Presidenten [17:03:55 ]: Etter ynske
frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på
inntil 3 minutt.
Trond Helleland (H) [17:04:29 ] (ordfører for saken): Dette
er et forslag fra Fremskrittspartiet om å be regjeringen om å endre
skiltforskriften for å gjøre dagens kollektivfelt om til sambruksfelt
sånn at også biler med passasjerer kan benytte dem.
Komiteen slutter seg ikke til forslaget, og
Fremskrittspartiet står alene om det.
Bakgrunnen for dette forslaget er egentlig
den situasjonen som vi har sett i hovedstadsområdet, med stengingen
av kollektivfeltet på E18 spesielt, som vi har diskutert her i salen flere
ganger. Intensjonen om å utnytte kapasiteten på veinettet deler
vi i Høyre. Vi deler derimot ikke syn på forslaget om å omdøpe kollektivfeltet
til sambruksfelt fordi det da ikke skiller mellom hva slags type
biler som kjører der, det er bare et krav til hvor mange passasjerer
en skal ha. Vi har vært veldig tydelige på at elbiler med passasjerer
igjen bør få muligheten til å kjøre i kollektivfeltet for å utnytte
kapasiteten på veinettet i hovedstadsregionen, som er veldig presset.
Nå blir det vurdert om en skal la lastebiler
kjøre ned bakken fra Asker til Holmen, og så skal en hive lastebilene
ut av kollektivfeltet og dytte elbiler med to passasjerer inn fra
Holmen og til Sandvika. Det er svært uklokt, etter min mening, og
spesielt med tanke på at en da skal kjøre traileren inn i en nedoverbakke.
Der det er krabbefelt, som i Lierbakkene f.eks., er det fornuftig
å ha tungtrafikken inn i et eget felt, men jeg vil sterkt advare
mot å begynne med en sikksakkoperasjon ved Holmen, der det allerede
er ganske kaotisk.
Dette er på en måte ikke Fremskrittspartiets
forslag, men jeg har en følelse av at det henger noe sammen med
den problematikken som vi har på E18. Vi ønsker altså ikke å endre den
skiltforskriften, for det bør være et skille mellom hvilke typer
biler og hvor mange passasjerer som kan benytte seg av kollektivfeltet.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [17:07:16 ] : Jeg skal inn på et
område som ikke er så veldig viktig for meg, for å si det sånn.
I mine områder har vi ikke så mye kollektivfelt. Samtidig har jeg
jo kjørt en del i Oslo og har en bil i garasjen her på Stortinget
som også klarer å kjøre ypperlig i kollektivfelt, om det skulle
være mulig.
Å åpne kollektivfeltet for elbiler var sikkert
en viktig sak da man skulle få folk til å kjøre elbil, men sånn
som det er nå, ser vi vel at det begynner å bli veldig mange elbiler,
og da er det kanskje ikke så lurt at det blir fylt opp med private
biler.
Vi ser det vel sånn at man kanskje må åpne
for mer tungtrafikk, slik at vi får varer inn til byen, og vi har
vært en pådriver for å bruke feltet til tung biltrafikk. Det har
vært etterspurt av næringen selv.
Dersom restkapasiteten i kollektiv- og tungbilfelt
på enkeltstrekninger tilsier at det er grunnlag for å åpne for andre kjøretøy,
har Statens vegvesen handlingsrom til å vurdere dette konkret. Senterpartiet
mener derfor at Stortinget ikke bør pålegge en generell ordning
med sambruksfelt.
Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [17:09:26 ] : Forslaget som
ligger på bordet, er et godt forslag som kunne ført til en litt
enklere hverdag for folk flest.
Det er kanskje ikke kjempeviktig for de fleste
i denne salen, men utenfor dette huset er det ganske uforståelig
at man bygger veier med flere kjørefelt hvor man må stå og stampe
i kø, mens det ene feltet har ledig kapasitet. I tillegg må man gjerne
også betale for det i form av bompenger. Det høres egentlig litt
sprøtt ut, men i Norge kan vi altså risikere å måtte betale for
å stå i kø mens det ligger et eget kjørefelt ved siden av med god
plass.
I og rundt de store byene er problemet at veiene
generelt ikke har kapasitet til den reelle trafikkmengden. Vi utnytter rett
og slett ikke den kapasiteten veien faktisk har. Utgangspunktet
for vårt forslag er godt beskrevet i selve forslaget, og vi har
tatt utgangspunkt i situasjonen rundt de store byene. Samtidig er
dilemmaet også relevant for mange mindre byer som ikke har den samme
trafikkmengden, kanskje med unntak av tidlig på morgenen og på ettermiddagen
når folk skal til og fra arbeid.
Forrige mandag debatterte denne salen den såkalte
bypakken for min hjemby Kristiansund. Siden jeg ble kalt inn som
vara for å møte først dagen etterpå, gikk jeg dessverre glipp av
den debatten, men den har likevel en relevans også for denne saken.
I likhet med mange andre byer har ikke Kristiansund
ekstremt høy trafikk. Stort sett er det slik at lange køer egentlig oppstår
når det skjer en trafikkulykke eller vi har noen stengte tunneler.
Noe rushtrafikk har vi likevel også i Kristiansund, ikke ekstremt
mye, men nok til at man må bruke noen minutter mer enn når det ikke
er rushtrafikk. Der skal man nå i gang med å bygge en strekning
med to kjørefelt i hver retning, hvor ett av feltene skal være forbeholdt
buss.
Paradokset oppstår når fylkeskommunen, som
har ansvaret for busstilbudet, sliter økonomisk med å opprettholde bussavgangene
vi har i dag, og i verste fall kan det medføre at trafikanter som
i dag tar buss, i framtiden må bruke bil fordi bussen ikke går lenger.
Det igjen betyr at det blir flere biler på veien og mer bilkø, og
så skal man i tillegg måtte sitte og se på et tomt kollektivfelt
det vil gå stadig færre busser i, og som man i tillegg må betale
bompenger for. Ren logikk tilsier altså at man bør se på alle muligheter
for å stimulere flere til å reise i samme bil. Å åpne opp dagens
kollektivfelt slik at de som kan, kjører sammen, ville vært et lite
skritt i riktig retning for å gjøre framkommeligheten litt bedre
for de fleste.
Derfor har vi fremmet forslag om å endre skiltforskriften slik
at dagens kollektivfelt gjøres om til sambruksfelt, slik at de kan
benyttes også av biler med passasjerer og kan sørge for at trafikken
kan flyte litt bedre.
Da vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [17:12:32 ]: Då har representanten
Jan Steinar Engeli Johansen teke opp det forslaget han refererte
til.
Mona Fagerås (SV) [17:12:42 ] : Jeg har i en tidligere sak
i Stortinget, det var vel i forbindelse med saken om E18, tatt til
orde for og foreslått at vi burde bruke restkapasiteten i kollektivfeltet
og åpne kollektivfeltet for samkjøring med to passasjerer og i tillegg
åpne den for elvarebiler og ellastebiler.
Hvorfor flere partier da ikke var positive
til muligheten til å stille strenge krav til samkjøring for å benytte
seg av kollektivfeltet, forstår jeg ikke. Samkjøring er noe alle
er for, men samfunnet har dessverre få virkemidler som reelt stimulerer
til å realisere samkjøring. Samkjøring krever noe ekstra av bilistene,
og tilgang til kollektivfeltet kunne derfor ha vært et effektivt
grep. Mer samkjøring med elbil vil kunne bidra til at vi når samfunnets
mål om nullutslipp og til målet om nullvekst i byområder. Heller
enn å lage motsetninger mellom disse målene, kan man altså lage
virkemidler som ivaretar flere behov.
Vi har også ment at det må gjøres mer for å
øke bruksfordelene til elektriske vare- og lastebiler. Både elvarebiler
og ellastebiler trenger positive markedsvirkemidler for å sikre
at det skal lønne seg å velge utslippsfritt. Vi mener at dette kunne
vært gode forslag ministeren burde tatt med seg – i sterk kontrast
til det som skjer nå når fossile lastebiler skal slippe inn i kollektivfeltet,
og ikke elektriske nyttekjøretøy. Samferdselsministeren har altså
dessverre tidligere vært tydelig på at regjeringen ønsker å åpne
kollektivfeltet for fossile lastebiler. Det er helt feil vei å gå
inn i framtiden.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [17:15:17 ] : Gjeldende skiltforskrift
inneholder flere ulike skilt som gjør det mulig å tilrettelegge
for nødvendig framkommelighet og trafikksikkerhet for ulike grupper
kjøretøy og på helt konkrete veistrekninger. Eksempler på dette
er skilt for kollektivfelt, sambruksfelt og tungtrafikkfelt. Skiltene
kan benyttes i kombinasjon med ulike underskilt som kan klargjøre,
utvide eller begrense hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde.
Hvilken feltregulering som er hensiktsmessig på en gitt strekning,
må vurderes konkret av aktuell skiltmyndighet. Det vil normalt si
Statens vegvesen. Vedtaksmyndighet for kommunal vei kan imidlertid
delegeres til kommune eller politi med god trafikkteknisk kompetanse.
I sambruksfelt er det tillatt å kjøre med kjøretøy
med minst det antall personer som er angitt på skiltet. Dette kan også
bestemmes av aktuell skiltmyndighet. I tillegg har drosjer med taklykt
og vanlige busser tilgang til sambruksfelt. Utover dette har nullutslippskjøretøy,
tohjuls moped og motorsykkel, sykkel og utrykningskjøretøy også
tilgang til sambruksfelt.
Etablering av sambruksfelt stimulerer til at
flere kjører sammen. Dette gir tidsgevinst for flere og øker samfunnsnytten.
Sambruksfelt er mest aktuelt på steder der det er for lite kollektivtrafikk
til å forsvare egne felt for slik trafikk, og der er det derfor
ønskelig å utnytte deler av restkapasiteten til samkjøring. Sambruksfelt
er blitt benyttet i flere byer, men er senere gjerne blitt gjort
om til kollektivfelt grunnet økt antall elbiler uten passasjer som
har hatt tilgang til feltet.
Det er i dag fullt mulig å innføre sambruksfelt
uten å endre skiltforskriften. Kollektivfelt og sambruksfelt er
alternative feltreguleringer, som begge må inngå i verktøykassen myndighetene
har til disposisjon.
Det er med andre ord verken behov for eller
ønskelig å endre skiltforskriften, slik representantene foreslår.
Presidenten [17:17:26 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se fredag 13. juni