Stortinget - Møte tirsdag den 10. juni 2025 *

Dato: 10.06.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 522 L (2024–2025), jf. Prop. 62 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 44 [20:13:19]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i folkeregisterloven og skatteloven (særlige bostedsregler og pendlerregler for stortingsrepresentanter mv.) (Innst. 522 L (2024–2025), jf. Prop. 62 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det ikkje verta opna for replikkar, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Jeg mistenker at min fremste kvalifikasjon for å være saksordfører i denne saken er at jeg aldri har kvalifisert meg til pendlerbolig og heller ikke har lappen. Derfor takker jeg for arbeidet og samarbeidet for å klargjøre og samles om et felles regelverk.

Særreglene for stortingsrepresentanter er bl.a. begrunnet i demokratihensyn, om at stortingsrepresentantene skal kunne utøve stortingsvervet på like vilkår, uavhengig av geografisk tilhørighet og livssituasjon og i det politiske vervets uforutsigbare karakter.

Det var et sterkt ønske om å forenkle, forbedre og gjøre bosteds- og pendlerregler for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer tydeligere. Dette har komiteen i hovedsak samlet seg om. Det er ikke store avvik fra det som har blitt foreslått og vært på høring, men et flertall har valgt å opprettholde dagens avstandsregel, for å unngå nye unntaksregler eller klargjøring av særskilte behov, slik ulike mindretall har foreslått. Hele hensikten med de foreslåtte endringene var nettopp å redusere unntak, uklarheter og skjønn, ikke skape nye. Dette kan svekke den tilliten vi har som stortingsrepresentanter, og som vårt demokrati er helt avhengig av.

Det er også en grunn til at vervet som stortingsrepresentant ikke er omfattet av arbeidsmiljøloven. Det forventes noe annet og noe mer enn i et 8–16-arbeidsforhold og av ordinære pendlere generelt. Det blir derfor feil å sammenligne ordningene, gitt det politiske vervets uforutsigbare karakter.

Vårt privilegium som stortingsrepresentanter er ikke gleden av å fylle ut reiseregninger. Det er ikke fordi vi hater familie og venner vi holder på med dette, og trenger pendlerbolig for å slippe å tilbringe tid med dem vi er mest glad i. Vårt store privilegium er å stå opp for de verdiene som bringer oss sammen, møte mennesker land og strand rundt og ikke bare bli kjent med hele Norge, men få lov til å jobbe for at Norge og verden kanskje blir litt bedre enn det kunne vært under et helt annet regime og styre, der avstanden mellom folk og folkevalgte var større. Etter tolv år på Stortinget føler jeg at jeg har et relativt godt grunnlag for å si at det virkelig er et tverrsnitt av befolkningen som er representert her.

I forbindelse med avdukingen av statuen av Anna Rogstad i morgen, gikk det ut en mail fra Stortingets administrasjon. Der sto det at ved valget i 2021 var om lag 45 pst. av de innvalgte representantene kvinner, at det er det mest likestilte Stortinget noensinne, og at Stortinget er et av de mest likestilte parlamentene i verden. Det er det nok mange grunner til, men det kan tenkes at det å legge til rette for demokratisk representasjon og deltagelse også er en av dem.

Rigmor Aasrud (A) []: Denne stortingsperioden var knapt i gang før det kom opp saker om at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer hadde disponert pendlerbolig på ulike uriktige grunnlag. Saker ble gransket av media, det ble satt i gang etterforskning, Riksrevisjonen og skattejurister vurderte og kontrollerte, og Stortinget satte ned et eget utvalg for å gjennomgå reglene. Medietrykket var stort og vanskelig å stå i for dem det gjaldt. Saker har fått konsekvenser for mange, både profesjonelt, personlig og økonomisk.

Så viste det seg at flere saker ble lagt bort fordi det ikke var begått feil, men det kom også skattekrav til andre representanter og arbeidergiveravgiftskrav til Stortinget og regjering. 14 personer tok sine saker inn til Skatteklagenemda. Tolv vant fram, og skattekravene deres ble frafalt. Andre ønsket ikke å stå i belastningen med en klagesak og betalte kravet.

Det har vært krevende for dem som har stått i dette, og det er derfor bra at vi om noen dager skal vedta en helt ny lov – representantytelsesloven – som strammer opp, klargjør og systematiserer regelverket. Det har også blitt gjort endringer i regelverket løpende, bl.a. ved at representanter ikke lenger mottar kostgodtgjørelse og feriepenger.

Mye av debatten i det offentlige rom har dreid seg om behovet for særregler for dem som har verv i storting og regjering. Derfor er det bra at en enstemmig komité slår fast at det er behov for særregler.

De endringene presidentskapet foreslår i den nye representantytelsesloven som skal behandles på fredag, må speiles i skattereglene. Det er det den proposisjonen vi skal behandle nå, dreier seg om, altså skattereglene. Kravet for å få pendlerbolig blir innskjerpet, bl.a. ved at det nå blir krav til fulle kostnader til en eid eller leid bolig på hjemstedet og krav til hva boligen skal inneholde. Kravet til avstand mellom hjem og Stortinget vil flertallet beholde som det er i dagens regler.

For Arbeiderpartiet har det vært viktig at vi vedtar et lovverk i denne saken som ikke åpner for bruk av mye skjønn. Skjønnsmessige vurderinger i et tildelingskriterium vil skape nye uklarheter.

Komiteen er samstemt i at det er behov for en gjennomgang av de alminnelige pendlerreglene, og komiteen fremmer et anmodningsforslag til regjeringen om det.

Til slutt vil jeg takke saksordfører og komiteen for samarbeidet i denne saken.

Ole André Myhrvold (Sp) []: De siste årene har vi hatt flere saker med fokus på og kritikk av stortingsrepresentanters bruk av representantordninger, bl.a. pendlerboliger. Noe av kritikken og noen av sakene har vært berettiget, mens andre saker i ettertid har vist seg å være på feil grunnlag, og at representantene ikke har gjort noe klanderverdig.

En av tingene som er helt klart i etterkant av dette, er at regelverket ikke har vært klart nok, og det er det vi med dagens sak forsøker å rydde opp i. Det handler ikke bare om å unngå misbruk av våre ordninger, det er også et poeng å unngå at noen havner i situasjoner der man uriktig blir mistenkeliggjort på grunn av uklarheter i regelverket.

Det å være folkevalgt i nasjonalforsamlingen er et privilegium. Det er et av de fremste tillitsverv man kan ha. Samtidig er det tillitsverv som kan skjøttes på like mange ulike måter som det finnes stortingsrepresentanter. De fleste er likevel enige om at det i liten grad kan sammenlignes med andre jobber, enten det er i offentlig eller privat sektor. Det å ha et fireårig tillitsverv kan også bety store endringer i livssituasjonen og livsstilen for den enkelte. En er ikke underlagt arbeidsmiljøloven, en kan ikke si opp, og en skal skjøtte oppgavene på Stortinget samtidig som en svært viktig del av jobben for å gjøre nettopp det, foregår utenfor stortingssalen, ofte hjemme i eget valgdistrikt – for å nevne noe.

Muligheten til å disponere en pendlerbolig i de årene en innehar det tillitsvervet, er for mange avgjørende for å kunne skjøtte vervet på en tidsmessig og logistikkmessig fornuftig måte. For representanter fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge er det opplagt, men oppgavene på Stortinget er også av en sånn art at det er vanskelig å kombinere med et hverdagslig familieliv der man forutsigbart kan være hjemme til middag klokken 16. Det gjelder selv om man bor innenfor det som i en ordinær jobb ville blitt karakterisert som akseptabel pendleavstand.

Vi støtter i det store og hele proposisjonens forslag til endringer for å klargjøre regelverket. Samtidig har vi etter nøye vurderinger, sammen med et flertall i komiteen, funnet det klart at det ikke er rett å heve avstandskravet for å ha krav på pendlerbolig fra 40 til 50 km, slik representantordningsutvalget foreslo. Begrunnelsen var bl.a. at standard på veinett og kollektivtilbud var betydelig forbedret. Det tror jeg de fleste i Østlands-området kan underskrive på at ikke alltid stemmer.

For å kunne skjøtte vervet på en god måte mener vi det fortsatt bør kunne gis pendlerbolig også for dem som bor i en avstand på 40 km. Det er betydelige variasjoner i reisetid og kollektivdekning også på det sentrale Østlands-området, og vi ønsker ikke å svekke muligheten til å ta på seg eller utføre folkevalgte verv på en god måte ved å øke dette kravet.

Når representantordningsutvalget foreslo å øke kravet, hang det også sammen med at de mente at enkelte individuelle hensyn, som alder og helse, burde kunne gi unntak fra kravet. Denne adgangen til unntak har man ikke foreslått å ta med. Vi mener som flertallet derfor at man bør beholde avstandskravet som i dag.

Marie Sneve Martinussen (R) []: For at det norske storting skal kunne representere vårt vidstrakte land, er vi helt avhengig av en ordning for pendlerboliger for de folkevalgte som er tydelig, som er rettferdig, og som har tillit i befolkningen. Det er viktig for demokratisk og geografisk forankring at representanter kan ha unger på skolen og henge rundt i lokalsamfunnet så ofte som mulig, selv om vi må samles her i hovedstaden for faktisk å avholde stortingsmøter.

Rødt anerkjenner derfor selvsagt at det trengs særregler for stortingsrepresentanter som pendler, som er annerledes enn reglene for andre arbeidstakere. Som flere har vært inne på, har det vært saker som gjorde at presidentskapet for tre–fire år siden satte ned eksternt utvalg som skulle vurdere våre egne ordninger. Det mener jeg er veldig riktig, for vi som stortingsrepresentanter er i en særstilling ved at vi kan vedta lover og regler for oss selv. Det å be noen andre om å se oss i kortene, er derfor veldig fornuftig.

Rødt var glad da dette utvalgets flertall foreslo f.eks. å heve avstandskravet fra 40 til 50 km. Det foreslo også regjeringen i sin proposisjon, og det mener Rødt fortsatt er viktig. Vi står derfor inne for det som var regjeringens opprinnelige forslag i denne innstillingen.

Det er en rekke andre forslag i proposisjonen som er et skritt i riktig retning, som Rødt også støtter. Jeg vil trekke fram et siste forslag vi har, som vi mener er fornuftig. Rødts prinsipp er at våre regler ikke skal være urimelig forskjellig fra andre folk. Da kan man noen ganger si at vi skal stramme inn på egne regler, eller man kan si at andre arbeidsfolk skal få mer rause ordninger. Mens vi sitter her og diskuterer våre pendlerordninger, har det siden 2018 vært sånn at arbeidstakere kun kan få pendlerfradrag i skatten i 24 måneder, selv om de fortsatt må pendle, altså selv om jobben deres fortsatt innebærer at de må pendle. Det er begrensninger vi mener er helt urimelige, og som bør fjernes, og på den måten gjøres litt likere de ordningene vi som stortingsrepresentanter har.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken og de forslagene der vi står sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Marie Sneve Martinussen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Lovforslaget gjelder endringer i særreglene om bosted for medlemmer av Stortinget og regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor.

Særreglene gjør at rikspolitikere kan beholde skattemessig og folkeregistrert bosted på hjemstedet, mens vervet utøves i Oslo. De anses dermed som pendlere, og kan få dekket hjemreiser og pendlerbolig i Oslo skattefritt.

Stortinget oppnevnte representantordningsutvalget for å gjennomgå bl.a. Stortingets pendlerboligordninger. I anmodningsvedtak nr. 857 for 2023 ble regjeringen bedt om å vurdere utvalgets forslag til endringer i bostedsreglene og klargjøre aktuelle tolkningsspørsmål.

Lovforslagene ligger tett opp til utvalgets anbefalinger. Rikspolitikere representerer folket og skal kunne utøve vervet på like vilkår, uavhengig av geografisk tilhørighet og livssituasjon. Særreglene har lang tradisjon og er bl.a. begrunnet i ombudsplikten og muligheten til å opprettholde tilknytning til valgdistriktet. Det er derfor foreslått å videreføre at rikspolitikere lettere kan oppnå pendlerstatus enn det som følger av de alminnelige pendlerreglene.

Regjeringens forslag bringer særreglene noe nærmere de alminnelige pendlerreglene, i tråd med anbefalinger fra utvalget og presidentskapet. Det stilles strengere krav til å disponere en egen bolig på hjemstedet, et økt avstandskrav og et krav om alminnelige eier- eller leiekostnader. Boligen på hjemstedet må være minst 35 m2, uavhengig av husstandens størrelse. Det foreslås også to særordninger for mindre boliger og rom i kollektiv.

I tillegg foreslås en ny adgang til å oppnå pendlerstatus ved å flytte ut av Oslo-området i løpet av funksjonsperioden.

Jeg registrerer at det i innstillingen fra komiteen foreslås enkelte justeringer i reglene. Det tar jeg til etterretning.

Regjeringen foreslår en adgang til å leie ut inntil halvparten av egen bolig på hjemstedet uten at pendlerbolig blir skattepliktig. Det foreslås også at bruken av statsministerboligen skal være skattefri, uavhengig av om statsministeren disponerer egen privat bolig i tillegg.

Endelig foreslås det å videreføre dagens særregel om at stortingsrepresentanters hjemreiser skattemessig regnes som yrkesreiser. Denne regelen foreslås utvidet til også å omfatte statsråder og øvrig politisk ledelse.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 44.

Votering, se onsdag 11. juni