Stortinget - Møte tirsdag den 10. juni 2025 *

Dato: 10.06.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 446 S (2024–2025), jf. Dokument 8:267 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 40 [17:17:36]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Fiskaa, Torgeir Knag Fylkesnes, Kathy Lie og Marian Hussein om å gjera Noreg tryggare (Innst. 446 S (2024–2025), jf. Dokument 8:267 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Wold (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for samarbeidet rundt denne saken.

I dette representantforslaget fremmes det totalt 18 forslag. Forslagenes formål er å gjøre Norge tryggere for å kunne møte ulike former for kriser. Jeg går ikke inn på de enkelte forslagene. De ligger i innstillingen, og statsråden har i svarbrev til komiteen kommet med en utfyllende vurdering av forslagene i representantforslaget.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at de de norske sikkerhetsutfordringene er tidløse og definert av Norges geografiske plassering. Komiteen ser også viktigheten av at nordområdene ikke må bli en geopolitisk konfliktsone der stormakter tar seg til rette, og at lav spenning i nord er i Norges kjerneinteresse som stat og nasjon.

Komiteen anerkjenner at Forsvaret har vært bygget ned gjennom flere tiår, og at det vil ta tid å bygge det opp igjen. Mangelen på personell er utfordrende, og det er viktig at Forsvaret beholder erfarent personell, samtidig som det rekrutteres aktivt for å bygge opp mannskapsbasen.

Komiteen viser til innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – for Norges trygghet, langtidsplan for forsvarssektoren, hvor det legges opp til en opptrapping av personell parallelt med innføringen av nye materiellkapasiteter.

Videre vil jeg redegjøre for Fremskrittspartiets syn på deler av forslagene. Fremskrittspartiet mener at flere forslag bygger på feilaktige premisser og fremstillinger. Det gjelder forslagene nr. 1, 2, 6, 17 og 18. Andre forslag ville ført til en umiddelbar svekkelse av norsk kampkraft og/eller alliansetilknytning. Det gjelder forslagene nr. 3, 4, 5, 12 og 16. En tredje gruppe forslag er så overordnede og/eller uspesifiserte at det reelle politiske innholdet synes uklart. Det gjelder forslagene nr. 7, 8, 9, 10 og 11. En fjerde gruppe forslag tar til orde for et intensivert nordisk forsvarssamarbeid, noe som allerede finner sted innenfor rammene av NATO, EU og NORDEFCO – forslagene nr. 13, 14 og 15.

Fremskrittspartiet mener det er helt nødvendig å videreutvikle tett militært og forsvarsindustrielt samarbeid med allierte land. Samarbeid innenfor NATO og innenfor EUs forsvarsindustrielle og forsvarsmaterielle organer vil være med på å styrke norsk sikkerhet og forsvarsevne.

Nils-Ole Foshaug (A) []: I en urolig verden der de sikkerhetspolitiske truslene kommer stadig tettere på, er det viktigere enn noen gang at vi holder fast på en bærekraftig og ansvarlig sikkerhetspolitikk. Arbeiderpartiet mener at tryggheten til Norge blir best sikret gjennom tett internasjonalt samarbeid, en sterk allianse i NATO og en styrket nasjonal forsvarsevne. Derfor sier vi tydelig nei til forslagene fra SV og Rødt om å svekke samarbeidet vårt med USA og våre andre allierte.

For Arbeiderpartiet er det en selvfølge at Norge skal ha nasjonal kontroll over egen etterretning og infrastruktur og eget forsvar. Dette blir i dag sikret gjennom lover, tilsyn og en helhetlig forsvarspolitikk der vi kombinerer nasjonal styring med forpliktende internasjonalt samarbeid. Etterretningstjenesten er underlagt norsk lov og kontroll, og vi har en sterkt demokratisk forankret basepolitikk, som ligger fast. Det er ingen amerikanske baser på norsk jord, og ingen utenlandsk makt kan operere her uten norsk godkjenning.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen la fram en historisk langtidsplan for Forsvaret – Forsvarsløftet – som styrker kapasitetene våre på både personell og materiell, med tilslutning fra et enstemmig storting. Vi øker utdanningskapasiteten, styrker forsyningslinjene, fyller lagrene og etablerer forsvarsindustriell aktivitet i hele landet. Dette er konkret politikk for å bygge norsk trygghet.

Å kutte de tette båndene til USA og NATO, slik forslagsstillerne foreslår, vil gjøre Norge mindre trygt. Det vil svekke muligheten for å ta imot alliert forsterkning i krise og krig og undergrave investeringer i viktig infrastruktur. Det er en politisk linje som ligger langt fra det Arbeiderpartiet står for, og det en liten stat som Norge er helt avhengig av.

Det er derfor viktig for oss å være en god og ansvarlig alliert. Derfor er vi for et tettere samarbeid i Norden, Baltikum og Nord-Europa, gjennom både NORDEFCO, Joint Expeditionary Force og NATO. Vi legger vekt på lavspenning i nord og en utenrikspolitikk som balanserer avskrekking og dialog.

Trygghet kan ikke bygges på mistillit og isolasjon. Den må bygges gjennom kloke valg, langsiktig innsats og samarbeid. Arbeiderpartiet vil fortsette med å styrke totalforsvaret vårt, holde fast ved forpliktende allianser og sikre at Norge forblir trygt og selvstendig i en urolig verden. Det er en ansvarlig linje. Det er Arbeiderpartiets sikkerhetspolitikk.

Hårek Elvenes (H) []: Russland har alltid uttrykt misnøye med alliert aktivitet i Norge og tilrettelegging for alliert aktivitet. Det samme har Rødt og SV historisk sett gjort.

I forslaget kan vi lese om USA-baser. Tolv norske baser er altså blitt amerikanske baser i SV og Rødts verden. Det stemmer ikke. Dette er norske militære baser der Norge og USA har inngått en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid, en avtale ønsket av begge nasjonene. I motsetning til andre land med grense til Russland har Norge ikke bedt om et framskutt permanent alliert militært nærvær i Norge.

Jeg legger merke til at SV og Rødt også foreslår at Norge skal trekke tilbake fregatten som nå seiler i en operasjon i Indo-Stillehavet. I disse tider, når den regelbaserte verdensordenen er under kraftig press, er det svært viktig å stå opp for den frie navigasjonsretten på verdenshavene. Når Kina gjør krav på 80 pst. av arealet i Sør-Kina-havet, er det i strid med folkeretten. Norge er en liten nasjon. Folkeretten er vårt førstelinjeforsvar, og havretten er helt fundamental for at vi som en sjøfartsnasjon skal kunne seile på alle verdenshav. Når vi i tillegg kjenner skipsfartens betydning for velstandsutviklingen i dette landet over mange, mange år, er det rett og slett fornuftig at vi i den rådende sikkerhetspolitiske situasjonen opptrer sammen med Storbritannia i denne operasjonen. I tillegg får man erfaringer her som kan brukes i fellesoperasjoner i nordområdene der både UK og Norge har sammenfallende strategiske interesser.

Jeg legger også merke til at et av forslagene går ut på at de nordiske landene skal arbeide for en gjensidig felles sikkerhetsgaranti, uavhengig av NATO. Finland og Sverige meldte seg inn i NATO – ikke i Norden, der var de fra før av – nettopp for å bli omfattet av NATOs kollektive sikkerhetsgaranti. Norge, Sverige og Finland har hatt et forsvarssamarbeid før disse to landene meldte seg inn i NATO, men det var sikkerhetsgarantien som var avgjørende for at de meldte seg inn. Derfor blir det nærmest komplett uforståelig hva SV og Rødt mener i denne sammenhengen. Nå har de alltid argument for at et nordisk forsvarssamarbeid skulle være et alternativ til NATO, men det må jo være et tankekors med hensyn til disse to partienes tankesett at når disse to landene melder seg inn i NATO, er det rett og slett et uttrykk for at et nordisk forsvarssamarbeid ikke kan erstatte et NATO-medlemskap.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Rammevilkåra for norsk sikkerheit har endra seg, men dette er i liten mon reflektert i norsk sikkerheitspolitikk. Den sikkerheitspolitiske debatten går i vande spor, men med fleire milliardar til Forsvaret. Spørsmålet er om denne vanetenkinga gjer oss tryggare. SV meiner ikkje det.

Dette representantforslaget er eit bidrag til å opna opp og tenkja nytt. Forslaga me kjem med, kan grupperast i fire typar. For det fyrste er det tiltak for å gjera oss mindre avhengige av USA og styrkja den nasjonale, demokratiske kontrollen over forsvarsmakta, slik at me unngår å vera ei brikke i andre sitt spel og i større mon kan forfølgja norske interesser.

For det andre er det tiltak for å styrkja den nasjonale forsvarsevna og den delen av totalberedskapen som er knytt nærast til forsvaret av landet. For der fjorårets forsvarsforlik viser ei samla forståing av å bruka meir ressursar på Forsvaret, var det i mindre grad einigheit om å forbetra styringa, satsa på personell og sikra kontroll over forsvarets IKT-drift og datalagring, for å nemna noko.

For det tredje er det tiltak for ytterlegare å styrkja det nordiske og nordeuropeiske samarbeidet, altså samarbeidet med dei landa Noreg i størst mon deler sikkerheitsinteresser med.

Den fjerde gruppa av tiltak er dei som framhevar at tryggleiken vår ikkje blir sikra gjennom avskrekking aleine. Me treng òg det som heiter «beroligelse» på godt dansk eller demping på norsk. Det er klokt å halda på og bruka dei verkemidla som kan halda spenningsnivået nede og løysa konfliktar på lågast mogleg nivå og på fredeleg vis, ikkje minst i ein endra sikkerheitssituasjon.

Eit av forslaga er særleg aktuelt akkurat i dag, og det er forslaget om å henta heim det norske styrkebidraget i Indo-Stillehavet. Ein av dei svært få norske fregattane er allereie på veg dit, og i dag kom nyheita om at òg seks F-35-kampfly og eit transportfly med 150 personell skal delta i det som blir ei gigantisk militærøving under leiing av USA. Éin ting er at dette vil vera med på å auka spenninga mellom USA og Kina i Stillehavs-regionen, og det er ikkje i norsk interesse. Samtidig svekkjer det jo beredskapen her heime. Ein stor del ressursar, særleg av Sjøforsvarets ressursar, i 2025 blir altså brukt i Stillehavet og ikkje i Barentshavet. Me blir stadig fortalde at fordi USA vender nasen i retning Kina, må europeiske land ta eit større ansvar for eiga sikkerheit. Dette heng ikkje saman med at me i tillegg må bruka ressursane på å dilta etter USA, der dei til kvar tid vil ha oss.

Med det tar eg opp forslaga frå SV.

Presidenten []: Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Regjeringen deler forslagsstillernes grunnleggende mål om å styrke Norges sikkerhet. Sikkerhetspolitikken må ta utgangspunkt i de strategiske realitetene vi står overfor, som småstat med lang kystlinje, stor økonomisk sone og en krevende geostrategisk posisjon i Nord-Atlanteren og Arktis. Dette innebærer en erkjennelse av at norsk sikkerhet er tett knyttet til og best ivaretatt gjennom vårt medlemskap i NATO og samarbeidet med nære allierte.

Regjeringen har gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren og totalberedskapsmeldingen lagt fram en historisk satsing på beredskap og forsvar. Forsvaret styrkes med økt bemanning, moderne materiell og nye operative kapasiteter, basert på et bredt forlik i Stortinget.

Kritikken fra SV og Rødt bærer preg av svekket tillit til våre allierte og undervurderer den sikkerheten NATO og spesielt USA gir til Norge. Forslaget om å si opp tilleggsavtalen med USA er en dårlig idé sett opp mot realitetene i dagens sikkerhetspolitiske bilde. Å sette byggeprosjekter på pause eller svekke dette samarbeidet vil kun redusere vår troverdighet i NATO og dermed vår rettssikkerhet.

SV og Rødt foreslår å redusere etterretningssamarbeidet og svekke båndene til amerikansk våpenteknologi. Et svekket etterretningsfelleskap vil gjøre Norge mindre informert og dermed mindre trygt. Tilsvarende vil krav om å vrake amerikansk forsvarsteknologi skape kapasitetsmangler og svekke vår evne til forsvar og samvirke.

Når det gjelder det nordiske forsvarssamarbeidet, finner det sted i NORDEFCO-strukturen, hvor vi har formannskapet neste år. Det nordiske forsvarssamarbeidet er nå tilpasset at alle er NATO-medlemmer. Å etablere alternative samarbeidsstrukturer for kollektivt forsvar ved siden av NATO vil ikke innebære økt forsvarsevne eller mer sikkerhet for Norge, men tvert imot kunne bidra til uklarhet og virke destabiliserende.

Regjeringen står for en ansvarlig, realistisk og framtidsrettet politikk. Vi styrker den nasjonale forsvarsevnen, investerer i totalberedskap og bygger sikkerhet sammen med våre allierte. Vi deler dermed komiteens tilråding om ikke å vedta representantforslaget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Statsråden viser i sitt innlegg ein rørande tillit, vil eg seia, til eit USA som altså er leia av ein ytterleggåande, høgreekstrem president, som har truga sjølv allierte med bruk av militærmakt. Lista er lang.

Eg skal ikkje ta den diskusjonen i eit replikkordskifte, men eg vil gjerne spørja om dette med ressursbruken – når ein så stor del av Forsvarets ressursar i inneverande år blir brukte på ei svær militærøving i Stillehavet. Ein av veldig få fregattar som i det heile er operativ, blir altså brukt i Stillehavet og ikkje i våre nærområde. Meiner statsråden at dette er rett bruk av ressursane til Forsvaret i den situasjonen me nå står i?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Norge er verdens femte største skipsfartsnasjon. Det å ta ansvar og bidra til navigasjonsfrihet er i norsk interesse. Vi seiler sammen med nære allierte venner – nære allierte venner som vil komme oss til unnsetning i en krisesituasjon i våre nærområder. Vi øver sammen i den britiske hangarskipgruppen. Vi øver sammen med flere kapabiliteter og allierte. Det er med på å styrke samholdet med dem som vil ofre både liv og ressurser for å forsvare Norge i en krisesituasjon. Ja, dette er god bruk av ressurser.

Beredskapen i Norge er godt ivaretatt, også i samarbeid med allierte. Vi vil også gjennom denne øvelsen i Stillehavet vise at vi er en del av byrdefordelingen i NATO. Vi er en del av fellesskapet i NATO, vi tar vare på hverandres sikkerhet. De som beskytter oss i våre nærområder, beskytter oss også av egeninteresse, men de beskytter oss også i vår interesse.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar for svaret.

Då vil eg gå nærmare inn på den delen av svaret som handlar om beredskapen her heime. Statsråden er altså heilt sikker på at beredskapen i våre nærområde er godt ivareteken, sjølv om ein så stor del av ressursane til Sjøforsvaret er dedikerte til ein veldig annan del av verda i ein lang periode. På kva måte blir då fråværet av desse ressursane kompensert – sidan statsråden kan stå her i Stortinget og seia at beredskapen er tilstrekkeleg?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Som sagt i det forrige svaret innebærer deltakelsen i Indo-Stillehavet ikke å flytte kjernen av vårt forsvar ut av landet og ut av alliert område, men å vise solidaritet og støtte til en regelbasert verdensorden, noe som er i Norges interesse, i tillegg til at vi øver sammen med våre allierte, som gjør oss bedre rustet til å operere sammen i forsvaret av Norge.

I perioden fartøyet er borte, vil vi fortsatt ivareta beredskapen i våre egne nærområder. Forsvaret vil opprettholde tilstedeværelse og situasjonsforståelse i våre nærområder i den perioden seilasen pågår – selvsagt også sammen med våre allierte, vil jeg legge til.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) []: Dette er min siste gang på Stortingets talerstol, og jeg vil benytte anledningen til å takke for meg. Jeg ønsker å takke komiteens tre statsråder, våre eminente komitésekretærer, mine gode komitékollegaer, Stortingets sekretariat, Stortingets direktør, presidentskapet og alle hyggelige ansatte som jobber hver dag for å gjøre vår hverdag bedre og enklere, og ikke minst holder våre ganger og kontorer rene.

Jeg vil også takke representantene fra mediene og journalistene som har fylt sin rolle, ofte med protester fra sånne som meg. Og ikke minst vil jeg takke Oslos velgere, som har vist meg tillit ved å stemme meg inn på Stortinget fem ganger. Det har vært et privilegium å få muligheten til å delta i det offentlige ordskiftet. Jeg liker å tro at jeg enkelte ganger har vært litt i forkant av samfunnsutviklingen. Alt det er nå historie. Nå er det opp til dere andre å kjempe for medienes og velgernes oppmerksomhet og forhåpentligvis gjøre Norge tryggere og nordmenn gladere.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Jeg vil også få benytte anledningen til å takke representanten Tybring-Gjedde for et usedvanlig godt samarbeid i komiteen.

Jeg hadde tegnet meg først og fremst for å si noe om representantforslaget. Jeg syns for så vidt det har blitt godt debattert og også godt korrigert fra andre medlemmer. Jeg vil allikevel si at det som ligger til grunn for forslagene SV fremmer, er en slags grunnleggende mistillit. Det framstilles som om vi ikke har nasjonal kontroll over Etterretningstjenesten. Det framstilles som om vi har amerikanske baser på norsk jord. Uansett om det gjentas mange ganger, blir det ikke mer sant av den grunn.

Jeg har også lyst til å knytte en kommentar til spørsmålet om å etablere en gjensidig nordisk sikkerhetsgaranti, uavhengig av NATO. Det nordiske forsvarssamarbeidet har nå for alvor skutt fart, nettopp fordi Sverige og Finland har gått med i NATO. Som om ikke det er nok, har Sverige, Finland, Danmark og Island nå inngått forsvarssamarbeidsavtaler med USA etter modell av den avtalen vi inngikk, noe som også gjør at Norden nå er ett felles operasjonsområde.

La meg også knytte en kommentar til forslag nr. 17, at man skal sørge for at Svalbard ikke blir militarisert. Jeg tror ikke det er noen som har et ønske om at det skal være stor militær aktivitet på Svalbard, men det er viktig å understreke at Svalbard ikke er demilitarisert. Det er et viktig signal, ikke bare til våre allierte, men selvfølgelig også til Russland.

Så skal jeg bruke det siste minuttet på det jeg egentlig også planla å si noe om, og det er at dette er den sittende utenriks- og forsvarskomiteens siste debatt i plenum – de siste sakene. Det gir en veldig god anledning til å takke en helt utmerket komité for veldig, veldig godt samarbeid. Jeg har hatt gleden av å lede denne komiteen med mange skifter underveis også. Det har vært mange som har kommet inn, til stor glede for komiteen. Vi har hatt helt strålende komitéråder i perioden. Vi har hatt veldig gode statsråder, og vi har hatt et veldig godt samarbeid med statsrådene våre. Jeg vil benytte denne anledningen til å si tusen takk til alle. Det har vært en sann glede, og jeg syns det er fint at vi får denne anledningen til å ta også en siste runde med diskusjon for komiteen som sådan.

Votering, se onsdag 11. juni

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 40.

Sakene nr. 41–43 vil bli behandlet under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel