Stortinget - Møte tirsdag den 10. juni 2025 *

Dato: 10.06.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 477 S (2024–2025), jf. Dokument 8:204 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 32 [14:22:20]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad og Johan Aas om offentlig tilgjengelig register over visse seksualforbrytere som er domfelt for overgrep mot barn (Innst. 477 S (2024–2025), jf. Dokument 8:204 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Saksordfører er Torgeir Knag Fylkesnes. Han er ikke til stede i salen, så første innlegg går til Ragnhild Male Hartviksen.

Ragnhild Male Hartviksen (A) []: Det må ikke være noen tvil om at seksualforbrytelser, spesielt mot barn, er alvorlig kriminalitet, og at det derfor er noe vi må bekjempe. Det må forebygges og avverges, men framfor å ha troen på at løsningen ligger i å lage et offentlig tilgjengelig register – et forslag Arbeiderpartiet ikke støtter – vil jeg heller trekke fram politikk vi har mer tro på, som nettopp forebygging og avverging.

Jeg vil starte med å understreke at politiet allerede i dag har relativt vid tilgang til å utlevere opplysninger, hvis det er nødvendig for å forebygge og avverge lovbrudd. Slike utleveringer fra politiet foregår veloverveid og balansert, ivaretar nødvendige hensyn og sikrer nødvendig informasjon.

I opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner satte regjeringen inn over 100 ulike tiltak som samlet skal bidra til forebygging, avverging, bedre kunnskap i første- og andrelinjetjenesten og ikke minst forskning på området, for å nevne noe. La oss gå direkte til punktet forskning. Gjennom god hjelp fra Bufdir, ved avdelingen for forebygging, har jeg virkelig prøvd å sette meg så godt som mulig inn i hvilken statistikk og kunnskap vi har på dette området. Jeg har spesielt sett på sammenhengen mellom det å selv ha vært utsatt for overgrep, og det å senere utsette andre for krenkelser eller overgrep. Skal vi finne gode tiltak og vite hva som virker, er nettopp forskning viktig, spesielt for denne gruppen.

Det er tydelig at vi i dag har langt mer forskning om utsatte for overgrep, enn vi har forskning om dem som utsetter andre for overgrep. Likevel er det ett prosjekt som skiller seg ut, og det er et forskningsprosjekt på utøverperspektivet som nå foregår på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, ledet av Anja Emilie Kruse. Hovedformålet med dette prosjektet er å skaffe ny kunnskap om seksuelle krenkelser, med hovedvekt på utøverperspektiver og hendelsesbeskrivelser.

I dette prosjektet ser man på et utvalg menn som har begått seksuelle krenkelser, og trekker parametere som selvforståelse, overgrepsforståelse, situasjonelle faktorer, bakgrunnsfaktorer, begrunnelser og rasjonaliseringer inn i forskningen. Dette er bare ett av mange prosjekter det jobbes med på området vold i nære relasjoner, men det skiller seg ut ved at vi nå får nødvendig kunnskap om gruppen som er utøvere.

Jeg gleder meg til å følge dette prosjektet, for skal vi finne gode tiltak og vite hva som virker mot overgrep, må vi vite hva som kjennetegner dem som utøver dem. Kun da kan vi skape ekte trygghet for alle.

Ingunn Foss (H) []: Høyre har nulltoleranse for seksuelle overgrep mot barn, og vi mener at dette er blant de mest alvorlige forbrytelsene vi har i samfunnet. Vi mener at dette skal straffes hardt, og at vi må forebygge og beskytte barn bedre enn det vi gjør i dag.

Kampen mot overgrep mot barn må tas på alle arenaer i samfunnet og må bl.a. innebære forebygging, avverging, etterforskning og straffeforfølgning, og at utsatte må få tilstrekkelig oppfølging og hjelp fra hjelpeapparatet.

I statsrådens svarbrev til komiteen vises det til at politiet i dag har relativt vid adgang til å utlevere opplysninger fra reaksjonsregister til både offentlige og private aktører, hvis dette er nødvendig for å forebygge eller forhindre vold. Høyre oppfatter forslaget fra Fremskrittspartiet som at en ønsker å gå lenger enn dette og etablere et offentlig register som alle kan få innsyn i. Her er vi enige med statsråden og flertallet i komiteen om at dette vil være å gå for langt, og at det vil kunne medføre brudd på både Grunnloven § 102, EMK artikkel 8 og en rekke implementerte rettsakter fra EU på personvernområdet.

Høyre støtter ikke forslaget, men kampen mot overgrep mot barn må fortsette innenfor norsk lov og våre menneskerettslige forpliktelser.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Sandra Borch (Sp) []: Det er ingen tvil om at seksualforbrytelser mot barn er blant de mest alvorlige formene for kriminalitet som kan begås.

Kampen mot overgrep mot unger må tas på alle arenaer i samfunnet og innebære bl.a. forebygging, avverging, etterforsking og straffeforfølging samt at utsatte må få tilstrekkelig oppfølging, hjelp og beskyttelse i hjelpeapparatet.

Norge har i dag forpliktelser etter Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Stortinget har en rekke ganger behandlet og vedtatt tiltak for å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn. Vi kan vise til bl.a. opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, for perioden 2024–2028. Samtidig er det viktig å understreke at mye fortsatt kan gjøres fra myndighetenes side.

Forslagsstillerne ønsker at det skal etableres et offentlig tilgjengelig register over dem som er domfelt for de mest alvorlige kategoriene av seksualforbrytelser mot barn. Jeg vil samtidig vise til statsrådens svarbrev, som understreker at politiet i dag har relativt vid adgang til å utlevere opplysninger fra reaksjonsregistre til både offentlige og private aktører, bl.a. dersom dette er nødvendig for å forebygge eller forhindre lovbrudd.

Så er det å oppfatte at forslagsstillerne med dette forslaget ønsker å gå enda lenger, og at det skal etableres et offentlig register. Det må påpekes at det er politiet som fører registre med opplysningene om fysiske og juridiske personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner. Politiet har allikevel også i dag en relativt vid adgang til å utlevere opplysninger fra reaksjonsregistre, bl.a. dersom det er nødvendig for å forebygge eller avverge lovbrudd. Etter politiregisterloven § 27 kan politiet utlevere sånne opplysninger til både private og offentlige aktører for å forebygge lovbrudd.

Vi mener at man har de hjemlene man trenger i dag – man må fortsatt være på vakt, og vi som samfunn har også en oppgave for å følge med på at det skjer – og det er grunnlaget for at Senterpartiet i dag ikke støtter forslaget til forslagsstillerne og mener at dette er godt nok ivaretatt i dagens lovverk.

Tor André Johnsen (FrP) []: En enstemmig komité skriver at «seksualforbrytelser mot barn er blant den mest alvorlige formen for kriminalitet som kan begås».

Det er en klar, tydelig og god beskrivelse. Her snakker vi om voksne mennesker – stort sett menn, men også kvinner – som begår brutale, kyniske og stygge overgrep mot små, uskyldige og forsvarsløse barn. Det er barn som blir ødelagt for livet. Seksualforbrytelser er også generelt sett kanskje noe av det mest integritetskrenkende et menneske kan oppleve. Det gir langvarige bivirkninger og kan også gi livsvarige ettervirkninger og bivirkninger, noe man må slite med hele livet gjennom.

Vi ser også at statsråden viser til EMK og individets rettigheter. Det er greit nok, men hva med vernet til offeret? Hva med individets rettigheter når det gjelder vern til å kunne leve i et trygt bomiljø, og barn som skal kunne leve i et trygt bomiljø og ikke bli utsatt for overgrep? Jeg synes det er litt rart at det ikke en gang skal være mulig å være med og støtte en utredning, for vi har jo ikke konkludert om hvordan et sånt register skal være. Vi ønsker, som det står i forslag nr. 1, at vi skal «utrede avgrensningsspørsmål for innføring av et offentlig tilgjengelig register (…) for de mest alvorlige kategoriene av seksualforbrytelser mot barn». Det gjelder mot barn og de mest alvorlige kategoriene.

Forslag nr. 2 går ut på hvordan vi da eventuelt kan tilpasse lovverket for å få det til. Statsrådens bekymring for EMK og sånt må kunne hensyntas i en sånn prosess.

Da skal jeg ikke si noe mer, utover å si at jeg tar opp forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet.

Presidenten []: Då har representanten Tor André Johnsen teke opp dei forslaga han refererte til

Statsråd Astri Aas-Hansen []: I Norge skal alle være trygge. Arbeidet med å forebygge og straffeforfølge vold og overgrep mot barn er et prioritert saksområde for regjeringen. Barn skal beskyttes mot slike overgrep.

Innsatsen er styrket betraktelig de senere årene, bl.a. gjennom etablering av flere barnehus, som først kom på plass med den rød-grønne regjeringen for mange år siden, styrking av etterforskningskapasiteten i politiet og økt satsing på det forebyggende arbeidet, som behandlingstilbudet til overgripere er en viktig del av. I desember 2023 la regjeringen fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024–2028. Planen er en viktig del av regjeringens helhetlige arbeid for å øke tryggheten i samfunnet.

Når det gjelder forslaget om å utrede avgrensingsspørsmål for innføring av et offentlig tilgjengelig register over dem som er domfelt for de mest alvorlige kategoriene av seksualforbrytelser mot barn, samt å fremme nødvendige lovendringsforslag for innføring av et slikt register, er mine merknader til det i det alt vesentlige de samme som jeg har gitt til Stortinget i anledning Dokument 8:140 S for 2024–2025, representantforslag om bekjempelse av økonomisk kriminalitet, som bl.a. foreslår at det skal utredes og fremmes nødvendige lovendringsforslag for å sikre innføring av et offentlig tilgjengelig register over personer som er domfelt for gjentatte bedragerier.

Det er politiet som fører register med opplysninger om fysiske og juridiske personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner. Opplysninger om at noen er ilagt strafferettslige reaksjoner, er personlige forhold som i utgangspunktet er taushetsbelagte. Politiet har likevel en relativt vid adgang til å utlevere opplysninger fra reaksjonsregisteret, bl.a. dersom det er nødvendig for å forebygge eller avverge lovbrudd.

Et offentlig tilgjengelig register, slik som representantene foreslår, reiser flere juridiske og prinsipielle spørsmål, særlig knyttet til personvern og rettssikkerhet. Etableringen vil være vanskelig forenlig med internasjonale og nasjonale rammer, særlig EMK artikkel 8, Grunnloven § 102 og EUs rettsakter om personvern, som ligger til grunn for norsk lovgiving. Det vil dessuten bryte vesentlig med norsk rettstradisjon. Offentlig tilgjengeliggjøring av opplysninger om personers straffehistorikk vil også kunne motvirke hensynet til rehabilitering av domfelte.

Jeg er glad for at komiteens flertall deler min vurdering av at det ikke er grunnlag for å utrede spørsmålet om innføring av et slikt register nærmere.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg er glad statsråden er tydelig på at alle skal være trygge, og at barn skal beskyttes mot overgrep. Det er en viktig presisering som vi alle er enig i, regner jeg med. Men jeg er litt nysgjerrig på forholdet til seksualforbryteren, den kyniske, brutale personen som har skadet, lemlestet og kanskje gjort brutale overgrep mot barn – samfunnsvernet og vernet til barn kontra vernet til den kriminelle. Hvorfor kunne det ikke vært mulig å være med på en utredning og eventuelt gjort nødvendige lovtilpasninger for å bedre samfunnsvernet og rettighetene og tryggheten til barna? Jeg vil anta at statsråden også ville ha ønsket å få varsling hvis hun plutselig hadde fått inn i nabolaget en som tidligere hadde begått grove seksualforbrytelser. Av hensyn til barna kunne det vært klokt å få kjennskap til.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Som jeg sa i innlegget, og som også er kjent gjennom brevet komiteen fikk, er det flere juridiske og prinsipielle spørsmål som reises, og det utfordrer virkelig menneskerettighetene. Ifølge menneskerettighetene har barn krav på beskyttelse, så hvis det ikke er riktig at menneskerettighetene lager et stengsel her, ville det ikke vært et problem i utgangspunktet.

Så kommer det kanskje viktigste: den forebyggende effekten av et slikt register. Det vil trolig være av begrenset betydning. Mange overgrep mot barn begås av personer som ikke tidligere er domfelt for seksualforbrytelser, ofte personer som er familiemedlemmer eller i barnets aller nærmeste krets. I tillegg begås mange av barn som selv er mindreårige. Dermed mener jeg at vi heller må rette en bred innsats mot mer effektive forebyggende tiltak enn det som foreslås i dette Dokument 8-forslaget.

Tor André Johnsen (FrP) []: Slik jeg forstår statsråden, er det greit at foreldre kan leve i usikkerhet og ikke ha kjennskap til at det f.eks. har blitt bosatt en som tidligere har begått grove seksualforbrytelser, i naboleiligheten eller naboboligen, slik at de ikke eventuelt kan ta hensyn til at de kanskje må passe ekstra godt på barna sine – at vi må leve i den uvissheten og usikkerheten, og at statsråden er villig til å ta risikoen ved ikke å opplyse naboene om en tidligere seksualforbryter flytter inn i nabolaget.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Som sagt vil det for det første bryte med det som er den norske tradisjonen, at en skal rehabiliteres. Jeg synes det er veldig viktig at man gir mulighet for bl.a. helsehjelp, slik som man gjør til innsatte som er dømt for seksualforbrytelser i dag, at man har muligheten til å komme i en posisjon hvor man ikke lenger utgjør en slik risiko.

Dessuten vil det langt på vei være en falsk trygghet hvis man skal lene seg på et slikt register. Som sagt, mange er ikke tidligere dømt. Det som vil være viktig, er at man, som i dag, har et politi som kan både avdekke denne typen kriminalitet og forebygge ny kriminalitet. Politiet vil være klar over hvem som er dømt, og hvor de i så fall måtte befinne seg. Dessuten har vi på plass f.eks. regler om vandelskontroll i form av politiattester, så der hvor barn er sammen med voksne, vil en kunne ha en trygghet i det også.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 32.

Votering, se onsdag 11. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel