Presidenten [18:46:19 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kjersti Toppe (Sp) [18:46:51 ] (ordførar for saka): Det er
langt på dag, og vi har debattert mange saker, men dette er ei veldig
gledeleg sak for barn i Noreg og helsa deira.
Stortingsfleirtalet følgjer opp vedtaket frå
folkehelsemeldinga om å innføra eit forbod mot marknadsføring av
usunn mat og drikke retta mot barn under 18 år, og regjeringa har
fått vedtatt ei forskrift som skal erstatta sjølvreguleringsordninga,
som dessverre ikkje har fått den verknaden som ein hadde forventa.
I denne saka vert det føreslått å ta inn ei
ny bestemming i matlova, ein ny heimel for lovbrotsgebyr ved brot på
forskrifta. Forskrifta, som gjeld forbod mot marknadsføring av visse
næringsmiddel som er retta særskilt mot barn, er som sagt allereie
stadfesta. Departementet føreslår å innføra lovbrotsgebyr som skal
brukast der dei etablerte reaksjonsmidla i matlova ikkje er rekna
som tilstrekkelege, og difor ikkje kan ha nødvendig preventiv effekt,
som er nødvendig for å sikra at lovverket vert etterlevd. Det vert
òg føreslått forskriftsheimlar for utmåling og betaling av gebyret.
Tilrådinga frå komiteen om å støtta denne endringa i
matlova vert fremja av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV, Raudt,
Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus. Tilrådinga om ei evaluering
etter to år vert fremja av ein samla komité. Tilrådinga om utsett
iverksetjing til 1. januar 2027 vert fremja av Arbeidarpartiet,
Senterpartiet, SV, Raudt og Pasientfokus.
Barn er ei sårbar forbrukargruppe. Barn fortel
sjølv at dei mottar masse reklame, meir enn det dei sjølv ønskjer.
Barn har allereie eit særskilt vern i marknadsføringslova, ut frå
at vi veit at reklame verkar sterkt på barn. Barn er naturleg godtruande,
som det faktisk står i lova, noko som er heilt sant, og dei manglar
erfaring. Difor er eg glad for prinsippet om at vi faktisk bryr
oss om at barn skal ha eit særskilt vern mot marknadsføring – og
særskilt mot marknadsføring som er særleg retta mot barn.
I denne saka handlar det om marknadsføring
av usunn mat og drikke. Forskrifta regulerer det. No er det lovbrotsgebyr
som Stortinget er invitert til å gi tilslutning til, og det gir
vi tilslutning til i dag. Når vi får ei utsett iverksetjing, får
òg næringslivet rom til å tilpassa seg regelverket, og rettleiaren
vil vera utarbeidd og tatt i bruk. Det meiner eg er ei god ordning.
Truls Vasvik (A) [18:50:16 ] : Jeg er oppriktig glad for at
Stortingets vedtak om markedsføringsforbud for usunn mat og drikke
særlig rettet mot barn og unge under 18 år er fulgt opp og allerede
fastsatt i forskrift. Dette er viktig i et fagområde, innenfor vårt
felt, som vi ofte prater om i denne salen, uten at vi nødvendigvis
har så gode svar, nemlig hvordan vi skal sikre bedre folkehelse.
Her har vi et av de svarene vi så ofte etterlyser.
Det har ikke manglet på engasjement i denne
saken, verken når det gjelder selve forskriften som nå er innført,
eller den saken vi behandler i dag, nemlig hjemmel for overtredelsesgebyr
hvis man bryter forskriften. Påstander har nærmest haglet, noen
mer rettmessige enn andre.
Arbeiderpartiet er tilfreds med at departementet har
tatt dette på alvor og justert forskriften på en måte som sikrer
klarhet, for det er jo klart at skal dette ha den ønskede effekten,
må aktørene vite hva de skal forholde seg til. Derfor er jeg også
glad for at vi ber om en evaluering etter to år fra ikrafttredelse,
for å sikre at vi treffer merket.
Selve innføringen av forskriften er fyldig
debattert tidligere i denne salen, med et ønsket resultat fra vår
side. Det vi debatterer i dag, er konsekvensen av å bryte forskriften.
Skal jeg være helt ærlig, er det en veldig interessant debatt. For
meg er det åpenbart at det må få en konsekvens hvis man ikke følger
lover og forskrifter. Hvis det ikke får det, kan de useriøse aktørene
ture fram akkurat som de vil, mens de som følger lover og regler,
i utgangspunktet kan få en konkurranseulempe. Det er ikke sånn vi
i Arbeiderpartiet vil ha det.
Forskriften om markedsføringsforbud for usunn mat
og drikke særlig rettet mot barn og unge under 18 år har vært etterspurt
av mange, både av organisasjoner og enkeltmennesker, i stor grad
foreldre. Det er rett og slett veldig få i Norge som ser på det
som en menneskerett for barna våre at de skal utsettes for reklame
som er usunn.
Det er bra at vi får på plass dette nå. I det
lange løp kan det være et avgjørende virkemiddel for bedret folkehelse.
Erlend Svardal Bøe (H) [18:52:30 ] : Da Stortinget i 2023 behandlet
folkehelsemeldingen, mente Høyre det var riktig å se på flere tiltak
for å verne barn og unge bedre mot markedsføring av usunn mat og
drikke, men vi mente at andre tiltak måtte vurderes før eventuelle forbud.
Men regjeringen ville ikke det og gikk rett på forbudslinjen. I
fjor høst ble det vedtatt en ganske bred hjemmel i matloven til
å forby markedsføring, uten at det er godt nok utredet, og uten
at jeg tror regjeringen egentlig kjenner godt nok konsekvensene
og avgrensningene dette vil føre med seg.
Høyre har flere ganger problematisert at det
vil være juridisk og praktisk vanskelig å gjennomføre og håndheve
et sånt forbud. De som kommer til å tjene på dette, er internasjonale
aktører som kan markedsføre på internasjonale plattformer som vi
ikke har kontroll på, i tillegg til at en i nok en sak fjerner foreldreansvaret.
Dette vil også ramme norske lokale bedrifter, og det vil gå ut over
idrettslag og foreninger, som ville miste viktige inntekter, sånn
at det blir økt deltakeravgift for barn og unge i idretten. Det
er ikke bare en påstand jeg kommer med. En ser også veldig tydelig
ut fra mange av høringssvarene som kommer, at idretten er bekymret
for det.
Høyre kommer ikke til å støtte denne saken.
Det er kanskje ikke så overraskende, for som forrige taler var inne
på, har vi diskutert denne saken flere ganger, og det virker som
at regjeringen har hatt et større behov for å vise handling enn
å gjøre ting på en skikkelig måte – å se på andre tiltak før en
har gått rett på forbud.
Høyre vil bidra til bedre vern mot markedsføring
av usunn mat og drikke overfor barn og unge, men da burde vi ha
bedre praktisering av den aldersgrensen som allerede er der i dag,
og vi burde ha bygget videre på eksisterende tiltak, f.eks. å se
på om vi kunne ha gitt Matbransjens Faglige Utvalg flere virkemidler
å kunne benytte seg av.
Det er veldig mye usikkerhet knyttet til dette.
Det er f.eks. slik at en del produkt som i dag ligger under ordningen
med nøkkelhullsmerket, produkt som er definert som sukkerfrie alternativ,
også vil være være forbudt å reklamere for. Det er også litt spesielt
at en her har tenkt å praktisere en absolutt grense på 18 år. Det betyr
at vi kan komme i den situasjonen at vi har en kriminell lavalder
i Norge på 15 år, der du må i fengsel hvis du gjør et lovbrudd,
du kan øvelseskjøre, du kan ta viktige utdanningsvalg, men du kan
altså ikke få lov til å se på reklame for sukkerfri sjokolademelk.
Jeg beklager å si det, men det er overformynderi, og det viser igjen
at en her har valgt den enkleste løsningen, istedenfor å se på hvordan
en kan sørge for mer sunnhet og andre, bedre virkemidler for å hindre
usunn mat og drikke.
Høyre støtter ikke denne saken, på samme måte som
vi ikke støttet det som var til behandling i høst.
Bård Hoksrud (FrP) [18:55:53 ] : Vi er alle enige om og ønsker
at barn skal ha gode vaner og god helse, men spørsmålet er jo: Skal
vi virkelig møte det med et reklameforbud som er så uklart at selv
jurister river seg i håret?
Fremskrittspartiet er imot denne forskriften.
Vi mener den griper for vidt inn, at den er dårlig utredet, og at den
åpner for vilkårlig skjønn i tolkning og håndheving. Vi snakker
altså om en forskrift som i verste fall kan bety at markedsføring
av produkter som leverpostei og makrell i tomat kan være ulovlig
fordi de inneholder litt tilsatt sukker. Dette har regjeringen forsøkt
å avkrefte, men det står altså ikke tydelig i forskriften. Det burde
vi kunne forvente. En representant var opptatt av ost her i stad.
Det kan vel hende at noen oster heller ikke vil være godkjent å
kunne fortelle om til unge under 18 år. Jeg tror kanskje en 17-åring
eller en 16-åring vil være ganske provosert av at de ikke kan få
lov å høre om gode oster eller annet godt pålegg.
Når vi nå i tillegg får en ny hjemmel for å
ilegge overtredelsesgebyr, altså bøter, uten at det er gitt klare
og forutsigbare rammer for hva som faktisk er lov og ikke lov, da
er vi over i det som – vil i hvert fall enkelte mene – fort kan
utfordre både Grunnloven og menneskerettighetene. Vi vet at markedsføring
har en kraft, spesielt overfor barn, men det er stor forskjell på
å beskytte barn og innføre et uklart forbud som gjør det nærmest
umulig for norske bedrifter å vite hva de har lov til og ikke.
Det er Matbransjens Faglige Utvalg, bransjens
egen selvreguleringsordning, som i mange år har hatt ansvaret for
å regulere dette. Det er ikke dokumentert at den ordningen har sviktet
grovt. Likevel går regjeringen nå mye lenger og innfører et forbud
som totalt kan få store konsekvenser for norske bedrifter. Nå kommer
også sanksjonsmulighetene, og det er helt nye gebyrer – uten klare
rammer, uten et tak og med vidt skjønn.
Det er ikke sånn vi bør regulere næringslivet
i Norge. Vi trenger forutsigbarhet, klare rammer og et forholdsmessig
lovverk, ikke flere uklare forskrifter med kraftige reaksjonsmidler
og store rettssikkerhetsutfordringer. Derfor står i hvert fall Fremskrittspartiet
klart og tydelig fast på vår motstand mot selve forskriften og mot
forslaget om nye gebyrhjemler som ligger her. Og som sagt tror jeg
dette provoserer ganske mange unge. Både 16- og 17-åringer er flinke
til å ta ansvar for egne valg og handlinger, men denne regjeringen
har dessverre ikke tiltro til dem.
Marian Hussein (SV) [18:59:10 ] : Jeg må nok si at jeg skvatt
litt der jeg satt, av at foregående taler nevnte menneskerettigheter
i sitt innlegg, for til vanlig er det noen gruppers menneskerettigheter
Fremskrittspartiet ikke er opptatt av. Menneskerettighetene til
folk med rusavhengighet er det ikke så farlig med, de skal jo straffes
hardere og gjerne med bøter også, hvis jeg har lest riktig det Fremskrittspartiet
har sagt den siste tiden. Da er spørsmålet: Hvor er det hjertet
ligger? Er det hos disse rike bedriftseierne som nå ikke får lov
til å drive med utstrakt reklame mot barn og unge?
Da vi behandlet folkehelsemeldingen i sin tid,
husker jeg det var en historie som satte en støkk i meg, og som
gjorde at det var et av disse forslagene vi ville jobbe for. Det
var om et barn som måtte pumpes etter å ha drukket energidrikken
Prime, som i den perioden gikk viralt i sosiale medier. Det er sosiale
medier og ikke nødvendigvis alltid vanlige reklameskilt langs skoleveien som
er den største utfordringen, og vi er fortsatt nødt til å gjøre
mer for å kunne kontrollere disse aktørene. Vi i SV har foreslått
flere grep Stortinget kan ta for å få kontroll over dette, enten
det er TikTok eller Meta.
Vi skal fortsette å jobbe for bedre folkehelse
i Norge, og vi skal fortsette å beskytte barn og unge. Vi ser en
utfordring med at flere og flere barn og unge får store helseutfordringer
grunnet denne typen reklame. Jeg mener dette er et godt forslag
som får oss et stykke på vei. I altfor lang tid har Høyre hatt makten.
De gjorde ikke noen endringer i den ordningen som var, hvor man
kunne straffe dem som ikke fulgte regelverket. Det er veldig rart at
man har hatt et regelverk hvor de samme aktørene som bryter reglene,
også skal bestemme over hvordan regelverket skal følges.
Dette er et skritt på riktig vei mot en bedre
folkehelse.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Jan Christian Vestre [19:02:10 ] : Jeg er stolt over
at regjeringen nylig har vedtatt forskrift om forbud mot markedsføring
av usunn mat og drikke særlig rettet mot barn. Vi fulgte da opp
et viktig anmodningsvedtak fra Stortinget, dette til tross for lobbyvirksomhet
fra bransjen, der enkelte har lagt ganske mye energi i å skape forvirring
rundt forskriften.
Det er viktig at overtredelser av forskriften
følges opp på en effektiv måte, dette for å forebygge nye overtredelser
og ivareta barna og for å sikre like konkurransevilkår i bransjen.
Det skal ikke lønne seg å bryte forbudet.
Overtredelsesgebyr er et viktig virkemiddel
for å sikre etterlevelse, da de etablerte reaksjonsmidlene i matloven
ikke anses tilstrekkelige for å sikre dette. Dersom en overtredelse
er avsluttet når tilsynsmyndigheten blir klar over saken, vil ikke
tvangsmulkt kunne benyttes, da vedtak om tvangsmulkt er en trussel
om plikt til å betale penger dersom et ulovlig forhold ikke opphører.
Vi har i dag ikke hjemmel til å reagere med overtredelsesgebyr ved
brudd på markedsføringsforbudet, og det må på plass.
Jeg er ikke enig i Fremskrittspartiets uttalelser
om at denne forskriften er uklar. Før vedtakelse ble forskriften justert
og klargjort på flere viktige punkter, som følge av høringsinnspill
fra idretten, fra frivillig sektor, fra bransjen og fra ESA.
Jeg er glad for at komiteens flertall støtter
regjeringens forslag om hjemmel for overtredelsesgebyr. Dette er
et viktig virkemiddel ved brudd på markedsføringsforbudet i den
nye forskriften. I dag har vi hjemmel for overtredelsesgebyr i flere
andre lover som regulerer markedsføring, som markedsføringsloven,
alkoholloven og tobakksskadeloven. Jeg mener det er viktig at også
brudd på reglene i den nye forskriften kan følges opp med effektive
reaksjoner. Jeg noterer meg at flertallet ønsker at overtredelsesgebyr
ikke skal innføres før i 2027, og jeg vil selvfølgelig forholde
meg til det. Jeg kommer også til å følge opp komiteens vedtak om
å evaluere forskriften, men i dag er jeg først og fremst glad for
at vi setter barn og unge først.
Presidenten [19:04:23 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [19:04:40 ] : I fjor var jeg og statsråden
med på Holmenkollstafetten. Hvis en 17-åring hadde løpt Holmenkollstafetten
og hadde kommet i mål og fått en YT Energibar, hadde vedkommende
ikke hatt mulighet til å ta imot, selv med foreldresamtykke. Det
synes jeg er veldig spesielt. En har en absolutt aldersgrense på
18 år. En 17-åring kan altså stemme i et stortingsvalg det året,
kan bli straffet, kan velge utdannelse og veldig mye annet. Det
virker som om regjeringen mener at det er mindre inngripende å bli dømt
til ubetinget fengsel enn å se en sjokoladereklame. Fraværet av
en dynamisk alderstilnærming gjør det som regjeringen legger opp
til, til et tilnærmet totalforbud. Synes ikke statsråden det er
litt spesielt at en 17-åring ikke kan utsettes for reklame for f.eks.
sukkerfri sjokolademelk, mens når det gjelder alt det andre 17-åringer
kan gjøre, er en plutselig i stand til å ta de ulike valgene?
Statsråd Jan Christian Vestre [19:05:43 ] : Nå er det jo ikke
alt det andre 17-åringer kan gjøre – hva nå enn representanten måtte
mene med det – vi tar stilling til her i dag. Nå tar vi stilling
til en hjemmel for overtredelsesgebyr for å følge opp en forskrift
som er fastsatt. Dette forslaget er grundig utredet, det har vært
på høring, og det har fått stor støtte fra mange aktører. Barne-
og ungdomsorganisasjonene er veldig positive til dette. Jeg har
selv møtt flere av dem som er takknemlige for at vi endelig får
dette på plass. Det er gjennomført undersøkelser som viser at dette
forslaget har stor støtte i befolkningen, så jeg er veldig glad
for at vi får det på plass. Dette er viktig. Vi setter barn og unge
først. Barn og unge bør ikke utsettes for et kjøpepress de ikke
ønsker, fra kommersielle aktører som vil selge usunn mat og drikke.
Det bidrar til økende folkehelseproblemer, og da er det viktigere
for oss å ivareta det perspektivet. Derfor er jeg glad for at vi
har fått dette på plass.
Erlend Svardal Bøe (H) [19:06:45 ] : Statsråden viser til ulike
høringssvar. Jeg kan ta noen som er kritisk til dette, bl.a. regjeringens
eget justisdepartement, som har gått gjennom forskriften. Spesielt
er de kritiske til det som er knyttet til aldersgrense og manglende
vurdering av yngre og eldre barn og de egenskapene de yngre og eldre
barna har. Når jeg snakker om en 17-åring, som jeg brukte som et
eksempel, problematiserer altså regjeringens eget justisdepartement
det. Statsråden har jo tidligere vært næringsminister, og i Næringsdepartementet
har en det som vi kaller for et regelråd, som også var veldig tydelig
på at en burde beholde Matbransjens Faglige Utvalg og heller se
på ulike virkemidler knyttet til det. Er det sånn at statsråden
vet bedre når det gjelder de juridiske og praktiske utfordringene
enn f.eks. Regelrådet og regjeringens eget justisdepartement, som har
gjort en vurdering av forskriften?
Statsråd Jan Christian Vestre [19:07:40 ] : Nå er det nå regjeringens
forslag som er fastsatt som forskrift. Regelrådet har et annet mandat
enn materielt å vurdere innholdet i ulike politiske framlegg.
Så er det en helt ærlig sak at Høyre og Fremskrittspartiet
er mot dette forslaget. Det har Høyre og Fremskrittspartiet vært
hele tiden. Kan en ikke heller da bare innrømme det og si: For oss
er det viktigere at næringsaktørene får markedsføre usunn mat og
usunn drikke overfor våre barn og unge – det er viktigere for oss
enn å beskytte barna og ungdommene våre mot denne markedsføringen,
som de ikke ønsker selv? Kan en ikke heller si det og være ærlig
om begrunnelsen istedenfor å fortsette å spre unyanserte påstander
om at forskriften er utydelig, at det ikke lenger skal være lov
å markedsføre leverpostei – enda vi gang på gang på gang har motbevist
dette – og at dette forslaget ikke skal være lovmessig? For det
er det.
Erlend Svardal Bøe (H) [19:08:43 ] : Dette blir litt merkelig,
for jeg var veldig tydelig på talerstolen i stad om at vi også vil
ha tiltak mot usunn markedsføring rettet mot barn og unge. Dette
handler om hva slags virkemidler og tiltak en velger å ha, der vi
er veldig tydelige på at vi velger et annet sett med virkemidler,
istedenfor å gå rett på forbudslinjen.
Så er ikke dette tilbakemeldinger som kun Høyre kommer
med. Det kommer fra en del aktører innenfor næringslivet, og til
og med breddeidretten er veldig tydelig. Blant annet Norges idrettsforbund
problematiserer i sitt høringssvar tilbake i høst at de nå risikerer
å miste store sponsorinntekter, inntekter ved salg av ulike produkter,
som vil bidra til at konsekvensen for dem er å øke deltakeravgiften
for barn og unge, som igjen gir større sosiale helseforskjeller.
Så den påstanden er ikke bare noe vi kommer med, den kom bl.a. idretten
med selv.
Oppfølgingsspørsmålet mitt blir da: Er ikke
statsråden bekymret for noen av de tilbakemeldingene som idretten
har med hensyn til f.eks. bruk av produktnavn og annet? Er en ikke
bekymret for at dette kan gå ut over barn og unge?
Statsråd Jan Christian Vestre [19:09:47 ] : Representanten
må jo forholde seg til den forskriften som er fastsatt. Jeg skjønner
at det er Høyres paradegren om dagen å snakke om snøen som falt
i fjor, men regjeringen har lyttet til de innspillene vi fikk i
høringsprosessen. Vi har justert forslaget i tråd med det. Vi har
klargjort det som var bl.a. Idrettsforbundets bekymringer når det
gjaldt muligheten for sponsing av arrangementer, og jeg opplever
vel nå at idretten og kulturlivet er komfortable med det som ligger
i forskriften.
Vi har også gjort andre justeringer av forskriften.
Vi har bl.a. klargjort at dette gjelder markedsføring som skal være
særlig rettet mot barn og unge, og vi har også gjort noen presiseringer
i denne produktlisten. Så vi kommer tilbake til det som var spørsmålet
mitt: Kan en ikke heller være ærlig og si at en ikke ønsker denne
reguleringen, en mener at næringslivet skal få muligheten til å
markedsføre usunn mat og drikke overfor barn og unge – istedenfor
å prøve å finne prosessuelle feil ved dette forslaget, som altså
er veldig enkelt å motbevise?
Bård Hoksrud (FrP) [19:11:04 ] : Vi er helt ærlige: Vi er imot
dette forslaget, for vi synes det er et utrolig dårlig forslag.
Det er sånn at vi har hatt Matbransjens Faglige Utvalg, MFU, som
har gjort en god jobb, og jeg har heller ikke hørt statsråden si
at de ikke har gjort det. Hvorfor skal man da skape masse byråkrati
og lage forskrifter? Han påstår at det er grundig utredet, og at
dette er enkelt å forholde seg til. Ja, det er så grundig at mange
i næringslivet river seg i håret og er bekymret for konsekvensene
av dette. Da må statsråden forklare hvordan en vanlig aktør i næringslivet
uten masse hjelp fra en statsråd eller jurister skal kunne vite
om produktene omfattes av forskriften, når det ikke finnes noen objektive
grenseverdier i teksten. Man burde jo kunne klare å få noen objektive
grenseverdier i en forskrift, som gjør at det hadde vært enkelt
å forholde seg til, men det klarer tydeligvis verken statsråden,
departementet eller direktoratet eller hvem det skulle være. Det
burde man vel kunne klare, sånn at det var enkelt å forholde seg
til for næringslivet.
Statsråd Jan Christian Vestre [19:12:09 ] : Jeg hører at representanten
fortsetter å spre uriktige påstander om hva denne forskriften er,
og hva den ikke er. Produktlisten baserer seg jo i all hovedsak
på det som er MFU-ordningen i dag. Forskriften er faktisk enda mer konkret
enn MFU er i dag, når det gjelder enkelte av disse varene. Hvis
næringen mener det er greit å forholde seg til den frivillige ordningen
de har i dag, og den produktlisten de har i dag, må de i hvert fall
mene det er greit å forholde seg til denne listen, som altså er
klargjort, og som er tydeligere på hva som er innenfor, og hva som
er utenfor.
Så lurer jeg på om det kan ha slått representanten
at grunnen til at deler av næringslivet er mot dette forslaget,
er at de faktisk mener de bør få lov til å fortsette å markedsføre
usunn mat og drikke overfor barn og unge, for det tjener de penger
på. Da blir dette på mange måter et verdispørsmål. Er det de kommersielle
interessene som er viktigst, eller er det å skåne barn og unge mot markedsføring
som de ikke ønsker seg?
Bård Hoksrud (FrP) [19:13:14 ] : Fremskrittspartiet er veldig
enig i at vi skal skåne de yngste barna mot reklame, men det er
altså forskjell på en 15–16–17-åring og en 10–11–12–13-åring. Jeg
mener at dette er så ekstremt fordi det går helt opp til 18 år.
Det betyr, som en foregående taler sa, at man kan gå og stemme,
men man skal altså ikke kunne få lov til å få en reklame for f.eks.
en kjeks eller en dessert, fordi det er forbud mot det overfor mennesker
som er 16–17 år. Jeg skjønner at statsråden synes det er greit.
Jeg vil gjerne utfordre statsråden en gang til for å få et tydelig
og konkret svar på hvorvidt produktlisten i forskriften er uttømmende, eller
om det er produkter som ikke er listet opp der, f.eks. søtpålegg
og annet, som også er omfattet.
Statsråd Jan Christian Vestre [19:14:16 ] : Som jeg har svart
på mange ganger til Stortinget allerede, er det produktlisten som
gjelder, og den produktlisten er basert på næringslivets egen ordning,
MFU-ordningen. Det har vært masse positivt med den ordningen. Jeg
er veldig glad for det samarbeidet med næringslivet, og jeg håper
vi kan fortsette det.
En av svakhetene med MFU-ordningen er at den
er basert på frivillighet. Aktører som ikke ønsker å følge spillereglene,
kan fritt la være å gjøre det, og det har absolutt ingen konsekvenser.
Jeg hadde håpet at Fremskrittspartiet ville være med på å erkjenne
at vi har et økende folkehelseproblem i Norge. Vi har en utfordring med
økende sosiale helseforskjeller. Barne- og ungdomsorganisasjonene
støtter dette forslaget. Veldig mye av sivilsamfunnet, frivilligheten
og ideell sektor støtter dette forslaget. Det er svært gode helsefaglige
begrunnelser for dette forslaget, og likevel mener altså Fremskrittspartiet
og Høyre at det er viktigere at næringslivet skal få fortsette å
markedsføre usunn mat og drikke overfor barn og unge, enn at vi
skal ivareta deres ve og vel. Det er et verdivalg for meg. Jeg er
veldig stolt av at det er flertall i denne salen for dette arbeidet.
Presidenten [19:15:18 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Kjersti Toppe (Sp) [19:15:37 ] : Eg føler behov for å korrigera
noko som har vorte sagt frå denne talarstolen. Representanten Erlend
Svardal Bøe seier at barn kan verta fengsla, men dei får ikkje lov
til å sjå reklame for sukkerfri sjokoladedrikk. Denne forskrifta
og gebyret for brot på forskrifta handlar ikkje om kva barn har
lov til å sjå – det handlar om kva næringslivet har lov til å reklamera
for, og som er særleg retta mot barn. Eg synest ein skal vera forsiktig
med kva ein fortel frå talarstolen som er uriktig, og som kan gjera
at folk vert usikre på kva som er lov og ikkje lov. Leverpostei
og makrell i tomat har vi diskutert veldig mykje, og det er ikkje
så veldig godt for noko, men det viser jo, som statsråden sa i replikkvekslinga,
at innspel frå høyringa vert gjentatt, og forskrifta er faktisk
endra.
Angåande om dette er eit veldig uklart reklameforbod:
Viss vi ser på marknadsføringslova som gjeld i dag, kan vi snakke
om eit uklart marknadsføringsforbod av reklame retta særskilt mot
barn og unge, for der er det ikkje lov for næringslivet å ha reklame
retta mot barn som spiller på sosial usikkerheit og dårleg sjølvtillit.
Det er jo ikkje konkret. Matvarer i ei liste er faktisk ganske konkret.
Med den utsetjinga av iverksetjing er det gode
at da vil ein òg få den rettleiaren på plass – som vi veit at næringslivet
vart invitert inn til utarbeiding av – og han får òg verka. Da trur
eg at ein skal koma godt ut av det, viss det er snakk om usikkerheit
om korleis dette marknadsføringsforbodet skal gjelda.
Politisk er det greitt å vera imot ei forskriftsfesting av
marknadsføringsforbodet, men da burde ein òg vera mot den marknadsføringslova
som er i dag, og som gir barn eit særskilt vern. Eg synest ikkje
at verken Høgre eller Framstegspartiet får fram at dei faktisk er
opptatt av at barn i Noreg skal få mindre reklame retta mot seg,
og det er det dette forslaget handlar om. Det er ein god dag for
barn i Noreg når dette vert vedtatt, både for helsa deira og for
at dei skal få mindre reklametrykk retta mot seg. Det er eg veldig
glad for.
Even A. Røed (A) [19:18:39 ] : Det er en litt interessant debatt
å være vitne til, for MFU tror jeg regulerer og er en veldig god
ordning for mange av de store, seriøse aktørene i Norge. Vi ser
også i veldig stor grad en økning i sosiale medier av mindre seriøse
aktører som driver ganske hissig markedsføring som definitivt er
rettet mot barn og unge.
Den andre siden av denne debatten er at man
snakker om at barn skal «få lov til» å se på en reklame om sjokolademelk,
eller at unge visstnok skal være provosert over at de ikke får bli
utsatt for reklame for usunn ost, eller få høre om oster, som representanten
Hoksrud kalte det.
Jeg tror de fleste av oss har ristet på hodet
over den reklamen som dukker opp på tv-en, eller man har klistret
en lapp på postkassen der det står nei takk til reklame, og dem
av oss som er såpass teknologisk oppegående at vi klarer å installere
en «ad-blocker», har det for å unngå reklame på internett. Her er
det jo snakk om å gi dem under 18 år muligheten til å slippe reklame,
noe de aller fleste i den voksne befolkningen setter pris på å slippe,
og som de til og med gjør en hel del grep for å slippe. Så det er
jo ikke sånn at dette er en eller annen frihetskamp for barn og
unges mulighet til å bli utsatt for reklame. Det er akkurat det
motsatte – man slipper å bli utsatt for reklame. Det tror jeg barn
og unge er veldig glad for.
Da ender vi opp med oppsummeringen, som statsråden
gjorde veldig godt: Denne saken handler om hvorvidt man står på
barn og unges side, eller på de kommersielles side. Vi står på barn
og unges side, og det er jeg veldig stolt av.
Erlend Svardal Bøe (H) [19:20:24 ] : Jeg synes debatten blir
litt parodisk når en avslutter med om en er på barnas side eller
på næringsaktørene side – ikke skap motsetninger som ikke er der.
I dag er det sånn at vi i Norge har et forbud
mot markedsføring av usunn mat og drikke mot barn og unge under
13 år. Det burde statsråden vite, og det er ikke det vi diskuterer.
Høyre støtter forbudet som er i dag, for dem under 13 år. Så når
en kommer med påstander om at vi vil åpne opp for å markedsføre
for barn og unge under 18 år, er ikke det riktig. Vi praktiserer
det forbudet som allerede er der i dag – så legg det vekk.
Da vi satt i regjering, tok vi en del grep.
I 2014 opprettet vi Matbransjens Faglige Utvalg, men jeg har ikke sett
et eneste forsøk på å se på om det var en ordning en kunne forbedret
eller innført med flere sanksjonsmuligheter eller -tiltak. Det var
vi som fikk på plass intensjonsavtalen i 2016, som skulle bidra
til mindre innhold av salt, sukker og mettet fett i produktene,
og som strammet inn på f.eks. innholdsmengden av koffein i energidrikker.
Så det er ikke slik at vi ikke gjorde noe da vi satt i regjering.
Det handler om å ta litt på alvor de tilbakemeldingene
som kommer fra flere aktører. Jeg mener det er overformynderi når
en har en absolutt grense på 18 år, sett opp mot annet en kan gjøre
i samfunnet når en er under 18 år. En må ta på alvor den tilbakemeldingen
vi får fra breddeidretten, som er bekymret for dette. Det er en
bekymring som fortsatt står seg, til og med etter bl.a.de justeringene
som har kommet i forskriften.
Det at en åpner opp for at utenlandske aktører
kan herje fritt på internasjonale plattformer, må en ta alvor, for
det som kommer til å skje, er at en gir dem et annet konkurransefortrinn
enn det en del lokale aktører får. Der kunne en f.eks. ha regulert
det enda bedre når det gjelder markedsføring. At det f.eks. er usikkerhet
i Justisdepartementets og Regelrådets vurdering av dette, tar en
heller ikke på alvor, og en innskrenker muligheten til å reklamere
for f.eks. de sunneste alternativene i butikkene, som en i praksis
gjør. Det å påpeke foreldrenes ansvar mener jeg faktisk er helt
legitimt i disse diskusjonene, for foreldreansvaret ligger der.
Det handler ikke om at Høyre er imot forbud
mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge, men
det handler om hvor en skal sette grensen. I dag har vi et forbud
for dem under 13 år. Det forholder vi oss til. Så mener vi at vi
heller burde ha prøvd andre tiltak for å oppnå det målet vi alle
har her.
Truls Vasvik (A) [19:23:16 ] : Jeg klarte ikke helt å dy meg
da representanten Svardal Bøe ville belære statsråden og oss andre
om hva vi egentlig diskuterer. Vi diskuterer ikke markedsføringsforbud
mot barn og unge under 18 år, for den saken vant vi for et par år
siden. Det er ikke det vi diskuterer. Det vi diskuterer, er om det skal
få en konsekvens å bryte en forskrift. Mener virkelig Høyre og Fremskrittspartiet
at det ikke skal medføre noen konsekvens hvis man bryter loven?
Da må jeg spørre: Hva i all verden er poenget med at vi lager lover, hvis
det ikke skal ha en konsekvens å bryte dem? Da behøvde vi ikke å
være her til sankthans, da kunne vi tatt ferie 2. januar. Vi lager
en lov fordi vi har et ønske om å oppnå noe, og så blir det bestemt.
Det er helt fair at de er imot – det heter demokrati – men når man
taper en sak og det blir laget en lov, må det være på sin plass
å si at det faktisk skal ha en konsekvens. Det er det vi skal diskutere.
Det er det denne saken handler om – ikke den saken som vår side
av politikken vant for noen år siden.
Statsråd Jan Christian Vestre [19:24:40 ] : Representanten
Svardal Bøe har nå flere ganger hevdet at det ikke har vært vurdert
alternativer til dette forslaget, men også det er beviselig feil,
for vi så på andre løsninger enn dette forslaget. Ja, vi løftet
sågar fram andre alternativer i høringsforslaget som var på åpen
høring. Et alternativ var å gå i dialog med MFU-ordningens eiere om
å justere den ordningen vi har i dag. Et annet alternativ vi pekte
på, var å utvikle MFU-ordningen sammen med forskriftsfestede regler,
såkalt samregulering. Et tredje alternativ var å oppfordre og overlate
til næringsaktørene å gjøre en innsats for å begrense markedsføringen.
Alt dette ble grundig belyst i høringen, og så vurderte vi at de
forslagene var lite hensiktsmessig med tanke på det vi ønsker å
oppnå. Det begrunnet vi med at en justering av dagens MFU-ordning
ikke vil kunne ivareta det ansvaret som en offentlig tilsynsmyndighet
kan ha, med tanke på uavhengige tilsyn og muligheten for å kunne
ilegge reaksjoner ved brudd på reglene.
Det er flott at vi har mange seriøse, skikkelige
næringsaktører som følger disse reglene, men det er jo ikke greit
at aktører som ikke følger spillereglene, får muligheten til å gjøre
det uten at det får konsekvenser. Det er faktisk konkurransevridende,
og det går ut over det seriøse næringslivet i Norge. Derfor mente
vi at forskriftsfesting ville føre til likere konkurransevilkår
i bransjen, og det opplever vi at veldig mange av dem som har levert høringssvar,
støtter.
Da kommer vi tilbake til det grunnleggende
spørsmålet: Hva er det som er viktigst? Er det det å ivareta barn
og unges interesser, sørge for at de skal kunne vokse opp uten å
bli utsatt for utidig kjøpepress og ganske aggressiv markedsføring
av usunn mat og drikke, eller er det viktigere at det skal være
næringsfrihet, og at aktører som tjener penger på dette, skal få
muligheten til å gjøre det framover? Der mener jeg at vi landet
på den riktige siden, og jeg er helt sikker på at denne ordningen
kommer til å stå seg også i framtiden.
Bård Hoksrud (FrP) [19:27:29 ] : Jeg kan ikke dy meg når representanten
Vasvik går opp på talerstolen og sier: Denne saken vant vi for to
år siden, så nå får dere bare legge dere på rygg og stemme for det
vi foreslår her. Selvfølgelig er ikke verden sånn. Vi var imot da,
og vi er imot nå. Derfor er vi ikke enig med representanten Vasvik
og statsråden og Arbeiderpartiet – eller flertallet. Vi har våre
egne forslag, og vi hadde våre egne forslag.
Jeg blir litt oppgitt av han som nå er helseminister og
før var næringsminister, for det høres ut som det bare er useriøse
aktører i næringslivet som er opptatt av denne problematikken, og
som er bekymret. Det er faktisk skikkelige, seriøse og ordentlige
norske selskaper, også svære, som driver på en ordentlig måte og
er opptatt av noe av det samme. De er opptatt av å ivareta barn
og unge på en god måte. Jeg synes, med respekt å melde, at man ikke
bør skyve useriøse foran seg, for dem kan vi være enige om at finnes.
Det er derfor man hadde Matbransjens Faglige Utvalg; det var nettopp
for å slå ned på useriøse. Men jeg skjønner jo at for noen er det
å få det inn i det offentlige, sørge for at det er noen byråkrater som
skal overta ansvaret, det som løser ting. Jeg er ikke så sikker
på det. Jeg synes i hvert fall at skikkelige, seriøse norske selskaper
som er bekymret, som mener at her er det noe som er trøblete med
det som nå ligger i forskriften, burde man faktisk ha litt mer ydmykhet
for og lytte litt mer til, ved å sørge for at man får en god oppklaring, og
at det er objektive kriterier som ligger i forskriften. Det har
ikke statsråden villet svare ordentlig på, og det skjønner jeg at
flertallet blåser i, og det er trist overfor de bedriftene.
Det er altså et lovverk der i dag, og Matbransjens Faglige
Utvalg gjorde, sånn jeg ser det, en veldig god jobb nettopp for
å ivareta mye av det som man nå legger opp til. Men jeg skjønner
jo at for noen er det viktigste at det er det offentlige som skal
gjøre det, istedenfor å ha tillit til dem som driver, og er seriøse
aktører i næringslivet. Jeg synes også det er litt trist at en tidligere
næringsminister er så lite positiv til dem som jeg tror han har
møtt mye som næringsminister, og som driver på en seriøs og ordentlig
måte, og vil gjøre dette på en god måte.
Presidenten [19:29:50 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 18.
Votering, se torsdag 5. juni