Stortinget - Møte tirsdag den 3. juni 2025 (under arbeid)

Dato: 03.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 496 L (2024–2025), jf. Prop. 111 L (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 3 [10:53:33]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Lov om folkehøgskoler (folkehøgskoleloven) (Innst. 496 L (2024–2025), jf. Prop. 111 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [] (ordfører for saken): Som saksordfører for ny folkehøyskolelov vil jeg først få takke komiteen for godt samarbeid. Jeg vil også rette en særlig takk til Folkehøgskolerådet og de andre høringsinstansene som har bidratt med konstruktive og engasjerte skriftlige innspill i saken.

Det var nok litt mer schwung over debatten i denne salen en januardag i 1997 da innstillingen til stortingsmeldingen om folkehøgskolen og utdanningssamfunnet, som la grunnlaget for vår nåværende folkehøgskolelov av 2002, ble debattert. Debatten vart i tre en halv samfulle timer, og hele debatten ble utgitt ord for ord i et eget blad utgitt av Norsk Folkehøgskolelag i samarbeid med Kristen folkehøgskole. Overskriften for utgivelsen var: Stortinget ønsker folkehøgskolen – også i framtida. Formålet med utgivelsen var at så mange som mulig skulle bli kjent med alt det flotte som ble sagt i stortingssalen, i det de omtalte som en historisk dag for skoleslaget.

Jeg håper ikke venner av folkehøgskolene blir skuffet over dagens debatt. For selv om vi bruker færre ord og kortere tid, er signalet i aller høyeste grad det samme: Stortinget ønsker folkehøgskolen.

Folkehøgskolen er noe helt eget i det norske utdanningssystemet. Den gir unge mennesker mulighet til å vokse – faglig, personlig og sosialt – uten presset fra karakterer og eksamener. Folkehøgskolen er ikke bare en skole, den er fellesskap, danningsarena og en viktig byggestein i vårt demokrati. Derfor er det med stor respekt og ansvar vi behandler en ny lov som skal sikre gode rammer for folkehøgskolene i framtiden.

Jeg synes departementet har gjort en god jobb med proposisjonen, og at man har vært lydhør for de innspillene som har kommet fra sektoren underveis. Jeg tror det er årsaken til at det i dag er en uvanlig samstemt komité som i hovedsak slutter opp om lovforslaget. Ulike flertall i komiteen har uttrykt noen presiseringer og forventninger til det videre arbeidet i departementet som vi forventer at statsråden tar med seg. De partiene som har fremmet egne forslag, vil selv redegjøre for disse i sine innlegg.

Jeg vil nå gå over til å redegjøre for Senterpartiets syn i saken.

Senterpartiet støtter i hovedsak regjeringens forslag. Vi mener loven treffer godt. Den tar på alvor utfordringer skolene står i og den viktige rollen de spiller i samfunnet vårt. Vi støtter tiltak som styrker folkehøgskolenes posisjon og sikrer framtidig drift. Det betyr bl.a. å sikre gode rammevilkår, tilstrekkelig finansiering og tilstrekkelig fleksibilitet i finansieringen, slik at skolene kan tilpasse seg endringer i økonomiske rammebetingelser, som renter og kostnadsvekst.

Senterpartiet er særlig opptatt av at skolene fortsatt skal ha frihet til å utvikle seg på egne premisser, og at de skal være en arena for felleskap, refleksjon og demokratiforståelse. I en tid med økt polarisering og usikkerhet er dette viktigere enn noen gang.

Alt i alt mener vi lovforslaget balanserer godt mellom styring og frihet, og vi tror det vil bidra til å styrke folkehøgskolene i årene som kommer.

Øystein Mathisen (A) []: Folkehøgskolene er en unik del av det norske utdanningssystemet. De er et viktig supplement til det formelle utdanningsløpet, og det gir ungdom over hele landet muligheten til å lære, vokse og utvikle seg gjennom et år som mange vil huske som noe helt spesielt i deres liv.

Folkehøgskolene tilbyr et mangfold av fag og kurs i by og bygd, fra nord til sør. For mange elever betyr det et nytt miljø, nye impulser og kanskje viktigst av alt: ny motivasjon. Mange finner læringslysten igjen og tar ny utdanning etterpå. De får ferdigheter, livserfaring og ikke minst tid og rom til å modnes både som individ og som del av et fellesskap. Derfor mener Arbeiderpartiet at det er avgjørende at vi sikrer folkehøgskolene forutsigbare rammer. Det er bra at mange unge velger dette året, for det gir verdifull dannelse, fellesskap og refleksjon før man går videre i livet. Selv om søkertallene til folkehøgskolene har gått ned de siste årene, er det ingen grunn til å tro at ikke unge framover også kommer til å velge et slikt år.

Vi må også sørge for at rammene rundt skoleslaget er oppdatert og moderne. Lovverket må speile den virkeligheten folkehøgskolene opererer i og bidra til at sektoren styrkes. Derfor er det positivt at vi nå har en lovproposisjon til behandling som gjør nettopp dette. Det er også positivt at lovforslaget har blitt godt mottatt og fått stor støtte i behandlingen i Stortinget.

Jeg merker meg at det er bred støtte til forslaget som har vært på høring. Folkehøgskolerådet trekker fram at lovforslaget beskriver utfordringer og muligheter skoleslaget står overfor på en god måte. De er også tilfreds med forslaget til ny formålsparagraf. Skolelederforbundet støtter ambisjonen om mer profesjonalisering og tydeliggjøring av ansvar. Det er viktig både for tilliten til folkehøgskolene og for sikkerheten for kvaliteten elevene får – og fortjener.

Folkehøgskoler er et verdifullt tilbud som gir ungdom mer enn bare kunnskap – det gir dem livserfaring, fellesskap og læring. Derfor må vi sørge for at dette skoleslaget utvikles, styrkes og trygges også i framtiden.

Jan Grønningen (H) []: Folkehøgskolene har i over 160 år vært en del av det som danner ryggraden i det norske folkestyret. Dette er skoler som setter fellesskap, refleksjon og menneskelig modning høyere enn karakterpress og pugging. De gir unge mennesker en unik mulighet til å finne retning og motivasjon. Nettopp derfor er det viktig at vi tar godt vare på dette skoleslaget.

Høyre støtter regjeringens forslag til ny lov. Den gir nødvendige og til dels etterlengtede oppdateringer i regelverket. Kvalitet, ryddige ansvarsforhold og forutsigbarhet er avgjørende for tilliten til sektoren, og folkehøgskolene forvalter betydelige offentlige midler. Vi støtter bl.a. etableringen av et nasjonalt elevombud og tydeliggjøringen av skolestyrets ansvar.

Men Høyre mener det er grunn til å problematisere enkelte grep i lovforslaget. Et eksempel er kravet om at både vertskommune og vertsfylke må støtte nye folkehøgskoleetableringer før departementet kan godkjenne søknaden. I praksis kan dette bety at lokale politiske prioriteringer kan sette en stopper for nye og gode ideer – på tross av at man oppfyller kravene nasjonalt. Det er en høy terskel, som kan bremse et ønsket mangfold og utvikling i sektoren.

Et annet punkt gjelder forslaget om å frita kommunale og fylkeskommunale skoler fra de samme kravene til rapportering og kvalitetssikring som private skoler. Høyre mener dette bryter med prinsippet om likebehandling. Når alle skoler mottar offentlige midler og skal møte de samme forventningene til kvalitet, bør også kravene være like – uavhengig av eierform. Det handler både om rettferdighet og om tilliten til sektoren som helhet. Forskjellsbehandling bidrar ikke til bedre kvalitet – det bidrar til mer byråkrati og uoversiktlige strukturer.

Folkehøgskolene er og skal være et fritt og autonomt supplement til det formelle utdanningssystemet. Den pedagogiske tilnærmingen, som bygger på tillit, frihet og fellesskap, gjør dem til en viktig bærebjelke i arbeidet for å redusere utenforskap og gi unge mennesker nye sjanser.

Derfor støtter vi hovedlinjene i loven, men vi vil samtidig stå fast på at ansvar og frihet må gjelde alle: like krav og like muligheter uansett hvem som eier skolen. Det gir trygghet for elevene og for fellesskapet som finansierer ordningen.

Himanshu Gulati (FrP) []: Fremskrittspartiet støtter også dette lovforslaget. Vi mener at det på de fleste områder ivaretar en god balanse når det gjelder ønsket om noe sterkere krav, slik at vi kan opprettholde en god og høy kvalitet på folkehøgskolene. Vi mener at folkehøgskolene spiller en viktig rolle ikke minst for å hjelpe unge som kanskje ikke har funnet seg til rette i skole og utdanning ellers, og slik sett gir et verdifullt tilbud før man begir seg ut i enten arbeidsliv eller videre utdanning.

Samtidig vil vi vise til vårt eget representantforslag noen uker tilbake som handler om en helhetlig prioritering innenfor sektoren høyere utdanning, om at vi er nødt til å bruke ressurser og prioritere slik at vi får flere ut i relevant arbeid, og skaffer nasjonen og næringslivet den kompetansen som trengs. I den tøffe prioriteringsdebatten mener vi også at folkehøgskolene må tas inn når vi tar riktige avgjørelser i tiden framover vedrørende prioriteringer.

Vi er skeptiske til enkelte elementer, i likhet med det forrige taler nevnte, bl.a. ulike typer rapporteringskrav til offentlige skoler, folkehøgskoler og stiftelser, osv. Vi mener dette må være mer harmonisert, og at det må være mer likebehandling. Samtidig vil vi trekke fram og hylle en del av de tingene som det nå er enighet om, deriblant dette med ombud, som ble nevnt.

Grete Wold (SV) []: Jeg skal ikke påberope meg så mange år og lang erfaring på Stortinget, men jeg tror nok det er lenge mellom hver gang vi behandler en såpass stor og helhetlig lov med så stor grad av enighet som det faktisk er i denne. Høringsinstansene og komiteen er i all hovedsak enige om at dette lovforslaget er bra. Så er det selvsagt noen skjær i sjøen også når vi seiler i rolig vann. Jeg kommer litt tilbake til det.

Først og fremst er det viktig å understreke at samfunnet blir bedre av å ha ulike skole- og utdanningstilbud som legger til rette for varierte muligheter i hele landet. Som flere har vært inne på: Folkehøgskolene har lang tradisjon i Norge og har over mange år evnet både å endre og utvikle seg i takt med samfunnsutviklingen. I dag er folkehøgskolene et utmerket supplement til det mer formelle utdanningssystemet vårt, og jeg er overbevist om at de vil spille en viktig rolle også i framtiden.

Det er imidlertid viktig at folkehøgskolene holder høy kvalitet, og at de har en tilgjengelighet, slik at alle som ønsker det, kan søke seg inn. Det er også bra at man gjør det tydelig i formålsparagrafen at hver skole har ansvar for å sette sitt eget verdigrunnlag, og at man er tydelig på elevenes lovfestede tilgang til et nasjonalt elevombud.

Så litt til det som fortsatt skaper utfordringer, og som flere av høringsinstansene også tar opp, nemlig behovet for at folkehøgskolene våre på lik linje med resten av samfunnet skal være universelt utformet. Vi ser at det er mange unge med ulike funksjonsvariasjoner som sliter med å få den tilretteleggingen de trenger for å kunne gå på folkehøgskole, og nettopp folkehøgskolene er jo en skoleform som burde passe for mange. Derfor er det særdeles viktig at man legger til rette for universelt utformede bygg, og at det er kompetanse til å møte og tilrettelegge for den enkelte. Derfor fremmer SV i denne saken to konkrete forslag, som omhandler nettopp dette med universelt utformede bygg. Vi ber regjeringen komme med en tidsfrist for når folkehøgskolene skal være universelt utformet, og med gode tiltak som kan og skal innføres for å oppnå nettopp dette.

Utover det har jeg ikke mye å tilføre. Det er gledelig at vi nå får på plass en ny folkehøgskolelov, og jeg håper at de små justeringer som trengs, følges opp videre.

Jeg tar opp de forslagene som SV står bak.

Presidenten []: Da har representanten Grete Wold tatt opp de forslagene hun refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) []: For to helger siden var jeg langt sør i Jylland for å feire et jubileum sammen med dem som jeg i ungdommen delte et år av livet med. Et år som inneholdt et nytt språk, et nytt tallsystem, nye venner, forelskelse, forpliktelser og noen prøvelser. Dette var før internett, så det var først på dag tre at jeg oppdaget at skolen var en slags elite-rytmisk-sportsgymnastikk-skole. Det var en ny erfaring – og en god porsjon dannelse. Jeg ble aldri en mester i turndrakt, men lærte mye om meg selv, også i møte med andre, og to av mine beste venner er fortsatt danske og kommer fra det året. Dette er min historie, men det er en beskrivelse jeg tror svært mange som har gått et år på folkehøyskole, kan signere på, selv om innholdet varierer. Ikke alle har gleden av rytmisk sportsgymnastikk.

Folkehøyskoler er et viktig supplement til det formelle utdanningssystemet. Folkehøyskolene tilbyr et mangfoldig spenn i fag- og kurstilbud over hele landet og gir mange elever ny lærelyst og motivasjon. Men folkehøyskolen er også noe eget. Det er en mulighet til miljøskifte, nye venner, dannelse og læring. Ofte omtales folkehøyskoler som et friår, men det synes jeg egentlig er ganske respektløst, både overfor ansatte og dem som velger å gå der.

Det er vel ingen tvil om at jeg har et bankende hjerte for folkehøyskolen. Rødt mener at folkehøyskolen er et viktig tilbud for unge som vurderer noe annet enn å jobbe eller videreutdanning. Et år på folkehøyskole er for mange avgjørende for å hindre at man faller utenfor, og for at man får venner og større sosialt nettverk inn i voksenlivet. Derfor er også jeg bekymret for at det er liten grad er universell utforming ved en del av landets folkehøyskoler, selv om jeg er kjent med at rektorer kaster seg rundt og bygger om og tar ansvar fortløpende, men det er viktig at elever med funksjonsnedsettelse også har en reell mulighet til å søke seg inn på den skolen de selv ønsker, uavhengig av funksjonsnivå. Derfor fremmer Rødt sammen med SV et forslag om at det må stilles krav om universell utforming ved godkjenning av nye folkehøyskoler.

Folkehøyskolene er viktig for elevene, for de ansatte, for lokalsamfunnene de ligger i, og for demokratiet. La oss sikre at de har gode rammer for å fortsette den viktige jobben de gjør.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Forslaget til ny folkehøyskolelov bygger på et grundig og godt forankret utredningsarbeid. Folkehøgskoleutvalget ble oppnevnt av regjeringen Solberg våren 2021 og ble gitt bredt mandat til å utrede folkehøyskolenes samfunnsoppdrag og rolle i utdannelsessystemet.

Regjeringen Støre videreførte utvalgsarbeidet. Utvalget leverte sin utredning til Kunnskapsdepartementet i oktober 2022. Regjeringen har lagt utvalgets arbeid til grunn for lovforslaget som behandles av Stortinget i dag. I arbeidet har vi også hatt tett dialog og godt samarbeid med sektoren, og jeg er glad for at komiteen slutter seg til hovedtrekkene i lovforslaget.

Jeg vil peke på at folkehøyskolene har lang tradisjon i Norge og er et viktig supplement til det formelle utdanningssystemet. Folkehøyskolene gir unge mennesker mulighet til å utvikle seg faglig og sosialt og styrker tillit og fellesskap mellom mennesker. I arbeidet med forslaget til ny folkehøyskolelov har målet vært å utvikle rammebetingelser som legger til rette for økt kvalitet og mangfold i folkehøyskolene.

Formålsbestemmelsene i loven angir folkehøyskolens overordnet samfunnsmandat. For å speile samfunnsutviklingen ser jeg behov for å tydeliggjøre folkehøyskolenes rolle i samfunnet. Folkehøyskolen skal bidra til mangfold og være åpen for alle. Regjeringen foreslår tydeligere kriterier for godkjenning av nye skoler. Dagens godkjenningsordning har vært uendret i lang tid, og de nye kriteriene skal gi mer forutsigbarhet for søkerne, sørge for lokal forankring og bidra til økt kvalitet i sektoren.

Folkehøyskolens pedagogiske frihet er et sentralt kjennetegn ved skoleslaget. Dette er en tillit vi fortsatt ønsker å gi til skolene, men forslaget rammer inn virksomheten på en bedre måte enn tidligere, med bl.a. krav til organisasjonsform for nye skoler og tydeligere krav til styret ved skolene.

Folkehøyskolenes særegenhet som et eksamensfritt skoleslag uten karakterer og pensum skal bestå. Samtidig vet vi at omkring en tredjedel av elevene i folkehøyskolene ikke har fullført videregående opplæring. Regjeringen mener at folkehøyskolene gjennom sin helhetlige tilnærming til læring er godt egnet til å bidra til økt motivasjon for elever som ønsker å begynne med eller fullføre videregående opplæring. Regjeringen vil sikre at også folkehøyskoleelevene får tilgang til et elevombud. Elever i folkehøyskoler bor i hovedsak på internat, og det er derfor viktig at elevene kan ta opp forhold ved elevsituasjonen med et uavhengig ombud.

Staten bevilger over 1 mrd. kr til de vel 80 folkehøyskolene. Det er sentralt at offentlige tilskudd og elevbetalinger kommer elevene til gode, og jeg foreslår derfor tydeligere regler om tilsyn og bruk av reaksjonsmidler.

Jeg mener forslaget til en ny og oppdatert folkehøyskolelov vil tjene som en god ramme for folkehøyskolenes virksomhet i årene som kommer.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Jan Grønningen (H) []: Statsråden sier at den nye loven skal sikre likebehandling og forutsigbarhet i sektoren. Likevel foreslår regjeringen at kommunale og fylkeskommunale folkehøgskoler ikke skal omfattes av de samme kravene til rapportering og kvalitetssikring som andre skoler. Hvordan mener statsråden at dette er forenlig med prinsippet om likebehandling, og hva slags signal sender det til de mange frittstående skolene som faktisk møter disse kravene?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Bakgrunnen er at kommuneloven stiller egne krav til rapportering og egenkontroll, og at reglene i kommuneloven derfor anses tilstrekkelig for å ivareta hensynet bak kravet om årsrapport.

Jan Grønningen (H) []: Høyre anerkjenner behovet for en ny og modernisert folkehøgskolelov. Vi støtter mange av intensjonene som regjeringen legger fram, men det er vanskelig å forstå hvorfor offentlig eide skoler skal stilles overfor lavere krav enn det man pålegger de mange frittstående aktørene, som i praksis utgjør ryggraden i folkehøgskolesektoren. Når alle mottar offentlige midler, må også alle møte like forventninger til kvalitet, åpenhet og ansvarlighet. Forskjellsbehandling basert på eierform rokker ved prinsippet om rettferdighet, og det svekker tilliten til regelverket. Hvordan kan statsråden forvente at frittstående skoler lojalt skal stille seg bak de nye kvalitetskravene, når offentlig eide skoler skjermes for de samme forpliktelsene?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er veldig glad for Høyres klare støtte til de aller fleste elementene som er lagt fram i ny lov, men jeg vil være tydelig på at offentlig eide skoler har en annen lovgivning i dag, og den vil de fortsatt ha. Det er et annet system, som nettopp er kommuneloven, og den omfatter ikke de privatdrifta folkehøgskolene. Derfor er det viktig at det for dem i større grad blir mulighet til tilsyn og sanksjoner. De offentlige skal selvsagt også ha det, gjennom kommuneloven.

Grete Wold (SV) []: Det er ingen tvil om at veldig mange av folkehøyskolene våre er ganske gamle bygg. De blir godt tatt vare på, og det er mange ildsjeler som legger ned veldig mye arbeid i å holde dem ved like og sørge for at de ligger godt til der hvor de er, men en utfordring er at mange av disse gamle byggene ikke er spesielt tilpasset, universelt utformet, slik at alle kan gå på de skolene. Vi vet jo også at det er planer om å opprette en helt ny skole, nettopp for å ivareta den gruppen enda bedre enn det vi lykkes med i dag.

Hvordan stiller statsråden seg til å komme i gang med det arbeidet, med å sørge for at skolene er universelt utformet? Skolene vil så gjerne, men det er klart at det er et økonomisk problem, et ressursproblem, og også et styringsproblem. Hvilke planer har statsråden for å sikre at skolene våre er universelt utformet i framtiden?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er viktig at folkehøyskolene er åpne for alle, inkludert personer med ulike funksjonsnedsettelser. Regjeringen har derfor foreslått å ta inn i formålsbestemmelsen at folkehøyskolene skal bidra til mangfold og være åpne for alle. Jeg vil vise til at det ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye folkehøyskoler skal legges vekt på i hvilken grad skoleprosjektet er tilrettelagt for et mangfold av elever med hensyn til funksjonsnedsettelser, økonomisk og sosial bakgrunn mv. I denne sammenheng skal det også legges vekt på i hvilken grad de planlagte skolebygningene er tilpasset hele elevgruppen, og hensynet til inkludering og mangfold er derfor ivaretatt med lovforslaget.

Grete Wold (SV) []: Det er godt å høre at regjeringen har lagt til rette for at dette for framtiden selvfølgelig skal være en helt naturlig del av en godkjenning, og det tror jeg også folkehøyskolene er veldig enig i. Så var mitt spørsmål kanskje mer til de skolene som allerede står der. En del av dem er som sagt av eldre dato. Tenker statsråden at det vil være naturlig å sette noen form for frist, noen kriterier eller krav for hvordan man kan få litt fremgang med tanke på å gjøre også de eldre byggene universelt utformet?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Her er det viktig at skolene er sitt ansvar bevisst. Folkehøyskolene er omfattet av de generelle reglene om universell utforming og individuell tilrettelegging, bl.a. i likestillings- og diskrimineringsloven.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3

Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil sakene nr. 4 og 6 blir behandlet under ett. Sak nr. 5 vil bli behandlet etter denne debatten.

Forrige kapittel
Neste kapittel