Presidenten [18:09:26 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjering, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [18:10:00 ] (komiteens leder): I
dag behandler vi flere forslag til endringer i folkehelseloven.
Folkehelseloven danner et viktig rammeverk for folkehelsepolitikken,
både i kommunene, i fylkeskommunene og i staten. Endringene som
foreslås, vil bidra til å klargjøre ansvar og legge bedre til rette
for samarbeid, helhet og systematikk. Regjeringen har også presisert
at endringene som foreslås i folkehelseloven, ikke er vesentlige
endringer i grunnleggende ansvar og oppgaver for kommuner, fylkeskommuner
og virksomheter.
Jeg vil få takke komiteen på vegne av saksordføreren for
samarbeidet i saken og regner med at hvert enkelt parti i løpet
av debatten vil redegjøre for sitt syn i saken.
Det er flere ting å trekke fram av endringene
som nå foreslås i folkehelseloven, men Høyre vil særlig trekke fram
hvor positivt det er at psykisk helse vektlegges i formål og som
innsatsområder i folkehelsearbeidet. Dette var også noe Solberg-regjeringen
var opptatt av i sitt folkehelsearbeid: Hjelpetilbudet må løftes
over hele linjen – alt fra lavterskelhelsehjelp til helsehjelp innen
psykisk helsevern. Ventetidene innen psykisk helsevern må reduseres,
og flere som sliter med sin psykiske helse, må få god hjelp raskt.
Vi må også styrke det forebyggende arbeidet.
Dersom vi klarer å ta tak i problemene folk opplever på et tidlig
tidspunkt, vil man kunne forhindre at de får vokse seg store. De
aller fleste som trenger hjelp, har heldigvis ikke behov for langvarig
behandling. Hjelp som hjelper, vil for de fleste være en lavterskeltjeneste
uten henvisning, der en møter kvalifisert personell eller et digitalt hjelpetilbud.
Høyre støtter store deler av endringene som
foreslås i folkehelseloven, men vi mener likevel at regjeringen burde
ha gjort en vurdering av om endringene, særlig knyttet til evaluering,
dokumentasjon og rapport, bidrar til mer arbeid og økt byråkrati
i kommunene, fylkeskommunene og staten. Høyre i Stortinget har foreslått en
gjennomgang av lovpålagte oppgaver for kommunesektoren, med formål
om å øke det lokale handlingsrommet, slik at kommuner og fylkeskommuner
får økt frihet til å prioritere å sikre innbyggerne tjenester av
høy kvalitet.
Kamzy Gunaratnam (A) [18:12:31 ] : Jeg er veldig glad for at
regjeringen foreslår endringer i folkehelseloven som styrker og
tydeliggjør ansvaret for det forebyggende arbeidet, både lokalt,
regionalt og nasjonalt.
Folkehelseloven har vært et viktig verktøy
siden den ble innført. Nå tar vi den et steg videre. At kommunenes ansvar
samles i ett kapittel, gjøre loven enklere å bruke og tydeligere
i forventningene. Det betyr mer kraft i det lokale folkehelsearbeidet,
der folk bor og lever livet sitt.
Jeg er glad, i likhet med komitélederen, for
at psykisk helse nå løftes enda tydeligere inn i loven. Å fremme
god psykisk helse, motvirke ensomhet og skape trygge oppvekstmiljøer
må være en del av all samfunnsplanlegging. Det er i tråd med en
sterk norsk folkehelsetradisjon at vi forebygger heller enn å reparere,
og at vi jobber tverrsektorielt fra barnehage til boligpolitikk.
Det handler også om beredskap. Pandemien viste oss
hvor viktig det er å ha oversikt over befolkningens helsetilstand
og risikofaktorer, ikke bare for å håndtere kriser, men for å være
bedre forberedt. De foreslåtte endringene styrker det kunnskapsgrunnlaget
som kommuner, fylker og stat trenger for å planlegge for både hverdagen
og det ekstraordinære.
Vi vet at god folkehelse ikke skapes i helsetjenesten alene,
men i skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet. Derfor er det viktig
at fylkeskommunene får en tydeligere rolle som regionale utviklingsaktører,
og at staten får samme ansvar for systematisk folkehelsearbeid som resten
av forvaltningen. Det handler i bunn og grunn om å gi alle, uansett
bakgrunn, et godt og trygt liv.
Kjersti Toppe (Sp) [18:14:37 ] : Senterpartiet vil òg støtta
forslaga til endringar i lov om folkehelse. Eg vil òg trekkja fram
at psykisk helse vert vektlagd både i føremål og som innsatsområde,
noko som er veldig bra. Vi støttar at det vert tydelegare krav til
kommunane, bl.a. om evaluering av det folkehelsearbeidet som skjer,
og vi støttar at rolla til fylkeskommunen vert tydeleggjord, og
at dei òg skal leggja til rette for forsking og utvikling når det
gjeld folkehelsearbeid.
Eg er veldig glad for at omsynet til barns
beste faktisk kjem inn i lova. Det er jo ikkje alltid dette vert
gjort i særlover, og det tenkjer eg er veldig bra når det gjeld folkehelse.
Eg synest det er på høg tid at staten får det same kravet som kommunar
og fylkeskommunar i folkehelsearbeidet, og at kommunane òg får plikt
til å leggja til rette for forsking og kunnskapsutvikling om lokale
folkehelsetiltak.
Så vert det føreslått at staten skal få den
same plikta til å leggja til rette for eit systematisk samarbeid
med frivillige organisasjonar. Det tenkjer eg òg er veldig bra.
Eg var faktisk på Stortinget i 2011, da vi vedtok den første folkehelselova
vår. Da slo vi saman fleire andre lover til denne folkehelselova,
som vi no reviderer, og då gjorde komiteen ei endring i forhold
til det som regjeringa la fram. Det var at vi endra frå at ein «bør»
til at ein «skal» leggja til rette for samarbeid med frivillig sektor
– altså at kommunane skal leggja til rette for samarbeid med frivillig
sektor. Det syntest vi var ei stor forbetring. Det er gledeleg at
ordet «skal» framleis er med, og at staten no får plikt til og skal
leggja til rette for eit systematisk samarbeid med frivillige organisasjonar.
Da vert det ei endå betre lov.
Dette er jo ein ganske stor lovproposisjon,
med mange oppryddingar for å gjera lova meir systematisk og pedagogisk.
Eg har skrive i merknader at Senterpartiet er noko kritisk til å
erstatta miljøretta «helsevern» som omgrep med «miljø og helse»,
og ser òg at Helsedirektoratet har sine bekymringar. Vi ber regjeringa
sjå til at den endringa, av eit innarbeidd omgrep, ikkje fører til ei
svekking eller nedprioritering av folkehelsearbeidet.
Bård Hoksrud (FrP) [18:17:48 ] : Frivilligheten er svært viktig
i det forebyggende folkehelsearbeidet, og dette ser vi spesielt
innenfor psykisk helse, utenforskap og ensomhet. Fremskrittspartiet
har derfor vært tydelig på at dette er områder som skal styrkes,
og har bl.a. foreslått å øke bevilgningene til det offentlige, men
ikke minst også til alle frivillige og organisasjoner som gjør en
kjempeviktig jobb i det frivillige arbeidet i Norge. Derfor er det
svært skuffende at regjeringen ikke har fulgt opp arbeidet med å
forebygge og redusere ensomhet, i tråd med forslag som fikk flertall
på Stortinget i 2022. I stedet har faktisk regjeringen foreslått
kutt i tilskuddsordningen. Mobilisering mot ensomhet fikk i 2023
kutt i bevilgningene med 18,9 mill. kr.
Fremskrittspartiet er svært kritisk til at
det nye forslaget til lov legger opp til at det i folkehelsearbeidet
skal tas gjennomgående hensyn til særskilte folkehelseutfordringer
i den samiske befolkningen. Selv om det finnes enkelte særutfordringer
i visse områder, som åpenbart er noe man må se på, mener Fremskrittspartiet
at sånne hensyn må tas i lokal planlegging og der det er relevant, og
ikke påtvinges nasjonalt som en gjennomgående føring for alle kommuner.
Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet
tidligere har fremmet forslag om tiltak som styrker både lokal beredskap
og det psykiske helsearbeidet i kommunene, og mener det er viktig
at dette følges opp i framtidig politikkutvikling.
Fremskrittspartiet vil også uttrykke skepsis
til flere av forslagene i proposisjonen. Det gjelder særlig de skjerpede
kravene til dokumentasjon, vurdering og evaluering i kommuner og
fylkeskommuner. Vi mener at dette bidrar til å øke byråkratiseringen
og trekker oppmerksomheten bort fra det faktiske folkehelsearbeidet. De
fleste kommuner gjennomfører allerede jevnlig behandlinger og orienteringer
om folkehelse, og jeg mener det bør være opp til det lokale nivået
å vurdere behovet, både for dokumentasjon og evaluering av dette.
Som sikkert hele denne salen er godt kjent
med, er Fremskrittspartiet veldig klare på at vi ønsker å legge ned
fylkeskommunen samt de regionale helseforetakene. Det betyr at disse
funksjonene i loven i framtiden vil måtte fordeles mellom stat og
kommune.
Som kjent har komiteen hatt svært kort tid
på å behandle både denne saken og veldig mange andre saker, og denne
saken er et godt eksempel på det. Dersom vi hadde hatt bedre tid,
ville vi kunnet komme med flere forslag til endringer i en god del
av paragrafene som vi er uenig i. Samtidig ønsker altså Fremskrittspartiet
å legge ned både fylkeskommunen og de regionale helseforetakene,
som får fyldig omtale og oppgaver i det lovverket som nå ligger
til behandling. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å stemme imot
loven. Det betyr ikke at vi er imot alt som står der, for det er
mye som er bra, men med den saksbehandlingen og de mulighetene vi
har hatt til å ha en god nok runde på det, velger vi allikevel å stemme
imot.
Marian Hussein (SV) [18:20:58 ] : Folkehelsearbeidet henger
sammen med mye, og vi er glad for å være med på dette forslaget.
Samtidig vet vi at det oppsøkende folkehelsearbeidet blir stadig
viktigere for enkelte grupper. Vi har nylig fått tilbake folkehelserapporten fra
Oslo. Etter at SV sikret penger til oppsøkende arbeid, har vi i
denne byen sett hvordan ulike grupper med et udekket helsebehov
for første gang har blitt synliggjort i folkehelserapporten. Det
er mange med helseproblemer som deler av helsevesenet vårt kanskje
ikke har sett. Det henger sammen med både helseutfordringer og økonomiske
utfordringer, som gjør helsen enda vanskeligere. Så vi støtter både
dette lovforslaget og det å stadig vekk jobbe for å forbedre og
styrke folkehelsearbeidet i kommunen og særlig fylkeskommunen.
De siste årene har SV rullet ut en tannhelsereform. Det
er særlig når det gjelder tannhelse man ser at veldig mange som
bor i denne byen, ikke får riktig type helsehjelp. Kun halvparten
av dem som bor i østkantbydelene, er fornøyd med munnhelsen, mens
en stadig større andel av dem som bor på vestkanten og har god økonomi,
er det. Vi må se hvordan munnhelsen kan forbedres, og fortsette
å ta bedre ansvar for å sikre at helseulikhetene går ned istedenfor
opp, i en dyrtid der stadig flere har psykiske helseutfordringer
knyttet til økonomi.
Statsråd Jan Christian Vestre [18:23:28 ] : Vi har et felles
ansvar for å legge til rette for at alle har mulighet for et godt
liv med god helse. God helse i befolkningen bidrar til velferdsstatens
bærekraft, og det bidrar til vår felles motstandsevne i kriser.
Folkehelsen er påvirket av faktorer i ulike deler av samfunnet,
og derfor er det så viktig at vi har et godt og helhetlig rammeverk
for å sikre nettopp en sammenhengende folkehelsepolitikk.
Flere av de foreslåtte endringene er å gjøre
loven enklere, som er viktig i seg selv, og mer helhetlig. Den blir enklere
ved at alle bestemmelsene som retter seg mot kommunene, nå blir
samlet og ikke spredt, og den blir mer helhetlig ved at krav til
kommuner, fylkeskommuner og stat henger bedre sammen enn det de
gjør i dag.
Regjeringen mener psykisk helse ikke er tydelig
nok i loven, og derfor foreslår vi konkrete endringer som skal bidra
til at psykisk helse og livskvalitet blir prioritert i folkehelsearbeidet.
Vi foreslår derfor at psykisk helse vektlegges i formål og som eget
innsatsområde i folkehelsearbeidet, gjennom målet om økt livskvalitet
og krav om nødvendige tiltak for å fremme god psykisk helse, forebygge
psykiske plager og lidelser og tiltak mot ensomhet, diskriminering
og vold og overgrep.
Pandemien viste at helsekriser ikke bare hadde
konsekvenser for helsesektoren, men også for næringsliv, for skole
og for frivillig sektor. Regjeringen foreslår derfor også at smittevern
synliggjøres som en del av det systematiske folkehelsearbeidet,
og at alle relevante sektorer må involveres i å forberede større
smittevernhendelser. På bakgrunn av koronakommisjonen og koronautvalgets
rapporter tydeliggjøres beredskapsbestemmelsene, herunder ved at
krav til beredskap som i dag er forskrift, flyttes til lov, ved
krav til forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap og ved krav til
kompenserende tiltak for bl.a. å beskytte sårbare grupper.
Det er også lagt inn et nytt krav om å vurdere
hensynet til barnas beste i folkehelsearbeidet. Det er jeg stolt over.
Det innebærer at barns beste skal vurderes i beredskapssituasjoner,
og en skal også vurdere kompenserende tiltak når dette iverksettes.
Staten får nå det samme kravet som kommuner
og fylkeskommuner om å beskytte, fremme og utjevne helse i befolkningen.
Forslaget inneholder krav til systematisk folkehelsearbeid for staten
og statlige helsemyndigheter. Dette er viktig for å ivareta forpliktelsen
i menneskerettighetene, men aller mest fordi en systematisk nasjonal
folkehelsepolitikk skaper forutsigbarhet for kommuner og fylkeskommuner.
Jeg vil understreke at det er viktig at vi
spiller på lag med frivillig sektor. Lag og foreninger spiller en
avgjørende rolle. De vil vi ha med på laget, og det håper vi at disse
endringene skal bidra til.
Presidenten [18:26:22 ]: Det blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [18:26:34 ] : Som jeg nevnte i innlegget
mitt, er det veldig positivt at psykisk helse tas så grundig inn
i dette arbeidet i folkehelseloven, men det er et stort flertall
i komiteen som er kritiske til at regjeringen fortsatt ikke har
lagt frem en handlingsplan for å forebygge og redusere ensomhet,
til tross for at det er et forslag som fikk flertall her på Stortinget
i juni i 2022. Så mitt spørsmål blir til statsråden: Når vil handlingsplanen
bli lagt frem, og hvorfor har regjeringen brukt tre år på å få dette
på plass?
Statsråd Jan Christian Vestre [18:27:13 ] : Takk for spørsmålet.
Jeg er helt enig i at den handlingsplanen er viktig. Vi jobber med
den, og den kommer så snart den er ferdig. Så skal jeg – som alltid
– svare ærlig: Vi har prioritert opptrappingsplanen for psykisk
helse og ment at det har vært veldig viktig å sørge for at det er
et lavterskeltilbud for psykisk helse i kommunene våre. Jeg er veldig
glad for at vi har klart å snu en mangeårig trend der det har vært
bygget ned døgnkapasitet innen psykisk helsevern. Jeg er glad for
at vi har klart å redusere ventetidene innenfor psykisk helsevern,
for både barn og unge og voksne. Det er veldig viktig at vi får
på plass den nasjonale ABC-kampanjen, og at vi får på plass disse
vurderingssamtalene, som gjør at folk får rask avklaring og ikke
står og venter på avklaring, men raskt kan starte med behandling.
Det var behov for et krafttak for psykisk helse, og det har vi prioritert.
Det er fortsatt mye som gjenstår, men vi har kommet et godt stykke
videre, og derfor har det hatt prioritet først, og så jobber vi
samtidig med handlingsplanen og strategien mot ensomhet, som også
er viktig,
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [18:28:14 ] : Jeg synes nesten det
er litt rart å lage en slags motsetning mellom opptrapping av psykisk
helse og det å faktisk få til en handlingsplan mot ensomhet. De
burde egentlig gå hånd i hånd, og da er oppfølgingsspørsmålet mitt:
Regjeringen kuttet jo faktisk nesten 19 mill. kr i tilskuddsordningen
Mobilisering mot ensomhet i statsbudsjettet. Hvorfor mente regjeringen
da det var riktig å kutte dette store beløpet i det viktige arbeidet
som tross alt handler om å forebygge og redusere ensomhet?
Statsråd Jan Christian Vestre [18:28:53 ] : Vi har en rekke
tilskuddsordninger, bl.a. til frivillig og ideell sektor, som skal
bidra til å forebygge ensomhet. Jeg har ikke tallet i hodet, men
jeg mener at det er tilskuddsordninger for rundt 1 mrd. kr. Tar
en ut én tilskuddsordning, om den har gått opp eller ned, må en
iallfall se på hele bildet. Jeg mener at summen av de tilskuddsprogrammene
vi har, er ganske god, og at den bidrar til at også frivilligheten
og ideell sektor kan bistå med både møteplasser, kompetanse, sosiale
arenaer der folk kan komme sammen, og inkluderende fellesskapsarenaer
i samfunnet, spesielt i lokalmiljøene der folk bor, og det er kjempeviktig.
Men jeg er like utålmodig som representanten,
og jeg tror alle partiene på Stortinget er opptatt av at vi skal gjøre
alt det vi kan for å forebygge ensomhet, og vi skal jobbe med den
planen når den kommer. Så er det ingen motsetning mellom dette og
opptrappingsplanen for psykisk helse, men det er ingen regjering
som får gjort alt på én gang. Det var derfor jeg forklarte hvordan
vi har prioritert, og hva som nå kommer i tur og orden framover.
Masud Gharahkhani hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [19:05:31 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.
Votering, se mandag 2. juni