Presidenten [16:43:14 ]: Etter ynske
frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til replikkordskifte på inntil sju replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Naomi Ichihara Røkkum (V) [16:43:43 ] (ordfører for saken):
Som saksordfører vil jeg først takke for behandlingen av denne saken
i komiteen, og takke statsråd Lene Vågslid, som har sendt en uttalelse
som belyser saken. Saken er ytterligere belyst ved at komiteen sendte
saken til skriftlig høring.
Representantforslaget har to forslag, begge
med støtte fra mindretallet. Det er et forslag om å la foreldre
velge fritt i foreldrepermisjonsperioden, og et annet om å evaluere
foreldrepermisjonsordningen som trådte i kraft 1. juli 2018.
Flertallet er tydelig på at tredeling er en
god ordning, som bidrar til å sikre en god relasjon mellom barnet
og hver forelder. Statsråd Vågslid gir i sitt svarbrev uttrykk for
at dagens tredeling og de nye lovendringene ivaretar balansen mellom fleksibilitet
og hensynet til at både mødre og fedre/medmødre skal gis mulighet
til å kombinere omsorg for barnet med yrkesaktivitet.
Hva en evaluering angår, viser statsråden til
at det etter 1. juli 2018 er gjort lovendringer i regelverket som
styrker fleksibiliteten og gjør at foreldrene ikke taper penger
på å være lenger hjemme med barnet med 80 pst. dekningsgrad. Statsråden
mener det er for tidlig å se noen effekter av at stønadsperioden
for de med 80 pst. dekningsgrad ble elleve dager lenger med virkning
fra 1. juli 2024, og at denne endringen mest sannsynlig vil gi utslag
når Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer for 2027. Statsråden
opplyser at hun vil be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å gjennomføre
en ny foreldrepengeundersøkelse i 2026, der det bl.a. vil være av særlig
interesse å belyse brukernes uttak av ulønnet permisjon etter lovendringen.
Jeg går nå over til å presentere Venstres syn
på saken. Vi i Venstre mener at vi skal være stolte av og hegne
om at vi har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger. Vi
må ikke glemme at dagens ordning faktisk har betydelig valgfrihet. Venstre
har historisk vært opptatt av fedres og medmødres rettigheter i
foreldrepermisjonen, og vi står bak omleggingen av foreldrepermisjonen
til dagens tredelte ordning. I Norge og sammenlignbare land som
Danmark vet vi at menn primært tar ut den delen av foreldrepermisjonen
som er forbeholdt far. Ut fra erfaringen i Danmark med innskrenking
av fedrekvoten som medførte nedgang i fedres permisjonsuttak, burde
det ikke komme som en overraskelse at en tilsvarende nedgang inntraff
i Norge da det skjedde en innstramming. Heldigvis fikk vi i Venstre
kjempet inn en tredeling av foreldrepermisjonen i Jeløya-plattformen
da vi gikk inn i regjering. I Solberg-regjeringen fikk vi også innført
en rekke andre ting som bedret situasjonen for småbarnsforeldre.
For Venstre er det sentralt at barnets beste
må være det førende prinsipp i alle saker som angår barn. Med dette
som utgangspunkt er det for oss et helt sentralt poeng at foreldrepengeordningen
må innrettes slik at barnet får mulighet til å etablere en nær og
god relasjon til begge sine foreldre i sine første leveår.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [16:46:36 ] : Eg er stolt over å
seie at Noreg har ei av verdas beste foreldrepermisjonsordningar.
Det handlar ikkje berre om økonomisk tryggleik; det handlar om å
gje barnet ein god og trygg start på livet og å sikre at både mor
og far får moglegheit til å knyte nære band i den mest sårbare og
verdifulle perioden av barnet sitt liv.
Nyleg blei det gjennomført fleire viktige endringar
i foreldrepengeordninga, bl.a.: Frå 1. juli 2024 fekk foreldre med 80 pst.
dekningsgrad utvida permisjonen med elleve dagar, slik at det ikkje
lenger løner seg økonomisk å velje 100 pst. framfor 80 pst. Det
gjev større fleksibilitet og kan gjere det lettare for familiar
å vere heime, og kanskje lettare å kunne amme lenger, eller å unngå
ulønt permisjon. Og frå august av blir fedrar og medmødrer sin sjølvstendige
rett til permisjon styrkt.
Dette er viktige skritt for begge foreldra
si moglegheit til at barnet kan få lik tilgang til omsorg frå begge
sine foreldre. Samtidig veit vi at tredelinga av foreldrepermisjonen
har vore og framleis er eit viktig og riktig grep, for når både
mor og far har eigne kvotar, sikrar vi at begge foreldre får verdifull
tid saman med barnet, og vi bidreg òg til ei meir likestilt omsorgsfordeling
i heimen og på sikt òg i arbeidslivet, som er til barns beste.
Erfaringa viser at når fedrekvoten blir redusert,
tek fedrar mindre permisjon. Det er ikkje vegen å gå. Difor meiner
fleirtalet i komiteen at dagens modell med ei tredeling av permisjonen
framleis er den beste løysinga. Den gjev fleksibilitet, men set
òg rammene som trengst for å oppnå viktige mål: barns beste og like
moglegheiter og sterke familiar.
La oss heller ikkje ta desse ordningane for
gjeve, for det er eit resultat av bevisste politiske val over tid.
Vi bør stå saman om fordelinga og vidareføre og styrkje den – til
det beste for barna våre og for eit samfunn med reell likestilling.
Det er rett og slett ei vinn-vinn-sak.
Turid Kristensen (H) [16:49:06 ] : Jeg er også veldig glad
for at vi har en så raus og god ordning for foreldrepermisjon i
Norge. Den er uten tvil viktig for å sikre barn en god og trygg
start på livet og sørge for at foreldrene faktisk kan kombinere
omsorg for sitt lille barn med yrkesaktivitet. Dette er en del av
vårt gode velferdssamfunn.
Vi har – og skal ha – en familiepolitikk som
støtter opp om familielivet, en familiepolitikk som legger til rette
for trygge familier og gir rom for at familiene kan ta gode valg for
seg og sine. I utformingen av ordningen for foreldrepermisjon må
likevel ulike hensyn veies opp mot hverandre – hensynet til barnet,
hensynet til foreldrene og også hensynet til likestillingspolitiske
mål.
Jeg skal innrømme at jeg lenge mente at foreldrene
selv burde ha full frihet til å fordele foreldrepermisjonen slik
de selv ønsket og mente passet best for seg og sin familie. Da jeg etter
hvert snudde, var det fordi jeg så at vi ikke hadde kommet så langt
som jeg trodde, eller i hvert fall skulle ønske, og at det fremdeles
var behov for å legge noen føringer for å bidra til et mer likestilt
familieliv og arbeidsliv. Det mener jeg fremdeles er tilfellet,
selv om vi ser en økning i andelen fedre som tar ut mer enn fedrekvoten,
og en reduksjon i andelen som tar ut mindre. Det er en gledelig
utvikling, og positive steg i den retningen betyr også at vi må
være åpne for å kunne justere innretningen på denne permisjonsordningen.
Høyre mener altså at det kan være rom for å
gi familiene noe mer fleksibilitet, slik at man tar mer høyde for
mangfoldet i familielivet og den ulike livssituasjonen familiene
befinner seg i, så vi i Høyre har i vårt program for neste periode
vedtatt en del endringer på dette området. Vi ønsker å øke familienes mulighet
til selv å disponere en større del av foreldrepermisjonen ved at
fedre- og mødrekvoten settes til 10 uker i stedet for 15 uker. Vi
vil åpne for mer fleksibilitet i uttaket av permisjon og åpne for
å endre uttaket underveis – uten at det totale beløpet utbetalt
blir mindre. Høyre vil også sikre at foreldre får like lang permisjonstid
med barnet etter fødsel ved at permisjonstiden utvides hvis barnet
fødes etter termin. Og vi vil, ikke minst, gi fedre og medmødre
selvstendig uttaksrett. Dette er endringer og tiltak som jeg er
glad for at vi kan komme tilbake til når en ny stortingsperiode
tar til.
Selv om Høyre altså mener at det er rom for
justeringer, er ikke tiden inne for å fjerne alt av reguleringer
som bidrar til å balansere de ulike hensynene som jeg nevnte litt
tidligere. Vi har også merket oss at statsråden i sitt svarbrev
til komiteen viser til at hun vil be Arbeids- og velferdsdirektoratet
om å gjennomføre en ny foreldrepengeundersøkelse til neste år. Høyre
vil derfor ikke støtte de forslagene som er fremmet i dette representantforslaget.
Per Olav Tyldum (Sp) [16:52:09 ] : Familie- og kulturkomiteen
har i inneværende stortingsperiode allerede behandlet to representantforslag
om endringer i reglene for fordeling av foreldrepermisjon mellom
foreldre. Forslagene, som kom fra henholdsvis Fremskrittspartiet,
der temaet var større valgfrihet for familien, og Kristelig Folkeparti,
der temaet var å fjerne tredelingen av permisjonen, ble ikke vedtatt.
I lys av at det ikke ble flertall for endring i foreldrepermisjonsreglene
i de foregående forhandlingene i denne stortingsperioden, stiller
Senterpartiet seg undrende til at saken igjen fremmes for komiteen
og til behandling her i dag.
Senterpartiet mener en tredeling av foreldrepermisjonen er
viktig for å sikre at både mor og far får et reelt og likestilt ansvar
for barnet de første leveårene. Tredelingen gir begge foreldrene
rett til å ta del i permisjonen og bidrar til bedre likestilling
i hjemmet og på arbeidsplassen. En fri fordeling av permisjonen
kan føre til at far i mindre grad vil ta ut permisjon. Om permisjonen
blir delt fritt, vil det nok fortsatt være slik, dessverre, at mor
tar en større del av permisjonen ettersom hun tradisjonelt har hatt
det største ansvaret for omsorg. Ved å tredele permisjonen legges
det til rette for at begge foreldrene tar et aktivt valg om omsorg
for barnet, noe som kan bidra til å endre disse mønstrene.
Dagens fleksible ordninger og løsninger er
svært gode. Slik var det også for min families del da min yngste
sønn, som i dag er 17 år, fikk sin pappa til å ta pappapermisjon
hver fredag over lengre tid. Det var i en hektisk arbeidsperiode,
som det som oftest er, og som er begrunnelsen for ikke å ta ut pappapermisjon.
Heldigvis fantes det gode løsninger, og det var kvalitetstid jeg
som pappa, og forhåpentligvis sønnen min også, kan se tilbake på
som god og betydningsfull. Jeg håper med det at det oppleves slik
for de fleste, både mødre og fedre, og at delt permisjon er en løsning
som flere virkelig ser verdien av.
Silje Hjemdal (FrP) [16:54:44 ] : Det er artig at representanter
tar opp at noen partier fremmer forslag om og om igjen selv om de
blir nedstemt, som de også har gjort selv, men jeg skal la det ligge.
For Fremskrittspartiet er dette en kamp for
frihet til familiene. Jeg er helt enig i at vi i Norge i dag har
gode regler om foreldrepermisjon, og de siste årene er det gjort
endringer som er til det bedre, etter innspill fra familiene selv.
Dagens ordning for foreldrepermisjon har gitt mange barn gode muligheter
til å bli kjent med sine foreldre og motta god og riktig omsorg
i sine første leveår. For alle de familiene som omfattes av ordningen,
er det verdifullt å kunne tilbringe tid sammen i en viktig tid for
barnets sosiale og menneskelige utvikling.
Likevel er det sånn at dagens ordning ikke
fungerer like godt for alle familier. Denne ordningen oppleves for
rigid, og det er en innblanding i familienes valgfrihet. For meg
er det veldig viktig å understreke i denne salen at det er kvinner
som føder og ammer barn, det er ikke staten. Det er her vi har den store
prinsipielle ulikheten i vår tilnærming til denne debatten. Jeg
og Fremskrittspartiet mener at familiene selv må få frihet til å
bestemme hvilken permisjonsordning som passer best for dem. For
oss i Fremskrittspartiet er det viktig å gi foreldrene frihet til
å bestemme hvem som skal være hjemme med barnet, og det bør være
opp til det enkelte foreldrepar å avgjøre hvordan de vil dele denne
foreldrepermisjonen mellom seg.
Sannheten er at familien i dag fremdeles tvinges
til et bestemt uttak av store deler av permisjonstiden. Dagens ordning kan
i verste fall straffe barnet. Dersom en forelder f.eks. ikke tar
ut full kvote, mister barnet den tiden med den ene av sine foreldre.
Det mener vi kan virke som et pressmiddel for å tvinge begge foreldrene
til å være hjemme. Det er et inngrep i hverdagsfriheten til menneskene
og familiene, og det er vi sterkt imot. Vi ønsker mer frihet og
mer fleksibilitet for å gjøre disse familienes hverdag enklere.
For noen familier passer det at far er mye hjemme, for andre at
mor er hjemme. Om den ene driver et enkeltpersonforetak, er det
ikke lett å kunne få tilpasning til dette. Sammenhengen på permisjonen
og hvordan ulike jobbsituasjoner hindrer foreldre i å ta ut permisjonen
de er tildelt. Jeg får komme tilbake til dette i et innlegg senere.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [16:57:53 ]: Representanten
Silje Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kathy Lie (SV) [16:58:10 ] : Det er tredje gang i denne stortingsperioden
at vi behandler forslaget om å rokke ved tredelingen av foreldrepermisjonen.
Stortinget har allerede stemt det ned to ganger, og flertallet i
denne sal har ikke endret seg gjennom perioden. At Fremskrittspartiet
bruker komiteens og Stortingets tid på å ta den omkampen enda en gang,
framstår for meg både som unødvendig og som bortkastet tid og krefter,
for utfallet, som vi ser av innstillingen, vil jo bli det samme
i dag også.
Vi har sett gjennom de årene som har gått siden
vår tidligere partileder Audun Lysbakken i 1993 først innførte fedrekvoten,
at det har vært viktig for at fedre faktisk skal ta permisjon at
de har en egen kvote med tid avsatt bare til dem. Det har vært en
lang prosess med utvikling fram til vi oppnådde en tredeling. Mange
pappaer slipper nå å diskutere med arbeidsgiver for å få innvilget
permisjon, og mange pappaer forteller med glede om å knytte sterkere
bånd til de små barna sine. Det er avklart helt fra start at mor
og far skal dele på spedbarnstiden, og det gjør at det blir mindre
konflikter i familiene om dette.
Det er selvfølgelig et likestillingsperspektiv
i dette, i og med at kvinner får kortere avbrudd fra arbeidslivet,
og at arbeidsgivere får mindre insentiv til å forskjellsbehandle
kvinner og menn med tanke på utvikling og karrieremuligheter. Det
er også et likestillingsperspektiv i at begge foreldre har en del
permisjon som gjør at de blir mer likestilt på hjemmebane.
Det viktigste er likevel at begge foreldre
får mulighet til et nærere forhold til barna mens de er små, og
at barnet opplever foreldrene som like gode og trygge omsorgspersoner. Derfor
er det synd at det i de fleste tilfeller fortsatt er slik at mor
tar to tredjedeler og far en tredjedel, og at da forrige regjering
reduserte fedrekvoten, tok fedrene mindre permisjon, noe som medførte
at fedrekvoten igjen ble økt. SV mener derfor fortsatt at det er
behov for å regulere dette, og vi mener fortsatt at tredelingen
av foreldrepermisjonen er viktig, og at det er riktig å beholde
denne.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [17:00:42 ] : Familien er det viktigste
i livet vårt, og nettopp derfor bør den også være det viktigste
i politikken. Det er i familien verdiene formes, det er der tilhørigheten
skapes, og den er barnets første og viktigste fellesskap. Likevel
har politikken i altfor lang tid flyttet ansvar og handlingsrom
bort fra familien – med gode intensjoner, men med feil virkemidler.
Kristelig Folkeparti går motsatt vei. Vi vil
gjenreise tilliten til familiene og løfte foreldrerollen. Foreldrene
kjenner sine egne behov best, de vet hva barnet trenger. Derfor
vil vi flytte makt fra regjeringens møtebord til kjøkkenbordet hjemme
hos norske familier. Foreldrepermisjonen skal være til for familiene,
ikke for politikerne. Det er rundt kjøkkenbordet, ikke rundt Kongens
bord, at det bør avgjøres hvem som er hjemme når, hvordan en skal
kombinere jobb og familieliv, og når ungen skal begynne i barnehage.
Dette handler ikke bare om praktiske løsninger, det handler om prinsipper,
om frihet og om tillit.
I dag ser vi at nesten halvparten av alle mødre
i Norge tar ut ekstra ubetalt permisjon. Hvorfor? Det er fordi systemet ikke
passer livet deres. Den rigide tredelingen har blitt en likestillingsfelle
som i praksis gjør livet vanskeligere for mange familier. Ja, fedrekvoten
har hatt en verdi, den har endret holdninger, men nå er det på tide
å gå fra tvang til tillit.
Andre partier ser på foreldrepermisjonen som
likestillingspolitikk. Vi ser på den først og fremst som familiepolitikk.
Vi spør ikke: Hva vil staten? Vi spør: Hva trenger ungen, og hva
ønsker foreldrene? Og vi stiller et ærlig spørsmål til alle som
snakker varmt om valgfrihet og liberale verdier: Er det virkelig
liberalt å detaljstyre familienes hverdag? Å si at foreldrene ikke
skal få fordele permisjonen fritt, er det å vise tillit?
Kristelig Folkeparti stoler på familiene. Vi
mener at ungene fortjener at mor og far får være til stede på måter
som passer akkurat deres liv, deres hverdag og deres unger. Tiden for
statlig overstyring er forbi. Nå er det familienes tur. Vi kommer
til å stemme for dette forslaget i dag.
Statsråd Lene Vågslid [17:03:24 ] : Tusen takk til komiteen
og til saksordføraren for ei god attgjeving av svarbrevet mitt til
komiteen. Eg trur me alle saman er opptekne av at me skal ha gode
ordningar for familiane, slik at me får tid i lag med dei me er
aller mest glad i, og får anledning til å vere gode foreldre. Men
eg er òg einig med dei før meg no, som har sagt at me har ei av
dei beste og mest rause foreldrepermisjonsordningane i verda, som
har blitt ytterlegare styrkt under denne regjeringa.
Dagens tredeling byggjer opp under at både
mor og far kan kombinere omsorg for barnet med yrkesaktivitet, og
fedrekvoten sikrar far og barn meir tid saman. Det er nyleg gjennomført
viktige lovendringar som òg gjer foreldrepengeordninga meir fleksibel,
slik fleire i komiteen har sagt før meg. Det er gode endringar.
Det er endringar eg håpar kan føre til at me bl.a. kan sjå ein reduksjon
i bruken av ulønt permisjon.
Fedrar og medmødrer sine sjølvstendige rettar
er òg styrkte frå 2. august 2024, slik at alle fedrar og medmødrer som
har tent opp rett til foreldrepengar, no har moglegheit til å ta
ut ti veker utan krav til at mor går ut i arbeid. Den endringa har
særleg betydning i tilfelle der far eller medmor har opptent rett
til foreldrepengar, og gjer òg at Noreg oppfyller krava i direktivet
om eit balansert arbeids- og familieliv.
Eg er einig i at me må følgje med på korleis
foreldrepengeordninga verkar, og det er òg difor eg har svara komiteen, og
no vil gjenta, at eg vil be Arbeids- og velferdsdirektoratet om
å gjennomføre ei ny foreldrepengeundersøking i 2026.
Me har alt i alt ein velferdsstat som gjev
stor fleksibilitet og moglegheit til å vere i arbeid og òg å ha
tid med familien. I denne perioden har regjeringa òg, saman med
SV og Senterpartiet, gjeve familiane betre råd gjennom å styrkje
barnetrygda betrakteleg. Med dei same partia har me kutta i barnehageprisane
og innført gratis kjernetid i SFO frå 1. til 3. klasse. Dette betyr
ikkje berre noko for lommeboka til barnefamiliar, men det gjev òg
ein større fleksibilitet i kvardagen.
Arbeidarpartiet vil framleis halde fast på
tredelinga og ei raus foreldrepermisjonsordning og framleis prioritere
familiepolitikken. Eg er glad for at det framleis er eit ganske
solid fleirtal i Stortinget for akkurat det.
Presidenten [17:06:07 ]: Det blir replikkordskifte.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [17:06:27 ] : Etter at Stortinget
vedtok å innføre tredelingen av foreldrepermisjonen, har vi sett
noen alvorlige konsekvenser av den politikken. I 2008 var det 18 pst.
av landets mødre som tok ut ulønnet permisjon, men i 2021 var situasjonen
langt mer dramatisk. Da var det 48 pst. av landets mødre som tok
ut ulønnet permisjon, ifølge Navs statistikk. Det som skulle være
et likestillingstiltak, er blitt en fattigdomsfelle for mødre i
Norge i dag.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor ønsker
en sosialdemokratisk regjering å føre en politikk som sørger for
at kvinner blir lønnstapere?
Statsråd Lene Vågslid [17:07:12 ] : Her synest eg representanten
tok litt vel hardt i, men det kan vere at vi ser veldig ulikt på
dette. Ein av konsekvensane med den tredelte foreldrepermisjonen
er, som me har høyrt tidlegare her i dag, at langt fleire fedrar
no tek ut pappapermisjon og då får tid i lag med ungane sine. Når
det er sagt, fylgjer me òg med på det representanten tek opp når
det gjeld bruken av ulønt permisjon. Det me har sett tidlegare,
var at graden av bruk av ulønt permisjon auka noko i ei tid der
fleire valde å ta 100 pst. foreldrepengeuttak. No, etter at me gjorde
den lovendringa som styrkte 80-prosentordninga der ein kan vere
heime lenger, er håpet at me vil sjå ein reduksjon i bruken av ulønt
permisjon. Samtidig bør me ikkje spå slike ting, og difor har eg
òg svara komiteen at eg vil be Arbeids- og velferdsdirektoratet
om å gjennomføre ei ny undersøking av foreldrepermisjonsordninga,
bl.a. med tanke på det.
Presidenten [17:08:16 ]: Replikkordskiftet
er over.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Silje Hjemdal (FrP) [17:08:40 ] : Jeg vet ikke om det er parlamentarisk
riktig å bruke det ordet, men jeg må nesten bemerke at det er litt
artig at representanten fra SV skal forelese for Fremskrittspartiet
om hvilke forslag det verdt å bruke tid på i denne sal. SV har gjennom
ganske mange år fremmet en rekke forslag som gang på gang blir nedstemt.
Jeg prøver likevel hver gang å behandle forslagene med respekt, for
vi kan gjerne være uenige, men vi debatterer sakene på en saklig
måte.
Det er lov å være oppgitt, og det er nettopp
det Fremskrittspartiet er over denne ordningen. Fremskrittspartiet
mener at det er en grunnleggende rett for familiene å bestemme selv.
Jeg tror på familiene, og Fremskrittspartiet ønsker at familiene
skal få mer frihet. Det er helt lov å være uenig i det, men som
flere har vist til, er det en stor bekymring for det økte uttaket
av ulønnet permisjon. Det gjaldt mødre, men også fedre. De tallene
var enormt urovekkende, og jeg synes det er bra at statsråden selv
sier at man tar det på alvor og ønsker å foreta en ny foreldrepengeundersøkelse
i 2026. Jeg og Fremskrittspartiet vil riktignok ha en bredere evaluering,
så jeg opprettholder mitt forslag, men jeg synes det er bra at statsråden
tar bekymringene på alvor.
Jeg fikk ikke fullført hele mitt innlegg i
sted, men jeg må slutte meg til alt som representanten fra Kristelig
Folkeparti sa i sitt innlegg. Det var et veldig poengtert og godt
innlegg. Målet må nettopp være at man hele tiden skal ønske å la
barnet få tid sammen med foreldrene sine, slik det passer best for familien,
og det gjør man ved å gi familien full frihet. Vi må ha en grunnleggende
tro på at foreldre klarer å ta denne avgjørelsen selv. Da må vi
ha mer frihet og mindre diktering av familiehverdagen fra politikere.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [17:11:31 ] : Selv om man ideologisk
er veldig opptatt av å fremme frihet, betyr ikke det at man ikke
skal prøve å kjempe for f.eks. menneskerettigheter, som fedres rettigheter
til å være sammen med barna sine. Jeg undrer meg over at både Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, og nå også Høyre, skyver foran seg familiens
rettigheter og klokskap og er villige til å gå imot de rettighetene
vi har klart å opparbeide for fedre.
Jeg har ikke tall på hvor mange fedre som i
løpet av den perioden jeg har jobbet i familie- og kulturkomiteen,
har kommet til meg og takket for denne tredelingen. De vet at på grunn
av kjønnsrollemønsteret og hvordan det er i arbeidslivet, hadde
de ikke fått så mye tid med barnet sitt hvis ordningen hadde vært
kuttet ned på. Dette er ikke bare anekdotisk; forrige periode måtte
jo regjeringen gå opp igjen på fedrekvoten fordi det viste seg at
fedre kun tar den delen som loven sier at de har rett til.
Jeg undrer meg særlig over at man er så lite
opptatt av å bedre likestillingen i foreldreskapet i denne komiteen,
all den tid vi diskuterer nettopp det å få utjamning i foreldreskapet
i andre saker. På vegne av far og barna til far synes jeg det er veldig
trist at det finnes partier som ikke ønsker å jobbe for at far og
barn skal få mest mulig tid i en veldig avgjørende fase for familien.
Når det er sagt, vil jeg knytte en siste kommentar
til utfordringene man ser med at det er mange som tar ut ulønnet permisjon.
Jeg er også bekymret for det. Jeg ønsker å minne forsamlingen om
at dette også handler om når man kan ha barna sine i barnehage.
Stortinget har nå endret på noe av regelverket der, og vi er flere
partier, i hvert fall Senterpartiet, som ønsker oss mer fleksible
ordninger for når barnet skal i barnehage, og det vil absolutt gjøre
noe med den statistikken.
Turid Kristensen (H) [17:14:11 ] : Jeg synes nok representanten
fra Senterpartiet trekker sine konklusjoner litt vel langt i sitt
innlegg her ved å påpeke at det er partier som nå vil svekke fedrenes
rettigheter. Vi sitter i en familie- og kulturkomité. Vi jobber
jo for likestilling.
Jeg er helt enig i at det har vært mye fram
og tilbake, og som jeg sa i mitt forrige innlegg, var jeg også innledningsvis der
at jeg mente at dette burde familiene få lov til å gjøre helt selv,
men jeg innså at utviklingen ikke hadde gått langt nok, og vi var
nødt til å ha en kvote. Som jeg også påpekte i mitt innlegg, viser
tallene nå at det er flere fedre som tar ut mer enn fedrekvoten,
og færre som tar ut mindre. Så det er bevegelser, og derfor mener
Høyre at det er rom for å se på å endre noe, nettopp for å gi større
fleksibilitet til familiene.
Jeg vet ikke om representanten merket seg det,
men det å også gi fedre og medmødre selvstendig uttaksrett til foreldrepenger
er også et steg i å hjelpe både fedre og medmødre i å kunne benytte
seg av den muligheten man har til å ta foreldrepermisjon.
Det var et godt innlegg fra Kristelig Folkepartis
representant på mange måter, men når man viser til tillit til familiene, synes
jeg kanskje at man også burde se på hvilke andre institusjoner man
har tillit til i landet vårt. Kristelig Folkeparti har nettopp vedtatt
at man ikke har tillit til at rektorer og skoleledere og kommuner
selv skal få velge om man skal flagge med prideflagget på skolene.
Jeg mener at hvis man holder den fanen så høyt når man snakker om
tillit, bør man kanskje se litt på det bredere spekteret i politikken.
Jeg beklager til Kristelig Folkeparti, men jeg klarte ikke å dy
meg.
Presidenten [17:16:03 ]: Representanten
Silje Hjemdal har hatt ordet to ganger før og får nå ordet til en
kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Silje Hjemdal (FrP) [17:16:17 ] : Jeg vil bare presisere at
det ikke er noe i Fremskrittspartiets forslag som handler om å ta
noe som helst fra fedre. Det handler om å gi familiene frihet til
å bestemme selv – bare så det er oppklart en gang for alle. Forslagene
ligger ute, så alle kan selv lese ordrett hva som står i forslagene,
der ingenting handler om å frata far noe som helst, bare for å presisere
det nok en gang, men om å gi familiene frihet til å velge selv.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [17:17:02 ] : Jeg klarer ikke å
dy meg når det kommer ulike påstander i stortingssalen fra flere
av de andre representantene.
For å begynne med Senterpartiet så synes jeg
det er litt arrogant å hevde at vi i andre partier som er opptatt
av en fri fordeling av foreldrepermisjonen, ikke er opptatt av likestilling.
Jo, vi er klart opptatt av likestilling, men jeg er uenig i at premisset
som ligger til grunn for det, er statlig styring av foreldrene og
familiene. Jeg mener at likestillingspolitikk nettopp handler om
å ha tillit til at familiene vet best selv, og at de som ønsker
å være hjemme med barna sine, skal få lov til det uten at vi politikere
skal gå inn og styre det.
Tredelingspolitikken er noe politikere er veldig
fan av, for det er en veldig effektiv måte å tvinge alle familier
inn i den samme kvernen på. Men folk ønsker ikke den politikken. Når
halvparten av mødrene tar ut ulønnet permisjon, er det en direkte
konsekvens av at politikere prøver å overstyre folks hverdag, der
familiene ønsker å ha mer styring, og de ønsker å bruke mer tid
med egne barn. Jeg mener at vi i denne sal bør respektere det og
gi dem akkurat den tilliten.
Representanten fra Høyre trekker inn et annet
eksempel som er litt malplassert i denne debatten, men vi kommer
til å stå fast på og si klokkeklart at vi ønsker valgfrihet for
familiene. Det handler òg om at folk skal få lov til å velge selv
om barnet deres skal delta i pridefeiring eller andre politiske
markeringer. Jeg mener ikke det er opp til skolen å pålegge barn å
delta i slike politiske, aktivistiske markeringer som det. Jeg mener
faktisk at vi ivaretar valgfrihetsprinsippet òg der.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [17:18:56 ] : Jeg ønsker meg ett eksempel
fra Kristelig Folkeparti-representanten på at likestilling har vunnet
fram i samfunnet der samfunnet ikke har vært med på å bestemme reglene
for det, at det er valgfrihet som har ført til likestilling – ett
eksempel på den likestillingen vi har, som er lovfestet i lovverket
vårt, eller som har ført til likestilling i samfunnet. Likestillingskamp
– da må man faktisk gjøre noe. Det nytter ikke å si: Jeg står for
likestilling, og så vil man ikke være med på det. Det gjelder for så
vidt også den kampen som skeive og andre fører. Når man ikke vil
være med på å løfte det fram og gjøre aktive handlinger, blir det
ikke likestilling. Der er vi kanskje uenige.
Presidenten [17:19:44 ]: Representanten
Hadle Rasmus Bjuland har hatt ordet to ganger i debatten og får
nå ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [17:19:56 ] : Jeg tror bare vi har
veldig ulikt utgangspunkt for hva vi mener er god likestillingspolitikk.
For oss i Kristelig Folkeparti handler det først og fremst om at
likestillingspolitikk er like muligheter, at kvinner og menn skal
få lov til å ta like valg, at menn skal ha like mye mulighet til
å kunne være hjemme med barnet sitt som det mødre har – og vice
versa. Nettopp derfor ønsker vi å ha full fri fordeling, slik at
om en familie ønsker at far skal være hjemme i hele permisjonstiden,
så er det selvfølgelig helt greit – og motsatt. Det er nettopp det
jeg mener er så intolerant med Senterpartiets syn i denne saken, der
de kun mener at likestillingspolitikk er å styre familienes hverdag.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [17:20:48 ] : Fridom blir det snakka
mykje om. Fridom for meg er at mor kan få god tilknyting til barnet
sitt. Fridom er òg at far og medmor skal få same gode tilknyting
til barnet i tidleg alder. Barnets beste er å ha ei god tilknyting
til begge foreldra frå tidleg alder av. Eg er veldig glad for at
fleirtalet i Stortinget for n-te gong stadfestar at ei raus tredelt
foreldrepermisjonsordning er det beste for barn i ein tidleg fase
av livet.
Presidenten [17:21:34 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 19.
Votering, se mandag 2. juni