Stortinget - Møte tirsdag den 27. mai 2025

Dato: 27.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 334 L (2024–2025), jf. Prop. 80 L (2024–2025))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [13:01:37]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (Arbeidstilsynets virkemidler) (Innst. 334 L (2024–2025), jf. Prop. 80 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Aleksander Stokkebø (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et særdeles godt samarbeid i saken. Det viser at vi kan finne sammen når vi deler et felles mål, og vårt felles mål er krystallklart: De useriøse aktørene og de kriminelle må lukes ut av arbeidslivet. Derfor er det bra at vi i dag behandler denne proposisjonen, som helt eller delvis er en oppfølging av vedtak vi sammen har gjort i Stortinget tidligere, om å gi Arbeidstilsynet oppdaterte, sterkere virkemidler til å slå ned på de useriøse aktørene.

I tillegg er jeg veldig glad for at vi i komiteen samler oss om å være enda mer offensive, fordi vi ser at det regjeringen har lagt fram, ikke er godt nok, og fordi vi ser at det fortsatt er store behov. Blant annet trenger vi bedre verktøy for å slå ned på lønnstyveri, og da vet vi at det å få sporbarhet og notoritet, det å kunne ettergå hva som ble avtalt mellom partene i et arbeidsforhold, er helt avgjørende. Derfor samler vi oss i dag i et flertall for at lønnsopplysninger, altså hva man har krav på i lønn, er noe man skal ha krav på å vite fra dag én i arbeidsforholdet.

Vi går også inn for å utrede en digital løsning for arbeidskontrakter, slik at det blir enklere å kontrollere at arbeidstakernes rettigheter og lønnskrav blir ivaretatt. Vi har også en rekke andre forslag som vi går sammen om, som handler om å oppgradere Arbeidstilsynets verktøykasse, og jeg vil nevne et par av dem.

For det første foreslår vi et prikksystem hvor Arbeidstilsynet tar gjengangerne langt hardere enn man gjør i dag, et prikksystem der sanksjonene blir hardere etter gjentatte brudd. Vi foreslår også at Arbeidstilsynet skal få hjemler til å kunne offentliggjøre grove og gjentatte brudd der pålegg eller stansingsvedtak fra Arbeidstilsynet ikke etterleves innen fastsatte frister. Dessverre finnes det useriøse aktører der ute som ikke respekterer de pålegg og krav de blir pålagt av tilsynet når det blir avdekket brudd. Det må vi få en slutt på, og forbrukerne og de andre bedriftene må vite hvem de useriøse er, slik at vi kan slutte å handle med dem, slutte å gi dem inntekter, og dermed strupe den kriminelle virksomheten en gang for alle.

Jeg er også veldig glad for at komiteen samler seg om en rekke tiltak for å forbedre HMS-kortordningen, slik at den blir bedre for bedriftene og bedre for tilsynet når de skal kontrollere.

Jeg tar opp forslagene Høyre står bak.

Presidenten []: Representanten Aleksander Stokkebø har tatt opp de forslagene han refererte til.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Folk skal ha det trygt på jobben. Det har vært Arbeiderpartiets prosjekt helt siden partiet ble stiftet i 1887, det var partiets prosjekt da Nygaardsvold dannet regjering med Bondepartiet i 1935, det var fremdeles partiets prosjekt da Arbeiderpartiet og ikke minst Thorbjørn Berntsen gikk i bresjen for å få innført arbeidsmiljøloven i 1977, og det er Arbeiderpartiets prosjekt når arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna tar kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

En egen handlingsplan for å bekjempe dette er allerede gjennomført. En ny handlingsplan er på vei. Nå behandler vi et forslag fra Arbeiderparti-regjeringen om å gi Arbeidstilsynet enda flere virkemidler for å sikre et seriøst arbeidsliv for alle. Norsk arbeidsliv har ikke plass til de useriøse og kriminelle aktørene, og da må vi ta de grepene som er nødvendig for å skape et seriøst arbeidsliv.

Vi registrerer at Høyre, med flere, har fremmet flere forslag i saken. De forslagene er alle forholdsvis ukontroversielle – det eneste kontroversielle med dem må jo være at tidsfristene som er satt, er totalt urealistiske. Her skal det leveres hele åtte utredninger i løpet av sommerferien, inkludert etableringen av en egen innsynsportal, og så registrerer vi at det i dag har kommet noen forslag med litt justerte tidsfrister. Sånt blir selvsagt vanskelig å håndtere for et regjeringsparti og styringsparti som Arbeiderpartiet, så vi har vært nødt til å fremme våre egne forslag i saken for å synliggjøre våre ambisjoner. Ja, valgkampen er vel i gang, men hvis det er sånn det gamle styringspartiet Høyre skal markere sine instinkter for styringspartiet, får de gjøre det. Men jeg lurer på hva Jo Benkow ville ha sagt hvis han var i salen i dag.

Arbeiderpartiet varsler at vi vil støtte XV i saken, og jeg vil fremme de løse forslagene fra oss.

Presidenten []: Da har representanten Per Vidar Kjølmoen tatt opp de forslagene han refererte til.

Stian Bakken (Sp) []: Senterpartiet slutter seg til lovforslagene som er framsatt av regjeringen, og som gir Arbeidstilsynet flere og bedre virkemidler og sanksjoner for tilsynets arbeid rettet mot de useriøse og kriminelle aktørene. Arbeidstilsynet må ha gode virkemidler for å slå ned på arbeidslivskriminaliteten, og vi må sikre at arbeidet fortsatt pågår med full styrke. Arbeidskriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem, og det går ut over tilliten til de seriøse aktørene, som vi må ivareta. Det er også viktig å sørge for gode virkemidler som støtter opp under kampen mot det useriøse arbeidslivet. Samtidig er det viktig at vi sikrer politiets deltakelse i det arbeidet, og at politiet også følger opp i arbeidet med a-krimgrupper og med sin kontrollvirksomhet og sanksjonsvirksomhet. Så er Senterpartiet opptatt av et tydelig og klart regelverk og av å gi tilstrekkelige hjemler til tilsynsmyndighetene, slik at omfanget av arbeidskriminaliteten blir redusert.

Senterpartiet står sammen med flere andre partier i merknader og en rekke forslag i innstillingen. Jeg tar med dette opp det forslaget som Senterpartiet står bak i innstillingen.

Ellers varsler Senterpartiet at vi gir støtte til Arbeiderpartiets forslag nr. 6 og 8 samt til de tre løse forslagene fra Høyre. Sistnevnte forslag er identisk med forslag i innstillingen, men tidspunktet for når regjeringen skal komme tilbake, er utsatt til revidert våren 2026. Men det er i hvert fall forslag Senterpartiet kan stille seg bak.

Presidenten: Da har representanten Stian Bakken tatt opp det forslaget han refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: (komiteens leder): Førstelinjen i forsvaret av et trygt arbeidsliv som ikke er preget av utnyttelse eller kriminalitet, er fagorganisering, faste ansettelser og rettigheter for arbeidsfolk. Utnyttelse oppstår gjerne i skjeve maktforhold, når arbeidsfolk står i et avhengighetsforhold til en sjef som kan utøve vilkårlig makt, så fagorganisering, faste ansettelser og rettigheter for arbeidsfolk utjevner maktubalansen. Derfor vil jeg vise til SVs eget representantforslag, hvor vi nettopp foreslår en rekke tiltak for mer fagorganisering og mer innflytelse for arbeidstakerne. Det skal behandles neste uke.

Likevel trenger man ikke være general i Hæren for å vite at et godt forsvar ikke bare består av en førstelinje. Det er klokt med flere forsvarslinjer. Da kommer Arbeidstilsynet, myndighetene, sanksjoner og politi inn. Denne proposisjonen fra regjeringen følger opp en rekke gjennomslag og saker som SV har vært med og kjempe fram, som komiteen har blitt samstemt om. Det har vært gode diskusjoner i Stortinget, som gir Arbeidstilsynet mer makt i møte med de useriøse aktørene og sjefene som vil utnytte arbeidsfolk, og skarpere verktøy i verktøykassen for å ta de kriminelle, i samarbeid med politi, andre deler av myndighetene og også frivillige aktører. Nå skal Arbeidstilsynet f.eks. få tak i flere opplysninger og kunne gi gebyr til folk, ikke bare selskaper, i tråd med gjennomslagene som SV har vært med på her i Stortinget. Det er vi glad for. Det ruster oss bedre i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det er flott at regjeringen følger opp disse forslagene i dag.

Men vi ser også tydelige tilbakemeldinger fra dem som organiserer folk ute i bedriftene, om at det er et stort press på arbeidslivet. Senest i dag kunne vi se i Klassekampen at de aller fleste sakene om lønnstyveri, som er en av de groveste formene for arbeidslivskriminalitet, blir henlagt. Kriminelle aktører tilpasser seg stadig vekk regelverket for å utnytte det. Derfor er SV med på flere forslag, som også får flertall i dag, for å stramme opp ytterligere. Så håper jeg at kombinasjonen av en god førstelinje og en stadig bedre andrelinje vil være nok til å knekke de aktørene som utnytter arbeidsfolk og ødelegger det gode norske arbeidslivet.

Tobias Drevland Lund (R) []: I dag vedtar vi ganske solide virkemidler som vil gjøre det litt enklere å stoppe og forebygge arbeidslivskriminalitet, og det er veldig bra. Men vi er særlig glad for at regjeringen nå leverer på det som opprinnelig var et forslag fra Rødt, nemlig at Arbeidstilsynet skal kunne bøtelegge ansvarlige ledere i virksomheter som har begått grove brudd på arbeidsmiljøloven. Dette fremmet Rødt som forslag allerede i mai 2023, og fram til nå har arbeidsmiljøloven vært formulert på en måte som kun gjør det mulig å bøtelegge en bedrift eller et organisasjonsnummer. Nå kan Arbeidstilsynet endelig sende deler av regningen til bakmenn som profiterer på lovbruddene, og det blir mindre lønnsomt å drive med arbeidslivskriminalitet. Forhåpentligvis vil det også virke preventivt.

Vi er veldige glad for de to gjennomslagene vi har fått under komitébehandlingen. Det ene er forslaget som dreier seg om at regjeringen må øke bevilgningen til Fair Play Bygg Norge. De gjør en helt uvurderlig jobb med å dokumentere og stoppe arbeidslivskriminalitet, men fra 2024 til 2025 har de fått kuttet sine bevilgninger fra kommuner og fylkeskommuner med i underkant av 2 mill. kr. Konsekvensen av det er at de blir nødt til å redusere aktiviteten og si opp ansatte som i dag gjør en jobb som ikke blir dekket av partene i arbeidslivet eller av etatene. Med forslaget vi får flertall for i dag, håper og forventer vi at regjeringen sørger for en stor nok og forutsigbar nok bevilgning, slik at Fair Play Bygg kan fortsette den viktige jobben de gjør.

Det andre forslaget dreier seg om at regjeringen må fremme målrettede tiltak rettet mot arbeidstakere som blir grovt utnyttet i arbeidslivet. Klassekampen skrev nylig om hvordan organisasjoner som Fair Play Bygg, Caritas og Frelsesarmeen hjelper folk som har problemer i arbeidslivet. De hjelper arbeidsfolk som blir nektet lønn, blir svindlet eller utsatt for sosial dumping eller ID-tyveri. De sa til Klassekampen at de er lei av festtaler, og at det må skje noe. Organisasjonene har to hovedønsker: at utenlandske arbeidere skal få bedre juridisk og sosialfaglig bistand, og at organisasjonsarbeidet må anerkjennes og støttes. Marit Nybø, avdelingsleder i Kirkens Bymisjon, sa følgende:

«Arbeidstilsynet og politiet sender folk hit. Regjeringen synes det er kjempefint at vi holder på. Men det finnes ikke ei krone til dette arbeidet.»

Videre sa hun:

«Det er ingen offentlige servicesenter der du kan få hjelp, det er ingen beskyttende tiltak eller ordninger rundt de som er utsatt for grov arbeidslivskriminalitet.»

Med dette forslaget som Rødt får flertall for i dag, forventer vi at regjeringen lytter til dem som møter de mest sårbare arbeidstakerne blant oss, og styrker dette arbeidet.

Statsråd Tonje Brenna []: La meg etter Drevland Lunds innlegg for ordens skyld få legge til at Fair Play Bygg har fått betydelige økninger og bevilgninger under arbeiderpartiregjeringen. Men det er helt riktig som representanten sier, at parallelt med det har dessverre en del kommuner og fylker kuttet i deres bevilgninger.

Den norske samfunnsmodellen bygger på at vi har et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv. Det organiserte arbeidslivet utgjør førstelinjeforsvaret vårt mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og konkurransevridning mellom virksomheter. Det skal lønne seg å drive seriøst. Regjeringen la høsten 2022 fram handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Statusrapporten for desember 2024 viser at de aller fleste av de 35 tiltakene i handlingsplanen er gjennomført eller igangsatt. Regjeringen har med dette tatt konkrete initiativ til å styrke arbeidstakernes rettigheter i arbeidslivet, styrke det organiserte arbeidslivet og mobilisere forbruker- og innkjøpsmakt.

Med forslagene i proposisjonen som Stortinget har til behandling i dag, tar vi et viktig skritt videre når det gjelder å sikre det trygge og seriøse arbeidslivet. Forslagene er basert på en bred gjennomgang av Arbeidstilsynets virkemiddelapparat. I den forbindelse har vi to hovedbudskap. Én: Dagens virkemidler er både omfattende og treffsikre for det vi kan kalle normalsituasjonen eller normaltilsynet. Og to: Overfor den mest useriøse delen av arbeidslivet kan likevel dagens virkemiddelapparat komme til kort.

For regjeringen er det helt sentralt at myndighetene har verktøy som gjør at de kan slå ned på useriøse og kriminelle aktører som utfordrer det trygge, produktive og seriøse norske arbeidslivet. Arbeidslivskriminalitet har store konsekvenser for samfunnet og for arbeidstakerne som rammes, og kan ikke aksepteres. Det er derfor viktig at Arbeidstilsynet får slagkraftige og målrettede verktøy for å bekjempe også de mest useriøse aktørene. Samtidig er det viktig at hensynet til den enkeltes rettssikkerhet ivaretas. Jeg mener lovforslagene som fremmes i denne proposisjonen, balanserer disse hensynene på en god måte. Jeg er glad for at en samlet arbeids- og sosialkomité støtter regjeringens forslag.

Jeg har samtidig merket meg at komitéinnstillingen i tillegg til regjeringens lovforslag inneholder en lang rekke anmodningsvedtak. Jeg vil understreke at lovforslagene som regjeringen fremmet i denne proposisjonen, er én del av regjeringens større innsats for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og styrke Arbeidstilsynet.

Vi jobber nå med en ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, hvor flere av komiteens forslag i innstillingen vil bli berørt. I morgen vil regjeringen også legge fram en nasjonal strategi mot menneskehandel, hvor målet er å bekjempe menneskehandel på en helhetlig og effektiv måte. Regjeringen jobber med andre ord kontinuerlig med å fremme tiltak som støtter opp om det seriøse og organiserte arbeidslivet, bekjempe arbeidslivskriminalitet og styrke utsatte arbeidstakere. Vi er opptatt av at vi setter i gang tiltak som er tuftet på et ordentlig grunnlag, og at vi utvikler tiltakene sammen med partene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Aleksander Stokkebø (H) []: Hvis Arbeidstilsynet effektivt skal slå ned på arbeidslivskriminalitet og lønnstyveri, er man avhengig av å få klarhet i hva som faktisk har skjedd i arbeidsforholdet. Dessverre sliter man med mangel på dokumentasjon i mange av sakene, noe som gjør det vanskelig å føre bevis. Derfor er det viktig å sikre sporbarhet og etterprøvbarhet og gjøre det enklere å få klarhet i hva som faktisk er avtalt mellom partene, og om arbeidsavtalen er overholdt. Derfor sikrer vi i denne salen flertall for at regjeringen skal innføre krav om at i hvert fall lønnsopplysninger skal være gitt fra dag én, for den ansatte må kunne vite hva man har blitt enig om.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor nekter regjeringen og hvorfor trenerer regjeringen gang på gang å gi de ansatte en skriftlig rett til å vite fra dag én hvilken lønn de har krav på?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er med respekt å melde ikke sant. Er det én ting denne regjeringen er opptatt av, er det at folk skal ha ryddighet på jobben, at man skal ha en kontrakt, og at man skal vite hva man skal tjene og når man skal jobbe. Vi er også opptatt av at folk skal ha en hel fast stilling å gå til, i motsetning til representantens parti, som er aller mest opptatt av midlertidighet i arbeidslivet, med alt det medfører av utfordringer for den enkelte arbeidstaker – alt fra å vite om man har en jobb å gå til i morgen, til om man får lån i banken. Jeg er uenig i framstillingen som gis.

Vi har allerede bestemmelser om at man skal ha en arbeidskontrakt senest sju dager etter at man har fått en jobb. Det følger av arbeidsvilkårsdirektivet, som Stortinget vedtok for ikke lenge siden. Vi kan helt sikkert gjøre mer for at folk skal vite mer om hvordan de har det på jobben, og hvilke vilkår som gjelder, men at det alltid må være ifølge Høyres oppskrift, er jeg uenig i.

Aleksander Stokkebø (H) []: Det er interessant at Arbeiderpartiet, med 36 000 flere midlertidige stillinger på sin vakt, skal belære Høyre om fast jobb – når man selv har skjøvet mange tusen fast ansatte i innleiebyråer ut i arbeidsledighet og en løsere tilknytning til arbeidslivet. Det holder rett og slett ikke mål.

Når det gjelder denne saken, er det forskjell på våre partier. Høyre er tydelig på at man som ansatt skal kunne vite hva man har krav på i lønn, fra den dagen man blir ansatt. Det har vi vært tydelig på over lang, lang tid. Arbeiderpartiet har stemt imot forslagene. De sklir litt etter nå, heldigvis, men er fortsatt ikke på arbeidstakernes side; dem er det Høyre som er nødt til å ta ansvar for.

Så et annet spørsmål, om lønnstyveri: Vi har et godt arbeidsliv, men det er en asymmetri mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Stortinget har vedtatt at staten skal overta inndrivingen av de mer åpenbare tilfellene av lønnstyveri. Når vil regjeringen levere på dette?

Statsråd Tonje Brenna []: Den asymmetrien Stokkebø nå er engasjert i, handler om den grunnleggende asymmetrien som ligger i at den enkelte arbeidstaker er prisgitt en arbeidsgiver for å ha trygghet for eget liv og egen hverdag. Den aller viktigste veien til mindre asymmetri er at folk er organisert, at man har kollektiv forhandlingsrett, og at man har en fagforening som står opp for en den dagen det blir krevende. Derfor har Arbeiderpartiet vært opptatt av at flest mulig arbeidstakere i Norge skal være organisert.

I dag er vi 2,1 millioner som er medlem i en fagforening. Det er bra, men vi vil ha enda flere inn. Derfor har vi sagt at om vi vinner valget til høsten, skal vi ha et fagforeningsfradrag på 10 000 kr for at det skal være billigere å være organisert. Høyre vil gjøre det dyrere å være organisert. Vi har strammet inn arbeidsmiljøloven, noe som gjør at den enkelte har sterkere vern og rett til hel fast stilling. Høyre går på jobb hver eneste dag for at folk skal oppleve mer midlertidighet i arbeidslivet.

Vi skal gjøre det vi kan for å ta kjeltringene som bedriver lønnstyveri, men vi skal ikke overta risikoen for den enkelte bedrift sånn at det blir lettere å stikke av gårde med lønnen til folk.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg merker meg at statsråden vil snakke om det meste utenom det spørsmålet går på. Det er en forskjell på våre partier. Høyre er tydelig på at når man får en jobb, skal man skriftlig kunne vite hvilken lønn man har krav på i den jobben. Arbeiderpartiet har stemt imot det forslaget flere ganger. Nå kommer en med et forslag for å utsette saken, men heldigvis lar ikke Stortinget seg være med på det.

Jeg spør igjen: Hvorfor har man ikke fulgt opp vedtaket om å la staten overta inndrivingen av de åpenbare tilfellene av lønnstyveri? Det ble altså vedtatt i Stortinget med sikte på innføring i 2025. Nå er vi i 2025. Så langt, etter det jeg har fått klarhet i, foreligger det ingen konkrete planer for når dette vil være på plass. Så jeg spør igjen: Når vil staten overta inndrivingen av de mer åpenbare tilfellene av lønnstyveri, i tråd med Stortingets krystallklare vedtak?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er ikke helt enig i – hvis jeg får lov til å være så freidig – at det er et helt åpenbart og krystallklart vedtak at Stortinget har sagt at staten skal overta inndrivingen av lønnstyveri i de åpenbare tilfellene. Dette er kompliserte saker. Vi skal pliktskyldig følge opp det Stortinget har vedtatt, og sørge for at folk har rettighetene sine i god behold, også hvis man blir utsatt for noe så dramatisk som lønnstyveri.

Vi kan ikke komme ut på en galei hvor det er mindre risiko for den som er skurken her, nemlig den som stikker av med lønningen til folk, og at den risikoen veltes over på staten. Det er ikke bra for den seriøse delen av arbeidslivet, det er ikke bra for arbeidstakerne, og det er heller ikke bra fordi det sender et signal om at man nær sagt kan gjøre hva man vil, fordi staten tar risikoen.

Jeg skal følge opp dette i tråd med det Stortinget har vedtatt, men det er mer komplisert enn sånn representanten foretrekker å framstille det, for vi skal heller ikke gjøre det lettere å være skurk i arbeidslivet.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det har begynt å bli noen litt gjenkjennelige mønster i debattene om arbeidslivskriminalitet i salen denne stortingsperioden. De fleste av oss vet veldig klart at det handler om både sterkere virkemidler og bedre ressurser til Arbeidstilsynet, men også om å ha et arbeidsliv som sikrer mer trygghet og mindre maktubalanse overfor arbeidsgivere.

Jeg synes det er helt flott at partiet Høyre er med på én av to, men de skulle helst vært med på begge to. Av og til skulle jeg ønske at statsråd Brenna også var med på å fremme litt mer engasjement i saken om Arbeidstilsynet og de virkemidlene som Stortinget til stadighet fremmer lovforslag om.

Nå har vi en god proposisjon som følger opp det Stortinget har vedtatt. Det er jeg glad for. Det jeg lurer på, gjelder saken i Klassekampen i dag om at tre av fire saker om lønnstyveri blir henlagt. Jeg vet at det er justisministeren som i hovedsak har ansvar for dem, men som arbeidsminister må en vel være litt bekymret?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er ikke helt enig i at statsråd Brennas engasjement i denne saken er svært begrenset. Det er faktisk statsråd Brennas lovproposisjon som gjør at vi i det hele tatt er samlet her i dag for å diskutere hvordan vi skal gi Arbeidstilsynet flere virkemidler.

Jeg må si jeg er ganske pragmatisk på om vi skal utvide dette ytterligere i tiden som kommer. For å referere representanten Molberg fra Høyres oppsummering av enkelte andre forslag fra regjeringen: Det var en svært dårlig utredet lovproposisjon som bar preg av ideologi. Det mener jeg vi ikke kan ha når det handler om et så alvorlig tema som arbeidslivskriminalitet, og derfor tar det noe tid å utrede.

Nå står vi her og diskuterer det vi kan vedta, det som er utredet, og det er jeg glad for. Lønnstyveri bekymrer meg. Det bekymrer meg i de sakene som faktisk kommer opp og når Klassekampen, politiet eller andre steder hvor de får oppmerksomhet, men aller mest bekymret er jeg for de lønnstyveriene som aldri når dagens overflate, med enkelte arbeidstakere som aldri tør å si ifra, og som ender opp med å tape store summer og bruke livet sitt på en jobb de aldri får lønn for. Sånn kan vi ikke ha det, og vi skal gjøre mer for å bekjempe det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Aleksander Stokkebø (H) []: Norge har verdens beste arbeidsliv, men for at det skal fortsette å være slik, må vi luke ut de useriøse. Derfor har Høyre i dag fått gjennomslag for tolv nye vedtak som vil hjelpe på den innsatsen. Jeg vil her fra talerstolen ta opp det viktige samarbeidet mellom Arbeidstilsynet og politiet, som vi er helt avhengige av at fungerer. Politiet har en avgjørende rolle i a-krimsentrene og har fra begynnelsen vært en naturlig del av sentrenes virksomhet, men etter at Økokrim i 2021 la fram sin juridiske vurdering som konkluderte med at de ikke hadde hjemmel til å delta i tverretatlige kontroller, har politiet dessverre trukket seg stadig mer tilbake. Dette er stikk i strid med det jeg tror er flertallet i denne salens soleklare ønske, at politiet skal være aktive både i kunnskapsbyggingen i sentrene og ikke minst i det aktive kontrollarbeidet – og ikke bare når det er fare for liv og helse for Arbeidstilsynets inspektører, der politiet selvfølgelig skal være med – og at politiet skal være med på egen kjøl, av egen interesse for å få informasjon og få oppklart sine saker. Felles kontroller mellom etatene var målet med a-krimsamarbeidet, og det må vi tilbake til.

Regjeringen har nå fremmet et forslag om bistandsplikt for politiet overfor Arbeidstilsynet. Det vil dessverre sannsynligvis ikke løse noen verdens ting, for det skal kun gjelde i et fåtall av tilfellene. Regjeringen skriver at det sannsynligvis ikke vil være et stort behov for at politiet blir med ut, så regjeringen selv legger opp til at politiet skal ha en tilbaketrukket rolle, og det er jeg og Høyre sterkt uenig i. Heldigvis har vi nå samlet et flertall for å be regjeringen gi politiet tydelige hjemler for deltakelse i kontrollgruppen og i kunnskapsbygging med a-krimsentrene, og komme tilbake til Stortinget så fort som mulig, og senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2026. Dette er ikke et nytt vedtak, vi gjorde det vel for nesten to år siden. Regjeringen har fortsatt ikke fulgt det opp. Nå er det på tide å levere, slik at vi får en mer effektiv innsats i vår felles kamp mot arbeidslivskriminaliteten.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil understreke at jeg er glad for at vi på venstresiden jobber både for et organisert arbeidsliv og for et enda bedre utrustet arbeidstilsyn i møte med de useriøse aktørene. Den samme sammenhengen ser vi ikke på høyresiden av norsk politikk.

For meg blir denne himmelropende forskjellen veldig tydelig når representanten Aleksander Stokkebø er så krass og tydelig i sine kommentarer her i dag. Samtidig er partiet Høyres representanter i ferd med å legge ned Fair Play Bygg rundt omkring i kommunene og fylkene. Vi ser det f.eks. hjemme hos meg, i Østfold, at Høyre-styrte kommuner kutter i bevilgningene til denne viktige delen av kampen mot arbeidslivskriminalitet. Dette er folkene som i et samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverside er på plass på bakkeplan og sørger for at ting blir tatt tak i, og at ting blir meldt fra om. De gjør en utrolig viktig jobb. Jeg er veldig glad for at Stortinget i dag peker på det arbeidet og mener at det må finansieres ytterligere.

Det er allerede sånn at vi fra Stortingets og regjeringens side i enighet har gitt mer penger til Fair Play Bygg, ettersom bevilgningene lokalt har blitt kuttet. Kuttene fra representanten Stokkebøs parti fortsetter. Etter møter med Fair Play Bygg de siste månedene er det tydelig at de igjen trenger økte bevilgninger for å opprettholde driften rundt omkring i hele landet.

Jeg synes det er en himmelropende forskjell mellom det engasjementet mot arbeidslivskriminalitet vi ser her i dag, og det som står i veien for at Fair Play Bygg skal kunne etablere seg enda flere steder og oppskalere arbeidet sitt, som en skulle tro var det riktige svaret på partiet Høyres problembeskrivelse. I stedet får vi som resultat at vi er nødt til å redde stumpene, fordi det kuttes i bevilgningene.

Jeg vil gjerne be representanten Stokkebø, som nå har tegnet seg, om å forklare hvorfor f.eks. hans partikollegaer i Østfold velger å nedprioritere Fair Play Bygg. Det kan føre oss inn i en situasjon hvor vi er i ferd med enkelte steder kanskje å måtte legge ned disse sentrene og det viktige arbeidet, i stedet for å bygge det opp, som jo bør være den naturlige konsekvensen av det jeg mener er en dyster og veldig god problembeskrivelse uttrykt av representanten Stokkebø ellers i denne saken.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg tror alle vi i denne salen har et engasjement for å slå ned på arbeidslivskriminaliteten og få et mer seriøst arbeidsliv. Forskjellen på høyresiden og venstresiden er at Høyre og de borgerlige partiene målretter innsatsen. Vi sørger for at vi ikke strammer inn og rammer hele det brede næringslivet, men faktisk sklitakler dem som begår kriminalitet. Derfor er vi f.eks. uenig i innleieforbudet, som vi vet har kostet Arbeidstilsynet flere titalls millioner kroner – penger som heller skulle gått til aktive kontroller mot alvorlig kriminalitet.

Det er helt riktig at det er uforutsigbare tider for kommunene, og at regjeringen fører en uforutsigbar politikk for Kommune-Norge. Høyre er opptatt av at det viktige arbeidet til Fair Play Bygg skal styrkes. Derfor har vi i vårt alternative budsjett mer penger enn SV og regjeringen til nettopp Fair Play Bygg, slik at de kan fortsette innsatsen sin. Representanten skal være helt trygg på at Fair Play Bygg skal fortsette å gjøre en viktig innsats, både nasjonalt og ute i kommunene. Vi har et godt samarbeid med dem.

Vi har for øvrig også inne mer midler til Arbeidstilsynet, slik at de kan styrke sin kontrollvirksomhet. Dette er viktig. Vi må sklitakle de mest useriøse og kriminelle virksomhetene, men samtidig gjøre det enklere for den brede delen av næringslivet å gjøre ting rett og lykkes i konkurransen, både her hjemme og der ute. Det er jeg helt sikker på at vi skal klare med en ny borgerlig regjering, som ikke minst trapper opp kampen mot arbeidslivskriminaliteten, for det er på tide, og der har regjeringen hengt etter.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Det er grunn til å gi noen kommentarer til debatten. Jeg vil aller først presisere at for Arbeiderpartiets del er førstelinjeforsvaret for et seriøst arbeidsliv en høy organisasjonsgrad og et organisert arbeidsliv. Arbeiderpartiet kommer aldri til å vedta en regjeringserklæring der man skal anerkjenne retten til det uorganiserte arbeidslivet. Det viktigste virkemidlet er å ha kamerater som står sammen med deg hvis noe skulle skje på arbeidsplassen. Det er store forskjeller mellom høyresiden og venstresiden i hvordan man ser på det organiserte arbeidslivet, og i hvilken grad man er villig til å prioritere det organiserte arbeidslivet, f.eks. med fradrag for fagforeningskontingent.

Den neste kommentaren har med midlertidighet å gjøre. I debatten fremmes det fra Høyre påstander om at antallet midlertidige har økt på Arbeiderpartiets vakt. Det er ikke tall som Arbeiderpartiet kjenner til. Vi ser at det i SSBs arbeidskraftundersøkelse er en nedgang i antall midlertidig ansatte på 8,1 pst. fra samme periode i fjor. Det er uansett et litt merkelig punkt, for man vet ikke hva utviklingen i midlertidige ansettelser ville vært hvis frislippet fra Høyre fremdeles hadde vært norsk lov. Det har formodningen mot seg at hvis man strammer inn på midlertidighet, skal midlertidigheten øke. Formodningen er snarere at det hadde vært enda mer midlertidighet i norsk arbeidsliv hvis Høyre fremdeles hadde styrt.

Fair Play Bygg er nevnt. Det kan være grunn til å nevne Fair Play Bygg en gang til. I en rekke Høyre-styrte kommuner og fylkeskommuner kutter man støtten til Fair Play Bygg. Man vil ikke prioritere det og mener at andre skal bruke penger på det. Hvor seriøst er det da med høylytt retorikk i kampen for et seriøst arbeidsliv, når man gang etter gang viser at man ikke prioriterer det?

Jeg registrerer at det som står igjen av Høyres retorikk, egentlig er å sette useriøse tidsfrister for embetsverket til å gjennomføre en rekke ulike tiltak. Jeg må minne om at da Høyre satt og styrte, gjennomførte de kutt for akkurat det samme byråkratiet fordi de mente det var for godt finansiert, gjennom såkalte ABE-kutt for både Arbeidstilsynet og departementet. Jeg mener at det er en keiser som står igjen med relativt lite klær etter at debatten er over for Høyres del.

Presidenten []: Representanten Freddy André Øvstegård har hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg må nesten ta ordet en siste gang, for vi kan ikke ha det sånn på Stortinget at vi i det ene øyeblikket tar på oss den mørkeste dressen og er høy og mørk i kampen mot arbeidslivskriminalitet, og så i det neste øyeblikket unnskylder Høyre-styrte kommuners kutt i et av de aller viktigste virkemidlene ved å skylde på regjeringen. Det går ikke. De kommunene som nå kutter i Fair Play Bygg og risikerer at dette viktige arbeidet blir lagt ned rundt omkring, er Høyre-styrte kommuner og steder som tar seg råd til mye forskjellig. De tar seg råd til ting som Høyre prioriterer, og som man har gått høyt ut på, som å kutte i eiendomsskatt og slike ting som Høyre bruker mye tid på lokalt. De prioriterer altså ikke å opprettholde de hver for seg ganske beskjedne bevilgningene til disse viktige forebyggerne av arbeidslivskriminalitet. Det funker ikke.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Sakene nr. 12 og 13 vil bli behandlet under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel