Stortinget - Møte tirsdag den 20. mai 2025

Dato: 20.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 295 S (2024–2025), jf. Dokument 8:238 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Sak nr. 18 [16:59:24]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Kari Elisabeth Kaski om opprettelse av en lederlønnskommisjon (Innst. 295 S (2024–2025), jf. Dokument 8:238 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgensen (R) [] (ordfører for saken): Takk til næringskomiteen, som har behandlet dette representantforslaget fra Kirsti Bergstø og Kari Elisabeth Kaski om å opprette en lederlønnskommisjon.

Komiteen har merket seg henvisningen til eierskapsmeldingen, altså Meld. St. 6 for 2022–2023, «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap. Statens direkte eierskap i selskaper». Denne meldingen ble altså vedtatt enstemmig i Stortinget i sin tid.

Jeg vil få knytte noen kommentarer til dette forslaget for Rødt sin del. Dette er et godt og viktig forslag, men vi skulle jo ha vært der for lenge siden. Vi har snart fire år med næringsminister nummer to i rekken som bedyrer at det skal tas grep overfor bonusbonanzaen og lederlønnsutviklingen i de de statlige selskapene. Det ser vi jo at man i liten grad har lyktes med. I den grad regjeringen har hatt intensjoner om å få gjort noe, har man med respekt å melde ikke fått særlig klem på det man har forsøkt.

Vi har stått her på denne talerstolen fra mange partier – i interpellasjoner, i Stortingets spørretime, i representantforslag – og etterlyst de gode virkemidlene vi trenger for å komme i inngrep med lønnsutviklingen på toppen i de statlige selskapene. Det vi har fått høre, og som vi sikkert kommer til å få høre også senere i dag, er at man har forventninger til selskapene, til styrene – de skal så å si moderere seg selv.

Så lenge har vi stått her. Statkrafts fire tradere i Düsseldorf tjente 266 mill. kr i 2023 på å selge strømmen vår dyrt i Europa. Og jaggu fikk vi ikke prissmitten tilbake, så jo høyere bonuser de fikk, jo dyrere strøm ble det for oss her hjemme i Norge. I tillegg har vi de mer ordinære, og vi ser at Equinor-sjefen fikk en fastlønnsøkning på 22 pst. og tjente 22 mill. kr i 2024.

Sånn kan vi ikke ha det. Det er ikke godt nok bare å forvente noe av selskapsstyrene. Nå synes vi en lederlønnskommisjon bør komme på plass, og at vi også skal få en lønnsfrys til vi har fått dette arbeidet ferdig. Jeg ønsker alle en god debatt.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag?

Geir Jørgensen (R) []: Ja, det vil jeg.

Presidenten []: Da har representanten Geir Jørgensen tatt opp de forslagene Rødt er med på.

Tobias Hangaard Linge (A) []: Jeg vil også takke forslagsstillerne for å fremme viktigheten av lønnsmoderasjon i statseide selskaper.

Da vi tok over i 2021, hadde vi over år sett en negativ utvikling der ledere i store selskaper som var helt eller delvis eid av staten, mottok svært høye lønninger, bonuser og gullkantede sluttpakker. Da regjeringen i 2022 la fram eierskapsmeldingen om et grønnere og mer aktivt statlig eierskap, var ett av mange fokusområder nettopp lederlønninger. I meldingen var vi tydelig på at moderasjon i lederlønninger er viktig for å ivareta selskapenes langsiktige interesser, og framhevet at selskapenes omdømme kan svekkes dersom lederlønningene ikke står i stil med det generelle lønnsnivået i selskapet selv eller samfunnet for øvrig.

Samtidig er det viktig å erkjenne at det er tøff konkurranse om ledere på toppnivå, og at det er et behov for konkurransedyktige godtgjørelser. Det er derfor essensielt å balansere behovet for moderate lønnsnivåer på den ene siden og behovet for å tiltrekke seg kompetanse og erfaring på relevant nivå på den andre siden.

Arbeiderpartiet har vært veldig opptatt av å moderere lederlønninger i både staten og statseide selskaper, enten de er heleide eller deleide. Dette er en målsetting vi manifesterte tydelig i eierskapsmeldingen fra 2022, og den har vært en sentral del av eierdialogen mellom departementet og relevante selskaper. Arbeiderpartiet har også vist at vi i ytterste konsekvens har vært villig til å gjøre endringer i styrer dersom signalene om moderasjon i lønninger ikke blir tatt på alvor.

Tall vi kan lese i statens eierskapsrapport for 2023, viser at gjennomsnittlig vekst i lønn til administrerende direktører i selskaper med statlig eierandel i 2023 var noe høyere enn utviklingen i samfunnet for øvrig. Vekst i gjennomsnittlig utbetalt godtgjørelse lå på 5,5 pst., mens utviklingen i samfunnet for øvrig var på 5,2 pst. Det viser at vi er på rett vei, men fremdeles ikke i mål.

I denne sammenheng er det viktig å understreke at lønnspolitikk tar tid å endre i selskapene det gjelder, ettersom mange lønnsvilkår og lignende vilkår er kontraktsfestet i avtaler. Dermed er de som utgangspunkt kun mulig å gjøre noe med når selskapene skal skifte personell og ledelse.

Regjeringen la en ny kurs for lederlønninger da vi tok over makten i 2021, og sammen med anbefalingene fra ulike rapporter fra Riksrevisjonen fortsetter vi nå det nitide arbeidet det er å sikre at lederlønninger i statseide selskaper modereres og ses i lys av utviklingen i både selskap og samfunn.

På bakgrunn av dette mener vi derfor at politikken må få tid til å fungere før vi vedtar nye tiltak, og jeg takker for debatten så langt.

Jenny Klinge (Sp) []: Senterpartiet vil ha eit samfunn med små geografiske og sosiale forskjellar. Vi fekk i regjering gjennomslag for fleire grep som kan ha bidrege til nettopp mindre forskjellar blant folk, ikkje minst lågare skattar og avgifter for folk med vanlege eller låge inntekter. Sjølv om Noreg framleis er blant landa med minst skeiv lønsfordeling, har forskjellen mellom høge og låge løningar auka i Noreg, ifølgje SSB. For fleire av dei andre landa i Europa vart forskjellen mindre i perioden frå 2005 til 2021.

Senterpartiet har lenge vore ein forkjempar for ei rettferdig og nøktern forvalting av offentlege midlar, og statlege midlar er særdeles viktige i denne samanhengen. Eit av dei mest omdiskuterte temaa i denne samanhengen er leiarløningane i staten. Partiet har i fleire omgangar tidlegare føreslått å fryse løningane for leiarar som tener over eit visst nivå. Dette har vi gjort for å stoppe det vi har meint er ei usunn utvikling der leiarløningane stadig har auka mykje, og for å sikre at statlege midlar blir brukte på ein ansvarleg måte.

Seinast har vi vist dette engasjementet gjennom å fremje eit eige representantforslag om igjen å innføre eit lønstak på 2 mill. kr for leiarar i staten. Dette forslaget vart debattert i førre veke og har vore til votering her i dag. Dette forslaget fekk ikkje fleirtal, men i innstillinga uttrykte fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, einigheit om at det bør visast moderasjon i lønsutviklinga blant høgtlønte leiarar i staten, og at staten ikkje skal vere lønsleiande.

Då Senterpartiet sat i regjering, var det i praksis eit lønstak på 2 mill. kr i staten. Då vi gjekk ut av regjering, fjerna Arbeidarpartiet dette lønstaket. Senterpartiet meiner at det ikkje er nokon avgjerande grunn til å oppheve dette taket no.

Det at lønstaket for toppleiarar har lege fast, har gjort at lønsforskjellane i staten gradvis har vorte mindre dei siste åra. No som toppleiarløningane aukar, aukar òg avstanden mellom dei som er leiarar i staten, og andre statleg tilsette. Senterpartiet ønskjer eit arbeidsliv med låg lønsspreiing og meiner at offentlege leiarar ikkje skal liggje langt over gjennomsnittsløna.

I denne konkrete saka som vi debatterer i dag, er vi einige i intensjonen bak og støttar han. Likevel går vi mot forslaget om å setje ned ein leiarlønskommisjon. Det gjer vi fordi vi meiner at regjeringa allereie har dei verktøya dei treng for å ta grep mot ei uheldig utvikling av leiarløningane i staten og i statlege selskap. Ein kommisjon er etter vårt skjøn altså unødvendig og vil kunne vere eit argument for å utsetje nødvendige tiltak heller enn eit godt bidrag til moderasjon.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Saksordføreren har allerede henvist til eierskapsmeldingen fra 2022, som ble gitt tilslutning av et enstemmig storting. I denne meldingen ble det lagt fram nye forventninger om godtgjørelser til ledere i det statlige eierskapet. Det skulle utvises moderasjon. Bonuser skulle reduseres fra maksimalt tillatt bonusramme på 50 pst. til 25 pst.

Da eierskapsmeldingen ble lagt fram, lovet daværende næringsminister Jan Christian Vestre at det skulle bli slutt på lederlønnsfesten i statlig eide selskaper. Godtgjørelser skulle ikke bidra til urimelige forskjeller i selskapet og samfunnet for øvrig. De nye forventningene er nå gjeldende, men likevel er fortsatt godtgjørelsene – som vi har sett – på høye nivåer. Årsrapporter om det statlige eierskapet har vist at flere virksomheter ignorerer eller omgår de nye retningslinjene om bonus- og lønnsmoderasjon. Equinor-sjefen fikk en fastlønnsøkning på 22 pst. og tjente 22 mill. kr. Telenor-sjefen fikk et fastlønnshopp på 21 pst. Kongsberg Gruppens ledelse fikk bonuser langt over de 25 pst. som er den nye forventningen til statlige virksomheter.

Regjeringen har så langt talt for døve ører om moderasjon. Nå er det på tide å bruke utestemmen, for det går på tilliten løs når flere selskaper helt omgår eller gir blaffen i retningslinjer vedtatt av et samlet storting. Nær sagt ingen av statens børsselskaper har så langt rettet seg etter føringene på en tillitvekkende måte. Det er tydelig at uforpliktende forventninger og dialog ikke fører fram. Dette handler ikke bare om å sørge for at vedtak i Stortinget blir fulgt, men også om å få ned forskjellene i samfunnet. Også i Norge øker lønns- og inntektsforskjellene, og statlig eide selskaper må bidra til å holde denne forskjellsveksten og lederlønnsveksten nede.

Om man ikke ønsker å støtte SVs forslag her, kunne jo likevel regjeringen med fordel ha kommet med andre tiltak for å sørge for at Stortingets vedtak og intensjon faktisk følges opp og ikke bare blir så åpenbart oversett og omgått.

Rasmus Hansson (MDG) []: I den allerede mye omtalte eierskapsmeldingen fra 2022 skriver altså regjeringen at statens eierskap skal utøves mer aktivt for å fremme fellesskapets interesser. Regjeringen understreker bl.a. at det er vesentlig å unngå urimelige lønnsforskjeller i selskaper og i samfunnet for øvrig. Det gjør regjeringen selvfølgelig fordi alle vet at økende og uforklarlige lønnsforskjeller er usunt for samfunn og demokrati, og alle er nå for tiden enige om at vi må legge oss ekstra i selen for å beskytte demokratiet mot forskjellige typer utglidning og misnøye.

Vi har hatt en rekke representanter som har ramset opp hva bl.a. Equinor-sjefen, Telenor-sjefen og Kongsberg Gruppens ledelse fikk av økninger og bonuser. Spørsmålet vi må stille oss, er: Gjorde disse folkene 25 pst., 24 pst. og 21 pst. bedre arbeid etter at de fikk disse lønnsøkningene? I Helse nord fikk administrerende direktør økt fastlønnen med 400 000 kr i 2024. Tre andre direktører har lønninger på over 2 mill. kr. Er Helse nords problemer nå løst etter disse lønnsøkningene?

Forklaringen fra flertallet i innstillingen – altså Arbeiderpartiet, Senterpartiet og de borgerlige – er som alltid at lønningene må være konkurransedyktige, for det er så tøff konkurranse om å få tak i toppledere. Det folk ute på gaten spør seg, og som Stortinget må være litt mer selvkritisk i å spørre seg, er: Er det virkelig sånn? Har ikke folk lyst til å bli direktør i en interessant jobb?

Nå er det selvfølgelig ikke bare direktører som gjerne vil ha mer lønn. Oljearbeidere og trålfiskere tjener en million, advokater og pengeflyttere tjener mange. Alle vil gjerne ha enda mer. Det lever vi med på et vis. De som må holde igjen, må jo være staten og Stortinget. Det er vi som må fortsette å spørre: Hvorfor venter vi at forskere skal være så forelsket i jobben sin at de når Nobelpris-nivå på helt alminnelige lønninger, at kunstnere skal bli verdenskjente mens de står i oppvasken, at sykepleiere skal ta seg av døende med lønninger som er så lave at de ikke kan kjøpe leilighet i en by? Det er dette som er problemet som må løses, og det er dette problemet styrene tydeligvis ikke tar nok hensyn til, selv om staten snakker høflig til dem.

I påvente av at regjeringen følger opp bedre, støtter Miljøpartiet De Grønne SVs forslag.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg må kanskje takke for at jeg får komme så hyppig og diskutere lederlønninger og moderasjon her i salen. Det vitner om et stort engasjement. Derfor viser jeg til brevet mitt til komiteen av 5. mai, hvor vurderingen av de ulike forslagene kommer fram.

Når det gjelder lederlønninger i staten, er det allerede nedsatt et utvalg som framla sin rapport og sine anbefalinger i 2022. De følges nå opp av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, i dialog med hovedsammenslutningene i staten. Derfor mener vi at det ikke er behov for å sette ned et nytt utvalg som skal se på statens lederlønnssystem nå.

La det ikke være noen tvil: Regjeringen er opptatt av moderasjon i lederlønninger, og vi følger det tett opp. Derfor strammet vi også til forventningene da vi la fram ny eierskapsmelding i 2022. Vi innførte for det første en forventning om at forskjellene i godtgjørelse til ledere og øvrige ansatte skal hensyntas i moderasjonsvurderingen, og for det andre en forventning om særskilt begrunnelse dersom topplederne får en høyere lønnsvekst enn øvrige ansatte, også i kroner og øre. I tillegg har vi halvert maksimal tillatt bonusramme fra 50 til 25 pst. I tråd med regjeringens ønskede politikk utgjør fastlønnen nå en større andel av godtgjørelsen enn tidligere.

Det er ingen tvil om at lønnstallene for enkelte ledere i norske selskaper er høye og langt utover det folk flest tjener. Det gjelder også for selskaper hvor staten er eier. Jeg skulle selvfølgelig kunne ha ønsket meg at moderasjonslinjen i norsk næringsliv var enda klarere, og at forskjellene var mindre, men selskaper med statlig eierandel skal ha samme rammebetingelser og vilkår som øvrige selskaper, og skal også kunne tilby konkurransedyktige godtgjørelser. Vår politikk er fordeling og utjevning av forskjeller, og først og fremst skal det skje gjennom skatt og gode velferdsordninger.

Staten er eier i noen av de mest verdifulle selskapene i Norge, som bl.a. bidrar med både skatter og utbytter som har stor betydning for utviklingen av velferden vår. Det er viktig at selskapene da også har handlingsrom til å rekruttere og beholde gode ledere. Eierskapspolitikken har Stortinget stilt seg bak. Det er den regjeringen styrer på.

Siden 2018 har også Riksrevisjonen i tre ulike undersøkelser vurdert lederlønn i selskaper med statlig eierandel. De siste anbefalingene fra Riksrevisjonen, som også kontroll- og konstitusjonskomiteen sluttet seg til, understreker viktigheten av dialog med styrene om vesentlige punkter i lederlønnspolitikken, også moderasjon. For selskapene i min portefølje følges nå disse anbefalingene opp gjennom dialog med selskapene og deres styrer.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Takk til statsråden for innlegget. Det jeg var opptatt av i mitt innlegg tidligere, er: Hva er tiltakene fra regjeringen, enten nå eller framover, for å sørge for at et samlet stortings klare budskap om moderasjon blir fulgt opp? Det blir det ikke i dag. Lønnsveksten for ledere i statlige selskaper er langt, langt over det folk flest har. Det er klart at ingen har en forventning om at man som toppleder i et stort, børsnotert selskap skal tjene det en vanlig arbeidstaker gjør. At kompensasjonen skal være høy, er vi innforstått med, men når veksten også er så stor sammenlignet med hva vanlige lønnsmottakere har, vil det drive en forskjellsvekst som er usunn for Norge.

Hva er de videre tiltakene, all den tid vi ser at vedtaket fra Stortinget og oppfordringen fra regjeringen ikke følges opp?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg er uenig i premisset for det spørsmålet, for den eierskapspolitikken som er vedtatt her i salen, følges opp. Man kan være enig eller uenig i deler av den, men den følges opp, og vi ser allerede resultater av det.

Jeg har veldig stor sympati med og forståelse for utålmodigheten og at man skulle ønske at man også hadde andre typer systemer, men det er også viktig at noen av de viktigste selskapene i Norge både har forutsigbarhet, gjennom hva som er eierlinjene i Norge overfor disse selskapene – det er slått fast og følges opp, bl.a. med hensyn til moderasjon, der vi ser at vi har resultater i flere selskap – og også at de er konkurransedyktige med andre selskaper man kan sammenligne med.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: La meg bare være tydelig på at jeg ikke har noen tvil om at regjeringen følger det opp overfor selskapene. Utfordringen er at selskapene – eller styrene der – ikke leverer. Når Equinor-sjefen har fått en fastlønnsøkning på 22 pst., Telenor-sjefen har fått et fastlønnshopp på 21 pst., og Kongsberg Gruppens ledelse har fått bonuser over de 25 pst. som er den nye forventningen til staten, er det ikke i tråd med det som har vært intensjonen her fra flertallet, ei heller det jeg har oppfattet er intensjonen fra regjeringen. Det går på tilliten løs når vi hele tiden fra Stortingets side varsler at her skal det være moderasjon, dette er viktig, og så ser man en utvikling hvor det ikke er tilfellet.

Da er spørsmålet: Er man villig til å se på andre tiltak eller utøve eierskapspolitikken på annet vis, som sikrer at man når intensjonen om å bremse veksten i lederlønninger?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Vi mener at vi har lagt fram en viktig moderasjonslinje i de forventningene vi har til styrene, i den eierpolitikken som er vedtatt her. Den var til behandling i 2022. Det er ikke så veldig mange år siden. Vi ser effekter av det i flere selskaper nå, hvor man endrer sin lønns- og bonuspolitikk basert på de forventningene staten har. Det mener jeg er bra, det er riktig, og det følger vi opp. Vi har dialog med det enkelte selskapet, som seg hør og bør, men det er i behandlingen av eierskapsmeldingen at også Stortinget er med på å vise retning for den eierskapspolitikken vi skal føre på vegne av de statlige selskapene vi forvalter på vegne av fellesskapet i Norge.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.

Dermed er dagens kart ferdig debattert. Forlanger noen ordet før møtet heves? Møtet er hevet.

Votering, se torsdag 22. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel