Presidenten [12:17:59 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ola Elvestuen (V) [12:18:36 ] (ordfører for saken): Takk for
samarbeidet i komiteen.
Dette er en ny lov om bevaring og bærekraftig
bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon.
Denne saken er forslag til lovendringer for å gjennomføre det som
er avtalen under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bruk av marint
biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon.
FNs havrettskonvensjon fastsetter rammeverket
for alle aktiviteter i havet og forpliktelser til å beskytte og bevare
det marine miljøet. Det denne saken handler om, er mindre lovendringer
i Norge for å følge opp det som jeg nevnte, avtalen om FNs havrettskonvensjon
om bevaring og bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor
nasjonal jurisdiksjon. Denne ble det enighet om 19. juni 2023, og
jeg kan opplyse om at selve ratifiseringen også er behandlet i komiteen,
så det kommer også til behandling i Stortinget.
Når det gjelder selve saken, er det en uenighet
i komiteen om hvordan konsekvensutredninger i internasjonale farvann
bør gjennomføres, der et mindretall mener det er viktig at det er
uavhengige aktører som står bak disse, og at det er samlede konsekvensutredninger. Det
er også en uenighet der det samme mindretallet mener at Miljødirektoratet
skal være den ansvarlige myndighet når disse sakene kommer opp.
Til slutt vil jeg si at når det er stemt over
dette, slutter likevel alle seg til innstillingen. Dette er en viktig
innstilling, med mindre endringer når det gjelder denne lovproposisjonen,
men den har et viktig bakteppe når vi ratifiserer avtalen, som har
stor betydning, og som er med på å styrke arbeidet med å ta bedre
vare på natur, biologisk mangfold, utenfor det som er nasjonal jurisdiksjon.
Med det tar jeg opp de forslagene som Venstre
er en del av.
Jeg kan også si at loven antas ikke å ha administrative
og økonomiske konsekvenser av særlig betydning.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:21:40 ] : Norge undertegnet
avtalen under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig
bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon
den 20. september 2023. Avtalen styrker og videreutvikler havrettens
regler for bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold
i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Avtalen vil først tre i
kraft 120 dager etter at 60 stater har ratifisert eller tiltrådt
avtalen.
Norge er en sentral havnasjon i verden og har
i over 150 år vært en betydelig skipsfartsnasjon med en global tilstedeværelse.
Det er derfor helt naturlig at Norge har hatt et uttalt mål om å
ratifisere denne avtalen så tidlig som mulig. Vårt mål er å ratifisere
avtalen innen FNs havkonferanse i Nice i juni, hvor både jeg og
fiskeri- og havministeren vil være til stede.
Denne loven er viktig for å sikre at Norge
kan overholde sine forpliktelser etter avtalen. Den lovfester de bestemmelsene
i avtalen som det er nødvendig å ta inn i norsk lov for å ivareta
legalitetsprinsippet. Det vil si at det først og fremst er de bestemmelsene
fra avtalen som skal forplikte private aktører, som tas inn i loven.
Lovforslaget inneholder også enkelte avtalebestemmelser som vi ikke
må lovfeste, men hvor vi tenker det er hensiktsmessig for sammenhengen
i reguleringen. Lovforslaget innebærer gjennomføring av bestemmelser
i avtalen om marine genetiske ressurser, inkludert rett og rimelig fordeling
av fordeler, om tiltak som områdebaserte forvaltningsverktøy, herunder
marine verneområder, og om konsekvensutredning.
Denne loven bidrar til at Norge kan fortsette
å være en sentral havnasjon. Vi har vært tidlig ute med å ratifisere
avtalen som skal ivareta det marine miljøet på det åpne hav.