Stortinget - Møte onsdag den 30. april 2025 *

Dato: 30.04.2025
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [11:19:34]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 4, fra representanten Geir Jørgensen til samferdselsministeren, må utsettes til neste spørretime da statsråden er fraværende.

Spørsmål 5, fra representanten Eivind Drivenes til samferdselsministeren, er overført til digitaliserings- og forvaltningsministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 6, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til næringsministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av næringsministeren.

Spørsmål 1

Ole André Myhrvold (Sp) []: «Sykehuset Østfold har signalisert at de på sikt ønsker å flytte dialysebehandlingen fra Helsehuset Indre Østfold til sykehuset på Kalnes. Dialyse er en tidkrevende behandling for pasientene, og behandlingen må gjentas hyppig. En slik flytting vil kunne medføre ekstra reisetid på opptil to timer per behandling for disse pasientene.

Støtter statsråden helseforetakets forslag?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Vi er nødt til å legge til rette for at pasienter med nyresvikt får god oppfølging og behandling. Dialyse er livsviktig for disse pasientene, men behandlingen er også krevende for pasientene og tar mye tid, ikke minst for dem som har lang reisevei. Det er helt riktig at Sykehuset Østfold vurderer å samle dialysebehandlingen på Kalnes når nytt somatikkbygg står ferdig i 2030, men jeg vil understreke at dette er en vurdering. Det er ikke fattet noen beslutning, og en eventuell beslutning ligger nok lenger fram i tid.

Ifølge Helse Sør-Øst er bakgrunnen for at dette nå vurderes, et økende behov for å bruke personellressursene effektivt når det blir flere pasienter som trenger dialyse i årene som kommer, og samtidig vanskeligere å rekruttere personell. Sykehuset vil vurdere både hvordan og hvor medarbeiderne arbeider, og hvilke rom som er tilgjengelige ved de ulike lokasjonene. Sykehuset sier også at den medisinske oppfølgingen av dialysepasientene kan bli bedre hvis dialysebehandlingen skjer på Kalnes, fordi nyrelege oftere kan vurdere pasientene.

Jeg er helt enig med representanten Myhrvold i at det er krevende for pasienter med nyresvikt som trenger behandling med dialyse, å måtte reise til sykehus flere ganger i uken. Jeg vil også si at noe av det som har vært veldig vellykket ved norske sykehus, er når man har klart å desentralisere og flytte funksjoner tettere på der hvor folk bor, ikke minst dialyse. Jeg har vært mange steder i landet og sett gode eksempler på det.

Så skjer det også her en teknologisk utvikling. For mange pasienter vil det være mulig å tilby hjemmedialyse. Jeg har også møtt noen av de pasientgruppene. De regionale helseforetakene har fått et mål om at 30 pst. av pasientene skal få dialyse hjemme. Det gjør bokstavelig talt at dialysebehandlingen flytter enda tettere på der hvor folk bor.

Hjemmedialyse må alltid være pasientens eget valg. Det er mange sykehus som har oppnådd målet. Noen sykehus har en andel på over 40 pst. av nyresviktpasientene som får hjemmedialyse. Pasienter som er i hjemmedialyse, følges opp regelmessig av dialysesykepleier og nyrelege.

Sykehusene skal også framover gi et dialysetilbud av høy kvalitet over hele landet. Personellsituasjonen vi står overfor nå, vil gi behov for nytenkning om bruk av helsepersonell og organisering av tilbudet. Det er mange viktige avveininger her som en må ta med seg i en slik vurdering. Jeg forutsetter at Sykehuset Østfold også vurderer belastningen økt reisevei eventuelt vil ha for pasientene.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Takk for svaret. Jeg er glad for at statsråden understreker at dette er en vurdering og en avgjørelse som ikke er tatt. Samtidig vet vi at helseforetakene ofte tar disse avgjørelsene på egen kjøl. Det man har opplevd i Askim, er at helseforetaket allerede har lagt ned ulike tilbud, som røntgen og CT, og har truet med å flytte DPS vekk fra Helsehuset. Det gjør jo at man blir skeptisk.

Som statsråden sa, er det et satsingsområde at 30 pst. skal ha hjemmebehandling. Det er vel og bra, men da glemmer man at det fortsatt er 70 pst. som likevel må reise til Kalnes for behandling om man legger ned tilbudet i Askim. Det er en behandling som tar 4–5 timer, og som må gjøres 2–3 ganger i uken året rundt, også i høytider og ferier. Ved nedleggelse i Askim vil også behandlingstiden øke med minst to timer for hver behandling og i snitt utgjør dagens tid brukt på dialysebehandling ca. 780 timer per år, til sammen 32 døgn. Ved nedleggelse av tilbudet i Askim vil det øke til 42 døgn årlig per pasient. Mener statsråden at det er til pasientens beste?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg synes representanten har mange gode poenger. Som jeg sa i det første innlegget, er dialysebehandling et av de områdene hvor vi faktisk har hatt veldig god suksess med å desentralisere det. Pasientene har vært fornøyd med det, helsepersonellet har vært fornøyd med det, og det har også avlastet de store akuttsykehusene våre.

Det er veldig fornuftig, som representanten sier, at det som kan skje lokalt, skjer lokalt, også for å minimere reiseveien. Selv i Østfold, som har mindre distanser enn mange andre steder i landet, er det jo en reisevei fra Indre Østfold og Askim til Kalnes.

Jeg må bare understreke igjen at det ikke er tatt noen beslutning om dette. Dette er vurderinger som helseforetaket nå gjør. De forteller at de skal bruke høsten til å gjøre en helhetlig vurdering av ulike funksjoner og hvor de bør være hen. Der må selvfølgelig også både ansatte, brukere, kommuner og andre eksterne parter involveres. Så ligger en eventuell beslutning om dette ganske langt fram i tid – sånn vi har fått det fortalt oss.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg opplever at statsråden har forståelse for bekymringen og argumentasjonen, og det er bra. Helseforetakene peker på rekrutteringsproblemer i framtiden. Samtidig vet vi at det så langt ikke har vært utfordringer med å rekruttere folk til dialysen i Askim, tvert imot. Det vi også vet, er at de fleste sykepleierne som jobber der i dag, ikke vil følge med videre til Kalnes. Sånn sett vil det personellet da være tapt for Sykehuset Østfold. Tvert om framstår dialysen ved Helsehuset i Askim som en spesialavdeling med attraktive arbeidsplasser i en pressregion.

Når vi i tillegg vet at pasientene risikerer å få redusert livskvalitet og å utsettes for en lengre og mer ubehagelig reise i tillegg betydelige utfordringer ved deltakelse i arbeidslivet, øker også den samfunnsøkonomiske belastningen betydelig.

Da sitter vi altså tilbake isolert med hensynet til helseforetakets Excel-ark. Så hører jeg at statsråden har stor forståelse, og da er spørsmålet: Vil han be helseforetaket vurdere denne saken en gang til?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Nå er dette en sak en skal jobbe med fra og med høsten, som jeg sa, for å utrede plasseringen av ulike funksjoner innen flere fagområder. Sykehuset Østfold har opplyst at de vil ta seg god tid til å gjøre disse vurderingene og involvere alle som har noe de bør og vil si om denne saken. Det er ikke tatt noen beslutning om dette

Vi styrer sykehusene ut fra noen overordnede mål og rammer. Så er det den enkelte helseregion og det enkelte helseforetak som har ansvaret for at innbyggerne i sin region har et best mulig helsetjenestetilbud. På nåværende tidspunkt er ikke dette en sak vi skal gå inn i og legge føringer for, men jeg er helt sikker på at både Sykehuset Østfold og Helse sør-øst merker seg det store engasjementet.

Som jeg sa i det første svarinnlegget, synes jeg representanten har mange gode poenger som det absolutt er viktig å ta med seg videre, og de håper jeg også vil bli tatt med i vurderingene når det skal besluttes endelig hvordan dette blir.

Spørsmål 2

Bård Hoksrud (FrP) []: «Viser til skriftlig spørsmål nr. 909 (2024–2025) om synskrav for førerkort. Statsråden svarte at man trengte mer tid til å vurdere den nye forskningen, og nå har det gått over tre måneder hvor personer kanskje urettmessig står uten førerkort og har en vanskeligere hverdag.

Hva har skjedd siden jeg sist stilte spørsmål om dette, og har statsråden noe estimat på når personer som urettmessig har blitt fratatt førerkort av helsemessige årsaker, kan få ta en rettferdig prøve og bevise deres kjøreevne?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet og takk for engasjementet for saken. Det er en viktig sak, og som jeg gjorde rede for i mitt svar til representanten Hoksrud i et spørsmål til skriftlig besvarelse, så jobber Helsedirektoratet nå med å utrede spørsmålet om synskrav for førerkort. Direktoratet fikk svar på brevet de sendte Norsk oftalmologisk forening 27. mars og vil følge opp denne saken videre så raskt det er forsvarlig. Jeg kan dessverre ikke i dag gi en absolutt dato for når arbeidet er sluttført, og når mulige endringer i regelverket vil være på plass. Behandlingen av saken skal skje på en forsvarlig måte, og jeg er opptatt av at den også skjer så raskt som mulig.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er jeg glad for at statsråden sier, for det er lastebilsjåfører, taxisjåfører, folk i Nordsjøen og andre som er helt avhengig av førerkortet sitt, som nå står uten inntekt og mulighet for å forsørge seg selv og familien. I tillegg er dette en sektor som sliter med rekruttering. Her taper både enkeltmenneskene og samfunnet fordi Norge har Europas strengeste lovverk. Sverige har allerede tatt hensyn til denne forskningen og endret sitt lovverk, og den norske studien viser altså at potensielt er to tredjedeler av alle dem som har mistet førerkortet med dagens regler, trygge sjåfører. Hvor lenge mener statsråden det er rimelig at staten kan frata arbeidsføre mennesker levebrødet uten å tilby dem en rettferdig mulighet til å kunne dokumentere kjøreevnene sine?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg håper jo at det går an å finne en løsning på denne saken, og så er det viktig at vi gjør det ordentlig. Endringer i regelverket vil også kunne få konsekvenser for hvordan kjøreevnen til ulike personer blir undersøkt, og vi må vite at dette er sikkert og trygt å gjøre. Representanten nevnte også denne studien, og direktoratet har vært i dialog med forskergruppen. De foreslo at direktoratet skulle kontakte foreningen for å få svar på en del viktige spørsmål for å sikre at dette gjøres på en aktuell og trygg måte. Direktoratet skrev brev til foreningen i januar, og de fikk, som sagt, svar helt i slutten av mars, og nå er vi i slutten av april – så det jobbes med disse spørsmålene. Jeg skulle gjerne hatt et helt konkret svar i dag på når arbeidet er sluttført. Det kan jeg ikke gi. Men, som sagt, dette er viktig, så jeg håper at det kommer på plass en forsvarlig løsning så raskt det er mulig.

Bård Hoksrud (FrP) []: Alle er enige om at trafikksikkerhet er viktig, og at det er et hensyn man må ta, men dette er viktig når mennesker mister muligheten til å få lov til å kjøre fordi lovverket og regelverket vårt er så strengt som det er i Norge. Jeg kommer til å forfølge statsråden fram til valget, og så håper jeg, hvis han ikke har klart å gjøre noe før den tid, at det er en ny regjering som kan gjennomføre dette veldig raskt. Utgangspunktet mitt er at dette bør vi gjøre. Alt nødvendig utstyr for å kunne gjennomføre trafikksimuleringsbasert kjørevurdering finnes i dag, og det står klart til bruk. Simulatoren er på plass, teknologien er testet, og forskningen viser at dette er en trygg og effektiv metode for vurdering av faktisk kjøreevne, også for personer med synsutfordringer. Til tross for dette lar staten folk stå uten førerkort, jobb og inntekt mens man bruker mer tid på å vurdere kunnskap som er allment kjent. Vi er altså de strengeste i hele Europa. Da er mitt spørsmål: Er ikke statsråden enig i at vi må i hvert fall kjøre på og få fortgang?

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg håper, som sagt, det går an å få en løsning på dette, og jeg vet at Helsedirektoratet nå jobber med de innspillene de fikk fra foreningen for en måneds tid siden. Vi må også huske på at det er noen praktiske problemstillinger og spørsmål. Vi må være helt trygg på trafikksikkerhet. Det opplever jeg også at representanten er opptatt av og engasjert i. Det er jeg glad for. Hvordan skal vi undersøke kjøreevnen til personene? Er det behov for noen praktiske tester? Kan simulator gjøre dette alene? Hvordan skal ulike grupper og brukere vurderes? Det har noen praktiske sider, så man må være helt trygg på at det kan gjøres på en forsvarlig måte. Men der det er vilje, er det vei, og jeg opplever at det er vilje. Så jeg håper som sagt at det går an å finne en løsning på dette spørsmålet.

Spørsmål 3

Kjersti Toppe (Sp) []: «Nok ein gong planlegg sjukehusa i Nord-Noreg å stenge fødeavdelingar om sommaren. Gravide kvir seg og er redde for å ikkje nå fram til sjukehuset i tide. Sommaren er den travlaste tida for fødslar. Sommarstengde fødeavdelingar vil ifølgje leiar i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, gi auka risiko for dei gravide kvinnene. Ho viser til at brannstasjonar og akuttmottak ikkje blir sommarstengde, men fødeavdelingar stenger altså dørene.

Vil statsråden gripe inn og hindre sommarstengde fødetilbod?»

Jan Christian Vestre (A) []: Takk for spørsmålet. Norge er heldigvis et av verdens tryggeste land å føde i. Vi har nasjonale kvalitetskrav som skal sikre et forutsigbart fødetilbud, også om sommeren. Stor aktivitet ved fødeinstitusjonene samtidig som det skal avvikles sommerferie, stiller store krav til bemanningsplanlegging og prioritering. Enkelte steder er det derfor nødvendig å stenge en fødeinstitusjon i korte perioder om sommeren for at helsepersonell skal kunne avvikle lovpålagt ferie på en forsvarlig måte.

Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet oversikt over sommerstengte fødeavdelinger i landets helseforetak, og det er fire fødeavdelinger i nord som planlegger alternerende stenging. Helse Nord opplyser at Universitetssykehuset i Nord-Norge planlegger alternerende stenging mellom fødeavdelingene i Harstad og Narvik. Denne ordningen har vært praktisert i ti år, og den evalueres etter hver sommer. Personalet på de to stedene føler langt større grad av trygghet ved at det er kjente folk på jobb.

Helgelandssykehuset planlegger også alternerende stenging mellom fødeavdelingene i Sandnessjøen og Mo i Rana. Dette gjøres for at befolkningen skal få et kvalitetsmessig godt tilbud også i sommermånedene – ved å ha kjent personell til stede i begge fødeavdelingene. Alternativet vil kunne være utstrakt bruk av ukjente vikarer, noe helseforetaket anser som en løsning som gir dårligere kvalitet. Følgetjeneste er selvfølgelig tilgjengelig i stengeperiodene ved de nevnte sykehusene.

Når det gjelder Helse Sør-Øst, opplyser de at det ikke er endringer i fødetilbudet i regionen utover den eksisterende ordningen der Gjøvik er samlokalisert med Lillehammer. Landets øvrige helseforetak har ikke sommerstengte fødeavdelinger.

Representanten Toppe spør om jeg vil gripe inn og hindre sommerstengte fødeavdelinger. Det er helseregionene som har ansvaret for et forsvarlig fødetilbud. Sommerstenging er en langvarig praksis som helseforetakene har gode rutiner for.

Helseforetakene må sørge for god informasjon til de gravide om hvordan de skal forholde seg når fødselen nærmer seg. En god følgetjeneste bidrar til trygghet for gravide og fødende som får lengre reisevei til fødested på grunn av sommerstenging. Dette framgår av Nasjonal helse- og samhandlingsplan og i særtrykket av kapittelet om svangerskaps-, fødsel og barselomsorgen, som regjeringen la fram i fjor. Så jeg legger til grunn at de kvinnene som blir berørt av sommerstengte fødeavdelinger, får et godt tilbud.

Jeg vil gjerne legge til at jeg mener absolutt at vi skal lytte til innspillene fra Schjelderup, og jeg er glad for at Helsedirektoratet nå gjør en omfattende kartlegging der de spør kvinner som føder, om deres erfaringer. Jeg er også glad for at den undersøkelsen og kartleggingen er utvidet, slik at vi også får med oss de damene som føder denne sommeren – og det kan jo tenkes å være flere her, tror jeg. Da vil en også få med seg de vurderingene som kvinnene selv gjør, de erfaringene de har, og hvis det der kommer fram noe som tilsier at vi bør gjøre tiltak, mener jeg at vi bør gjøre det.

Kjersti Toppe (Sp) []: Vi fekk nyleg tala frå Medisinsk fødselsregister. Den markante auken i uassisterte heimefødslar er jo veldig debattert, men tala viser òg at ein tredjedel av fødslane som skjer utanfor sjukehus, ikkje er planlagt som ein heimefødsel.

Vi har òg ny forsking som viser at det er ein risiko for mor og barn ved fødsel utanfor institusjon, fødsel som ikkje er planlagt. Då har ein meir enn tre gonger så stor risiko for at barnet døyr under eller i løpet av det første døgnet etter fødselen, ifølgje den forskinga som fødselslegen Hilde Engjom ved Haukeland universitetssjukehus har gjort av over 600 000 fødslar i Noreg dei siste ti åra.

Det er klart at tilgjenget til fødeavdeling òg om sommaren er difor ikkje ei lita sak; det er ei stor vurdering. Er helseministeren trygg på at stengde fødeavdelingar om sommaren vil sikra kvaliteten til dei fødande?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg har ingen grunn til å betvile de funnene og tallene som representanten viser til, men hva er alternativet på steder der en ikke har nok helsepersonell, både fordi det skal avvikles sommerferie, som alle i Norge har rett på, heldigvis, men også fordi det allerede er en presset bemanningssituasjon? Ikke minst vet vi at det er tilfellet i Helse nord. Så det er jo ikke sånn at alternativet ikke har nedsider. Det er jo det helseregionene, som tross alt har ansvaret for å sikre et kvalitativt tilbud til alle innbyggere, legger vekt på når de sier at alternativ med veldig stor grad av innleie, personell som ikke kjenner fødeklinikkene, personell som ikke pleier å jobbe sammen, også har nedsider. Da må jo den konsekvensen også vurderes. Jeg har ikke inntrykk av at helseregionene gjør dette fordi de vil spare penger, eller fordi de ser på det som en lettvint løsning, men det er rett og slett et resultat av den bemanningssituasjonen vi har, og da gjør de det beste ut fra situasjonen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Leiaren i Jordmorforbundet tok opp at vi no har færre fødeavdelingar i Noreg enn vi har flyplassar, og det har vore ei stor sentralisering dei siste 20 åra. Vi har fjerna 115 fødetilbod på 10–20 år, og vi har hatt ein auke i transportfødslar.

Eg forstår det som helseministeren seier, om kva som er alternativet, og kva som er nødvendig, men det er eit spørsmål om vi har akseptert ein del ting når det gjeld fødselsomsorg, som vi ikkje hadde akseptert i andre akuttilbod. Vi stengjer jo ikkje brannvesenet om sommaren, vi stengjer ikkje akuttmottaka, og vi stengjer ikkje legevaktene. Der klarer vi det, og det er eit spørsmål om vi har akseptert at fødeavdelingar er greitt å stengja.

Eg vil spørje om noko som er litt uærbødig: Trur helseministeren vi hadde akseptert dette viss menn hadde født?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det vet jeg ikke svaret på, men jeg tror ikke vi skal skape et inntrykk av at det har blitt mer utrygt å føde i Norge de siste årene. Det er helt riktig at det har vært gjort strukturendringer i takt med den demografiske endringen, i takt med at folk har flyttet på seg, i takt med at Norge er et annerledes land, og det har jo ikke bare skjedd innenfor fødselsomsorgen; det har skjedd innenfor en lang rekke fagområder. Parallelt med at de endringene har skjedd, må vi vel kunne si at i stort er helsetjenestene våre blitt enda bedre. Vi lever stadig lenger, det oppstår færre komplikasjoner, og de aller fleste som får hjelp i spesialisthelsetjenesten, også de som føder, er jo veldig fornøyde. Jeg vil vel mene at det er bedre å ha litt lengre reisevei til et sykehus som kan håndtere alle tenkelige situasjoner som kan oppstå under en fødsel, som jo er en kritisk fase, enn å ha litt kortere reisevei, men føde et sted hvor det ikke er nok kvalifisert personell. Når det står om sekunder, er faktisk kompetansen og kvaliteten det viktigste.

Spørsmål 4

«Regjeringens postutvalg har foreslått et omfattende kutt i posten. Forslaget fra utvalget innebærer at hovedregelen er at man ikke får post levert hjem, men aktivt må be om dette. Man skal maks kunne få post levert hjem én dag i uka. Samferdselsministeren har nøyd seg med å kommentere at han synes denne rapporten er grundig og god. Med god grunn er folk i mange lokalsamfunn i Norge bekymret for denne foreslåtte raseringen av posttilbudet.

Kan regjeringen slå tydelig fast at de ikke vil innføre disse store kuttene i posttilbudet?»

Spørsmål 5

«Samfunnet har gjort seg avhengig av mobildekning og nettilgang. Flere steder i landet er det likevel dårlig mobildekning, blant annet i Agder. I Åmli kommune skjedde det i påska en drukningsulykke i et område uten mobildekning. Den ene forulykkede sprang til han møtte en person med traktor som måtte kjøre langt for å ringe, og da nødetatene kom var det dessverre for sent. Dette er et område med fast bosetning og større hyttefelt.

Vil statsråden gjøre noe for å bedre mobildekningen, og herunder legge press på operatørene?»

Presidenten []: Desse spørsmåla er utsette.

Spørsmål 6

Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Sigbjørn Gjelsvik til næringsministeren, vil verta svara på av helse- og omsorgsministeren på vegner av næringsministeren.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Finland har lagt planar for etablering av 300 sokalla beredskapsbutikkar innan 2028, butikkar som skal kunne fungere sjølv om straumforsyninga er nede, ved at styresmaktene stiller med reservegeneratorar. Slik beredskapstenking der ein i større grad sikrar at ein har fleire mindre beredskapslager kringom i heile landet, bør også vurderast i Noreg, og Senterpartiet meiner det må etablerast beredskapsbutikkar tilsvarande dei ein har i Finland.

Korleis stiller statsråden seg til etablering av eit system med beredskapsbutikkar i Noreg?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for et godt og viktig spørsmål. Det er selvfølgelig alltid spennende å se hva andre land gjør. Jeg tror vi kan lære noe av Finland, og jeg tror Finland kan lære noe av oss. Vi har valgt litt forskjellige løsninger for matvareberedskap og matforsyning. Det skyldes bl.a. ulik geografi og ulik næringsstruktur. Norge har nærmere 4 000 dagligvarebutikker spredt over hele landet, og de tre store distributørene leverer til de aller fleste butikkene.

Nærings- og fiskeridepartementets ambisjon er å holde alle de nærmere 4 000 butikkene i drift under kriser, slik at folk skal kunne handle der de er vant til å handle, nært der de bor, slik det også var mulig under pandemien, da vi virkelig fikk testet dette i en intensiv periode. Under pandemien erfarte vi nettopp at beredskapssystemene for matvareberedskapen fungerte godt, men som kjent kan også Nærings- og fiskeridepartementet om nødvendig pålegge næringsdrivende å iverksette særskilte tiltak hvis det likevel skulle oppstå forsyningsproblemer i en krise. Hvis staten pålegger tiltak etter næringsberedskapsloven vil også kostnadene dekkes etter nærmere kriterier.

Finlands arbeid med de 300 nevnte butikkene kommer i en tid der en i mange land prøver ut ulike modeller for å øke robustheten i vareforsyning og i samfunnet generelt. Regjeringen jobber nå med å følge opp totalberedskapsmeldingen, som Senterpartiet og Arbeiderpartiet sto sammen om i regjering. Spørsmål knyttet til framtidig beredskap i detaljhandelen hører hjemme i denne sammenhengen. Derfor har jeg lyst til å understreke at vi naturligvis vil følge med på hvilke erfaringer Finland gjør seg med beredskapsbutikkene. Jeg vil også si at regjeringen gjerne ser nærmere på om slike beredskapsbutikker som representanten viser til, kan etableres i Norge. Det er alltid nyttig å se hva andre land gjør av erfaringer på beredskapsområdet, og vurdere om dette er noe som kan overføres til norsk beredskap. Hvis en kan og bør gjøre det, bør en også se på hvordan man kan gjøre det konkret.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg takkar for svaret.

Litt av grunnen til at eg stiller spørsmålet, er at vi lever i ei verd der det skjer mykje rundt oss. Det kan vere både tilsikta og utilsikta hendingar som rammar ulike delar av det norske samfunnet. Statsråden viser til pandemien, og den har vi nokre erfaringar frå, men det kan òg vere andre hendingar som skjer, eksempelvis straumutfall. No har ein nettopp, i løpet av dei siste dagane, sett eit massivt straumutfall i Sør-Europa som ramma Spania og Portugal, med store konsekvensar for ulike delar av samfunnet, under dette òg butikkar.

Difor vil eg gjerne utfordre litt nærmare på akkurat det som dette omhandlar, og det går konkret ut på at ein i ein situasjon der ein har problem med straumforsyning, òg har eit system der nokre butikkar har reservegeneratorar, slik at ein kan vere trygg på at butikkane er operative.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa, synes jeg det er veldig flott at representanten tar dette opp. Jeg tror vi er helt enige om at sånn som situasjonen i verden er nå, må geo- og sikkerhetspolitikken egentlig få betydning for alle samfunnsområder, også når det gjelder matvareberedskap. Samtidig tror jeg igjen vi kan si at vi har en sterk matvareberedskap i Norge, ikke minst fordi vi heldigvis produserer mye av maten selv, og vi har også vært tydelige på og enige om at graden av selvforsyning skal opp. Den strukturen vi har med mange butikker og lager rundt omkring i landet, er i seg selv god beredskapspolitikk, for hvis man får utfall ett sted, vil en kunne redusere sårbarheten gjennom at andre kan steppe inn.

Som sagt mener regjeringen også at det er spennende å se på det Finland gjør. Det kan godt hende at det er aktuelt å gjøre noe tilsvarende i Norge, tilpasset norske forhold. Nå er Finland i gang med å planlegge for dette, så vi kjenner ikke alle oppsidene og nedsidene av dette ennå. Det er ikke nødvendigvis sånn at vi kan overføre alt Finland gjør, til norske forhold, men som sagt: Regjeringen er positiv til å se nærmere på dette.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg merkar meg svaret og takkar for ei positiv tilnærming. Det er jo òg i den forbindelse eg anbefaler ministeren å kviskre sin gode kollega i Stortinget her i øyret at det kan vere fornuftig å støtte forslag som Senterpartiet har fremja i forbindelse med totalberedskapsmeldinga som no er i Stortinget, og som nettopp omhandlar dei spørsmåla her. Så langt har ikkje Arbeidarpartiet og fleirtalet gått inn på det, dessverre.

Det er heilt riktig at vi har matproduksjon. Det er viktig å bidra med matproduksjon i heile landet, og det er viktig å få opp sjølvforsyningsgraden. Samtidig er det sånn at ein har frakt av varer over lange avstandar i Noreg. Butikkane har avgrensa lager hos seg og er avhengige av påfyll av forsyningar, og det systemet med beredskapsbutikkar konkret handlar om, er at ein i ein situasjon der straumforsyninga er ute, har moglegheit til både å få mat og – enkelte plassar – drivstoff i butikkane.

Dersom statsråden igjen kan bekrefte at dette er noko ein òg meir konkret vil sjå på, ville det ha vore bra.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Igjen: Regjeringen ser gjerne nærmere på om slike beredskapsbutikker kan etableres i Norge, og vi synes det er nyttig å se hen til hva andre land gjør og vurdere hvordan det eventuelt kan overføres til norsk beredskap og norsk sammenheng. Jeg tror også igjen det er viktig at alle land finner de beste løsningene for seg, for vi har litt ulike strukturer og litt ulike systemer som dette skal tilpasses.

Jeg vil også igjen understreke at jeg tror vi må erkjenne at beredskapen generelt i Norge er god, men den kan helt sikkert alltid bli bedre. Da er dette forslag og innspill som regjeringen tar med seg videre. Det blir også spennende å se det endelige utfallet i Stortinget når det gjelder innstillingen fra totalberedskapsmeldingen, men jeg merker meg det representanten sier.

Presidenten []: Då går me vidare til spørsmål 7, som er frå representanten Torgeir Knag Fylkesnes til kommunal- og distriktsministeren. No er ministeren ikkje i salen enno. Skal me gje ho to minutt? Det er ikkje sikkert statsråd Vestre har lyst til å svare på det spørsmålet òg.

Stortinget tok pause i forhandlingane kl. 11.48.

-----

Stortinget tok opp att forhandlingane kl. 11.52.

Presidenten []: Då har me fått éin statsråd i salen, så då trur eg me hoppar fram til spørsmål 9 fyrst, og så ventar me med dei andre spørsmåla til statsråd Kjersti Stenseng er på plass.

Då er det spørsmål 9, frå representanten Marit Knutsdatter Strand til forskings- og høgare utdanningsministeren.

Spørsmål 9

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Spørsmålet mitt lyder:

«Statistisk sentralbyrå har pekt på at nær én av fem som underviser i skolen, mangler lærerutdanning. En fersk rapport fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser at 20–40 pst. av skolene sliter med å få tak i lærere med riktig kompetanse. Utfordringene er størst på små skoler, i distriktene og på de laveste trinnene. I tillegg velges fagene kunst og håndverk, mat og helse, og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) av færre lærerstudenter, noe som kan gi særlig mangel.

Ser statsråden at treårig lærerutdanning kan gi flere kvalifiserte lærere ved skoler over hele landet raskere?»

Statsråd Sigrun Aasland []: Det korte svaret er nei. Jeg tror ikke en kortere utdanning vil gi flere lærere. Å satse på lærere er noe av det viktigste vi gjør for barn og unge, og derfor er jeg kjempeglad for at vi i år har 15 pst. økning i førstevalgssøkere til grunnskolelærerutdanningene. Det er det sikkert mange grunner til, men jeg tror mange ser at denne regjeringen satser på skolen og satser på lærerutdanning.

Det er riktig at vi mangler kvalifiserte lærere flere steder i landet. Det er alvorlig, og det er noe regjeringen jobber målrettet for å løse. Rapporten som representanten viser til, er bestilt av oss som et av tiltakene i rekrutteringsstrategien vi har utarbeidet sammen med partene. Kunnskapen vi har fått, skal støtte lærerstudentene i deres fagvalg og institusjonenes arbeid med å dimensjonere fagtilbudet. Jeg har vært veldig tydelig i styringsdialogen med institusjonene på at lærerutdanningene er blant de utdanningene universitetene og høyskolene skal prioritere.

Jeg tror ikke en kortere utdanning for lærere er veien å gå for å hindre lærermangel. Lærerutdanningene skal ruste framtidige lærere til å utvikle fellesskap der nye generasjoner trygt kan utfolde seg og bidra inn i et felles demokratisk samfunn, som også blir mer og mer komplekst. Lærerutdanningene er ikke noe vi kan ta lett på. Jeg antar at representanten heller ikke mener at vi skal korte ned på medisinutdanningen for å hindre legemangel. Noe av det viktigste vi kan gjøre for barn og unge, er å sørge for å utdanne gode lærere til hele landet. Vi trenger ulike lærerutdanninger som utdanner lærere med solid kompetanse, og som er godt forberedt på hverdagen som møter dem i barnehagen og i klasserommene. For å sikre dette mener jeg at femårig lærerutdanning med mastergrad er nødvendig.

Selv om noe er bra, kan det selvfølgelig også bli bedre. Evalueringen av lærerutdanningen som ble sluttført i desember, viser noen tydelige forbedringsområder. Det er behov for mer praksis, mer kunnskap om hjem–skole-samarbeid og mer kompetanse på mangfoldet av elever i skolen. Jeg har nylig utfordret våre svært kompetente lærerutdanningsmiljøer til å tenke nytt og utforske alternative organiseringer som kan bidra til lærerutdanninger som gjør lærerne enda bedre forberedt på hverdagen i barnehagen og i klasserommene.

Regjeringen ønsker mer fleksible, relevante og praksisnære lærerutdanninger og at lærerutdanningene skal styres mer overordnet. Derfor har jeg satt i gang en prosess der vi går fra elleve rammeplaner til to – én for ordinær og én for samisk lærerutdanning. Dette er et nødvendig tiltak for at utdanningene skal bli enda bedre tilpasset de lokale kompetansebehovene.

En viktig faktor er selvsagt lærerhverdagen. For Arbeiderpartiet har det vært svært viktig å ta tak i læringsmiljøet i klasserommet. Læreren skal være sjefen, og det skal være tilgang på bøker og mer praktisk læring i skolen. Mye tyder på at de grepene vi har gjort, har hatt effekt, og det er motiverende. Vi skal hele tiden bli bedre, men kortere utdanning er ikke svaret.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vi er glad for økningen i søkertallene. Det viser at våre utspill og initiativer ikke har lagt en demper på interessen for lærerutdanning. Jeg tror også at initiativer som Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering sammen har tatt for mer desentralisert utdanning, har hatt effekt.

Samtidig er det i altfor mange klasserom ukvalifiserte som gjør lærerjobben, særlig i distriktene og i nord, og vi skal jo hevde vår suverenitet og ha kompetanse i hele landet. Barn og unge som vokser opp, skal ha like gode tilbud og kvalifiserte lærere i utkantene som sentralt, enten det er i Kristiansand, i Oslo eller på Lillehammer. Samlet har én av tre barneskoler ikke det som kvalifiserer til engelsk i ungdomsskole, og en av fem er ikke kvalifisert i norsk. Praktisk-estetiske fag er en satsing, men det merkes ikke i lærerutdanningene. Hva foretrekker statsråden – ufaglærte som underviser barna våre i grunnskolen, eller en lærer med treårig godkjent lærerutdanning?

Statsråd Sigrun Aasland []: Jeg deler ikke forutsetningen om at man får flere til å søke eller ta lærerutdanning fordi den er kortere. Jeg er enig med representanten i at heldigvis er diskusjoner om lærerutdanningene ikke demotiverende, men tvert imot motiverende, tyder mye på, så jeg er glad for at vi har hatt en god diskusjon om lærerutdanningen den siste tiden.

Jeg tror vi har mye å hente på å rekruttere voksne som allerede har erfaring fra skolen. Vi ser nå at mange utdanningsinstitusjoner gjør gode grep for å tilby samlingsbaserte, tilrettelagte opplegg for folk som allerede er i jobb i skolen. Det ønsker jeg velkommen og vil gjerne se mer av. Så ser vi også gode forsøk, bl.a. på Nord universitet, på å lage tilpassede læringsopplegg for små kommuner, bl.a. med en grunnskolelærerutdanning tilpasset 1.–10. trinn. Det er også forsøk som vi ønsker velkommen og ønsker flere av.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er veldig hyggelig at statsråden trekker fram Nesna og det fagmiljøet Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen har bygd opp på nytt der, men samtidig må statsråden ta inn over seg realitetene der ute når opp mot 40 pst. sliter med å rekruttere kvalifiserte lærere og dette også etter hvert seg brer til tettsteder. Ved å stenge døren for treårig lærerutdanning kan dessverre valget være ukvalifiserte uten utdanning.

I barnehagene er det glimrende pedagoger med treårig barnehagelærerutdanning. I skolen har vi tusenvis av lærere med fireårig lærerutdanning, og ikke minst har vi i videregående lærere med treårig yrkesfaglærerutdanning. Vil statsråden virkelig sidestille en lærer uten utdanning og en lærer med treårig høyere utdanning, som en potensiell ny lærerutdanning vil være, i grunnskolen?

Statsråd Sigrun Aasland []: Arbeiderpartiet ønsker kompetente lærere i norsk skole – og enda flere av dem. Derfor er det bra at flere nå søker grunnskolelærerutdanningen. Det er ikke sikkert – langt fra sikkert – at flere vil søke lærerutdanningen om den er treårig. Vi har snudd trenden. Det er jeg veldig glad for. Vi skal jobbe hardt for å fortsette å øke rekrutteringen til læreryrket, både blant dem som studerer for første gang, og blant dem som allerede har erfaring, f.eks. fra skolen.

Spørsmål 10

Hege Bae Nyholt (R) []: La meg først få gratulere statsråden. Dette er første gang vi har anledning til å møtes på parketten. Så til spørsmålet:

«Kort tid etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina frøs regjeringen alt forsknings- og utdanningssamarbeid på statlig nivå med Russland. Statsrådens forgjengere har ikke vært like interessert i å gjøre liknende med Israel som reaksjon på det grusomme folkemordet i Gaza og okkupasjonen av Vestbredden. Statsråden har selv bakgrunn fra studentbevegelsen, som har krevd frys av samarbeid med land som begår brudd på folkeretten.

Vil den nye statsråden vurdere sanksjoner mot Israel innenfor forskning og høyere utdanning?»

Statsråd Sigrun Aasland []: Jeg vil først takke representanten for både hilsenen – det er hyggelig endelig å få møtes på parketten – og spørsmålet.

Jeg tror vi alle er berørt av det som nå skjer i Palestina, og hvordan de omfattende ødeleggelsene rammer sivilbefolkningen. I akademia er det sterke tradisjoner for internasjonal solidaritet, og jeg synes det er positivt at både studentbevegelsen og akademikere engasjerer seg i internasjonale spørsmål og samarbeid. Det skal vi ønske velkommen og hegne om.

I Norge har vi også en lang og stolt tradisjon for å hegne om verdien av akademisk frihet og institusjonell autonomi. Jeg mener derfor at vi bør veldig varsomme med å legge føringer på akademisk samarbeid. I tråd med disse etablerte prinsippene er det opp til norske institusjoner og fagmiljøer selv å velge hvem de ønsker å samarbeide med – innenfor de rammene som er satt – basert på faglige behov og ønsker.

Norske myndigheters relasjoner med andre land tar utgangspunkt i norsk utenrikspolitikk. Det gjelder også det internasjonale samarbeidet innen forskning og høyere utdanning. Norge har, sammen med EU, innført sanksjoner mot Russland som følge av angrepskrigen mot Ukraina. Det har følgelig også fått konsekvenser for forsknings- og utdanningssamarbeidet, men heller ikke dette er en akademisk boikott, og det er fremdeles åpning for forsker til forsker-samarbeid.

Situasjonen er dermed ulik når det gjelder Israel og krigen i Gaza, ettersom det ikke har blitt innført internasjonale myndighetssanksjoner som påvirker forsknings- og utdanningssamarbeidet.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg tror at både studenter og velgere merker seg at det vi ber om, er samme behandling av Israel som av Russland, hvor man også åpner for forsker til forsker-samarbeid.

Tenktanken Transnational Institute har avdekket at EUs forskningsprogram Horizon Europe sluser penger inn i Israel som har bidratt til krigføringen i Gaza. Israel er faktisk den nest største mottakeren av midler til såkalt sikkerhetsforskning utenfor EU. Norges bidrag til Horisont Europa er anslått å være på totalt 25 mrd. kr over en sjuårsperiode. Utenriksministeren har tidligere vist til at dette samarbeidet er viktig for Norges sikkerhet.

Kan statsråden forklare hvordan det å finansiere prosjekter i regi av Israel Aerospace Industries, som er et av Israels største våpenselskaper, er viktig for vår sikkerhet?

Statsråd Sigrun Aasland []: Jeg oppfatter at man her snakker om to litt ulike spørsmål. Det ene er sanksjoner mot Israel. Da var mitt svar at norsk utenrikspolitikk er at vi sammen med EU har innført sanksjoner mot Russland som følge av angrepskrigen i Ukraina, men at vi ikke har tilsvarende sanksjoner når det gjelder Israel og krigen i Gaza. Det neste spørsmålet er om det bør være en akademisk boikott. Det er det, på forskernivå, ikke for noen av de to tilfellene det her er snakk om.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det har vi slått fast. Spørsmålet er, nok en gang, om statsråden mener det er riktig å finansiere krigføring i Gaza. Jeg vil likevel gå litt videre.

Resultatet av krigføringen i Gaza har vært brutalt, dramatisk og grusomt. Utdanning er en nøkkel i gjenoppbyggingen av Gaza. Forskningsinstituttet Swisspeace lanserte tidligere i år en rapport som slår fast at minst 63 pst. av campusene til høyere utdanningsinstitusjoner i Gaza, inkludert 92 universitetsbygg, er ødelagt. Til Klassekampen har Asma Abu Samra, som er førsteamanuensis ved UCAS, University College of Applied Sciences, på Gazastripen, etterlyst bidrag fra norsk akademia og norske myndigheter til gjenoppbygging av palestinske høyere utdanning.

Vil statsråden ta noen grep for å sikre dette?

Statsråd Sigrun Aasland []: Det er viktige spørsmål som representanten tar opp. Jeg er mer tilhenger av mer samarbeid og støtte til gjenoppbygging enn til boikott på akademisk nivå. Norge er og skal være viktig i gjenoppbyggingen og i å støtte gjenoppbyggingen av Gaza, og det er ingenting i veien for at det også kan skje på høyere utdanningsområdet.

Presidenten []: Då går me tilbake til spørsmål 7, frå representanten Torgeir Knag Fylkesnes til kommunal- og distriktsministeren. Eg må oppfordra statsråden om å vera ute i litt god tid. Her endrar ting seg fort.

Spørsmål 7

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: «It’s better to be to late than to delate», som det heiter på engelsk. Det har tatt si tid å få svar på dette spørsmålet, men no er vi her.

«Tromsø er tildelt tittelen European Youth Capital 2026 – Europas største satsing på ungdomsmedvirkning og aktivt ungt medborgerskap. Byen vil gjøre dette til en felles nordnorsk satsing med mål om å styrke unges muligheter i hele Nord-Norge. Regjeringen har gjentatte ganger understreket at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde.

Hvordan planlegger regjeringen å følge opp og støtte Tromsø som europeisk ungdomshovedstad i 2026 og den viktige ungdoms- og nordområdepolitiske satsingen dette representerer?»

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg vil starte med å beklage hvis dere har ventet på meg. Det skal jeg bestrebe meg på å ikke la skje igjen.

Å legge til rette for at ungdom blir inkludert i politikk og samfunnsutvikling er en viktig del av regjeringens arbeid, ikke minst i nord. Ungdomsmedvirkning på ungdommers premisser fremmer demokrati, og det er også en nøkkel for god samfunnsutvikling. Ungdom vet godt selv hva som skal til for at Nord-Norge skal være et sted der de har lyst til å bo og bygge framtiden sin.

Det er veldig gledelig at Tromsø har fått status som europeisk ungdomshovedstad i 2026, og at en ønsker å gjøre Tromsø, Nord-Norge og Arktis til et godt sted å leve, jobbe og bo for ungdom. Jeg setter pris på at prosjektet vil øke bo- og blilyst for unge i hele Nord-Norge. I den urolige tiden vi er inne i, er det også viktig for hele Norge at folk i våre nordlige områder fortsetter å leve livet sitt der, i trygge og inkluderende miljøer.

Utenriksministeren sendte i 2023 et støttebrev for Tromsøs kandidatur, bl.a. med bakgrunn i at prosjektet vil mobilisere ungdom og fremme vekst og jobbskaping i Nord-Norge. Det er i vår nasjonale interesse. Derfor har vi fra regjeringens side jevnlig politisk dialog med de tre fylkeskommunene i nord og Sametinget gjennom Regionalt nordområdeforum. Forumet skal bidra til at ungdom og unge voksne blir involvert og medvirker i arbeidet med å utforme og utvikle nordområdepolitikken. Kommunal- og distriktsdepartementet bidrar videre med midler der, og ungdom kan være med å utvikle og å delta i samarbeidsprosjekter, gjennom EUs Interreg-programmer i nord, Aurora og Nordlig Periferi og Arktis, og via tilskuddsordninger som er forvaltet av det norske Barentssekretariatet. Innsatsen mobiliserer unge til å delta i viktig internasjonalt samarbeid i nord. I januar 2025 ble det også arrangert en egen ungdomskonferanse i Tromsø, i regi av norsk lederskap i Arktisk råd.

Regjeringen har mottatt en søknad fra Tromsø kommune om støtte til Tromsø som europeisk ungdomshovedstad i 2026, og den saken er nå til vurdering. Regjeringen jobber også med en strategi som skal gi retning for nordområdepolitikken vår, nordområdestrategien, og der vurderer vi selvsagt også ulike typer innsats som legger til rette for samfunnsutvikling og samarbeid i nordområdene, ikke minst for ungdom, med både deltakelse og medvirkning.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil takke for svaret. Veldig overordna vil eg si at eg trur ungdom er nøkkelen både til nasjonens framtid, sjølvsagt, og kanskje i enda større grad til å snu den negative utviklinga i demografien i nord. Kort sagt kan ein seie at eit samfunn der ungdomane har det bra, er eit godt samfunn. Å bruke ein slik anledning, som det å vere europeisk ungdomshovudstad, til å jobbe breitt med ulike typar prosjekt som inkluderer ungdom, alt frå kultur til helse og medverknad, kan vere veldig nyttig, også for heile nasjonen. For Nord-Noreg spesielt, som ein del av nordområdesatsinga, kan dette vere heilt avgjerande viktig.

Kan statsråden no signalisere at ein er positiv til å bidra med både forprosjektmidlar og også midlar knytte til sjølve gjennomføringa i 2026?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg skal være forsiktig med å stå her og forskuttere hva som kommer av midler, og det vet jo representanten Fylkesnes, men vi er positive og har allerede kommet med positive signaler gjennom å uttale oss og støtte søknaden. Vi jobber også nå med en nordområdestrategi, og jeg er helt enig med representanten i at det å investere i ungdommen er noe av det viktigste vi kan gjøre for å øke bolyst og ikke minst for å sørge for at det bor folk i nord.

Jeg tror jeg nå vil nøye meg å si at vi er positive til dette og ønsker å bidra. Det ligger en søknad på bordet, men jeg må komme tilbake med hva vi lander på. Men jeg vil understreke at vi er positive.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil takke statsråden for at ho ser kor viktig dette er. Vi har, som nasjon, ved ulike tidspunkt hatt denne typen europeiske satsingsområde. For eksempel var Bodø europeisk kulturhovudstad i fjor. Då spilte regjeringa på lag med Bodø i både forprosjektfasen – slik at ein fekk opp maskineriet – og i gjennomføringa. Er det den typen tenking regjeringa vil leggje seg på?

Frå SVs side vil eg berre signalisere at dette er ein viktig sak for oss, som vi kjem til å følgje opp. Men vi håpar at regjeringa, på heilt sjølvstendig grunnlag, ser dette som ein viktig dimensjon i heile nordområdesatsinga og oppbygginga av befolkninga i landsdelen.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Ja, det gjør vi. Vi ser det også selvfølgelig i sammenheng med arbeidet med nordområdestrategien og tiltakene som den skal inneholde. Det har også vært en del involveringsarenaer i forbindelse med nordområdestrategien som vi også bør se litt i sammenheng med denne satsingen, med både innspillsmøter, møter med studentforeninger ved UiT, ungdomsrådet i Barentsrådet, så det har vært ganske stor grad av ungdomsinvolvering.

Bodø fikk som kulturhovedstad betydelige midler fra regjeringen. Vi vet at vi nå er i en situasjon hvor pengene må prioriteres ganske knallhardt, men jeg vil overfor representanten i hvert fall signalisere både at vi ønsker å se dette i sammenheng med satsingen vår i nord, at involvering av ungdom er noe av det viktigste vi gjør, og at vi er positive til søknaden. Men jeg tør ikke å love noe nivå på dette.

Spørsmål 8

Tobias Drevland Lund (R) []: «Stortinget har tre ganger denne stortingsperioden anmodet regjeringen om å legge frem ny husleielov i tide for behandling i Stortinget før denne periodens utløp. På spørsmål fra undertegnede om når forslaget til ny husleielov kan legges frem for behandling i Stortinget, svarte statsråden 2. april 2025 følgende: «Vårt arbeid med et helhetlig lovforslag har høy prioritert, men vi vil dessverre ikke rekke å legge frem et forslag i inneværende stortingsperiode».

Når kan Stortinget forvente å få fremlagt forslag til ny husleielov?»

Kjersti Stenseng (A) []: Jeg må igjen starte med å si at for oss som ikke er så drevne i stortingssalen, er det ikke alltid vi går til riktig sted til riktig tidspunkt. Det skal jeg også lære meg skikkelig.

Husleieloven spiller en viktig rolle for husholdningenes botrygghet og forutsigbarhet på leiemarkedet. Regjeringen har sagt tydelig at vi ønsker å fornye loven; vi skal gjøre endringer som bedrer leiernes botrygghet. Vårt arbeid med et helhetlig lovforslag har høy prioritert, men vi vil dessverre ikke rekke å legge fram et lovforslag i inneværende stortingsperiode. Det har jeg også vært ærlig på siden jeg kom inn i Kommunaldepartementet, at det så jeg ble for krevende tidsmessig.

Husleielovuvalget har levert en grundig utredning som gir oss et godt grunnlag for å fornye husleieloven. Det arbeidet viser også veldig tydelig at det er delte meninger i utvalget om hvor mye det er mulig å øke leieres rettigheter uten at det går på bekostning av insentivene til å leie ut og størrelsen på tilbudet av leieboliger. Det kommer også til uttrykk gjennom mange dissenser i utvalgets forslag, og innspillene vi fikk i høringen, viser at det er svært delte meninger om utvalgets forslag.

Vi jobber nå med en lovproposisjon til Stortinget, hvor vi ser helhetlig på forslaget fra utvalget. Der jobber vi for å finne den rette balansen mellom rettigheter og plikter – til både leiere og utleiere. Både de som leier og de som leier ut, skal oppleve at loven legger til rette for trygghet og forutsigbarhet, både på kort og på lang sikt.

Loven skal ivareta både dem som har et akutt og kortvarig boligbehov, og dem som bor til leie hele livet. Det er circa en million leietakere, så leiemarkedet er veldig viktig. Som utvalget selv skriver, skal loven stå seg over lang tid og sette rammer som fungerer i tider med høy etterspørsel etter leieboliger, men også i tider der tilbudet overgår etterspørselen og leieprisveksten er lav.

Som utvalget skriver, kan ikke loven alene sikre botrygghet for dem som leier bolig, og regjeringen jobber nå på flere fronter for å bedre situasjonen i leiemarkedet. Vi ønsker å få fart på boligbyggingen. Det vil også på sikt kunne dempe prisene i leiemarkedet.

Husbankens låneramme er rekordhøy og bostøtten er styrket flere ganger, både i 2024 og i 2025. Vi gir også mer i tilskudd til studentboliger, noe som også bidrar til å frigjøre gode boliger til utleie.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret. Rødt mener at det hadde vært viktig å få behandlet ny husleielov i denne stortingsperioden, og i hvert fall deler av en ny lov. For det er jo, som statsråden sier, en million mennesker som befinner seg på leiemarkedet, og vi vet at dette primært er enslige forsørgere, aleneboere og innvandrere. De er overrepresentert. Folk med dårlig råd er kort fortalt overrepresentert.

I februar i år påpekte SSB at det er en klar sammenheng mellom inntekt og boligeierskap: «Blant den fjerdedelen av husholdningene med lavest inntekt leier 53,2 prosent, mens 6,5 prosent av husholdningene med høyest inntekt leier.» Så mitt spørsmål er: Er ikke statsråden enig i at det – utover de tiltakene som statsråden lister opp, som jeg kan være enig i mye av – også trengs å gjøres forbedringer i lovverket for å beskytte landets en million leietakere?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg er enig med representanten fra Rødt i det, og jeg skulle virkelig ønske at vi hadde kommet lenger, slik at vi kunne legge fram et lovforslag for Stortinget i inneværende periode. Så når vi da heller ikke legger fram deler, er det fordi jeg tror det er viktig at vi ser loven i en helhet, og at vi klarer å få balanse mellom det å styrke leietakers rettigheter – det handler om kontraktslengde, om oppsigelsesvern – for der er det flere ting som er viktige, men jeg tror det er viktig å legge til rette for en helhet.

Til oppdelingen i to delrapporter, som lå i mandatet: Ja, det var jo et mål å få lagt fram noe av det i inneværende periode, så jeg er helt enig i det. Så tenker jeg at parallelt med at vi jobber med å legge fram en helhetlig lov, må vi også bruke andre virkemidler, slik som Husbanken og bostøtten, som gjør at det blir en bedre situasjon for leietakere enn det er i dag.

Tobias Drevland Lund (R) []: Ja, på en rekke områder kan en ny husleielov gjøre hverdagen til leietakerne bedre.

Hvis man ser på anbefalingene fra et flertall i utvalget, så er det ikke minst, som statsråden var inne på, fortrinnsrett til ny kontrakt. Det er viktig for å sikre forutsigbarheten for leietakere, både med og uten barn. For andre leietakere er det svært viktig at retten til å si opp leiekontrakter utvetydig slås fast, og ikke minst at minstetiden for leieavtaler bør økes fra tre til fem år – bare for å nevne noen av de anbefalingene.

Dette er jo små skritt i riktig retning mot noe som Rødt mener burde inngå i en helhet, som også statsråden sier, for å forbedre hele lovverket, men deler av det burde man altså kunne gjort allerede nå. For vi har ikke tid – når vi ser resultatene av flere tiårs deregulering av leiemarkedet, når vi ser at leietakerne sliter, både med eksploderende priser og svekkede rettigheter. Og mitt spørsmål er om ikke regjeringen i det minste kunne lagt fram deler av det allerede før sommeren og før valget.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Det er ulike meninger, både i utvalget og i høringsrunden, og det vet jeg at det også er i stortingssalen. Jeg er opptatt av at hvis vi legger fram enkeltelementer, er jeg litt engstelig for at en ikke ser helheten, og at blir forslag som vi mister litt kontroll på at ivaretar balansen. Når jeg skal legge det fram for Stortinget, tror jeg det en fordel at Stortinget, som suverent kan bestemme hvordan loven skal bli, også ser helheten og balansen mellom det å trygge leietakernes rettigheter og gi gode insentiver for at vi har de seriøse utleiere som ønsker å stille leieboliger tilgjengelig.

Men det er lett å være enig med representanten fra Rødt i at det haster, og jeg skal gjøre mitt for at det arbeidet blir ferdig så fort som mulig.

Presidenten []: Då går me til spørsmål 11.

Spørsmål 11

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: «Naturskadeordningen dekker eksempelvis skade på jordbruksareal, skogbruksareal, veier som ligger utenfor fem dekar fra bolighus/hytte, broer og betongkaier. Den statlige naturskadeerstatningen dekker reparasjon av det som er skadet, tilbake til samme standard som før skaden. Etter ekstremværet «Hans» har bønder i flere regioner opplevd omfattende og langvarig saksbehandling av sin naturskade.

Hva er status på utbetaling av erstatning, og hva vil statsråden gjøre for å forbedre ordningen slik at man raskere kan behandle og gi erstatning for framtidige naturskader?»

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: I 2023 mottok Landbruksdirektoratet fem ganger så mange søknader som i et normalår, og det var til sammen 2 080 saker som var relatert til ekstremværet Hans. Det har ført til lengre saksbehandlingstid. Mengden naturskadesøknader varierer naturligvis mye fra år til år. Direktoratet har derfor ikke en grunnbemanning for å håndtere så ekstreme situasjoner med så mange ansatte og oppfølging av den saksmengden som Hans medførte, men det er gjennomført flere tiltak for å få ned saksbehandlingstiden og for å gjøre det lettere for skadelidte å dokumentere naturskaden i søknadsprosessen.

Rett i etterkant av Hans-flommen ble det fastsatt en midlertidig forskrift som forenkler dokumentasjonskravene i naturskadeordningen i forbindelse med Hans. Terskelen ble hevet for hva som kan dokumenteres av skadelidte selv, fra 50 000 og opptil 100 000 kr, basert på antatt gjenopprettingskostnad. I tillegg ble det lempet på reglene for bruken av anbud ved dokumentasjon av kostnader ved gjenoppretting – fra to til ett anbud. Disse grepene har bidratt til å gjøre det litt enklere for skadelidte å dokumentere naturskaden, noe som også har bidratt til å gjøre saksbehandlingstiden noe kortere.

Det kan også nevnes at egenandelen for naturskadesaker ble satt ned fra og med 1. august 2023 gjennom en endring i forskrift. Endringen innebar at egenandelen ble satt til 15 pst. av fastsatt erstatning. Tidligere var egenandelen for erstatning opp til 100 000 kr på 30 pst. og på 15 pst. for den delen av erstatningen som var over 100 000 kr. Det vil si at mer av erstatningsbeløpet går til å dekke gjenopprettingskostnadene etter naturskade.

Det har også vært en utfordring å få på pass flere saksbehandlere raskt nok. I dag er det sånn at personalressursene tilsvarer 4,3 fast ansatte i ordningen samt 7,7 ansatte som jobber midlertidig med naturskadeordningen.

Status per 30. april 2025 viser nå at alle Hans-sakene er ferdig behandlet eller under behandling. Det er gledelig, men det er kommet saker til behandling også i etterkant av Hans-flommen. I 2024 mottok direktoratet 994 søknader. Jeg vil i det videre vurdere om det bør gjøres ytterligere justeringer i regelverket for å gjøre den statlige naturskadeordningen mer effektiv, særlig i etterkant av store naturulykker.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er godt å høre at alle sakene omsider er til behandling, i det minste. Så er jo spørsmålet om det er grunnbemanningen i direktoratet som er det vi skal belage oss på, når vi vet at været blir både villere, våtere og mindre forutsigbart. Det er også for byråkratisk og tar for lang tid slik det fungerer i dag. Det har skapt uro og konflikt, og vi må ha avklarte rammer for å kunne håndtere dette været i framtiden.

Når vi er på vei inn i en ny vekstsesong uten at alle har fått svar, vet vi at det går ut over investeringene og framtidsutsiktene. Betalingen skjer jo både gjennom årlige avlinger og som et resultat av arbeid gjennom mange år når bønder investerer i produksjonen sin. Flere usikre enkeltår er skadelig.

Hvordan vil statsråden forbedre naturskadeordningen? Eller mener statsråden at dagens situasjon er god nok?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Det er et bra spørsmål, og jeg vil starte med det konkrete. Direktoratet opplyser at det i løpet av kort tid vil bli ansatt to nye jurister som skal jobbe med naturskadesaker. Dette vil også kunne bidra til en effektivitet i reduksjonen av etterslepet.

På det overordnede er det Stortinget, som representanten nå er en del av, som vedtar statsbudsjettene i nasjonalforsamlingen. Det vil alltid være en balansegang i vurderingen av hvor mye ressurser man skal bruke og ha stående i dette, som er en forsikringsordning som er veldig viktig både for samfunnet vårt og for jordbruket, og hvor mye midler vi skal bruke til andre formål for bl.a. å sørge for at det er framtidstro og investeringsmidler i jordbruket. Det er en balansegang som Stortinget bestemmer, men det er klart at en grunnbemanning nok trolig aldri vil kunne være så stor at en på løpende basis vil kunne håndtere ekstremvær som Hans.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Mine spørsmål dreier seg om systemet. Så kan rammen og vilkårene for landbruket generelt selvsagt være en viktig del av diskusjonen for produksjonsnivå og selvforsyning, men jeg mener at skal man få orden på dette systemet, som tross alt er til for folk, må det nytenkning til. Senterpartiet mener forvaltningen bør flyttes fra direktorat til lokalforvaltning. Kommuner kan ta det som før var lensmannsskjønn for utbetaling av erstatning. Norges Bondelag støtter vårt syn, men statsråden er imot, referert i Bondebladet.

I tillegg er det viktig at flomforebygging er en del av gjenopprettingen, via NVE. Lokalkunnskap kombinert med nasjonale rammer for saksbehandling vil styrke vurderingene som blir gjort, for sakene er forskjellige, men vi vet at det blir flere.

Hvorfor vil ikke statsråden se på Senterpartiets forslag, og hva vil han si til dem som nå har ventet på svar siden august 2023?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for et godt oppfølgingsspørsmål. Dette har vært et samarbeid mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet da begge partier var i regjering. Som med mye i jordbrukspolitikken er det alltid en balansegang mellom hva som skal være nasjonale ordninger og nasjonalt ansvar i både finansiering og forvaltning, og hva som skal kunne ha ulike variasjoner med lokal forvaltning.

Når det gjelder forsikringsordning, mener jeg det er et stort fortrinn her som i andre deler av jordbrukspolitikken, som representanten også er opptatt av, at staten har et ansvar for å sørge for at man behandles likt, og at vi dermed også kan ha ansvar for å gjøre de forbedringene i systemet – også midlertidige forbedringer som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gjort sammen i denne saken – som nå har bidratt til å få saksmengden noe ned. Jeg tror vi i fellesskap har en viktig forsikringsordning som bør bestå.

Presidenten []: Dermed er sak nr. 2 ferdig handsama.