Ole André Myhrvold (Sp) [11:22:55]: Takk for svaret. Jeg er glad for at statsråden understreker at dette er en vurdering og en avgjørelse som ikke er tatt. Samtidig vet vi at helseforetakene ofte tar disse avgjørelsene på egen kjøl. Det man har opplevd i Askim, er at helseforetaket allerede har lagt ned ulike tilbud, som røntgen og CT, og har truet med å flytte DPS vekk fra Helsehuset. Det gjør jo at man blir skeptisk.

Som statsråden sa, er det et satsingsområde at 30 pst. skal ha hjemmebehandling. Det er vel og bra, men da glemmer man at det fortsatt er 70 pst. som likevel må reise til Kalnes for behandling om man legger ned tilbudet i Askim. Det er en behandling som tar 4–5 timer, og som må gjøres 2–3 ganger i uken året rundt, også i høytider og ferier. Ved nedleggelse i Askim vil også behandlingstiden øke med minst to timer for hver behandling og i snitt utgjør dagens tid brukt på dialysebehandling ca. 780 timer per år, til sammen 32 døgn. Ved nedleggelse av tilbudet i Askim vil det øke til 42 døgn årlig per pasient. Mener statsråden at det er til pasientens beste?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:24:03]: Jeg synes representanten har mange gode poenger. Som jeg sa i det første innlegget, er dialysebehandling et av de områdene hvor vi faktisk har hatt veldig god suksess med å desentralisere det. Pasientene har vært fornøyd med det, helsepersonellet har vært fornøyd med det, og det har også avlastet de store akuttsykehusene våre.

Det er veldig fornuftig, som representanten sier, at det som kan skje lokalt, skjer lokalt, også for å minimere reiseveien. Selv i Østfold, som har mindre distanser enn mange andre steder i landet, er det jo en reisevei fra Indre Østfold og Askim til Kalnes.

Jeg må bare understreke igjen at det ikke er tatt noen beslutning om dette. Dette er vurderinger som helseforetaket nå gjør. De forteller at de skal bruke høsten til å gjøre en helhetlig vurdering av ulike funksjoner og hvor de bør være hen. Der må selvfølgelig også både ansatte, brukere, kommuner og andre eksterne parter involveres. Så ligger en eventuell beslutning om dette ganske langt fram i tid – sånn vi har fått det fortalt oss.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:25:06]: Jeg opplever at statsråden har forståelse for bekymringen og argumentasjonen, og det er bra. Helseforetakene peker på rekrutteringsproblemer i framtiden. Samtidig vet vi at det så langt ikke har vært utfordringer med å rekruttere folk til dialysen i Askim, tvert imot. Det vi også vet, er at de fleste sykepleierne som jobber der i dag, ikke vil følge med videre til Kalnes. Sånn sett vil det personellet da være tapt for Sykehuset Østfold. Tvert om framstår dialysen ved Helsehuset i Askim som en spesialavdeling med attraktive arbeidsplasser i en pressregion.

Når vi i tillegg vet at pasientene risikerer å få redusert livskvalitet og å utsettes for en lengre og mer ubehagelig reise i tillegg betydelige utfordringer ved deltakelse i arbeidslivet, øker også den samfunnsøkonomiske belastningen betydelig.

Da sitter vi altså tilbake isolert med hensynet til helseforetakets Excel-ark. Så hører jeg at statsråden har stor forståelse, og da er spørsmålet: Vil han be helseforetaket vurdere denne saken en gang til?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:26:10]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Nå er dette en sak en skal jobbe med fra og med høsten, som jeg sa, for å utrede plasseringen av ulike funksjoner innen flere fagområder. Sykehuset Østfold har opplyst at de vil ta seg god tid til å gjøre disse vurderingene og involvere alle som har noe de bør og vil si om denne saken. Det er ikke tatt noen beslutning om dette

Vi styrer sykehusene ut fra noen overordnede mål og rammer. Så er det den enkelte helseregion og det enkelte helseforetak som har ansvaret for at innbyggerne i sin region har et best mulig helsetjenestetilbud. På nåværende tidspunkt er ikke dette en sak vi skal gå inn i og legge føringer for, men jeg er helt sikker på at både Sykehuset Østfold og Helse sør-øst merker seg det store engasjementet.

Som jeg sa i det første svarinnlegget, synes jeg representanten har mange gode poenger som det absolutt er viktig å ta med seg videre, og de håper jeg også vil bli tatt med i vurderingene når det skal besluttes endelig hvordan dette blir.

Bård Hoksrud (FrP) [11:28:40]: Det er jeg glad for at statsråden sier, for det er lastebilsjåfører, taxisjåfører, folk i Nordsjøen og andre som er helt avhengig av førerkortet sitt, som nå står uten inntekt og mulighet for å forsørge seg selv og familien. I tillegg er dette en sektor som sliter med rekruttering. Her taper både enkeltmenneskene og samfunnet fordi Norge har Europas strengeste lovverk. Sverige har allerede tatt hensyn til denne forskningen og endret sitt lovverk, og den norske studien viser altså at potensielt er to tredjedeler av alle dem som har mistet førerkortet med dagens regler, trygge sjåfører. Hvor lenge mener statsråden det er rimelig at staten kan frata arbeidsføre mennesker levebrødet uten å tilby dem en rettferdig mulighet til å kunne dokumentere kjøreevnene sine?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:29:28]: Jeg håper jo at det går an å finne en løsning på denne saken, og så er det viktig at vi gjør det ordentlig. Endringer i regelverket vil også kunne få konsekvenser for hvordan kjøreevnen til ulike personer blir undersøkt, og vi må vite at dette er sikkert og trygt å gjøre. Representanten nevnte også denne studien, og direktoratet har vært i dialog med forskergruppen. De foreslo at direktoratet skulle kontakte foreningen for å få svar på en del viktige spørsmål for å sikre at dette gjøres på en aktuell og trygg måte. Direktoratet skrev brev til foreningen i januar, og de fikk, som sagt, svar helt i slutten av mars, og nå er vi i slutten av april – så det jobbes med disse spørsmålene. Jeg skulle gjerne hatt et helt konkret svar i dag på når arbeidet er sluttført. Det kan jeg ikke gi. Men, som sagt, dette er viktig, så jeg håper at det kommer på plass en forsvarlig løsning så raskt det er mulig.

Bård Hoksrud (FrP) [11:30:29]: Alle er enige om at trafikksikkerhet er viktig, og at det er et hensyn man må ta, men dette er viktig når mennesker mister muligheten til å få lov til å kjøre fordi lovverket og regelverket vårt er så strengt som det er i Norge. Jeg kommer til å forfølge statsråden fram til valget, og så håper jeg, hvis han ikke har klart å gjøre noe før den tid, at det er en ny regjering som kan gjennomføre dette veldig raskt. Utgangspunktet mitt er at dette bør vi gjøre. Alt nødvendig utstyr for å kunne gjennomføre trafikksimuleringsbasert kjørevurdering finnes i dag, og det står klart til bruk. Simulatoren er på plass, teknologien er testet, og forskningen viser at dette er en trygg og effektiv metode for vurdering av faktisk kjøreevne, også for personer med synsutfordringer. Til tross for dette lar staten folk stå uten førerkort, jobb og inntekt mens man bruker mer tid på å vurdere kunnskap som er allment kjent. Vi er altså de strengeste i hele Europa. Da er mitt spørsmål: Er ikke statsråden enig i at vi må i hvert fall kjøre på og få fortgang?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:31:34]: Jeg håper, som sagt, det går an å få en løsning på dette, og jeg vet at Helsedirektoratet nå jobber med de innspillene de fikk fra foreningen for en måneds tid siden. Vi må også huske på at det er noen praktiske problemstillinger og spørsmål. Vi må være helt trygg på trafikksikkerhet. Det opplever jeg også at representanten er opptatt av og engasjert i. Det er jeg glad for. Hvordan skal vi undersøke kjøreevnen til personene? Er det behov for noen praktiske tester? Kan simulator gjøre dette alene? Hvordan skal ulike grupper og brukere vurderes? Det har noen praktiske sider, så man må være helt trygg på at det kan gjøres på en forsvarlig måte. Men der det er vilje, er det vei, og jeg opplever at det er vilje. Så jeg håper som sagt at det går an å finne en løsning på dette spørsmålet.

Kjersti Toppe (Sp) [11:36:19]: Vi fekk nyleg tala frå Medisinsk fødselsregister. Den markante auken i uassisterte heimefødslar er jo veldig debattert, men tala viser òg at ein tredjedel av fødslane som skjer utanfor sjukehus, ikkje er planlagt som ein heimefødsel.

Vi har òg ny forsking som viser at det er ein risiko for mor og barn ved fødsel utanfor institusjon, fødsel som ikkje er planlagt. Då har ein meir enn tre gonger så stor risiko for at barnet døyr under eller i løpet av det første døgnet etter fødselen, ifølgje den forskinga som fødselslegen Hilde Engjom ved Haukeland universitetssjukehus har gjort av over 600 000 fødslar i Noreg dei siste ti åra.

Det er klart at tilgjenget til fødeavdeling òg om sommaren er difor ikkje ei lita sak; det er ei stor vurdering. Er helseministeren trygg på at stengde fødeavdelingar om sommaren vil sikra kvaliteten til dei fødande?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:37:23]: Jeg har ingen grunn til å betvile de funnene og tallene som representanten viser til, men hva er alternativet på steder der en ikke har nok helsepersonell, både fordi det skal avvikles sommerferie, som alle i Norge har rett på, heldigvis, men også fordi det allerede er en presset bemanningssituasjon? Ikke minst vet vi at det er tilfellet i Helse nord. Så det er jo ikke sånn at alternativet ikke har nedsider. Det er jo det helseregionene, som tross alt har ansvaret for å sikre et kvalitativt tilbud til alle innbyggere, legger vekt på når de sier at alternativ med veldig stor grad av innleie, personell som ikke kjenner fødeklinikkene, personell som ikke pleier å jobbe sammen, også har nedsider. Da må jo den konsekvensen også vurderes. Jeg har ikke inntrykk av at helseregionene gjør dette fordi de vil spare penger, eller fordi de ser på det som en lettvint løsning, men det er rett og slett et resultat av den bemanningssituasjonen vi har, og da gjør de det beste ut fra situasjonen.

Kjersti Toppe (Sp) [11:38:27]: Leiaren i Jordmorforbundet tok opp at vi no har færre fødeavdelingar i Noreg enn vi har flyplassar, og det har vore ei stor sentralisering dei siste 20 åra. Vi har fjerna 115 fødetilbod på 10–20 år, og vi har hatt ein auke i transportfødslar.

Eg forstår det som helseministeren seier, om kva som er alternativet, og kva som er nødvendig, men det er eit spørsmål om vi har akseptert ein del ting når det gjeld fødselsomsorg, som vi ikkje hadde akseptert i andre akuttilbod. Vi stengjer jo ikkje brannvesenet om sommaren, vi stengjer ikkje akuttmottaka, og vi stengjer ikkje legevaktene. Der klarer vi det, og det er eit spørsmål om vi har akseptert at fødeavdelingar er greitt å stengja.

Eg vil spørje om noko som er litt uærbødig: Trur helseministeren vi hadde akseptert dette viss menn hadde født?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:39:32]: Det vet jeg ikke svaret på, men jeg tror ikke vi skal skape et inntrykk av at det har blitt mer utrygt å føde i Norge de siste årene. Det er helt riktig at det har vært gjort strukturendringer i takt med den demografiske endringen, i takt med at folk har flyttet på seg, i takt med at Norge er et annerledes land, og det har jo ikke bare skjedd innenfor fødselsomsorgen; det har skjedd innenfor en lang rekke fagområder. Parallelt med at de endringene har skjedd, må vi vel kunne si at i stort er helsetjenestene våre blitt enda bedre. Vi lever stadig lenger, det oppstår færre komplikasjoner, og de aller fleste som får hjelp i spesialisthelsetjenesten, også de som føder, er jo veldig fornøyde. Jeg vil vel mene at det er bedre å ha litt lengre reisevei til et sykehus som kan håndtere alle tenkelige situasjoner som kan oppstå under en fødsel, som jo er en kritisk fase, enn å ha litt kortere reisevei, men føde et sted hvor det ikke er nok kvalifisert personell. Når det står om sekunder, er faktisk kompetansen og kvaliteten det viktigste.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:43:39]: Eg takkar for svaret.

Litt av grunnen til at eg stiller spørsmålet, er at vi lever i ei verd der det skjer mykje rundt oss. Det kan vere både tilsikta og utilsikta hendingar som rammar ulike delar av det norske samfunnet. Statsråden viser til pandemien, og den har vi nokre erfaringar frå, men det kan òg vere andre hendingar som skjer, eksempelvis straumutfall. No har ein nettopp, i løpet av dei siste dagane, sett eit massivt straumutfall i Sør-Europa som ramma Spania og Portugal, med store konsekvensar for ulike delar av samfunnet, under dette òg butikkar.

Difor vil eg gjerne utfordre litt nærmare på akkurat det som dette omhandlar, og det går konkret ut på at ein i ein situasjon der ein har problem med straumforsyning, òg har eit system der nokre butikkar har reservegeneratorar, slik at ein kan vere trygg på at butikkane er operative.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:44:43]: Som jeg sa, synes jeg det er veldig flott at representanten tar dette opp. Jeg tror vi er helt enige om at sånn som situasjonen i verden er nå, må geo- og sikkerhetspolitikken egentlig få betydning for alle samfunnsområder, også når det gjelder matvareberedskap. Samtidig tror jeg igjen vi kan si at vi har en sterk matvareberedskap i Norge, ikke minst fordi vi heldigvis produserer mye av maten selv, og vi har også vært tydelige på og enige om at graden av selvforsyning skal opp. Den strukturen vi har med mange butikker og lager rundt omkring i landet, er i seg selv god beredskapspolitikk, for hvis man får utfall ett sted, vil en kunne redusere sårbarheten gjennom at andre kan steppe inn.

Som sagt mener regjeringen også at det er spennende å se på det Finland gjør. Det kan godt hende at det er aktuelt å gjøre noe tilsvarende i Norge, tilpasset norske forhold. Nå er Finland i gang med å planlegge for dette, så vi kjenner ikke alle oppsidene og nedsidene av dette ennå. Det er ikke nødvendigvis sånn at vi kan overføre alt Finland gjør, til norske forhold, men som sagt: Regjeringen er positiv til å se nærmere på dette.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:45:46]: Eg merkar meg svaret og takkar for ei positiv tilnærming. Det er jo òg i den forbindelse eg anbefaler ministeren å kviskre sin gode kollega i Stortinget her i øyret at det kan vere fornuftig å støtte forslag som Senterpartiet har fremja i forbindelse med totalberedskapsmeldinga som no er i Stortinget, og som nettopp omhandlar dei spørsmåla her. Så langt har ikkje Arbeidarpartiet og fleirtalet gått inn på det, dessverre.

Det er heilt riktig at vi har matproduksjon. Det er viktig å bidra med matproduksjon i heile landet, og det er viktig å få opp sjølvforsyningsgraden. Samtidig er det sånn at ein har frakt av varer over lange avstandar i Noreg. Butikkane har avgrensa lager hos seg og er avhengige av påfyll av forsyningar, og det systemet med beredskapsbutikkar konkret handlar om, er at ein i ein situasjon der straumforsyninga er ute, har moglegheit til både å få mat og – enkelte plassar – drivstoff i butikkane.

Dersom statsråden igjen kan bekrefte at dette er noko ein òg meir konkret vil sjå på, ville det ha vore bra.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:46:57]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Igjen: Regjeringen ser gjerne nærmere på om slike beredskapsbutikker kan etableres i Norge, og vi synes det er nyttig å se hen til hva andre land gjør og vurdere hvordan det eventuelt kan overføres til norsk beredskap og norsk sammenheng. Jeg tror også igjen det er viktig at alle land finner de beste løsningene for seg, for vi har litt ulike strukturer og litt ulike systemer som dette skal tilpasses.

Jeg vil også igjen understreke at jeg tror vi må erkjenne at beredskapen generelt i Norge er god, men den kan helt sikkert alltid bli bedre. Da er dette forslag og innspill som regjeringen tar med seg videre. Det blir også spennende å se det endelige utfallet i Stortinget når det gjelder innstillingen fra totalberedskapsmeldingen, men jeg merker meg det representanten sier.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:56:21]: Vi er glad for økningen i søkertallene. Det viser at våre utspill og initiativer ikke har lagt en demper på interessen for lærerutdanning. Jeg tror også at initiativer som Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering sammen har tatt for mer desentralisert utdanning, har hatt effekt.

Samtidig er det i altfor mange klasserom ukvalifiserte som gjør lærerjobben, særlig i distriktene og i nord, og vi skal jo hevde vår suverenitet og ha kompetanse i hele landet. Barn og unge som vokser opp, skal ha like gode tilbud og kvalifiserte lærere i utkantene som sentralt, enten det er i Kristiansand, i Oslo eller på Lillehammer. Samlet har én av tre barneskoler ikke det som kvalifiserer til engelsk i ungdomsskole, og en av fem er ikke kvalifisert i norsk. Praktisk-estetiske fag er en satsing, men det merkes ikke i lærerutdanningene. Hva foretrekker statsråden – ufaglærte som underviser barna våre i grunnskolen, eller en lærer med treårig godkjent lærerutdanning?

Statsråd Sigrun Aasland [11:57:18]: Jeg deler ikke forutsetningen om at man får flere til å søke eller ta lærerutdanning fordi den er kortere. Jeg er enig med representanten i at heldigvis er diskusjoner om lærerutdanningene ikke demotiverende, men tvert imot motiverende, tyder mye på, så jeg er glad for at vi har hatt en god diskusjon om lærerutdanningen den siste tiden.

Jeg tror vi har mye å hente på å rekruttere voksne som allerede har erfaring fra skolen. Vi ser nå at mange utdanningsinstitusjoner gjør gode grep for å tilby samlingsbaserte, tilrettelagte opplegg for folk som allerede er i jobb i skolen. Det ønsker jeg velkommen og vil gjerne se mer av. Så ser vi også gode forsøk, bl.a. på Nord universitet, på å lage tilpassede læringsopplegg for små kommuner, bl.a. med en grunnskolelærerutdanning tilpasset 1.–10. trinn. Det er også forsøk som vi ønsker velkommen og ønsker flere av.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:58:10]: Det er veldig hyggelig at statsråden trekker fram Nesna og det fagmiljøet Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen har bygd opp på nytt der, men samtidig må statsråden ta inn over seg realitetene der ute når opp mot 40 pst. sliter med å rekruttere kvalifiserte lærere og dette også etter hvert seg brer til tettsteder. Ved å stenge døren for treårig lærerutdanning kan dessverre valget være ukvalifiserte uten utdanning.

I barnehagene er det glimrende pedagoger med treårig barnehagelærerutdanning. I skolen har vi tusenvis av lærere med fireårig lærerutdanning, og ikke minst har vi i videregående lærere med treårig yrkesfaglærerutdanning. Vil statsråden virkelig sidestille en lærer uten utdanning og en lærer med treårig høyere utdanning, som en potensiell ny lærerutdanning vil være, i grunnskolen?

Statsråd Sigrun Aasland [11:58:58]: Arbeiderpartiet ønsker kompetente lærere i norsk skole – og enda flere av dem. Derfor er det bra at flere nå søker grunnskolelærerutdanningen. Det er ikke sikkert – langt fra sikkert – at flere vil søke lærerutdanningen om den er treårig. Vi har snudd trenden. Det er jeg veldig glad for. Vi skal jobbe hardt for å fortsette å øke rekrutteringen til læreryrket, både blant dem som studerer for første gang, og blant dem som allerede har erfaring, f.eks. fra skolen.

Hege Bae Nyholt (R) [12:01:56]: Jeg tror at både studenter og velgere merker seg at det vi ber om, er samme behandling av Israel som av Russland, hvor man også åpner for forsker til forsker-samarbeid.

Tenktanken Transnational Institute har avdekket at EUs forskningsprogram Horizon Europe sluser penger inn i Israel som har bidratt til krigføringen i Gaza. Israel er faktisk den nest største mottakeren av midler til såkalt sikkerhetsforskning utenfor EU. Norges bidrag til Horisont Europa er anslått å være på totalt 25 mrd. kr over en sjuårsperiode. Utenriksministeren har tidligere vist til at dette samarbeidet er viktig for Norges sikkerhet.

Kan statsråden forklare hvordan det å finansiere prosjekter i regi av Israel Aerospace Industries, som er et av Israels største våpenselskaper, er viktig for vår sikkerhet?

Statsråd Sigrun Aasland [12:02:43]: Jeg oppfatter at man her snakker om to litt ulike spørsmål. Det ene er sanksjoner mot Israel. Da var mitt svar at norsk utenrikspolitikk er at vi sammen med EU har innført sanksjoner mot Russland som følge av angrepskrigen i Ukraina, men at vi ikke har tilsvarende sanksjoner når det gjelder Israel og krigen i Gaza. Det neste spørsmålet er om det bør være en akademisk boikott. Det er det, på forskernivå, ikke for noen av de to tilfellene det her er snakk om.

Hege Bae Nyholt (R) [12:03:13]: Det har vi slått fast. Spørsmålet er, nok en gang, om statsråden mener det er riktig å finansiere krigføring i Gaza. Jeg vil likevel gå litt videre.

Resultatet av krigføringen i Gaza har vært brutalt, dramatisk og grusomt. Utdanning er en nøkkel i gjenoppbyggingen av Gaza. Forskningsinstituttet Swisspeace lanserte tidligere i år en rapport som slår fast at minst 63 pst. av campusene til høyere utdanningsinstitusjoner i Gaza, inkludert 92 universitetsbygg, er ødelagt. Til Klassekampen har Asma Abu Samra, som er førsteamanuensis ved UCAS, University College of Applied Sciences, på Gazastripen, etterlyst bidrag fra norsk akademia og norske myndigheter til gjenoppbygging av palestinske høyere utdanning.

Vil statsråden ta noen grep for å sikre dette?

Statsråd Sigrun Aasland [12:04:00]: Det er viktige spørsmål som representanten tar opp. Jeg er mer tilhenger av mer samarbeid og støtte til gjenoppbygging enn til boikott på akademisk nivå. Norge er og skal være viktig i gjenoppbyggingen og i å støtte gjenoppbyggingen av Gaza, og det er ingenting i veien for at det også kan skje på høyere utdanningsområdet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:08:07]: Eg vil takke for svaret. Veldig overordna vil eg si at eg trur ungdom er nøkkelen både til nasjonens framtid, sjølvsagt, og kanskje i enda større grad til å snu den negative utviklinga i demografien i nord. Kort sagt kan ein seie at eit samfunn der ungdomane har det bra, er eit godt samfunn. Å bruke ein slik anledning, som det å vere europeisk ungdomshovudstad, til å jobbe breitt med ulike typar prosjekt som inkluderer ungdom, alt frå kultur til helse og medverknad, kan vere veldig nyttig, også for heile nasjonen. For Nord-Noreg spesielt, som ein del av nordområdesatsinga, kan dette vere heilt avgjerande viktig.

Kan statsråden no signalisere at ein er positiv til å bidra med både forprosjektmidlar og også midlar knytte til sjølve gjennomføringa i 2026?

Statsråd Kjersti Stenseng [12:09:10]: Jeg skal være forsiktig med å stå her og forskuttere hva som kommer av midler, og det vet jo representanten Fylkesnes, men vi er positive og har allerede kommet med positive signaler gjennom å uttale oss og støtte søknaden. Vi jobber også nå med en nordområdestrategi, og jeg er helt enig med representanten i at det å investere i ungdommen er noe av det viktigste vi kan gjøre for å øke bolyst og ikke minst for å sørge for at det bor folk i nord.

Jeg tror jeg nå vil nøye meg å si at vi er positive til dette og ønsker å bidra. Det ligger en søknad på bordet, men jeg må komme tilbake med hva vi lander på. Men jeg vil understreke at vi er positive.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:09:52]: Eg vil takke statsråden for at ho ser kor viktig dette er. Vi har, som nasjon, ved ulike tidspunkt hatt denne typen europeiske satsingsområde. For eksempel var Bodø europeisk kulturhovudstad i fjor. Då spilte regjeringa på lag med Bodø i både forprosjektfasen – slik at ein fekk opp maskineriet – og i gjennomføringa. Er det den typen tenking regjeringa vil leggje seg på?

Frå SVs side vil eg berre signalisere at dette er ein viktig sak for oss, som vi kjem til å følgje opp. Men vi håpar at regjeringa, på heilt sjølvstendig grunnlag, ser dette som ein viktig dimensjon i heile nordområdesatsinga og oppbygginga av befolkninga i landsdelen.

Statsråd Kjersti Stenseng [12:10:52]: Ja, det gjør vi. Vi ser det også selvfølgelig i sammenheng med arbeidet med nordområdestrategien og tiltakene som den skal inneholde. Det har også vært en del involveringsarenaer i forbindelse med nordområdestrategien som vi også bør se litt i sammenheng med denne satsingen, med både innspillsmøter, møter med studentforeninger ved UiT, ungdomsrådet i Barentsrådet, så det har vært ganske stor grad av ungdomsinvolvering.

Bodø fikk som kulturhovedstad betydelige midler fra regjeringen. Vi vet at vi nå er i en situasjon hvor pengene må prioriteres ganske knallhardt, men jeg vil overfor representanten i hvert fall signalisere både at vi ønsker å se dette i sammenheng med satsingen vår i nord, at involvering av ungdom er noe av det viktigste vi gjør, og at vi er positive til søknaden. Men jeg tør ikke å love noe nivå på dette.

Tobias Drevland Lund (R) [12:15:12]: Jeg takker for svaret. Rødt mener at det hadde vært viktig å få behandlet ny husleielov i denne stortingsperioden, og i hvert fall deler av en ny lov. For det er jo, som statsråden sier, en million mennesker som befinner seg på leiemarkedet, og vi vet at dette primært er enslige forsørgere, aleneboere og innvandrere. De er overrepresentert. Folk med dårlig råd er kort fortalt overrepresentert.

I februar i år påpekte SSB at det er en klar sammenheng mellom inntekt og boligeierskap: «Blant den fjerdedelen av husholdningene med lavest inntekt leier 53,2 prosent, mens 6,5 prosent av husholdningene med høyest inntekt leier.» Så mitt spørsmål er: Er ikke statsråden enig i at det – utover de tiltakene som statsråden lister opp, som jeg kan være enig i mye av – også trengs å gjøres forbedringer i lovverket for å beskytte landets en million leietakere?

Statsråd Kjersti Stenseng [12:16:07]: Jeg er enig med representanten fra Rødt i det, og jeg skulle virkelig ønske at vi hadde kommet lenger, slik at vi kunne legge fram et lovforslag for Stortinget i inneværende periode. Så når vi da heller ikke legger fram deler, er det fordi jeg tror det er viktig at vi ser loven i en helhet, og at vi klarer å få balanse mellom det å styrke leietakers rettigheter – det handler om kontraktslengde, om oppsigelsesvern – for der er det flere ting som er viktige, men jeg tror det er viktig å legge til rette for en helhet.

Til oppdelingen i to delrapporter, som lå i mandatet: Ja, det var jo et mål å få lagt fram noe av det i inneværende periode, så jeg er helt enig i det. Så tenker jeg at parallelt med at vi jobber med å legge fram en helhetlig lov, må vi også bruke andre virkemidler, slik som Husbanken og bostøtten, som gjør at det blir en bedre situasjon for leietakere enn det er i dag.

Tobias Drevland Lund (R) [12:17:02]: Ja, på en rekke områder kan en ny husleielov gjøre hverdagen til leietakerne bedre.

Hvis man ser på anbefalingene fra et flertall i utvalget, så er det ikke minst, som statsråden var inne på, fortrinnsrett til ny kontrakt. Det er viktig for å sikre forutsigbarheten for leietakere, både med og uten barn. For andre leietakere er det svært viktig at retten til å si opp leiekontrakter utvetydig slås fast, og ikke minst at minstetiden for leieavtaler bør økes fra tre til fem år – bare for å nevne noen av de anbefalingene.

Dette er jo små skritt i riktig retning mot noe som Rødt mener burde inngå i en helhet, som også statsråden sier, for å forbedre hele lovverket, men deler av det burde man altså kunne gjort allerede nå. For vi har ikke tid – når vi ser resultatene av flere tiårs deregulering av leiemarkedet, når vi ser at leietakerne sliter, både med eksploderende priser og svekkede rettigheter. Og mitt spørsmål er om ikke regjeringen i det minste kunne lagt fram deler av det allerede før sommeren og før valget.

Statsråd Kjersti Stenseng [12:18:08]: Det er ulike meninger, både i utvalget og i høringsrunden, og det vet jeg at det også er i stortingssalen. Jeg er opptatt av at hvis vi legger fram enkeltelementer, er jeg litt engstelig for at en ikke ser helheten, og at blir forslag som vi mister litt kontroll på at ivaretar balansen. Når jeg skal legge det fram for Stortinget, tror jeg det en fordel at Stortinget, som suverent kan bestemme hvordan loven skal bli, også ser helheten og balansen mellom det å trygge leietakernes rettigheter og gi gode insentiver for at vi har de seriøse utleiere som ønsker å stille leieboliger tilgjengelig.

Men det er lett å være enig med representanten fra Rødt i at det haster, og jeg skal gjøre mitt for at det arbeidet blir ferdig så fort som mulig.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:23:05]: Det er godt å høre at alle sakene omsider er til behandling, i det minste. Så er jo spørsmålet om det er grunnbemanningen i direktoratet som er det vi skal belage oss på, når vi vet at været blir både villere, våtere og mindre forutsigbart. Det er også for byråkratisk og tar for lang tid slik det fungerer i dag. Det har skapt uro og konflikt, og vi må ha avklarte rammer for å kunne håndtere dette været i framtiden.

Når vi er på vei inn i en ny vekstsesong uten at alle har fått svar, vet vi at det går ut over investeringene og framtidsutsiktene. Betalingen skjer jo både gjennom årlige avlinger og som et resultat av arbeid gjennom mange år når bønder investerer i produksjonen sin. Flere usikre enkeltår er skadelig.

Hvordan vil statsråden forbedre naturskadeordningen? Eller mener statsråden at dagens situasjon er god nok?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:24:00]: Det er et bra spørsmål, og jeg vil starte med det konkrete. Direktoratet opplyser at det i løpet av kort tid vil bli ansatt to nye jurister som skal jobbe med naturskadesaker. Dette vil også kunne bidra til en effektivitet i reduksjonen av etterslepet.

På det overordnede er det Stortinget, som representanten nå er en del av, som vedtar statsbudsjettene i nasjonalforsamlingen. Det vil alltid være en balansegang i vurderingen av hvor mye ressurser man skal bruke og ha stående i dette, som er en forsikringsordning som er veldig viktig både for samfunnet vårt og for jordbruket, og hvor mye midler vi skal bruke til andre formål for bl.a. å sørge for at det er framtidstro og investeringsmidler i jordbruket. Det er en balansegang som Stortinget bestemmer, men det er klart at en grunnbemanning nok trolig aldri vil kunne være så stor at en på løpende basis vil kunne håndtere ekstremvær som Hans.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:25:03]: Mine spørsmål dreier seg om systemet. Så kan rammen og vilkårene for landbruket generelt selvsagt være en viktig del av diskusjonen for produksjonsnivå og selvforsyning, men jeg mener at skal man få orden på dette systemet, som tross alt er til for folk, må det nytenkning til. Senterpartiet mener forvaltningen bør flyttes fra direktorat til lokalforvaltning. Kommuner kan ta det som før var lensmannsskjønn for utbetaling av erstatning. Norges Bondelag støtter vårt syn, men statsråden er imot, referert i Bondebladet.

I tillegg er det viktig at flomforebygging er en del av gjenopprettingen, via NVE. Lokalkunnskap kombinert med nasjonale rammer for saksbehandling vil styrke vurderingene som blir gjort, for sakene er forskjellige, men vi vet at det blir flere.

Hvorfor vil ikke statsråden se på Senterpartiets forslag, og hva vil han si til dem som nå har ventet på svar siden august 2023?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:26:04]: Jeg takker for et godt oppfølgingsspørsmål. Dette har vært et samarbeid mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet da begge partier var i regjering. Som med mye i jordbrukspolitikken er det alltid en balansegang mellom hva som skal være nasjonale ordninger og nasjonalt ansvar i både finansiering og forvaltning, og hva som skal kunne ha ulike variasjoner med lokal forvaltning.

Når det gjelder forsikringsordning, mener jeg det er et stort fortrinn her som i andre deler av jordbrukspolitikken, som representanten også er opptatt av, at staten har et ansvar for å sørge for at man behandles likt, og at vi dermed også kan ha ansvar for å gjøre de forbedringene i systemet – også midlertidige forbedringer som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gjort sammen i denne saken – som nå har bidratt til å få saksmengden noe ned. Jeg tror vi i fellesskap har en viktig forsikringsordning som bør bestå.