Tina Bru (H) [10:07:24]: Det er veldig lett å være enig med statsråden i at vi trenger en trygghet for folk rundt strømprisene. Det har vært veldig krevende for mange. Spørsmålet er om den løsningen som presenteres, er verdt det når man ser på konsekvensene den kan medføre. Det er verdt å merke seg at dette ikke er skikkelig utredet, og derfor ser man nå i høringsrunden at det kommer veldig mange kritiske innspill. Flere tunge aktører – som NHO, KS, SSB, Konkurransetilsynet og Regelrådet samt våre nordiske naboer – har advart sterkt mot norgesprisen til regjeringen, som de mener vil få kritiske konsekvenser for strømnettet. Alle privatkunder mister nå insentiv for å spare strøm, konsekvensene for kraftmarkedet er ikke ordentlig utredet, og en subsidiert fastpris undergraver jo alle de andre politiske målene som vi i fellesskap har satt for at vi skal bruke nettet vårt og kraften vår mer effektivt. Nå venter vi på at norgesprisen skal komme til Stortinget. Har statsråden noen av de samme bekymringene, etter å ha lest alle høringsinnspillene?

Statsråd Terje Aasland [10:08:22]: Vi har veldig god erfaring fra de tre og et halvt siste årene med hvordan husholdninger reagerer på strømprisene. Det er ingen grunn til å være ekstremt urolig, som jeg forstår Høyre-representanten er, hvis vi trygger familienes økonomi knyttet til strømkostnadene. Tvert om er det de andre sektorene som kanskje vil drive opp strømforbruket og eventuelt medføre at prisene blir høyere. Det er ingenting som rent faglig tilsier at innføring av norgespris vil være urovekkende, med tanke på verken kraftbalanse, priser eller annet.

Jeg har forståelse for at det er en del som har uttalt seg i negativ retning knyttet til norgespris, med deres ansvar er ikke å trygge det norske folk. Det er en politisk oppgave, og den politiske oppgaven tar Arbeiderparti-regjeringen. Vi ønsker at folk skal være trygge i møte med varierte strømpriser. Vi ser at det fremdeles er varierte strømpriser, og vi ønsker denne tryggheten, at folk kan ha valgfriheten mellom enten å velge strømstøtteordningen – altså ligge i spotmarkedet – eller ta en fastprisavtale med norgespris.

Tina Bru (H) [10:09:29]: Jeg synes det er litt spesielt å høre statsråden være så trygg på dette og på en måte avfeie alle bekymringer med at det ikke er noe faglig hold overhodet for å mene at dette kan gi utfordringer for strømnettet vårt eller for kraftmarkedet, gitt alle de veldig kritiske anmerkningene som har kommet, også fra tunge fagmiljøer. En av de andre tingene som blir veldig kraftig kritisert, er nettopp mangelen på utredninger her. Jeg merker meg i hvert fall selvtilliten til statsråden, og så får vi jo se.

Men NHO frykter at det er bedriftene som blir nødt til å plukke opp regningen, og at norgespris vil få store konsekvenser for næringslivet. Det handler om at når kundene mister prissignalet, vil – alt annet likt – strømforbruket gå opp, og bedriftene som sitter igjen i et spotmarked, vil da få høyere strømpriser. Spørsmålet er om statsråden synes at dette er rettferdig, og om han overhodet ikke har noen bekymringer for dette. Jeg er ganske sikker på at de faglige utredningene i departementet også vil legge til grunn at strømprisen vil øke når folk bruker mer, når de ikke har noen insentiver til å spare lenger.

Statsråd Terje Aasland [10:10:27]: Jeg sa at det ikke var noe faglig god begrunnelse for at norgespris vil medføre en betydelig økning i strømforbruket, ei heller betydelige utslag i strømprisene. Så jeg ber om at de uttalelsene jeg gir, i utgangspunktet er korrekt gjengitt i spørsmålet.

Jeg har forståelse for at NHO frykter at det skal få visse konsekvenser for næringslivet, men det er ingenting som tilsier det i dag. Vi har fleksibilitet. Vi har kraftoverskudd i et normalår, og vi har den fleksibiliteten vi trenger. Det er altså ingen grunn til å være bekymret for det. Kommer vi inn i situasjoner hvor kraftsituasjonen blir svært anstrengt, ja, så kommer vi i loven til å foreslå tiltak for å håndtere det. Vi ønsker å gjøre dette på en trygg måte for norsk næringsliv, ved å sørge for at vi klarer å utvikle kraftsystemet sånn at vi kan utvikle norsk næringsliv, og ikke minst for norsk industri, i en tid hvor den trenger mer kraft. Samtidig er vårt veldig klare mål at vi skal trygge husholdningene og folks privatøkonomi i møte med usikkerheten som er i kraftmarkedet.

Tina Bru (H) [10:11:35]: Det er i hvert fall ganske stor faglig enighet om at når det blir knapphet på noe fordi forbruket går opp, vil også prisen øke. Når en da ikke lenger har noen insentiver til å spare på strømmen eller holde igjen fordi en bare betaler en fast pris gjennom hele året, vil en heller ikke gjøre mye av det som vi politisk har jobbet veldig hardt for i mange år at folk skal gjøre for å bruke nettet vårt og kraften vår smartere.

Også tunge faglige miljøer har regnet på disse tingene. Det har åpenbart vært vanskelig for denne regjeringen å få satt i gang ny kraftproduksjon, og Thema Consulting viser at norgesprisen kan øke det totale strømforbruket i Norge med 9 TWh innen 2030. Det er nesten like mye som regjeringens mål om energieffektivisering, altså 10 TWh. Er statsråden helt uenig i det? Er det en svak analyse som bommer fullstendig, og som det ikke er noen grunn til å tenke kan være viktig?

Statsråd Terje Aasland [10:12:31]: Jeg skal ikke gå inn på de enkelte betraktningene og innspillene som har kommet i tilknytning til det, men de fleste faglige instanser har et langt lavere utslag som en konsekvens av norgespris enn det representanten viser til, og det legger jeg til grunn. Jeg tror ikke det norske folk kommer til å bruke veldig mye mer strøm som en konsekvens av at vi innfører norgesprisen. Det viktige i denne ordningen er at det gir trygghet til folk.

Det er fremdeles sånn at vi har et mål om at vi skal ha lave, stabile priser for både husholdninger og næringsliv i Norge. En strømpris på 40 øre pluss moms pluss nettleie gir allikevel insentiver til å spare strøm. Jeg tror de fleste husholdninger i Norge ikke har lyst å hive 1,20 kr ut av vinduet for hver kilowattime de bruker fordi de har fått en norgespris. Jeg tror de tvert om er opptatt av å kunne gjøre dette på en god måte, og når det er muligheter for det, legge til rette for gode enøktiltak.

Tina Bru (H) [10:13:42]: Denne norgesprisen vekker også ganske stor oppsikt hos våre nordiske venner, og dette er venner som vi trenger i de urolige tidene vi lever i nå.

Svenska kraftnät mener at forslaget innebærer en risiko for det felles nordiske kraftmarkedet. Nord Pool er svært tydelig i sin anbefaling: Ikke fjern prissignalet til husholdningene. Konsekvensen er høyere priser og høyere forbruk, og det kan påvirke forsyningssikkerheten negativt. Green Power Denmark er tydelige: Hvis alle EU-landene hadde innført en tilsvarende fastprisordning, ville det undergrave det europeiske markedet og føre til strukturell knapphet.

Spørsmålet mitt er: Hva har statsråden å si til våre naboers bekymringer?

Statsråd Terje Aasland [10:14:28]: Det er andre ting enn norgespris som burde bekymre både det svenske systemet, det danske systemet og systemet i Europa. Det er langt større utfordringer i forhold til kraftsystemet enn norgesprisen.

Vår oppgave er å sørge for at det norske folk har trygghet. Derfor innførte vi strømstøtteordningen, og nå innfører vi norgesprisen, sånn at de har valgfrihet.

Tina Bru (H) [10:15:03]: Jeg merker meg at statsråden ikke virker så bekymret som de er, men jeg håper at man kan snakke godt sammen allikevel. Jeg forstår bekymringene til våre naboer.

Vi har alle vært enige om at strømprisen har vært en stor utfordring, og at det er nødvendig med ordninger som trygger folk, men det overordnede spørsmålet her er om denne ordningen kanskje skaper flere problemer enn problemet den var ment å løse.

Et annet interessant høringssvar som jeg har merket meg, kommer fra strømsalgsselskapet Fortum. Fortum-sjef Hans-Erik Ramsdal skriver at i hver time hvor strømprisene er lavere enn 50 øre, må strømkundene betale til staten. Han minner videre om at i fjor var strømprisen på Østlandet under 50 øre i seks sammenhengende måneder.

Det jeg lurer på da, og det tror jeg kanskje mange i Norge lurer på, i hvert fall før de eventuelt inngår en kontrakt om norgespris, er om folk i perioder kan havne i en situasjon hvor de faktisk må betale til staten istedenfor å bli kompensert av staten.

Statsråd Terje Aasland [10:15:59]: Ja, det er en konsekvens av norgesprisen at det er en sikring. Hvis en ønsker en fast pris gjennom året, kan en tegne norgespris. Den er da statlig finansiert når det er over, og kundene betaler inn når det er under. Det mener jeg er en veldig god ordning for å gi stabilitet og forutsigbarhet for dem som ønsker det. Så får vi se hvor mange som med bakgrunn i det velger norgespris kontra det å ligge i spot med strømstøtteordningen.

Det jeg er opptatt av i den forbindelse, er at vi på en god måte fram til innføringen av norgespris får gitt god informasjon til strømkundene i Norge, sånn at de vet hva de gjør – altså at de ikke føler seg villedet til å gå inn på en avtale som er uhensiktsmessig, men at vi gir et så godt grunnlag som mulig for at man skal ha opplyste kunder i møte med de to ulike ordningene som er.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:17:02]: Norge har en stor kraftforedlende industri. Vi har betydelig produksjon av aluminium, kobber, sink, nikkel, silisium m.m. Dette er også kritiske komponenter i et forsvarsperspektiv, så vi må opprettholde denne produksjonen, særlig i usikre tider. 40 pst. av aluminiumsproduksjonen i Europa kommer fra Norge, og strøm er en særdeles viktig innsatsfaktor i den kraftforedlende industrien, som navnet tilsier. Dessverre er denne industrien under sterkt press i dag. Det er en global konkurranse, og som kjent er Norge et høykostland, men stabil tilgang til rimelig energi har lagt grunnlaget for kraftforedlende industri i Norge.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan skal regjeringen sikre den kraftforedlende industrien tilgang til rimelig kraft og gode rammebetingelser, slik at vestlig forsyningssikkerhet opprettholdes, eller aller helst styrkes?

Statsråd Terje Aasland [10:17:55]: Det aller viktigste vi kan gjøre for å sørge for at kraftforedlende industri har konkurransedyktige priser, og at kraft er et konkurransefortrinn i Norge, er at vi opprettholder en tilstrekkelig overskuddskapasitet i kraftproduksjonen, og at vi har et nett som klarer å møte det som er industriens behov.

Dessverre har utviklingen av nettet vært et forsømt politisk tema gjennom veldig lang tid. Mange steder opplever nå industrien, som f.eks. vil veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk, kapasitetsproblemer i nettet. Vi har som regjering gjort noe med det. Vi bygger nå ut nett raskere enn noen gang tidligere, og konsesjonsbehandlingen går raskere. Jeg mener også at vi har lagt et veldig godt grunnlag for at det nå kan investeres både i effektoppgraderinger og i vindkraft på land. Vi bygger ut havvind og legger til rette for utvikling av solkraft i Norge. Så jeg mener at vi har gjort kvantesprang i løpet av tre og et halvt år for å møte det som er kraftforedlende industris største behovet i tiden framover.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:19:02]: Ja, enkelte deler av det som energiministeren sier, er jo riktig. Behovet for mer kraft og behovet for nett er definitivt til stede, men også behovet for fornuftige konkurransevilkår, fornuftige strømpriser og ikke minst også tilgang på kraft. Det er jo veldig mye grønne prosjekter som sluker veldig mye kraft, og det kan også gå ut over tilfanget som går til norsk industri, som produserer veldig mye av innsatsfaktorene vi trenger til den moderne verden og det grønne skiftet. Ikke minst er vi i en global konkurranse, og vår kraftforedlende industri må være konkurransedyktig.

Nå kommer energi- og miljøkomiteen fra Sørlandet, der man så fastprisavtaler for næringslivet på 66 øre over ti år. Det kan for så vidt være fornuftige priser målt mot europeiske nivåer, men målt mot den globale konkurransen er dette priser som er ødeleggende, og som vil radere ut store deler av norsk kraftforedlende industri. Så jeg spør igjen: Hva gjør regjeringen for å sikre fortsatt utvikling og vekst her?

Statsråd Terje Aasland [10:20:06]: Det er som jeg sa i mitt første svar, og svaret blir ikke annerledes nå fordi man spør to ganger. Utgangspunktet er at vi trenger et betydelig kraftoverskudd. Vi trenger å bygge ut kraftnettet vårt, sånn at industrien får tilgang på den kraften de faktisk trenger, både for å veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk og for eventuelt å øke produksjonen sin.

Så ønsker vi i tillegg å legge til rette for at ny industrivirksomhet kan etableres i Norge. Vi ønsker å være et attraktivt vertskapsland for industrielle investeringer i tiden framover. Tilgang på fornybar energi i tilstrekkelig monn og til konkurransedyktige priser er da helt avgjørende, og jeg mener at den politikken regjeringen har ført de siste tre et halvt årene, på en god måte underbygger akkurat det

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:20:51]: Jeg sliter med å forstå det argumentet, for regjeringens politikk de siste årene har jo resultert i rekordlav utbygging av kraft og et rekordlavt antall konsesjonssøknader, og havvind ligger et godt stykke fram, så akkurat den skrytelisten der vil jeg si meg uenig med.

Over til et litt annet spørsmål: Det massive strømbruddet vi nå har sett i Spania og Portugal, er et skremmende eksempel på hvor sårbart et land som blir helelektrifisert, kan være. Man ser jo en stadig økende grad av iver etter å elektrifisere alt fra anleggsmaskiner til ikke minst forsvarsutbygginger og busser – alt sammen skal være elektrisk. Har de siste dagers hendelser i Spania og Portugal, uavhengig av hva strømbruddet skyldes, fått regjeringen til å revurdere iveren etter å elektrifisere alt mellom himmel og jord, med tanke på forsyningssikkerhet, beredskap og ikke minst driftssikkerhet i krig og krisesituasjoner?

Statsråd Terje Aasland [10:21:56]: Bruk av fornybar energi handler også veldig mye om å nå klimaforpliktelsene våre på en god måte. Så skal ikke jeg forskuttere virkningene, eller eventuelt mulighetene for at tilsvarende hendelser som var i Spania og Portugal, nå kan skje i det norske kraftsystemet. Vi har et veldig desentralisert kraftsystem, med lokal kraftproduksjon. Vi har et veldig godt utbygd kraftnett, selv om vi har kapasitetsproblemer på enkelte områder, vi har mye redundans osv. Nå er jeg opptatt av at både Statnett og NVE får kunnskap om hendelsene i Spania og Portugal, og at de ut fra det faglige elementet de har, gjør en vurdering av om tilsvarende hendelser kan skje i Norge, og hvordan vi eventuelt, hvis noe tilsvarende kan skje i Norge, skal unngå at det skjer. For dette er utvilsomt en alvorlig hendelse.

Sveinung Rotevatn (V) [10:23:06]: Mitt tilleggsspørsmål går til utanriksministeren, for det er ikkje berre noregspris som vekkjer noko uro i nabolanda våre, og det er ikkje berre mangel på utbygging av fornybar energi som kan svekkje krafttilgangen i Noreg. No har jo Arbeidarpartiet gått inn for at vi skal avvikle to av kraftkablane til Danmark og dermed aktivt svekkje kraftutvekslinga mot Europa. Det vekkjer reaksjonar, og det er ikkje så rart, for det har faktisk aldri skjedd før at eit EU- eller EØS-land aktivt har svekt kraftutvekslinga til andre EU- eller EØS-land. Det einaste landet som ein nokon gong har svekt kraftutvekslinga til, er Russland. Til Financial Times seier ein EU-ambassadør basert i Noreg at dette er ein kritisk augneblink for forholdet mellom Noreg og EU, og at å redusere kraftutvekslinga til Europa ikkje vil verte tatt godt imot.

Spørsmålet til utanriksministeren er: Korleis tenkjer han at forholdet vårt til EU og nabolanda våre vil verte påverka av at Noreg og regjeringa aktivt vil svekkje kraftutvekslinga?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:24:08]: Jeg er oppriktig litt overrasket over at dette spørsmålet går til meg når energiministeren sitter her og har ansvaret for kraftkabler, så jeg vil egentlig anbefale at spørsmålet stilles til konstituert ansvarlig statsråd.

Det jeg kan si, er at vi har en betydelig kraftutveksling med andre nordiske land og EU-landene. Den har vært bygget veldig ut de siste årene. Vi er også opptatt av hva effekten er på norsk kraftbalanse med nye eller fornyede kabler, slik som har vært redegjort for mange ganger. Det er vel ingen tvil om at vi er dypt integrert i først det nordiske og så det nordeuropeiske kraftsystemet, og det vil ikke endre seg med dette, men når det gjelder de to kablene og eventuell konsesjonsbehandling av dem, tilligger det energiministerens konstitusjonelle ansvarsområde.

Sveinung Rotevatn (V) [10:24:58]: Utanriksministeren har, så vidt eg veit, ansvaret for forholdet til nabolanda våre og europapolitikken, og det var det eg spurde om. Eg prøver meg likevel på eit oppfølgingsspørsmål til, og så kan eventuelt energiministeren svare på det viss dei føler det er meir riktig.

Kraftutveksling handlar også om beredskap. Som eg tidlegare har nemnt, såg vi denne veka ein veldig alvorleg situasjon i Spania og Portugal. Heldigvis finst det også nokre regelverk for å handtere kritiske situasjonar. Eitt av dei er risikoberedskapsforordninga, og den handlar om samarbeid mellom land for å sikre beredskapen og leggje planar for nasjonale og grensekryssande kriser. Det er ei av dei EU-forordningane som denne regjeringa har sagt at dei ikkje vil gjennomføre i Noreg, verken i denne perioden eller i neste stortingsperiode – det er ein del av rein energi-pakken. Spørsmålet då blir: Kvifor vil Noreg og Arbeidarpartiet ikkje gjennomføre den forordninga i norsk politikk? Eg stiller spørsmålet til utanriksministeren, men viss energiministeren vil svare, er det heilt greitt.

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:26:01]: Jeg føler da behov for å si at vi samarbeider jo nært om EØS-spørsmål, men når det gjelder de konkrete direktivene, ligger de altså under energiministerens ansvarsområde. Samtidig har vi en veldig opprydding på gang hvor vi har både sterke ambisjoner og stor tro på at vi vil ha en kraftig nedbygging av etterslepet i løpet av nær framtid, inkludert nå i vår, og det skal vi vise før de neste møtene i både EØS-rådet og EØS-komiteen. Så er det noen spørsmål, slik det alltid har vært, som trenger mer behandling, og det er uavklarte spørsmål i Europa – det er bl.a. omfattende diskusjon mellom EUs reguleringsmyndighet ACER og Tyskland om prisområder der som vi mener er viktig å få avklart før vi slutter oss til resten av direktivene i ren energi-pakken – men energiministeren vil nå om kort tid legge fram tre proposisjoner om svært viktige direktiver som krever en rask oppfølging i Norge.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:31:16]: Statsråd Aasland er jo god med ord, men her er det to budskap parallelt. På starten av resonnementet sier statsråd Aasland at vi ikke vil ha utenlandskabler. Til slutt sier han at Statnett skal fortsette sin behandling, og han konkluderer også med at det faktisk kan gis konsesjon hvis det er såkalt til gunst. Det er helt umulig å vite hva Arbeiderpartiet i regjering egentlig mener. Hvis man mener at det er uklokt å bruke av Statnetts ressurser til å utrede de to kablene, bør man jo stoppe det. Riksrevisjonen kom med en rapport i mars der de sa at Statnett har kapasitetsutfordringer, og det er kapasitetsutfordringer i det norske nettet. Hvis regjeringen da ikke mener at man skal bygge de to kablene, hvorfor skal Statnett bruke knappe ressurser på å utrede noe man ikke vil ha? Som statsråd bør statsråden si: Stopp det arbeidet, det er viktigere å bygge ut nettet i Norge, for Riksrevisjonen påpeker at det er mange svakheter der. Vil statsråden stoppe arbeidet hos Statnett, eller vil han la det fortsette?

Statsråd Terje Aasland [10:32:19]: La meg starte med at jeg er helt enig med representanten Slagsvold Vedum – vi må bygge ut mer nett i Norge. Det er en prioritert oppgave for Statnett, de regionale nettselskapene og eventuelt konsesjonsbehandlingen som følger av det. Jeg er litt i stuss over om Senterpartiet er imot kunnskap. Er de redd for den kunnskapen som kommer fram gjennom den utredningen Statnett skal gjøre av SK1 og SK2? Jeg er ikke redd for det. Jeg mener det i respekt også for det som er – skal vi si – vårt naboland, og våre venner i Danmark. Er det ikke med respekt at vi bør få fram den kunnskapen før vi fatter en konklusjon? Jeg går ut fra at å ha et best mulig grunnlag når en fatter endelig vedtak, er det beste utgangspunktet for oss for å håndtere en sånn type situasjon. Jeg er opptatt av at Statnett skal kunne utrede dette, få på plass den kunnskapen de trenger, se om Statnett da vil søke konsesjon eller ikke, og så behandle saken med det klare utgangspunktet vi har som politisk parti i denne sammenhengen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:33:22]: Arbeiderpartiets landsmøte hadde jo en konklusjon, og Senterpartiet mener at vi ikke bør bruke det. Når partiene har tatt så klare standpunkt, hvorfor skal man da fortsette å la Statnett jobbe med det? Når vi hører på statsråd Terje Aasland fra Arbeiderpartiet her, holder han døren åpen for at de kablene skal bygges. Det er det som er utfordringen i kraftpolitikken for Arbeiderpartiet nå: at en oftere og oftere står sammen med Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, og de er dårlige alliansepartnere. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har stått sammen i veldig mange runder om å sikre nasjonal kontroll på kraften og bruke kraft til å bygge industri og verdiskaping i Norge.

Mitt siste spørsmål er om statsråd Terje Aasland er enig i Riksrevisjonens påpekninger om manglende utbygging av nett i Norge, og at Energidepartementet har dårlig kontroll med Statnett. Og hvis man er enig i det, er det da lurt å bruke ressurser på å utrede utenlandskabler, når man heller burde brukt ressursene på å sikre nett i Norge?

Statsråd Terje Aasland [10:34:22]: Statnett har en veldig klart prioritert oppgave, og det er å bygge ut, søke konsesjon og planlegge for nettutvikling i Norge. Det har vi tydeliggjort overfor dem. Vi kan godt diskutere hvordan strategien har vært tidligere. Vi ser at Statnetts orientering rundt utbygging av transmisjonsnettet i Agder-regionen, f.eks., er en underbygging av de to siste utenlandskablene, som jeg ikke har ansvaret for direkte gjennom de vedtakene som er gjort der.

Vi er opptatt av å kunne legge til rette for at vi skal utvikle industri i Norge og legge til rette for at vi kan bruke kraft som et konkurransefortrinn i fortsettelsen, men det handler ikke nødvendigvis isolert sett om Skagerrak 1 og Skagerrak 2-kablene. Å få kunnskap om hvordan disse vil slå inn i det norske kraftsystemet, tror jeg er klokt. Danmark går mot et kraftoverskudd. Spørsmålet er: Hvordan vil danskene bruke dette kraftoverskuddet i tiden framover? Er det import vi kan gjøre til gunst for norske strømkunder, til gunst for det norske vannkraftsystemet, eller vil det være sånn at kraftoverskuddet i Danmark plasseres i grønn hydrogenproduksjon som eksporteres til Tyskland? Da er forskjellene der, og det må vurderes.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:35:46]: Nasjonal kontroll med konsesjonsprosessene har vært en grunnplanke i norsk energipolitikk. Nå vil arbeiderpartiregjeringen innføre det såkalte fornybardirektivet. Her settes det bl.a. krav til tidsfrister for behandling av utbygging av norske kraftprosjekter, og i EUs nyeste versjon av direktivet strammes fristene ytterligere inn til maks ett år i utpekte områder for kraftutbygging. Senterpartiet mener vi trenger mer nasjonal kontroll over energipolitikken. Nasjonale konsesjonsprosesser har vært en grunnpilar i norsk energipolitikk og alltid underlagt full nasjonal kontroll. Nå skal altså EU også inn og diktere hvordan denne delen av norsk energipolitikk skal utformes. Når godkjenningen skal skje raskere, går det på bekostning av noe, f.eks. muligheten for involvering av berørte parter, og faren er stor for at lokaldemokratiet og lokale interesser overkjøres. Hvorfor mener regjeringen det er riktig å gi EU innflytelse over hvordan Norge skal bygge ut ny kraft?

Statsråd Terje Aasland [10:36:46]: Det er ikke det regjeringen legger opp til å gjøre. Det er ingenting som gjør at EU kan bestemme hvordan vi skal bygge ut kraft i Norge gjennom fornybardirektivet, som det henvises til her. Når det settes en tidsfrist i fornybardirektivet, gjelder den tidsfristen fra det tidspunktet hvor man leverer en fullendt konsesjonssøknad til konsesjonsmyndighetene, altså NVE. At det i første omgang settes for to år – det justeres litt i oppgraderingen av fornybardirektivet – mener jeg er også helt overkommelig. Vi har kanskje noen utfordringer knyttet til områder med reindrift, hvor vi trenger å bruke god tid på konsultasjonene, men jeg ser at det også kan løses innenfor det tidsspennet som ligger der nå.

Når jeg hører på Senterpartiet, har jeg en oppfatning av at de ønsker å bruke mer tid på å konsesjonsbehandle, enda lengre tid – noe vi har jobbet for å få ned. Det er urovekkende, for da klarer en ikke å tilfredsstille noe av det Senterpartiets partileder nettopp snakket om i forrige spørsmål.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:37:55]: Her snakker statsråden mot seg selv, for han sier at vi ikke skal gi EU innflytelse, men han sier også at fornybardirektivet legger føringer for tidsfristene i konsesjonsprosessene. Det er jo da å underlegge seg EUs energipolitikk, slik jeg ser det. Senterpartiet er opptatt av at vi skal ha nasjonal kontroll.

Hensikten med EUs energiunion, som dette er en del av, er å integrere hele det europeiske strøm-, olje- og gassmarkedet til et sammenhengende hele, basert på friest mulig flyt til gjeldende markedspris. Nasjonale prioriteringer og kontroll med strømflyt og -pris står i direkte motsetning til disse målsettingene. Derfor skal styringen håndteres på EU-nivå «når nødvendig», som EU-kommisjonen skriver i sitt såkalte rammeverk for en motstandskraftig energiunion med en framtidsrettet klimapolitikk. Mener statsråden og regjeringen at Norge fullt ut bør integreres i EUs energiunion?

Statsråd Terje Aasland [10:38:55]: Aller først har jeg lyst til å si at ingenting vil tjene Norge og norsk industri bedre enn at vi får vekst i Europa basert på f.eks. tilgang på energi. Det vil styrke europeisk industri, noe som igjen vil styrke norsk industri. Alt henger sammen med alt i denne sammenhengen.

Når det gjelder de direktivene vi nå kommer til å legge fram for Stortinget til behandling, avgir vi ingen nasjonal kontroll. Vi har full nasjonal kontroll på hvilken kraftproduksjon vi ønsker å prioritere, hvilken som får konsesjon og ikke. Vi har full kontroll på hvilken infrastruktur vi skal bygge i landet, og vi har full kontroll på utenlandsforbindelsene våre – om vi skal bygge flere eller ikke gjør det. Så vi har full nasjonal kontroll. At Senterpartiet prøver å leke med tanken om at vi gir bort noe gjennom disse direktivene, det blir feil.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:40:00]: Eg synest det er litt vanskeleg å forstå kva statsråden eigentleg meiner, kva som er einigheita mellom Arbeidarpartiet og statsråden på desse områda. Noko av det som òg er usikkert her, handlar om den norske sokkelen, for viss Noreg framover skal vera ei energistormakt, og viss det skal vere ein sikker energileverandør for Europa, må norsk sokkel utviklast. Fredag besøkte eg Kårstø, Gassco og Aibel, og tilbakemeldinga frå dei alle var å både leita etter og pumpa opp meir olje og gass. Meiner statsråden det vil vera klokt å gjennomføra ein 26. konsesjonsrunde i løpet av neste år?

Statsråd Terje Aasland [10:40:37]: Om en skal legge til rette for en 26. konsesjonsrunde eller ikke, må ses i sammenheng med hvordan man legger til rette for attraktiviteten gjennom TFO-rundene. Vi har i denne stortingsperioden basert oss på å utvikle norsk sokkel med basis i de årlige tildelingene som vi har gjennom TFO-rundene. Når det gjelder TFO, kommer vi til å legge opp til en veldig god utlysning i 2025. Det er med på å opprettholde en god aktivitet på norsk sokkel. Om en på et tidspunkt skal ha en ytterligere nummerert runde i tillegg til det, har vi ikke tatt stilling til. Det kommer vi til å ta stilling til når tiden er moden for det, men vi er opptatt av å utvikle norsk sokkel.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:41:25]: I energi- og miljøkomiteen har me no ei sak om 26. konsesjonsrunde til behandling, og i den saka løfter statsråden i sitt svarbrev fleire gode grunnar til å lysa ut 26. konsesjonsrunde. I stortingsprogrammet til Arbeidarpartiet er det noko liknande, at Noreg er den største og viktigaste leverandøren av energi til Europa, og at vi framover skal spele ei sentral rolle for europeisk energisikkerheit. Det er me jo einige i. Statsråden er einig i det, Arbeidarpartiet – i sine merknader – er einig i det og argumenterer for ei ny utlysing, men konklusjonen er likevel å ikkje lysa ut ein ny runde. Er statsråden for eller imot å lysa ut 26. konsesjonsrunde?

Statsråd Terje Aasland [10:42:08]: Jeg tror forskjellen på Senterpartiet og Arbeiderpartiet i denne saken er at vi i Arbeiderpartiet og arbeiderpartiregjeringen forholder oss til den avtalen vi har inngått med SV om ikke å utlyse 26. konsesjonsrunde i denne stortingsperioden. Så kan det være mye som tilsier at vi må ha en nummerert konsesjonsrunde når den avtalen utløper. Det er fullt mulig, men vi forholder oss altså til inngåtte avtaler.

Når det gjelder utviklingen av norsk sokkel, har jeg lyst å minne om at 2024 var det året hvor man hadde «all time high» av gassproduksjon på norsk sokkel. Vi eksporterte 124 mrd. standard kubikkmeter gass til det europeiske markedet. Det er 1 250 TWh. Vi er en betydelig energinasjon for Europa, og Europa trenger oss i omstillingen. Jeg har hatt flere samtaler med EUs energikommissær i løpet av de siste ukene, og også han vektlegger betydningen av at vi kan utvikle norsk sokkel, kutte klimagassutslipp fra produksjonen av norsk sokkel og være relevante i tiden etter både etter 2040 og 2050.

Morten Wold (FrP) [10:45:53]: Jeg takker for svaret. Det var kort og konsist.

Den norske støtten til Ukraina kan forståelig nok ikke forvaltes utelukkende av norske myndigheter, men det er viktig at hjelpen som gis, er en del av en større felles innsats for å styrke Ukraina både sivilt og militært. Derfor er det naturlig med multinasjonale prosjekter. Vi må likevel være sikre på at støtten kommer trygt frem dit den skal, uten å utsette aktørene for unødig sikkerhetsrisiko, som tilfellet kunne vært i denne saken med Bergen Engines.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Vil han nå kanskje gjennomgå disse sakene og utfordringene knyttet til sikkerhetsperspektivet med UNDP og andre aktører for bedre å trygge fremtidige norske leveranser til Ukraina?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:46:42]: I forbindelse med at denne saken kom opp, har man nettopp forsøkt å finne ut om det har foregått noe sanksjonsbrudd. Det har – så vidt vi har kunnet bringe på det rene – absolutt ikke skjedd.

Det er ikke noen egne nasjonale krav til hvordan UNDP skal transportere varer, men det vi er svært opptatt av, er at vi skal ha full kontroll på at alt som skjer knyttet til oss, er i tråd med de sanksjonsregler som gjelder. Det har det meg bekjent også vært i dette tilfellet, så det er ikke noe grunnlag for ytterligere oppfølging, men det har vært en oppfølging knyttet til de spørsmål som stilles.

Lars Haltbrekken (SV) [10:50:24]: Å tappe Trøndelag for kraft er ikke ord som bare jeg bruker, de brukes også av ledende arbeiderpartipolitikere i Trøndelag. Til Namdalsavisa 29. april i år, altså for kort tid siden, sa Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol følgende i en sak om SVs forslag om å stille krav til oljeselskapene om at de må elektrifisere med havvind eller gasskraft med karbonfangst og -lagring:

«Vi trenger mer kraft i Trøndelag, det er Arbeiderpartiet veldig for å bygge ut. Men å trekke tilbake lovlig gitte tillatelser, er dårlig politikk og vil skremme industriaktører fra å investere i Norge. Det er ikke en bærekraftig industripolitikk i lengden.»

Tar Arbeiderpartiets representant feil, for jeg hører at statsråden sier at de endelige tillatelsene ikke gitt, mens lederen av energi- og miljøkomiteen sier det motsatte?

Statsråd Terje Aasland [10:51:22]: Jeg har lyst til å starte med at uansett hvor mange som sier at det er olje- og gassindustrien som tapper Trøndelag for kraft, så er det feil. Det er ikke riktig. Det er et stort påtrykk i Midt-Norge for tilgang på mer fornybar energi, langt utover det olje- og gassindustrien ber om. Jeg er opptatt av at vi skal kunne utvikle olje- og gassindustrien. Det betyr at vi må kunne kutte utslipp også fra produksjonen, ikke minst for å være relevante i et tidsperspektiv etter 2040 og 2050, hvor det kommer til å bli stilt betydelige krav om det, eller kostnadene kommer til å øke vesentlig. Det ønsker vi å legge til rette for.

Vi ønsker også å legge til rette for utbygging av mer nett og mer kraft i Midt-Norge, sånn at man kan innfri de andre industrielle mulighetene i Midt-Norge, som egentlig er fantastiske. Det er stor etterspørsel etter mer kraft, og da må en utvikle både vannkraft, vindkraft på land og solkraft – og mulighetene for havvind er også til stede.

Når det gjelder gasskraftverk med CO₂-håndtering, hadde det vært hyggelig om noen hadde søkt konsesjon om det.

Lars Haltbrekken (SV) [10:52:27]: Jeg fikk ikke svar på spørsmålet mitt, så jeg velger å stille det spørsmålet en gang til: Mener statsråden at lederen av energi- og miljøkomiteen tar feil når hun sier at SVs forslag handler om å trekke tilbake gitte tillatelser? Jeg minner statsråden på det han sa i sitt første svar til meg: at det ikke er gitt tillatelser. Tar lederen av energi- og miljøkomiteen feil?

Statsråd Terje Aasland [10:52:58]: Lederen av energi- og miljøkomiteen har et veldig viktig utgangspunkt, og det er at vi ønsker stabilitet og forutsigbarhet for industrien vår. Når vi har gitt tillatelse til at man kan jobbe videre med prosjektene, ønsker vi egentlig at de skal kunne bli realisert. Det er viktig for oss, for stabilitet og forutsigbarhet. Ikke minst når vi ser hvor urolig resten av verden er, og hvor det ene prosjektet etter det andre avlyses gjennom ulike ordre, ønsker vi å være stabile og forutsigbare på det.

Når det gjelder utviklingen av mulighetene i Midt-Norge, handler det om mye mer enn olje- og gass-aktiviteten. Det tror jeg er en viktig erkjennelse. Hvis en skal komme videre, legge til rette for industriutvikling, næringsutvikling, stabilitet og forutsigbarhet over tid i Midt-Norge nå, trenger vi mer nett, og vi trenger mer kraft. Det må være en felles samfunnsoppgave, som løses gjennom det vi har gjort overfor kommunene med vetorett på vindkraft, og også med en vilje til å stille areal til disposisjon, sånn at en kan utnytte mulighetene som er der.

Lars Haltbrekken (SV) [10:54:02]: Jeg skjønner det er vanskelig å innrømme at statsråden og Arbeiderpartiets leder av energi- og miljøkomiteen sier to forskjellige ting om tillatelser.

Avisen Dagens Næringsliv hadde i oktober i fjor en artikkel om statsrådens godkjennelse av at elektrifiseringsprosjektene på Trøndelagskysten fikk gå videre. Der omtale avisen et brev av 23. september 2024 fra Energidepartementet til Equinor. I det brevet står det:

Rettighetshaverne har det fulle og hele ansvaret for økonomisk risiko som inngåelse av kontrakten og påbegynnes av byggearbeidet innebærer, herunder at myndighetene kan stille vilkår eller unnlate å godkjenne utbyggingsplanene etter petroleumsloven, eller stille vilkår eller unnlate å gi konsesjoner etter energiloven eller havenergiloven.

Betyr dette at statsråden neste år, når søknaden foreligger, kan komme til å stille krav om at Equinor selv stiller med utslippsfri erstatningskraft?

Statsråd Terje Aasland [10:55:07]: Jeg skal ikke forhåndsbehandle det nå i et spørsmål i Stortinget, men jeg synes det sitatet som representanten Haltbrekken gir uttrykk for og refererer til på en god måte, veldig godt understreker hva jeg har svart i dette spørsmålet fram til nå.

Lars Haltbrekken (SV) [10:55:24]: Det tolker jeg som at statsråden er åpen for at det kan komme den typen krav, og da er spørsmålet mitt: Hvorfor vil ikke statsråden da anbefale sine folk i Stortinget å stemme for et forslag som betyr at man starter utredningene av å få på plass utslippsfri erstatningskraft allerede nå, sånn at aktørene – Equinor i dette tilfellet – er klar over at det kan komme sånne krav? Det ville jo ha gitt stabilitet, den stabiliteten som statsråden ellers i sine svar har vært opptatt av.

Statsråd Terje Aasland [10:56:07]: Med referanse til det sitatet som representanten leste opp, står det ingenting om erstatningskraft i det. Vi kommer til å vurdere den søknaden hvis den kommer, basert på hvordan det belaster kraftsystemet i Trøndelag, og hvordan det slår ut, og vil eventuelt gi eller avslå konsesjon basert på det. Som sagt: Vi ønsker stabilitet og forutsigbarhet for en utrolig viktig næring i Norge, og i Trøndelag handler ikke en siste del av elektrifiseringen knyttet til olje- og gassindustrien vår om det å tappe Trøndelag for kraft. Det er en liten andel som går til olje- og gassindustrien i forhold til det som er det store behovet i all annen type næringsvirksomhet og industrivirksomhet som man ønsker å etablere i Midt-Norge.

Vi ønsker gjennom regjeringens arbeid å legge til rette for at dette kan utløses, for det vil være fantastiske muligheter for arbeid, verdiskaping og trygghet i tiden framover.

Seher Aydar (R) [11:01:29]: Jeg vil først anerkjenne de grepene regjeringen har tatt som utenriksministeren viser til, men det er dessverre langt fra nok i møte med det vi ser og er vitne til nå. Det jeg ønsker å ta opp, er hva Norge har makt og mulighet til å gjøre.

Det er helt riktig at vi krever at Norge trekker oljefondet ut. Det tror vi er nødvendig. Samtidig som regjeringen sier at de ikke kan innføre ensidige sanksjoner, har de innført en rekke sanksjoner overfor Russland som ikke var en del av sanksjonspakken fra EU, men som var selvstendige norske tiltak. Rødts mening er at det var riktig – vi støttet det. Jeg kan nevne regjeringens instruks av 5. mars 2022 om å fryse forsknings- og utdanningssamarbeidet, og ikke minst regjeringens instruks av 28. februar 2022 om å trekke oljefondet ut av Russland. Disse tiltakene ble ikke utformet eller vedtatt i EU eller FNs sikkerhetsråd, men her hjemme i Norge.

Hvorfor kan ikke Norge vedta egne tiltak mot Israel?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:02:33]: Etablert politikk på sanksjonsområdet, uttrykt i sanksjonsloven og med bred støtte i Stortinget, er at Norge treffer sanksjonstiltak når de er en del av brede internasjonale pakker. Det betyr i praksis FN eller i samråd med EU. Det betyr ikke at hvert enkelt tiltak må være vedtatt i f.eks. EU, men at sanksjonene våre inngår i en stor pakke med sanksjoner. Det kan man godt både diskutere og sikkert også beklage, men det er ingen internasjonal enighet om boikott av Israel, langt derifra. Da mener vi at når det gjelder å fokusere på akkurat det virkemidlet, må det for det første ligge en analyse bak om at det vil bedre situasjonen. Det tror jeg – med all respekt – at det ikke vil; jeg tror ikke at Netanyahus regjering vil endre politikk i Midtøsten fordi det er en ensidig norsk boikott. For det andre må det være fordi man ikke tror det kommer i veien for noen av de tiltakene vi bruker internasjonalt. Jeg har et annet syn enn Rødt på disse spørsmålene, og derfor mener jeg at vi står trygt i en god norsk tradisjon for at det er andre virkemidler som har større effekt. Det at alle må gjøre mer (presidenten klubber), har jeg vært enig i hele tiden.

Seher Aydar (R) [11:03:48]: I et innlegg på Arbeiderpartiets landsmøte viste statsminister Jonas Gahr Støre til utenriksministeren og talte på begges vegne, og advarte mot forslaget om å trekke oljefondet ut av Israels okkupasjon av Palestina. Da var ikke argumentasjonen at det ville ha vært ensidig, men at det å bruke oljefondet som et politisk virkemiddel ville bety at Israel utestengte Norge fra tilgang til Palestina. Han sa at det også ville påvirke hvilken innflytelse vi har overfor USA, som er og blir en viktig aktør, og at vi må og skal ha inngrep der i mange sammenhenger, også for norske interesser.

Betyr ikke dette at regjeringen allerede bruker oljefondet som et politisk virkemiddel, ikke for å sikre at Norge følger sine folkerettslige forpliktelser, men for å holde seg inne i varmen hos Trump og Netanyahu, og at det er en annen argumentasjon enn den utenriksministeren her legger fram?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:04:44]: Hvis representanten Aydars inntrykk er at vi holder oss inne i varmen hos Netanyahu, tror jeg at både Netanyahu og jeg ville være dypt uenig i den analysen. Jeg har ikke noe som helst inntrykk av at det er opplevelsen i den sittende israelske regjeringen at Norge er inne i varmen.

Når jeg nå snakker med palestinernes statsminister, som jeg gjør hyppig, og en rekke andre representanter for palestinske myndigheter, ønsker de jo velkommen Norges sterke internasjonale engasjement for å bygge en bred koalisjon sammen med deres nærmeste venner i den arabiske verden samt i Europa og ellers, for å få slutt på krigen, våpenhvile og deretter en prosess mot palestinsk samling og en palestinsk stat som skal dreie seg om både Gaza, Vestbredden og relevante deler av Jerusalem. Der står vi helt i spissen for det arbeidet. Det var ingenting i samtalene med Palestinas statsminister som tilsa at han mente vi skulle isolere oss fra Israel, han mente tvert imot at vi skal ha en nøkkelrolle i det internasjonale arbeidet.

Seher Aydar (R) [11:05:52]: Jeg synes det er vanskelig å få grep om hvorfor ikke utenriksministeren ønsker å ta initiativ til en bredere boikott av og sanksjoner mot Israel, og om det med hvordan vi investerer våre egne sparepenger, altså oljefondet. Oljefondet skal ikke gå til investeringer som bidrar til okkupasjon, og det gjør det per i dag. Norge handler med Israel, vi investerer i Israel, og Norge hindrer ikke Israel i å få tak i våpen, og vi vet hva de våpnene brukes til. De brukes til at uskyldige mennesker, der mange av dem er barn, blir drept. Da er spørsmålet: Skal ikke Norge gjøre mer når det gjelder å hindre at våpen havner i Israels hender, og når det gjelder å hindre at oljefondet investerer i Israel, og på den måten også bidrar til okkupasjonen?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:06:41]: Det er et absolutt og uinnskrenket forbud mot enhver form for våpen og B-materiell, som det heter, til Israel. Det praktiseres strengt. Det er ikke lov å selge norske våpen, slik det er definert i eksportkontrollregelverket, til Israel, og sånn har det vært lenge. Det er heller ikke lov å være investert i okkupasjon, og derfor jobber oljefondets etiske råd – og har jobbet – hele tiden nettopp med sammensetningen av investeringer i Israel for å se om noen av dem kan være direkte knyttet til okkupasjonen, og derfor strammer vi også ytterligere til i regelverket for handel med bosettervarer.

Jeg mener altså at vi gjør alt vi kan på det feltet, og så må vi alle gjøre mye mer på det feltet som er hvordan vi kan sørge for å stoppe krigen, sørge for at det blir våpenhvile og sørge for at vi får politiske prosesser mot en palestinsk stat, og da trenger vi andre land på laget. Da tror jeg at hvis Norge skulle gjøre til sitt hovedmål at vi skal arbeide for en boikott som uansett ikke blir noe av, misbruker vi den innflytelsen vi allerede har.

Une Bastholm (MDG) [11:07:55]: Problemet er at det er full konflikt mellom på den ene siden det arbeidet utenriksministeren gjør, og som er Norges utenrikspolitiske mål i konflikten og okkupasjonen som Israel fører mot palestinerne, og hvordan Statens pensjonsfond utland investerer. Vi oppfører oss som land som om Statens pensjonsfond utland er et privat investeringsselskap som ikke skal ha noe som helst med utenrikspolitikken å gjøre, mens det i realiteten er et fond som er eid av det norske folk. Norske statsborgere investerer i snitt 60 000 kr hver i enten okkupasjonen av Palestina eller i våpenselskaper som produserer våpen som Israel har tilgang på. Det er utfordringen. Dette handler ikke om boikott eller ikke, det handler om hvorvidt Norges investeringer rundt omkring i verden skal være i tråd med våre utenrikspolitiske mål ellers.

Norge er nå i toppen i Europa med tanke på investeringer i okkupasjon og i våpenselskaper som er involvert i Israel. Jeg lurer jo på om det er en dialog overhodet mellom utenriksministeren og finansministeren om dette temaet.

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:09:00]: For det første vil jeg påpeke at når det gjelder forvaltningen av fondet og etiske råd, er det finansministeren som har det konstitusjonelle ansvaret. Så i tråd med god konstitusjonell praksis burde man altså stille spørsmålet til ham. Det er klart at finansministeren og jeg og regjeringen har dialog om dette.

Jeg vil egentlig bare vise til det og anbefale at man stiller spørsmål til finansministeren hvis man har noe å utsette på hans gjennomføring av Stortingets vedtatte regelverk. For er det én ting jeg er sikker på, er det at finansministeren ønsker at man skal gjøre det Stortinget har bedt om – og det finnes da bl.a. et etisk råd som følger et sett av regelverk.

Om de tallene som ofte sirkulerer, og hva de er basert på: Disse 60 000 kr er investeringer i alle våpenselskaper som kan ha solgt noe til Israel, men i tillegg til Ukraina og til mange andre. Så det er relativt hjemmesnekrede tall en går løs på her. Jeg vil imidlertid anbefale at man tar dette med finansministeren, og at vi holder oss til konstitusjonelt ansvar.

Une Bastholm (MDG) [11:09:58]: Utfordringen er at Etikkrådet anbefaler uttrekk basert på hvor man allerede er investert, mens praksisen er at det er forvaltere som stort sett er basert i London, som gjør vurderinger av hvor vi starter investeringer. De opplever ikke at det er deres jobb i det hele tatt å vurdere etikk.

NBIM hadde sin årlige investeringskonferanse i går hvor etikk og utenrikspolitikk, som Gaza, ikke er tema overhodet. De opplever som sitt mandat å investere i den verden som er i dag, der det er mulig å tjene mest mulig penger. Det er f.eks. nå en verden som ser mørkere og mørkere ut, og hvor folkeretten blir satt til side, menneskerettigheter blir satt til side, og det er blitt en mer ustabil verden også for oss i Norge.

Oljefondet har i dag investert 143 mrd. kr i selskaper som på ulik måte er knyttet til israelske bosettinger på palestinsk område, og nesten like mye penger har vi investert i våpenselskaper som leverer våpen til det israelske militæret. Det er realiteten der ute nå, og det gjør at det er 46 sivilsamfunnsorganisasjoner som har gått sammen og ber om uttrekk fra sånne selskaper.

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:11:04]: Da må jeg bare igjen si at når det gjelder forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, er det for det første slik at Stortinget har satt et regelverk som praktiseres, og for det andre at det tilligger finansministeren å svare på. Så jeg vil anbefale at skal man gå dypere inn i det, må man snakke med den statsråden som har ansvaret for forvaltningen av pensjonsfondet.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:15:17]: Energiministeren stiller dette helt på hodet. Det er den mislykkede skattepolitikken til regjeringen som gjør at det ikke investeres i kraft, og derfor får ikke de bedriftene tilgang på den rimelige og konkurransedyktig kraften vi har. Det er det som er problemet. Det har også en sikkerhetspolitisk dimensjon når forsvarsindustrien heller ikke får tilgang til kraft. Morten Brandtzæg, konsernsjef i våpenprodusenten Nammo, uttalte seg på følgende måte i DN 3. mars:

«Det ser fortsatt ut som om staten mener kattevideoer er viktigere enn ammunisjon til Ukraina og vårt eget forsvar.»

Energiministeren har opplyst Stortinget om at det høsten 2024 ble nedsatt en arbeidsgruppe for å se hvordan nettilknytning kan prioriteres til forsvarsindustrien. Energiministeren har gitt beskjed om at arbeidsgruppen skal levere sine anbefalinger i en kort rapport senest 15. april 2025. Det er nå to uker siden. Mitt spørsmål er: Har regjeringen fått disse anbefalingene, og hva gjør man videre?

Statsråd Terje Aasland [11:16:24]: Etterspørselen etter nett og økt strømforbruk i Norge som industrien trenger, viser veldig tydelig at Norge er et attraktivt land å investere i. Det er et uomtvistelig faktum at vi må legge til rette for nett og mer kraftproduksjon i tiden framover, utover det vi allerede har gjort. Jeg er helt enig i at det er viktig, men det arbeidet burde vært påbegynt for 10–15 år siden, sånn at man hadde kunnet levert nå på akkurat det.

Når det gjelder forsvarsindustrien, har Nammo fått den kapasiteten de har etterspurt så langt. Nå har de etterspurt mer kapasitet. Det jobbes det med sammen med regionalnettselskapet og Statnett, og jeg er overbevist om at man finner gode løsninger for det. Den arbeidsgruppen som ble igangsatt da vi vedtok modenhetskriteriene, har levert sin anbefaling, og vi kommer til å følge det raskt opp. Mest sannsynlig er det behov for lovendringer i det arbeidet, men vi er innstilt på å sørge for at forsvarsindustrien får det de trenger.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:17:32]: Det er fascinerende at energiministeren tar det til inntekt for regjeringens politikk at vi er så heldig å ha 100 pst. fornybar kraft og til en billig kostpris, noe som gjør at mange ville investert dersom de fikk tilgang til kraft, men det gjør de altså ikke. Det er på grunn av en feilslått skattepolitikk og kraftpolitikk at det ikke investeres i kraft, og at disse bedriftene står i endeløse køer. Framover blir det ikke noe bedre – hør på Energidepartementets egen fagetat, NVE. De feller en knusende dom over Støre-regjeringens politikk. De sier at med en fortsettelse og en framskriving av denne politikken kommer det omtrent ikke noe ny, større kraftproduksjon fram til 2029, altså heller ikke neste stortingsperiode. Skal vi lytte til NVE, eller til statsrådens påstander om at Støre-regjeringen har en politikk som vil gi mer kraft?

Statsråd Terje Aasland [11:18:28]: Representanten vet utmerket godt at vi har tatt kvantesprang og gjort betydelige endringer, nettopp for å legge til rette for raskere utbygging av nett. Vi har stabilisert og har forutsigbarhet knyttet til investeringer i fornybar energiproduksjon, og konsesjonssøknadene blir behandlet raskere enn noen gang tidligere. Det har aldri vært så mye fokus på å få igjennom saker raskt som kan bedre situasjonen. Det er grunnlaget, og det er der vi er nå i dag. Det vil bety at vi kommer til å øke kraftproduksjonen i årene framover, men vi kommer også til å øke kapasiteten i nettet, sånn at industri og næringsliv kan få den tilknytningen de ønsker. Det å utnytte eksisterende nett maksimalt, som regjeringen har lagt opp til, er viktig i den sammenhengen, slik at en får utnyttet nettinvesteringene på en best mulig måte. Jeg mener at det grunnlaget, med økt investeringsvilje fra norsk industri i norske industribedrifter, viser veldig tydelig at Norge er et høyst attraktivt land å investere i.