Presidenten [13:02:42 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innen den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra
medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mani Hussaini (A) [13:03:17 ] (ordfører for saken): Jeg vil
begynne med å takke komiteen for arbeidet. Dette er et forslag fra
Rødt om å stanse byggingen av nye danmarkskabler. De eldste kablene
til Danmark, Skagerrak 1 og Skagerrak 2, ble satt i drift i 1976
og 1977, og de nærmer seg den tekniske levetiden på ca. 50 år. De
to kablene utgjør til sammen om lag 500 MW av en samlet utvekslingskapasitet
mellom Norge og Danmark på 1 700 MW. Diskusjonen er om hvorvidt
vi skal fornye disse kablene eller ikke. Jeg vil understreke at
en samlet komité understreker at det per nå ikke foreligger en konsesjonsbehandling
fra Statnett om å reinvestere i disse to kablene, Skagerrak 1 og
Skagerrak 2.
Litt av bakgrunnen for hvorfor dette forslaget
kommer opp, er de spinnville prisene vi har opplevd de siste tre
årene, siden Russland strupte gassen til Europa og invaderte Ukraina,
og at land som Tyskland har lagt ned sin regulerbare kraft, og dermed
hatt et kraftsystem i ubalanse. Likevel vil vi at man skal beholde
måten man behandler saker på, og det er viktig å understreke at
det ikke foreligger en søknad fra Statnett hos NVE. Når det ikke
foreligger en søknad, er det mulig verken å godkjenne den eller
å avvise den. På nåværende tidspunkt er det ikke engang avklart
om Statnett vil finne det hensiktsmessig å søke om ny konsesjon.
Det håper jeg var avklarende for hvorfor vi har tatt de posisjonene
vi har tatt.
Jeg ønsker samtidig å framheve at regjeringen,
og for så vidt Hurdalsplattformen, har kommunisert at det ikke vil
bli bygget nye utenlandskabler i denne stortingsperioden, ei heller
i neste stortingsperiode, dersom vi vinner valget.
Jeg er veldig glad for at alle partier fra
sentrum venstre går til valg på at vi ikke skal knytte oss tettere
mot Europa når det gjelder kraft så lenge kraftsituasjonen i Europa
er sånn som den er. Dessverre kan vi ikke se de samme garantiene
fra høyresiden, hvor det spriker i alle retninger. Det er noen som
vil at vi skal bygge flere kabler, og andre som later som man ikke
vil bygge flere kabler. Vi er i hvert fall veldig klare på at dersom
vi vinner valget, vil vi først og fremst sørge for at vi har et
system som fungerer, og at vi ikke skal bygge nye kabler til Europa.
Lars Haltbrekken (SV) [13:06:32 ] : De siste års høye strømpriser
har vært uholdbare, både for befolkningen og for industri og annet
næringsliv. Den prissmitten vi har sett gjennom kablene til utlandet,
har gjort at flere bør tenke nytt om bygging av nye kabler.
SV ønsker ikke nye kabler til utlandet. Vi
mener at vi i dag har nok. Samtidig er vi ikke så redd for den kunnskapen
som vi eventuelt kan få gjennom utredninger som Statnett skal gjennomføre,
hvis de nå finner ut at de ønsker å søke om en fornyelse av de to
danmarkskablene.
Derfor fremmer vi i dag et forslag som lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvise en
eventuell søknad om ny kabel til erstatning for Skagerrak 1 og 2,
med mindre konsekvensutredningen tydelig viser at kabelen ikke vil
bidra til økte priser på kraft til næringslivet og husholdningene,
slik den har gjort de senere år.»
Vi håper også at statsråden og Arbeiderpartiet
vil slå fast at dersom disse utredningene viser fortsatt høy prissmitte,
er det uaktuelt med en fornyelse. Jeg tar med det opp de forslagene
SV står bak. Så vil jeg legge til at vi subsidiært kommer til å
stemme for forslag nr. 1, fra Rødt.
Presidenten [13:08:33 ]: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.
Sofie Marhaug (R) [13:08:47 ] : Ja, det er riktig at bakgrunnen
for dette forslaget og mange andre forslag Rødt har stilt og kommer
til å stille i diskusjoner om strøm og kraft, er de høye og ustabile
strømprisene som Norge har opplevd de siste årene, og som i stor
grad skyldes prissmitte fra større europeiske markeder.
Så er også noe av bakgrunnen for at vi i denne
saken fremmer en rekke forslag om å stoppe de nye danmarkskablene,
helt konkret at Statnett faktisk har sendt melding om at de har
begynt å utrede nye danmarkskabler. Så det er ikke tatt ut av luften.
Den kunnskapen kommer enten man vil det eller ikke. Spørsmålet er
om de kommer til å sende en søknad til NVE eller ikke. Det jeg har
fått bekreftet av statsråden i denne salen flere ganger, er at den
søknaden vil komme i 2025, sannsynligvis høsten 2025.
Rødt har ikke råd til å overlate en sånn beslutning
til et eventuelt borgerlig flertall etter valget. Det er derfor
vi er så opptatt av å fremme dette nå for å si klart og tydelig, med
det flertallet som er nå, at vi ønsker å si nei til nye danmarkskabler.
Jeg kaller dem for nye danmarkskabler fordi vi allerede har erstattet
Skagerrak 1 og 2 en gang før. Det har vi òg referert i våre merknader
i innstillingen, hvordan Norges vassdrags- og energidirektorat skrev
om byggingen av Skagerrak 4 som et bidrag til forsyningssikkerheten
og som en erstatning når Skagerak 1 og 2 går ut av drift. Hvorfor
skal vi erstatte Skagerrak 1 og 2 på nytt? Det er spørsmålet. Derfor
er det snakk om nye utenlandskabler. Dette vil gi økt kapasitet.
Vi trenger på en måte ikke å stille dette spørsmålet en gang: Vil
det gi økt prissmitte? Ja, det vil gi økt prissmitte, og allerede
gir disse kablene økt prissmitte fordi vi har fått en ny linje, Viking
Link, som kobler Danmark til det britiske markedet. Dette gir allerede
en større prissmitte enn det var før.
Rødt mener at det nå er viktig at vi setter
ned foten og ikke serverer dette på sølvfat til Erna Solberg og
Sindre Finnes, for å si det på den måten, men i stedet bruker det
flertallet som er nå. Så er jeg glad for at det signaliseres at
man må bruke det flertallet etter valget også, og jeg håper og tror
at Arbeiderpartiet står ved det også etter valget. Men jeg mener
det ville vært mye tryggere – ikke minst med tanke på en sikker
forsyning og lave, stabile strømpriser i Sør-Norge i framtiden også
– hvis vi nå klart og tydelig signaliserte gjennom et vedtak at
vi ikke ønsker flere danmarkskabler. Med dette legger jeg fram resten
av forslagene Rødt står bak.
Presidenten [13:11:51 ]: Representanten
Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [13:12:04 ] : Senterpartiet mener
det er avgjørende å ivareta norsk politisk styring i forvaltning
av våre naturressurser, for det er ikke tilgangen på naturressurser
i seg selv som skaper verdier for fellesskapet, det er måten vi
forvalter dem på. Historisk har Norge sørget for at kraftforedlingen
har skapt store verdier som samfunnet har nytt godt av. I årene framover
vil dette være en viktig forutsetning for å sikre arbeidsplasser
og industri i hele landet.
I mange tiår har Norge vært en del av et nordisk
og europeisk kraftsamarbeid. Landene har basert seg på en energipolitikk
der en i hovedsak var i energimessig balanse, men kunne utveksle
balanseoverskuddskraft når det var tilgjengelig.
Forutsetningene for dette systemet har endret
seg dramatisk i løpet av de siste årene, og situasjonen framover
må vurderes i lys av dette. Noen hevder at kraftutveksling er nødvendig
for stabilitet, men stabilitet finnes knapt i dagens europeiske
kraftmarked. Logikken om at utenlandskablene er en form for strømberedskapstiltak,
svikter totalt når land som Tyskland ikke har orden i eget strømmarked.
Det skremmende med prisrekorden som ble satt 12. desember, da prisene
i NO2 nådde toppen på 13 kr per kWh, var at det ikke var mangel
på vann i magasinene våre, voldsom kulde eller høye gasspriser som
presset opp strømprisene. Nei, problemet var mangelen på sol og
vind på kontinentet.
Fellesforbundet, med rundt 160 000 medlemmer, vedtok
på sitt landsmøte et klart nei til videre integrering i det europeiske
kraftmarkedet. Norsk Industri har uttalt seg kritisk til flere utenlandskabler.
Det begynner å bli mange som tar til orde for Senterpartiets politiske løsning
for å få bedre kontroll på strømprisene. Vi har advart mot og tatt
lærdom av den energikrisen og de skyhøye kraftprisene som Norge
har opplevd. Fastlandsindustrien vår er bygd på kraften vi har.
Den risikoen vi står overfor, med svekket konkurransekraft og tapte
arbeidsplasser, må tas på alvor.
I Agder har både Arbeiderpartiet og Høyre,
ja, faktisk et enstemmig formannskap og et enstemmig fylkesutvalg,
sagt nei til å fornye danmarkskablene. Det er beklagelig at ikke
de samme partiene på Stortinget her lytter til sine partifeller
i sør, som lever i den landsdelen som blir hardest rammet av utenlandskablenes
virkning på vår strømpris.
De eldste kablene til Danmark ble bygd i en
helt annen tid og har nå utspilt sin rolle. Nå kan vi fase dem ut. Vi
kan på den måten redusere prissmitten fra Europa og få mer kontroll
over strømprisene her hjemme – til beste for det norske folk og
norske arbeidsplasser.
Marius Arion Nilsen (FrP) [13:15:03 ] : Fremskrittspartiet
deler forslagsstillernes bekymring angående høye strømpriser. Vi
har hatt en vedvarende høy prissmitte fra Europa de siste årene,
og med den energipolitikken som nå føres, den klimapolitikken som
føres, frykter vi at dette kommer til å vedvare og i ytterste konsekvens
forsterkes. Vi ser oss derfor ikke tjent med en tettere tilkobling
til Europa. Fremskrittspartiet ønsker ikke å fornye disse kablene
når det nå skal vurderes.
Strømprisene har de siste årene skutt i været,
noe forbrukerne har merket, og ikke minst næringslivet, spesielt
da i NO2, som grunnet flaskehalser internt i Norge, hvor nettet
bør prioriteres ytterligere framfor økt utbygging utenlands, har
hatt store problemer og store vedvarende konkurranseulemper med
de høye strømprisene.
Den veien vi ser nå, med en samtidighetsfaktor
på utbygging av den uregulerbare kraften i Europa, den utfordringen
man ser med at såpass mye blir uregulerbar, ustabil kraftproduksjon
som produserer kjempemasse når forholdene ligger til rette for det,
sol eller vind, og ingenting når man gjerne behøver det mest på
vinterstid og i en del andre effekttopper, medfører store utfordringer
for kraftsystemet. Der er man ikke tjent med en tettere tilkobling.
Den europeiske energipolitikken og energisikkerheten
har hatt store utfordringer i forbindelse med russiske gassleveranser
som har forsvunnet grunnet krigen i Ukraina. Norge skal selvfølgelig
levere så mye olje og gass vi bare kan. Der kan vi gjerne øke, der
kan vi bidra enormt. Vi leverer jo i størrelsesordenen 7 TWh med olje
og gass hver dag. Til sammenligning har krafteksporten vært rundt
15 TWh årlig. Så to dager med olje og gass tilsvarer et helt år
med norsk krafteksport. Det er her vi kan bidra, det er her EU bør
kjenne sin besøkelsestid og bestille mer, og bidra til å øke investeringene
for infrastruktur i Norge.
Uroen for prissmitte er grunnen til at vi ønsker
å si nei til dette, ikke minst på bakgrunn av den energipolitikken
som er på gang i Europa. Fremskrittspartiet støtter det at en eventuell
konsesjonssøknad skal avslås, og vi ønsker ikke å fornye disse to
kablene.
Ola Elvestuen (V) [13:18:19 ] : Det er viktig først å si at
det foreligger ingen søknad fra Statnett hos NVE om å reinvestere
i danmarkskablene Skagerrak 1 og 2. Det er viktig å ha som grunnlag.
Det må selvfølgelig en grundig gjennomgang og en grundig vurdering
av om man ønsker å fornye danmarkskablene. Jeg vil fra Venstres
side si at dersom det kommer en anbefaling om at vi bør ha denne
tilknytningen videre, og at denne fornyelsen bør gjennomføres, kommer
Venstre selvfølgelig til å være for at det vil bli gjort. Vi har
et velfungerende kraftmarked i Norden, og vi har, i motsetning til
det som enkelte sier, et stadig mer fungerende kraftmarked i Europa,
som jeg må si det er riktig av Norge å være en del av.
Jeg reagerer på den fortellingen som er. Det
er klart at ja, det har vært veldig høye priser i Norge fra 2021, men
at dette fra både Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt knyttes
direkte opp mot utvekslingskablene som Norge har, mener jeg er direkte
feil. Det er nok en god relasjon med åpningen av de nye utvekslingskablene
til Tyskland og Storbritannia i 2021, men årsaken til de høye prisene
er at Russland begynte å holde tilbake gassflyten som gikk inn i
Europa. Og så driver Europa selvfølgelig en aktiv boikott for å
redusere sitt forbruk av russisk gass etter det russiske angrepet
på Ukraina. Det er det som driver de høye prisene, og som har drevet
de høye prisene også i Norge. Det er riktig av oss å være med på
å samarbeide for å møte den situasjonen, det er riktig av oss å
være med på å støtte oppunder den omstillingen som vi ser i Europa,
over til mer fornybar energi. Og det er riktig, som det er sagt,
at prisene veksler mer. De har vært høyere, men de er på vei ned.
Så skal vi ta med oss at vi har en situasjon
hvor de virkelig lave prisene kommer oftere og oftere – timene hvor
det nesten er gratis strøm vil komme oftere. De gjør det allerede,
men det vil også komme til Norge, og det er noe man sier nei til
hvis man ikke vil ha utvekslingskablene i framtiden.
Utvekslingskabler gjør at vi har en bedre forsyningssikkerhet,
og de er med på transformasjonen i Europa over til mer fornybar
energi. Husk på at fornybar energi i andre land ikke vil være dyrere
enn det det er i Norge, og vi vil kunne få flere fordeler med flere
billige timer med strøm.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:21:39 ] : De bakenforliggende
årsakene bak de siste årenes høye kraftpriser er i stor grad kombinasjonen
av høyt energiforbruk og Putins energikrig med Europa. Vi må følge
opp våre fine ord om samarbeid, solidaritet og fellesskap med internasjonal
solidaritet i praksis. Vi må følge opp våre fine ord om natur, klima
og energisikkerhet ved å velge de løsningene for energisystemene
i regionen vår som sikrer dette i praksis.
I den saken vi behandler her i dag, er det
foreslått å stanse fornyelsen av to kabler til Danmark uten at konsekvensene
er utredet, og før det overhodet foreligger en konsesjonssøknad.
Vi mener det er helt feil medisin i en tid da vi trenger mer og
tettere samarbeid med Europa, ikke minst i energipolitikken.
La oss gjøre et tankeeksperiment og se for
oss at alle europeiske land legger seg på samme linje som det er fremmet
forslag om at vi gjør her i dag, der de ulike landene i Europa begynner
å isolere sine energisystemer basert på nasjonale landegrenser,
der det skapes usikkerhet om eksisterende kabelforbindelser vil
fornyes når de utløper, og der samarbeidet om energiforsyningen
i Europa bremses akkurat på det tidspunktet da håndteringen av både
natur- og klimakrisen og sikkerheten vår er avhengig av at vi fortsetter
å forsterke dette samarbeidet.
Mer fornybar energi innebærer typisk økt behov
for samarbeid. Å si nei til dette samarbeidet er å si nei til fornybar
energi som trengs for å erstatte forurensende gass, olje og kull.
Alternativet til å samarbeide med våre naboland for å sikre tilgang
til energi er å bygge ned mer norsk natur med vindturbiner og legge
elver i rør.
Det går også rett til kjernen av sikkerhetspolitikken. Denne
politikken som er foreslått i dag, ville ha gjort Europa mer sårbart
i en usikker tid. Vi mener det er uklokt, og derfor er Miljøpartiet
De Grønne glad for at flertallet i dag avviser forslagene om å forhåndskonkludere
med at kablene til Danmark ikke skal fornyes.
Statsråd Terje Aasland [13:23:50 ] : På generell basis vil
jeg si at regjeringen, da vi lanserte vår strømpakke 31. januar
i år, slo fast at Statnett ikke skal starte planleggingen av flere
nye utenlandsforbindelser. Det er et viktig vedtak som jeg tror
er bra for å sikre ikke minst den effektkapasiteten som er i det
norske vannkraftsystemet.
Vi har i flere tiår hatt kraftutveksling med
våre naboland. Det har vært til gjensidig nytte, og vi har kunnet utnytte
de ulike egenskapene i våre lands kraftsystemer. Dette har styrket
og vil styrke forsyningssikkerheten også i årene framover. Samtidig
er det viktig å understreke at når vi diskuterer fornyelse av kabler,
eller eventuelt nye kabler en gang i tiden framover, må de understøtte det
norske kraftsystemet. Vi kan ikke kaste det ut med badevannet –
eller med kablene, for å si det sånn.
De to eldste kablene til Danmark ble satt i
drift i 1976 og 1977 og nærmer seg nå den tekniske levetiden på
om lag 50 år. De to kablene utgjør til sammen om lag 1 500 MW av
en samlet utvekslingskapasitet mellom Norge og Danmark på 1 700
MW. Jeg har lyst til å understreke at situasjonen for 50 år siden
var helt annerledes enn det den er i dag. Det er altså andre vurderinger
som må gjøres når en eventuelt skal bestemme seg for om en skal
fornye disse eller ikke, men som en del av arbeidet for å avklare
om det skal skje noe med disse to kablene, har Statnett sendt en
melding til NVE for å varsle om at en starter utredningsarbeidet
knyttet til dem.
Som det er sagt allerede i debatten, er det
ikke i dag søkt om konsesjon, og det er viktig at det blir presisert. En
eventuell konsesjonssøknad vil komme etter at Statnett har gjennomført
utredningene, og jeg merker meg at Statnett vektlegger at en eventuell
reinvestering skal være til gjensidig nytte for Norge og Danmark,
og at Statnett også skal vurdere nullalternativet der kablene ikke erstattes.
Jeg har også sagt veldig tydelig – og det kan
jeg svare ut også for regjeringen – at hvis vi får en konsesjonssøknad
på bordet om de to eldste kablene til Danmark, må den tydelig vise
at det er til fordel for norske strømkunder og til fordel for det
norske kraftsystemet. Ellers vil det ikke bli gitt konsesjon. Jeg
synes det er en veldig viktig presisering, og en avklaring i tillegg.
Jeg tror jeg stopper med det.
Presidenten [13:26:35 ]: Det blir replikkordskifte.
Sofie Marhaug (R) [13:26:48 ] : Jeg vil følge opp det aller
siste statsråden snakket om. Vår erfaring med bygging av utenlandskabler
og for så vidt også søknader og søknadsteksten for å bygge flere
utenlandskabler er at det er blitt lagt til grunn en modell for
samfunnsøkonomisk lønnsomhet der – nummer én – flaskehalsinntektene
ble vektet veldig opp, og de øker selvfølgelig med flere kabler,
og – nummer to – der norske kraftprodusenter, offentlig eide, blir
regnet som litt samfunnsøkonomiske lønnsomme for alle i Norge. Men
sånn oppleves det jo ikke i det hele tatt som strømkunde. Som strømkunde
tror jeg ikke folk opplever at det er så utrolig samfunnsøkonomisk
lønnsomt fordi Å Energi, eller hvem det skulle være, tjener penger
på disse utenlandskablene.
Det jeg lurer på helt konkret, er om statsråden
har foretatt seg noe for å gjøre om på modellene for samfunnsøkonomisk
lønnsomhet.
Statsråd Terje Aasland [13:27:52 ] : En trenger ikke å gjøre
om på modellene for å beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet i disse
kablene eller ikke. Det er utvilsomt og helt sikkert at når beregningen
foreligger, er disse kablene svært samfunnsøkonomisk lønnsomme. Hvis
representanten hørte etter, så nevnte jeg ikke samfunnsøkonomi som
begrunnelse i det hele tatt i forbindelse med en konsesjon. Jeg
sa at dette må være til gavn for norske strømkunder og det norske
kraftsystemet hvis en skal gi konsesjon til dette. Jeg mener det
er en viktig oppgave å få utredet grundig hvordan dette slår inn
for både norske strømkunder og det norske kraftsystemet.
Når det gjelder samfunnsøkonomien i dette,
hvor vi har mye effektkapasitet i det norske kraftsystemet, vil det
mest sannsynlig være veldig samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge nye
kabler, fordi en kan få høy pris for den kraften en eksporterer
ut. Så jeg legger til grunn at de kablene faktisk er det. Det må
noen tilleggsvurderinger inn hvis en skal bestemme om en skal gi
konsesjon eller ikke.
Sofie Marhaug (R) [13:28:52 ] : Jeg er veldig glad for at statsråden
har sagt det, og jeg deler på en måte den vurderingen. Men problemet
er, som statsråden sier, at denne utredningen kommer fra de kalkylene
som Statnett i dag bruker til å vise at dette er såkalt samfunnsøkonomisk
lønnsomt. Da vil jo det gi et argument for alle som er for å bygge
de kablene, selv om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ikke gjelder
hele samfunnet, men gjelder særlig kraftprodusentene og Statnett
selv. Det er bakgrunnen for at jeg terper litt på akkurat dette.
Så har jeg et annet konkret spørsmål, som er
mer spekulativt, og det handler om statsråden tror at den søknaden
vil gjelde samme kapasitet som de kablene vi allerede har, eller
mye større eksportkapasitet/utvekslingskapasitet enn det er i dag,
og i så fall omtrent hvilket nivå statsråden tror det vil ligge
på, hvis han kan spekulere i det.
Statsråd Terje Aasland [13:29:55 ] : Jeg vil ikke spekulere
i det i forkant, men det er ingen kabler som er på 500 MW i dag,
så da må en ha en særproduksjon for å lage en sånn type kabel som
skal erstatte akkurat effektkapasiteten i de eksisterende. Det tror
jeg ikke kommer til å skje, så mest sannsynligvis kommer en til
å øke kabeldimensjonene, sånn at det teknisk sett er grunnlag for
å gjøre det mer, men en det kan eventuelt reguleres i en avtale.
Tilbake til problemet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet
eller ikke: Jeg vil bare understreke at vi har vært veldig tydelige
hele veien – og kommer til å mene det også når en eventuell konsesjonssøknad
skulle foreligge, hvis den skulle foreligge, på at det må være til
gunst for norske strømkunder og det norske kraftsystemet. Vi trenger
ikke ytterligere belastninger i det norske kraftsystemet i dag,
i hvert fall ikke sånn jeg ser det. Når en tar den timen hvor det
var 13 kr per kilowattime den 12. desember, så var det effektproblematikken
som var utfordrende, og som er det mest forstyrrende i prisbildet.
Ola Elvestuen (V) [13:31:11 ] : Diskusjonen om ikke å fornye
danmarkskablene har jo skapt noen reaksjoner også i Danmark, bl.a.
blant energiaktører. Så spørsmålene til statsråden er: Hvordan ser
han på det hvis det er en anbefaling om at dette er bra også for
energisystemet, både samarbeidet i Norden og også for Norge, at
man politisk likevel sier nei? Hva er statsrådens vurdering av reaksjonene
vi vil bli møtt med, bl.a. i Danmark, og hvordan det vil kunne utarte
seg? Har han allerede noen forestillinger om hvordan det vil bli
oppfattet?
Statsråd Terje Aasland [13:31:51 ] : Aller først tror jeg det
er viktig å få med seg den kunnskapen som Statnett nå innhenter
gjennom det utredningsarbeidet som foreligger. Hvis det er bra for
kraftsystemet at det blir reinvestert i disse kablene, vil det også
betinge at vi kan importere mye strøm over flere perioder i løpet
av et år, og at det ikke er rene, mer eller mindre, kabler som benyttes
til å overføre kraft fra Norge til Danmark.
Der må også danskene avklare noe som er viktig,
for de begynner å bli mer enn selvstendige på kraftsiden, med mye
uregulerbar kraft, og det er hvordan de disponerer overkapasitet
i sitt kraftsystem. Er det da mulighet for Norge å importere dette,
eller blir det omsatt i grønn hydrogen som f.eks. skal eksporteres
til Tyskland? Sånne spørsmål er ganske avgjørende for om dette er
viktig for kraftsystemet eller ikke.
Ola Elvestuen (V) [13:32:58 ] : Det statsråden der beskriver,
er jo en viktig utvikling også ut fra en grønn omstilling, å måle
med muligheten for grønt hydrogen og selvfølgelig også en kraftutveksling
som går begge veier – både at vi støtter ned i Europa, men også
at vi får fordelen av at en for flere og flere timer vil ha nærmest
gratis strøm, også inn mot Norge. Vi ser jo allerede en utvikling
på det. Der har Statkraft, eller er det Statnett, en vurdering av
at nærmest 30 pst. av tiden kan det være nærmest negative priser
inn i 2029.
Kan statsråden bekrefte at ja, man har det
negative, ved den desemberprisen som var veldig høy, på 12–13 kr,
men man har også den andre siden, at en oftere og oftere vil kunne
få veldig lave priser, også inn i det norske markedet, på grunn
av utenlandskablene.
Statsråd Terje Aasland [13:33:52 ] : Det er jeg enig i. Prissmitte
går begge veier. Det er ulempen når prisene er ekstremt høye i en
enkelttime, men det kan også være fordelen med å importere veldig
mye energi til veldig lave priser når det er overkapasitet på det,
og de tidsperiodene blir bare lengre og lengre etter hvert som en
bygger ut mer produksjonskapasitet i Europa. Derfor er det viktig
at Statnett gjør denne utredningen, og at vi får fakta på bordet,
sånn som det foreligger.
Da har jeg vært veldig tydelig på, og understreker igjen,
at skal vi gi konsesjon til disse kablene, må det være til fordel
for norske strømkunder og det norske kraftsystemet. Det betyr at
vi også må kunne importere store mengder kraft i disse kablene for
å beskytte vår vannkraft og kunne spare på vannet, sånn at vi faktisk har
en reell kraftutvekslingssituasjon, noe som var utgangspunktet den
gangen kablene ble etablert midt på 1970-tallet.
Marius Arion Nilsen (FrP) [13:35:00 ] : Det blir her fremmet
påstander om at negative priser er bra. En skulle jo tro det, men
samtidig er det faktisk ganske utfordrende, både for kraftsystemet
og ikke minst for kraftprodusentene. Hvordan skal man få tegnet
langsiktige kraftkjøpsavtaler når man har minuspriser eller nullpriser?
Da vil det jo bli en spekulering fra industriaktører og andre kraftkunder
om man er bedre tjent med rett og slett å gå for spotpris, og da
dra nytte av disse negative prisene.
Negative priser kommer jo av et stort, stort kraftoverskudd.
Kan statsråden avklare litt hvordan dette spiller inn? Ser man for
seg at faktoren med negative priser vil reduseres hvis man ikke
fornyer disse to kablene?
Statsråd Terje Aasland [13:36:01 ] : Aller først: Jeg har ikke
hørt påstanden her i debatten i dag om at negative priser er positivt
i seg selv. Det er en fordel å ha lave priser og muligheter for
import av lave priser når den tiden er der. Negative priser er negativt
fordi det hindrer investeringer i noe vi sårt trenger mer av i tiden framover,
og vil være et viktig grunnlag for det.
Ellers mener jeg at lave priser over tid er
en fordel for norsk kraftforedlende industri, som et eksempel. Overkapasitet
i produksjonen, altså kraftoverskudd, vil være en stor fordel for
kraftforedlende industri fordi det da er muligheter for å få tilgang
til langsiktige kraftkontrakter til overkommelige priser. Da vil
også prissmitten, da i negativ forstand, ved at det er lave priser
på importsiden, være til fordel for norsk industri i forhold til
det.
Marius Arion Nilsen (FrP) [13:36:57 ] : Jeg takker for svaret.
Jeg beklager at jeg var litt upresis. Det var ikke statsråden jeg
mente, det var Venstres representant som dro fram disse negative
prisene som veldig, veldig positivt, og som et grunnlag for mer
kraftutveksling og å bygge flere kabler. Men dette bildet er større,
det var det som var mitt poeng. Det kunne jeg fått bedre fram.
Jeg stilte jo et spørsmål til statsråden for
en liten stund siden om antall årsverk som ble brukt på henholdsvis
utenlandskabler, innenlandsforbindelser og havvind, o.l., og fikk
da til svar at det var 48 ansatte som drev med nettforbindelser
i forbindelse med havvind og havvindprosjekter, og 6 som drev med
utenlandsforbindelser, inkludert de to kablene vi her snakker om.
Kan statsråden avklare hvor mange årsverk direkte av disse seks
som går til disse utenlandskablene – og kunne man omdisponert dem
og fått fortgang på innenlandsnettet?
Statsråd Terje Aasland [13:38:00 ] : Jeg kan ikke detaljene
i hvor mange årsverk som jobber på de ulike feltene i NVE eller
i departementet. Det må jeg eventuelt komme tilbake til. Jeg synes
likevel det er interessant at representanten stiller det spørsmålet,
for nettutbyggingen i Norge, strategisk sett fra statens side, var
rettet inn mot utenlandsforbindelsene Tyskland og UK i hele den perioden
Fremskrittspartiet hadde ansvar i Energidepartementet. Det var de
som var utgangspunktet for å bygge opp den strukturen som gjør at
Agder i dag har noe av det sterkeste transmisjonsnettet som er i
landet, klart dimensjonert ut fra en strategisk innretning om at man
ønsket å bygge nye utenlandsforbindelser, og sånn sett legge grunnlaget
for det.
Vi er opptatt av å disponere ressursene i både
NVE og i departementet. Det handler om at vi ønsker å få bygd ut
mer nett raskere for å bygge ned flaskehalser og øke kapasiteten
i det nasjonale strømnettet.
Marius Arion Nilsen (FrP) [13:39:04 ] : Jeg takker igjen for
svaret. Det er litt forutsigbart, for det pleier å havne i dette
sporet når vi har diskusjoner. Da begynne man å dra fram gammel
historikk, og så pleier man å stoppe da Fremskrittspartiet satt
i regjering. Men det var jo en regjering som satt før den tid, Stoltenberg
II-regjeringen, som hadde en masse vyer og visjoner om Norge som
Europas grønne batteri, og som hadde planer om storstilt kraftutveksling
med Europa.
Fremskrittspartiet arvet jo dette prosjektet
og gikk videre, men man har sett at den veien Europa har gått i energi-
og klimapolitikken, er konkurranseødeleggende. Det ser man med at
det er vesentlig høyere energipriser i Europa målt mot konkurrerende
aktører og regioner. Derav kunne man konkludert allerede nå med
at man ønsker å redusere prissmitten og stoppe arbeidet med disse
to kablene, slik Fremskrittspartiet har gjort. Det er litt vanskelig
å få vite hva statsråden egentlig ønsker når han kritiserer oss
for historikken.
Statsråd Terje Aasland [13:40:13 ] : Jeg ønsker fakta på bordet,
og så tenker jeg på hvilken nabo Norge ønsker å være, og hvilken
nabo vi ønsker skal være rundt oss. At man avslutter et arbeid lenge
før man vet hva som er konsekvensen av det arbeidet, synes jeg med
respekt å melde er svært pinlig at en mener i Stortinget. Jeg mener
det er riktig å få fakta på bordet, og så trekke konklusjoner ut
fra det som er fakta.
Til det som handler om Norges grønne batteri
og oppbyggingen av transmisjonsnettet og tilretteleggingen for de
to utenlandskablene, som kanskje er de største effektuttakene i
dag, henholdsvis Tyskland og England: Det var ikke noe Fremskrittspartiet
arvet, det var noe de kjærlig grep tak om og utviklet og argumenterte sterkt
for. Den arven forvaltet de på en måte som gjorde at de forsterket
den, etter at de hadde overtatt den.
Presidenten [13:34:46 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Sofie Marhaug (R) [13:41:21 ] : Jeg vil understreke at denne
debatten ikke handler om at vi mangler kunnskap eller utredninger.
Debatten om vi skal bygge nye danmarkskabler eller ikke, er en debatt
om politisk uenighet, der noen partier ønsker å knytte Norge tettere
til det europeiske kraftmarkedet, som vi i Rødt mener er dysfunksjonelt,
mens andre partier ønsker å si nei til det. Det Rødt ønsker med
våre forslag, er å sikre at vi ikke får bygd nye danmarkskabler
verken i denne perioden eller i neste stortingsperiode
Generelt blir det framstilt her som at det
i perioder er en fordel for Norge at vi er koblet på større europeiske markeder.
Den framstillingen er Rødt grunnleggende sett uenig i. Det er riktig
at det i perioder er lave strømpriser, men det er ofte i de periodene
vi trenger strømmen minst. Det er når det er stort kraftbehov, ofte
på kalde dager der det blåser lite, strømprisene blir veldig høye,
og der norsk vannkraft ikke er prisdrivende for prisen på egentlig
norsk vannkraft, men det er europeisk gass som setter prisen på
norsk vannkraft. På de aller verste dagene er det til og med europeisk
kull som setter prisen på norsk vannkraft.
Da har vi mistet vårt konkurransefortrinn med
billig fornybar vannkraft som er stabil, som veldig mange partier
på Stortinget er flinke til å skryte av i andre sammenhenger, men
som i praksis har forsvunnet eller blitt redusert på grunn av disse
nye utenlandskablene og for så vidt også økonomiske og juridiske
forpliktelser som gjør det vanskelig å sette prisen selv.
Så har jeg en kommentar til innlegget fra Miljøpartiet
De Grønne, hvor man er bekymret for klima og natur. Særlig det siste
– natur – vil jeg kommentere. Rødt er også bekymret for både klima
og natur, men det vi har opplevd de siste årene, er egentlig at
forholdet er motsatt – når det er høye strømpriser, lønner det seg
for kraftprodusentene å bygge ut mer fornybar kraftproduksjon. Det
kan være å legge elver i rør eller teppelegge fjell med naturødeleggende
vindkraftproduksjon. Det lønner seg for kraftprodusentene å bygge
ut når strømprisene er høye. Det er også derfor kraftprodusentene har
jobbet målrettet over mange tiår for å få flere utenlandskabler,
for å få høyere strømpriser. Det er ikke en sikring for naturen
i det hele tatt med høye strømpriser, forholdet er motsatt.
Bård Ludvig Thorheim (H) [13:44:37 ] : Jeg vil bare anføre
fra Høyres side i denne saken at for oss er det sånn i kraftpolitikken
at det er et mål at vi skal ha rikelig med rimelig og ren kraft,
og at det skal være et konkurransefortrinn for familier, husholdninger
og næringsliv. Det er også vår inngang til denne saken om danmarkskabler:
at vi må ha et faglig grunnlag på plass som kan si noe om det vil
oppnå den målsettingen. Så vil det være en politisk vurdering etter
det som vil avgjøre hva Høyres holdning er.
Jeg stiller spørsmål ved forslagene her, for
prinsipielt handler det om en frykt for at regjeringens politiske
beslutninger skal tas på et faglig grunnlag. Det er noe vi ikke
har noen forvaltningstradisjon for: at vi skal forsøke å unngå faglige
grunnlag før det tas politiske beslutninger. Det har helt fra starten
av vært et prinsipp om det motsatte, at vi nettopp ønsker å få faglig
opplyste beslutninger for å gjøre det nødvendige politiske skjønnet.
Derfor vil det være helt unaturlig for Høyre å støtte de forslagene
som er fremmet i denne saken.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:46:26 ] : Det er jo en del
år siden, men det som hovedsakelig gjorde at folk opplevde høye
strømpriser, var at man plutselig gikk tom for vannkraft i magasinene,
og dermed satt der en kald vinterdag og frøs, med høye strømpriser. Det
er mange ting som kan føre til høye strømpriser.
Så vil jeg si at årsaken til at det bygges
ut kraft, er jo behov for kraft, altså behov for energi. I en markedsøkonomi
vil det selvfølgelig ta form av høye priser, men i land som ikke
har markedsøkonomi, er det helt andre mekanismer som gjør at det
bygges ut. Det er ikke dermed sagt at høye kraftpriser er det eneste
som kan føre til mer kraftutbygging.
Derimot er man avhengig av kraftsikkerhet.
Hvis vi da baserer oss på fornybar energi, ikke nødvendigvis kun
fossil energi, som mange av oss mener vi burde gjøre oss mindre
avhengige av, vil mye av den være variabel. Da må du ha høyere kapasitet
enn det du kan få på en dag hvor det blåser lite og er lite sol.
Da er du enten avhengig av å få ned kapasiteten fra andre land,
eller du må bygge opp den overkapasiteten i ditt eget land. Derfor sier
vi at hvis vi skal samarbeide mindre med våre naboland om kraftutveksling,
er vi dessverre nødt til å bygge ned mer av vår egen natur for selv
å skaffe denne kapasiteten, noe vi synes er en dårlig løsning sammenlignet med
å samarbeide – til felles beste – med våre europeiske naboland.
Mani Hussaini (A) [13:48:03 ] : Jeg skal forsøke å oppsummere
debatten – med fare for å forlenge debatten bitte litt og pådra
meg noen replikker.
For det første til dem som er bekymret for
om Arbeiderpartiet mener dette. Når vi gjennom media og gjennom
vårt nye forslag til partiprogram sier at vi ikke ønsker å fornye
disse kablene og når vi i Hurdalsplattformen sier at vi ikke kommer
til å bygge nye kabler i denne stortingsperioden, har vi faktisk
ikke bygd nye kabler denne stortingsperioden og sagt nei til nye
kabler. Vi sier også at vi ikke vil ha nye kabler neste stortingsperiode.
Så vår cv står seg. Vi gjør det vi lover, i motsetning til det som
vi hørte i debatten her om hvordan tidligere energiministre fra
Fremskrittspartiet gjennomførte en type politikk og i ettertid,
når de ikke hadde makt over det, valgte å beklage og gå tilbake
på de vedtakene. Slik kan man ikke holde på, man må stå for det
man gjør.
Så har jeg lyst til å si at mange av oss her
er enige om at vi per nå ikke skal tilknytte oss tettere mot Europa med
den situasjonen Europa er i, med det dysfunksjonelle strømsystemet
som finnes i Europa. Det er vi i Arbeiderpartiet, det er for så
vidt Fremskrittspartiet, det er Senterpartiet, det er Rødt og det
er SV tydelige på, at så lenge det er situasjonen, kan vi ikke gjør
det. Men der vi er uenige, er hvorvidt saksbehandlingen skal gjøres
her og hvorvidt saksbehandlingen skal gjøres i forkant av en eventuell
søknad. Og så får vi være enige om det vi er enige om.
Jeg fikk også lyst til å kommentere det som
kommer fra både Venstre og Miljøpartiet De Grønne om solidaritet.
Det er ikke solidaritet med europeere at norske husholdninger i
noen enkelttimer skal betale 12 kr per kilowattime – det er ikke
solidaritet. Det som er solidaritet med Europa, er at vi er en stabil
og trygg leverandør av gass når russiske reserver blir stoppet og
russisk tilførsel av gass blir stoppet av en krig. Det er solidaritet.
Det å være en stabil gassleverandør til Europa er det som er solidaritet
med europeerne. Det er et paradoks at både Venstre og Miljøpartiet
De Grønne har vist seg å være partier som er tidvis kritiske til
den industrien.
Jeg vil avslutte med det jeg startet med i
mitt første innlegg. Når vi nå om kort tid skal gå til valgurnene,
kan velgerne merke seg hvilke partier og hvilken side som står for
å knytte oss tettere opp mot Europa, og hvem som ikke gjør det.
Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet og rød-grønn side er krystallklar
i dette spørsmålet.
Ola Elvestuen (V) [13:51:20 ] : Vi er alle for at det skal
selges så mye gass til Europa som det overhodet er mulig å gjøre
der vi er nå, men å redusere denne diskusjonen til at dette bare
handler om at det er de fossile brenslene vi skal ha inn i Europa
nå, blir helt feil – og det på alle områdene hvor vi skal inn. Det
er tre ting som er de største problemene vi står overfor når det gjelder
verden. Det er global oppvarming, det er tap av natur, og det er
å stå opp for frihet og demokrati – og de tre henger nøye sammen.
Vi skal være med på å støtte Europa i omstillingen for å komme bort
fra behovet for russisk gass, og ikke bare det, men også for å komme bort
fra avhengigheten av dyr LNG. For det er dyr LNG som driver prisene
i Norge. Den må vi ikke være avhengig av når vi har mer fornybar
energi, for flere og flere timer. Da går prisene ned, da går de
også ned i Norge, og dette er med på omstillingen som vi er for.
Vi har en klimaavtale med EU. Vi skal selvfølgelig være med på hele omstillingen,
også for å redusere klimagassutslipp, og også samarbeidet for å
få det til. Det er en fordel for Norge.
Så er det det siste, den forsyningssikkerheten
vi har: Det er en kjensgjerning, som også Miljøpartiet De Grønne
påpekte, at har man dårligere forsyningssikkerhet, må man også ha
mer reserver som står klare dersom det er tørrår eller tider med
veldig lite vind eller sol. Helt selvfølgelig trenger vi det.
Jeg er enig i én ting, og det er at jeg håper
at velgerne legger merke til hvem det er som nå legger seg på en
mer nasjonalistisk kurs, om at dette handler bare om å ta vare på
Norge og ikke om det Norge har en fordel av, som er å knytte seg
sterkere til et sterkere europeisk samarbeid for frihet, for demokrati
og for å få ned klimagassutslipp og ta vare på natur.
Bård Ludvig Thorheim (H) [13:53:32 ] : Jeg måtte kommentere
representanten Hussainis innlegg. Det står i sterk kontrast til
statsministerens redegjørelse tidligere i dag. Det er et dysfunksjonelt
energisystem i Europa, blir det hevdet. Det er ikke dysfunksjonelt.
Det er høye priser fordi Europas største energileverandør, Russland,
stoppet sine gassleveranser for å presse oss til ikke å støtte Ukrainas
frihetskamp. Det er det som er situasjonen med hensyn til energisystemet
i Europa i dag.
Jeg tror heller vi skal konsentrere oss om
å få dette energisystemet i balanse ved å få til et større tilbud
når det gjelder energi. Det kan vi gjøre noe med. Vi kan lete etter
mer gass. Vi kan holde oppe kapasiteten i gassrørene for fullt,
sånn som det er nå, men det må fortsette sånn de neste årene. Da
kan vi hjelpe Europa til å få en balanse i energisystemet. Systemet
er ikke dysfunksjonelt, men det er politiske handlinger som gjør
at vi har fått et bortfall av den største energifaktoren i Europa,
og det må vi alle hjelpe til med å rette opp i. Det kan vi ikke gjøre
bare med kraftsamarbeidet, det har ikke Norge kapasitet til, men
det kan vi gjøre med gass. At Arbeiderpartiet, som framstiller seg
selv som et ansvarlig styringsparti, kommer med den typen karakteristikker
i den situasjonen Europa er i, synes jeg er uverdig.
Presidenten [13:55:11 ]: Representanten
Sofie Marhaug har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Sofie Marhaug (R) [13:55:23 ] : Jeg har jo snakket mye allerede,
men jeg synes nesten jeg må ta ordet når det nærmest blir framstilt
som at man er mot frihet og demokrati fordi vi ønsker å gjøre noe
med det dysfunksjonelle strømmarkedet. Det er ikke uverdig å kritisere et
marked som fungerer dårlig. Det er helt fullstendig legitimt. Jeg
mener en større trussel mot demokratiet er at man prøver å innskrenke
det politiske handlingsrommet og den politiske debatten på energifeltet
på den måten det blir gjort her, der man later som at hvis man er
for større nasjonal kontroll og lavere strømpriser, er man mot frihet
og demokrati. Det stemmer jo ikke. Selvfølgelig skal vi være solidarisk
med Europa, men solidaritet er ikke det samme som det som er lønnsomt
for norsk kraftbransje til enhver tid. Vi må kunne diskutere markedsmekanismene
i Norge og i Europa uten å bli beskyldt for å være antidemokratiske.
Mani Hussaini (A) [13:56:33 ] : Jeg sa jo det var en fare for
at jeg pådro meg noen replikker, og det ble til virkelighet. Jeg
fikk likevel lyst til å rette på det inntrykket som representanten
Thorheim forsøker å lage, for hadde Thorheim vært i salen da jeg
holdt mitt første innlegg, hadde han hørt hva jeg pekte på som hovedårsaken
til de spinnville prisene. Det er Russlands krigføring mot Ukraina
og strupingen av gass til Europa som er hovedårsaken. Det må samtidig
være lov å si i denne salen – og det tror jeg mange er enig i –
at det som bl.a. Tyskland har gjort ved å legge ned regulerbar kraft
og bare belage seg på uregulerbar kraft, er dysfunksjonelt i en
tid hvor vi skal elektrifisere mer og trenger mer kraft. Da er det
dumt – jeg håper ikke det er uparlamentarisk å si det – å legge
ned regulerbar kraft. Da blir vi tapere i det systemet. Norske husholdninger
og norsk næringsliv blir tapere i det systemet. Det må være lov
å peke på. Jeg vil ha meg frabedt å få slike karakteristikker fra
representanten Thorheim.
Jeg fikk lyst til å trekke opp et tall. Representanten fra
Venstre var opptatt av å kalle det for nasjonalistisk og at det
handler om en frihetskamp. Hvis vi ser på tallene for det vi eksporterer
ut av Norge gjennom kraftkablene totalt – dette gjelder også Sverige
osv. – utgjør det 18,4 TWh. Hvis vi ser på antallet terawattimer
som vår gass bidrar med årlig, er tallet 1 295 TWh. Det kan ikke være
sånn når vi diskuterer kabler som vil ha en størrelse på noen hundre
megawatt, at det er det som definerer om vi er nasjonalister eller
for eller imot en frihetskamp.
Det viktigste vi gjør her, er fortsatt å være
en stabil leverandør til Europa når det gjelder olje og gass. Vi
skal fortsatt være en leverandør og drive med utveksling av kraft
med våre nærmeste naboer, men vi kan ikke, uansett hva som ligger
på bordet, si ja til nye kabler når vi har den situasjonen vi har
i Europa.
Presidenten [13:59:02 ]: Representanten
Bård Ludvig Thorheim har hatt ordet to ganger tidligere i debatten
og får anledning til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bård Ludvig Thorheim (H) [13:59:16 ] : Jeg godtar representanten
Hussainis forklaring, men jeg vil likevel advare mot at et regjeringsparti
som det Arbeiderpartiet nå er, kjøper retorikken fra kommunistene
i Rødt om at det er et dysfunksjonelt system fordi det er en ubalanse
fordi man ikke får dekket det energibehovet man har, og at prisene
da blir høyere. Det er helt riktig at det skyldes den tyske energipolitikken,
men det skyldes aller mest Russlands handlinger, som representanten
var inne på. Det er et energimarked, og det fungerer godt så lenge
man får tilført nok energi. Da vil prisene gå ned.
Statsråd Terje Aasland [14:00:16 ] : Jeg skal ikke prøve å
forlenge debatten. Jeg skal bare klargjøre en ting som jeg synes
er veldig viktig i det langsiktige løpet. Vi trenger å være veldig
samlet i Europa, for vi ser hvordan verden reagerer rundt oss. Det
å samarbeide på områder som vi kan ha gjensidig nytte av, er utrolig
viktig. Energi er et av de områdene. Det gjelder både fornybar energi,
hvordan en utnytter utvekslingskapasitet, produksjonskapasitet osv.,
fordi vi er ulike som land, og det gjelder det å sørge for at vi
utvikler norsk sokkel og norsk olje- og gassindustri med tanke på
hvilke store behov som ligger der for å stabilisere situasjonen
i Europa. Jeg tok ordet for å understreke at det er regjeringens
klare linje i denne situasjonen, siden flere partier er oppe og
mener noe om det.
Presidenten [14:01:10 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel