Mani Hussaini (A) [13:03:17] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for arbeidet. Dette er et forslag fra Rødt om å stanse byggingen av nye danmarkskabler. De eldste kablene til Danmark, Skagerrak 1 og Skagerrak 2, ble satt i drift i 1976 og 1977, og de nærmer seg den tekniske levetiden på ca. 50 år. De to kablene utgjør til sammen om lag 500 MW av en samlet utvekslingskapasitet mellom Norge og Danmark på 1 700 MW. Diskusjonen er om hvorvidt vi skal fornye disse kablene eller ikke. Jeg vil understreke at en samlet komité understreker at det per nå ikke foreligger en konsesjonsbehandling fra Statnett om å reinvestere i disse to kablene, Skagerrak 1 og Skagerrak 2.

Litt av bakgrunnen for hvorfor dette forslaget kommer opp, er de spinnville prisene vi har opplevd de siste tre årene, siden Russland strupte gassen til Europa og invaderte Ukraina, og at land som Tyskland har lagt ned sin regulerbare kraft, og dermed hatt et kraftsystem i ubalanse. Likevel vil vi at man skal beholde måten man behandler saker på, og det er viktig å understreke at det ikke foreligger en søknad fra Statnett hos NVE. Når det ikke foreligger en søknad, er det mulig verken å godkjenne den eller å avvise den. På nåværende tidspunkt er det ikke engang avklart om Statnett vil finne det hensiktsmessig å søke om ny konsesjon. Det håper jeg var avklarende for hvorfor vi har tatt de posisjonene vi har tatt.

Jeg ønsker samtidig å framheve at regjeringen, og for så vidt Hurdalsplattformen, har kommunisert at det ikke vil bli bygget nye utenlandskabler i denne stortingsperioden, ei heller i neste stortingsperiode, dersom vi vinner valget.

Jeg er veldig glad for at alle partier fra sentrum venstre går til valg på at vi ikke skal knytte oss tettere mot Europa når det gjelder kraft så lenge kraftsituasjonen i Europa er sånn som den er. Dessverre kan vi ikke se de samme garantiene fra høyresiden, hvor det spriker i alle retninger. Det er noen som vil at vi skal bygge flere kabler, og andre som later som man ikke vil bygge flere kabler. Vi er i hvert fall veldig klare på at dersom vi vinner valget, vil vi først og fremst sørge for at vi har et system som fungerer, og at vi ikke skal bygge nye kabler til Europa.

Lars Haltbrekken (SV) [13:06:32]: De siste års høye strømpriser har vært uholdbare, både for befolkningen og for industri og annet næringsliv. Den prissmitten vi har sett gjennom kablene til utlandet, har gjort at flere bør tenke nytt om bygging av nye kabler.

SV ønsker ikke nye kabler til utlandet. Vi mener at vi i dag har nok. Samtidig er vi ikke så redd for den kunnskapen som vi eventuelt kan få gjennom utredninger som Statnett skal gjennomføre, hvis de nå finner ut at de ønsker å søke om en fornyelse av de to danmarkskablene.

Derfor fremmer vi i dag et forslag som lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvise en eventuell søknad om ny kabel til erstatning for Skagerrak 1 og 2, med mindre konsekvensutredningen tydelig viser at kabelen ikke vil bidra til økte priser på kraft til næringslivet og husholdningene, slik den har gjort de senere år.»

Vi håper også at statsråden og Arbeiderpartiet vil slå fast at dersom disse utredningene viser fortsatt høy prissmitte, er det uaktuelt med en fornyelse. Jeg tar med det opp de forslagene SV står bak. Så vil jeg legge til at vi subsidiært kommer til å stemme for forslag nr. 1, fra Rødt.

Sofie Marhaug (R) [13:08:47]: Ja, det er riktig at bakgrunnen for dette forslaget og mange andre forslag Rødt har stilt og kommer til å stille i diskusjoner om strøm og kraft, er de høye og ustabile strømprisene som Norge har opplevd de siste årene, og som i stor grad skyldes prissmitte fra større europeiske markeder.

Så er også noe av bakgrunnen for at vi i denne saken fremmer en rekke forslag om å stoppe de nye danmarkskablene, helt konkret at Statnett faktisk har sendt melding om at de har begynt å utrede nye danmarkskabler. Så det er ikke tatt ut av luften. Den kunnskapen kommer enten man vil det eller ikke. Spørsmålet er om de kommer til å sende en søknad til NVE eller ikke. Det jeg har fått bekreftet av statsråden i denne salen flere ganger, er at den søknaden vil komme i 2025, sannsynligvis høsten 2025.

Rødt har ikke råd til å overlate en sånn beslutning til et eventuelt borgerlig flertall etter valget. Det er derfor vi er så opptatt av å fremme dette nå for å si klart og tydelig, med det flertallet som er nå, at vi ønsker å si nei til nye danmarkskabler. Jeg kaller dem for nye danmarkskabler fordi vi allerede har erstattet Skagerrak 1 og 2 en gang før. Det har vi òg referert i våre merknader i innstillingen, hvordan Norges vassdrags- og energidirektorat skrev om byggingen av Skagerrak 4 som et bidrag til forsyningssikkerheten og som en erstatning når Skagerak 1 og 2 går ut av drift. Hvorfor skal vi erstatte Skagerrak 1 og 2 på nytt? Det er spørsmålet. Derfor er det snakk om nye utenlandskabler. Dette vil gi økt kapasitet. Vi trenger på en måte ikke å stille dette spørsmålet en gang: Vil det gi økt prissmitte? Ja, det vil gi økt prissmitte, og allerede gir disse kablene økt prissmitte fordi vi har fått en ny linje, Viking Link, som kobler Danmark til det britiske markedet. Dette gir allerede en større prissmitte enn det var før.

Rødt mener at det nå er viktig at vi setter ned foten og ikke serverer dette på sølvfat til Erna Solberg og Sindre Finnes, for å si det på den måten, men i stedet bruker det flertallet som er nå. Så er jeg glad for at det signaliseres at man må bruke det flertallet etter valget også, og jeg håper og tror at Arbeiderpartiet står ved det også etter valget. Men jeg mener det ville vært mye tryggere – ikke minst med tanke på en sikker forsyning og lave, stabile strømpriser i Sør-Norge i framtiden også – hvis vi nå klart og tydelig signaliserte gjennom et vedtak at vi ikke ønsker flere danmarkskabler. Med dette legger jeg fram resten av forslagene Rødt står bak.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [13:12:04]: Senterpartiet mener det er avgjørende å ivareta norsk politisk styring i forvaltning av våre naturressurser, for det er ikke tilgangen på naturressurser i seg selv som skaper verdier for fellesskapet, det er måten vi forvalter dem på. Historisk har Norge sørget for at kraftforedlingen har skapt store verdier som samfunnet har nytt godt av. I årene framover vil dette være en viktig forutsetning for å sikre arbeidsplasser og industri i hele landet.

I mange tiår har Norge vært en del av et nordisk og europeisk kraftsamarbeid. Landene har basert seg på en energipolitikk der en i hovedsak var i energimessig balanse, men kunne utveksle balanseoverskuddskraft når det var tilgjengelig.

Forutsetningene for dette systemet har endret seg dramatisk i løpet av de siste årene, og situasjonen framover må vurderes i lys av dette. Noen hevder at kraftutveksling er nødvendig for stabilitet, men stabilitet finnes knapt i dagens europeiske kraftmarked. Logikken om at utenlandskablene er en form for strømberedskapstiltak, svikter totalt når land som Tyskland ikke har orden i eget strømmarked. Det skremmende med prisrekorden som ble satt 12. desember, da prisene i NO2 nådde toppen på 13 kr per kWh, var at det ikke var mangel på vann i magasinene våre, voldsom kulde eller høye gasspriser som presset opp strømprisene. Nei, problemet var mangelen på sol og vind på kontinentet.

Fellesforbundet, med rundt 160 000 medlemmer, vedtok på sitt landsmøte et klart nei til videre integrering i det europeiske kraftmarkedet. Norsk Industri har uttalt seg kritisk til flere utenlandskabler. Det begynner å bli mange som tar til orde for Senterpartiets politiske løsning for å få bedre kontroll på strømprisene. Vi har advart mot og tatt lærdom av den energikrisen og de skyhøye kraftprisene som Norge har opplevd. Fastlandsindustrien vår er bygd på kraften vi har. Den risikoen vi står overfor, med svekket konkurransekraft og tapte arbeidsplasser, må tas på alvor.

I Agder har både Arbeiderpartiet og Høyre, ja, faktisk et enstemmig formannskap og et enstemmig fylkesutvalg, sagt nei til å fornye danmarkskablene. Det er beklagelig at ikke de samme partiene på Stortinget her lytter til sine partifeller i sør, som lever i den landsdelen som blir hardest rammet av utenlandskablenes virkning på vår strømpris.

De eldste kablene til Danmark ble bygd i en helt annen tid og har nå utspilt sin rolle. Nå kan vi fase dem ut. Vi kan på den måten redusere prissmitten fra Europa og få mer kontroll over strømprisene her hjemme – til beste for det norske folk og norske arbeidsplasser.

Marius Arion Nilsen (FrP) [13:15:03]: Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes bekymring angående høye strømpriser. Vi har hatt en vedvarende høy prissmitte fra Europa de siste årene, og med den energipolitikken som nå føres, den klimapolitikken som føres, frykter vi at dette kommer til å vedvare og i ytterste konsekvens forsterkes. Vi ser oss derfor ikke tjent med en tettere tilkobling til Europa. Fremskrittspartiet ønsker ikke å fornye disse kablene når det nå skal vurderes.

Strømprisene har de siste årene skutt i været, noe forbrukerne har merket, og ikke minst næringslivet, spesielt da i NO2, som grunnet flaskehalser internt i Norge, hvor nettet bør prioriteres ytterligere framfor økt utbygging utenlands, har hatt store problemer og store vedvarende konkurranseulemper med de høye strømprisene.

Den veien vi ser nå, med en samtidighetsfaktor på utbygging av den uregulerbare kraften i Europa, den utfordringen man ser med at såpass mye blir uregulerbar, ustabil kraftproduksjon som produserer kjempemasse når forholdene ligger til rette for det, sol eller vind, og ingenting når man gjerne behøver det mest på vinterstid og i en del andre effekttopper, medfører store utfordringer for kraftsystemet. Der er man ikke tjent med en tettere tilkobling.

Den europeiske energipolitikken og energisikkerheten har hatt store utfordringer i forbindelse med russiske gassleveranser som har forsvunnet grunnet krigen i Ukraina. Norge skal selvfølgelig levere så mye olje og gass vi bare kan. Der kan vi gjerne øke, der kan vi bidra enormt. Vi leverer jo i størrelsesordenen 7 TWh med olje og gass hver dag. Til sammenligning har krafteksporten vært rundt 15 TWh årlig. Så to dager med olje og gass tilsvarer et helt år med norsk krafteksport. Det er her vi kan bidra, det er her EU bør kjenne sin besøkelsestid og bestille mer, og bidra til å øke investeringene for infrastruktur i Norge.

Uroen for prissmitte er grunnen til at vi ønsker å si nei til dette, ikke minst på bakgrunn av den energipolitikken som er på gang i Europa. Fremskrittspartiet støtter det at en eventuell konsesjonssøknad skal avslås, og vi ønsker ikke å fornye disse to kablene.

Ola Elvestuen (V) [13:18:19]: Det er viktig først å si at det foreligger ingen søknad fra Statnett hos NVE om å reinvestere i danmarkskablene Skagerrak 1 og 2. Det er viktig å ha som grunnlag. Det må selvfølgelig en grundig gjennomgang og en grundig vurdering av om man ønsker å fornye danmarkskablene. Jeg vil fra Venstres side si at dersom det kommer en anbefaling om at vi bør ha denne tilknytningen videre, og at denne fornyelsen bør gjennomføres, kommer Venstre selvfølgelig til å være for at det vil bli gjort. Vi har et velfungerende kraftmarked i Norden, og vi har, i motsetning til det som enkelte sier, et stadig mer fungerende kraftmarked i Europa, som jeg må si det er riktig av Norge å være en del av.

Jeg reagerer på den fortellingen som er. Det er klart at ja, det har vært veldig høye priser i Norge fra 2021, men at dette fra både Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt knyttes direkte opp mot utvekslingskablene som Norge har, mener jeg er direkte feil. Det er nok en god relasjon med åpningen av de nye utvekslingskablene til Tyskland og Storbritannia i 2021, men årsaken til de høye prisene er at Russland begynte å holde tilbake gassflyten som gikk inn i Europa. Og så driver Europa selvfølgelig en aktiv boikott for å redusere sitt forbruk av russisk gass etter det russiske angrepet på Ukraina. Det er det som driver de høye prisene, og som har drevet de høye prisene også i Norge. Det er riktig av oss å være med på å samarbeide for å møte den situasjonen, det er riktig av oss å være med på å støtte oppunder den omstillingen som vi ser i Europa, over til mer fornybar energi. Og det er riktig, som det er sagt, at prisene veksler mer. De har vært høyere, men de er på vei ned.

Så skal vi ta med oss at vi har en situasjon hvor de virkelig lave prisene kommer oftere og oftere – timene hvor det nesten er gratis strøm vil komme oftere. De gjør det allerede, men det vil også komme til Norge, og det er noe man sier nei til hvis man ikke vil ha utvekslingskablene i framtiden.

Utvekslingskabler gjør at vi har en bedre forsyningssikkerhet, og de er med på transformasjonen i Europa over til mer fornybar energi. Husk på at fornybar energi i andre land ikke vil være dyrere enn det det er i Norge, og vi vil kunne få flere fordeler med flere billige timer med strøm.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:21:39]: De bakenforliggende årsakene bak de siste årenes høye kraftpriser er i stor grad kombinasjonen av høyt energiforbruk og Putins energikrig med Europa. Vi må følge opp våre fine ord om samarbeid, solidaritet og fellesskap med internasjonal solidaritet i praksis. Vi må følge opp våre fine ord om natur, klima og energisikkerhet ved å velge de løsningene for energisystemene i regionen vår som sikrer dette i praksis.

I den saken vi behandler her i dag, er det foreslått å stanse fornyelsen av to kabler til Danmark uten at konsekvensene er utredet, og før det overhodet foreligger en konsesjonssøknad. Vi mener det er helt feil medisin i en tid da vi trenger mer og tettere samarbeid med Europa, ikke minst i energipolitikken.

La oss gjøre et tankeeksperiment og se for oss at alle europeiske land legger seg på samme linje som det er fremmet forslag om at vi gjør her i dag, der de ulike landene i Europa begynner å isolere sine energisystemer basert på nasjonale landegrenser, der det skapes usikkerhet om eksisterende kabelforbindelser vil fornyes når de utløper, og der samarbeidet om energiforsyningen i Europa bremses akkurat på det tidspunktet da håndteringen av både natur- og klimakrisen og sikkerheten vår er avhengig av at vi fortsetter å forsterke dette samarbeidet.

Mer fornybar energi innebærer typisk økt behov for samarbeid. Å si nei til dette samarbeidet er å si nei til fornybar energi som trengs for å erstatte forurensende gass, olje og kull. Alternativet til å samarbeide med våre naboland for å sikre tilgang til energi er å bygge ned mer norsk natur med vindturbiner og legge elver i rør.

Det går også rett til kjernen av sikkerhetspolitikken. Denne politikken som er foreslått i dag, ville ha gjort Europa mer sårbart i en usikker tid. Vi mener det er uklokt, og derfor er Miljøpartiet De Grønne glad for at flertallet i dag avviser forslagene om å forhåndskonkludere med at kablene til Danmark ikke skal fornyes.

Statsråd Terje Aasland [13:23:50]: På generell basis vil jeg si at regjeringen, da vi lanserte vår strømpakke 31. januar i år, slo fast at Statnett ikke skal starte planleggingen av flere nye utenlandsforbindelser. Det er et viktig vedtak som jeg tror er bra for å sikre ikke minst den effektkapasiteten som er i det norske vannkraftsystemet.

Vi har i flere tiår hatt kraftutveksling med våre naboland. Det har vært til gjensidig nytte, og vi har kunnet utnytte de ulike egenskapene i våre lands kraftsystemer. Dette har styrket og vil styrke forsyningssikkerheten også i årene framover. Samtidig er det viktig å understreke at når vi diskuterer fornyelse av kabler, eller eventuelt nye kabler en gang i tiden framover, må de understøtte det norske kraftsystemet. Vi kan ikke kaste det ut med badevannet – eller med kablene, for å si det sånn.

De to eldste kablene til Danmark ble satt i drift i 1976 og 1977 og nærmer seg nå den tekniske levetiden på om lag 50 år. De to kablene utgjør til sammen om lag 1 500 MW av en samlet utvekslingskapasitet mellom Norge og Danmark på 1 700 MW. Jeg har lyst til å understreke at situasjonen for 50 år siden var helt annerledes enn det den er i dag. Det er altså andre vurderinger som må gjøres når en eventuelt skal bestemme seg for om en skal fornye disse eller ikke, men som en del av arbeidet for å avklare om det skal skje noe med disse to kablene, har Statnett sendt en melding til NVE for å varsle om at en starter utredningsarbeidet knyttet til dem.

Som det er sagt allerede i debatten, er det ikke i dag søkt om konsesjon, og det er viktig at det blir presisert. En eventuell konsesjonssøknad vil komme etter at Statnett har gjennomført utredningene, og jeg merker meg at Statnett vektlegger at en eventuell reinvestering skal være til gjensidig nytte for Norge og Danmark, og at Statnett også skal vurdere nullalternativet der kablene ikke erstattes.

Jeg har også sagt veldig tydelig – og det kan jeg svare ut også for regjeringen – at hvis vi får en konsesjonssøknad på bordet om de to eldste kablene til Danmark, må den tydelig vise at det er til fordel for norske strømkunder og til fordel for det norske kraftsystemet. Ellers vil det ikke bli gitt konsesjon. Jeg synes det er en veldig viktig presisering, og en avklaring i tillegg.

Jeg tror jeg stopper med det.

Sofie Marhaug (R) [13:41:21]: Jeg vil understreke at denne debatten ikke handler om at vi mangler kunnskap eller utredninger. Debatten om vi skal bygge nye danmarkskabler eller ikke, er en debatt om politisk uenighet, der noen partier ønsker å knytte Norge tettere til det europeiske kraftmarkedet, som vi i Rødt mener er dysfunksjonelt, mens andre partier ønsker å si nei til det. Det Rødt ønsker med våre forslag, er å sikre at vi ikke får bygd nye danmarkskabler verken i denne perioden eller i neste stortingsperiode

Generelt blir det framstilt her som at det i perioder er en fordel for Norge at vi er koblet på større europeiske markeder. Den framstillingen er Rødt grunnleggende sett uenig i. Det er riktig at det i perioder er lave strømpriser, men det er ofte i de periodene vi trenger strømmen minst. Det er når det er stort kraftbehov, ofte på kalde dager der det blåser lite, strømprisene blir veldig høye, og der norsk vannkraft ikke er prisdrivende for prisen på egentlig norsk vannkraft, men det er europeisk gass som setter prisen på norsk vannkraft. På de aller verste dagene er det til og med europeisk kull som setter prisen på norsk vannkraft.

Da har vi mistet vårt konkurransefortrinn med billig fornybar vannkraft som er stabil, som veldig mange partier på Stortinget er flinke til å skryte av i andre sammenhenger, men som i praksis har forsvunnet eller blitt redusert på grunn av disse nye utenlandskablene og for så vidt også økonomiske og juridiske forpliktelser som gjør det vanskelig å sette prisen selv.

Så har jeg en kommentar til innlegget fra Miljøpartiet De Grønne, hvor man er bekymret for klima og natur. Særlig det siste – natur – vil jeg kommentere. Rødt er også bekymret for både klima og natur, men det vi har opplevd de siste årene, er egentlig at forholdet er motsatt – når det er høye strømpriser, lønner det seg for kraftprodusentene å bygge ut mer fornybar kraftproduksjon. Det kan være å legge elver i rør eller teppelegge fjell med naturødeleggende vindkraftproduksjon. Det lønner seg for kraftprodusentene å bygge ut når strømprisene er høye. Det er også derfor kraftprodusentene har jobbet målrettet over mange tiår for å få flere utenlandskabler, for å få høyere strømpriser. Det er ikke en sikring for naturen i det hele tatt med høye strømpriser, forholdet er motsatt.

Bård Ludvig Thorheim (H) [13:44:37]: Jeg vil bare anføre fra Høyres side i denne saken at for oss er det sånn i kraftpolitikken at det er et mål at vi skal ha rikelig med rimelig og ren kraft, og at det skal være et konkurransefortrinn for familier, husholdninger og næringsliv. Det er også vår inngang til denne saken om danmarkskabler: at vi må ha et faglig grunnlag på plass som kan si noe om det vil oppnå den målsettingen. Så vil det være en politisk vurdering etter det som vil avgjøre hva Høyres holdning er.

Jeg stiller spørsmål ved forslagene her, for prinsipielt handler det om en frykt for at regjeringens politiske beslutninger skal tas på et faglig grunnlag. Det er noe vi ikke har noen forvaltningstradisjon for: at vi skal forsøke å unngå faglige grunnlag før det tas politiske beslutninger. Det har helt fra starten av vært et prinsipp om det motsatte, at vi nettopp ønsker å få faglig opplyste beslutninger for å gjøre det nødvendige politiske skjønnet. Derfor vil det være helt unaturlig for Høyre å støtte de forslagene som er fremmet i denne saken.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:46:26]: Det er jo en del år siden, men det som hovedsakelig gjorde at folk opplevde høye strømpriser, var at man plutselig gikk tom for vannkraft i magasinene, og dermed satt der en kald vinterdag og frøs, med høye strømpriser. Det er mange ting som kan føre til høye strømpriser.

Så vil jeg si at årsaken til at det bygges ut kraft, er jo behov for kraft, altså behov for energi. I en markedsøkonomi vil det selvfølgelig ta form av høye priser, men i land som ikke har markedsøkonomi, er det helt andre mekanismer som gjør at det bygges ut. Det er ikke dermed sagt at høye kraftpriser er det eneste som kan føre til mer kraftutbygging.

Derimot er man avhengig av kraftsikkerhet. Hvis vi da baserer oss på fornybar energi, ikke nødvendigvis kun fossil energi, som mange av oss mener vi burde gjøre oss mindre avhengige av, vil mye av den være variabel. Da må du ha høyere kapasitet enn det du kan få på en dag hvor det blåser lite og er lite sol. Da er du enten avhengig av å få ned kapasiteten fra andre land, eller du må bygge opp den overkapasiteten i ditt eget land. Derfor sier vi at hvis vi skal samarbeide mindre med våre naboland om kraftutveksling, er vi dessverre nødt til å bygge ned mer av vår egen natur for selv å skaffe denne kapasiteten, noe vi synes er en dårlig løsning sammenlignet med å samarbeide – til felles beste – med våre europeiske naboland.

Mani Hussaini (A) [13:48:03]: Jeg skal forsøke å oppsummere debatten – med fare for å forlenge debatten bitte litt og pådra meg noen replikker.

For det første til dem som er bekymret for om Arbeiderpartiet mener dette. Når vi gjennom media og gjennom vårt nye forslag til partiprogram sier at vi ikke ønsker å fornye disse kablene og når vi i Hurdalsplattformen sier at vi ikke kommer til å bygge nye kabler i denne stortingsperioden, har vi faktisk ikke bygd nye kabler denne stortingsperioden og sagt nei til nye kabler. Vi sier også at vi ikke vil ha nye kabler neste stortingsperiode. Så vår cv står seg. Vi gjør det vi lover, i motsetning til det som vi hørte i debatten her om hvordan tidligere energiministre fra Fremskrittspartiet gjennomførte en type politikk og i ettertid, når de ikke hadde makt over det, valgte å beklage og gå tilbake på de vedtakene. Slik kan man ikke holde på, man må stå for det man gjør.

Så har jeg lyst til å si at mange av oss her er enige om at vi per nå ikke skal tilknytte oss tettere mot Europa med den situasjonen Europa er i, med det dysfunksjonelle strømsystemet som finnes i Europa. Det er vi i Arbeiderpartiet, det er for så vidt Fremskrittspartiet, det er Senterpartiet, det er Rødt og det er SV tydelige på, at så lenge det er situasjonen, kan vi ikke gjør det. Men der vi er uenige, er hvorvidt saksbehandlingen skal gjøres her og hvorvidt saksbehandlingen skal gjøres i forkant av en eventuell søknad. Og så får vi være enige om det vi er enige om.

Jeg fikk også lyst til å kommentere det som kommer fra både Venstre og Miljøpartiet De Grønne om solidaritet. Det er ikke solidaritet med europeere at norske husholdninger i noen enkelttimer skal betale 12 kr per kilowattime – det er ikke solidaritet. Det som er solidaritet med Europa, er at vi er en stabil og trygg leverandør av gass når russiske reserver blir stoppet og russisk tilførsel av gass blir stoppet av en krig. Det er solidaritet. Det å være en stabil gassleverandør til Europa er det som er solidaritet med europeerne. Det er et paradoks at både Venstre og Miljøpartiet De Grønne har vist seg å være partier som er tidvis kritiske til den industrien.

Jeg vil avslutte med det jeg startet med i mitt første innlegg. Når vi nå om kort tid skal gå til valgurnene, kan velgerne merke seg hvilke partier og hvilken side som står for å knytte oss tettere opp mot Europa, og hvem som ikke gjør det. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet og rød-grønn side er krystallklar i dette spørsmålet.

Ola Elvestuen (V) [13:51:20]: Vi er alle for at det skal selges så mye gass til Europa som det overhodet er mulig å gjøre der vi er nå, men å redusere denne diskusjonen til at dette bare handler om at det er de fossile brenslene vi skal ha inn i Europa nå, blir helt feil – og det på alle områdene hvor vi skal inn. Det er tre ting som er de største problemene vi står overfor når det gjelder verden. Det er global oppvarming, det er tap av natur, og det er å stå opp for frihet og demokrati – og de tre henger nøye sammen. Vi skal være med på å støtte Europa i omstillingen for å komme bort fra behovet for russisk gass, og ikke bare det, men også for å komme bort fra avhengigheten av dyr LNG. For det er dyr LNG som driver prisene i Norge. Den må vi ikke være avhengig av når vi har mer fornybar energi, for flere og flere timer. Da går prisene ned, da går de også ned i Norge, og dette er med på omstillingen som vi er for. Vi har en klimaavtale med EU. Vi skal selvfølgelig være med på hele omstillingen, også for å redusere klimagassutslipp, og også samarbeidet for å få det til. Det er en fordel for Norge.

Så er det det siste, den forsyningssikkerheten vi har: Det er en kjensgjerning, som også Miljøpartiet De Grønne påpekte, at har man dårligere forsyningssikkerhet, må man også ha mer reserver som står klare dersom det er tørrår eller tider med veldig lite vind eller sol. Helt selvfølgelig trenger vi det.

Jeg er enig i én ting, og det er at jeg håper at velgerne legger merke til hvem det er som nå legger seg på en mer nasjonalistisk kurs, om at dette handler bare om å ta vare på Norge og ikke om det Norge har en fordel av, som er å knytte seg sterkere til et sterkere europeisk samarbeid for frihet, for demokrati og for å få ned klimagassutslipp og ta vare på natur.

Bård Ludvig Thorheim (H) [13:53:32]: Jeg måtte kommentere representanten Hussainis innlegg. Det står i sterk kontrast til statsministerens redegjørelse tidligere i dag. Det er et dysfunksjonelt energisystem i Europa, blir det hevdet. Det er ikke dysfunksjonelt. Det er høye priser fordi Europas største energileverandør, Russland, stoppet sine gassleveranser for å presse oss til ikke å støtte Ukrainas frihetskamp. Det er det som er situasjonen med hensyn til energisystemet i Europa i dag.

Jeg tror heller vi skal konsentrere oss om å få dette energisystemet i balanse ved å få til et større tilbud når det gjelder energi. Det kan vi gjøre noe med. Vi kan lete etter mer gass. Vi kan holde oppe kapasiteten i gassrørene for fullt, sånn som det er nå, men det må fortsette sånn de neste årene. Da kan vi hjelpe Europa til å få en balanse i energisystemet. Systemet er ikke dysfunksjonelt, men det er politiske handlinger som gjør at vi har fått et bortfall av den største energifaktoren i Europa, og det må vi alle hjelpe til med å rette opp i. Det kan vi ikke gjøre bare med kraftsamarbeidet, det har ikke Norge kapasitet til, men det kan vi gjøre med gass. At Arbeiderpartiet, som framstiller seg selv som et ansvarlig styringsparti, kommer med den typen karakteristikker i den situasjonen Europa er i, synes jeg er uverdig.

Sofie Marhaug (R) [13:55:23]: Jeg har jo snakket mye allerede, men jeg synes nesten jeg må ta ordet når det nærmest blir framstilt som at man er mot frihet og demokrati fordi vi ønsker å gjøre noe med det dysfunksjonelle strømmarkedet. Det er ikke uverdig å kritisere et marked som fungerer dårlig. Det er helt fullstendig legitimt. Jeg mener en større trussel mot demokratiet er at man prøver å innskrenke det politiske handlingsrommet og den politiske debatten på energifeltet på den måten det blir gjort her, der man later som at hvis man er for større nasjonal kontroll og lavere strømpriser, er man mot frihet og demokrati. Det stemmer jo ikke. Selvfølgelig skal vi være solidarisk med Europa, men solidaritet er ikke det samme som det som er lønnsomt for norsk kraftbransje til enhver tid. Vi må kunne diskutere markedsmekanismene i Norge og i Europa uten å bli beskyldt for å være antidemokratiske.

Mani Hussaini (A) [13:56:33]: Jeg sa jo det var en fare for at jeg pådro meg noen replikker, og det ble til virkelighet. Jeg fikk likevel lyst til å rette på det inntrykket som representanten Thorheim forsøker å lage, for hadde Thorheim vært i salen da jeg holdt mitt første innlegg, hadde han hørt hva jeg pekte på som hovedårsaken til de spinnville prisene. Det er Russlands krigføring mot Ukraina og strupingen av gass til Europa som er hovedårsaken. Det må samtidig være lov å si i denne salen – og det tror jeg mange er enig i – at det som bl.a. Tyskland har gjort ved å legge ned regulerbar kraft og bare belage seg på uregulerbar kraft, er dysfunksjonelt i en tid hvor vi skal elektrifisere mer og trenger mer kraft. Da er det dumt – jeg håper ikke det er uparlamentarisk å si det – å legge ned regulerbar kraft. Da blir vi tapere i det systemet. Norske husholdninger og norsk næringsliv blir tapere i det systemet. Det må være lov å peke på. Jeg vil ha meg frabedt å få slike karakteristikker fra representanten Thorheim.

Jeg fikk lyst til å trekke opp et tall. Representanten fra Venstre var opptatt av å kalle det for nasjonalistisk og at det handler om en frihetskamp. Hvis vi ser på tallene for det vi eksporterer ut av Norge gjennom kraftkablene totalt – dette gjelder også Sverige osv. – utgjør det 18,4 TWh. Hvis vi ser på antallet terawattimer som vår gass bidrar med årlig, er tallet 1 295 TWh. Det kan ikke være sånn når vi diskuterer kabler som vil ha en størrelse på noen hundre megawatt, at det er det som definerer om vi er nasjonalister eller for eller imot en frihetskamp.

Det viktigste vi gjør her, er fortsatt å være en stabil leverandør til Europa når det gjelder olje og gass. Vi skal fortsatt være en leverandør og drive med utveksling av kraft med våre nærmeste naboer, men vi kan ikke, uansett hva som ligger på bordet, si ja til nye kabler når vi har den situasjonen vi har i Europa.

Bård Ludvig Thorheim (H) [13:59:16]: Jeg godtar representanten Hussainis forklaring, men jeg vil likevel advare mot at et regjeringsparti som det Arbeiderpartiet nå er, kjøper retorikken fra kommunistene i Rødt om at det er et dysfunksjonelt system fordi det er en ubalanse fordi man ikke får dekket det energibehovet man har, og at prisene da blir høyere. Det er helt riktig at det skyldes den tyske energipolitikken, men det skyldes aller mest Russlands handlinger, som representanten var inne på. Det er et energimarked, og det fungerer godt så lenge man får tilført nok energi. Da vil prisene gå ned.

Statsråd Terje Aasland [14:00:16]: Jeg skal ikke prøve å forlenge debatten. Jeg skal bare klargjøre en ting som jeg synes er veldig viktig i det langsiktige løpet. Vi trenger å være veldig samlet i Europa, for vi ser hvordan verden reagerer rundt oss. Det å samarbeide på områder som vi kan ha gjensidig nytte av, er utrolig viktig. Energi er et av de områdene. Det gjelder både fornybar energi, hvordan en utnytter utvekslingskapasitet, produksjonskapasitet osv., fordi vi er ulike som land, og det gjelder det å sørge for at vi utvikler norsk sokkel og norsk olje- og gassindustri med tanke på hvilke store behov som ligger der for å stabilisere situasjonen i Europa. Jeg tok ordet for å understreke at det er regjeringens klare linje i denne situasjonen, siden flere partier er oppe og mener noe om det.