Stortinget - Møte torsdag den 6. mars 2025 *

Dato: 06.03.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 146 L (2024–2025), jf. Prop. 40 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 5 [12:39:38]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringar i folketrygdlova m.m. (medlemskap i folketrygda for personar tilsette i hotell- og restaurantverksemd på turistskip registrerte i norsk internasjonalt skipsregister) (Innst. 146 L (2024–2025), jf. Prop. 40 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Jeg skal på vegne av sakens ordfører, representanten Dagfinn Henrik Olsen, si noen innledende ord om behandlingen av saken, da han ikke kunne være til stede i salen i dag.

Denne saken som har blitt lagt fram fra regjeringen, er en lovproposisjon om medlemskap i folketrygden for personer som er ansatt på skip registrert i NIS-registeret, og da særlig såkalte turistskip og de som jobber i yrker innen hotell- og restaurantvirksomhet på disse skipene.

Så er det sånn at det har vært en utvikling i saken etter at komiteen tok den til behandling, med innspill fra relevante aktører, som har medført at partiene nok har sett nytt på deler av saken. Det regner jeg med at de ulike partiene kommer til å redegjøre for, så jeg skal da gå over til å si hva SV har tenkt i denne saken.

Jeg vil starte med å si at jeg har stor forståelse og respekt for at partier i Stortinget kan ta til seg tilbakemeldinger og endre mening. Det er i grunnen positivt at det skjer; det skulle gjerne skjedd oftere. Det viser at vi ikke bare sitter her og kvitterer ut det som blir foreslått. Men så er det sånn at det alternativet som flertallet har bestemt seg for, allerede er utredet, og det er på bakgrunn av den utredningen avvist. En såkalt frivillig ordning med medlemskap i folketrygden vil ikke ha ønsket effekt. Derfor ser ikke SV at en ny utredning vil gi noe nytt svar. Da blir det, som vi skriver i innstillingen, to alternativer: å fortsette med det gjeldende unntaket i folketrygdloven § 2-12 eller å fjerne dagens unntak i tråd med denne lovproposisjonen.

SV har et tydelig standpunkt om arbeidsfolk til sjøs og hvilke regler som skal gjelde. Vi sier i vårt program, som velgerne våre har valgt oss inn på, at norske arbeidsvilkår skal gjelde i Norge også i norske farvann og på norsk sokkel. Vi må sikre at skipsarbeids-, skipssikkerhets- og arbeidsmiljøloven samt norske tilsyn gjelder arbeidere på såkalte flerbruksfartøy, og vi sier at all aktivitet som foregår i norske farvann og på norsk sokkel, skal reguleres av norsk lov med norske lønns- og arbeidsbetingelser. Dette gjelder selvfølgelig også ansatte på turistskip i hotell- og restaurantyrker. Det gjelder helt klart også folketrygdloven. Derfor støtter SV det opprinnelige lovforslaget fra regjeringen.

Presidenten []: Ønsker representanten å ta opp forslag?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Ja.

Presidenten []: Da har representanten Freddy André Øvstegård tatt opp forslaget fra SV og Senterpartiet i saken.

Tone E. Berge Hansen (A) []: For Arbeiderpartiet er like rettigheter for arbeidstakere viktig, og denne sakens intensjon er tydelig når det gjelder å likestille personer som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet på turistskip registrert i NIS med andre kategorier arbeidstakere på tilsvarende skip. Det er krevende at enkelte yrkesgrupper har færre muligheter og rettigheter enn kollegaer i andre yrkesgrupper på samme båt. Samtidig ser vi også gjennom arbeidet med lovforslaget at det er innvendinger og problemstillinger som har kommet i ettertid, og som har vist seg å gjøre saken mindre opplagt.

Det er kommet innspill fra fagbevegelsen, som har bedt oss om å se videre på saken, og for Arbeiderpartiet er det viktig å lytte til disse innspillene. I prinsippet betyr det å se på om ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet på NIS-registrerte skip kan få tilgang til folketrygden gjennom en ordning med frivillig medlemskap. Det kan styrke rekruttering av norske arbeidstakere, samtidig som det sikrer fleksibilitet for arbeidstakerne og opprettholder grunnleggende prinsipper for norsk sosialpolitikk.

Arbeiderpartiet har alltid jobbet for at alle, uansett hvem du er, hva du jobber med, og hvor du jobber, skal ha en trygg arbeidshverdag med ordnede forhold og en anstendig lønn. Det var derfor Arbeiderpartiet ryddet opp i innleie og midlertidig arbeid. Det var derfor Arbeiderpartiet tok initiativ til å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel. Og det er derfor Arbeiderpartiet har fremmet denne lovsaken. Så lytter vi når fagbevegelsen ønsker å få vurdert en frivillig ordning, men målet vårt i Arbeiderpartiet forblir det samme: å sørge for at alle, uansett hvem du er, og hva du gjør, skal ha et trygt arbeid og anstendige vilkår, for ingen har det bra før alle har det bra.

Anna Molberg (H) []: Vi har hatt til behandling en sak fra regjeringen hvor det ble foreslått å oppheve en bestemmelse i folketrygdloven som i dag gir unntak for en gruppe ansatte om bord på NIS-skip fra å måtte melde seg inn i folketrygden.

Regjeringens vurdering var at hensynet til likestilling mellom alle ansatte måtte overgå alle andre konsekvenser. Det er det ikke vanskelig å være enig i ved første øyekast, men konsekvensene av forslaget viste seg imidlertid å være ganske dramatiske. Det er overraskende at regjeringen ikke lyttet til disse advarslene da dette forslaget var på høring i 2023. Dersom dette forslaget hadde blitt vedtatt, ville NIS-flagget blitt svekket betydelig, og et av rederiene som var omfattet av dette forslaget, ville sannsynligvis har flagget ut de neste 14 nye skipene sine. Dette rederiet ville ikke lenger kunnet delta i det norske kadettprogrammet, hvor man til enhver tid har 44 norske kadetter under opplæring om bord. De norske sjømannsorganisasjonene ville mistet over 6 700 medlemmer hvis bare dette ene rederiet flagget ut. Nye tariffavtaler måtte jo da ha blitt framforhandlet under andre jurisdiksjoner enn den norske.

Sjøfartsdirektoratet har også vært negative til regjeringens forslag, uten å ha blitt lyttet til. Direktoratet ville ha mistet betydelige inntekter, tonnasje og kompetanse innenfor cruisenæringen i Norge. På initiativ fra borgerlig side her i Stortinget har vi nå landet en enighet om at regjeringen heller skal muliggjøre frivillig medlemskap i folketrygden for denne gruppen arbeidstakere. Dessverre står både Senterpartiet og SV utenfor dette nye flertallet, men jeg er veldig tilfreds med at både Rødt og Arbeiderpartiet så de negative konsekvensene av regjeringens svært dårlig utredede forslag og til slutt landet på riktig side i saken.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Dette er en sak som departementet har arbeidet med i mange år, og Sjømannsforbundet har vært en av pådriverne fordi en ønsker at norske arbeidstakere ikke skal utestenges fra deler av arbeidsmarkedet på grunn av dårligere trygdeordninger.

Saken ble sendt på høring så tidlig som 18. august i 2023. Den har altså vært grundig behandlet.

Saken gjelder fjerning av unntaket i folketrygdloven § 2-12, som heter:

«Personer som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister» – altså NIS – «er unntatt fra pliktig medlemskap.»

Det gjelder i dag to rederier: Viking Cruises og HX, det som tidligere var ekspedisjonscruisedivisjonen til Hurtigruten.

Komiteen har en merknad som er plassert slik at den kan bli svært misforstått. Det er en merknad hvor et flertall, alle unntatt SV, sier at de

«understreker at dette tiltaket kan bidra til å redusere bruken av utenlandsk arbeidskraft i denne delen av næringen, noe som igjen vil styrke norsk arbeidsliv og gi bedre vilkår for norske arbeidstakere. Det er viktig at norske arbeidstakere ikke utestenges fra deler av arbeidsmarkedet på grunn av forskjeller i trygdeordninger.»

Det er en merknad som understøtter regjeringens beslutning om at en skal ha en endring av loven – ikke den frivillighetsordningen som Høyre har vært forkjemper for. Innlemmelse i folketrygdloven gir økt trygghet og forutsigbarhet, f.eks. sikkerhet ved sykdom. Konsekvensen av regjeringens foreslåtte lovendring er at rederier må betale arbeidsgiveravgift for de ansatte som kommer inn under regelverket, og samtidig at de ansatte må betale trygdeavgift.

Viking Star ble flagget i NIS, norsk internasjonalt skipsregister, i 2015 og valgte det norske flagget. Senterpartiet er glad for det, og vi er en varm støttespiller for norsk rederivirksomhet. Men det vi har opplevd nå, er altså at Viking Cruises, ved Nicolai Skogland, sent i vår behandling har sendt et brev til arbeids- og sosialkomiteen hvor de anslår de årlige kostnadene for rederiet til 10 mill. kr – et svært lavt beløp for en milliardbutikk. Det endret flertallet i komiteen, sånn at vi altså har kommet i den situasjonen at alle går inn for at det skal være en frivillig ordning.

Som komiteens leder sa, er det å utrede og legge fram saken på nytt for frivillig medlemskap for oss ikke hensiktsmessig. Det er gjort. Det er grundig vurdert av departementet og avvist. En ny utredning vil ikke gi noe annet svar. Vi står overfor et valg: ta vekk unntaket eller ikke. Senterpartiet anbefaler regjeringens forslag.

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) []: Dette er en sak som har stor betydning for tryggheten til de ansatte i restaurant- og hotellvirksomhet om bord i NIS-registrerte skip, og ikke minst for de grunnleggende prinsippene i vår sosialpolitikk. Som kjent har det vært utfordringer knyttet til at norske arbeidstakere i denne bransjen mister medlemskapet i folketrygden når de tar jobb på NIS-registrerte skip. Det har skapt en uholdbar situasjon når mange enten søker seg jobb på land, eller rett og slett unngår å delta på seilas. Dette svekker norsk tilstedeværelse i en viktig del av maritim næring og kan føre til økt bruk av utenlandsk arbeidskraft i bransjen.

Fremskrittspartiet mener det må legges bedre til rette for at norske arbeidstakere i hotell- og restaurantvirksomhet på NIS-registrerte skip skal ha tilgang til folketrygden. Samtidig har vi forståelse for at et pliktig medlemskap ikke nødvendigvis er passende for alle. Som følge av dette mener Fremskrittspartiet at en frivillig ordning vil tilføre arbeidstakerne frihet til å foreta egne vurderinger. Dersom man velger å tre inn i folketrygden, skal man også innvilges samme rettigheter i folketrygden som andre arbeidstakere. En slik ordning vil ha flere positive konsekvenser.

For det første vil det styrke rekrutteringen av norske arbeidstakere i denne delen av maritim sektor. Det vil gi bedre forutsigbarhet og trygghet for dem som ønsker å jobbe på norske skip, samtidig som det sikrer fleksibilitet for arbeidstakere.

For det andre vil det bidra til å redusere bruken av utenlandsk arbeidskraft. Dagens situasjon gjør det mindre attraktivt for nordmenn å jobbe i denne sektoren, og det fører til at arbeidsgivere i økende grad henter arbeidskraft fra utlandet. Dette er uheldig for norsk arbeidsliv, og vi mener det er på tide å rette opp i denne skjevheten.

For det tredje er det et viktig prinsipp i norsk sosialpolitikk at arbeidstakere ikke skal utestenges fra trygdeordninger på grunn av strukturelle forskjeller i lovverket. Vi må sørge for at norske arbeidstakere som ønsker å bidra i en maritim næring, ikke stilles dårligere enn sine kollegaer på land.

Dette er et viktig tiltak for å sikre norsk tilstedeværelse i maritim næring, for å styrke norske arbeidsplasser og for å opprettholde rettferdige vilkår i arbeidslivet. Det er derfor en glede at flertallet i salen støtter forslaget og er med på å sikre at norske arbeidstakere får de rettighetene de fortjener.

Mímir Kristjánsson (R) []: Bakgrunnen for denne saken er en merkelig urettferdighet på norske turistskip, der det i dag skilles mellom dem som jobber i maskinen, og dem som jobber i bevertningen. Det vil kort fortalt si at hvis man jobber med å kjøre skipet, er man omfattet av folketrygdsregler, men hvis man jobber i bevertningen på skipet, faller man utenfor. Dette hullet i den norske velferdsstaten har det gjennom mange år vært viktig for sjømannsorganisasjonene å få tettet. Vi er glade for at vi nå har funnet en løsning for å få dette til.

Som flere har vært inne på, har behandlingen av denne saken vært litt komplisert. Innledningsvis, da regjeringen la fram sitt forslag, var det støttet av sjømannsorganisasjonene, fagforeningene til sjøfolkene. Etter hvert som behandlingen skred fram, og etter hvert som det kom tydelige tilbakemeldinger fra flere rederier som er registrert i NIS-registeret, ble det vist til større konsekvenser av dette forslaget enn det man hadde regnet med. Mange, også EØS-borgere, kunne omfattes av disse reglene og dermed falle ut av sitt eget lands trygdeordninger – kort fortalt at man ikke bare løste det problemet man ville, men også skapte en del nye problemer.

I denne situasjonen snudde også Sjømannsforbundet i sitt syn på saken og ga sin tilslutning til en løsning der man tilbyr frivillig medlemskap i folketrygden for norske sjøfolk, også dem som jobber i bevertningen på turistskip. Det er en løsning som løser det problemet vi har forsøkt å løse.

For Rødt har det vært viktig å lytte til den bønnen som har kommet fra Sjømannsforbundet. Det er deres innspill som har vært avgjørende for at vi har landet på det standpunktet vi nå har gjort. Dersom det er riktig, som representanten Lundteigen og for så vidt også representanten Øvstegård har sagt, at dette til syvende og sist tvinger fram et valg mellom å omfatte alle eller å omfatte ingen, er det heller ingen tvil om at Rødt vil havne ned på et standpunkt om å omfatte alle – slik SV og Senterpartiet foreslår allerede i dag. Enn så lenge veier det tyngre for oss hva Sjømannsforbundet ber Stortinget om å gjøre. Det er de som har drevet fram denne saken, og det er de som representerer de sjøfolkene vi her skal hjelpe.

Statsråd Tonje Brenna []: Folk som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister, NIS, har siden 1994 vært eksplisitt unntatt fra medlemskap i folketrygden gjennom en særskilt bestemmelse i folketrygdloven. Bestemmelsen kom inn i loven på bakgrunn av EØS-avtalen og av hensyn til rederiene og risikoen for utflagging.

Jeg mener i utgangspunktet det er uheldig at norske statsborgere bosatt i Norge, som jobber på norske skip, ikke har trygdedekning. I lovforslaget som behandles i dag, har regjeringen derfor foreslått å oppheve denne bestemmelsen for å sikre like trygderettigheter for alle norske borgere og andre EØS-borgere som arbeider om bord på skip registrert i NIS. Dette forslaget må ses i sammenheng med regjeringens arbeid for å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann.

Vi fremmet dette forslaget etter innspill fra folk som jobber i bransjen, og fra de ansattes organisasjoner. For Arbeiderpartiet er det avgjørende at vi klarer å spille på lag med dem som har skoen på, og som vet hvor den trykker. Jeg registrerer at Sjøoffisersforbundet og Sjømannsforbundet – etter at proposisjonen kom til behandling i Stortinget – har sendt et felles brev til komiteen hvor det bes om at lovforslaget ikke vedtas, til fordel for å utrede en ordning som skal muliggjøre frivillig medlemskap for norske sjøfolk som jobber i hotell- og restaurantvirksomhet på NIS-skip.

Det er bra at komiteen lytter til innspillene fra de ansattes organisasjoner. Vår felles jobb, både for meg som statsråd og for komiteen, er å sikre et godt og trygt arbeidsliv for alle. Det er likevel viktig for meg å understreke at forslaget i sin tid ble fremmet nettopp etter innspill fra de organisasjonene som har endret syn. Forslaget var på høring i forkant av framleggelsen, en høring der både Sjøoffisersforbundet og Sjømannsforbundet i en felles uttalelse støttet de endringene som ble foreslått for Stortinget.

Jeg vil påpeke at slik jeg forstår den modellen komiteens flertall nå har foreslått, er det ikke så enkelt som det kanskje kan framstå ved første øyekast å utarbeide den. Jeg vil minne om at en eventuell slik mulighet for frivillig medlemskap ikke vil kunne begrenses til norske arbeidstakere, som følge av diskrimineringsforbudet i EØS-avtalen. Dette var som nevnt bakgrunnen for at den bestemmelsen som foreslås opphevet, kom inn i folketrygdloven fra 1994. En eventuell slik mulighet vil derfor med nødvendighet også måtte være tilgjengelig for arbeidstakere fra andre EØS-stater om bord på NIS-skip.

Men jeg skal selvfølgelig samvittighetsfullt følge opp Stortingets vedtak.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg finner grunn til å understreke at denne saken har det helt fram til det siste vært bred enighet om i det politiske miljøet. En ønsket å ha gode trygdeordninger, gode sikkerhetsnett, for de ansatte i hotell- og restaurantvirksomheten om bord på disse NIS-skipene. Så kom da brevet fra et rederi som sa at hvis dere gjør dette, så truer vi med utflagging av alle våre skip og de nybygde skipene som vi har tenkt å komme med, fra NIS-registeret. Det er påtrengende viktig for meg å si at det samme rederiet påpekte at dette er en kostnad for dem på 10 mill. kr – et rederi som har milliarder i omsetning – og da synes jeg det er svakt at en skal gi seg over og si at det skal vi ta hensyn til.

Jeg støtter statsråden i hennes begrunnelse for at frivillig medlemskap er komplisert. Det er utredet tidligere, og det vil bare medføre mer arbeid. Vi skal være klar over her at rederiene, med Viking i spissen, er bestemt imot denne lovendringen som regjeringen nå har lagt fram, og som Senterpartiet og SV støtter. Det å tro at en her kan få til frivillige avtaler mellom enkelte ansatte i de rederiene og rederiet, må jeg si er ganske politisk naivt. Det er jo et maktforhold her mellom rederi og de ansatte, og det er slik at det blir meget vanskelig for de ansatte å inngå slike frivillige avtaler – om det skulle bli mulig – når vi kjenner hva som er forholdene for disse menneskene, som jobber i den delen av virksomheten som er en lavlønnsvirksomhet.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel