Stortinget - Møte torsdag den 6. mars 2025 (under arbeid)

Dato: 06.03.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 147 S (2024–2025), jf. Dokument 8:23 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 2 [11:18:12]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Helge André Njåstad, Tor André Johnsen, Morten Wold, Bengt Rune Strifeldt, Sivert Bjørnstad og Sylvi Listhaug om å utsette slukking av 2G-nettet (Innst. 147 S (2024–2025), jf. Dokument 8:23 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Larsen (H) [] (ordfører for saken): Dette er et representantforslag fra Fremskrittspartiet om å utsette slukking av 2G-nettet. Forslagsstillerne mener nedstengningen av 2G-nettet skal harmoniseres med våre naboland. De mener også at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet dokumenterer at alle som i dag er avhengige av 2G-nettet, er informert om nedstengningen, og at de har en plan for å sikre at vitale systemer blir oppgradert til 4G eller 5G.

2G er første generasjons GSM-mobilnett og ble utbygd for 33 år siden. Senere fikk vi mobilnettet 3G, som hadde mye større datakapasitet enn 2G. 3G ble nedlagt i 2021 og erstattet med 4G. Nå er 5G i ferd med å erstatte 4G.

Nyere mobilnett gir større overføring av datakapasitet og har betydelig sikrere teknologi. Det er altså betydelig vanskeligere for uvedkommende å bryte seg inn på 4G og 5G enn på 2G. 2G har blitt tatt vare på fordi mange enkle systemer har blitt styrt via 2G-nettet, slik som heiser, alarmer, systemer som kontrollerer pumper, og så videre.

Alle nye biler har mulighet til automatisk å ringe opp en nødsentral dersom bilen kolliderer. Systemet kalles eCall, og det er et EU-krav at moderne biler skal ha denne sikkerhetsfunksjonen. Enkelte nye bilmodeller blir fortsatt utstyrt med utstyr som er avhengig av 2G-teknologi.

I komiteens behandling av denne saken har det vært muntlig høring med åtte deltagere. Komiteen har også fått skriftlige høringsinnspill. Spørsmål omkring 2G ble også nylig behandlet i komiteen i sammenheng med oppdatering av lov om elektronisk kommunikasjon i juni 2024.

Telenor og Telia har tidligere annonsert at de ville slukke sine 2G-nett innen utgangen av inneværende år. Telenor har senere sagt at de skal ta vare på 2G i ytterligere to år, til utgangen av 2027. Telia har informert komiteen om at de har varslet sine kunder om nedstengningen av 2G-nettet siden 2018.

Høringsinnspillene som ønsker å opprettholde 2G, nevner bl.a. at brukerne ikke har oversikt over hvilke systemer som rammes om 2G slukkes, at eCall slutter å virke, og at en nedstengning bør vente til det er gjennomført en konsekvensutredning for å fastslå virkningene det vil gi.

Som følge av dette kom komiteen til et fellesforslag som sier:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konsekvensutredning for å få en oversikt over hvilke systemer av betydning for sikkerhet og beredskap som ikke vil virke etter at 2G-nettet slukkes.»

Denne saken er full av dilemmaer. På den ene siden er 2G teknologisk utgått på dato for mange år siden. På den andre siden er det forunderlig at flere bilprodusenter fortsetter å bygge biler som er avhengige av 2G. Generelt bør et land som Norge følge EU i saker som dette. Vi er gode på mange områder, men et samlet Europa er mye bedre.

Jeg håper en konsekvensutredning kan vise hvor mange av våre andre samfunnsviktige funksjoner som ikke er klargjort for 5G, slik at de funksjonene kan oppgraderes.

Tom Einar Karlsen (A) []: Teknologiske skifter kommer med ujevne mellomrom. I løpet av de siste tiårene har vi i dette landet lagt ned 3G-nettet, vi har stengt det analoge bakkenettet for tv-signal, de største radiokanalene har gått fra FM til DAB, og vi er i gang med å sanere det gamle fasttelefonkobbernettet. I så måte er det ikke noen ny øvelse vi skal gjennom når 2G-nettet nå skal stenges for å frigjøre kapasitet til 4G og 5G, men variasjonen i alt utstyret som blir berørt, er nok noe mer omfattende denne gangen.

Komiteen hadde denne problemstillingen på radaren allerede i fjor sommer, da vi behandlet den nye ekomloven, men det er fortsatt noe usikkerhet som må ryddes vekk. Det er derfor fornuftig med en ekstra runde for å få bedre oversikt over konsekvensene. Jeg er glad for at en enstemmig komité har konkludert på samme vis i saken.

Jeg er også glad for at statsråden har kommunisert tydelig om hvor viktig det er å ivareta viktige tjenester som i dag er basert på 2G, og at Telenor selv har besluttet å utsette stenging av sitt 2G-nett til 2027.

Når det er sagt, må jeg si at jeg er en smule overrasket over kritikken opposisjonen, og kanskje i særdeleshet Fremskrittspartiet, retter mot regjeringen i innstillingen. Dette skiftet har vært varslet i et tiår allerede, så dersom vi er dårlig forberedt nå, rammer nok den kritikken tidligere regjeringer og statsråder vel så mye som den sittende. Fremskrittspartiet, som bruker ord som uansvarlig om prosessen, synes å ha lukket øynene for at dagens 2G-nett har svak kryptering og problemer med autentisering.

Vi er altså der at vi drifter mer eller mindre kritiske tjenester på et mobilnett som er sårbart for hacking. Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen er jeg vel så bekymret over det som mulig bortfall av eCall, og hvorvidt vi legger for mye vekt på det grønne skiftet.

I 2019 gikk også debatten i mediene om hvem som skulle få lov til å bygge 5G i Norge. Skulle vi slippe til alle aktører, eller skulle vi stenge døren for noen, av sikkerhetspolitiske hensyn? Det endte med at teleselskapene selv besluttet å utvikle sine nett videre, med teknologi fra svenske Ericsson og finske Nokia, altså land som ligger oss nært sikkerhetspolitisk.

Arbeiderpartiet mener det er viktig at teleselskapene får gjennomføre de oppgraderings- og utbyggingsplanene som ble lagt av bransjen selv i forrige stortingsperiode, uten at den prosessen forsinkes unødig.

For Arbeiderpartiet er en trygg og effektiv digital grunnmur en høyt prioritert oppgave. Vi skal selvsagt gjennomføre dette skiftet over til 5G på en god og trygg måte, med behørig hensyn til dem som trenger tid og hjelp til å omstille seg, men vi bør også opprettholde ambisjonen om å komme oss over på sikrere og mer effektive løsninger så raskt som mulig.

Morten Stordalen (FrP) []: Forslaget om å utsette slukking av 2G-nettet har skapt engasjement. En del røster har vært mest opptatt av å fortelle hvor gammel 2G-teknologien er – og de kan de gjerne ha rett i – istedenfor å se konsekvenser og hva det faktisk betyr.

Påstander fra teleoperatørene og regjeringen om at stengingen av 2G har vært varslet lenge, er riktige, men tydeligvis har ikke denne varslingen vært tilstrekkelig. Noen aktører var tidlig ute for å slå alarm om konsekvensene dersom 2G-nettet stenges som opprinnelig planlagt nå i 2025. Bilbransjen var en av dem. De har vært svært tydelige på at en del nye biler som selges i dag, fortsatt benytter 2G. Cirka 700 000 biler i Norge vil med slukking av 2G-nettet miste funksjonen eCall. I denne komiteen, transportkomiteen, som er opptatt av trafikksikkerhet, null hardt skadde og drepte i veitrafikken, bør det være et tankekors at det ikke skal bety noe.

Det er også en av grunnene til at flere land i EU har valgt å utsette slukkingen: at det per i dag ikke finnes en løsning for å kunne konvertere dette til en nyere teknologi uten videre. Man kan ikke bare sette inn et simkort eller bytte adapter; man må rett og slett bytte ut hele styreenheten i bilen, noe som er svært kostbart. Når flere av landene i EU har valgt å utsette slukkingen, er det fordi de i samarbeid med bilprodusentene søker å finne en løsning.

Utover dette er det en lang rekke produkter og tjenester som rammes når 2G-nettet slukkes. Det er alarmer, som trygghetsalarmer, vann- og avløpssektoren i kommunene, landbruksutstyr, melkemaskiner, heiser, informasjonstavler, medisinsk utstyr og en lang rekke annet utstyr. I disse tider hvor det fokuseres på sikkerhet og beredskap, kan det se ut til at dette blir tatt litt for lett på, siden vi ikke har samlet oversikt over konsekvensene.

Etter at forslaget ble fremmet, har Telenor på eget initiativ valgt å utsette slukkingen til utgangen av 2027, mens Telia har vært tydelig på, også i komitehøringen, at de vil slukke i august i år, uavhengig av hva andre måtte mene. De var rett og slett overtydelige i høringen. Begrunnelsene som ble gitt fra Telia til komiteen, var at alle aktører har hatt svært god tid til å forberede seg for dette, at det har vært godt opplyst, at det ser ut som de fleste er i rute, og at det ikke skal være noen kritiske løsninger som faller ut. Akkurat det kunne jeg tenke meg å si noe mer om. Det er bare å lese VG fra februar, om Helsedirektoratet og alt medisinsk utstyr, men det kommer jeg tilbake til i neste innlegg.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag. Jeg er selvfølgelig glad for at vi får en konsekvensutredning, men det i seg selv er ikke godt nok.

Presidenten []: Representanten Morten Stordalen har dermed tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Karianne O. Tung []: Vi er i ferd med å gjennomføre en digital transformasjon av samfunnet vårt som er helt nødvendig for å håndtere vesentlige utfordringer, men ikke minst ta i bruk store muligheter i framtiden. Regjeringens digitaliseringsstrategi slår fast at Norge skal være verdens mest digitaliserte land i 2030. For å lykkes med denne ambisjonen er det nødvendig å sørge for at den digitale grunnmuren er både robust og basert på framtidsrettet, sikker og energieffektiv teknologi. Vi kan ikke for evig fortsette å lene oss på gamle løsninger. Derfor må vi gjøre oppgraderinger, bl.a. ved å slukke 2G og frigi kapasitet til 5G. Jeg synes også statsministerens redegjørelse om den sikkerhetspolitiske situasjonen synliggjør nettopp dette argumentet særdeles godt.

Utfasingen av 2G skal gjennomføres slik at aktørene med 2G-avhengige løsninger har gode planer for utskifting, og slik at viktige samfunnsfunksjoner ikke blir skadelidende. Jeg er glad for komiteens innstilling nettopp på dette punktet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil få klar beskjed om dette og fortsette å følge opp 2G-slukkeprosessen, slik de har gjort over flere år, og ytterligere utrede konsekvenser for systemer av betydning for sikkerhet og beredskap. Jeg har allerede bedt om tettere oppfølging av dette i årets tildelingsbrev til etaten. Departementet har også god dialog med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om slukkingen av 2G-nettet.

Det påhviler også mobiltilbyderne et ansvar for å ha oversikt over de av kundene deres som ivaretar samfunnskritiske funksjoner, og gi kundene god oppfølging i overgangsfaser når teknologi skal skiftes. Mobiltilbyderne må ha gode planer for å minimalisere ulemper ved teknologiskifter og fange opp alvorlige konsekvenser.

Med unntak av eCall er det ikke identifisert bruksområder der det ikke finnes gode erstatningsløsninger. Det finnes ingen enkel løsning for dagens biler med eCall. Telenors utsettelse av 2G-slukkingen til 2027, som jeg mener er klok og hensiktsmessig, gir mer tid til å se på avbøtende tiltak når det gjelder eCall. Ulike hensyn må veies, men la det ikke være tvil om at 5G er bedre for samfunnssikkerheten enn 2G.

Norske myndigheter tar utfordringene knyttet til 2G-slukkingen på alvor. Vi skal være forberedt på ulemper som kan oppstå, og samtidig sikre en nødvendig teknologisk fornyelse for den digitale omstillingen av samfunnet vårt.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: «Er vi sikre på at nedstengningen av 2G-nettet ikke vil gi utilsiktede ringvirkninger?»

Dette var et skriftlig spørsmål fra meg til statsråden den 13. mai i fjor. Statsråden svarte ikke på om vi var sikre eller ikke på om nedstengningen ville gi utilsiktede ringvirkninger, men hun ga en god utredning om de ulike teknologiene og deres sårbarheter. En setning i svaret forundret meg, og det var følgende: «Departementet vil følge nøye med for å forsikre seg om at viktige funksjoner fungerer etter en nedslukking av 2G-nettet.»

Det er en vente-og-se-holdning. Nå har komiteen samlet seg om at en nedstengning skal konsekvensutredes. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvorfor har ikke departementet sørget for å utrede konsekvensene av å stenge ned 2G, siden har vært så mye usikkerhet rundt en nedstengning?

Statsråd Karianne O. Tung []: La meg først få kommentere om utilsiktede konsekvenser. Det er riktig at overgangen fra 2G til 4G og 5G og teknologiskifter byr på utfordringer når man skal gjennom de skiftene. Derfor har vi også tidligere bedt Nkom om å følge prosessen som tilbyderne har med markedet, nettopp for å minimere de konsekvensene som kan oppstå som følge av 2G-slukkingen.

Når det er sagt, har undertegnede gjennom høsten i fjor, 2024, hatt en økende bekymring for både om disse konsekvensene var utredet godt nok, og om man hadde god nok oversikt. Derfor inviterte jeg både Telenor og Telia inn på mitt kontor i høst for å høre hvilke planer selskapene hadde for slukkingen, og hva man skulle gjøre for å bøte på de mulige konsekvensene. Jeg er derfor glad for at Telenor i etterkant har kommet tilbake og bestemt seg for å utsette slukkingen til 2027, sånn at man får bedre tid på seg til å gjøre det skiftet som trengs.

Erlend Larsen (H) []: «Er kommunene forberedt på at systemene deres ikke vil virke når 2G legges ned, og er kommunene kompensert for ekstrakostnaden ved å fornye systemene raskere enn om vi følger tidsplanen til resten av Europa?»

Dette var et skriftlig spørsmål fra meg til statsråden den 30. september i fjor. Mange systemer som blir eller har blitt styrt via 2G-nettet, er av samfunnsviktig betydning. I høringsinnspillet fra kommunesektoren sier KS at slukking av 2G-nettet på kort sikt vil gi kommunene økonomiske utfordringer på toppen av både prisvekst og renteøkninger som nå rammer tjenesteproduksjonen i hele landet. Det betyr at kommunene ikke er så klare for nedstengningen som vi håpet og trodde.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Burde ikke Nasjonal kommunikasjonsmyndighet hatt oversikt over konsekvensene nedstengningen har for kommunene?

Statsråd Karianne O. Tung []: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har hatt tett kontakt med tilbyderne helt siden varslingen om 2G-nettet ble gjort for over ti år siden. Så er det riktig at det gjenstår en del arbeid med å få skiftet ut utstyr, særlig i kommunene. I sitt møte med meg i høst har tilbyderne sagt til meg at de har hatt tett kontakt med kommunene, hatt informasjonskampanjer og bedt kommunene om å få en oversikt over hvilket utstyr de har som drives på 2G-nettet, nettopp for å kunne gjøre den utskiftningen. Vi har gjort teknologiske skifter før, som da vi gikk fra analog til digital tv og fra FM til DAB, og i de teknologiskiftene er det både vi som forbrukere og virksomhetene selv, enten de er private eller offentlige, som må stå for finansieringen av det utstyret.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er særdeles viktig at vi har eit høgt tempo i Noreg når det gjeld å investere i ny teknologi. På det digitale feltet har Noreg òg gjort ein stor innsats, og vi har kome langt i utbygginga av eit moderne 5G-nett. Samtidig er det utruleg viktig – som denne saka er ein illustrasjon av – at ein er trygg på at eksisterande tenester fungerer i ein overgangsfase, spesielt viss dei er knytte til tryggleik, beredskap og viktige samfunnsfunksjonar. I ein del samanhengar er ein òg avhengig av dei teknologiske vala som eksempelvis bilimportørar og andre selskap tek.

Komiteen har samla seg om å be regjeringa om å gjennomføre ei konsekvensutgreiing, noko som eg registrerer at statsråden har merka seg. Kan statsråden svare på korleis ei slik utgreiing vil verte gjennomført, og korleis Stortinget vil verte informert om svara frå utgreiinga?

Statsråd Karianne O. Tung []: Jeg er veldig glad for forslaget fra komiteen om å gjennomføre den konsekvensutredningen. Det er også helt i tråd med det jeg har gitt Nkom i oppdrag å gjøre gjennom tildelingsbrevet, nemlig at man skal følge situasjonen knyttet til slukkingen av 2G-nettet veldig tett. At man nå også skal foreta en egen konsekvensutredning, mener jeg er klokt og riktig fordi det kan oppstå sårbarheter i systemet vårt når man skal gjøre slike teknologiskifter. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har fått i oppdrag å gjennomføre den konsekvensutredningen. Det skal de få tid til å gjøre – helst så fort som mulig – og når den er gjennomført, skal vi komme tilbake til Stortinget på egnet måte med funnene man har gjort i den utredningen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Ein av grunnene til at eg spør om tidshorisonten, er at – som statsråden òg viser til – ein av dei store teleoperatørane har utsett sløkkinga av 2G-nettet til 2027, mens Telia, i høyring, har gjeve uttrykk for at dei framleis står fast på eit tidsløp som er langt kortare. Difor lurer eg på om statsråden kan vere noko meir presis når det gjeld både tidsløpet og kva slags konsekvensar det eventuelt kan få i dialog med selskapa, som f.eks. Telia.

Statsråd Karianne O. Tung []: La meg først få si at jeg er glad for at nettopp Telenor har valgt å utsette sin slukking av 2G-nettet. Det er Telenor som har holdt på lengst og som har den definitivt største utbredelsen av 2G-utstyr eller SIM-kort for 2G-utstyr. Det at Telenor har valgt å utsette slukkingen, gjør meg mer beroliget, fordi de er den definitivt største og mest dominante aktøren på markedet.

Nkom skal få bruke tid. Akkurat hvilken måned i høst de kommer med den konsekvensutredningen, kan jeg ikke svare på her og nå, men vi har sagt at vi ønsker den så fort som mulig – helst sett i sammenheng med slukningstidspunktet for Telia også. Telia har orientert meg om at de ikke kommer til å slukke hele nettet med ett trykk, men at de vil ta fylke for fylke, for å følge situasjonen tett. Jeg tar for gitt at hvis man oppdager at konsekvensene er for store, vil Telia også vurdere å utsette slukkingen.

Morten Stordalen (FrP) []: I VG var det den 21. februar i år et intervju med en som er fagansvarlig i Helsedirektoratet, Direktoratet for medisinske produkter og Statens helsetilsyn. Man prøvde å få en oversikt over om det er noen funksjonaliteter innenfor helsefeltet som kunne bli rammet. I tillegg til trygghetsalarmer var det ambulanser som benytter seg av 2G-nettet for å sende EKG-data til sykehus, medisindispensere som fordeler medisin automatisk, diverse kameraløsninger og tilsynsløsninger med sensorer som viser om en pasient har falt ut av eller forlatt sengen. Man kunne ikke utelukke at flere av disse funksjonalitetene ville falle ut. Det vet man ikke. Både Statens helsetilsyn og Direktoratet for medisinske produkter sier at de ikke har noen oversikt.

Vil statsråden, på bakgrunn av de opplysningene som har framkommet i saken, vurdere å sette Telia på hold, siden de har sagt at de skal være ferdig med slukkingen i august i år, i og med at man skal få konsekvensutredningen før man tar en beslutning?

Statsråd Karianne O. Tung []: Jeg tar for gitt at aktører har oversikt over hvilket utstyr de nå har som går på 2G, og at de bruker tiden godt fram til 2027 for å skaffe seg oversikt og gjøre det teknologiskiftet som er nødvendig. Representanten Stordalen kommer her med mange gode eksempler på kritiske løsninger som drives av 2G-teknologi. Det er snakk om sending av EKG-informasjon og medisindispensere – løsninger som det er særdeles kritisk for hvis de blir hacket, noe det er større sannsynlighet for at kan skje når løsninger går på 2G-teknologi, sammenliknet med 4G og 5G.

Telia ønsker å fortsette sin slukkeprosess. De har meddelt meg at de har god oversikt over både konsekvenser og hvordan de skal gjøre den jobben. Hvis Telia blir usikker på konsekvensene av slukkingen, må de igjen vurdere å utsette sin slukking.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tom Einar Karlsen (A) []: Jeg tegnet meg på talerlisten for å kommentere litt av Fremskrittsparti-representant Morten Stordalens innlegg og det han sa om trafikksikkerhet. Man kan nemlig få et inntrykk i denne saken av at det kun er Fremskrittspartiet som er opptatt av trafikksikkerhet, men det er selvsagt ikke riktig. Jeg har ikke møtt noen i transport- og kommunikasjonskomiteen som ikke mener at trafikksikkerhet er viktig, uansett hvilket parti det er snakk om.

Jeg tror også at systemer som automatisk varsler om trafikkulykker, har mye for seg, men når det gjelder eCall, tror jeg vi trenger en bedre oversikt over både nytte, kostnad og alternativkostnadene før vi kan konkludere med at det er hensiktsmessig å utsette å stenge 2G-nettet, utover det som nå er planlagt. I høringen kom det bl.a. fram at en funksjon med automatisk varsling er på full fart inn i mobiltelefonene våre. I nær framtid kan altså hver enkelt av oss gå rundt med vår egen, personlige eCall i lomma. Trygg Trafikk framhever også at i den forskningen som er gjennomført på effektene av eCall, spriker resultatene ganske mye.

En ytterligere utsettelse kan også komme til å bli svært kostbart. Da bør man tenke litt over hva alternativkostnadene for bedre trafikksikkerhet er. Jeg er ganske sikker på at hvis transport- og kommunikasjonskomiteen får oppdraget med å sette opp en liste over gode tiltak for å bedre trafikksikkerheten, kommer listen fort til å bli ganske lang, og den kommer til å bli fylt av tiltak med varierende nytte og kostnad. Representanten Stordalen f.eks. pleier ofte å framheve underkjøringshinder i forbindelse med autovern som et rimelig tiltak for å bedre sikkerheten for MC-folket. Det kan godt hende at den typen tiltak gir vel så bra trafikksikkerhet for pengene som å bruke veldig mye ressurser på å opprettholde et utdatert 2G-nett lenger enn det som er nødvendig, men det er en litt annen debatt enn den vi har i dag. Nå har vi tiden fram til 2027 på å ta den debatten, som følge av at Telenor har besluttet å utsette sin stenging.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er interessant å diskutere 2G. Det kan virke som flere av partiene er mest opptatt av å fortelle hvor gammel teknologi det er. Det har heller ikke Fremskrittspartiet bestridt. Fremskrittspartiet har heller ikke sagt at vi besitter sannheten alene, men vi har tatt imot signaler, nettopp fordi dette har kommet tydeligere og tydeligere og mer og mer fram under debatten – og da etter at man behandlet ekomloven, hvor dette begynte å bli en diskusjon, og så har det tiltatt. Man kan gjerne diskutere hvem som har informert og gjort hva, men det er helt klart at for en del aktører har dette tydeligvis kommet bardus på og ikke vært så tydelig kommunisert som det teleoperatørene har fortalt.

Man viser til at vi har tiden fram til 2027. Nei, vi har ikke det. Telia har jo sagt at de skal slukke. De var tydelige i komiteen. Jeg tror komiteens medlemmer kan nikke anerkjennende til at de var veldig tydelige på at de skal være ferdige i august 2025. Det var planen. Jeg er glad hvis det er som statsråden sier, at man selvfølgelig roper varsko dersom det skulle være noe, men Telia sa til komiteen at man har hatt lang tid, og at de slukker.

Når det gjelder eCall, ble det også sagt fra teleoperatørene, også overfor komiteen, og jeg håper statsråden kan ta avstand fra det, at her må norske myndigheter sørge for at bilbransjen må være framme i skoene. Jeg kan ta et eksempel, og det er å se på hvor store Norge er med hensyn til bilproduksjon. Vi produserer ikke en eneste bil. Volkswagen er et kjent bilmerke i dette landet; det ble solgt 14 000 nye Volkswagen i 2024. Det var man veldig stolt av i Norge. Det var et veldig godt og høyt tall. Om Norge skal reise til Tyskland og fortelle hva de skal gjøre, er jeg litt usikker på om vi får gjennomslag. Volkswagen produserte over ni millioner biler i 2024.

Dersom man skal gjøre som Tom Einar Karlsen sier, å ta utgangspunkt i kost–nytte og hva det koster å opprettholde dette: Jeg vil ikke gamble med sikkerheten. Den utforkjøringen, den aleneulykken – eCall kan redde liv, det kan være forskjellen på liv og død.

Med tanke på alle de strukturene som nå blir rammet: Til og med statlige organer sier selv at de ikke har oversikt. Heller ikke innenfor helse. Og så sier vi her at vi må se på kostnadene, på kost–nytte. Det er jo betydelige kostnader dersom det er menneskeliv vi snakker om. Dette er helt avgjørende strukturer. Det handler om sikkerhet og beredskap.

I denne salen har det det siste året vært snakket mye om sikkerhet og beredskap, også den sivile. Dette handler om beredskap. Jeg skulle ønske statsråden og flertallet i hvert fall kunne støtte det forslaget og sette et tydelig hold også for Telia, om at man venter til slutten av 2027 som et minimum, slik Telenor gjorde. Da hadde vi vært mer sikre – i stedet for at vi får en utredning av konsekvenser etter av Telia er ferdige med å slukke. Det er jo veldig spesielt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg er særdeles glad for at ein samla komité gjennom prosessen har slutta seg til forslaget om å be regjeringa gjennomføre ei konsekvensutgreiing for å få oversikt over kva system av betydning for sikkerheit og beredskap som ikkje vil virke etter at 2G-nettet vert sløkt.

Komiteen gjennomførte jo ei opa høyring om saka. Noko av det eg hadde håpa gjennom den høyringa, var at dei ulike aktørane som her er inne i bildet, altså teleselskapa og deira viktigaste kundar, hadde ei nokolunde felles verkelegheitsoppfatning. Det ein dessverre måtte erkjenne etter den høyringa, var at dei som møtte der, høvesvis frå teleselskapa på den eine sida, bilimportørar, men òg representantar for viktige kommunale tenester, presenterte veldig ulike verkelegheitsbeskrivingar, både i forhold til kva slags teknologiske løysningar som eksisterer i dag, korleis dei er nytta, og kva som ligg føre oss. Det er òg noko av grunnen til at vi meiner det er fornuftig at det vert gjennomført ei sånn konsekvensutgreiing.

Til representanten Karlsen frå Arbeidarpartiet, som er her oppe og, eg vil seie, forsøkjer å avdramatisere konsekvensar: Ja, det er godt mogleg at konsekvensane ikkje er like store som enkelte av aktørane som var på høyring, gav uttrykk for, men eg trur vi frå Stortinget skal vere særdeles forsiktige med å førehandskonkludere i forhold til det.

Når det gjeld bilar, er det langt frå berre eCall-systemet som vert framheva frå bilimportørane at 2G-nettet er avhengig av. Tvert imot vert det understreka frå bilimportørane at 2G-nettet per i dag er ein viktig og integrert del i mange av dei styringssystema som mange bilar baserer seg på. Nettopp slike ting er det viktig å få fram i ei konsekvensutgreiing, sånn at ein er trygg på at sikkerheit og beredskap vert ivareteke på ein god måte når 2G-nettet vert sløkt.

Det er då verdt å ha med seg at Telenor altså har valt å utsetje sløkkinga med to år. Dersom Telenor hadde meint at dette var uproblematisk, at dei hadde full oversikt og kontroll, ville sannsynlegvis ikkje Telenor gjort det valet. Nettopp difor er det òg grunn til å stille spørsmål ved det valet som Telia framleis står i. Det er greitt, som statsråden seier, at dei ikkje er like store som Telenor, men dei har altså viktige kundar, bl.a. inn mot offentlege tenester.

Tom Einar Karlsen (A) []: En kort kommentar til Morten Stordalen fra Fremskrittspartiet først: Når jeg sier at vi har tiden fram til 2027, gjelder det eCall, for eCall går på internasjonale SIM-kort, sånn at de kan roame i Telenors nett fram til 2027. Så kan vi bare rydde det av veien.

Så til representanten Gjelsvik: Jeg føler ikke at jeg har gjort noe forsøk på å avdramatisere her i dag. Det jeg har sagt, er at det også har en sikkerhetsrisiko å drifte videre på et nett som er usikkert og sårbart for hacking. Det mener jeg er vel så dramatisk som at vi kan få problemer med det skiftet vi nå skal gjennom.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Dette er jo ein debatt som er komen fordi Framstegspartiet har bringa han på banen. Vi kunne ikkje med vår beste vilje forstå at det var mogleg å berre lukke auga for alle konsekvensane rundt stenging av 2G-nettet. Viss ikkje vi hadde reagert, hadde vel regjeringa berre lukka det, eller kva?

Situasjonen er iallfall sånn at det er mange samfunnsmessige konsekvensar som vi fekk vite om i høyringa, og som det på mange måtar sjokkerer meg at kan gå forbi statsråden og departementet, og at Arbeidarpartiet på ein måte prøver å pakke det inn og seie at det ikkje er så alvorleg. Det er på ein måte andre ting som er viktigare å leggje til grunn enn dei konsekvensane som er for både eCall og ei rekke andre viktige funksjonar som vert ramma viss 2G-nettet vert nede over natta.

Vi føreslår å sørgje for at alle teleoperatørane gjer det same – at regjeringa sørgjer for at det vert stengt på det same tidspunktet – ikkje sånn vi får høyre om i høyringa. Telia vil berre stengje utan vidare. Det er ikkje så nøye, dei har bestemt seg, og dei skal berre gjere det. Telenor skal utsetje det til 2027 og Europa til 2029 til 2030/2031, eller kva det var.

Kvifor vert det ikkje reagert? Viss ein ønskjer å stemme imot forslaget vårt, seier ein eigentleg at det er heilt ok at nokon bere stengjer ned med ein gong utan at ein aner konsekvensane. Kvifor ha eit forslag der ein skal vurdere konsekvensane av nedstenginga, viss ein allereie seier ja til at nokon kan gjere det før konsekvensutgreiinga, som ein einstemmig komité har tilrådd, vert gjennomført? Det er jo inkonsekvent. Viss det skal vere meining i den tilrådinga som ligg føre frå komiteen, måtte ein iallfall ha stemt for Framstegspartiets forslag om å stoppe all nedstenging av 2G, som Telia har varsla, inntil ein fekk køyrt konsekvensutgreiinga og fått oversikt over kva som eigentleg er konsekvensane. Det er iallfall sånn eg tenkjer.

Det er mange system – eCall er éin ting. Det er heilt rett som komitéleiaren sa, at her er det òg andre område på bil. All varsling på nye bilar om at no er det svikt i bremsene, og ein masse andre viktige system blir varsla på 2G. Det er ikkje berre denne dingsen til mellom 5 000 og 100 000 som må nappast ut på grunn av eCall. Det er mange andre system som kan vere kritiske, der ein får beskjed om å stoppe bilen på grunn av fare. Ein får det då som melding frå mange leverandørar.

Eg håper inderleg Stortingets representantar vaknar og også stemmer for forslaget vårt.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.