Marian Hussein (SV) [11:36:51]: Jeg hører at statsråden ikke svarer på hvordan dette sikrer og er i tråd med den avtalen vi har.

Vi har distriktspsykiatriske sentre i Norge for å sikre at folk som har behov for psykisk helsehjelp, får hjelp der de bor, uten å måtte reise til sykehus. Det man gjør nå, er å legge ned godt fungerende fagmiljøer og si at pasientene må dra til sykehuset. Ved Storslett gjelder dette 17 stillinger som må bort. Det er 17 kompetansearbeidsplasser i distriktet Nord-Troms. Det er også muligheten til å utdanne framtidige leger og spesialsykepleiere.

Dette er kommuner som ikke har de største musklene til å bygge opp disse tilbudene. Hvorfor mener statsråden det er viktig at staten bygger ned, i stedet for at staten er med og hjelper distriktene til å ha gode psykiske helsetjenester for befolkningen i nord?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:37:57]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Det er selvfølgelig en veldig viktig oppgave for oss å sikre at alle innbyggere i Norge, uansett om de bor i by eller land, øst eller vest, nord eller sør, har gode helsetjenester av høy kvalitet, korte ventetider og god tilgjengelighet. Det er utgangspunktet for hele helsepolitikken vår. Helsetjenestene våre har imidlertid vært, og er, i kontinuerlig endring. Det som var riktig struktur for noen år tilbake, er ikke nødvendigvis riktig struktur også inn i framtiden.

Jeg vet at representanten også er opptatt av de store personellutfordringene vi møter spesielt i Nord-Norge, der det enkelte steder er kritisk mangel på helsepersonell, og der det er stor usikkerhet for om vi klarer å opprettholde høy kvalitet og et bærekraftig tjenestetilbud også i framtiden. Da er det viktig at de som er satt til å gjøre disse faglige vurderingene, fagfolkene i helseforetakene sammen med de tillitsvalgte, også har handlingsrom til å gjøre nødvendig omstilling når det er behov for det. Hvis vi ikke tillater det, risikerer vi at vi svekker kvaliteten på helsetjenestene til befolkningen vår, og det mener jeg ikke er en god strategi.

Marian Hussein (SV) [11:39:00]: Det er økonomi som brukes som grunnlag for denne nedleggelsen og ikke personellmangel. Jeg har vært og besøkt Storslett. De har ikke personellmangel. Det de sliter med, er muligheten for at de blir lagt ned – dette nedleggingsspøkelset som har hengt ved dem. Akkurat denne døgnavdelingen sørger for at man har et godt ambulant akutteam og et godt fungerende FACT-team. De samhandler tverrfaglig over tid.

Riksrevisjonen har ikke vært nådig med hvor vanskelig det er å opprettholde gode tjenester for mennesker med ROP-lidelser. Akkurat i denne regionen er det også ganske mange som har disse behovene, og kommunene opplever at de samarbeider godt. Ordføreren i Kvænangen har vært veldig tydelig på at man her kommer til å rasere et helsetilbud for en ganske presset kommune. Jeg klarer ikke å høre at statsråden har tatt alvoret inn over seg med tanke på hva dette betyr for befolkningen i Nord-Troms.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:40:09]: Det er nok litt uenighet om hvilken betydning dette vedtaket vil ha. Jeg forstår veldig godt at det blir usikkerhet og utrygghet knyttet til sånne omstillingsprosesser, og det er helt rett og rimelig at en både kjemper for lokale arbeidsplasser og for et tilbud en er godt kjent med, men Universitetssykehuset i Nord-Norge og Helse nord går jo ikke inn i denne prosessen fordi de ønsker å svekke tilbudet til innbyggerne sine. Snarere tvert imot mener de at dette er helt nødvendige omstillinger for å sikre at hele befolkningen i Nord-Norge får et best mulig helsetilbud nå og inn i framtiden.

Som jeg sa i det første svaret, er det heller ikke riktig at dette svekker den samlede døgnkapasiteten. Det er det vi har vært enige om å styre etter. Det opprettholder også UNN og Helse nord, men de mener at dette samlet sett vil bidra til at innbyggerne får et bedre tilbud. Det kan være ulike meninger om dette, det har jeg respekt for, men jeg har tillit til at våre fagfolk i helseregionene gjør disse vurderingene ut fra de beste helhetshensyn.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:45:08]: Det var sterkt å lese i Adresseavisen i dag at tillitsvalgte ved St. Olavs hospital går ut og sier at de frykter rovdrift på ansatte ved det offentlige sykehuset i Trondheim.

Forslaget til Støre-regjeringen, som de har sendt på høring, kan egentlig forenklet oppsummeres med at regjeringen med lov i hånd skal kunne tvinge helsepersonell til å jobbe i det offentlige dersom sykehus er i en situasjon der det er mangel på helsepersonell. Det er flere problematiske sider ved Støre-regjeringens resonnement. Det første er tanken om at private truer de offentlige sykehusene. Innen spesialisthelsetjenesten har jo det offentlige monopol, med noen unntak. Det andre tvilsomme poenget i resonnementet er at regjeringen bruker ordet «dersom» når de snakker om mangel på helsepersonell. Mangel på helsepersonell er ikke i fjern fremtid; det er nå-situasjonen. Veldig mange sliter med å få vaktene til å gå opp.

La meg stille spørsmålet på en annen måte: Hvorfor har ikke statsråden tro på at det offentlige vil vinne konkurransen om helsepersonellet? Har ikke statsråden større ambisjoner for den offentlige helsetjenesten?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:46:11]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg forsøkte å si, handler ikke dette om å legge begrensninger på hvor helsepersonell skal jobbe. Som jeg også sa, er det konkurranse om arbeidskraften, og de offentlige sykehusene må være gode arbeidsgivere og foretrukne arbeidsgivere. De må rett og slett være så gode arbeidsplasser at helsepersonell har lyst til å jobbe hos dem. Det er ikke det dette handler om.

Det handler om at vi vil kunne komme i den situasjonen – jeg håper ikke det skjer, men det kan skje – at vi i enkelte deler av landet blir så sårbare at vi ikke klarer å opprettholde vårt sørge-for-ansvar. Hvis vi ikke kan opprettholde vårt sørge-for-ansvar overfor innbyggerne våre og sørge for at vi har akuttberedskap 24-7 og kan behandle alvorlig syke, fordi helsepersonellet strømmer til private helseaktører som har åpent på dagtid, som tilbyr kun et fåtall behandlinger, og som kanskje ikke engang kan regnes som et sykehus, må vi som politikere ta ansvar for det. Derfor mener jeg at en trenger en slik hjemmel.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:47:14]: Som jeg har påpekt, mener regjeringen at en fullmakt til å bestemme hvilke private tilbydere som skal tilby helsetjenester, kun skal benyttes dersom det oppstår mangel på tilgang på helsepersonell. Det resonnementet mener jeg er tvilsomt fordi mangel på helsepersonell er en utfordring allerede i dag. Hvordan ser regjeringen for seg å bruke loven? Det er ikke godt nok forklart i høringsbrevet. Der står det at hjemmelen skal brukes hvis det er en nærliggende risiko for et forsvarlig tjenestetilbud.

For å få en tydeligere forståelse og en pekepinn på hvor ofte denne hjemmelen kan benyttes, vil jeg spørre statsråden: Hvor mange ganger i 2023 eller 2024 har mangelen på helsepersonell vært så alvorlig at det forelå nærliggende risiko for at det offentlige ikke ville kunne opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:48:12]: Nå er jo dette en lov som gir hjemmel for å fastsette en forskrift i framtiden, ikke i fortiden, så jeg vet ikke hvor meningsfullt det er å ta utgangspunkt i tall tilbake i tid.

Vi skal få grundig anledning til å diskutere denne saken når den blir fremmet for Stortinget. I den proposisjonen vil regjeringen selvfølgelig redegjøre grundig for både hva høringsinstansene har uttalt, og hvilke eventuelle justeringer som er gjort i dette forslaget. Da kan vi få en ordentlig god debatt i Stortinget, som vi alltid bør i viktige saker, og dette er også en viktig sak.

Så må jeg understreke og minne om at en hjemmel i spesialisthelsetjenestelovgivningen for å fastsette en godkjenningsordning for etablering av private helsetilbydere gjennom forskrift også var til stede, så vidt jeg vet, under åtte år med borgerlig regjering. Da kunne en legge vekt på både kvalitet, beredskap og andre hensyn. Det er altså den samme hjemmelen vi nå foreslår en forsiktig utvidelse av, i møte med de mulige helsepersonellutfordringene vi ser i årene framover.

Siv Mossleth (Sp) [11:53:25]: Jeg har lyst til å understreke det helseministeren sier og vet, nemlig at mellom 50 pst. og 60 pst. av pasientene ikke kan hjelpes ved bruk av trombolyse. Det betyr at beste praksis er PCI-behandling. Innenfor anbefalt behandlingstid er det 100 000 mennesker omkring Tromsø som har tilgang til beste praksis, nemlig primær PCI, døgnet rundt. Cirka 100 000 mennesker omkring Bodø har ikke et sånt tilbud. Det vil si at det er veldig stor forskjell på tjenestene, og jeg skjønner ikke hvordan ministeren kan forklare det når han har et overordnet ansvar for de faglige tilbudene og for likeverdigheten.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:54:27]: Som jeg sa i svaret, er det slik at pasienter i regionen som ikke kan ha trombolyse eller ikke kan få behandling ved PCI-senteret i Bodø, vil bli transportert til Tromsø, hvor det er et døgnåpent tilbud. Også der jobber det veldig dyktige fagfolk. Det viktige for oss er ikke akkurat hvor tilbudet ligger, men at tilbudet har god kvalitet, at det er tilgjengelig, at det er faglig forsvarlig, at vi kan opprettholde høy kompetanse og ha faglig utvikling, for også dette feltet er heldigvis under faglig utvikling. Der mener jeg at vi må ha tillit til de vurderingene helseregionen gjør. Jeg forstår at PCI-debatten i Bodø er opprivende, og jeg forstår det er mange meninger. Jeg har møtt og brukt mye tid – selvfølgelig – på dem som mener det også skulle vært et døgnåpent tilbud der, men det mener altså ikke Helse nord, og da er dette opp til Helse nord å beslutte.

Siv Mossleth (Sp) [11:55:32]: 95 pst. av befolkningen i Salten kan få PCI-hjelp innen anbefalt tid i Bodø. Halvparten av dem som bor rundt Bodø, får det i løpet av 1 time når det er åpent i Bodø. Dersom disse pasientene må reise til Tromsø, tar det nesten 4 timer, altså 3 timer og 51 minutter. Dette er offentlig korrekte tall. Det er en utrolig stor forskjell på å få behandling innen 1 time og å få behandling innen 4 timer, som er dobbelt så lang tid som anbefalt tid. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan du kan unnlate å ta ansvar og påpeke overfor Helse nord at likeverdighet må til i denne saken.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:56:40]: Jeg mener at det å ta ansvar er å sørge for at helseregionene kan fatte gjennomtenkte, helhetlige og ansvarlige beslutninger ut fra hva som tjener alle innbyggerne. PCI i Bodø er ganske grundig diskutert. Representanten vet at det for en tid tilbake var en ekspertgruppe som hadde to forslag til konklusjon. Det ene var å beholde PCI i Bodø som et dagtilbud, men da underlagt Universitetssykehuset i Nord-Norge, i Tromsø. Det andre forslaget var å legge det ned og flytte pasientene til Tromsø. Jeg har ikke sett noen ekspertutvalg, faglige vurderinger eller utredninger i Helse nord eller hos andre som nå tilsier at en skulle endre den vurderingen. Da mener jeg det ville vært direkte uansvarlig av meg å gripe inn mot faglige råd i Helse nord og be dem om å ha et tilbud de mener det ikke er faglig grunnlag for.

Kjersti Toppe (Sp) [12:01:52]: Eg vil seia tusen takk for svaret. I oppfølgingsspørsmålet vil eg inn på eit debattinnlegg som stod i Aftenposten, der ei ung anonym jente skreiv at berre debatten om at nokons liv bør hjelpast til sjølvmord på medisinsk grunnlag, gjer noko med livskvaliteten. Dette er ei jente som lever med Aspergers syndrom og spiseforstyrringar, og som skriv at ho har diagnosar som kvalifiserer til aktiv dødshjelp i Nederland. Ho føler ho lever eit verdig liv, men har no begynt å tvila på verdien av livet sitt. Ho vil vera ein byrde for mange livet ut, men synest debatten er vanskeleg og at det er eit paradoks at ein har ein nullvisjon mot sjølvmord samtidig som ein får ein debatt om aktiv dødshjelp.

Eg vil spørja helseministeren kva han har å seia til alle dei som lever med livslange diagnosar i Noreg i dag.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:03:01]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg var inne på i det første svaret, mener jeg at ingen i Norge skal føle at de er en byrde eller belastning for noen, og kanskje aller minst for velferdsstaten. Vi har bygget velferdsstaten ut fra noen grunnleggende prinsipper om likhet, rettferdighet og trygghet. Det at ingen av oss vet når vi trenger velferdsstaten, men skal være trygge på at den dagen vi trenger velferdsstaten, får vi hjelp av den så lenge det er behov for det, er en grunnleggende verdi i det sosialdemokratiske Norge som jeg mener vi skal hegne om, beskytte og ta vare på, for det er en veldig fin samfunnskonstruksjon.

Det sagt håper jeg at jeg nå har gjort klart og tydelig rede for hva jeg mener om dette, hva regjeringen mener om dette, og hva vårt landsmøte mener om dette. Vi må også ha respekt og takhøyde i den offentlige debatten for at det er lov å ha andre meninger om dette. Det at det er et meningsmangfold og et liberalt debattklima, tror jeg er sunt, også fordi det trygger oss i det budskapet og i de prioriteringene vi mener er riktig.

Kjersti Toppe (Sp) [12:04:05]: Statsråden var inne på stortingsmeldinga om lindrande behandling og omsorg, som vart vedteken i 2020. Der var det eit klart mål frå eit samla storting at ein skulle få til aktiv livshjelp, smertelindring og omsorg som eit tilgjengeleg tilbod for alle, uavhengig av alder, diagnose, funksjonsnivå og bustad. Eg har no fått bekymringsmeldingar frå nord om at Universitetssjukehuset i Nord-Noreg har bestemt å leggja ned ei velfungerande palliativ eining på Harstad sjukehus som har vore der i 17 år, og å erstatta den med eit palliativt team, noko som er ei klar svekking av det tilbodet og eit heilt anna tilbod enn det ei fagleg eining kan tilby.

Med det statsråden sa i sitt første svarinnlegg: Vil statsråden kunna sikra at det ikkje vert lagt ned døgnplassar på ei palliativ eining som den i Harstad?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:05:12]: Det er helseregionen som har ansvaret for dimensjoneringen av tilbudet, og som fortløpende gjør de faglige vurderingene av hvilke tilbud som skal være hvor. Det sagt er det jo et mål for oss at vi skal styrke det palliative tilbudet, både breddekompetansen og spisskompetansen innenfor det. Det er viktig overfor barn og unge, det er viktig overfor voksne, og det er viktig overfor eldre. I takt med at befolkningen blir eldre – og vi får jo være glad for at folk lever stadig lenger, for det er også et tegn på medisinske framskritt og gjennombrudd og at vi får et stadig bedre samfunn – må vi være forberedt på at det vil være mer behov for gode tjenester og omsorg innenfor palliasjon. Da må vi sørge for at vi både utdanner nok personell, har gode og attraktive jobber for dem, tar vare på kompetansemiljøene og selvfølgelig også at det er tilstrekkelig kapasitet i den tjenesten. Det vil nok være ulike vurderinger av dimensjonering og hvor tilbudet skal være, og jeg forutsetter selvfølgelig at Helse nord tar ansvar for det og sørger for at alle innbyggerne i regionen har et godt tilbud også innenfor palliasjon.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:09:25]: Nå kommer den vurderingen fra kvalitetssikring i løpet av mars måned, i hvert fall etter planen, og det er viktig og også betryggende å høre at man fortsatt kjører grundige og gode kvalitetssikringsprosjekter i Finansdepartementet. Som statsråden sier, har dessverre mange store statlige byggeprosjekter de siste årene blitt mye dyrere enn ventet. Sammen nedskalerte Senterpartiet og Arbeiderpartiet flere av dem.

La meg gå til Nationaltheatret. Selvfølgelig må vi ta vare på Nationaltheatret. Operahuset i Sydney er et fantastisk bygg, og kostnaden er i dagens kroneverdi 7 mrd. kr. Da man pusset opp nasjonalteatret i London, selvfølgelig et helt annet bygg, var kostnaden ca. 1 mrd. kr. Også her står vi overfor et stort prosjekt – vi ser bort på vårt flotte nasjonalteater – men det begynner å miste helt bakkekontakten når man begynner å snakke om en størrelsesorden på 10 mrd. kr fordi man i tillegg til å pusse opp bygningen skal lage et underjordisk teater på Tullinløkka. Er finansministeren enig i at det er en stor, stor risiko hvis man skal begynne å bygge en ny, stor underjordisk teaterscene på Tullinløkka?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:10:33]: Jeg er for det første enig i det regjeringen Støre gjorde da representanten Vedum var finansminister, nemlig å skalere ned og stanse en god del store byggeprosjekter som hadde kommet ut av kontroll og/eller lå an til å bli svært kostbare. Det var omstridte og vanskelige beslutninger, men det var riktige beslutninger.

Når det gjelder beslutningen om Nationaltheatret, er jeg opptatt av at vi skal gjøre det på akkurat den grundige og ordentlige måten som regjeringen la opp til før jeg ble finansminister – nemlig grundige utredninger og grundige eksterne kvalitetssikringer, inkludert at finansministeren og kulturministeren, altså for en god stund siden, også ba om utredning av et minimumsalternativ. Jeg tror hele beslutningsprosessen blir lettere dersom jeg ikke forskutterer hva som blir konklusjonen, men holder meg til prosessen med grundige utredninger, der vi også håndterer den åpenbare risikoen som er der, og så beslutter etter det.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:11:30]: Da jeg hadde rollen som finansminister, var det viktig for meg å sørge for å få på plass en utredning av minimumsalternativet og også kvalitetssikre prosjektet, for jeg ble bekymret for at det kunne bli en ny byggeskandale. Det er jeg redd for at vil ramme Kultur-Norge i stort. Det er viktig at vi har støtte til viktige kulturprosjekter, og en stor kostnadssprekk – rundt 10 mrd. kr – for Nationaltheatret i Oslo vil kunne gå ut over scener i Stavanger, i Bergen, Griegkvartalet, nytt museumsbygg i Trondheim og kulturbygg i Tromsø. Det er store og små kulturprosjekter rundt omkring i hele Norge. Noe av grunnen til at jeg som finansminister gikk spesielt inn i dette prosjektet, var at jeg var redd for at det nesten kunne være en tikkende bombe under Kultur-Norge. Kulturbudsjettet er på ca. 25 mrd. kr, og hvis man da har den typen byggeprosjekter, er jeg redd for at det vil komme ut av kontroll.

Mitt siste spørsmål og en oppfordring til den nye finansministeren er: Vær tilbakeholden, vær nøktern, sørg for at det er kulturmidler til hele landet, og stopp Tullinløkka-prosjektet, for det er det for høy risiko knyttet til.

Statsråd Jens Stoltenberg [12:12:35]: Det er litt uklart for meg hva som nå var spørsmålet. Jeg oppfattet det mer som en klar oppfordring om å holde igjen og være forsiktig. Jeg skal være forsiktig, og vi skal velge en ansvarlig løsning. Igjen: Jeg tror den beste måten å velge en ansvarlig løsning på er å gjennomføre de utredningene og kvalitetssikringene representanten Vedum la opp til da han var finansminister. Det var prisverdig, inklusive at man fikk et minimumsalternativ som handlet om å rehabilitere det gamle bygget, og ellers begrensede tiltak utover det. Vi tar stilling når vi har beslutningslaget.

Heidi Nordby Lunde (H) [12:16:06]: Takk for svaret. Høyre er enig i at høyere arbeidstilbud også bidrar til å styrke vekstevnen i norsk økonomi og har derfor foreslått mer i skattelette til nettopp enkeltpersoner og husholdninger, for å bidra til det.

Jeg merker meg at statsråden sier at det nåværende skattesystemet er godt forankret, men kritikken av det som har skjedd de siste årene, er jo nettopp at det har skjedd raske endringer som har ført til uforutsigbarhet og skapt politisk risiko. Jeg skulle nesten ønske at statsråden hørtes noe mer overbevist ut i sitt svar enn det han faktisk gjør.

Støre-regjeringen vil i sin regjeringsperiode ha krevd inn over 120 mrd. kr mer i skatt sammenlignet med om skattenivået hadde vært holdt på et uendret nivå. Er finansministeren da enig i at denne kraftige skatteøkningen også har hatt negative konsekvenser for norsk økonomi?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:17:00]: Som jeg sa i mitt svar, er det nesten slik at alle skatter har negative virkninger på økonomien. Det er noe som må da må veies opp mot behovet for skatteinntekter for å betale for forsvar, helse, pensjon og alt det andre gode vi er opptatt av. Det er noen få unntak, og det er noen miljøskatter. Utover det vil enhver skatt, enten det er på arbeid, kapital eller eiendom, ha vridninger i økonomien som er uheldige.

Det er avveiningen mellom de uheldige vridningseffektene opp mot det at vi trenger skatteinntekter, som gjør at vi må finne balansen, som denne regjeringen er opptatt av og bl.a. har gjort ved å redusere skatten på arbeid, på inntekt. Da jeg var statsminister, tok vi initiativet til å begynne å redusere selskapsskatten. Utviklingen siden den gangen har vært at det har gått fra 28 til 22 pst. Det er en viktig reduksjon som også har gjort investeringer i norsk økonomi mer lønnsomme.

Heidi Nordby Lunde (H) [12:17:59]: Premisset i 2001 var at det er skatter og avgifter som hemmer vekstevnen i norsk økonomi. Vi er jo enige om at vi trenger skatter og avgifter for å finansiere både velferdsgoder og viktige ting som f.eks. forsvar og sikkerhet. Istedenfor å gjøre økonomien mer produktiv, har regjeringen Støre brukt stortingsperioden til å reversere reformer, skape politisk risiko gjennom uforutsigbar skattepolitikk, gjort det vanskeligere for bedrifter å ansette og gjenopprettet et stort antall fylkeskommuner eller politikontor og tingretter ingen har etterspurt. Skattene er nå blant de høyeste i OECD, til tross for høye oljeinntekter og med et langt høyere utgiftsnivå enn våre naboland, uten at det er merkbart høyere nivå på disse tjenestene.

Hvis det er slik at Norge er verdens beste land å investere i, hvorfor har vi hatt ti kvartaler med utenlandsk investorflukt fra Oslo Børs, og hvorfor har norske investorer flyttet til Sveits i hopetall? Tyder ikke det på at denne skattepolitikken og uforutsigbarheten har slått hardt ut for Norge?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:19:02]: Alt i alt går det ganske godt i norsk økonomi. Sysselsettingen er på et svært høyt nivå, arbeidsløsheten er lavere enn den har vært gjennom mange år, lavere enn normalen/snittet har vært de siste tiårene. Investeringene er på et høyt nivå, så private investorer risikerer penger og satser penger på å investere i nye prosjekter, og overskuddene i spesielt industrien er på et svært høyt nivå.

Det betyr ikke at alt er bra i norsk økonomi, men det er ikke slik representanten antyder, at disse skattene nærmest kveler all skaperkraft og investeringslyst – fakta viser at det ikke er tilfelle. Tvert imot investeres, bygges og sysselsettes det i Norge på et nivå som er godt sammenlignet med så godt som alle andre land.

Igjen: Alle skatter skaper uheldige vridninger, men det må veies opp mot fordelene ved å ha penger til forsvar, helse, skole og alt det andre vi er opptatt av.

Mahmoud Farahmand (H) [12:22:27]: Jeg takker for svaret. Vi er nok ganske enige om behovet vårt for å ha tett tilknytning og at vi ikke er tjent med tollsatser og handelskrig. Så langt er vi helt enige.

Det som er litt forunderlig, er at man i løpet av denne regjeringsperioden, med Støre-regjeringen, har strammet til tollsatsene på en rekke landbruksvarer fra USA, og da snakker vi om flere hundre prosent. Da er mitt spørsmål: Hvordan mener statsråden, både som finansminister nå og med sin bakgrunn fra internasjonal politikk, disse tollsatsene vil oppleves av vår handelspartner på den andre siden av Atlanteren, og hvilke konsekvenser kan det få?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:23:11]: Jeg tror at andre land, også USA, er klar over at Norge har null toll, med to unntak. Vi har en lav toll på noen tekoprodukter, som har vært der under skiftende regjeringer, og vi har også under skiftende regjeringer hatt en internasjonalt sett høy beskyttelsestoll på landbruksvarer. Det er der under denne regjeringen, det har vært der under den forrige regjeringen, og det er en del av norsk landbrukspolitikk. Utover det har ikke Norge toll på varer, og vi har også frihandel med de aller fleste tjenester.

Det Norge gjør, er å formidle dette budskapet til USA, ut fra en vurdering av at det verken tjener amerikanske bedrifter eller norske bedrifter dersom norsk sjømat blir dyrere i USA, eller dersom norske metaller blir dyrere i USA. Så får vi se hvor langt USA og amerikanske myndigheter lytter til det norske syn, når de nå åpenbart er i ferd med å sette opp tollsatsene.

Mahmoud Farahmand (H) [12:24:08]: Jeg takker igjen for svaret. Vi er enige om at dyrere produkter som følge av økte tollsatser, til slutt vil ende opp hos forbrukeren, så det vil si at de tollsatsene på landbruksvarer som denne regjeringen har skrudd opp, også vil treffe norske forbrukere til syvende og sist. Det er ikke snakk om hvorvidt vi har hatt disse tollsatsene – det har vi jo hatt – men de er skrudd kraftig til på Støre-regjeringens vakt. Igjen er spørsmålet: Vil statsråden gå i gang med å se på om han kan rulle tilbake noen av disse økningene som har kommet i løpet av denne regjeringsperioden?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:24:41]: Det er riktig at Norge ikke har noen toll bortsett fra på teko og på landbruk. På landbruk er de høye. De har vært høye under skiftende regjeringer. Det var også kritikk av at tollsatser ble økt da jeg var statsminister. Så vidt jeg vet, ble ingen av dem redusert under den regjeringen som kom, fordi dette har vært en del av en landbrukspolitikk. Det er enighet om at man skal bidra til å beskytte norsk landbruksproduksjon. Det er et område der vi har klart mindre frihandel enn det Norge normalt forfekter. Det har en kostnad for norske forbrukere, men det bidrar til å styrke norsk landbruksproduksjon.

Liv Kari Eskeland (H) [12:28:10]: Me veit jo at den såkalla gratisferje-ordninga ikkje er fullfinansiert frå staten til fylkeskommunane. Restrekninga vert send over til fylkeskommunane, som driv tenesta, og dette går då ut over andre fylkeskommunale tenester. Det er ei utfordring. Eg registrerer at statsråden seier at det vert enklare for folk å bu langs kysten med gratis ferje, men det er ikkje enklare når ein vert ståande igjen på kaien og ikkje kjem med ferja, og når laksen vert ståande på kaien og ikkje kjem med ferja.

Difor har fylkeskommunane og kommunane kome med ein del forslag til statsråden om korleis dette kan løysast, men så langt er dei aller fleste forslaga berre refuserte. Er det mogleg at statsråden kan tenkja litt om igjen no, når me berre har Arbeidarpartiet i regjering, når det gjeld dei forslaga fylkeskommunar og kommunar har kome med?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:29:08]: Som jeg sa i mitt første innlegg, er det fylkeskommunene selv som vet hva slags trafikkregulerende grep man eventuelt kan gjennomføre, og det finnes eksempler på at ulike ferjesamband har gjort den type tiltak. Fylkeskommunene er som sagt best egnet til å vurdere det selv, uten at jeg må fortelle dem hvordan det skal gjøres.

Da vi innførte gratisferje, og også da vi innførte tiltak med å redusere ferjeprisen, beregnet vi det på korrekt måte, slik man gjør når man innfører den type ordninger. Det er imidlertid riktig at vi etter den tid ikke vet så mye om hvordan utviklingen har vært, for fylkeskommunene bestemmer selv f.eks. hvor omfattende ferjetilbud de vil ha, hvor høy frekvens de vil ha. Selv om det finnes en normert standard, finnes det ikke en statlig styrt standard, så det er ikke slik at fylkeskommunene f.eks. ikke kan ha et mer ekspansivt tilbud enn det man hadde for to–tre år siden. Det er veldig vanskelig å måle i ettertid. Jeg registrerer det som blir sagt, men vi fullfinansierte selvfølgelig ordningen da vi innførte den.

Liv Kari Eskeland (H) [12:30:13]: No er det slik at det er staten som har påført fylkeskommunane denne utfordringa, fordi det er staten som har kome inn med gratisferjetilbodet, eller som har sagt at det skal vera tilbod, men det er fylkeskommunane som må plukka opp rekninga, òg viss dei då vil ha meir ferje, som er heilt nødvendig for at dette skal tilfredsstilla det kravet fastbuande og næringsliv har.

Eg opplever ikkje at statsråden heilt anerkjenner problemstillinga. Det hadde vore greitt å høyra om statsråden anerkjenner at dette er ei problemstilling me er nøydde til å gripa fatt i, og som me er nøydde til å finna gode løysingar på no, før me står oppe i den same situasjonen med sommarsesong, der fastbuande og næringsliv vert ståande igjen på kaien.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:31:03]: Først vil jeg understreke at dette er en god ordning. Den har redusert reiseavstand og ulemper for befolkningen, som jo bidrar til verdiskaping, bolyst og «blilyst» i Distrikts-Norge. Det er utgangspunktet, men så er det riktig at det har medført noen utfordringer, særlig på sommertid, og det har nok blitt noe mer omfattende enn det har vært tidligere. Likevel skal vi heller ikke glemme at ferjekø i Norge på sommerstid ikke er noen ny hendelse, men det har blitt litt mer. Det må man da håndtere på et eller annet vis, og fylkeskommunene kan da eventuelt se på om det er noen grep de kan gjøre for å regulere det. De er ganske frie i så måte til å gjøre regulerende tiltak innenfor det området de har ansvaret for.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:34:36]: Jeg takker for svaret og merker meg at ministeren heldigvis virker å være like opptatt av å følge opp den gode strategien for kino- og filmformidling nå som da den ble lagt fram i høst, da vi var en del av regjeringen.

Likevel er jeg ikke helt beroliget, for jeg har forstått at NFI nå prioriterer støtte til en annen aktør, som ministeren nevnte, istedenfor Film & Kino. Det er en privat aktør med kommersielle bindinger til teknologiprodusenter, noe som på sikt vil kunne svekke fellesskapsløsningene innenfor kinobransjen på kompetanseheving og rådgivning, som Film & Kino har støttet i over 100 år.

Jeg har forstått at en rekke kinoer mener at kuttene NFI har gitt Film & Kino, svekker både dem og bransjeorganisasjonen deres kraftig. Film & Kino har som sagt et særskilt ansvar for de minste kinoene og Bygdekinoen. Derfor lurer jeg på om ministeren er enig med oss i Senterpartiet i at Film & Kino heller bør styrkes enn svekkes økonomisk.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:35:31]: Det er viktig å understreke at Film & Kino før kun organiserte de kommunale kinoene rundt omkring. Nå er det også private kinoselskap som er medlem av Film & Kino. Dermed er det ikke sånn at det ene er en privat aktør, og det andre er en offentlig aktør.

Dette spørsmålet handler om flere ting. Det handler om hvordan man på best mulig måte kan støtte Film & Kino. Der har Stortinget gjort sine vedtak knyttet til bl.a. avgiften, som nå ikke går til Film & Kino direkte. Det var et vedtak også Senterpartiet sluttet seg til. Der var endringene nettopp begrunnet i at Film & Kino nå har gått fra å være en organisasjon med kommunale kinoer som medlemmer, til en ren bransjeorganisasjon som også har private medlemmer.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:36:29]: Takk for det svaret. Jeg er fortsatt ikke overbevist om at det er klokt å undergrave Film & Kino såpass mye som det har skjedd nå.

Til noe annet ministeren nevnte: Film & Kino sitter på en liste over nærmere 250 projektorer og avspillerservere hos ca. 140 kinoer, fra Kristiansand i sør til Longyearbyen i nord, som må bli byttet ut de neste årene. Gammelt utstyr som er dyrt å bytte ut, er en stadig økende grunn til at kinoer i distriktene blir lagt ned. I kinostrategien står det at en støtteordning for innkjøp av teknisk utstyr skal bli utredet, som ministeren nevnte. Dette er en ordning de allerede har i Sverige og Finland. Jeg forventer at regjeringen er i gang med den utredningen, men mange lurer på: Hvor fort kan vi regne med at den blir klar?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:37:16]: Først har jeg lyst til å understreke at det ikke er riktig at man bruker mindre penger på denne typen tiltak, selv om denne avgiften nå ikke går tilbake til Film & Kino. Avgiften innbringer ca. 30 mill. kr årlig, og NFI bruker ca. 60 mill. kr til formidlingstiltak.

Så til ordningen for å kunne investere i nytt kinoutstyr. Jeg er helt enig med representanten Sem-Jacobsen i at vi må være utålmodige. Noe som er utrolig positivt for norsk film- og kinobransje, er nettopp at kinoene i Norge var innovative. Vi ligger langt framme i forhold til veldig mange andre land, ved at vi tok i bruk ny teknologi. Dermed er nettopp den teknologiparken – for å kalle det det – nå i ferd med å bli utdatert, for vi så lå langt framme.

Som Sem-Jacobsen vet, må vi ta ting i riktig rekkefølge. Jeg må finne pengene, og da må vi komme tilbake til det i forbindelse med statsbudsjettet. Det vil være naturlig at det er første punkt der jeg melder tilbake til Stortinget hvor langt vi har kommet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:40:37]: Jeg synes det mellom linjene kommer fram at statsråden er enig med meg i at denne typen utsagn er svært, svært uheldig. Joakim Ekseth fra Høyre, som Arbeiderpartiet har satt i posisjon til å lede utdanningsutvalget i Innlandet, har gjentatt den beskrivelsen i leserbrev i flere aviser, at media ikke er stedet for troverdig informasjon. Den 18. februar sa altså Breen at media ikke er til å stole på, og at han ikke hadde sett rapporten. Den 24. desember hadde riktignok Breen fått rapporten tilsendt, og 28. januar ble rapporten presentert i et ledermøte der Breen deltok. Den 27. februar, forrige uke, løftet jeg dette spørsmålet til statsråden, og først i går, 4. mars, 14 dager etter at dette startet, beklaget Breen. Mener statsråden at å bruke 14 dager på å beklage en slik uttalelse er godt nok, eller ville hun beklaget raskere selv?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:41:35]: Nå er ikke undertegnede Thomas Breen, så det er vanskelig å skulle gjøre en vurdering av hvilke vurderinger Breen har gjort underveis i denne saken og dette spørsmålet. men jeg var veldig tydelig ute, ganske med en gang, og tok avstand fra de uttalelsene. Jeg sa egentlig det jeg har sagt her i dag, at jeg mener at norsk presse nyter stor tillit. Jeg kan forstå at man kan bli frustrert, og det er ikke alltid verken jeg eller representanten nødvendigvis har fått saker framlagt slik vi ønsker det, men det betyr ikke at man kan så tvil om eller svekke troverdigheten til norske medier.

Jeg er veldig glad for at Thomas Breen har gått ut og sagt at han er lei seg for måten han ordla seg på i fylkesutvalget den 14. februar. Han har også sagt at hans intensjon ikke var å så tvil om pressens troverdighet. Jeg er glad for at Breen har klargjort dette.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:42:33]: Det er jeg også glad for at statsråden understreker.

Da Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen la fram totalberedskapsmeldingen, bl.a., vektla vi verdien av pressen som den fjerde statsmakt. Ved beredskap og kriser står Norge som samfunn sterkere fordi folk har høy tillit til pressen som bærer av informasjonen. I USA ser vi at Det hvite hus ekskluderer pressefolk og bruker begreper som «falske nyheter» for å slå ned kritikk. Dette begrenser rommet for den frie pressen.

Den nevnte rapporten som Innlandet fylke har bestilt, analyserer vinklinger i saker som omtaler nedlegging av skoler i Innlandet, og analyserer både enkeltmedier, enkelte journalister og hvordan disse journalistene har vinklet sakene sine. Ville kulturministeren selv tatt i bruk en slik analyse av media i sitt politiske arbeid, slik Innlandet fylkeskommune og fylkesordføreren fra Arbeiderpartiet har gjort?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:43:27]: På stående fot kan jeg si nei, men det er klart at det ikke er noe uvanlig at man analyserer pressens dekning av saker. Det tror jeg også man har gjort i Senterpartiet. Jeg skal ikke si at jeg aldri kommer til å gjøre det, men spørsmålet er jo hva formålet er. Det handler kanskje om å forstå det politiske landskapet bedre og forstå hva som blir lest mye, og hva som blir lest lite.

La oss være enige om én ting: Det er ikke vanskelig å se for seg hva som kan skje dersom norske politikere begynner å så tvil om norske mediers troverdighet, og representanten brukte selv USA som et eksempel. Vi kan ikke bare ha vennligsinnede medier til å skrive ut eller fortelle om vårt eget budskap. Det er viktig at man har medier folk har tillit til, og som både er faktasjekket, troverdige og gir et balansert bilde av virkeligheten. Det er derfor viktig at vi alle hegner om ytringsfriheten, frie medier og bidrar til å beholde tilliten mellom folk i det norske samfunnet.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:47:38]: Eg takkar for svaret. Eg er einig i veldig mykje av det statsråden seier, bl.a. når ho rett og slett understrekar kor viktig det er at vi får opp realfagsinteressa og realfagsnivået i skulen, både i toppen og i botnen. Vi treng eit samla realfagsløft i skulen. Eg er glad for at statsråden peikar på fleire konkrete grep ein no tek, bl.a. for å leggje til rette for at fleire elevar fordjupar seg i realfag i vidaregåande skule.

Statsråden seier at vi ikkje treng fleire strategiar, men det Sverige har gjort, er å setje seg nokre konkrete mål for kor dei skal, slik at det ikkje berre blir tiltak, og så kan ein om nokre år sjå kva som har skjedd. Dei har sett seg konkrete mål. Dei har prosentfesta mål om matteresultat på høgt nivå, om at 25 pst. av elevane skal velje realfagslinje på vidaregåande skule, og dei har eit tal på kor mange fleire realfagsstudentar ein skal ha. Ein er altså konkret på måltala og har ein strategi for heile skuleløpet.

Ser statsråden at det kan vere ting å lære av det Sverige gjer?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:48:44]: Jeg har vært tydelig på at det at vi ikke vil ha en strategi, ikke betyr at vi ikke er opptatt av realfagene. Det har vært gjennomført en rekke realfagsstrategier i norsk skole siden de første PISA-resultatene kom på 2000-tallet. Evalueringen av den forrige regjeringens realfagsstrategi viste at den strategien ikke hadde effekt på verken elevenes motivasjon eller elevenes læringsresultater. Det er ikke strategidokumentet som utgjør forskjellen, det er de konkrete tiltakene som betyr noe, og det er slik vi får resultater. Alle gode ideer er velkomne. Jeg hører det representanten er inne på her.

I departementet vil vi lese den strategien fra Sverige med stor interesse. Jeg ser at Sverige er opptatt av bl.a. en helhetlig innsats for å løfte lesing, skriving og matematikk i grunnskolen, og det er akkurat det vi har gjort gjennom stortingsmeldingen vår, som ligger til grunn for de tiltakene vi innfører, men de må så klart hele tiden videreutvikles.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:49:45]: Eg takkar statsråden for svaret. Ho er sikkert også merksam på at ein òg på europeisk nivå, i EU, no arbeider med overordna STEM-strategiar for STEM-faga. Dette er arbeid det er viktig at også vi i Noreg er tett kopla på og gjev innspel til.

Eg har eit meir konkret spørsmål til statsråden til slutt, når det gjeld kva som skal skje vidare framover. Ein statsrådskollega av kunnskapsministeren, nemleg digitaliseringsministeren, varsla i november at ein skulle sparke i gang eit arbeid med eit nytt teknologifag i skulen. Digitaliseringsministeren sa i november at det var på høg tid å få på plass arbeidet med å rulle ut den typen teknologifag, i alle fall å få beskrive kva dette skal gå ut på, som eit ekstra løft. Eg reknar med at kunnskapsministeren har fått noko av ansvaret for det arbeidet digitaliseringsministeren varsla, og mitt enkle spørsmål blir då: Korleis ligg det an med dette arbeidet no, nokre månader seinare?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:50:47]: Tusen takk for et veldig godt spørsmål. Jeg synes teknologifag er veldig interessante, så det jobber vi på høygir med nå. Jeg har lyst til å sende dette ut på høring ganske raskt. Jeg kan ikke forskuttere noe konkret tidspunkt, men jeg synes det er så viktig. Vi ser at den storstilte digitaliseringen vi har hatt av norsk skole, har vært altfor ukritisk. Vi har ikke brukt dette klokt nok. Vi må og skal bruke det, men vi må gjøre det når elevene er klare. Når de faktisk kan lese, skrive og regne, kjører vi på og introduserer teknologi på en skikkelig god måte. Jeg vil også bemerke at regjeringen har satset mye på nettopp teknologiutdanningen, med til sammen 200 nye studieplasser i budsjettene for 2024 og 2025. Her satser vi stort, og vi er langt fra ferdig.

Trine Fagervik (Sp) [12:54:37]: Jeg håper statsråden forstår at det skaper uro i hele landet når garantien ikke videreføres. Rapporten jeg viser til i mitt spørsmål, foreslår å legge ned 16 fengsler rundt omkring i landet og viser til samfunnsøkonomiske effekter i form av sparte kroner. Det er uklokt å skape denne uroen rundt nedleggelser før nye fengsler er bygd, og derfor var Mehl-garantien så viktig. Små fengsler spiller en viktig rolle i å tilby et mer personlig og lokalt forankret soningstilbud, noe som kan være gunstig for rehabilitering og tilbakeføring.

Jeg har besøkt Mosjøen fengsel og er imponert over innsatsen som legges ned av kompetente og dedikerte ansatte, samarbeidspartnere og lokalsamfunn, til tross for kummerlige og midlertidige forhold. Det er viktig å komme videre nå. Tidligere justisminister Mehl planla å sende oppdraget om utredning før sommeren, sånn at utredningen kunne komme i gang umiddelbart etter sommeren. Har statsråden planer om å endre på forutsetningene, eller vil hun gjøre noe for å sikre den planlagte progresjonen for utredningen?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:55:44]: Det er bekymringsfullt at det er et så stort vedlikeholdsetterslep på fengslene i Norge. Det er virkelig flott å se hvordan ansatte på tross av dette klarer å gi et innhold i soningen. Jeg har stor forståelse for at dette er veldig tungt for de ansatte i kriminalomsorgen. Jeg får tilbakemeldinger om det, og jeg vet det også fra tidligere jobber. Det at vi tar oss tid til å utrede på en god måte, og at en ser både Mosjøen og Fauske fengsler i sammenheng, er derfor klokt. Det er flere fengsler som nå er under utredning, og det er en kapasitet der vi er nødt til å ta hensyn til. Det vil bli utredet, slik det er sagt. Jeg vil minne om at det er behov for 400 flere fengselsplasser, og det betyr at veien vi skal gå, er å få flere.

Trine Fagervik (Sp) [12:56:49]: Senterpartiet var i regjering opptatt av å beholde tjenester nært folk, sikre spredning av arbeidsplasser og bevare kompetanse. Det gjelder òg i kriminalomsorgen. Vi må ta vare på de flinke folkene og den gode kompetansen i hele Fengsels-Norge – i dette tilfellet dem som jobber i Mosjøen. Det er helt avgjørende at fengselet der bevares inntil et nytt er ferdig utredet og ferdig bygd. Det er derfor viktig at statsråden forstår verdien av disse folkene, av tjenestene og omsorgen de gir.

I arbeidet med den varslede meldingen om kriminalomsorgen vil jeg derfor invitere statsråden til å være med på besøk til fengselet i Mosjøen. Vil statsråden bli med på besøk til Mosjøen fengsel før hun legger fram meldingen?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:57:33]: Jeg vil veldig gjerne inn i alle fengsler i Norge. Jeg har vært i Mosjøen fengsel tidligere, og jeg har nettopp vært i Agder fengsel, Froland avdeling. Jeg har sett hvor utrolig bra arbeid de gjør der. Jeg har også hørt om betydningen av å ha gode lokaler for de innsatte, for å kunne gi et innhold i soningen, for å kunne satse på utdanning – de har fått 25 fagbrev i løpet av de få årene de har vært der – for å kunne minske bruken av utelukkelse og alenetid for de innsatte, og også for at de ansatte skal få bedre arbeidsvilkår, at de faktisk skal kunne jobbe med det de har valgt å jobbe med, nemlig å styrke forebyggingen ved rett og slett å gi et innhold i fengselet.

Hvis jeg har muligheten til å bli med representanten til Mosjøen, gjør jeg gjerne det, så takk for invitasjonen.

Sandra Borch (Sp) [12:59:48]: Takk for et klart og tydelig svar, det er veldig bra. Norge er nå på tredjeplass i Europa når det gjelder kokainbruk blant personer mellom 15 og 34 år, en pallplass vi egentlig ikke vil være på. I 2020 rapporterte 1,9 pst. i aldersgruppen 15 til 34 år at de hadde brukt kokain. I 2024 har dette mer enn doblet seg, til 4,2 pst. i samme aldersgruppe. Det har altså vært en stor økning i narkotikabruk i samme periode som det har pågått en liberaliseringsdebatt i Norge. Mener justisministeren at denne liberaliseringsdebatten har bidratt til økt narkotikabruk?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:00:40]: Det kan jeg ikke svare på. Jeg ønsker ikke å stå her og synse, men jeg konstaterer, som representanten gjør, at det er en stor økning. Jeg mener samtidig at det er viktig å huske på at når 4,2 pst. av de unge har prøvd, betyr det at over 95 pst. ikke har prøvd. Jeg er veldig redd for at det blant unge mennesker skal danne seg et inntrykk av at dette er noe alle prøver og alle driver med, og at dette er noe alle må drive med, så jeg synes det er viktig også hvordan vi omtaler dette og går inn i det i debatten. Jeg deler virkelig representantens bekymring for kokainbruken og rusbruken i det hele tatt, og da særlig blant ungdom.

Sandra Borch (Sp) [13:01:36]: Politiet jobber med forebygging mot distribusjon og bruk av narkotika og opplever nå at de mangler virkemidler til å gjøre en effektiv jobb. Tidligere hadde politiet anledning til å gå gjennom telefoner ved beslag av narkotika, et tiltak som bidro til å avdekke og rulle opp de kriminelle salgsnettverkene som er der ute. Vil justisministeren gi politiet tilbake denne muligheten nå når regjeringen legger fram den nye straffeprosessuelle delen av rusreformen?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:02:19]: Jeg kan ikke nå gå inn på hvilke virkemidler det vil bli foreslått i proposisjonen at politiet får. Det jeg kan si er viktig, er at politiet er i stand til å avdekke salg av narkotika, salgsleddene, og så skal jeg i proposisjonen komme tilbake til hvilken virkemiddelbruk politiet skal ha. Her står vi i den situasjonen alle sammen, også stortingsrepresentanter, at vi skal skille mellom rusavhengige, når det er til eget bruk, det skal være vanskelig for ungdom å komme inn i rus, det skal være lett å komme ut av det når en er tungt rusavhengig. Vi skal klare å balansere det, og samtidig skal vi ha slutt på salg og omsetning av narkotika. Her må vi sammen være kloke for å finne gode virkemidler.

Emilie Mehl (Sp) [13:07:00]: Takk for gjennomgangen. Bakgrunnen for mitt spørsmål er at Innlandet fylkeskommune, hvor Arbeiderpartiet og Høyre nylig har bestemt å legge ned seks skoler og skolesteder, har bestilt en medierapport til over 100 000 kr for å analysere medias dekning av disse nedleggelsene. Etter dette har det blitt kjent at fylkesordføreren fikk rapporten tilsendt på julaften, 24. desember, og senere fikk den presentert i slutten av januar, uten at dette var noe øvrige folkevalgte fikk tilgang til eller hadde kjennskap til.

Mener statsråden at det var i tråd med gjeldende lovverk da Innlandet fylkeskommunes kommunikasjonssjef sendte denne rapporten til fylkesordføreren alene og også ga ham en orientering?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:07:55]: Jeg skal være forsiktig med å gå inn i en enkeltsak som jeg kjenner fra media og kun det, men det jeg har lyst til å si til representanten, er at i en formannskapsmodell, som de har i Innlandet, deltar partiene basert på sin forholdsmessige styrke i kommunestyret. Både det som da er flertallet, og det som er mindretallet, skal ha tilgang på informasjon fra administrasjonen. Det er også slik at det i utgangspunktet er det politiske organet, altså da enten fylkesutvalget eller fylkestinget, som skal få tilgang til informasjonen.

Emilie Mehl (Sp) [13:08:32]: Jeg takker for tydeligheten om at både flertallet og mindretallet må være orientert om denne typen saker. Dette er en sak som har skapt stort engasjement i Innlandet. Det at disse skolene nå blir lagt ned, påvirker mange lokalsamfunn. Det er ikke bare små skoler langt unna allfarvei det er snakk om, men det er livskraftige, viktige skoler som er populære, og som viser gode resultater. Det er institusjoner som gir arbeidsplasser, og som legger grunnlag for frivillighet, fritidstilbud og ikke minst for at ungdom kan bo hjemme sammen med sine familier og også ha en tilknytning som gjør at man kanskje vender tilbake igjen etter at man har vært ute og fått seg utdanning.

For meg handler denne saken om samfunnsbygging og forebygging av utenforskap og forskjeller. Hvilken betydning mener kommunalministeren at videregående skole har for kommuner som Åsnes, Våler, Lom, Dokka, Nordre Land, Sør-Odal, Nord-Odal eller Skjåk?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:09:35]: Det at våre ungdommer har tilgang til et godt utdanningstilbud uavhengig av hvor de bor, ikke minst også i mindre distriktskommuner, mener jeg er grunnleggende viktig. Så er det slik at enhver fylkeskommune, eller ethvert fylkesting, må ta sine vurderinger ut fra hva slags struktur som er riktig med tanke på både hvor mange studenter eller elever som bor der og skal ha et tilbud, antall studieplasser og økonomi. Jeg mener det er grunnleggende viktig at alle våre unge har tilgang på et godt studietilbud med god kvalitet, uavhengig av om de bor i mindre kommuner eller i sentrumsnære, store kommuner.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:12:06]: Eg takkar for svaret. Eg er for så vidt kjend med ein del av prinsippa i inntektssystemet, men eg synest det er eit veldig tydeleg svar statsråden gjev. Eg er veldig glad for det, for det er store oppgåver kommunane forvaltar på vegner av fellesskapet, knytte til både skule og oppvekst, til pleie og omsorg og til andre viktige oppgåver kommunane har. Fylka har òg viktige oppgåver, knytte til m.a. vidaregåande opplæring og samferdsel, som kollektivtransport, fylkesvegar og annan infrastruktur på vegsida.

I Nasjonal transportplan, NTP, avdekte ein bl.a. at ein har eit vedlikehaldsetterslep på ca. 100 mrd. kr på fylkesvegar. No ligg det på bordet eit forslag frå Vegvesenet om at kommunar og fylke skal få ytterlegare vedlikehaldsansvar for ei rekkje bruer som går over riksvegar og europavegar, som er eit stort ansvar. Kva meiner statsråden om det, og er det meininga at eit sånt ansvar i så fall (presidenten klubbar) òg må kompenserast?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:13:16]: Jeg vil gjenta det jeg sa til representanten Gjelsvik, og som jeg vet at Gjelsvik kan veldig godt: Når kommunene eller fylkeskommunene skal pålegges nytt ansvar og nye oppgaver der det er ekstra kostnader, skal det også kompenseres med utgangspunkt i samlede kostnader på innføringstidspunktet. Noen ganger vil det vise seg at de kostnadene er høyere enn en la til grunn, og andre ganger lavere, og det kan selvfølgelig også skyldes prioriteringer i kommunene, men prinsippet om at det skal kompenseres kostnadsmessig når en tilfører nye oppgaver til kommuner eller fylkeskommuner, er jeg opptatt av å understreke at skal ligge til grunn også for eventuelle nye oppgaveoverføringer.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:14:03]: Som eg var inne på, ligg det altså føre eit forslag frå Vegvesenet som er sendt på høyring, og som ei rekkje kommunar har kome med høyringsinnspel til og også kritisert, om vedlikehaldsansvar for bruer som går over riks- eller europavegar. Sjølv om brukonstruksjonen då er etablert av Vegvesenet, skal altså kommunen bere vedlikehaldsansvaret for det i framtida. Eg var og besøkte Råde kommune, som har seks slike bruer ved E6, i tillegg til ei jernbanebru, Burum bru, som har tilsvarande problemstilling. I mitt fylke har ein i Asker fem vegbruer som òg er i tilsvarande situasjon. Dette vil verte ei stor oppgåve for kommunane som eg trur veldig mange av dei verken har folk til og langt mindre økonomi til å handtere, og som heller ikkje inntektssystemet på noko slags vis per i dag fangar opp. (Presidenten klubber.) Korleis vil statsråden følgje opp dette?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:15:12]: Nå er vi jo i gang med et arbeid med kommuneproposisjonen og med et statsbudsjett for neste år, der jeg selvfølgelig er opptatt av at en av mine viktigste oppgaver er å sørge for at kommunene har nødvendig handlingsrom til å utføre sine lovpålagte oppgaver og ikke minst gi innbyggerne gode tjenester.

Det følger av sektoransvarsprinsippet at den enkelte fagstatsråd – og nå snakker vi om samferdsel – er ansvarlig for å sørge for at hvis den enkelte statsråd pålegger nye oppgaver i egen sektor, må vedkommende også sørge for at det kompenseres, ut fra beregningen av om det følger kostnader med den nye oppgaven.

Ingjerd Schie Schou (H) [13:19:43]: Takk til statsråden for svar. Siden jeg har kontakt med diasporaen i Norge, setter jeg pris på at statsråden også har det, og jeg ser at statsråden har vært engasjert med innlegg i Aftenposten nylig. Dette er en situasjon som går under radaren i forhold til veldig mange andre kriser, kriger og konflikter, men det er, som statsråden sier, en meget alvorlig og krevende situasjon i Kongo. Det kongolesiske folk håpet nok på at Nobels fredspris til doktor Denis Mukwege i mye større grad ville trekke oppmerksomheten til det internasjonale samfunnet mot det som er av krenkelser, massakre, voldtekter og forbrytelser mot menneskeheten i Kongo. Det er, som statsråden sier, Rwanda og dets M23-hjelpere som står bak veldig mye av det som er vold og massakre og det ene med det andre. Statsråden sier at en bruker det diplomatiske sporet, og jeg lurer på om statsråden kan si litt om hva og hvordan.

Statsråd Åsmund Aukrust [13:20:49]: Først vil jeg si at det er veldig bra at representanten Ingjerd Schie Schou også har møtt den kongolesiske diasporaen. Jeg tror det er viktig at vi når krig og konflikt rammer verden, husker at det er veldig mange i Norge som blir direkte berørt av det. De skal både føle seg sett og få storsamfunnets solidaritet. Det er veldig viktig, for sånn skal det være i Norge.

Vi i Norge bruker våre kanaler internasjonalt, de afrikanske kanalene East African Community, Southern African Development Community og Den afrikanske union, for å si tydelig ifra og for å bruke de kanalene vi har der. I tillegg har Norge vært medforslagsstiller i en resolusjon om å opprette en undersøkelseskommisjon for å dokumentere menneskerettighetsbrudd og overgrep i Øst-Kongo. Det er veldig viktig at de brutale overgrepene verden nå er vitne til, får konsekvenser, at de blir fulgt opp, og det er bra at FNs spesialsesjon i FNs menneskerettighetsråd i februar satte nettopp denne saken på dagsordenen.

Ingjerd Schie Schou (H) [13:21:54]: Takk for svaret, som jeg følger opp. Det kongolesiske folk har valgt demokrati framfor vold og vil fortsette å tro på demokratiet, slik jeg oppfatter det. Da er det klart at det trengs internasjonal hjelp og støtte. Det jeg vil følge opp med, er to ting. Det ene er at Norge gir bistandshjelp til Rwanda. Det er mulig vi også gir til Kongo, men vi gir i hvert fall til Rwanda. Spørsmålet er hvorvidt man kan legge noe press bak den hjelpen og støtten. Det andre er om det med tanke på de andre nordiske landene er mulig å samordne seg i noe større grad når det gjelder det internasjonale presset, eller om det er slik at dette gjøres gjennom FN. Det er altså to spørsmål – ett om bistandsmidler og ett om hvordan vi kan samordne med våre nære naboer.

Statsråd Åsmund Aukrust [13:22:49]: Norge ga 92 mill. kr til Kongo i fjor, først og fremst til humanitærhjelp. Flyktninghjelpen er den største organisasjonen. Vi gir også en del langsiktig innsats, bl.a. til regnskogsinitiativet, så relativt sett har vi en del aktivitet i Kongo. Mange av de norske organisasjonene er til stede der. Til Rwanda er vår bistand veldig minimal, det var 16 mill. kr i fjor. Vi ser at det har foregått diskusjoner i noen land om å kutte den bistanden. Blant annet har Storbritannia gjennomført en bistandsfrys til Rwanda, så det er noe vi gjerne vurderer og har dialog om med andre likestilte land.

For å svare på det andre spørsmålet, så har vi definitivt kontakt med andre land, også i Europa. Jeg vet at utenriksministeren hadde samtaler om dette med bl.a. EU-kommisjonen på G20-møtet i Johannesburg i februar. Jeg vil også bruke anledningen til å ta opp dette spørsmålet når jeg møter nordiske kollegaer.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:26:11]: Takk for svaret.

Vi mener at Statsforvalterens håndtering er i strid med regjeringens løfter om å vektlegge lokalt demokrati. Veien ble avvist med rundt 40 mot 7 stemmer i Lørenskog kommunestyre, inkludert statsrådens eget parti, Arbeiderpartiet. Vi snakker om et av de største inngrepene i Oslomarka på flere tiår. I tillegg er det slik at Statsforvalterens vedtak ifølge flere jurister bygger på en alvorlig svikt og regelrette feil i begrunnelsen. Vårt inntrykk er at det ikke er gjort et riktig skille mellom juss og politikk, samt at hensynet til lokaldemokrati ikke er vurdert. Dette handler ikke om ja eller nei til skogbruk, men om hvilken vekt regjeringen legger på det lokale selvstyret.

Mener statsråden lokaldemokratiet skal lyttes til, også når kommunen er kritisk til nedbygging av natur?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:27:07]: Takk for et godt oppfølgingsspørsmål. I landbruket er lokaldemokratiet viktig. I tillegg er landbruket som sektor også styrt av en del nasjonale lover og regler, herunder skogbruksloven.

Til spørsmålet representanten tar opp om innspillene fra juristene, oppfatter jeg det som legitime spørsmål og synspunkter. Jeg legger til grunn at Statsforvalteren har gjort avveininger i samsvar med gjeldende regelverk.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:27:42]: Takk for svaret, men for å følge opp det med det juridiske sporet, la meg sitere en kronikk i Kommunal Rapport, fra advokat Øyvind Renslo og jurist Fredrik Holth:

«En skogeier har ikke krav på å få innvilget en søknad om bygging av en landbruksvei. Kommunene skal fra sak til sak vurdere om det skal gis tillatelse, eventuelt gis tillatelse på vilkår eller om det skal gis avslag.

Ikke bare kan kommunen legge vekt på hensynet til naturmangfold og landskapshensyn i slike saker. Kommunen plikter å legge vekt på disse hensynene.

Disse avveiningene er imidlertid ikke rettslig styrt slik landbruksavdelingen synes å legge til grunn i sitt vedtak.»

Jeg spør: Er statsråden helt trygg på at Statsforvalteren har det juridiske på det rene i denne saken?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:28:28]: Det er også et viktig oppfølgingsspørsmål, som jeg oppfatter som ganske så likt som det første oppfølgingsspørsmålet. Der må jeg bare igjen si at jeg oppfatter dette som legitime spørsmål og synspunkter. Jeg legger til grunn at Statsforvalteren har gjort avveininger i samsvar med gjeldende regelverk.

Eivind Drivenes (Sp) [13:32:48]: Takk for godt svar fra ministeren.

Det er stadig vekk endringer i blåtungeviruset, og vi ser at det er lite forskning på det. Igjen: De tilgjengelige vaksinasjonsmetodene er ikke nødvendigvis gode nok. Ja, de er dyre, men det er heller ikke tilgang til dem, og viruset endrer seg stadig vekk.

Er det mulig at ministeren kan gå inn og se på om det er noe mer vi kan forske på, og også klare å skaffe mer vaksiner? Det er et problem på Sørlandet nå at de ikke får tak i vaksiner hvis de ønsker å vaksinere. Mattilsynet sier at man bør vaksinere og ta det på egen regning, men det er ikke tilgang på vaksiner.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:33:34]: Spørsmålet om vaksinering er viktig. Som jeg sa: Svaret på det må også ses i sammenheng med de andre tiltakene som er gjort. Det er jo sånn at kostnadene vaksiner kan medføre, ikke er noe som har blitt dekket av forsikringsselskapene, så det oppfatter jeg som en viktig bakgrunn for oppfølgingsspørsmålet.

Forsikringsselskapene forventer at dyreeierne følger vaksinasjonsanbefalingene fra myndighetene og næringsorganisasjonene. Ved fornyelse og eventuelt nytegning eller utvidelse av forsikring til å omfatte dyresykdommer er dette et krav for besetninger i vaksinasjonssonen, men det kan gis unntak dersom veterinær kan bekrefte at vaksinasjon er åpenbart unødvendig.

Eivind Drivenes (Sp) [13:34:34]: Ja – men den store utfordringen er når vi ikke får tak i vaksiner, og det som da er neste konsekvens, er dyrevelferden. Kalver blir født blinde, de finner ikke maten sin og må hjelpes til å prøve å få i seg mat, de klarer ikke å puste selv, og bonden må avlive dem øyeblikkelig. Det er heller ikke noe greit dyrevelferdsmessig. Jeg har et ønske om at landbruks- og matministeren kanskje kunne komme ned til Sørlandet og besøke noen av dem som er hardest rammet av dette.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:35:08]: Det er veldig hyggelig å få en invitasjon til Sørlandet. Jeg har som statsråd ambisjon om å reise og besøke alle landsdelene våre, og dette er et tema jeg ønsker å lære mer om.

Det er viktig å føye til at dersom det var mulig å utrydde sykdommen ved å bruke en vaksine som ga full beskyttelse, kunne Mattilsynet ha pålagt vaksinering. Slik er det dessverre ikke, ifølge Mattilsynet, og sånn situasjonen er nå, er det dessverre ikke realistisk å bli kvitt blåtunge i Norge, som vi, som tidligere nevnt, har sett utvikle seg i mange andre av våre europeiske land.