Ine Eriksen Søreide (H) [10:08:53]: Det er all grunn til å frykte at en våpenhvile først og fremst vil bli sett på av russerne som en strategisk pause for å omgruppere. Vår etterretningstjeneste advarer i sin årlige trusselvurdering mot en fredsavtale på Russlands premisser. I trusselvurderingen deres står det:

«En avslutning av krigen på russiske premisser vil styrke Moskvas tro på militærmakt som utenrikspolitisk virkemiddel, og Russland vil kunne gjenoppbygge og anvende landets militærmakt også andre steder.»

Mitt neste spørsmål er: Hvordan skal man kunne stole på at Russland overholder en eventuell fredsavtale når man ser på historikken deres med å ha brutt alle avtaler hittil, og hvordan skal man forsikre seg om at russerne ikke bruker en eventuell fredsavtale til nettopp å bygge opp, omgruppere og bruke militærmakt andre steder?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:09:46]: Det synspunktet Etterretningstjenesten gir uttrykk for, deler regjeringen 100 pst., og det synspunktet hadde vi også før den rapporten kom. Det er ingen tvil om at hvis president Putin opplever at denne krigen var i hvert fall delvis vellykket, og at man oppnådde noen av sine mål med den, vil det inspirere til mer. Russland er en aggressiv stormakt som har imperialistiske ambisjoner. President Putin har sagt at Sovjetunionens sammenbrudd er den største geopolitiske katastrofen i det tjuende århundret. Jeg kommer på flere andre kandidater som kanskje er større katastrofer i det tjuende århundret enn den, men han har lagt seg på den linjen. Det betyr at det ikke går an å stole på at han vil overholde en avtale bare fordi han har inngått den. Det er bl.a. hans omgang med Minsk-avtalene et godt eksempel på. Derfor må vi ha en fred som er både rettferdig og varig, og for at den skal bli varig, må den sikres. En av diskusjonene som nå intenst pågår mellom europeiske land, og der Norge er tungt involvert, er nettopp hvordan en slik fredsavtale kan sikres i etterkant.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:10:53]: Et spesielt viktig poeng i denne sammenhengen er at Ukraina må få reelle og troverdige sikkerhetsgarantier. Uten det vil en fredsavtale være veldig lite verdt for Ukraina.

Det er også avgjørende å engasjere USA konstruktivt i de samtalene og i de sikkerhetsgarantiene. Spesialutsending Kellogg sa da han var på besøk i Kyiv, at han forstår at Ukraina trenger sikkerhetsgarantier, men siden da har signalene fra USA vært mildt sagt sprikende når det gjelder deres interesse for å delta eller bidra i dette.

Hvordan ser utenriksministeren for seg at troverdige sikkerhetsgarantier kan se ut i det korte perspektivet, og hvordan jobber han og regjeringa for å realisere dem parallelt med en eventuell fredsavtale?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:11:38]: Det jobber vi med bl.a. gjennom det omfattende arbeidet som bl.a. førte til dette møtet i London på søndag, der Frankrike, Storbritannia og Ukraina ble enige om å ta en slags felles ledelse i å tenke rundt de spørsmålene. De har også bedt om innspill fra oss om hva vi mener om det, noe de får. Det er utrolig viktig at vi har en felles europeisk dialog om det, og at vi samarbeider nært med ukrainerne. Derfor snakket jeg igjen med min ukrainske kollega Andrij Sybiha i går om bl.a. disse spørsmålene.

Det er også viktig at vi har en dialog med USA om disse ideene. Det er et veldig tydelig budskap fra Europa om at Europa gjerne tar et betydelig ansvar, men det må kobles til et fortsatt amerikansk engasjement. Der er det nok viktig at vi tydeliggjør i samtalene med vår allierte, USA, at man må være litt klar på om de nå ønsker å ha en nøytral meglerrolle, eller om de ønsker å fortsette å ha en rolle som gir støtte til Ukraina. Man kan vanskelig ha begge deler samtidig.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:12:44]: For Ukrainas forsvarskamp også etter en eventuell fredsavtale og for forsvaret av resten av Europa er det stort behov for å produsere mer våpen og ammunisjon i Europa, og også i Norge. Det er mange sider ved det, som produksjonskapasitet, produksjonslinjer, kontrakter osv., men det er også en forutsetning at industrien får forutsigbar tilgang på nok kraft til produksjonen. Jeg var i debatt med statssekretær Eivind Vad Petersson i Dagsnytt 18 på mandag. Han sa da at han på vegne av den norske regjeringa kunne sitte der og garantere at Nammo får den strømmen de trenger, mens energiministeren i går kveld sa at regjeringa jobber med «å avklare hjemmelsgrunnlaget» for å kunne prioritere forsvarsindustrien.

Er det statssekretæren i Utenriksdepartementet eller energiministeren som forteller den riktige historien?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:13:39]: Det er ingen motsetning mellom de to utsagnene. Som representanten Eriksen Søreide vet, som har vært statsråd i mange år, har vi det tradisjonelt sett slik i Norge at man får allokert kraft etter et slags først-til-mølla-prinsipp. Nå jobber Energidepartementet – fortjenestfullt nok – med å endre på det, slik at man i større grad kan prioritere formål som er viktigere enn andre. Det har man tidligere ikke kunnet gjøre. Det var f.eks. ingen initiativer til å gjøre det i de åtte årene Eriksen Søreide satt i regjering, men nå jobber vi med det for å kunne gjøre den typen prioriteringer. For å oppfylle den garantien statssekretær Vad Petterson helt riktig ga, må vi jobbe med hvordan man kan prioritere allokering av kraft i et trangt kraftmarked.

Det er nettopp den typen regulatoriske virkemidler regjeringen nå jobber med, som for øvrig er identisk med tilsvarende arbeid i EU-landene, som har mange av de samme regulatoriske utfordringene. Det er altså et felles ønske om å rydde opp i dette slik at forsvarsindustrien kan prioriteres, og jeg er veldig glad for å representere en regjering som tar dette på stort alvor.

Erna Solberg (H) [10:14:56]: Det er påfallende at det nå i et halvt år har vært en oppfatning av at regjeringen har løst tilgangen på kraft til Nammo, fordi man har spunnet at man har funnet løsninger og skal løse dette, og så viser det seg at det altså ikke er løst.

Et annet område det nå viser seg at man mangler hjemler for, er å skjære igjennom for å sikre at man kan bygge ut raskere gjennom plan- og bygningsloven. Høyre har i dag fremmet et forslag som Arbeiderpartiet har stemt ned to ganger før. Jeg håper regjeringen vil vurdere det forslaget, nemlig å gi en generell mulighet for staten, når det er en midlertidig hjemmel for det, i sikkerhetspolitiske situasjoner som er vanskelige, til å kunne skjære igjennom og overprøve gjennom statlige pålegg, for å sørge for at f.eks. flere av de utbyggingsprosjektene som nå går sakte for forsvarsindustrien, kan bli realisert. Vil Arbeiderpartiet støtte dette?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:15:58]: Når det gjelder konkrete enkeltbeslutninger på Energidepartementets felt, vil jeg overlate til energiministeren å svare, men jeg vil understreke at problemet er vel kjent. Denne hjemmelen hadde vi jo etter energiloven, slik den lå etter 2008, under Stoltenberg-regjeringen. Så ble hjemmelsgrunnlaget endret under Solbergs regjeringstid – jeg tror det var i 2019, under behandlingen av vindkraftmeldingen, hvor kommunene skulle få mer ansvar. Det var mye bra med det, men det førte bl.a. til at det ble vanskeligere å skjære igjennom. Når Energidepartementet nå jobber med å kunne prioritere denne type prosjekter, er det akkurat den type spørsmål man ser på.

Jeg vil vise til energiministeren når det gjelder det som går direkte på hans konstitusjonelle ansvarsområde, men her tror jeg vi har et kollektivt ansvar for at vi er kommet i den situasjonen vi nå er i. Ikke minst den litt krevende debatten vi hadde da vindkraft var det store temaet i verden, i 2019, som statsministeren godt husker, har nok litt å gjøre med hvor vi nå ligger.

Erna Solberg (H) [10:17:00]: Det er en stund siden jeg var statsminister. Man må også ta ansvar for de tre årene etter den tiden, og i den perioden har altså Arbeiderpartiet og regjeringen sagt nei til et forslag som hadde gitt en hjemmel innenfor plan- og bygningsloven. Det gjelder ikke bare i Nammo-spørsmålet; det gjelder også i alle de andre våpenindustrispørsmålene som er oppe nå, og som stopper i ulike deler på grunn av at det ikke er en gjennomskjæringsregel.

Denne gjennomskjæringsregelen forsøkte vi å få til under flyktningsituasjonen i 2016. Stortinget stemte imot den. Vi fremmet den i 2022 her i salen, for vi så at dette var en hjemmel vi trengte etter Ukraina-situasjonen for å kunne gjøre ting raskere, og at staten kunne ta et større ansvar. Jeg håper regjeringen nå angrer på at de ikke har den hjemmelen, for de kunne ha skåret igjennom i en rekke av disse sakene på en raskere måte.

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:17:50]: Da kan vi jo angre litt, alle sammen, for også Solberg kan angre litt på de endringene som ble gjort i overgangen mellom energiloven og plan- og bygningsloven i 2019. Jeg viser igjen til at dette er – punkt én – energiministerens ansvarsområde, og energiministeren har nettopp sagt at man nå jobber med hjemmelsgrunnlaget for å kunne prioritere kraft til det som er viktigst, inkludert våpenindustri. Jeg vet ikke hvor mye tydeligere man kan si det. Dette skal tross alt skje etter lov, og da er det greit at man også jobber med hjemmelsgrunnlaget.

Erna Solberg (H) [10:18:18]: Poenget er vel at vi har foreslått dette hjemmelsgrunnlaget, og regjeringspartiet har stemt det ned, og nå tilbyr vi dette hjemmelsgrunnlaget, sånn at vi faktisk kan gjøre det som er det overordnet viktigste: Vi trenger en kraftsatsing både i Europa og i Norge på å produsere mer våpen. Vi trenger det av hensyn til vår egen evne til å kunne forsvare oss, vi trenger det for å kunne hjelpe Ukraina, og vi trenger det for å bygge opp en bedre forsvarsindustri, en industri som gjør at vi virker mer avskrekkende, i en tid da USAs engasjement kanskje blir noe mindre, og hvor kravene om at vi skal stille opp sterkere, er veldig høylytte for øyeblikket.

Mitt andre spørsmål til utenriksministeren er: Hvor tett er man nå inne, og hvilke impulser er det for de nye forsvarsinitiativene EU tar nettopp rundt forsvarsindustri, siden vi i Norge tross alt har en ganske stor del av europeisk forsvarsindustri?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:19:18]: Jeg svarer med glede på det, for det engasjerer meg sterkt – selv om det altså er forsvarsministerens konstitusjonelle område. Jeg merker meg at Høyre har stor sans for å spørre meg om ting på andres område, men siden jeg vet svaret, og vet hva forsvarsministeren ville svart, vil jeg si at vi er så tett koblet på som vi bare kan, ikke minst takket være at regjeringen inngikk et strategisk partnerskap med EU om forsvar og sikkerhet. Det var altså forsvarsminister Bjørn Arild Gram og jeg som i fjor gjorde det, nettopp for at vi skulle ha en høyere overbygning over alle de initiativene vi allerede er med på.

Av de felles europeiske anskaffelsene som har blitt til gjennom økt EU-innsats, er veldig mye landet i Norge. Det er veldig bra fordi Ukraina og forsvaret i Europa trenger våpen. Det er veldig bra for norsk industri, og det har ført til en veldig vekst i etterspørselen etter og derved produksjonen av norske våpen og norsk ammunisjon.

Vi jobber også tett opp mot EU om disse regulatoriske grepene som nå trengs, for det er bred enighet – og der er representanten Solberg og jeg helt enige – om at det er viktig at vi rydder vei for at dette nå er en prioritert virksomhet, i en tid der sikkerhetspolitikken er farligere enn på veldig mange tiår.

Erna Solberg (H) [10:20:26]: For å gå tilbake til det større internasjonale bildet: Det er også tatt et europeisk, et fransk-britisk, initiativ til en våpenhvile. Det kunne vært interessant å høre vurderingene fra utenriksministeren om hvordan man mener en slik våpenhvile kan gjennomføres, og hvordan man kan sikre at en våpenhvile nå ikke bare vil gjøre pusterommet lettere for Russland, slik at de kan omgruppere, og bidra til at de kan bygge seg opp – og hvilke betingelser Norge sier til de andre europeiske landene bør være til stede i en slik våpenhvileavtale.

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:21:10]: Det er riktig at det er tatt et slikt initiativ. Det er ikke egentlig helt presist å kalle det en våpenhvile i betydningen at alle våpen skal stanse, men man skal avstå fra en del typer angrep. Det er bl.a. gjensidig enighet om å avstå fra angrep på infrastruktur og også legge noen andre begrensninger for å mildne byrden akkurat i denne fasen, mens man tenker ut mer langsiktige løsninger.

Vi har formidlet – og jeg personlig, til Jean-Noël Barrot, den franske utenriksministeren, det var vel på mandag – at det kan være gode grunner til en våpenhvile, men man må ha en slags gjennomtenkt ambisjon for den påfølgende freden. Vi har historisk erfaring fra f.eks. Koreakrigens slutt i juli 1953, som er en litt sammenlignbar situasjon. Der ble det en våpenhvile, et ildopphør, men det ble aldri noen fred – og Nord- og Sør-Korea er delt akkurat der siste skuddet ble avfyrt. Det er ikke en tilstrekkelig fred, etter vår mening.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:22:27]: Vi får glede oss over at tidligere statsminister Erna Solberg ikke fikk Stortinget med på å selge seg ned i Kongsberg Gruppen, slik en foreslo. Heldigvis klarte Senterpartiet og Arbeiderpartiet med flere å stoppe det forslaget til nedsalg.

Mitt spørsmål til statsråden går på at vi i Senterpartiet har vært opptatt av at vi skal ha en langsiktig forpliktelse gjennom Nansen-programmet, at det er troverdig, og vi mener også det er riktig å øke støtten. Likevel: Over tid lever ikke et land av bistand eller av støtte. Det lever av sine egne naturressurser. Vi i Norge har blitt veldig rike på det, og vi har klart å ha nasjonal kontroll og trygghet og å bruke naturressursene til å bygge landet. Ukraina er et land som er veldig rikt på naturressurser, og det blir nå utsatt for et voldsomt press på kontrollen av delene av sine ressurser.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Bidrar Norge, eller prøver vi å bidra, overfor Ukraina med å se på hvordan man kan ha en god nasjonal lovgivning for å sikre at Ukraina kan ha kontroll over sine naturressurser for kommende generasjoner?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:23:31]: Jeg er grunnleggende enig i beskrivelsen av hvordan Norge ble rikt. Det er den kloke politikken på hvordan vi forvaltet naturressursene. Det er ikke eksistensen av ressursene i seg selv, men den gode forvaltningen som gjorde at vi ble det landet vi ble. Der er det mange lærdommer å dele, mener jeg, med Ukraina og mange andre land. Der er jeg helt enig med representanten Slagsvold Vedum.

Jeg er glad for at president Zelenskyj var tydelig på at det opprinnelige utkastet til avtale ikke kunne aksepteres. Det ble avslått da det først kom på bordet rett før og under München-konferansen. Det var nærmest en slags kapitulasjon overfor all slik framtidig kontroll. Vi forstår det slik at det de nå diskuterer, har en helt annen innretning, som Ukraina mener de kan gå god for. Det har president Zelenskyj beskrevet. Det er mer snakk om felles utnyttelse og at penger fra dette skal gå til et fond man skal forvalte i fellesskap. Det er i bunn og grunn Ukraina som bestemmer hva de går med på, men vi er i hvert fall mer enn rede til å bistå dem med vår erfaring med å forvalte naturkapital.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:24:36]: Vi kan egentlig takke valg som ble tatt lenge før Nansen var i Ukraina og drev med bistand. Det er valg som gjør at vi i dag har muligheter til å bidra på den måten, så det er langsiktige valg.

Vi ser nå en stormaktrivalisering vi knapt har sett, og i nattens tale var Donald Trump igjen inne på Grønland. Grønland har også store mineralressurser. Selv om Donald Trump sier i talen at det til sjuende og sist skal være det grønlandske folk som skal avgjøre, er det forstemmende å se den kampen om naturressurser vi nå ser.

Da er mitt spørsmål til utenriksministeren: Hva er Norges tilbakemelding direkte til USA når det gjelder synet på grønlandspolitikken, og tør vi å være tydelige? Jeg mener det er veldig avgjørende at vi er krystallklare på at det ikke går an at en stormakt som USA presser et naboland som Danmark i situasjonen om hvem som skal ha regulering av det grønlandske territorium.

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:25:39]: Respekten for andre lands suverenitet er ikke bare et prinsipp; det er egentlig prinsippet med stor P som gjør folkeretten og internasjonalt samarbeid mulig. Det er helt avgjørende at den respekten er 100 pst.

Kongeriket Danmark – også kjent som riksfellesskapet, som består av Grønland, Færøyene og det vi kjenner som Danmark i sør – er en suveren enhet. Om de vil gjøre endringer på det, er opp til dem som bor i riksfellesskapet. For eksempel er Grønland og Danmark i en diskusjon om Grønlands framtid, men det er verken USAs, Norges eller noen andres rolle verken å rådgi dem eller å bestemme hvordan de endringene skal skje. Vi står 100 pst. bak kongeriket Danmark, sammen med de andre nordiske og europeiske landene, på at respekten for deres suverenitet må være 100 pst., og at eventuelle endringer hos dem må skje helt fritt, internt i riksfellesskapet.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:26:47]: Utenriksministeren var inne på at man skal rydde opp i regulatoriske hindringer. Det er altså over tre år siden fullskalainvasjonen av Ukraina. Man har hatt tre år på seg til å få opp tempoet i våpenproduksjonen og til å rydde opp i dette byråkratiet. Det har vært masse prat om hvor alvorlig situasjonen er, men i praksis skjer det lite. Når det gjelder strøm til Nammo, sa regjeringen at dette var løst for to år siden, og så står vi her igjen, og det er ikke løst. Det er fristende å si at man føler seg ført bak lyset.

Forsvarsrasjonene til amerikanske soldater sto i den norske tollen i nesten ett år. I nesten ett år kranglet Landbruks- og matdepartementet og Forsvarsdepartementet seg imellom. Synes utenriksministeren det er akseptabelt at vi har en sånn sendrektighet når landet er i den situasjonen vi er, og at vi behandler våre nærmeste allierte på den måten når det gjelder å ta inn helt nødvendige varer?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:27:56]: Jeg vil ikke blande sammen de to sakene. For det første er det slik at det skjer betydelig mer produksjon av både våpen og ammunisjon, også i Norge, nettopp på grunn av krigen. Det betyr at det går godt for både Nammo og Kongsberg Gruppen. Det er også viktig at de produserer de høykvalitetsproduktene de gjør, og fordi de produserer stadig mer, får de, som andre bedrifter, over tid behov for enda mer krafttilgang og annet, f.eks. areal.

Som sagt har Energidepartementet nettopp bekreftet at de jobber med hjemmelsgrunnlaget for å kunne prioritere kraft, for det er altså ikke uendelig mye kraft i Norge, bl.a. på grunn av at partier som Fremskrittspartiet er veldig skeptiske til utbygging av vindkraft og en rekke andre kilder som kunne gitt oss mer kraft raskere. Derfor må man prioritere den kraften vi har, og det er et sterkt ønske om at den skal prioriteres til det som er viktigst. Vi har ikke, f.eks. i alle de årene da Energidepartementet var styrt av Fremskrittspartiet, jobbet for at man skal kunne ha den hjemmelen til å prioritere hva man bruker kraft til. Det synes jeg vi bør få, og det er jeg glad for at vi nå jobber med.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:29:02]: Nå har det gått to år, og denne regjeringen har sittet og sett på at kraften blir prioritert til kattevideoer og TikTok foran forsvaret vårt. Det må man nesten ta ansvaret for, istedenfor å snakke om hva som skjedde for mange år siden. Vi må støtte Ukraina, men vi må også bygge opp vårt eget forsvar i et langt raskere tempo enn det ligger an til.

Jeg ønsker å høre med utenriksministeren hva han tenker om dette, f.eks. om at det nå øves og trenes mindre i det norske forsvaret, i en tid der vi vet at sikkerhetstrusselen er større enn den har vært på veldig, veldig lenge, og i en tid der vi ser at vi har behov for å få opp takten, ikke redusere den. Hva tenker utenriksministeren om forsvarsplanen? Det at vi har et sterkt forsvar, henger jo sammen med utenrikspolitikk. Kommer regjeringen til å komme med en revidert utgave av denne forsvarsplanen som gjør at vi nå kan bygge opp raskere, investere og få på plass et sterkere forsvar på kortere tid?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:30:09]: For ordens skyld vil jeg bare minne om at litt av logikken i spørretimen er at man stiller spørsmål som tilligger det konstitusjonelle ansvarsområdet nærværende statsråd har. Det kan være greit å rydde litt opp i det, av og til, også fra presidentskapets side.

Jeg veldig glad for og stolt over at regjeringen har fått med seg et samlet storting, fra Fremskrittspartiet til Rødt, på et meget omfattende løft i Forsvaret. Jeg har vært forsvarsminister og vet at selv om en får mye mer penger, må en også prioritere dem smart. En må sørge for å kjøpe og anskaffe de riktige tingene og skaffe personellressurser til det. Det er ikke slik at alt løses med penger. Vi har f.eks. et veldig press på personell.

Jeg mener at den planen er god. Som representanten Listhaug er klar over, har forsvarsministeren allerede sagt at man gjerne har en dialog om hvorvidt det er elementer av den som skal forseres, fordi den sikkerhetspolitiske situasjonen er blitt enda mer dramatisk, men vi har altså et historisk løft for Forsvaret som er i gang, og øvelse og andre driftsformål versus investeringer er en konstant i forsvarsdebatten. Det er viktig å skjerme om investeringer, og vi skal ha et godt forsvar også i framtiden.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:31:19]: Det er mange som bekymrer seg over det som skjer i USA, inklusive undertegnede. Det vi ser, er en amerikansk president som bl.a. er veldig opptatt av dette med handelsoverskudd og handelsunderskudd. Det er et faktum at Norge har et handelsunderskudd mot USA og burde ha alle muligheter for å jobbe for å prøve å påvirke hvordan Norge blir behandlet i den tollkrigen som nå skjer.

Regjeringen utnevnte jo en politiker til ambassadør i Washington fordi man mente det var veldig viktig for å kunne påvirke Trump. Vi lurer nå på hvilke resultater vi ser. Vi lurer også på om det har vært noen direkte kontakt mellom utenriksministeren, finansministeren eller statsministeren og inn mot Trump for å prøve å påvirke det som nå skjer, når det gjelder både toll – eventuelt mot Norge – eller det som har å gjøre med støtten til Ukraina, og alt det som er kommet fra administrasjonen.

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:32:21]: Svaret på det siste er åpenbart ja, som jeg også svarte på Eriksen Søreides opprinnelige spørsmål. Det er omfattende dialog med de sentrale aktørene i Trump-administrasjonen som berører dette, og det kommer vi til å fortsette å ha. Det er per nå ikke innført noen toll mot Norge fra USA, men vi er hele tiden beredt på det. Anniken Huitfeldt, som er vår ambassadør, er for øvrig i selskap med svært mange politikere. Stadig flere land har valgt å utnevne erfarne politikere til Washington, nettopp fordi det er et helt særegent landskap hvor denne type erfaring faktisk er relevant.

Vi er hele tiden i beredskap for å støtte de bedriftene som handler direkte med USA, men som vi også har svart på mange spørsmål tidligere: Hovedproblemet vårt i dag er ikke toll fra USA rettet mot Norge, noe som p.t. ikke foreligger, men det er altså alle konsekvensene for verdenshandelen generelt, for WTO og for eventuelle beskyttelsestiltak fra EU. Derfor har vi satt inn hoveddelen av støtet mot det som betyr mest for norsk næringsliv, for å sørge for at vi kommer oss trygt igjennom denne handelskrigen.

Bjørnar Moxnes (R) [10:33:45]: I natt holdt Trump sin «State of the Union»-tale, og der gjentok han at USA skal sikre seg Grønland på den ene eller andre måten. Rødt har fremmet forslag om å si opp avtalen som gir Trump og USA rett til tolv baser i Norge. I sin vurdering av forslaget vårt, som kom på fredag, skriver utenriksministeren – så det er korrekt statsråd – at baseavtalen bidrar til å skape en langsiktighet i forholdet mellom vertslandene og USA, og at det også fører til en større forutsigbarhet i amerikansk opptreden i vår del av verden.

Hvor forutsigbart synes utenriksministeren at USA opptrer i vår del av verden, og hvor mange baser bør Trump få før han skal begynne å oppføre seg forutsigbart?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:34:40]: Det er altså ikke slik at USA har baser i Norge i tradisjonell forstand, men man har altså blitt enige i Stortinget – med massiv støtte – om at de får noen forhåndsavtalte rettigheter, på helt definerte områder hvor USA trenger tilgang i tilfelle krise og krig, og også før krise og krig har inntrådt. Det er i Norges helt klare nasjonale interesse å holde USA engasjert i vår del av verden, i våre områder.

For to dager siden begynte Joint Viking, en viktig militærøvelse, NATO-øvelse, i våre farvann, med betydelig amerikansk deltakelse. Det er vi glad for. Vi ønsker at det skal kunne legges til rette for det, for vi er altså den umiddelbare naboen til verdens største ansamling av atomvåpen på Kolahalvøya. Selv om Arktis ikke er en kilde til konflikt, vil de veldig fort bli trukket inn om det blir en storkonflikt, så vi trenger det nærværet.

Vi vil snarere jobbe for at USA skal være mer til stede og ikke mindre til stede. Vi har lang erfaring med at amerikanske presidenter kommer og går, men det langvarige forholdet skal vi ta vare på.

Bjørnar Moxnes (R) [10:35:45]: Jeg tror ikke det kom et svar på hvor forutsigbar man anser Trumps opptreden å være, ikke minst i Arktis. Vi vet nå at Folketinget i Danmark skal behandle en tilsvarende avtale om baser – dvs. omforente områder, som det heter på nytale. Det skjer i mars. Etter at Trump begynte å true Grønland, har avtalen blitt langt mer kontroversiell hos vårt broderfolk. Toneangivende aviser, til og med borgerlige, tidligere utenriksministre fra begge sider av midtstreken og også borgerlige partier ber nå om at avtalen ikke gjennomføres.

Vil et eventuelt dansk nei til en slik avtale påvirke regjeringens vurdering av den tilsvarende avtalen for Norges del? Jeg vil bare minne om at Danmark i 1953 sa nei til militærbase på dansk jord, inspirert av Gerhardsen-regjeringens nei til nettopp den typen baser i fredstid.

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:36:44]: Vi har tidligere i denne spørretimen vært innom de utfordringene kongeriket Danmark har. Norge står 100 pst. på kongeriket Danmarks side når det gjelder Grønland-spørsmålet, heldigvis sammen med alle de nordiske og de aller, aller fleste europeiske land. Jeg forstår at i en situasjon hvor suvereniteten til kongeriket Danmark trekkes i tvil, vil det også prege diskusjonene i Danmark. Så er det opp til Danmark å ta sine beslutninger, men det skjønner jeg. Det er ingen tilsvarende utfordring fra USA rettet mot Norges suverenitet, og vi har heller ikke registrert noe som tyder på det. Vi er snarere tvert imot opptatt av at det finnes en god del mennesker, f.eks. i Pentagon, i det amerikanske forsvaret, som både kjenner og forstår den særlige betydningen av våre områder. Vi tror det er bra at de er til stede, og at det kan spille inn i det alle innser at er en mindre forutsigbar administrasjonsform under Trump enn det vi er vant til. Derfor mener vi at det vi gjør der, er riktig, og på ingen måte er blitt mer problematisk av det som har skjedd i det siste.

Bjørnar Moxnes (R) [10:37:49]: Jeg tror vi skal ta det Trump sier, på alvor, både truslene mot Danmark om å grabbe til seg Grønland og truslene mot Canada og også Panama.

I forsvarsforliket sa et enstemmig storting at nye fregatter skal anskaffes fra en nasjon «som skal ha sammenfallende strategiske interesser med Norge». Det er det relevant å spørre også denne statsråden om. Vi har sett at Fremskrittspartiet ber om amerikanske fregatter, en slags «appeasement»-politikk overfor Donald Trump. Som utenriksminister, er det regjeringens vurdering at Norge har sammenfallende strategiske interesser med USA i våre nærområder, gitt det Trump sier om både Grønland og Canada – og for øvrig også om Panama?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:38:46]: Vi må være veldig tydelige på – og jeg svarte så tydelig jeg synes jeg som utenriksminister bare kan – at respekt for andre lands suverenitet er grunnprinsippet i all folkerett. Det betyr at vi mener at det å stille spørsmål ved Panamas, Canadas eller kongeriket Danmarks suverenitet er høyst problematisk.

Når det gjelder den amerikanske mangeårige interessen for særlig våre nordområder, og betydningen av å kunne komme Norge til unnsetning og samarbeide med oss – og nå også med Sverige og Finland – i vårt nord, i en situasjon hvor Russland ønsker å etablere sitt bastionforsvar rundt atomvåpnene sine, har jeg ikke registrert noen som helst endring i den amerikanske politikken hittil. Jeg opplever vel snarere at vi har en selvstendig nasjonal interesse i å opprettholde både den interessen og det engasjementet for de områdene, for dette er spørsmål vi bare kan løse i fellesskap med andre.

Så jobber vi hardere enn noensinne for å styrke den europeiske delen av NATO og samarbeide enda mer med våre venner og kolleger på kontinentet.

Bjørnar Moxnes (R) [10:39:55]: Jeg tror mange der hjemme tenker at Norge ikke bør – hva skal man si – legge enda flere egg i den amerikanske kurven, men heller være litt mer selvstendig fra USA og litt mer selvberget på forsvar.

Statsråden er samtidig også ansvarlig for eksportkontrollen. Mens Ukraina desperat trenger luftvern, blir altså NASAMS-systemer – som er veldig gode luftvern, med lang leveringstid – sendt helt andre steder. Rødt foreslo i Stortingets behandling av sist eksportkontrollmelding at regjeringen ikke kun skal ta stilling til om våpeneksport kan tillates, men også prioritere produksjonskøen, sånn at Ukraina kan få forrang, slik USA for øvrig gjorde under Biden, med sine leveranser. Den gang sa regjeringspartiene og de borgerlige partiene nei til Rødts forslag. Vil regjeringen, i lys av den nåværende akutte situasjonen, revurdere dette prinsippet?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:40:56]: Den viktigste måten å prioritere anskaffelser og salg på, er å bidra til både egne og felles anskaffelsesprogrammer, altså at man kjøper våpen for f.eks. donasjoner til Ukraina. En god del av de andre kjøperne av norskproduserte våpen er allierte land, som også er bekymret for sin situasjon. Jeg har f.eks. ikke noe problem med å forstå at Polen har behov for luftforsvar de også, i en situasjon hvor man ikke vet hva som skjer etter Ukraina.

Hovedmålet med eksportkontroll er å sørge for at man holder det regelverket Stortinget har vedtatt. Det er ikke eksportkontrollregelverket som skal brukes til å prioritere hva man produserer til, men derimot er det å legge til rette for mer samtidig produksjon – herunder å skaffe krafttilgang og andre spørsmål – og også bruke penger på både norsk, ukrainsk og alliert våpenindustri en måte å prioritere på.

Bjørnar Moxnes (R) [10:41:57]: Jeg og Rødt mener i hvert fall at i en situasjon der USA varsler at de stanser all våpenstøtte til Ukraina, der angrepene intensiveres – bombene faller, missilene sendes, de knuser boligblokker, sykehus og det som skulle være av infrastruktur i Ukraina – og Norge samtidig, i et selskap hvor staten altså er en veldig stor eier, har kontrakter med land som overhodet ikke er under angrep fra Russland, bl.a. Qatar, er det litt uforståelig at man lar en slags markedsliberalistiske hensyn gå foran hensynet til forsvaret av Ukraina. Det må finnes viktigere hensyn enn de rent kommersielle hensynene for eksport av luftvern. Det er derfor jeg ønsker et tydeligere svar på om man vil, slik USA har gjort tidligere, innføre andre kriterier enn de rent kommersielle for våpeneksporten.

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:43:01]: Det er det samme spørsmålet om igjen, og da får man egentlig samme svar, så jeg viser til svaret jeg nettopp ga. Som representanten Moxnes sannsynligvis er klar over, vil jeg minne om at det ikke bare er fredelig i Midtøsten heller, og at det også finnes aktører, som f.eks. Iran, som truer nabostater. Det er ikke slik at alle andre problemer i verden er opphevet av at det er krig i Ukraina, men nå må hovedinnsatsen vår gå til å bistå Ukraina. Det gjør vi bl.a. gjennom kraftig å investere i vår egen forsvarsindustri, samarbeide med europeiske anskaffelsesprogrammer, hvorav mange ender i norsk industri, og ikke minst utvikle ukrainsk våpenindustri.

Det er helt klart vår hovedinnsats nå når det gjelder våpenproduksjon. Det som må være helt klart, er at selv om Vestens BNP er mange, mange ganger større enn Russlands, har Russland i større grad omstilt til en krigsøkonomi, mens vi fortsatt på mange måter sitter igjen med en fredstidsøkonomi, og det påvirker evnen til samtidig produksjon. Akkurat nå er ikke våpentilgangen til Ukraina spesielt problematisk, men på sikt vil den bli det igjen, spesielt hvis den amerikanske støtten bortfaller.

Sveinung Rotevatn (V) [10:44:26]: Det har no gått 44 dagar sidan Donald Trump tiltredde som president, det har gått 19 dagar sidan J.D. Vance sin tale i München, og det har snart gått ei veke sidan Trump sitt verbale overfall på Volodymyr Zelenskyj i Det kvite huset. I løpet av denne perioden har ønska frå Stortinget om kraftig å trappe opp Ukraina-støtta tilteke i styrke, fordi vi no må vise i handling, ikkje berre i ord, at vi ønskjer å stå ved Ukraina, og fordi det kunne ha hatt stor betydning også i det diplomatiet som no går føre seg.

I helga sa statsministeren at regjeringa kjem til å kome til Stortinget snart. Eg håpar «snart» betyr i morgon. Spørsmålet mitt er: Meiner utanriksministeren at dersom ein ein eller annan gong i løpet av siste 44 dagane hadde handla og kraftig auka støtta til Ukraina, ville det ha vore av det gode, eller er det trass alt best at vi framleis er i den situasjonen Aftenposten viste godt til denne veka, at vi er det landet i Skandinavia som gjev minst til Ukraina?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:45:33]: Nå har statsministeren sagt at han kommer til Stortinget. Han kommer denne uken for å snakke om akkurat de spørsmålene og har invitert til samtaler igjen, i den gode tradisjonen for Nansen-programmet. Selv om mange partier gjerne vil ta dette opp hele tiden og sier at de vil ha mer, ender vi jo opp med å bli enige om store summer. Vi er nå på 35 000 mill. kr, og vi har nettopp distribuert og allokert mange av dem. Jeg tror ikke det er noen stor hemmelighet at statsministeren kommer til Stortinget fordi han ønsker å snakke om mer, men det er også veldig viktig at dette skjer i nært samarbeid både med Ukraina selv og med andre europeiske land.

Hvis det er noen ting vi har lært, av både de talene og de hendelsene representanten Rotevatn viste til, og alt som har skjedd de siste dagene og ukene, er det betydningen av et sterkt europeisk samhold rundt hvordan vi gjør det, f.eks. om man skal etablere større felles fond, eller den typen spørsmål. Det må også inn i en slags sammenheng, og det må også ses i lys av det vi gjør politisk og diplomatisk.

Jeg er glad for at vi nå får en dialog om støtte, utløst av at 2025 ser ut til å bli et enda mer avgjørende år enn det vi visste for noen måneder siden.

Sveinung Rotevatn (V) [10:46:47]: Sjølv om både utanriksministeren og statsministeren har lagt seg til ein vane der dei omtalar milliardar som tusen millionar, endrar ikkje det på det faktumet at vi framleis gir minst av dei skandinaviske landa.

Eg vil stille eit spørsmål som også handlar om pengar, som no er ein diskusjon som går i veldig mange europeiske land, og for så vidt også i USA, og det gjeld dei betydelege russiske midlane som vart frosne etter fullskalainvasjonen. Det vert no diskutert i veldig mange land om ein skal konfiskere desse og nytte dei til å støtte gjenoppbygginga av Ukraina og Ukrainas fridomskamp. Den diskusjonen har vi ikkje hatt så mykje av i Noreg, men no er vi i ein situasjon der vi må snu alle steinar og mobilisere all støtte som er mogleg, særleg dersom støtta frå USA viser seg å falle vekk.

Spørsmålet mitt er om regjeringa – i prinsippet, i alle fall – er for at den typen frosne russiske midlar kan brukast, eller om ein meiner at det ikkje bør vere aktuelt.

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:47:50]: Jeg vil først si, som en henvisning til disse tallene: Dette er altså øyeblikksbilder. Jeg tror vi allerede – med det vi nå har bestemt – ligger an til å få en ganske annen rangering i 2025, men det er selvfølgelig avhengig av hva andre gjør framover. Jeg føler at det er litt viktig å minne om at de nordiske landene i fellesskap ligger aller høyest på de statistikkene. Det er veldig bra. Noen ganger er Danmark foran, noen ganger er vi foran – det kan vi leve med. Jeg mener at vi må gi nok og riktig og målrettet støtte, og at vi må samarbeide. Det er det viktigste der.

Når det gjelder frosne russiske midler, er det i praksis ingen hos oss, eller svært, svært lite hos oss, så det berører ikke vår økonomi umiddelbart. Dette er først og fremst et spørsmål i EU, fordi det er i noen EU-land disse midlene er. Vi både støtter og følger nøye med i den diskusjonen som skjer i EU, om hvordan man utløser de midlene. Det vil være møter allerede i morgen i Brussel på stats- og regjeringssjefsnivå, og i dagene som kommer, som vil se videre på dette viktige arbeidet. Vi er i nær dialog med dem, men det er ikke en beslutning vi direkte tar.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:49:10]: I morgon møtest EUs 27 toppleiarar i Brussel for å diskutere Ukraina og forsvar av Europa. Sidan Noreg ikkje er med i EU, får me ikkje delta på det møtet. Me i Miljøpartiet Dei Grøne har lenge meint at me bør knyta oss tettare til Europa og har føreslått her i Stortinget å starta forhandlingar om EU-medlemskap, og no ser me jo tydeleg at vår mektigaste allierte sviktar.

Statsminister Mette Fredriksen sa tidlegare i Folketinget, då ho vart utfordra på Danmark sitt forhold til EU, at førestillinga om at Danmark vil stå sterkare i den verda som teiknar seg i dag, viss ein står aleine, ikkje berre er feil, men djupt skadeleg for Danmark. Danmark er, som Noreg, òg med i NATO, men medan Arbeidarpartiet i Noreg ikkje vil ta debatten om EU-medlemskap, meiner altså søsterpartiet deira i Danmark at det ikkje å vera med i EU ville vera djupt skadeleg for Danmark. Kan utanriksministeren forklara oss kvar han meiner Fredriksen tek feil?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:50:12]: Jeg mener ikke at Fredriksen tar feil i det hele tatt. Jeg er også glad for at Danmark endelig opphevet sitt forsvarsforbehold. Inntil for et par år siden var det jo slik at Danmark var mye mindre med i EU på det forsvarspolitiske feltet enn Norge var, for vi var med i ca. to tredjedeler av de ulike forsvarspolitiske initiativene i EU. Det finnes ikke noen EU-hær eller noe EU-forsvar, og det er heller ingen reelle planer om det, men det er et omfattende samarbeid, bl.a. om anskaffelser og investeringer. Der er vi med, og vi ble mer med i fjor, da vi fikk dette strategiske partnerskapet.

At vi står sterkere sammen enn hver for oss, er riktig. Jeg stemte for EU-medlemskap da det sist var oppe, og mener det var en klok beslutning, men det mandatet jeg nå har som utenriksminister, og det vi nå jobber med, er hvordan vi utnytter den tilknytningen vi har til EU – med EØS-avtalen og 100 tilleggsavtaler – inkludert på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området, og samtidig jobber for å ivareta en transatlantisk ramme rundt vårt kollektive forsvar.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:51:27]: Denne spørretimen må være betegnende for situasjonen ute i verden. Jeg tror det er en rekordlang spørsmålsrunde knyttet til første hovedspørsmål, men det er jo fordi ting endrer seg så dramatisk. Amerikanernes støtte til Ukraina, og for så vidt også støtten deres i andre situasjoner, er ikke lenger like grunnfestet – en kan i hvert fall stille spørsmål ved om den vil være der.

For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at Europa trapper opp, og at Norge gjør mer. Derfor har vi kommet til den konklusjon at forsvarsbudsjettet må økes betydelig og raskere, så vi sier 3 pst. av BNP innen 2027, altså ni år før tida. Det samme gjelder for Ukraina-støtten – den må økes betydelig – og jeg er glad for de signalene utenriksministeren kommer med.

Ifølge oppdaterte tall fra Kiel Institute har norsk støtte til Ukraina vært, som vi har vært inne på, lavere enn fra våre nordiske venner. I løpet av disse tre årene har norsk humanitær, militær og finansiell støtte vært på 3,3 mrd. euro. Sverige har gitt 5,4 mrd. euro, og Danmark har gitt 8 mrd. euro.

Er utenriksministeren fornøyd med en slik situasjon, når vi vet at Norge har hatt enorme olje- og gassinntekter?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:52:33]: Jeg vil først si at jeg ikke helt kjenner meg igjen i de tallene. Jeg tror at vår allokerte bistand, altså allerede utbetalt bistand per utløpet av året, er betydelig høyere enn det. Jeg mener å huske at den er på 56 mrd. kr, som er et høyere tall enn det som ble nevnt. Vi har også nettopp blitt enige om nye 35 mrd. kr for i år, og vi har en langsiktig allokering.

Når man terper på disse tallene, er det viktig å si at det er viktig å gi mye, men dette er en sum av donasjoner av utrangert materiell og nyanskaffelser, det er ulik balanse mellom humanitær og sivil innsats, og det er ulik grad av budsjettvirkning i de ulike landene. Det er klart at hvis man har mye på lager og gir det bort, er det en veldig viktig og verdifull gave, men det er ikke noe som konkurrerer med helse og sykehus. Jeg tror vi blir veldig opptatt av å sammenligne med akkurat Norden for øvrig, men jeg er glad for at de nordiske landene i fellesskap er helt på topp. Vi er omtrent på nivå med Frankrike i absolutte tall, som har 68 millioner mennesker, så vi er ikke en liten bidragsyter, men statsministeren har sagt at han kommer til Stortinget denne uken for å snakke mer om disse tallene.

Geir Pollestad (Sp) [10:57:41]: Det er her ein vert litt forvirra når det gjeld det som er forventa frå EU. Ein kan nokre gonger få inntrykk av, frå regjeringa, at det nærmast er sikkert at det vert planlagt mottiltak frå EU, og andre gonger kan ein få inntrykk av at dette vil løysa seg. I ei sak frå NTB den 27. februar seier EU-kommisjonens talsperson for handel: «Våre mottiltak vil være direkte rettet mot USA. Vi har aldri sagt noe annet.» I gårsdagens VG seier statsminister Jonas Gahr Støre: «Det er ingen i EU som ønsker å legge toll mot Norge.»

Då har eg lyst til å spørje: Driv ein her med litt skremsel for å skapa eit inntrykk av politisk handlekraft og for å få gjennomført EU-direktiv som er i strid med norske interesser, eller er ein heilt trygg på at me ikkje vil verta utsette for mottiltak frå EU?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:58:43]: Jeg er glad for at det spørsmålet blir stilt om igjen, for da kan jeg prøve å forklare det enda tydeligere. Når det gjelder EUs reaksjon på direkte toll fra USA, vil det logisk nok være toll mot USA – det er helt riktig. Vi snakker med EU om dette på aller høyeste nivå hele tiden, og de har en beredskap for at de må innføre generelle beskyttelsestiltak, som andre land og regioner noen ganger har gjort. Da er det regler i WTO for hvordan man håndterer tredjeland. Det er ikke uten videre slik at man kan plukke land etter hvem man er mest venn med og slikt, for det vil være mange land som ønsker det, f.eks. nærstående land som Storbritannia og Sveits, som også kunne sett for seg at de skulle få det. For å bistå EU – for å si det slik – i å velge at vi skal få det, minner vi om at det indre markedet og EØS-avtalen gjør at vi er enda tettere koblet på. Dette er ikke enkle spørsmål som løses bare med en samtale, dette er ganske dype, strukturelle ting det må jobbes ordentlig med.

Det ville være høyst uansvarlig nå ikke å ta EØS-avtalen på det aller dypeste alvor, i den svært farlige situasjonen vi er i. Det er helt reelt at vi er opptatt av at det nå gjelder å være på vakt for Norge og ivareta viktige norske interesser.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:00:15]: Det har gjennom generasjonar tent Noreg godt at vi ikkje har vore med i EU og har stått utanfor EU sin tollunion. Gjennom det har vi kunna føre ein sjølvstendig politikk basert på nasjonale interesser, byggje tettare samarbeid med både EU-land og andre europeiske land og inngå handelsavtalar med land ulike plassar i verda. Det har vore ein tydeleg norsk strategi som har tent både norsk næringsliv og det norske folket godt. Vi har òg hatt lågare tollsatsar enn EU på mange område, både knytt til tekstilar og til bilar.

I fjor haust, då Senterpartiet og Arbeidarpartiet sat i regjering saman og EU innførte straffetoll mot Kina, valde Noreg ut frå våre interesser ikkje å følgje etter. Når det gjeld våre interesser, har det å stå utanfor tollunionen òg vore viktig for å ivareta det som over tid har vore den største og viktigaste fastlandsindustrien i Noreg, næringsmiddelindustrien, med 40 000 tilsette og 200 mrd. kr i omsetning. Er statsråden einig i at det har tent Noreg godt å stå utanfor EU sin tollunion?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:01:25]: Den fremste fordelen for Norge med den politikken vi har ført der, er at vi har kunnet ha et høyt beskyttelsesnivå mot de landbruksvarene vi lager selv, samtidig som vi har hatt omtrent ingen toll på de landbruksvarene og andre varer vi ikke produserer selv. Sånn sett er Norge og EU ganske like – vi beskytter det vi trenger å beskytte. Vi produserer ingen biler, så hvorfor i all verden skulle vi ha toll på biler? Vi produserer f.eks. kjøtt, og derfor har vi toll på kjøtt, noe tidligere statsråd nok er klar over. Egentlig oppfører vi oss ganske likt. Altså: Vi forsøker å ha så lite toll som mulig, men vi beskytter der det trengs, og siden vi har litt ulik industri, beskytter vi litt ulike ting.

Det som gjør at det har gått godt i Norge, er at vi har hatt EØS-avtalen, og at vi har vært fullverdig medlem i det indre marked. Vi er ikke litt med i EØS, vi er helt med i EØS. Vi har nøyaktig like regler i forhold til andre land når det gjelder det som skjer i det indre markedet, og så har vi altså et unntak for landbrukssektoren. Det har gitt oss muligheten for å ha både et høyt beskyttelsesnivå og en aktiv, selvstendig landbrukspolitikk. Det er egentlig hovedforskjellen på oss og EU. Resten er ganske likt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:02:35]: Her bekreftar jo utanriksministeren at Noreg og EU har ulike interesser på handelsområdet. Vi ivaretek våre nasjonale interesser basert på kva som er strukturen i norsk økonomi, kva som vil tene norske interesser på ulike område, òg bl.a. i forhold til handelsavtalar med andre land og kva slags tollsatsar vi opererer med, og at vi ikkje minst har nokre viktige interesser å ivareta på jordbruksområdet og ein næringsmiddelindustri som har ei verdiskaping på ca. 200 mrd. kr i året, og som bidrar til vekst og verdiskaping i heile Noreg. Kan statsråden ut frå det garantere at det framleis vil vere den norske linja framover at det vil tene Noreg å stå utanfor EU sin tollunion, og at det ikkje er aktuelt for Noreg å gå inn i han?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:03:25]: Skulle det være noen endring på det, måtte det være i lys av hele diskusjonen om EU-medlemskap, og regjeringen har ikke tatt noe initiativ til noen samtale om medlemskap i EU. Det vi har, er altså en svært omfattende EØS-avtale, og det er utrolig viktig å understreke at vi er helt med der. Ethvert direktiv som besluttes i Brussel, skal i prinsippet gjennomføres hos oss etter demokratiske prosesser i EU, slik at vi har like regler. Det er det som gjør at landbrukssektoren og deler av næringsmiddelindustrien burde være EØS-avtalens aller beste venner, for det betyr at resten av norsk verdiskaping er fullintegrert, mens en sektor som bare vil kunne fungere i sin nåværende form med høyt støttenivå og tollvern, er skjermet. Skulle vi f.eks. få en handelsavtale, som enkelte i Senterpartiet av og til har argumentert for, ville alt dette være åpent på nytt, og man ville måtte «trade» mellom landbruksvarer og fisk f.eks., som vi fikk et eksempel på da vi måtte lage en avtale med Storbritannia. EØS-avtalen er god for Norge, men da gjelder det å utnytte den maksimalt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:04:34]: Kjernen i EØS-avtalen er at vi skal gjere sjølvstendige nasjonale vurderingar av regelverk EU innfører. Hadde det vore ein fullstendig automatikk i at vi berre skulle akseptere alt EU vedtek i kvar samanheng, ville ikkje EØS-avtalen ha vore mogleg etter den norske grunnlova. Det er nettopp difor Senterpartiet er oppteke av at når det kjem direktiv som utfordrar grunnleggjande nasjonale interesser, ikkje minst på eit viktig område som forvalting av naturressursane våre og energipolitikken vår, skal vi føre ein politikk basert på det som tener Noreg sine interesser, ikkje EU sine interesser.

Det er riktig at dei aller fleste land som er med i tollunionen, òg er med i EU, men det finst andre eksempel, som Tyrkia. Dei er med i tollunionen utan å vere medlem i EU. Difor er det viktig i dagens situasjon å få avklart at det tener Noreg sine interesser å stå utanfor tollunionen og basere eit aktivt internasjonalt handelssamarbeid på dei linjene vi har hatt. Kan statsråden bekrefte det?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:05:42]: Jeg kan bekrefte at vi står utenfor tollunionen, og jeg kan bekrefte at det ikke er noen planer om å endre på vår tilknytning til EU i dag. Det vil alltid være en diskusjon i Norge om utenrikspolitiske veivalg, og nå er det så mye som er i spill og så mye som endrer seg i de faste punktene i tilværelsen, at jeg tror det å utstede garantier for all framtid er uklokt. Det er imidlertid ingen planer om å endre på den grunnleggende tilknytningsformen. Samtidig er det et veldig sterkt ønske fra Arbeiderparti-regjeringen som nå sitter, om å sørge for at vi får etterslepet kraftig ned, at vi tar EØS-avtalen på stort alvor – det er viktig for arbeidsplasser land og strand rundt i Norge – og at vi virkelig går tungt inn i det.

Jeg vil også bare igjen si at ingen av de direktivene det var uenighet om da vi satt sammen i regjering, berørte grunnleggende nasjonale interesser når det gjelder kontroll over strøm. De var helt andre direktiver, og det vi nå innfører på det området, er en helt logisk forlengelse av ting vi også selv mener, nemlig at det er smart å bruke fornybar energi, og at det er smart å isolere hus.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:09:29]: Når ein les denne rapporten, kan det sjå ut som politileiinga vektar omsynet til statskassa høgare enn sikkerheita på vegane. Forbodet mot denne varslinga skal altså handhevast. Det er knappe politiressursar i landet, og vi slit med mykje alvorleg kriminalitet i samfunnet elles. Rapporten antydar at det kan vere så mykje som 130 000 aktive brukarar av desse vegvarslingstenestene i dag – i tillegg til Google Maps og andre som varslar om det same.

Kor høgt vektar regjeringa jakta på dei som mottek denne trafikkinformasjonen i bil opp mot bruken av politiressursar på reell kriminalitet, og meiner statsråden at ein bøtesats på 10 200 kr for å motta informasjon i bilen om fare på vegen samsvarer med den alminnelege rettsoppfatninga?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:10:26]: Vi må huske på at utgangspunktet for dette arbeidet er at vi i Norge har en visjon, en nullvisjon. Vi har gode resultater i Norge når det gjelder nedgang i antallet drepte og skadde i trafikken, men vi er langt unna det målet vi har. I Nasjonal transportplan var regjeringen veldig tydelig på at vi ønsker å intensivere arbeidet med å redusere antallet drepte og skadde i trafikken. Der ble bl.a. denne type tiltak skissert. I etterkant av det har regjeringen gått i gang med å se på hvordan vi kan gjøre den type innstramminger som skal bidra til økt trafikksikkerhet.

Det er ikke vanskelig å forestille seg at når det varsles om kontroller på forhånd, og det f.eks. er en sjåfør som har en hang til å kjøre i rus, så unngår man å kjøre og bli tatt akkurat der. Det kan ikke jeg se på som et samfunnsgode. Jeg ser ikke at det er en fordel eller en god ting for samfunnet vårt at vi lager mekanismer som gjør at folk som ikke følger lover og regler, kan sette oss andre og seg selv i fare.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:11:30]: Det er ei kjensgjerning at det er svært lite politi på vegane i dag. Eg køyrer sjølv frå Sunnmøre til Oslo kvar einaste veke, og eg trur eg kan telje på éi hand dei politibilane eg har sett det siste halve året, om nokon i det heile teke. Det førebyggjande arbeidet politiet burde gjere ved å vere synlege i trafikkbildet, er ikkje til stades. Dei vegvarslingstenestene som finst i dag, har i alle fall hindra meg frå å køyre på dyr eller gjenstandar eller frå å hamne i farlege situasjonar ei mengde gonger. Når ein då skal forby desse systema, som f.eks. Safedrive og andre, fordi dei varslar om nokre kontrollar, når politiet sjølv varslar om sine eigne kontrollar – dei legg ut på sidene sine når det er kontroll – og ein skal hindre folk frå å ha eit system som skal varsle i trafikken, verkar det eigentleg stikk motsett av hensikta.

Så igjen: Kva er logikken i å hindre vanlege folk og yrkessjåførar frå å kunne få varsel om farlege situasjonar?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:12:38]: Det er jo her vi er ved kjernen i saken. Jeg har ikke foreslått at det skal være forbud mot å varsle om farlige situasjoner. Jeg har ikke foreslått at det skal være forbud mot å varsle om hindre i veibanen. Jeg har ikke foreslått at det skal være forbud mot å varsle om dyr i trafikken. Det jeg har foreslått, er at det skal være et forbud mot å varsle om kontroller. Hvis folk følger loven, kjører etter fartsgrensen og holder seg rusfrie, har de jo ingenting å frykte fra politiet og myndighetenes kontroller.

Jeg er fristet til å stille spørsmålet tilbake: Hva er den logiske begrunnelsen for å bli varslet om politikontroller?

Ingrid Fiskaa (SV) [11:17:30]: SV er ein sterk tilhengjar av sterkare samarbeid med dei nordiske og dei nordeuropeiske landa, gjerne innanfor ramma av NATO, fordi dette er land me deler interesser med.

Det eg lurer på, er om utanriksministeren meiner at Noreg og USA deler interesser, for det er i norsk sikkerheitsinteresse at folkeretten blir respektert. Noreg og mange andre land er veldig avhengige av det vernet folkeretten gjev, men stormaktene Russland og USA deler ikkje denne interessa. Dei drar nytte av ein internasjonal orden der makt gjev rett, og der internasjonale rettsreglar blir dregne i tvil og undergravne, for då kan dei ta seg meir til rette. At USA no har ein president som openbert ikkje bryr seg om folkeretten, må etter SV si meining bidra til den nødvendige realitetsorienteringa i norsk sikkerheitspolitikk. Noreg og USA har ikkje samanfallande interesser her. Er utanriksministeren einig i det?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:18:30]: Jeg tror ikke det er noen hemmelighet at det er stor politisk avstand fra både mitt parti og den sittende regjering og stort sett alle andre partier i denne sal til mye av det Trump-administrasjonen står for. Blant annet den omfattende debatten som var på Debatten på NRK i går, minnet igjen om det, og også mange samtaler som har vært i denne salen når det gjelder verdifellesskap. Det tror jeg det er viktig at vi sier fra om. Jeg har bl.a. sagt veldig tydelig fra om så sent som i dag hva som er vårt syn på kongeriket Danmarks krav på absolutt respekt for sin suverenitet, som er ett eksempel på det, eller Canadas. Jeg vil likevel ikke gå dit at vi skal sammenligne Putin og Trump, for president Putin i Russland har jo faktisk eksplisitt brutt folkeretten i sitt angrep på Ukraina. Det er mange uttalelser fra Trump vi synes er problematiske, men vi er liksom ikke helt på samme nivå.

Det er også slik at vi, gjennom det transatlantiske fellesskapet, har en anledning til å melde inn hva vi synes om det som sies i USA, og gjennom europeisk samarbeid kan vi styrke den andre delen av det naturlige fellesskapet.

Ingrid Fiskaa (SV) [11:19:41]: USA har jo òg brote folkeretten, men la oss halda oss til Ukraina og Russland sitt angrep på Ukraina. Når då USA svik Ukraina, er det veldig dramatisk for ukrainarane, og det set òg oss på prøve. Europeiske land har heldigvis teke veldig tydeleg avstand frå Trump sine russiske løgner om kven som starta krigen, og me står samla om å forsvara Ukrainas rett og moglegheit til sjølv å bestemma si eiga framtid. Den framtida skal ikkje forhandlast fram mellom Russland og USA over hovudet på ukrainarane sjølve.

Trump har brukt moglegheita til å leggja press på Ukraina for å få kontroll over naturressursane i landet. Det er ein avtale som gjev USA og amerikanske selskap rettar til og inntekter frå Ukrainas mineralressursar. Han blir no forsøkt pressa på Ukraina. Sånne inntekter er ikkje mindre viktige når landet skal byggjast opp igjen, så korleis vil regjeringa støtta Ukraina i å ha kontroll over eigne naturressursar og inntektene frå desse?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:20:48]: Som jeg også svarte på spørsmålet fra Slagsvold Vedum i samme sak, er vi for det første mer enn tilgjengelige for våre gode venner i den ukrainske regjeringen til å bistå med vår erfaring i forvaltning av naturressurser. Den er god, for en av våre største eksportartikler er hvordan man håndterer naturressurser.

Jeg er glad for og mener det var riktig og klokt av Zelenskyj å si nei til det opprinnelige forslaget. Nå er det en kraftig revidert utgave Ukraina sier de ønsker å underskrive, som har en helt annen tilnærming til både eierskap og kontroll, men som inviterer til betydelige amerikanske investeringer i denne viktige sektoren for Ukraina. Det er noe president Zelenskyj selv tok opp først. Det var faktisk Zelenskyj som først snakket om samarbeid om naturressurser, så tok det en litt underlig vei via Trump, og nå er de nok nærmere det han opprinnelig ønsket seg. De må bestemme, men vi er klare til å støtte dem. Det må det ikke være noen tvil om.

Ingrid Fiskaa (SV) [11:21:47]: Det er bra at utanriksministeren opnar for at me òg kan støtta Ukraina meir konkret med å få kontroll på naturressursane sine.

Når det gjeld spørsmålet om strategiske mineral og det å snu det blinde auget til krigsbrotsverk, har òg EU svin på skogen. No føregår det ein brutal krig i det austlege Kongo, der drap og valdtekter har ført store grupper på flukt, og gruppa M23 har teke kontroll over Goma. Alle veit at Rwanda støttar M23 økonomisk og politisk, og alle veit at ei av årsakene til krigen nettopp er tilgang til og kontroll over kobolt og andre strategiske ressursar. Det er òg godt kjent at store delar av desse ressursane hamnar i Rwanda, der dei blir kvitvaska og eksporterte. Likevel inngjekk altså EU ein strategisk avtale med Rwanda for eit år sidan for å få tilgang til desse minerala. EU-parlamentet meiner at EU må trekkja avtalen. Er utanriksministeren einig i at sånne avtalar er i strid med dei prinsippa me forsvarer og er avhengige av?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:22:55]: Situasjonen i det østlige Kongo, i både Nord- og Sør-Kivu og lenger nord, er høyst problematisk, og vi ser en dyp involvering av M23, som igjen er støttet av Rwanda, det er helt riktig. Vi står opp for Den demokratiske republikken Kongos suverenitet og støtter de mange afrikanske fredsinitiativene som nå er på gang, bl.a. den såkalte Luanda-prosessen. Det er nå en diskusjon i flere vestlige land og i EU om hva man gjør med Rwanda i den situasjonen som nå har oppstått, som altså i denne omgang – selv om det er en lang historie – oppsto etter at avtalen ble inngått i fjor. Diskusjonen om eventuelle sanksjoner mot Rwanda er på bordet både i EU og i Storbritannia, som er spesielt viktig på grunn av deres nære historiske relasjoner til Rwanda. Dette står på dagsordenen. Jeg diskuterte det med flere av mine kollegaer så sent som for halvannen uke siden i Johannesburg, hvor det var møte i G20, hvor vi er gjesteland, og da sto situasjonen i det østlige Kongo veldig høyt på dagsordenen.

Ingrid Fiskaa (SV) [11:24:02]: Då skal eg ta eit siste spørsmål, som òg handlar om folkeretten og nærmare bestemt atomvåpen.

Den franske presidenten, Macron, har nyleg teke til orde for at Frankrike kanskje kan stilla atomvåpena sine til disposisjon i forsvar av Europa som ei slags erstatning for atomvåpena til USA. SV er ueinig i atomvåpenstrategien til NATO. Me meiner at NATO må leggja prinsippet om førstebruk av atomvåpen på hylla. Då statsministeren blei spurt om kva han meinte om utspelet frå Macron, sa han kort at det er bra at det blir snakka om det. Han refererte i det heile ikkje til Arbeidarpartiet og arbeidarbevegelsen sin visjon om ei verd fri for atomvåpen. Noreg stiller heller ikkje på statspartsmøtet om FN sitt atomvåpenforbod denne veka, trass i at regjeringa jo seier at ein skal vera observatør, eller har gjort det før. Kvar har det blitt av atomvåpentabuet til Arbeidarpartiet?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:25:04]: Arbeiderpartiet har en lang tradisjon for å ønske en verden uten atomvåpen. Vi var også direkte medvirkende til at visjonen om en verden uten atomvåpen til og med kom inn i NATOs strategiske konsept. Likevel har det hele tiden vært klart at vi ikke ønsker en ensidig nedrustning på NATO-siden. Det må være resultatet av en balansert nedrustning mellom de statene som har atomvåpen. At stater som ikke har atomvåpen, mener at de som har atomvåpen, bør slutte med det, er bare litt interessant. Det er mye mer interessant å få til en nedrustning mellom dem som har det. Der er vi ikke nå.

Fordi det er stilt store spørsmål om de grunnleggende sikkerhetsgarantiene, eller det i hvert fall i det europeiske rommet er betydelige samtaler om det, er det veldig mange nye og litt uvante spørsmål som nå er på bordet. Det er ingen tvil om at NATO er en allianse som i ytterste konsekvens også besitter atomvåpen. Det beste bidraget til ikke-spredning i moderne historie er nok den amerikanske atomparaplyen, som har gjort at veldig mange avanserte industriland har avstått fra å skaffe sine egne. Det kan nå komme i spill, og det er også en diskusjon vi er nødt til å delta i, hvis dette går enda lenger.

Trond Helleland (H) [11:30:02]: Det er fint at det er et godt arbeid på gang. Spørsmålet mitt var på hvilken måte Stortinget vil kunne ta del i dette arbeidet, for det kan jo hende at det også finnes innspill her som er verdt å lytte til. For øvrig vil jeg bemerke at så vidt jeg vet, går Østfoldbanen helt til svenskegrensa allerede i dag, men det er ikke sikkert den svingen innom Fredrikstad er avgjørende for beredskapen; der er det kanskje andre behov som gjelder.

Så vil jeg si at vi nå nok en gang opplever at Dovrebanen er stengt. Det er en bru oppe ved Otta som hangler og vil være stengt fram til april. Før hadde vi Randklev bru, som var stengt i ett år. Spørsmålet blir jo: Vi hadde en ganske massiv oppfylling av lagre i Forsvaret – vi har fylt opp og fortsetter å fylle opp, og så sender vi noe videre – men i hvilken grad har vi reserveløsninger for bruer, planer for reparasjon av saboterte jernbanestrekninger, deler til vital digital infrastruktur, osv.? Vestfoldbanen ble stengt fordi det manglet en sporveksel, og den måtte de hente i Sverige. Hva har vi på lager?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:31:14]: Den banen som var omtalt, går nå til Sverige, så det å karikere at man ønsker å utvikle den strekningen, vil jeg si at ikke står seg veldig godt.

Som representanten påpeker, har vi noen utfordringer med infrastrukturen vår på jernbanesiden. Det veldig tydelige svaret på det er at vi må fortsette med det arbeidet vi har påbegynt, nemlig å prioritere drift, vedlikehold og fornyelse høyere og bruke mer penger på det. I tillegg må selvfølgelig sektoren hele tiden være granskende og selvgranskende i den forstand at vi må vurdere: Har vi god nok beredskap? Hva er det anledning til å ha liggende av deler og materiell? Det tenker jeg er helt naturlig at våre virksomheter og etater hele tiden har et bevisst forhold til.

Når det gjelder den konkrete hendelsen som nå er nevnt, er det slik med denne broen at det var gjort en gjennomgang – på forhånd, for så vidt – og den var forsøkt forsterket etter «Hans». Likevel fikk vi en hendelse hvor broen ble skadd. Nå jobber man intensivt for å forsøke å få den broen opp igjen så raskt som mulig, og vi prøver også å håndtere de konsekvensene som medfølger for reisende.