Stortinget - Møte onsdag den 19. februar 2025 *

Dato: 19.02.2025
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 1 [10:01:53]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten []: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Tonje Brenna, Jan Christian Vestre og Lubna Boby Jaffery vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Henrik Asheim.

Henrik Asheim (H) []: Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren.

Tallene viser at ventetidene for norske pasienter fortsetter å øke. De ferske månedstallene viser at pasienter venter i snitt nesten to uker lenger på helt nødvendig helsehjelp enn det de gjorde da Arbeiderpartiet overtok styringen av helsepolitikken. Samtidig opplever stadig flere pasienter å få avslag på helsehjelp. Å gå og vente på nødvendig behandling kan innebære usikkerhet, smerter og dårlig livskvalitet.

I april i fjor kunne Dagbladet fortelle om en ung politimann på 32 år. Han trengte en enkel operasjon for å kunne stå i jobb, fordi han hadde sterke smerter i hoften. Etter syv måneder med venting for å komme til utredning hos en lege fikk han beskjed om at ventetiden for operasjon i det offentlige var lang. I stedet for å stå i offentlig helsekø lånte han penger av faren sin og fikk utført operasjonen raskt på et privat sykehus. Dette er dessverre ikke et unikt tilfelle i Norge.

Arbeiderpartiet har nå styrt helsepolitikken siden 2021. De siste fire årene har Støre-regjeringen svekket samarbeidet med private og systematisk redusert sykehusenes mulighet til å få mer betalt for å behandle flere pasienter. Resultatet av politikken er det pasientene som merker. Flere venter på helsehjelp, de venter lenger, flere får ikke hjelp innen den medisinske fristen, og stadig flere pasienter får faktisk ikke helsehjelp i det hele tatt. De blir avvist.

Våren 2024 lanserte helseministeren ventetidsløftet, som man mente skulle bidra til å redusere de rekordlange ventetidene som Støre-regjeringen har skapt. Selv om jeg skulle ønske dette faktisk førte til bedring, ser vi altså at det også denne gangen ble med ord, og ikke med handling.

I januar 2025 er fasiten at ventetidene fortsetter å øke, og at stadig flere pasienter står i kø for å få nødvendig behandling. Mener statsråden at det nå er behov for en ny politikk for å redusere ventetiden?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Denne regjeringen overtok to store utfordringer fra Høyre i Helsedepartementet. Det ene var en fastlegekrise, der fastlegene rømte fra yrket, og stadig flere nordmenn sto utenfor legeordningen. Den har vi tatt tak i. Den krisen er avblåst. De siste årene har over 159 000 flere nordmenn fått fastlege. Vi har aldri rekruttert flere fastleger enn nå, og fastlegene velger å stå i yrket. Det er veldig bra. Det er positivt. Det er avgjørende at vi har en god allmennlegetjeneste.

Så overtok vi en annen utfordring, og det var økende ventetider, delvis på grunn av pandemien, men også fordi man i perioden 2018–2021 gjorde et reelt nedtrekk i sykehusbudsjettene på 3 mrd. kr, ifølge tall fra teknisk beregningsutvalg. Det gjorde selvfølgelig at aktiviteten og kapasiteten gikk ned. Det har regjeringen også tatt tak i. I mai i fjor lanserte vi ventetidsløftet. Vi fikk med alle partene i arbeidslivet på det. Vi har bevilget flere milliarder kroner ekstra til sykehusene, og det er igangsatt hundretalls tiltak i hele Sykehus-Norge: utvidede åpningstider, bedre oppgavedeling, mer bruk av KI og digitale løsninger. Vi går etter tidstyvene for å sørge for at klinikerne få bruke tiden på pasientene, ikke på byråkrati og administrasjon, og helseforetakene bruker mer kapasitet blant de ideelle og private.

Det tar tid å snu denne utviklingen. Jeg er ikke tilfreds, for dette går ikke raskt nok. Vi har en klar ambisjon om at ventetidene skal markant ned i år. Det er positivt at det er nesten 18 000 færre pasienter som venter på helsehjelp nå enn for ett år siden, men det er ikke tilfredsstillende at den positive utviklingen vi så gjennom høsten – i desember var ventetiden er kortere enn året før – nå ser ut til å ha stagnert i januar.

Vi har nå gitt en klar instruks til sykehusene og RHF-ene om at alle tiltak skal tas i bruk. Jeg er helt sikker på at de kommer til å gjøre det, og jeg har god tro på at vi skal klare å få ventetidene markant ned dette året. Folk skal være trygge på at velferdsstaten er den beste helseforsikringen vi har i Norge.

Henrik Asheim (H) []: Jeg hørte ikke noen ny politikk i disse svarene heller. Det er mer av det man allerede gjør. Sannheten er at nå er det åtte måneder siden ventetidsløftet ble lansert, og i januar viste tallene at ventetidene fortsetter å øke. Vi kan som politikere selvfølgelig slå hverandre i hodet med dager og uker og sånn, men sannheten er at bak de tallene står det mennesker som venter på å få nødvendig helsehjelp, enten for å komme tilbake i jobb eller rett og slett for å få et bedre liv, som venter stadig lenger.

Sannheten er også at etter tre og et halvt år med Arbeiderpartiet som ansvarlig for helsepolitikken, har ventetidene, som rammer så mange pasienter, økt med 12 dager. Den store ambisjonen til helseministeren nå, som han selv sier, er å snu den utviklingen, altså få ventetidene noe lenger ned igjen etter at de har økt med 12 dager. Derfor synes jeg det er litt rart at helseministeren bare står på å gjøre mer av det samme istedenfor å si at dette ikke har fungert, her er vi nødt til å gjøre nye ting for å hjelpe pasientene. Det er egentlig mitt spørsmål: Har han noen nye forslag til politikk?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Helsevesenet vårt er komplekse og store organisasjoner. Er det én ting Helse-Norge ikke trenger, er det kvikkfikser, hopp og sprett og tjo og hei og ideologiske eksperimenter som ikke fungerer. For eksempel er det å gå inn for en kraftig økning av innsatsstyrt finansiering, som Høyre vil, noe vi har forsøkt før. Ventetidene gikk opp. Det å skulle pålegge sykehusene et bestemt antall kjøp av private helsetjenester bidrar ikke til å få ventetidene ned, og det å strupe sykehusbudsjettene bidrar ikke til å få ventetidene ned.

Jeg er opptatt av at vi må gjøre ting som virker over tid. Det må være langsiktighet i de tiltakene vi har iverksatt, og jeg er helt sikker på at summen av tiltakene som nå er igangsatt, vil ha effekt. Jeg skulle gjerne ønsket meg at vi så enda raskere effekt. Det er tross alt positive utviklingstrekk også. Når vi ser på statistikken for antall ventende, venter de i snitt syv dager kortere i januar i år enn i fjor, og det er 18 000 færre som venter på helsehjelp. Dette vil materialisere seg gjennom kortere ventetider, også for påbegynt helsehjelp, de neste månedene.

Henrik Asheim (H) []: Statsråden sa at vi må ha politikk som virker over tid. Nå har vi ført statsrådens og Arbeiderpartiets politikk i tre og et halvt år – over tid – og den virker ikke. Ventetidene går opp. Statsråden trekker helt konkret frem innsatsstyrt finansiering, altså rett og slett et finansieringssystem som sier at sykehusene får mer betalt for å behandle pasienter. De sitter igjen med mer per pasient de behandler. Dette innførte vi i regjering. Da gikk helsekøene dramatisk ned. Helseministeren avviser nå å gjøre det samme, og nå går helsekøene opp – han har faktisk også trappet det ned.

Jeg er helt enig i at man ikke skal strupe sykehusbudsjettene. Derfor foreslår vi ikke å strupe sykehusbudsjettene; vi foreslår å bevilge mer penger til sykehusene. Men det må også være én eller annen mekanisme som gjør at sykehusene faktisk sitter igjen med mer når de tar unna helsekøen og får flere pasienter behandlet.

Jeg synes det er rart at helseministeren er så avvisende til et tiltak som fikk helsekøene ned i forrige periode, som han har trappet ned. Nå går helsekøene opp. Derfor lurer jeg på om helseministeren vil revurdere sitt standpunkt og endre finansieringen for sykehusene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg kan oppklare at det var Arbeiderpartiet som i sin tid sto for sykehusreformen og innførte et finansieringssystem der også innsatsstyrt finansiering var det en del av finansieringsordningen.

Vi lærte noe fra pandemien, og vi lærte noe fra sykehusutvalget. Den måten å markedsstyre sykehusene på, er skremmende fordi det svekker beredskapen i sykehusene våre. Vi har tillit til at økt grunnfinansiering av sykehusene våre i kombinasjon med tydelig styring på de forventningene vi har om å få ventetidene ned, gir bedre resultater. Vi har ikke fjernet innsatsstyrt finansiering, men vi har tatt innsatsstyrt finansiering noe ned. Solberg-regjeringen tok det opp, og ventetidene begynte altså å stige.

Representanten må være klar over at kvalitet koster penger og aktivitet koster penger. Vi har tall fra teknisk beregningsutvalg som viser at under de åtte årene Erna Solberg var statsminister, økte sykehusenes reelle handlingsrom med 12 mill. kr årlig. Det blir ikke mer aktivitet av det. Når man heller ikke kompenserer for demografien, får sykehusene stadig mindre å rutte med, med flere oppgaver, og da går ventetidene opp.

Henrik Asheim (H) []: Ventetidene har økt med 12 dager, og det er pasienter som sitter og venter lenger. Det kommer altså en flom av ord om hva som skjedde den gangen, og hva Arbeiderpartiet gjorde. Helseministeren har ansvaret for en helsepolitikk som beviselig også i januar fører til ytterligere økte ventetider.

Da er det andre spørsmålet: Når vi da vet at det finnes ledig kapasitet hos private aktører, og når NHO, som er en del av dette for så vidt prisverdige fellesskapet som skal få ned ventetidene, nå går ut og sier at dette bare er prat, at det ikke blir brukt mer kapasitet hos private – samtidig som ventetidene øker – så er det er en uforståelig politikk. Helseministeren vil ikke gjøre noe med innsatsstyrt finansiering, han vil ikke foreslå andre tiltak, men vil han i det minste tydeligere instruere helseforetakene til å legge ut anbud for å få private aktører til å ta unna de helsekøene som vokser og vokser på hans vakt?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Helseforetakene bruker mer ledig kapasitet blant ideelle og private. Det er en helt sentral del av ventetidsløftet. Det har vi sett mange eksempler på, og det kommer flere eksempler framover.

Jeg lar ikke representanten slippe så lett unna, for representanten later som at sykehusene er en pølsekiosk på hjørnet, som man bare kjapt kan omstille nærmest over natten. Dette er altså veldig komplekse og store organisasjoner, og når man har underfinansiert sykehusene over åtte år og ikke kompensert for demografien – man har sett på at befolkningsendringene skjer, uten at sykehusene har hatt reelle muligheter til å øke kapasiteten – så går jo kapasiteten ned. 12 mill. kr i året i økt handlingsrom var det Erna Solberg hadde råd til med sykehusene, men hun hadde råd til store kutt i formuesskatten.

Nå har sykehusbudsjettene økt med om lag 211 mill. kr hvert eneste år, og vi ser at kapasiteten og aktiviteten går opp. Da vil også ventetidene gå ned. Så ventetidsløftet kommer til å virke, men det tar mer enn seks, sju, åtte måneder å få de tallene vi skal få til. Vi fikset fastlegekrisen, og vi kommer til å fikse ventetidene også.

Henrik Asheim (H) []: Jeg tror at en statsråd som har ansvaret for en helsepolitikk som har ført til 12 dager lengre ventetid, bør unngå å sette merkelapper på politiske motstandere som stiller spørsmål om det. Det er ingen i denne salen som tror at helsepolitikk er det samme som å drive en pølsekiosk, men jeg mener faktisk at hovedpoenget med helsepolitikk er å behandle pasienter raskere, og at folk får det tilbudet de har krav på.

Så sier statsråden at vi bruker mer penger på private enn det vi gjorde før, men det løftet han ga, var jo ikke et pengebruksløfte; det var et ventetidsløfte. Det er sånn at alt har blitt dyrere, så det å bruke mer penger i år enn i fjor er ikke imponerende. Spørsmålet er: Får man ned køene for flere av de pasientene som i dag må ta av egen lommebok for å betale for en behandling de egentlig har krav på, fordi de ikke har tid til eller orker å vente? Får flere av dem behandling, eller må de fortsatt stå og vente fordi statsråden snakker om mer pengebruk, men ikke viser handling gjennom faktisk å kjøpe ledig kapasitet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: I motsetning til partiet Høyre har jo regjeringen en plan for å få ventetidene ned, og den planen har altså partene i arbeidslivet sluttet seg til – Norsk Sykepleierforbund, Legeforeningen, Psykologforeningen, Delta, Fagforbundet, NHO Geneo, Virke, RHF-ene, Spekter. Dette er et partnerskap, og vi gjennomfører altså hundrevis av tiltak for å få sykehuskøene ned. Sykehuskøene er på vei ned, det er 18 000 færre som venter, og vi skal også få ventetidene markant ned gjennom dette året. Den politikken kommer til å virke, det er jeg helt sikker på, men det tar altså noe tid å snu denne utviklingen, en utvikling som begynte å skje i 2017, flere år før regjeringsskiftet.

Så synes jeg det er ganske oppsiktsvekkende å gå såpass hardt ut mot oss, som nå faktisk gjennomfører veldig mange tiltak, uten å ha et eneste konkret forslag selv – utover å øke innsatsstyrt finansiering, som er symbolpolitikk, og som sykehusutvalget enstemmig advarte imot. Dette har man testet før, og parallelt med at man testet det, gikk altså ventetidene opp. Og jeg er ikke interessert i tiltak som ikke virker; jeg vil ha tiltak som gir effekt.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg er enig med ministeren. Ventetiden må ned, også i samarbeid med private, men det er også andre tider det er viktig å holde nede, nemlig ventetidene til pasienten kommer til akuttbehandling. På Helgeland skal det være ett sykehus på to lokasjoner. Sandnessjøen og Mo i Rana skal begge ha akuttsykehus. For Senterpartiet er det viktig at hele Helgeland skal ha helsetjenester av høy kvalitet i årene som kommer. Indremedisinske akuttpasienter fra Mosjøen får 20 minutter lenger reisevei om de ikke sendes til Sandnessjøen. Noe annet enn Sandnessjøen støtter heller ikke opp om akuttfunksjonsfordelingen på begge plasser og at det blir bærekraftig framover. Er ministeren enig med styret i Helgelandssykehuset om at pasientene fra Vefsn skal inngå i opptaksområdet til sykehuset i Sandnessjøen?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Vi er opptatt av at alle de 70 000–80 000 helgelendingene skal få helsetjenester av høy kvalitet, og jeg er glad for at vi endelig har slått fast en sykehusstruktur som innebærer at vi skal ha to komplette akuttsykehus i Mo i Rana og Sandnessjøen, som representanten sier. Vi skal også ha et godt, desentralisert helsetilbud gjennom et distriktmedisinsk senter i Brønnøy, og vi skal ha gode helsetjenester mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i Mosjøen. Dette er ganske komplisert, som representanten vet, fordi vi må sørge for at det er høy kvalitet alle steder. Vi må sørge for at det er god samhandling. Mangelen på helsepersonell er den største utfordringen framover, så vi må bruke det personellet på en god måte. Jeg er optimist – jeg tror at vi skal få dette til. Jeg mener at den modellen vi har landet på, er veldig god. Jeg håper vi nå kan legge 30 år med diskusjoner og krangling bak oss, se framover og bygge et godt tjenestetilbud til helgelendingene. Det er nå styret i Helgelandssykehuset som har jobbet fram funksjonsfordelingen. Det skal også til styret i Helse nord, og så får vi se hvilke vurderinger og beslutninger de tar der. Jeg har tillit til at det blir en god avgjørelse.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Nesten 260 000 mennesker står i kø, og mange av dem lever i smerte. For å få fjernet livmoren på grunn av endometriose, må man f.eks. stå 54 uker i kø for å bli operert på Oslo universitetssykehus. 3 km unna ligger Aleris, der det er ledig kapasitet til å kunne hjelpe mange av de kvinnene som lever med store smerter. En del av de kvinnene kan kanskje ikke kan gå på jobb fordi de har så store smerter, og de må dermed motta sykepenger fra staten. Det bidrar igjen til å få opp sykefraværet i Norge, som allerede er veldig høyt. Statsråden er jo eier og far av ventetidsløftet. Løftet er ikke verdt noen ting, og vi ser at disse køene går opp. Synes statsråden det er fornuftig at folk går syke og er borte fra jobb istedenfor at vi tar i bruk privat kapasitet og hjelper dem som går i smerte?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Alle disse historiene gjør dypt inntrykk på meg. Vi skal få ned ventetidene. Det er ikke akseptabelt at det er så mange som venter så lenge, men litt fakta i debatten hadde vært på sin plass. Det er altså beviselig feil at helsekøene går opp. Helsekøene går ned. Det er 18 000 færre som nå venter på helsehjelp enn for ett år siden. Ventetiden for ventende er sju dager kortere enn for ett år siden. Ventetidene for påbegynt helsehjelp var i ferd med å snu før nyttår, og de skal ned i år. Jeg er enig i at helseforetakene bør bruke mer ledig kapasitet i det ideelle og private. De har økt kjøpene, og de kommer til å øke kjøpene ytterligere framover. Det mener jeg er helt greit, så lenge det er det offentlige og fellesskapet som har hånden på rattet, som finansierer dette, organiserer dette og prioriterer dette. Det jeg ikke vil, er å gå tilbake til fritt behandlingsvalg, som egentlig var en fri etableringsrett der hvem som helst kunne etablere konkurrerende tilbud til det offentlige og ha full statsstøtte. Det er oppskriften på et todelt Helse-Norge. Det er oppskriften på at vi mister kontroll på personellressursene, og det kommer ikke til å få ned ventetidene. Det viser erfaringen fra andre land.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fra desember til januar økte ventetidene i Norge, og det er flere som nå venter på å få behandling. Man snakker om at man ikke vil ta i bruk privat kapasitet eller fritt behandlingsvalg: Det var mange som fikk hjelp gjennom fritt behandlingsvalg som i dag er helt fortvilet fordi de har mistet det tilbudet som faktisk fungerte for dem. Det vi ser, er at prioritetene til denne regjeringen er å bruke mange titalls milliarder kroner på havvind og batterifabrikker, som statsråden selv var i spissen for, mens på helseområdet går køene opp. Vi ser at problemene er store, og at det er ledig kapasitet ikke bare hos Aleris, men hos mange private aktører, der man kunne hjulpet dem som nå venter. Isteden må folk ha forsikring, betale av egen lomme eller opprette spleis. Hva synes statsråden om denne todelingen som vi nå begynner å se i helsevesenet – mellom dem som har penger og kan kjøpe seg hjelp, og dem som må stå i kø – er det en utvikling som Arbeiderpartiet er fornøyd med?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ventetidene i sykehusene våre skal ned. Det er derfor vi gjennomfører ventetidsløftet, har bevilget flere milliarder kroner ekstra til sykehusene og har igangsatt et hundretalls tiltak for å snu utviklingen, og vi ser at dette er i ferd med å skje. Det er 18 000 færre som venter på helsehjelp, det er et faktum. Det vil alltid være noen som er ventende fra de får en henvisning til helsehjelpen begynner – i de åtte årene med Erna Solbergs regjering var den helsekøen aldri under 200 000 – sånn vil det alltid være.

Men spørsmålet er: Hva gjør vi for å få ventetidene ned? Og der har vi en plan. Den planen begynner å gi effekter, og den kommer til å gi mer effekter utover våren. I den tiltaksporteføljen ligger også økt bruk av ledig kapasitet hos ideelle og private, men det vi først og fremst må gjøre, er å bygge opp aktiviteten og kapasiteten i våre felles sykehus, som skal ha tilbud over hele landet, som skal behandle alle akutt syke og alle alvorlig syke og også utdanne framtidens helsepersonell. Det krever langsiktighet, ikke hopp-og-sprett-politikk.

Presidenten []: Vi går til neste hovedspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Mitt spørsmål går til kulturministeren.

«Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik» song Sissel Kyrkjebø på ein måte som fekk vestlandshjarta til å strutta av stoltheit. Då Senterpartiet gjekk ut av regjering, forsvann det fire statsrådar frå Vestlandet. Regjeringa vart fylt opp med fleire statsrådar busette på vestkanten i Oslo. No høyrer me lyden av «Å vestkant, vestkant! Når jeg ser deg slik» frå regjeringskontora.

Ei viktig sak for Senterpartiet har vore å spreia kulturmidlar og kulturbygg over heile Noreg. Då kan me ikkje bruka alle pengane i Oslo. Eit konkret eksempel er oppussing av Nationaltheatret, som med teaterets eigne planar vil binda opp 10 mrd. kr. Tidlegare finansminister frå Senterpartiet, Slagsvold Vedum, sa klart nei til det og peika på at ei oppussing til 3 mrd. kr for Nationaltheatret fekk vera nok.

Senterpartiet er oppteke av å ha økonomisk handlingsrom til å realisera kulturbygg i heile Noreg. Det vert jobba med viktige kulturbygg både på Vestlandet og i resten av Noreg. Då kan ikkje alle pengane brukast i Oslo.

Det avgjerande spørsmålet for kostnadane er om prosjektet på Tullinløkka skal realiserast eller ikkje. Senterpartiet står fast på at det skal det ikkje. Mitt spørsmål er: Kan statsråden bekrefta at det ikkje er aktuelt for regjeringa å jobba vidare med Tullinløkka-alternativet for Nationaltheatret?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Det er litt underlig, vil jeg si, at representanten Pollestad kanskje ikke har fulgt så godt med i den regjeringen han var medlem av. Regjeringen har jo ikke tatt stilling til prosjektet ennå, det er under kvalitetssikring. Det er god forvaltningsskikk faktisk å kvalitetssikre de prosjektene man har valgt å kvalitetssikre, for så å ta en beslutning. Det foreligger ingen beslutning verken i den regjeringen Pollestad var med i, eller den regjeringen jeg er med i, om hva vi skal gjøre med dette prosjektet, før kvalitetssikringen er ferdig.

Så må jeg si at vi har brukt mye penger på kulturbygg utenfor Oslo, og det skal vi også gjøre i fortsettelsen. I det statsbudsjettet bl.a. representanten Pollestad var med på å legge fram for et par måneder siden, kom det til 14 nye kulturbyggprosjekter i hele landet, i tillegg til to som skal prosjekteres – et i Tromsø og et i Pollestads eget hjemfylke, nemlig i Stavanger.

Jeg er nok ikke helt enig i beskrivelsen, og jeg må si at jeg heller ikke er så veldig truffet av «Å vestkant, vestkant», med tanke på at jeg kommer fra nord i Bergen og er veldig stolt over den bakgrunnen jeg har derfra.

Geir Pollestad (Sp) []: Det var eit særdeles prosessuelt svar som vart gjeve. Det ingen tvil om at viss ein skal realisera eit prosjekt til 10 mrd. kr i Oslo og ikkje har finansministeren med seg, så har ein eit problem. Så det å ta eit tydeleg standpunkt no vil vera viktig. Det er heilt openbert at det ikkje vert ein fri straum av pengar på kulturfeltet, ei heller dei komande åra. Då må ein gjera nokre prioriteringar.

Det er klart at jobbar ein no vidare med det mest kostbare alternativet for Nationaltheatret, vil det gje mindre handlingsrom til andre prosjekt rundt om i landet. Senterpartiet har meint at ei Volvo-løysing for Nationaltheatret bør halda – det skal vera ordentleg, skikkeleg og kvalitet – mens ei Rolls-Royce-løysing, som teateret sjølv ønskjer, ikkje er aktuelt.

Kan ein svara ja eller nei på om ein jobbar vidare med Tullinløkka-alternativet?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Tullinløkka-alternativet er til kvalitetssikring. Det vil være dårlig gjort av meg å ikke kvalitetssikre et prosjekt til 10 mrd. kr, og det tror jeg det er en forventning om at man skal gjøre.

Så var det en freudiansk glipp fra representanten Pollestad da han sa museum: Det er jo nettopp det Nationaltheatret kommer til å bli – et museum – hvis man velger den løsningen han har pekt på. Det vil innebære at man i det bygget vi ser her borte, ikke vil kunne spille teater på den måten som man trenger i den tiden vi lever i i dag, hvis man bare skal flikke på det, slik man har gjort fram til i dag.

Som kultur- og likestillingsminister er jeg opptatt av at vi skal ha et nasjonalteater som er hele landet sitt, selv om det ligger i Oslo. Vi trenger gode rammevilkår for kunsten, og da må man pusse opp det eksisterende bygget, og så må man finne en løsning. Om det er Tullinløkka eller en annen løsning, er nettopp det som er til kvalitetssikring i Finansdepartementet i disse dager.

Geir Pollestad (Sp) []: I Stavanger jobbar ein no med eit nybygg for Rogaland teater og Stavanger museum. Sjølv om det er gjeve ei lita løyving der, er det sånn at det å realisera dette prosjektet vil krevja mykje pengar. Viss ein for stor del av pengane til kulturbygg i Noreg vert bundne opp til Nationaltheatret i Oslo, vil det ramma framdrifta til dette viktige prosjektet for Rogaland og Vestlandet.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden sørgja for moderasjon og nøkternheit ved oppussing av Nationaltheatret, sånn at nybygg for Rogaland teater og Stavanger museum kan realiserast raskare?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: I god arbeiderpartiånd er jeg opptatt av moderasjon og at vi skal gjøre ting på en skikkelig måte. Så må jeg gjøre representanten oppmerksom på at det ikke er et enten–eller. Nationaltheatret vårt tilhører oss alle. På samme måte som de verdiene som museet og teateret i Rogaland og Stavanger ønsker å fortelle historier om, tilhører også det oss alle. Derfor er det ingen motsetning i å realisere begge prosjektene. Det er fullt mulig, men det handler om prioritering. Jeg tilhører et parti som ønsker å prioritere kultur, som ønsker å prioritere kunst, og derfor mener jeg at vi skal se på mulighetene for å få til begge deler.

Prosjektet i Stavanger er kommet mye kortere. De jobber nå med finansieringen, og jeg har vært villig til å være med og finansiere forprosjektet fordi jeg mener at dette er et godt prosjekt. Men det er ikke et enten-eller; det er mulig å få til begge deler.

Geir Pollestad (Sp) []: I Bergen vert det jobba med å få realisert Grieg-kvartalet. Det å realisera dette prosjektet vil krevja mykje pengar. Viss ein for stor del av pengane til kulturbygg i Noreg vert bundne opp til Nationaltheatret i Oslo, vil det ramma framdrifta til det viktige prosjektet for Bergen, Hordaland og Vestlandet.

Vil statsråden sørgja for moderasjon og nøkternheit ved oppussing av Nationaltheatret, sånn at Grieg-kvartalet i Bergen kan realiserast raskare?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Jeg skjønner hva representanten Pollestad prøver på her, men poenget er at det ikke er et enten-eller. Nationaltheatret er vårt alles bygg. Det er et Statsbygg-finansiert prosjekt, i så fall, når det skal bygges, mens de byggene Pollestad refererer til, både i Stavanger og i Bergen, er prosjekter der det er en tredjedels finansiering fra staten fordi det ikke er bare statlige aktører der. Det er litt som å sammenligne epler og pærer når man diskuterer Nationaltheatret eller den Nationale Scene i Bergen, som også er et 100 pst. statlig finansiert prosjekt, som vi i dag bruker betydelige summer på, og der vi også har inne en ny søknad på 100 mill. kr til oppussing.

Det er viktig at det ikke er sånn at kunsten som skapes her i denne hovedstaden, ikke berører kunsten i resten av landet. Det gjør den. Det henger sammen, og det unngår representanten Pollestad å ta inn over seg.

Sandra Borch (Sp) []: I Tromsø jobbes det nå for å få realisert kulturkvartalet. Det å bygge dette prosjektet vil kreve mye penger. Statsrådens egen partifelle, ordføreren, er veldig opptatt av dette prosjektet, og om en stor del av penger til kulturbygg i Norge bindes opp til Nationaltheatret i Oslo, vil dette ramme framdriften i dette viktige prosjektet i Tromsø, i Troms og i Nord-Norge.

Vil statsråden sørge for moderasjon og nøkternhet ved oppussing av Nationaltheatret, sånn at kulturkvartalet i Tromsø kan realiseres raskere, og hvilke konkrete planer foreligger for å få realisert kulturkvartalet? Har statsråden en tidslinje for det?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Kulturkvartalet i Tromsø er et prosjekt som jeg har jobbet med helt siden jeg ble kultur- og likestillingsminister. Der er det et prosjekt som handler om å skaffe konsertsal til Arktisk Filharmoni, og resten handler om å skaffe utstillingslokaler til Nordnorsk Kunstmuseum, som forresten staten alt bidrar til i dette prosjektet.

Det er opp til Tromsø kommune å søke på denne ordningen. Vi jobber nå med framdriften der, og de hadde senest i går et møte med mine folk knyttet til saken, og det er god framdrift i prosjektet. Vi kommer selvfølgelig til å vurdere den søknaden når den kommer inn.

Igjen: Det er ingen motsetning mellom å gi penger til gode kulturprosjekter i hele landet, noe denne regjeringen har gjort og kommer til å fortsette å gjøre, samtidig som man klarer å ivareta interessene med et nasjonalteater i Oslo.

Sandra Borch (Sp) []: Men statsråden må også ta inn over seg at ti milliarder til et nasjonalteater i Oslo vil gå ut over andre viktige kulturprosjekter i Norge. Jeg merker meg at statsråden ikke kan svare på hva som er tidslinjen for kulturkvartalet i Tromsø, men vil også spørre om Trondheim. Det jobbes nå for å realisere et nytt bygg for kunstmuseum i Trondheim, og også dette prosjektet vil kreve penger. Bindes det en stor andel til Nationaltheatret i Oslo, vil det gå ut over viktige prosjekter i Trondheim og Trøndelag. Vil statsråden sørge for moderasjon og nøkternhet ved oppussing av Nationaltheatret, sånn at vi får realisert andre viktige kulturprosjekter, bl.a. i Trondheim og andre plasser i landet?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Vi holder på med å kvalitetssikre nasjonalteaterbygningen, og det som Statsbygg la fram rett før sommeren. Det må vi gjøre på skikkelig måte. Hvis det innebærer at man må ta andre løsninger enn det man har skissert, er jeg naturlig nok med på det.

Men det er viktig at når det gjelder de eksemplene som brukes av representanten Borch her, både om Tromsø og Trøndelag, er det ingen av disse prosjektene som faktisk har søkt på ordningen. De må først søke, så kan jeg snakke om en framdrift, og så må man også ha på plass lokal finansiering som en del av dealen når man lager nasjonale kulturbygg, på denne posten i statsbudsjettet.

Presidenten []: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) []: Vi har store utfordringer i eldreomsorgen, men vi hører knapt et musepip fra regjeringen. Samhandlingen i helsetjenestene er mangelfull, og eldrefloken kan ikke løses uten et tett samarbeid mellom nivåene. Mange skrives ut fra sykehus uten at kommunen har kapasitet til å gi dem forsvarlig oppfølging, og mange eldre har også utfordringer knyttet til psykisk helse. Det kuttes i hjemmetjenester og sykehjemsplasser fordi økonomien ikke strekker til. Steinkjer kommune er en av svært mange kommuner i Trøndelag og i Norge som har varslet kutt i mange av områdene innenfor helse- og omsorgstjenestene.

Vi er bekymret fordi denne pasientgruppen klager ikke selv. De er helt avhengig av pårørende. Det ligger mange eldre alene og får en helsetjeneste som er på et minimum. Vi ser at flere også faktisk er under denne grensen. Det er særdeles viktig at man følger med, for statsforvalterne har fått nye tilsynsveiledere, og de tar ikke slike hensyn i sånne saker lenger. De mener at kommunen skal jobbe med egne saker og kvalitet der feil og avvik skjer.

Mener statsråden dette er greit? Og er ministeren villig til å innføre økonomiske insentiver som tvinger nivåene til å samarbeide, slik at det lønner seg for kommunene og spesialisthelsetjenesten å jobbe sammen for å gi den helsehjelpen og omsorgen våre sårbare eldre trenger?

Statsråd Jan Christian Vestre []: La meg først si at veldig mange eldre i Norge får god hjelp, men det skulle også bare mangle. De historiene vi hører fra eldre som ikke får god hjelp, går dypt inn på meg. Jeg synes det er særdeles bekymringsfullt at det bare er én av fem nordmenn som sier at de er trygge på at samfunnet kommer til å ta godt vare på dem når de blir gamle. Det er uakseptabelt. Vi skal ikke ha det sånn. Folk som har vært med og bygge dette landet, hatt et langt liv i arbeid, betalt skatt og bidratt etter evne, skal også få etter behov. De har gjort sin plikt, og de skal pinadø kreve sin rett.

Det er store mangler i eldreomsorgen. Da må vi gjøre tiltak som virker. Det ene som virker, er å styrke kommuneøkonomien, slik at de kan satse på kvalitet og kompetanse. Det andre vi må gjøre, er å bygge ut flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser, og det gjør vi. Men vi kan ikke bare belage oss på det; vi må også bidra til at de som ønsker å bo hjemme lenger, får muligheten til det. Derfor ruller vi nå ut velferdsteknologi og helseteknologi i et forrykende tempo. Vi styrker kvaliteten i hjemmetjenestene. Det skal være mer tid til oppfølging av den enkelte, ikke stoppeklokkeomsorg. Vi ønsker at den enkelte eldre skal kunne forholde seg til færre antall personer, slik at de er trygge på og kjenner dem som kommer hjem til en. Det er veldig, veldig viktig.

Jeg er bekymret for at det er for store kvalitetsforskjeller mellom kommunene, og vi vet for lite om kvaliteten i eldreomsorgen. Det er grunnen til at vi nå kommer til å lage et nytt system for kvalitetsutvikling, der vi skal både få ordentlig nasjonale indikatorer som kan måle kvaliteten i den enkelte kommune, og lage et dashbord der innbyggerne kan gå inn og se og der lokalpolitikerne kan få beslutningsstøtte.

Jeg mener også at vi må vurdere om staten skal engasjere seg mer gjennom veiledning og oppfølging, og kanskje statsforvalterne må mer inn, hvis vi ser at det er kommuner som over tid ikke klarer å levere den kvaliteten som er forventet innen eldreomsorgen, rett og slett fordi vi ikke kan leve med en situasjon der det er så mange som er usikre på hva framtiden vil bringe.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det hjelper ikke bare å gi penger til kommunene, da må man øremerke det til eldreomsorg.

I en kronikk i Nettavisen belyser eldreombudet i Agder bekymringer rundt det økende antallet eldre menn som tar selvmord. Det er nesten dobbelt så stor andel menn over 80 år som tar selvmord sammenlignet med menn generelt. Eldre menn er også underrepresentert i psykisk helsevern, og det er trolig store mørketall for selvmord blant eldre. Med en stadig økende befolkning med flere eldre enslige menn, hva vil statsråden konkret gjøre for å forebygge selvmord og sette søkelyset på denne oversette gruppen?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er et arbeid som krever bred innsats. Vi gjennomfører en opptrappingsplan innen psykisk helse på 3 mrd. kr, som bl.a. ruller ut mer lavterskeltilbud i kommunene våre. Det er helt avgjørende både for kvinner og ikke minst for menn, som vi vet er dårligere til å oppsøke helsehjelp enn det damer er. Det å ha lavterskeltilbud kan være avgjørende for at psykisk uhelse ikke utvikler seg til å bli en psykisk lidelse med en diagnose.

Vi er også i dialog med KS om vi i større grad må legge til rette for at en kan drive oppsøkende virksomhet mot dem vi vet lever i ensomhet, som bor alene, som ikke har noen pårørende rundt seg, som ikke har helsehjelp eller noen som sjekker innom. Det kan være et viktig virkemiddel. Vi jobber også sammen med partene for en ny strategi mot ensomhet, som også kan bidra til å forebygge selvmord i alle grupper. Det er rett og slett fordi det er en utvikling vi er bekymret over, og vi ønsker ikke å ha det sånn.

Jeg vil også tilbake igjen til at kommunene må ha økonomi til å kunne gi kvalitet i tjenestene, og det er det vi nå trapper opp.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det oppleves hvert fall ikke ute i kommunene som det er en opptrapping, for folk er frustrerte i kommunene. De klarer ikke og har ikke penger til å levere de tjenestene de skal. I 2023 hadde 84 000 over 70 år en depresjon, og det vil øke til 160 000 i 2050. Som sagt har dagens regjering tatt bort det ene tiltaket etter det andre når det kommer til eldre –tilskudd for sårbare eldre, nasjonalt eldreombud og øvrige gode tiltak som fremmer eldres folkehelse, som kan motvirke ensomhetens mange sider, og som kan gjøre noe med alle de utfordringene vi ser innenfor eldreomsorgen. De opplever ikke at det er penger i kommunene til å kunne gjøre dette på en bedre måte, så når statsråden prater om at man ruller ut ting, er nok ikke det opplevelsen, verken hos pårørende eller hos dem som trenger tjenester, og ikke minst hos veldig mange av dem som jobber i disse tjenestene, som opplever at det blir strammere og strammere tider.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden på å gjøre mer for å sette fokus på den stadig økende andelen eldre menn som tar selvmord, og ikke bare prate om en opptrappingsplan, men faktisk gjøre noen konkrete handlinger for å redusere dette.

Statsråd Jan Christian Vestre []: I opptrappingsplanen er det en lang rekke konkrete tiltak. Jeg redegjorde for flere av dem i svaret. Det at vi ruller ut lavterskeltilbud i kommunene, som det er enkelt å oppsøke for alle aldersgrupper, uavhengig av kjønn, vil gi en merkbar bedring. Det at vi har økt kompetanse, kapasitet og tid i hjemmebaserte tjenester, slik at man faktisk kan følge opp den enkelte, virker. Det at vi skal styrke kvaliteten i alle deler av eldreomsorgen og få mer kontroll på den, og også kunne gå inn der vi ser at kommunene trenger ekstra hjelp for å få det til, vil virke.

Jeg er trygg på at denne politikken er riktig. Jeg har ikke hørt så veldig mange andre alternativer, ei heller noen andre forslag fra Fremskrittspartiet. Hvis Fremskrittspartiet har det, kan vi gjerne sette oss ned og diskutere det, for her tror jeg vi har et felles engasjement for våre eldre.

For tredje gang vil jeg til kommuneøkonomien. Jeg forstår ikke hvordan Fremskrittspartiet den ene dagen kan snakke om å øke kvaliteten i eldreomsorgen og den andre dagen love 33 mrd. kr i skattekutt til dem som har de største formuene. Det går ut over kommunenes evne til velferd.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Fire av ti eldre over 80 år kjenner på ensomhet. Det å være ensom kan være vondt; det kan føre til psykisk uhelse og redusert livskvalitet. Vi har sett hva regjeringen har gjort på dette feltet de siste, snart fire, årene. En har altså kuttet i tilskuddsordningen «Mobilisering mot ensomhet». En har også kuttet i tilskuddsordningen for å bygge flere trygghetsboliger i distriktet, som ville ha bidratt til å få mer aktivitet og fellesskap.

For tre år siden fikk Høyre gjennomslag i Stortinget for at vi skal ha en egen handlingsplan for å forebygge og redusere ensomhet i landet vårt. Den handlingsplanen nevnte statsråden i sitt innlegg, men det har altså gått tre år uten at den har kommet på plass. Da lurer jeg veldig på om det er sånn at regjeringen ikke ser alvoret i ensomheten blant eldre. Jeg spør også: Hva er grunnen til at regjeringen ikke har lagt fram den handlingsplanen som Stortinget har vedtatt? Og hvorfor skal det ta tre år å gjøre det – med tanke på at dette er en utfordring vi ser øke og øke i samfunnet vårt, og som rammer spesielt eldre?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er jo sånn at det er summen av all eldrepolitikk som avgjør om eldre har en trygg og god hverdag eller ikke. Vi kan gjerne diskutere og krangle om enkelttilskuddsordninger, om noen har gått opp, og noen har gått ned. Faktum er vel at det deles ut om lag 1 mrd. kr til ulike tilskuddsprogrammer, bl.a. for å sikre mangfold, kvalitet, aktiviteter, samvær og sosiale fellesskap blant eldre. Det er ikke en salderingspost og har ikke vært kuttet i, men vi har gjort noen omlegginger for å øke kvaliteten i de prosjektene som får støtte.

Det er heller ikke sånn at vi ikke er opptatt av mangfold i eldreboligene. Vi har innført et eget eldreboligprogram som en del av bo trygt hjemme-reformen, som nettopp handler om større mangfold i tilbudet til eldre. Noen skal bo hjemme med velferdsteknologi, noen trenger omsorgsboliger, men det er mange som trenger noe midt imellom, og det jobber vi med kommunene for å rulle ut.

Vi jobber også med planen mot ensomhet, og den kommer.

De står i tur og rekke, alle disse tiltakene. Vi får ikke gjort alt på en gang, men det er summen av politikken som avgjør, og nå går retningen framover.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Mange eldre har et mer komplekst sykdomsbilde fordi de lever lenger. Eldre bor også ofte lenger fra familie og frykter å være til bry for familien sin. Vi vet også av undersøkelser fra Oregon at 55 pst. valgte assistert selvmord fordi de ikke ville være til bry. Hvis vi setter et slikt syn i system, og normaliserer det, undergraver vi, tenker jeg, verdigheten for de eldre.

Norge har hatt en formalisert utdanning for leger i palliativ medisin helt fra 2011. Våre naboland viderefører det. Statsråden har valgt å stryke den videreutdanningen. Kombinert med en eldreomsorg som stadig er under press, risikerer vi at eldre syke da ikke får den lindringen og omsorgen som de trenger.

Vil statsråden være en garantist for at Arbeiderpartiet og regjeringen fortsatt skal holde fast på at vi skal møte eldre med livshjelp og omsorg, og ikke at de skal måtte velge å ta assistert selvmord?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er jeg enig med representanten i. De historiene vi hører om eldre som føler seg til bryderi for familie, for samfunnet, for de rundt dem, gjør dypt inntrykk. Jeg blir veldig lei meg over å høre om det. Det er ikke sånn vi skal ha det. Vi har bygget denne velferdsstaten fordi vi skal stille opp for hverandre. Vi skal ta vare på hverandre, vi skal sørge for at når mennesker trenger hjelp, uansett hvilken livsfase de er i, så får de hjelp.

Det at bare 22 pst. av befolkningen er trygge på at samfunnet kommer til å stille opp når de trenger det, er uakseptabelt. Vi skal ikke ha det sånn. Derfor må vi snu alle steiner og gjøre alt vi kan for å sørge for at folk er trygge. Trygghet er det aller viktigste i hverdagen. Alle de tiltakene jeg nå har redegjort for, og jeg kan love representanten at det kommer flere også utover våren og sommeren, skal bygge opp under nettopp det.

Så er det veldig viktig, som representanten sier – og jeg helt enig med henne – at vi må ha god kompetanse også innenfor palliasjon. Det skal vi ha gjennom god breddekompetanse for helsepersonellet, og vi trenger også spesialiseringer og spisskompetanse innenfor palliasjon. Det vet vi bare blir viktigere når det blir flere eldre. Det er storsamfunnets oppgave å sørge for det – og det skal vi sørge for.

Presidenten []: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Marian Hussein (SV) []: Jeg ønsker at helseministeren kommer opp igjen.

Mitt spørsmål går på at jeg nylig kom over en tekst som jeg syntes var veldig fin, og som jeg tenkte jeg skulle dele med dere. I den teksten står det som følger:

«Arbeiderpartiets mål er å gjøre tannhelse til en likeverdig del av vår felles helsetjeneste. Befolkningens tannhelse blir stadig bedre. Samtidig påvirker både økonomi og geografi hvem som bruker tannhelsetjenesten. Vi vet at dårlig tannhelse koster mye.»

Deretter skriver Arbeiderpartiet videre i sitt utkast til arbeidsprogram at de vil «utvide det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester», «prioritere å inkludere akutt tannhelsehjelp i den offentlig finansierte tannhelsetjenesten» og «styrke og forenkle ordningene for refusjon av tannhelseutgifter gjennom folketrygden til personer med diagnoser som gir dårlig tannhelse».

De siste årene har vi jo sammen klart å sette i gang en tannhelsereform, og over en halv million nordmenn har fått utvidet tannhelsetjenesten sin. Og i dag har vi i SV fremmet et forslag hvor vi foreslår nettopp å gjøre tannhelsetjenesten til en likeverdig del av vår felles helsetjeneste, med en plan om å ha hele befolkningen inne innen 2030. Dette gir oss god tid til trinnvis å bygge ut den offentlige tannhelsetjenesten.

Derfor er mitt spørsmål til statsråden om han allerede nå – med god politikk, meislet ut i utkast til nytt arbeidsprogram – kan støtte SVs forslag om en videre utrulling av tannhelsereformen for hele befolkningen.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det var da et meget hyggelig og noe ledende spørsmål!

Innledningsvis har jeg lyst til å takke SV for at vi har samarbeidet veldig godt i Stortinget om statsbudsjettene de siste årene, og jeg vil også gi SV sterk anerkjennelse for at vi har flyttet tannhelsefeltet betydelig framover i riktig retning. Jeg tror til og med vi skal være så rause i dag og si at det hadde ikke skjedd hvis vi ikke hadde hatt det gode samarbeidet med SV. Den fortjener partiet SV – det er bare å ta det til seg!

Så har vi jo fått til store løft. Vi har nå utvidet universelle tannhelsetjenester til og med 28 år. Vi har investert godt over 1 mrd. kr i dette. Vi satte ned tannhelseutvalget sammen. De har levert sin rapport, og den har vært på høring. Der er det mange gode forslag, også for hvordan man kan utvide dette tilbudet og gradvis innføre universelle tannhelsetjenester.

Det er helt riktig, som representanten sier, at Arbeiderpartiet har et offensivt budskap også i vårt partiprogram, der en nå ønsker å ta dette videre. Der blir det noe diskusjon om man skal fortsette å utvide universelle tannhelsetjenester på aldersgruppe, eller om man i større grad også skal gjøre et løft for dem som kommer inn og trenger øyeblikkelig hjelp. Det kan vi sikkert ha litt ulike meninger om. Men vi ser fram til å lese forslaget fra SV, og så blir jo dette en prioriteringsdiskusjon framover – hvor fort man kan gjøre dette, og hvordan man skal gjøre det – og det ser vi fram til å samarbeide om.

Det er mange gode grunner til at man bør utvide tilbudet om universelle tannhelsetjenester, og det har lenge vært en viktig sak for mange. Nå har vi klart å komme et godt stykke videre, og jeg er ganske trygg på at hvis det blir rød-grønt flertall også ved valget i høst, kan vi fortsette den utviklingen og komme et godt stykke videre også i løpet av de neste årene.

Marian Hussein (SV) []: Det er godt å høre at man i hvert fall er positiv og raus, og at man sier at dette ikke ville skjedd hvis ikke SV hadde presset det igjennom.

Samtidig ser vi jo at det tar tid, og at en del av dette ikke skjer, også når vi blir enige. For eksempel ble vi enige i desember 2023 om at regjeringen skulle se på rettighetene til tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten for personer over 85 år, og at det skulle styrkes i statsbudsjettet for 2025. Det skjedde ikke. Regjeringen viste da til tannhelseutvalget, og nå har tannhelseutvalget foreslått at eldre over 75 år – ikke bare 85, men 75 år – får tilgang til nødvendig tannhelsehjelp. Så hvilket arbeid har statsråden begynt å gjøre for at denne gruppen får den tannhelsetjenesten?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi følger opp alle forslagene, og vi må gjøre det samlet, for dette handler om hvor mye ressurser vi kan bruke på dette feltet, og hvor raskt vi kan gjøre det. Det blir jo gjenstand for budsjettforhandlingene. Nå har vi et budsjett for inneværende år, og så er jo målet at vi skal vinne valget sammen og fortsatt styre Norge. Da må vi ha velgernes tillit for å kunne gjøre det. Og hvis det da er sånn at vi skal fortsette å lage budsjetter, som jeg håper og tror, må vi rett og slett se i hvilket tempo vi kan gjøre dette.

Da vi var i regjering sammen sist, under Stoltenberg-regjeringen, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, gjorde en jo betydelige løft for den eldste pasientgruppen, de eldste blant oss. De reformene ble reversert. Så har vi komme tilbake i regjering, og da har vi begynt med de yngste, men jeg mener det kan være gode grunner til også å diskutere om vi skal gjøre noen særskilte løft for de eldste.

Marian Hussein (SV) []: Vi bruker allerede ganske mye ressurser konsekvensene av at eldre ikke får tannhelsehjelp, som er at de slutter å spise, at de får vondt, og at man driver med reparasjon.

En annen gruppe som ikke får hjelp, er de som trenger tannregulering. Tannregulering er i dag ikke en del av det offentlige tannhelsetilbudet, og de som trenger regulering, blir i hovedsak henvist til private kjeveortopeder. Der ser vi fra SSB at bruken av tannregulering hos barn og unge avhenger av foreldrenes inntektsnivå. Barn som trenger tannregulering, får det ikke fordi foreldrene ikke har råd. Der har tannhelseutvalget sagt at vi bør sørge for gratis oppfølging og behandling av nødvendig tannregulering i den offentlige tannhelsetjenesten. Dette er en av de store forskjellsdriverne. Hvilke planer har statsråden for å minske disse tannhelseforskjellene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tror det er viktig å understreke at det nå er tatt betydelige grep og investert mye penger i å nærme seg universelle tannhelsetjenester, noe våre partier er enige om at er viktig å gjøre.

Så har dette utvalget levert en veldig grundig NOU. Jeg vil igjen takke dem for det arbeidet de har gjort. Dette er på høring, og vi må avvente og se de høringssvarene som kommer inn. Her er det nok litt ulike meninger, vil jeg tro, avhengig av hvem en spør, om hvilke grupper som skal prioriteres, i hvilken rekkefølge og i hvilket tempo. Jeg kan ikke i dag stå og si at jeg vil anbefale at vi gjør enten det eller det først. Jeg mener vi nå må se hva høringssvarene sier, og vi må også se på hva handlingsrommet er framover, og hvordan vi tror vi kan prioritere dette på en ordentlig måte som også sørger for at det er kvalitet og kompetanse i disse tjenestene. Så får vi komme tilbake til og eventuelt bli enige om hvordan det skal skje. At vi har tatt veldig store steg sammen i riktig retning, skal vi være stolte over, for det gjør hverdagen til folk bedre.

Marian Hussein (SV) []: Vi bør ikke se klasseskiller i tennene til folk, og de amerikanske tilstandene som er i tennene våre, er en stor utfordring for veldig mange.

I dag er det mange som gruer seg til å gå til tannlegen. Vi vet, som jeg sa i sted, at barn ikke får tannregulering på grunn av foreldrenes inntekt, og veldig mange frykter også utgiftene. Det er til og med representanter fra denne salen som legger ut på sosiale medier at de er redde for å flås av tannlegen. Sånn burde det ikke være. Det burde være mulig å kunne klare å prioritere å gjøre tannhelsen til en del av helsetjenesten. Vi ser store ulikheter. Hvilke planer har statsråden – i stedet for å bare vente og se på høringsinnspill – for å redusere helseulikheten i tannhelsetjenesten vår?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen har som intensjon å følge opp den NOU-en vi selv bestilte, og jeg mener det er viktig at vi gjør dette i riktig rekkefølge. Nå er det bevilget godt over 1 mrd. kr ekstra til å utvide tannhelsetilbudet til innbyggerne våre. Det er veldig positivt, og så har vi en felles ambisjon om at vi skal ta dette videre. I det enkelte budsjett må en da komme tilbake til hvor mye rom en finner for å utvide denne satsingen.

Det er mange viktige oppgaver i velferdsstaten framover, og vi må også være bevisst på pengebruken. Vi nærmer oss nå lyset i enden av tunnelen, og inflasjonen er på vei ned. Det vil legge grunnlaget for at folk kan få bedre hverdagsøkonomi, og at rentene etter hvert kan settes ned, men vi må prioritere knappe ressurser godt også framover. Vi må være opptatt av effektiv ressursbruk i samfunnet, høyere produktivitet og at vi prioriterer godt. Da vil dette formålet bli stilt opp mot andre viktige formål. Jeg mener det er gode grunner til å prioritere dette, men det må vi altså gjøre i budsjettprosessene ut fra en helhetlig plan, ikke stykkevis og delt.

Marian Hussein (SV) []: Jeg er enig i at vi er nødt til å prioritere, men det er egentlig helt ko-ko at vi prioriterer at de som er rikest, f.eks. i denne delen av byen, skal drive med overbehandling, mens det samtidig er folk som er fattige, eldre og barn som ikke får nødvendig tannhelsetjeneste, fordi vi ikke regulerer tannhelsetjenesten som vi har regulert resten av helsetjenesten vår. Det er det som har gitt oss gode helsetilstander i dette landet – at vi har klart å regulere helsetjenesten vår.

Samtidig ser vi i dag at Norsk pasientskadeerstatning har utbetalt mer enn 35 mill. kr i erstatning etter tannbehandlingsfeil 2024. Dette viser også at den økende tannlegekjedeetableringen i Norge begynner å gå på bekostning av kvalitet. Hvilke planer har statsråden for å regulere også dette markedet, som har løpt løpsk i den tiden vi lever i?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg vet ikke om jeg kjenner meg helt igjen i akkurat den beskrivelsen, og jeg tror kanskje ikke det er grunnlag for helt uten videre å sammenholde eierstrukturen innenfor tannlegetjenester med antall pasientskader, feil, klager og så videre. Jeg tror vi må legge til grunn at tannleger flest går på jobb og gjør en god og kompetent jobb og vil det beste for pasientene sine og innbyggerne sine. Så må man alltid se på hva man kan gjøre for å forebygge feil, man må lære av sine feil, og det må selvfølgelig være gode rutiner for å følge opp det systematisk. Det skjer også innenfor tannlegetjenestene.

Jeg beklager at dette blir litt gjentakende, men vi har som sagt en veldig omfattende NOU på høring. Der er det flere forslag nettopp knyttet til hvordan en skal ramme inn dette på en god måte. Der har også Tannlegeforeningen bidratt veldig konstruktivt, vil jeg si, sammen med de andre i utvalget. Så vil regjeringen komme tilbake til hvordan vi skal følge opp dette. Da tror jeg også representanten vil få svar på mange av de spørsmålene representanten stiller.

Seher Aydar (R) []: Etter at tannhelseutvalget leverte sin rapport, tok Rødt initiativ til at alle partier skulle sette seg ned for å finne sammen om et tannhelseforlik. Høyre er imot tannhelsereformen. Fremskrittspartiet kommer ikke til å foreta seg noe. Vi har ikke forventninger til de partiene på høyresiden, men vi har fortsatt et håp om at flertallet på Stortinget vil sette i gang arbeidet med en ordentlig tannhelsereform for universelle tannhelsetjenester, altså behandle tennene som en del av kroppen. En tannhelsereform lar seg ikke gjøre over natten, men det er nettopp fordi det tar så lang tid at det er viktig å sette i gang arbeidet.

I Arbeiderpartiets hundredagersplan, som partiet gikk til valg på, står målet om å likestille tannhelsetjenester med andre helsetjenester. Jeg er enig i det. Nå er det nesten 200 dager til valget. Bør vi ikke sette oss ned og lage en hundredagersplan for å få gjennom en tannhelsereform for alle, uavhengig av alder?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Nå må vi få gå gjennom høringen om tannhelseutvalget, som har levert en lang rekke forslag, og så må vi se på hva vi vil gjøre først, i hvilken rekkefølge, og hvordan vi prioriterer dette. Retningen tror jeg vi er enige om. Vi er åpne for å snakke med alle partier på Stortinget som deler engasjementet for at vi bør gjøre mer for å sikre befolkningen universelle tannhelsetjenester.

Dette er til syvende og sist et budsjettspørsmål. Det er relativt store løft det er behov for. Anslagene spriker litt, men vi snakker vel i størrelsesorden et sted mellom 10–20 mrd. kr, som da over tid må inn i statsbudsjettene, hvis man skal ta dette helt ut. Da er det naturlig at de partiene som gjør opp budsjetter seg imellom, ser hva som er mulig å få til av prioriteringer. Det er ikke mulig å gjøre reformer eller forlik helt på siden av statsbudsjettene, for tallene må gå opp, men vi er åpne for å snakke med alle partier som har et engasjement for dette. Det inkluderer også partiet Rødt.

Seher Aydar (R) []: Det er viktig at vi fortsatt har et stortingsflertall som faktisk vil behandle tennene som en del av kroppen, sånn at det ikke koster mer å gå til tannlegen enn til fastlegen. Det målet må stå fast.

Vi kan gjøre mer. Fra høringsfristen, som er i mars, til denne stortingsrunden er ferdig, altså før valget, kan man få på plass flere ting – ikke kun det som gjelder budsjett, men også det som handler om å få på plass rammene. For eksempel slet tannhelseutvalget med å få nok tallgrunnlag, kunnskapsgrunnlag. Det fikk de ikke, men det kan myndighetene få på plass, for vi trenger den kunnskapen for å faktisk gjennomføre det.

Nå har regjeringen satt i gang et arbeid med å finne ut hva som er nødvendige tannhelsetjenester, når det gjelder både regulering og generelt. Da blir spørsmålet: Er regjeringen interessert i å gjøre noe bredere arbeid for å legge grunnlaget for tannhelsereformen vi trenger, sånn at det faktisk blir mulig å gjennomføre det år for år og få det på plass.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er et bredt grunnlag som er anlagt, for tannhelseutvalget hadde et bredt mandat. De leverte en omfattende NOU. Jeg har lest den, den er god. Det er mange gode forslag der – noen spenstige forslag, vil jeg også si – og jeg synes de har en god og helhetlig tilnærming til dette.

Så er det en gang sånn at når dette er på høring, så må vi nesten, med respekt for de aktørene som skal levere høringssvar, la dem få muligheten til å si meningen sin før vi begynner å konkludere. Det er en grunnsetning i demokratiet vårt at man får bruke høringsinstituttet på en god måte. Jeg har veldig respekt for at det nå jobbes godt blant mange aktører som har meninger om dette, og de skal sende inn sine høringsinnspill.

Jeg kan forsikre om at vi kommer til å gå grundig gjennom høringssvarene, ta dem på alvor og se hva det er stor tilslutning til, hva det er mindre tilslutning til, og hvor flertallet av høringsinnspillene ligger, og så får vi komme tilbake til hvordan vi kan følge opp dette. Jeg tror noen av forslagene er relativt enkle å følge opp. Noen av dem vil kreve store investeringer, og da må det prioriteres mot andre formål i statsbudsjettet.

Presidenten []: Vi går til neste hovedspørsmål.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det blir nok ein ny tur for helseministeren til talarstolen, så han får sine 10 000 skritt i dag. Mitt spørsmål er som følgjer: Dei siste vekene har Trump-administrasjonen trekt USA ut av Verdas helseorganisasjon, gått til masseoppseiingar i det amerikanske smittevernbyrået og utnemnd ein vaksineskeptikar til helseminister. Det som no skjer i USA, er nifst. Det set millionar av liv i fare. Det betyr også at faren for ein ny global pandemi aukar, og at smittevernet mot ein ny pandemi blir svekkja globalt.

I denne nye situasjonen hastar det, etter Venstres syn, meir enn nokon gong at Noreg får fullt medlemskap i EUs samarbeid om helseberedskap, som er ein del av helseunionen til EU. Det er ikkje noko som utanforlandet Noreg har krav på gjennom EØS-avtalen. Det krev anten EU-medlemskap eller velvilje frå EU si side. Då den interne regjeringsstriden mellom Senterpartiet og Arbeidarpartiet heldt på, var helseministeren prisverdig klar på at Noreg må innføre EU-direktiv regjeringa somlar med, viss vi skal ha moglegheit til å få vere med i det stadig viktigare helsesamarbeidet i EU. For å sitere helseministeren i eit intervju med Aftenposten for tre veker sidan:

«Hvis EU og EU-landene får inntrykk av at Norge tar det som er viktig for oss, uten å ivareta de forpliktelsene vi allerede har etter EØS-avtalen, så stiller vi lenger bak i køen når vi skal forhandle nye og viktige avtaler for Norge. Sånn er det.»

Det var godt sagt, men det som undrar meg og Venstre sterkt, er at regjeringa i neste omgang varsla at Noreg ikkje skal innføre den resterande delen av EUs rein energi-pakke, ikkje i år og ikkje dei neste fire åra. Så mitt spørsmål er:

Korleis kan helseministeren seie at det rimar med hans eigne ord om at Noreg må vareta forpliktingane vi har hatt EØS-avtalen? Har helseministeren fått signal frå EU, som han kan dele med oss her i dag, om at denne «prinsesse vil ikkje»-strategien frå den norske regjeringa blir sett på med godvilje i EU, i vårt arbeid med å kome på innsida av helsesamarbeidet i EU?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Først tror jeg vi må fastslå at Norge har et godt samarbeid med EU, Brussel og viktige medlemsland i EU. Det andre vi må vi slå fast, er at EØS-avtalen ligger til grunn. Arbeiderpartiet kommer aldri til å kompromisse på EØS-avtalen. Det var også grunnen til at det ikke var aktuelt for oss å gå med på et annet resultat enn at vi måtte innlemme de tre direktivene, bl.a. fornybardirektivet, og de som handlet om energimarked, som er ukontroversielle. Det tok Senterpartiet konsekvensen av og gikk ut av regjering. Det var et valg de tok. Nå styrer Arbeiderpartiet.

Vi jobber intenst med å få EØS-etterslepet ned. Men det er ikke sånn – og sånn har det aldri vært – at man kan trekke en slutning om at et EU-direktiv gir en motytelse. Det er ikke sånn verken EU eller Norge jobber. Men det er viktig at EU ser at Norge oppfyller forpliktelsene sine, for EØS-avtalen er en gjensidig forpliktelse, hvor Norge får mange rettigheter og fordeler. Og så skal vi også sørge for at vi implementerer og gjennomfører den EU-retten som er EØS-relevant.

Det har alltid – under alle regjeringer – vært et visst etterslep, og det har under alle regjeringer vært sånn at noen direktiver er helt uproblematiske og går rett igjennom, mens andre direktiver trenger mer tilpasninger og mer tid. Det kan være på EU-siden eller på norsk side. Vi gjør det vi kan for å opprettholde et godt forhold og en god relasjon, og EØS-etterslepet skal ned. Det er vi i full gang med.

Jeg er enig i at det er viktig at Norge deltar i det utvidede helsesamarbeidet, og denne regjeringen har lagt ned mye tid og innsats for å få til det. Det er god progresjon. Det foreligger nå et mandat fra EU-kommisjonen som gir Norge tilgang til medisinske mottiltak i en helsekrise. Det betyr i praksis vaksiner. Det hadde vi ikke sist, men det får vi nå. Mandatet for det ligger nå til behandling i Rådet for den europeiske union. Det er Polen som har formannskapet. Vi har god dialog med dem og andre EU-medlemsland og har et håp om at disse forhandlingene kan komme i gang om ikke så altfor lenge.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret, men eg høyrde ikkje at helseministeren heilt svarte på spørsmålet mitt, nemleg: Kva for nye signal har helseministeren og regjeringa fått frå EU no, når regjeringa har kommunisert ut at ein seier ja til desse tre ukontroversielle direktiva, men ein seier nei til alt anna som ligg i rein energi-pakken – ikkje berre no; ein kjem til å gjere det òg i overskodeleg framtid, i alle fall dei neste fire åra. Mitt spørsmål er:

Har dette ført til ei auka framdrift i forhandlingane? Har det ført til status quo? Har regjeringa gjeve andre, meir konkrete, signal om kva ein vil gjere for å få ned resten av etterslepet? Kva er nytt etter at Arbeidarpartiet klarte å få Senterpartiet ut av regjering, og no har eit større handlingsrom rundt det som Arbeidarpartiet og Venstre er einige om, nemleg at vi må slå ring rundt EØS-avtalen og få eit tettare samarbeid med EU?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa i forrige svar, er det progresjon. Det foreligger nå et mandat som sikrer Norge det som kanskje er det viktigste, og det er medisinske mottiltak. Da pandemien rammet oss, hadde vi ingen sånne garantier fra EU, og det ble gjort iherdige forsøk på å skaffe Norge vaksiner. For å si det sånn: Jeg tror nesten uansett hva man ville tilbydd vaksineprodusentene av kroner og øre, var Norge et for lite marked. Vi var helt avhengig av å måtte samarbeide, og det var mer eller mindre flaks og tilfeldigheter og en hyggelig svenske, som vi alle husker, som gjorde at det norske folket fikk vaksiner. Sånn kan vi ikke ha det, med de truslene og farene som nå henger over oss, og når det er overveiende sannsynlig at en ny pandemi vil inntreffe.

Det er derfor denne regjeringen – med Senterpartiet, da de var en del av den – har jobbet iherdig for at Norge skal være en del av det utvidede helsesamarbeidet. Man har nå kommet dit hen at det foreligger et mandat. Det er til behandling i Rådet for den europeiske union. De skal sende dette tilbake til EU-kommisjonen, og det vil bli forhandlinger. Jeg er optimist på at vi kan oppnå en avtale som er god for Norge, og som sikrer Norge det viktigste.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Først vil eg seie at eg er 100 pst. einig i skildring til statsråden av at det er bra med hyggelege svenskar, men vi kan ikkje basere vår framtidige helseberedskap på det. Vi er nøydde til å få dette inn i fastare former, og eg er glad for at vi delar det overordna målet.

Statsråden var inne på dette med eit mandat frå Rådet, som er nødvendig før EU-kommisjonen kan inngå ei eventuell avtale med Noreg. Slik eg har forstått det, blir denne saka framleis behandla på eit arbeidsgruppenivå i Rådet. Det betyr at dette må då ut til alle medlemslanda, og ein må ha godkjenning i alle medlemslanda. Så mine spørsmål er:

Sidan vi no er einige om at dette er ei ekstremt viktig sak for Noreg, og ho blir viktigare etter det som no skjer i USA, noko som gjer at risikoen for ein ny pandemi faktisk aukar veke for veke – det er ein dramatisk situasjon – kva gjer den norske regjeringa no for å påverke dei ulike medlemslanda før saka blir behandla i Rådet? Kva slags tilbakemeldingar og signal får Noreg om korleis vår politikk overfor EU, bl.a. med å seie nei til energipolitikken, blir oppfatta blant dei landa vi skal ha ei avtale med?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg har ikke opplevd, i dialog med EU-medlemsland eller Brussel de siste ukene, at Norge oppleves som en partner som ikke vil være med. Snarere tvert imot tror jeg at de siste dager og uker med all tydelighet har vist at Norge er et land å regne med, at vi er en del av Europa, at vi har et veldig godt og nært forhold til og samarbeid med viktige EU-medlemsland, at vi blir tatt med på råd og innspill, og at vi har en god dialog også med EU-kommisjonen og Brussel. Det er veldig viktig. Vi pleier forholdet, og vi gjør det vi kan for å ha framdrift.

EU er også et stort system: Formelle prosedyrer skal følges, og formelle prosedyrer følges. Men det viktigste for meg er at vi har progresjon, og at det beveger seg framover, og det gjør det. Jeg tror det ville være galt av meg å si, her og nå, hvilke signaler ulike EU-medlemsland har gitt, men det jeg generelt kan si, er at Norge generelt sett opplever støtte til vår sak. Det er mange som mener det er viktig at vi deltar på så like vilkår som mulig, sammenliknet med EUs medlemsland, og det tar jeg med meg videre som et positivt signal.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Anna Molberg (H) []: Det er ikke bare helsekøene som øker. Nå har det kommet nye tall for uføre i Norge igjen. Nav-direktøren sier til VG at veksten i antall uføre i fjor er den kraftigste siden før koronapandemien. På bare ett år har det blitt 6 400 flere uføretrygdede – 123 mennesker hver uke, 17 nye uføre hver dag – og det er unge under 30 år som øker mest. Nav-direktøren sier at det er bare å forvente at antallet vil fortsette å øke i årene framover.

Det å få ned andelen nordmenn på uføretrygd har ikke vært lett for noen regjering, men nå er det regjeringen Støre og statsråd Tonje Brenna som sitter med ansvaret for at rekordmange mennesker parkeres på en livslang uføretrygd. De siste tre årene har det skjedd fint lite, til tross for de alarmerende tallene. Støre-regjeringen har stengt dører inn i arbeidslivet ved å gjøre det vanskeligere å ansette folk. Regjeringen har fjernet tiltak som Høyre innførte da vi satt i regjering, og regjeringen har brukt over tre år på å legge fram en stortingsmelding med vage og uforpliktende tiltak.

Høyre mener at det må kraftigere lut til, og vi har bl.a. foreslått en hovedregel om at unge under 30 ikke skal på uføretrygd. Vi foreslår at vi raskt innfører en ny arbeidsrettet ungdomsytelse, vi foreslår at vi gjenopptar forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, og vi foreslår at flere unge uføre skal sitte igjen med mer av pengene sine dersom de jobber litt ved siden av.

Hvorfor tok det over tre år før regjeringen foreslo noe som helst for å møte denne alarmerende utviklingen?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er uenig i at det tok over tre år før det kom forslag om hvordan man kunne få flere i jobb. Faktisk viser tallene nå at det i løpet av de siste tre et halvt årene har kommet nesten 148 000 flere inn i det norske arbeidsmarkedet, så noe må jo ha fungert i løpet av de årene regjeringen Støre har styrt.

Det jeg er enig med representanten i, er at det ikke finnes noen enkel løsning på hvordan vi får disse tallene til å se bedre ut framover. Det er komplisert, både fordi tallene i seg selv er store, og fordi det bak hvert enkelt tall er veldig mange enkeltmennesker som har ulike behov og ulike problemer og begrunnelser for å være nettopp en del av uførestatistikken.

Hvor komplekst og krevende det er, vises vel også godt i de tallene vi har historisk, hvor det er riktig, som representanten sier, at det i 2024 ble 6 400 flere uføre. I 2018, på representantens eget partis vakt, ble det 13 000 flere uføre, og i 2019 ble det 12 900 flere uføre. Med andre ord: Dette svinger litt opp og ned.

Jeg mener at det er her Høyre går seg bort, i det som handler om at det er en motsetning mellom å ha det trygt og godt på jobb, og det å få flere med. Fordi vi prioriterer hele, faste stillinger, betyr ikke det at færre kommer inn i arbeidslivet. Tvert imot: Det er mulig å jobbe for både at flere skal ha det trygt og godt på jobb, og at flere inkluderes i arbeidslivet. Fra høsten får vi på plass en ungdomsorientert ytelse som ikke har helse som inngang. Det skal bidra til å få færre unge på uføretrygd. Vi har gjennomført en ungdomsgaranti som skal gi unge tett, tidlig og tilpasset oppfølging. Vi prioriterer unge folk gjennom Nav-systemet, og vi jobber også med å styrke tiltak som IPS og andre ting som gjør at unge folk kan komme inn i arbeidslivet.

Jeg mener dette er komplekst, men jeg mener allikevel det er galt å si at det ikke har skjedd noen ting i løpet av de siste årene. Vi har på gang store, viktige arbeid, og det kommer til å skje mer framover. Vi trenger alle de vi kan få i jobb i Norge, og det gjelder spesielt de unge.

Anna Molberg (H) []: Det skulle da vitterlig bare mangle at det ikke kom flere mennesker i jobb etter en pandemi hvor flere mistet arbeidet sitt. Det vi snakker om nå, er jo dem som faller utenfor. I går gjorde jeg et søk i Støre-regjeringens arbeidsmarkedsmelding. Ordet «vurdere» ble nevnt 148 ganger, og et eksempel på et tiltak regjeringen foreslår, er:

«Vurdere om unge med uføretrygd bør få målrettet informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten om muligheter for arbeidsrettet oppfølging etter at det har gått noe tid.»

Helt alvorlig: Dette har regjeringen nå vurdert i tre år. De har vurdert at de skal vurdere noe. Er det ikke bare å slå fast at jo, den oppfølgingen skal unge uføre faktisk få? Går det ikke an bare å skjære igjennom, ta en avgjørelse og si at dette skal vi gjøre? Da får folk og opposisjonen i det minste et klart svar på hva regjeringen vil.

Statsråd Tonje Brenna []: Det er riktig, og det har vi også gjort. I tildelingsbrevet til Nav for i år står det at unge mennesker skal få informasjon om hvordan de kan få arbeidsorientert oppfølging dersom de er på uføretrygd. Så dette er gjort før Stortinget har behandlet stortingsmeldingen som representanten elsker å hovere med. Det at man vurderer enkelttiltak før man gjennomfører dem, tror jeg klokt, men det står ikke i motsetning til at vi også har gjennomført en rekke andre tiltak.

Vi har sørget for at mennesker som er på uføretrygd, får flere arbeidsforsøk hvis de ønsker det, for å se om de kan jobbe mer ved siden av uføretrygden. Vi har sørget for at mer av arbeidsmarkedspolitikken kan brukes tidligere i møte med den som f.eks. er i et arbeidsavklaringsløp. Vi sørger for bedre samarbeid mellom de ulike tjenestene som skal gi unge folk hjelp til å bli kvalifisert, få helsehjelp og hjelp til å komme inn i arbeidslivet.

Jeg mener dette temaet egentlig er for alvorlig til å late som det ikke har skjedd ting. Det har skjedd en rekke viktige ting. Vi må gjøre enda mer, men målet må være å få flere i jobb, ikke å hovere med antall «vurdere» i enkelte stortingsmeldinger.

Anna Molberg (H) []: Regjeringen har brukt tre år på å vurdere at man skal vurdere noe. Sånn er det bare, og sånn burde det ikke være. Det mest konkrete tiltaket regjeringen har foreslått i denne stortingsmeldingen, er å etablere et prøveprosjekt med en ny ungdomsytelse. Det støtter Høyre fullt ut, men til forskjell fra regjeringen bevilget vi faktisk penger i årets budsjett til å gjennomføre dette fullt ut – ikke bare som nok et nytt forsøk i etaten. Tenk om vi kunne fått denne ytelsen til å rulle og gå allerede i år, slik at unge som er på vei ut i varig utenforskap, heller får en ny sjanse. Tenk om regjeringen kunne ha fullfinansiert dette i årets budsjett. Nå er det jo en ny parlamentarisk situasjon og nye flertall for tydelig politikk. Det kan potensielt dannes. Er statsråden interessert i å forsere arbeidet med en ny ungdomsrettet ytelse?

Statsråd Tonje Brenna []: Den ytelsen kommer vi til å ha på plass til høsten, for den er finansiert i dette budsjettet. Vi har holdt på med dette arbeidet en stund, og nå blir det en realitet. Vi trenger å bruke noe penger på å innrette et Nav-system på en måte som gjør at de er i stand til å håndtere den nye ytelsen som skal på plass, og det er den summen som ligger i statsbudsjettet, men dette får vi på lufta fra høsten.

Vi må gjøre mer for at flere unge kan få fotfeste innenfor arbeidslivet, men vi må også sørge for å slutte med det vi har drevet med altfor lenge, nemlig å gi unge folk en motorvei ut av arbeidslivet, som leder dem fram til uføretrygd, og heller skape en form for rundkjøring som får dem tilbake igjen i arbeidslivet. Derfor har vi endret reglene, sånn at man nå får flere arbeidsforsøk. Derfor får vi på plass en ny ungdomsytelse. Derfor har vi gjennomført en ungdomsgaranti gjennom Nav. Derfor har vi styrket lavterskeltilbudene våre, bl.a. gjennom IPS – individuell jobbstøtte. Og derfor skal vi sørge for bedre samarbeid mellom helse, utdanning og hele Nav-systemet, sånn at flere kan få samtidig hjelp til å komme i aktivitet.

Anna Molberg (H) []: Regjeringen har ikke finansiert denne ytelsen. De har lagt 30 mill. kr på bordet til en IKT-løsning for et prøveprosjekt. Høyre har lagt 100 mill. kr på bordet for å fullfinansiere denne ytelsen fra dag én. Da statsminister Støre drev valgkamp i 2021, uttalte han at Solberg-regjeringens politikk hadde feilet da uføreutbetalingene nådde 100 mrd. kr. Det ble lovet endring med «mer av det vi vet virker», dersom Arbeiderpartiet fikk makten. Nå har Arbeiderpartiet hatt makten i nesten fire år. Problemet er at utbetalingene til uføretrygd har økt med 30 mrd. kr siden 2021.

Mener statsråden regjeringen har fått til de endringene som ble lovet i valgkampen i 2021, eller er det litt passivt med 30 mill. kr til et IKT-prosjekt for å starte opp ungdomsytelsen, som Høyre ønsker at vi skal fullfinansiere med en gang?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det koster 30 mill. kr å legge opp de systemene i Nav, og det vil bety at Høyres alternative opplegg er å ha 70 mill. kr til å sørge for at færre unge blir uføre. Det er heller ikke en sum det står til troende at holder i seg selv, men nettopp det er hele poenget: Vi skal ha færre på uføretrygd, og flere skal få hjelp gjennom denne aktivitetsorienterte ytelsen. Noe må jo har fungert på Støres vakt, for vi er nesten 150 000 flere i jobb i dette landet. Det er bevilget penger til alle de tiltakene som er ment å følge opp folk for at de skal kunne komme seg i aktivitet.

I 2018 var økningen uføre på 36 000. I 2019 var den på 36 000. I 2024 var den på 30 000. Så tallene var verre under Høyre. Men det betyr ikke at jeg er fornøyd med de tallene vi nå har. Vi trenger flere unge i aktivitet og jobb. Vi trenger å foreskrive fellesskap til unge mennesker som står i fare for å bli ensomme og ikke komme i posisjon til å klare seg selv gjennom et langt arbeidsliv. Det jobber regjeringen intenst med, og det kommer vi til å fortsette med.

Presidenten []: Den muntlige spørretimen er nå omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel