Presidenten [15:14:24 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tage Pettersen (H) [15:15:13 ] (ordfører for saken): La meg
starte med å takke SV-representantene som står bak representantforslaget.
Alle høringsinstansene var tydelige på at det haster med å få på
plass en handlingsplan for å styrke døve og tegnspråklige sine rettigheter og
muligheter. Som flere ga uttrykk for, er dette på høy tid.
I komiteen er det derimot ikke alle som deler
denne oppfatningen, og kun SV, Venstre og Høyre står bak forslaget
om å be regjeringen komme med en handlingsplan. Arbeiderpartiet
og Senterpartiet skriver i sine merknader at de mener en handlingsplan
kan forsinke oppfølgingen av det arbeidet regjeringen allerede er
i gang med. Det alle vi nevnte partiene derimot er enige om, er
å be regjeringen komme med tiltak for å styrke satsingen på tegnspråklige
læremidler.
Norsk tegnspråk er en viktig del av vårt språklige
og kulturelle mangfold. Det handler om mer enn kommunikasjon – det
handler om deltakelse, inkludering og likeverd. Vi i Høyre mener
at alle, uavhengig av hørsel, skal ha like muligheter til å kunne
delta i samfunnet på sine egne premisser.
NOU-en «Tegnspråk for livet» peker på at norsk tegnspråk
er under press. Vi står i fare for å miste viktig kompetanse, språk
og kultur dersom vi ikke handler nå. Det er kritisk mangel på språklig
kompetente lærere, læremidler og tegnspråkmiljøer der barn og unge
kan lære språket spontant og naturlig. Dette er ikke bare et språkpolitisk
spørsmål, det er et spørsmål om grunnleggende menneskerettigheter.
Regjeringen har signalisert at den vil holde
framdriften oppe, men vi ser dessverre få konkrete tiltak. Høyre støtter
derfor forslaget om en handlingsplan for å styrke døves rettigheter
og muligheter.
Et flertall i komiteen viser til et enstemmig
stortingsvedtak fra forrige periode, som lød:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan
retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.»
Det er viktig at symbolspråk også nevnes i
denne debatten.
Norge må oppfylle menings- og ytringsfriheten
for alle. Derfor må vi legge til rette for nyheter på de språkene
som er ansett som de norske språkene. Da vil jeg vise til merknaden
fra statsbudsjettet for 2025, der komiteens flertall skrev at når
regjeringen i 2026 kommer med de fireårige styringssignalene for
mediebransjen, må også tegnspråklige medier ivaretas.
La oss vise at vi tar norsk tegnspråk på alvor
– ikke med gode intensjoner alene, men med konkrete, målrettede
tiltak som gir resultater. For språk er mer enn ord; det er nøkkelen
til et fellesskap. Jeg tar med dette opp det forslaget Høyre er
med på.
Presidenten [15:17:59 ]: Representanten
Tage Pettersen har tatt opp det forslaget han viste til.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:18:16 ] : Eg har lyst til å starte
med å takke representantane frå SV for å fremje forslaget og setje
fokus på døve og teiknspråklege sine rettar. Vi støttar intensjonen
i forslaget. Dette er viktig å setje fokus på og få diskutert i
denne salen.
Saksordføraren har allereie vore inne på NOU-en frå
2023, som inneheld 65 tiltak. Utgreiinga har vore på offentleg høyring.
Det er eit viktig arbeid som er sett i gang, som Kulturdepartementet
held i, for dette handlar som sagt om like moglegheiter til å ytre
seg, til å delta i fellesskapet.
I svarbrevet sitt til komiteen understrekar
statsråden viktigheita av å få til verknadsfulle og gode tiltak på
feltet. Det arbeidet er i gang, og vi meiner at det er den mest
effektive framgangsmåten for å kunne gjennomføre politikken på området.
Så vil eg trekkje fram språklova, som trådde
i kraft i 2022, som pålegg offentlege organ eit større ansvar for «å
verne og fremje» norsk teiknspråk. Det støttar eg sjølvsagt den
dag i dag.
Vi skriv òg i saka at det har teke tid å følgje
opp NOU-en og alle tiltaka, men vi er samtidig bekymra for at ein
handlingsplan kan forseinke denne oppfølginga, noko som ikkje er
ønskjeleg, då ein treng fortgang i arbeidet. Så det vi frå komiteen
si side og fleirtalet i Stortinget – Arbeidarpartiet saman med Senterpartiet,
Høgre og Venstre, altså eit ganske breitt fleirtal – kjem med forslag
om, er at regjeringa må kome med tiltak for å styrkje satsinga på
teiknspråklege læremiddel. Det handlar om like moglegheiter, og
dette meiner vi er den mest effektive måten å få følgt opp det arbeidet
på.
Per Olav Tyldum (Sp) [15:20:44 ] : Senterpartiet har full forståelse
for bakgrunnen for forslaget som ligger til behandling her i dag.
Vi erkjenner viktigheten av å styrke rettigheter og muligheter for
døve og tegnspråklige. Tilgang til språk er en grunnleggende forutsetning
for deltakelse i samfunnet, enten det gjelder utdanning, arbeidsliv
eller kultur. Det er så fundamentalt for alle oss mennesker. Derfor
er det avgjørende at vi kan samle oss om en politikk som sikrer
at norsk tegnspråk blir både vernet og styrket.
Vi i Senterpartiet registrerer at representantforslaget
bygger på NOU-en «Tegnspråk for livet». Den inneholder mange gode
og etterlengtede tiltak. Det er tiltak vi må følge opp, og vi deler
utålmodigheten mange kjenner på når det gjelder å få gjennomført
nødvendige forbedringer. Samtidig mener vi at en ny handlingsplan
på dette tidspunktet ikke er det mest effektive virkemiddelet akkurat
nå. Regjeringen er i gang med oppfølging av NOU-en. Ansvar for tiltakene
er fordelt mellom flere departementer, og det er opprettet en arbeidsgruppe
for å sikre framdrift. Kultur- og likestillingsministeren har vært
tydelig på at arbeidet har høy prioritet, og at Stortinget vil få
en oppdatering i budsjettproposisjonen for 2026. Å bruke tid på
å vente til en ny handlingsplan blir laget, gjør at det vil ta lengre
tid før konkrete tiltak blir gjennomført. Nå er det tid for handling,
nå er det tid for gjennomføring.
Jeg er glad for å lese i statsrådens svarbrev
at hun viser til at det planlegges dialogmøter med ulike parter
og aktører utover våren for å sikre at tiltakene treffer de ulike
interessegruppene. Vi i Senterpartiet ønsker å være konstruktive
i denne prosessen, og vi skal bidra til gode løsninger som får gode
resultater, og som kan effektueres raskt. Derfor støtter vi ikke
forslaget om en egen handlingsplan, men vi støtter forslaget om
å be regjeringen komme med tiltak for å styrke satsingen på tegnspråklige
læremidler. Det er et viktig grep for å sikre at døve og hørselshemmede
barn og unge får en likeverdig opplæring. Det mener vi er et konkret
tiltak som bør prioriteres. Senterpartiet vil holde trykket oppe
for å sikre at regjeringen leverer på oppfølging av NOU-en, og vi
vil arbeide for at døve og tegnspråkliges rettigheter blir styrket
gjennom reelle, gjennomførbare tiltak.
Silje Hjemdal (FrP) [15:23:39 ] : Fremskrittspartiet husker
godt diskusjonen som var om språkloven sist, ikke minst diskusjonen
hva gjaldt symbolspråk, men også tegnspråk. Saksordføreren viste
også til det vedtaket man i sin tid fikk til, der Stortinget ba
regjeringen komme tilbake med en sak om nettopp symbolspråk, og
der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i
språkloven. Det synes jeg er viktig å påpeke igjen her.
Jeg forstår at det er en stor utålmodighet
der ute. Samtidig har Fremskrittspartiet tvilt seg fram til at vi heller
ikke vil støtte en framtvingelse av en handlingsplan på feltet,
ettersom departementet har svart ut i sitt brev at dette er et arbeid
de er i gang med og skal levere på.
Det jeg imidlertid har lyst til å oppklare
– og det får jeg ta på min kappe – er at fordi man har vært bortreist
i en annen tidssone og hatt litt problemer med teknikken, er det
ikke blitt meldt inn at Fremskrittspartiet ønsker å være med på
det fellesforslaget som komiteen har. Samtidig er det ingen grunn
til at Fremskrittspartiet ikke skal være med på et konkret forslag,
for det er dette vi etter hvert ønsker i disse sakene. Vi kommer
selvfølgelig til å stille oss bak og stemme for at Stortinget ber
regjeringen komme med tiltak for å styrke satsingen på tegnspråklige
læremidler – så har jeg i hvert fall sagt det fra talerstolen her,
og jeg synes det er fint at en samlet komité kan være enig om det.
Ellers viser jeg til merknadene som Fremskrittspartiet
er med på.
Kathy Lie (SV) [15:25:53 ] : Jeg vil starte med å påpeke at
Stortingets sendinger dessverre ikke tolkes eller tekstes, og det
er synd når vi skal debattere døve og tegnspråkliges rettigheter.
SV har fremmet forslag om at regjeringen skal
legge fram en handlingsplan for å styrke døve og tegnspråkliges
rettigheter. Døve og tegnspråklige har vært gjennom en lang historie
med diskriminering og undertrykking i Norge. I juni 2023 leverte
tegnspråkutvalget rapporten Tegnspråk for livet, som slo fast at
det var behov for ny tegnspråkpolitikk. Høringsfristen for denne
gikk ut i januar 2024, og ennå har vi ikke sett noen av utvalgets over
65 forslag satt ut i livet. Det er kultur- og likestillingsministeren
som har ansvaret for å koordinere dette arbeidet, som involverer
flere departementer.
SV mener at mange av tiltakene er svært lavthengende
frukter som har vært klare for innhøsting i lang tid allerede. Vi
er skuffet over at dette arbeidet ikke har hatt høyere prioritet,
og mistenker at det henger sammen med en fragmentert og ukoordinert
behandling. Derfor mener vi at det er behov for en handlingsplan
som sikrer styrking og prioritering av arbeidet. Det er behov for
bedre læremidler, flere tegnspråklige lærere, flere tegnspråktolker
og mer forskning, og det er særlig behov for å sørge for at døve
og hørselshemmede barn og unge får tidlig opplæring i og på tegnspråk.
Videre er det behov for å sørge for at tegnspråk er tilgjengelig
på flere arenaer, som f.eks. i døve og tegnspråkliges fritid, og
for egne redaktørstyrte nyhetsmedier på tegnspråk.
Norsk tegnspråk er et offisielt språk i Norge,
men står i fare for å utryddes. Døve og hørselshemmede har gjennom
historien blitt forsøkt fratatt språket sitt. Norsk tegnspråk er
under press og står svakt som opplæringsspråk, og det er kritisk
mangel på kompetente lærere, læremidler og forskningsbasert kunnskap
om tospråklig opplæring som skal gi barn ferdigheter i både tegnspråk
og norsk. Det mangler språkmiljøer hvor elevene får mulighet til
å lære spontant gjennom å bruke språket sitt i sosiale sammenhenger.
I tillegg er det lite systematisk kunnskap om språkstrukturen og
tegnforrådet i norsk tegnspråk. Vi har også sett på de spesielle
utfordringene for døve og hørselshemmede samiske barn, som lider
under en dobbelt diskriminering i dag.
I denne saken har SV fremmet i alt ti forslag.
Bare ett av disse har fått flertall i komiteen, nemlig tiltaket
om å styrke satsingen på tegnspråklige læremidler. Det er vi glade
for, men vi er skuffet over at det ikke er flertall for flere av
forslagene, og det til tross for at det er et stort flertall for
mange av merknadene som begrunner forslagene. Vi er glade for at
så mange er enig med oss i hva som er problemet, men vi er skuffet
over at så få vil gjøre noe med det.
Med dette tar jeg opp resten av forslagene
SV står bak.
Presidenten [15:28:47 ]: Representanten
Kathy Lie har tatt opp de forslagene hun refererte til.