Presidenten [15:14:24 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tage Pettersen (H) [15:15:13 ] (ordfører for saken): La meg
starte med å takke SV-representantene som står bak representantforslaget.
Alle høringsinstansene var tydelige på at det haster med å få på
plass en handlingsplan for å styrke døve og tegnspråklige sine rettigheter og
muligheter. Som flere ga uttrykk for, er dette på høy tid.
I komiteen er det derimot ikke alle som deler
denne oppfatningen, og kun SV, Venstre og Høyre står bak forslaget
om å be regjeringen komme med en handlingsplan. Arbeiderpartiet
og Senterpartiet skriver i sine merknader at de mener en handlingsplan
kan forsinke oppfølgingen av det arbeidet regjeringen allerede er
i gang med. Det alle vi nevnte partiene derimot er enige om, er
å be regjeringen komme med tiltak for å styrke satsingen på tegnspråklige
læremidler.
Norsk tegnspråk er en viktig del av vårt språklige
og kulturelle mangfold. Det handler om mer enn kommunikasjon – det
handler om deltakelse, inkludering og likeverd. Vi i Høyre mener
at alle, uavhengig av hørsel, skal ha like muligheter til å kunne
delta i samfunnet på sine egne premisser.
NOU-en «Tegnspråk for livet» peker på at norsk tegnspråk
er under press. Vi står i fare for å miste viktig kompetanse, språk
og kultur dersom vi ikke handler nå. Det er kritisk mangel på språklig
kompetente lærere, læremidler og tegnspråkmiljøer der barn og unge
kan lære språket spontant og naturlig. Dette er ikke bare et språkpolitisk
spørsmål, det er et spørsmål om grunnleggende menneskerettigheter.
Regjeringen har signalisert at den vil holde
framdriften oppe, men vi ser dessverre få konkrete tiltak. Høyre støtter
derfor forslaget om en handlingsplan for å styrke døves rettigheter
og muligheter.
Et flertall i komiteen viser til et enstemmig
stortingsvedtak fra forrige periode, som lød:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan
retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.»
Det er viktig at symbolspråk også nevnes i
denne debatten.
Norge må oppfylle menings- og ytringsfriheten
for alle. Derfor må vi legge til rette for nyheter på de språkene
som er ansett som de norske språkene. Da vil jeg vise til merknaden
fra statsbudsjettet for 2025, der komiteens flertall skrev at når
regjeringen i 2026 kommer med de fireårige styringssignalene for
mediebransjen, må også tegnspråklige medier ivaretas.
La oss vise at vi tar norsk tegnspråk på alvor
– ikke med gode intensjoner alene, men med konkrete, målrettede
tiltak som gir resultater. For språk er mer enn ord; det er et nøkkelen
til et fellesskap. Jeg tar med dette opp det forslaget Høyre er
med på.
Presidenten [15:17:59 ]: Representanten
Tage Pettersen har tatt opp det forslaget han viste til.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:18:16 ] : Eg har lyst til å starte
med å takke representantane frå SV for å fremje forslaget og setje
fokus på døve og teiknspråklege sine rettar. Vi støttar intensjonen
i forslaget. Dette er viktig å setje fokus på og få diskutert i
denne salen.
Saksordføraren har allereie vore inne på NOU-en frå
2023, som inneheld 65 tiltak. Utgreiinga har vore på offentleg høyring.
Det er eit viktig arbeid som er sett i gang, som Kulturdepartementet
held i, for dette handlar som sagt om like moglegheiter til å ytre
seg, til å delta i fellesskapet.
I svarbrevet sitt til komiteen understrekar
statsråden viktigheita av å få til verknadsfulle og gode tiltak på
feltet. Det arbeidet er i gang, og vi meiner at det er den mest
effektive framgangsmåten for å kunne gjennomføre politikken på området.
Så vil eg trekkje fram språklova, som trådde
i kraft i 2022, som pålegg offentlege organ eit større ansvar for «å
verne og fremje» norsk teiknspråk. Det støttar eg sjølvsagt den
dag i dag.
Vi skriv òg i saka at det har teke tid å følgje
opp NOU-en og alle tiltaka, men vi er samtidig bekymra for at ein
handlingsplan kan forseinke denne oppfølginga, noko som ikkje er
ønskjeleg, då ein treng fortgang i arbeidet. Så det vi frå komiteen
si side og fleirtalet i Stortinget – Arbeidarpartiet saman med Senterpartiet,
Høgre og Venstre, altså eit ganske breitt fleirtal – kjem med forslag
om, er at regjeringa må kome med tiltak for å styrkje satsinga på
teiknspråklege læremiddel. Det handlar om like moglegheiter, og
dette meiner vi er den mest effektive måten å få følgt opp det arbeidet
på.
Per Olav Tyldum (Sp) [15:20:44 ] : Senterpartiet har full forståelse
for bakgrunnen for forslaget som ligger til behandling her i dag.
Vi erkjenner viktigheten av å styrke rettigheter og muligheter for
døve og tegnspråklige. Tilgang til språk er en grunnleggende forutsetning
for deltakelse i samfunnet, enten det gjelder utdanning, arbeidsliv
eller kultur. Det er så fundamentalt for alle oss mennesker. Derfor
er det avgjørende at vi kan samle oss om en politikk som sikrer
at norsk tegnspråk blir både vernet og styrket.
Vi i Senterpartiet registrerer at representantforslaget
bygger på NOU-en «Tegnspråk for livet». Den inneholder mange gode
og etterlengtete tiltak. Det er tiltak vi må følge opp, og vi deler
utålmodigheten mange kjenner på når det gjelder å få gjennomført
nødvendige forbedringer. Samtidig mener vi at en ny handlingsplan
på dette tidspunktet ikke er det mest effektive virkemiddelet akkurat
nå. Regjeringen er i gang med oppfølging av NOU-en. Ansvar for tiltakene
er fordelt mellom flere departementer, og det er opprettet en arbeidsgruppe
for å sikre framdrift. Kultur- og likestillingsministeren har vært
tydelig på at arbeidet har høy prioritet, og at Stortinget vil få
en oppdatering i budsjettproposisjonen for 2026. Å bruke tid på
å vente til en ny handlingsplan blir laget, gjør at det vil ta lengre
tid før konkrete tiltak blir gjennomført. Nå er det tid for handling,
nå er det tid for gjennomføring.
Jeg er glad for å lese i statsrådens svarbrev
at hun viser til at det planlegges dialogmøter med ulike parter
og aktører utover våren for å sikre at tiltakene treffer de ulike
interessegruppene. Vi i Senterpartiet ønsker å være konstruktive
i denne prosessen, og vi skal bidra til gode løsninger som får gode
resultater, og som kan effektueres raskt. Derfor støtter vi ikke
forslaget om en egen handlingsplan, men vi støtter forslaget om
å be regjeringen komme med tiltak for å styrke satsingen på tegnspråklige
læremidler. Det er et viktig grep for å sikre at døve og hørselshemmede
barn og unge får en likeverdig opplæring. Det mener vi er et konkret
tiltak som bør prioriteres. Senterpartiet vil holde trykket opp
for å sikre at regjeringen leverer på oppfølging av NOU-en, og vi
vil arbeide for at døve og tegnspråkliges rettigheter blir styrket
gjennom reelle, gjennomførbare tiltak.
Silje Hjemdal (FrP) [15:23:39 ] : Fremskrittspartiet husker
godt diskusjonen som var om språkloven sist, ikke minst diskusjonen
hva gjaldt symbolspråk, men også tegnspråk. Saksordføreren viste
jo også til det vedtaket man i sin tid fikk til, der Stortinget
ba regjeringen komme tilbake med en sak om nettopp symbolspråk, og
der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i
språkloven. Det synes jeg er viktig å påpeke igjen her.
Jeg forstår at det er en stor utålmodighet
der ute. Samtidig har Fremskrittspartiet tvilt seg fram til at vi heller
ikke vil støtte en framtvingelse av en handlingsplan på feltet,
ettersom departementet har svart ut i sitt brev at dette er et arbeid
de er i gang med, og skal levere på.
Det jeg imidlertid har lyst til å oppklare
– og det får jeg ta på min kappe – er at fordi man har vært bortreist
i en annen tidssone og hatt litt problemer med teknikken, er det
ikke blitt meldt inn at Fremskrittspartiet ønsker å være en del
av det fellesforslaget som komiteen har. Samtidig er det ingen grunn
til at Fremskrittspartiet ikke skal være med på et konkret forslag,
for det er det vi etter hvert ønsker i disse sakene. Vi kommer selvfølgelig til
å stille oss bak og stemme for at Stortinget ber regjeringen komme
med tiltak for å styrke satsingen på tegnspråklige læremidler –
så har jeg i hvert fall sagt det fra talerstolen her, og jeg synes
det er fint at en samlet komité kan være enige om det.
Ellers viser jeg til merknadene som Fremskrittspartiet
står inne i.
Kathy Lie (SV) [15:25:53 ] : Jeg vil starte med å påpeke at
Stortingets sendinger dessverre ikke tolkes eller tekstes, og det
er synd når vi skal debattere døve og tegnspråkliges rettigheter.
SV har fremmet forslag om at regjeringen skal
legge fram en handlingsplan for å styrke døve og tegnspråkliges
rettigheter. Døve og tegnspråklige har vært gjennom en lang historie
med diskriminering og undertrykking i Norge. I juni 2023 leverte
tegnspråkutvalget rapporten Tegnspråk for livet, som slo fast at
det var behov for ny tegnspråkpolitikk. Høringsfristen for denne
gikk ut i januar 2024, og ennå har vi ikke sett noen av utvalgets over
65 forslag satt ut i livet. Det er kultur- og likestillingsministeren
som har ansvaret for å koordinere dette arbeidet, som involverer
flere departementer.
SV mener at mange av tiltakene er svært lavthengende
frukter som har vært klare for innhøsting i lang tid allerede. Vi
er skuffet over at dette arbeidet ikke har hatt høyere prioritet,
og mistenker at det henger sammen med en fragmentert og ukoordinert
behandling. Derfor mener vi at det er behov for en handlingsplan
som sikrer styrking og prioritering av arbeidet. Det er behov for
bedre læremidler, flere tegnspråklige lærere, flere tegnspråktolker
og mer forskning, og det er særlig behov for å sørge for at døve
og hørselshemmede barn og unge får tidlig opplæring i og på tegnspråk.
Videre er det behov for å sørge for at tegnspråk er tilgjengelig
på flere arenaer, som f.eks. i døve og tegnspråkliges fritid, og
for egne redaktørstyrte nyhetsmedier på tegnspråk.
Norsk tegnspråk er et offisielt språk i Norge,
men står i fare for å utryddes. Døve og hørselshemmede har gjennom
historien blitt forsøkt fratatt språket sitt. Norsk tegnspråk er
under press og står svakt som opplæringsspråk, og det er kritisk
mangel på kompetente lærere, læremidler og forskningsbasert kunnskap
om tospråklig opplæring som skal gi barn ferdigheter i både tegnspråk
og norsk. Det mangler språkmiljøer hvor elevene får mulighet til
å lære spontant gjennom å bruke språket sitt i sosiale sammenhenger.
I tillegg er det lite systematisk kunnskap om språkstrukturen og
tegnforrådet i norsk tegnspråk. Vi har også sett på de spesielle
utfordringene for døve og hørselshemmede samiske barn, som lider
under en dobbelt diskriminering i dag.
I denne saken har SV fremmet i alt ti forslag.
Bare ett av disse har fått flertall i komiteen, nemlig tiltaket
om å styrke satsingen på tegnspråklige læremidler. Det er vi glade
for, men vi er skuffet over at det ikke er flertall for flere av
forslagene, og det til tross for at det er et stort flertall for
mange av merknadene som begrunner forslagene. Vi er glade for at
så mange er enig med oss i hva som er problemet, men vi er skuffet
over at så få vil gjøre noe med det.
Med dette tar jeg opp resten av forslagene
SV står bak.
Presidenten [15:28:47 ]: Representanten
Kathy Lie har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Grunde Almeland (V) [15:28:58 ] : Jeg vil starte med å berømme
forslagsstillerne for å ha fremmet et veldig godt forslag. Dette
er et tema som det er veldig viktig å bruke mer tid på enn vi gjør
i dag, og derfor støtter jeg veldig det SV foreslår, bl.a. en handlingsplan
som skal samordne og systematisere mange av tiltakene på dette feltet.
Hvis vi går litt tilbake i tid, husker vi at
da vi diskuterte språkloven her i Stortinget i 2021, var det en
viktig debatt om at den endringen vi gjorde i språkloven med å ta inn
norsk tegnspråk som et offisielt språk i Norge, ikke kunne bli med
kun det. Det kunne altså ikke bli en symbolhandling, men man måtte
gjøre et mer systematisk arbeid for å fremme norsk tegnspråk.
Resultatet av den behandlingen i 2021 var at
man skulle sette ned et eget tegnspråkutvalg som skulle se på hvordan
man kunne gjøre nettopp det, og hvordan man kunne sørge for at det
som nå står i språkloven, ikke kun er symbolsk. Det var derfor Abid
Raja som kultur- og likestillingsminister satte ned dette tegnspråkutvalget,
og det er derfor vi i dag diskuterer det som egentlig er produktet
av det utvalget. Hele poenget med det utvalget var nettopp å se
på hvordan man kunne ta ren politikk og samordne og systematisere
den bedre.
Så jeg er veldig glad for at statsråden sier
at de er godt i gang med en rekke av disse målene. Det skulle jo bare
mangle, men jeg er veldig glad for at hun sier det. Grunnen til
at også Venstre veldig gjerne skulle ønsket å se en handlingsplan,
er at nettopp den systematiseringen av tiltakene gjør det mer tilgjengelig
både for Stortinget og for offentligheten å følge med på hvordan
dette følges opp på en god måte. Det vi har fått tilbakemeldinger
om, også i høringsrunden her, er at man ser veldig lite til oppfølgingen
av NOU-en, til tross for at det hevdes at man er godt i gang. Jeg
tror at statsråden, i det minste for gjennomsiktighetens skyld,
hadde vært tjent med å lage en handlingsplan.
Så må jeg bare få kommentere at det å lage
en handlingsplan i seg selv ikke ville vært en stoppordre fra Stortinget
som sier at her skal man ikke gjøre noe man allerede holder på med.
Det er fullt mulig å utarbeide en handlingsplan parallelt som man
jobber med de tiltakene man mener man allerede er i gang med.
Jeg skulle ønske flere var med på en rekke
av de konkrete tiltakene, men jeg er glad for at det med læremidler
faktisk får flertall. Så får SV og Venstre stå alene om en del av
de konkrete tiltakene, i hvert fall fram til vi ser dem konkret
foreslått av regjeringen.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [15:32:16 ] : Regjeringen Solberg
satte ned et tegnspråkutvalg i 2021. Dagens regjering tok imot utredningen
i 2023. Det er bred politisk enighet om at NOU-en «Tegnspråk for
livet» krever handling.
Dette er den første offentlige utredningen
om norsk tegnspråk og brukerne av språket. Utvalget anbefaler et «krafttak
for tegnspråk» og foreslår 65 tiltak fordelt på ulike sektorer.
Utvalget peker selv på helse, opplæring og kultur som de viktigste
sektorene. Samtidig peker utvalget på at ressursene på feltet er
knappe, i betydning av at de krever både førstespråklig og andrespråklig kompetanse
i norsk tegnspråk. Det er altså ikke bare penger og virkemidler
det står på. Utvalget sier:
«Fordi ressursene er få, må tiltakene
prioriteres strengt og grunnleggende, og de må trappes opp over
tid.»
Vi må vite hvilke ressurser som kan brukes,
og hvilken innretning tiltakene bør ha, før vi setter dem ut i livet.
Noen av tiltakene er allerede satt i gang. Svært mange tiltak er
til vurdering i underliggende fagorganer med ansvar for tegnspråk.
Det er også opprettet en arbeidsgruppe på tvers av departementer.
Kanskje tiltakene kan følges opp som de er formulert, kanskje må
de justeres, eller kanskje er de ikke alle gjennomførbare. Mange av
tiltakene får svært god mottakelse i høringen. Noen av tiltakene
møter sterk motstand.
Jeg vil invitere til dialogmøte med relevante
aktører for å sikre at vi får god kjennskap til hvordan tiltakene slår
ut for ulike grupper, men også for å gi aktører informasjon om hvordan
vurderingen av tiltakene foregår. Jeg mener jeg på denne måten sikrer
en åpen og involverende prosess om hvilke tiltak det bør handles
på.
Da er jo spørsmålet hvorfor jeg ikke ønsker
en handlingsplan. Jeg deler utålmodigheten til forslagsstillerne, og
jeg er ikke prinsipielt imot en handlingsplan. Men fordi vi er kommet
så godt i gang, forsinker det likevel prosessen å administrere det
hele som en handlingsplan. Det er i dette tilfellet ikke effektivt
for å få til handling. Det er også slik at tiltak i en handlingsplan
ikke blir rapportert om til Stortinget. Jeg planlegger derimot å rapportere
om oppfølgingen av utvalgets rapport i budsjettproposisjonen til
høsten.
Jeg vil også peke på at mange av tiltakene
som forslagsstillerne trekker fram, ikke er en del av NOU-en. Jeg synes
vi skal konsentrere oss om de 65 tiltakene som NOU-en beskriver,
og jeg vil jobbe for at så mange av dem som råd er, kan settes ut
i livet.
Presidenten [15:34:50 ]: Ingen har bedt
om replikk.
Kathy Lie (SV) [15:35:07 ] : Som statsråden sa, er de viktigste
tiltakene fra «Tegnspråk for livet» dem som handler om helse, arbeid,
kultur og barn og unge.
For at barn og unge skal vokse opp med god
helse, fullføre utdanning, komme i arbeid og leve et godt liv er et
fullverdig språk av essensiell betydning. Denne forståelsen har
ikke preget historien vår tilbake i tid. Døves og tegnspråkliges
historie i Norge har i mange år vært preget av diskriminering og
brudd på grunnleggende menneskerettigheter. For eksempel var tegnspråk
forbudt som undervisningsspråk i norske grunnskoler helt fra 1880-årene
og langt inn i 1970-årene. Det gikk kraftig utover læringen og førte
til at mange barn vokste opp med språkskam.
Altfor mange døve og hørselshemmede barn vokser opp
uten god nok tilgang til språk, kultur og historie. Vi mener derfor
at det er behov for å samle historien i et nasjonalt arkiv, å sørge
for mer forskning om døves og tegnspråkliges historie og kultur,
og å løfte fram tiltak for å rette opp i den urett som er blitt
begått.
Vi foreslår derfor at det nedsettes en kommisjon
for å granske den urett og de overgrep som er blitt begått, og foreslå
tiltak for å gjøre opp for denne uretten. Vi foreslår at det opprettes
en tilskuddsordning for forskning på døve, døvehistorie og norsk
tegnspråk, og vi foreslår at regjeringen legger til rette for og
initierer at det opprettes et nasjonalt arkiv for døve og hørselshemmede.
Vi foreslår også at det utredes en egen mediestøtteordning for redaktørstyrte
medier på tegnspråk. Dette er helt fraværende i dag og er noe flertallet
påpekte under behandlingen av statsbudsjettet for 2025.
Vårt forslag får ikke flertall her i dag, men
flertallet i komiteen ba regjeringen sørge for dette når de neste
fireårige styringssignalene for mediene skal behandles i 2026.
Vi har et langt etterslep på tiltak for å sikre
et likestilt samfunn for alle. Tiltak for å sikre rettighetene til mennesker
med funksjonsnedsettelse lar vente på seg. Derfor lever mange mennesker
i Norge i dag et liv i utenforskap og diskriminering. Det er ikke
sånn vi vil ha det. Det er dårlig for alle. Det er dårlig for mennesker
med funksjonsnedsettelse, og det er dårlig for samfunnet, som går
glipp av mange ubenyttede ressurser.
Storsamfunnet har en jobb å gjøre for å inkludere
og sørge for likeverdige rettigheter til alle. La oss begynne med
å styrke døves og tegnspråkliges rettigheter, for kunnskapsgrunnlaget
finnes. Det er bare tiltakene som mangler. Et første tiltak kan
være å sørge for at teksting eller tegnspråktolking blir opprettet
på Stortingets sendinger.
Presidenten [15:37:47 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se torsdag 20. februar