Erlend Svardal Bøe (H) [10:04:39]: Jeg hører en helseminister som prater og prater om dialog og om bekymring, og det er fint. Problemet er at Norge har ikke tilgang til vaksiner gjennom EU. Vi kan komme i en situasjon der vi har behov for europeisk samarbeid i morgen fordi vi står i ny helsekrise. Det er jo ingen tvil om, når helseministeren selv sier at han har brukt tiden på dette, at regjeringen har somlet med å ivareta norske interesser innenfor liv og helse. Prosessen med å knytte oss til EUs helseberedskapssamarbeid har gått veldig tregt. Jeg synes helseministeren er urovekkende lite konkret i sitt svar på hva man faktisk har gjort de siste tre årene. Dialog er fint, men dialog er ikke nok. Det er grunn til å spørre om hva som er viktigst for regjeringen, og da vil jeg benytte anledningen, nå som jeg har helseministeren her. Med bakgrunn i alt det kaoset vi nå ser i regjeringen om samarbeidet med EU, mener helseministeren at regjeringssamarbeidet med Senterpartiet er viktigere enn å sikre befolkningens liv og helse i en ny krise ved å knytte oss tettere til EUs helseberedskapssamarbeid?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:05:43]: Jeg tar mer enn gjerne en debatt om hvor forberedt Norge var på pandemien som kom i 2020, etter at Erna Solberg hadde vært statsminister i nesten to perioder. Hvor mye smittevernutstyr hadde vi egentlig? Hvor mange beredskapsplaner hadde vi egentlig? Hvor mye medisiner hadde vi egentlig? Hvor mye vaksiner hadde vi egentlig? Så jeg tror man skal gå litt stille i dørene hvis man vil belære denne regjeringen, som faktisk har tatt avgjørende grep for å sikre norsk helseberedskap – med den første helseberedskapsmeldingen, med lagre av viktig medisinsk utstyr, med medisiner og gjennom at vi jobber iherdig for at Norge skal være en del av det utvidede helsesamarbeidet.

Men det er altså ikke sånn at Norge dikterer disse vilkårene alene. EU består av 27 medlemsland, og det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap to ganger. Det betyr at vi har en lengre vei å gå enn land som er i EU. Jeg er optimist på at vi skal kunne få dette til. Jeg redegjorde ganske detaljert i mitt første svar for det mandatet som nå ligger på bordet, som altså vil sikre Norge medisinske mottiltak, herunder vaksiner.

Erlend Svardal Bøe (H) [10:06:45]: Nå var jo koronakommisjonen tydelig i sin konklusjon, at Norge kom seg godt gjennom pandemien. Det var noen ting vi måtte bli bedre på, smittevernutstyr og vaksiner, tilgangen til det, men forskjellen er at Solberg-regjeringen ville sørge for at vi fikk et godt samarbeid om vaksiner og smittevernutstyr. Problemet er at den regjeringen som sitter nå, har et regjeringsparti som ikke har lyst til å ha den tilknytningen, ikke har lyst å ha den tryggheten med å få nettopp vaksiner og smittevernutstyr. Regjeringen la fram helseberedskapsmeldingen i 2023, og da ble viktigheten av europeisk samarbeid også løftet fram. Men bare noen timer etter framleggelsen går Senterpartiets helsepolitiske talsperson ut og sier til NRK: «Vi kan ikke gjøre oss avhengige av en overnasjonal formynder når det gjelder noe så viktig som sikkerheten vår.»

Senterpartiet vil ikke ha samarbeid med EU. Helseministeren sover ikke om natten fordi han ikke får til et samarbeid med EU. Da må noen vike, og da spør jeg igjen: Er det viktigere å sikre regjeringssamarbeidet med Senterpartiet enn å sikre befolkningens liv og helse i et tettere samarbeid med EU?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:07:50]: Jeg er fristet til å si at feilinformasjon og desinformasjon blir ikke mer sant om man gjentar den samme påstanden om og om igjen. Det er klokkeklart hva regjeringen mener om dette spørsmålet. Det er forankret i Stortinget, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet er skjønt enige om at Norge skal søke deltakelse i det utvidede europeiske helsesamarbeidet på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. Det er det mandatet jeg har som helseminister, og det jobber jeg for hele tiden. Vi har progresjon, vi har framgang – det er bra. Vi hadde ingen beredskap for dette da pandemien traff. Nå er vi etter hvert i ferd med å få beredskap for når neste krise inntreffer. Så er jeg helt sikker på at her er det mulig å finne løsninger. Det er alltid sånn at man må gi og ta, det er alltid sånn at man må vurdere ulike hensyn opp mot hverandre, men at det ikke skulle være en prioritet for denne regjeringen å delta i dette samarbeidet, vil jeg bestemt ta avstand fra. Det vil jo også tiden vise, når Norge etter hvert får dette på plass.

Erlend Svardal Bøe (H) [10:08:49]: I går var helseministeren ute i Aftenposten og sa at hvis en ikke innlemmer f.eks. de tre energidirektivene vi nå snakker om, vil det ha konsekvenser for helsesamarbeidet med EU. EU er også tydelig på at det vil være forskjell på å være med i EU og å ikke være med i EU, og at en har avgrenset mandatet nettopp fordi en ser den tregheten som er i dette spørsmålet. Det er ingen tvil om at det er uenighet i EU-debatten i spørsmålet om å ivareta norske interesser. Det å stå her og hevde noe annet, stemmer ikke med den situasjonen befolkningen nå er vitne til.

Det er ingen tvil om at Senterpartiet ønsker å se andre steder. Vi kan ta et eksempel fra pandemien, da Senterpartiet f.eks. åpnet opp for et samarbeid med Russland istedenfor EU om vaksiner. Det tror jeg forteller sitt. Det var ikke veldig vellykket etterpå.

Jeg vil bare minne salen om den situasjonen vi sto i, med lastebiler som ikke kom over grensen til Norge og fikk levert smittevernutstyr, og at vi måtte være avhengig av en svensk vaksinekoordinator for å få tilgang til vaksiner. Det forteller oss hvor viktig dette samarbeidet er.

Jeg vil gjerne at helseministeren skal være mer konkret på hva han gjør for å knytte oss til dette europeiske helsesamarbeidet, annet enn bare å snakke om dialog. Hva konkret gjør regjeringen for å få fortgang i prosessen?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:09:58]: Det har jeg redegjort for flere ganger. Jeg synes også det nesten er litt komisk – med all respekt – for når det gjelder transportene som ikke kom over grensen, og at Norge var helt avhengig av tilfeldige bekjentskaper for å sikre vårt folk vaksiner, hadde Solberg-regjeringen sju år på å forberede seg på, før pandemien var et faktum. En visste at det var en overhengende fare for at en sånn situasjon skulle inntreffe, men det var ikke gjort noen forberedelser som sikret Norges interesser. Det var mer eller mindre flaks som gjorde at vi kom oss gjennom det.

Alt dette har regjeringen tatt tak i. Det er derfor vi har en helseberedskapsmelding, det er derfor vi har bygget opp lagre, det er derfor vi har bygget opp alternative forsyningslinjer, og det er derfor vi bygger opp beredskapskapasiteten i sykehusene våre – for å være bedre forberedt enn det Solberg-regjeringen var. Fordi det handler om landets sikkerhet.

Vi jobber også tett med EU og de viktigste EU-medlemslandene for å sikre at mandatet for forhandlingene skal være så bredt som mulig. Vi har allerede medisinske mottiltak inne, men Norge har enda større ambisjoner – det har både Arbeiderpartiet og Senterpartiet – og det er det vi jobber for hver eneste dag, uansett hva representanten Svardal Bøe måtte mene om det.

Seher Aydar (R) [10:11:17]: Internasjonalt samarbeid er nødvendig også i krisetider, men hvordan samarbeidet skal være, må ses i sammenheng med planene for å styrke helseberedskapen, som produksjon av legemidler, organisering av helsevesenet vårt og demokratisk håndtering i krisetider. Det er bra at Norge inngår vaksinesamarbeid, også utenfor EUs helseunion, noe som gjøres i dag. Det er uenigheter og spørsmål om hva helseunionen i sin helhet innebærer for Norge. Det som er tydelig, er at både Høyre og Arbeiderpartiet ønsker å delta i det samarbeidet. Helseministeren har sagt at han er urolig for at et nei til EU når det gjelder strøm, kan sette en helseavtale i fare. Stemmer det ikke at Norge var rangert nede når det gjaldt dette samarbeidet, lenge før konflikten om kraft, og kan EU straffe Norge på helsefeltet for å få viljen sin når det gjelder kraft og strøm?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:12:08]: Utgangspunktet for EØS-avtalen, som et veldig stort flertall i denne salen støtter, og som har ligget til grunn for alle regjeringer siden EØS-avtalen ble inngått, er at EØS-relevante rettsakter skal innlemmes i norsk lovgivning, og det gjør vi hvert eneste år. Mange av dem innlemmes uten debatt, uten at det problematiseres, fordi det er i norsk interesse, og fordi det anses som uproblematisk. Det er gode prosesser også på det. Så kommer det alltid – under enhver regjering – opp saker som er mer krevende, fordi de berører sensitive temaer, og også fordi de kan utfordre andre viktige samfunnshensyn. Dette har vi prosedyrer for å håndtere på en god og demokratisk måte.

Det er ikke sånn at enkeltdirektiver kan settes opp mot andre enkeltdirektiver eller motytelser, men hvis Norge går til EU og ber om særbehandling eller noe som vi i utgangspunktet ikke har rett på, som bl.a. dette utvidede helsesamarbeidet, må vi være klar over at dette vil kunne ses i sammenheng dersom Norge har et for stort EØS-etterslep eller ikke ivaretar de delene av EØS-avtalen som ligger til grunn for samarbeidet.

Seher Aydar (R) [10:13:13]: Det å bruke helsesamarbeidet for å få presset gjennom energipakken kan jo oppfattes som skremselspropaganda. Det er ikke ulovlig å reservere seg, og det finnes ikke adgang for EU til å rette andre sanksjoner mot Norge om vi reserverer oss. Den retten er faktisk en del av EØS-avtalen. Det var til og med en del av innsalget av hele avtalen – bl.a. fra Arbeiderpartiets side – da den ble innført i Norge. Da er spørsmålene:

Er bakgrunnen for at Norge ikke er med i helseunionen, at vi ikke har innført EUs fjerde energimarkedspakke? Kan EU presse Norge når det gjelder kraft, for å få til et samarbeid med oss når det gjelder helse, eller er Norge fortsatt en selvstendig nasjon, som kan si nei til EU der det ikke passer vår politikk, og som kan inngå samarbeid der det passer oss?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:14:01]: Norge er en fri og uavhengig nasjon og et demokrati og et folkestyre, og det skal vi være glade for. Det er våre folkevalgte som – med et klart og stort flertall – har inngått EØS-avtalen på vegne av det norske folk. Det er en avtale som tjener Norge veldig godt. Den er avgjørende for eksportarbeidsplassene, den er avgjørende for vår trygghet, og den er spesielt avgjørende i en urolig tid, når vi ikke vet hva som kommer. Jeg har respekt for at Rødt har et helt annet syn på EØS-avtalen – sånn har det alltid vært, og det er helt greit – men det er et veldig stort flertall, både i befolkningen og i denne sal, som er for EØS-avtalen.

Det er helt riktig at det ikke er sånn at et brudd på EØS-avtalen fra Norges side skal sanksjoneres fra EUs side med noe som er i EØS-avtalen, men det vi her ber om – det utvidede helsesamarbeidet – er ikke en del av EØS-avtalen. Hvis det bryter ut en tollkrig mellom Europa og Trump-administrasjonen, noe som ikke er usannsynlig, er det avgjørende for norske arbeidsplasser at Norge har en nær relasjon, slik at vi ikke blir lidende. Det er heller ikke en del av EØS-avtalen. Det er disse helhetshensynene regjeringen må ivareta.

Bård Hoksrud (FrP) [10:18:58]: På Dagsrevyen sier også statsråden at ingenting tilsier – som han også sier her nå – at økning i avvisning har noe med ventetidsløftet å gjøre. I Møre og Romsdal har avvisningsandelen ligget stabilt på mellom 1,2 og 1,7 pst. siden 2019 – det var helt til mai 2024, da avvisningsandelen plutselig økte til 12 pst., og årsgjennomsnittet for landet er på 5,3 pst. Det er altså tre ganger så mye som året før.

Det er bare to ting som har skjedd rundt den tiden: Ventetidsløftet ble lansert, og Helseplattformen ble innført i Møre og Romsdal. Er det ventetidsløftet eller er det Helseplattformen som har skyld i den dramatiske økningen i andelen som ble vurdert til ikke å ha rett til helsehjelp i Møre og Romsdal? For det er jo ingenting annet som tyder på at det skulle være en sånn eksplosjon i veksten i avvisning av pasienter.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:19:55]: La meg igjen understreke at alle som har rett til helsehjelp, skal få helsehjelp. Det er spesialistene som vurderer henvisningene, om en skal ha den ene eller den andre typen helsehjelp, hvor den skal skje, og hvem som skal yte den. Det er et veldig viktig prinsipp.

Så skjer det jo veldig mye mer i alle helseregionene enn et ventetidsløft og innføring av et nytt journalsystem. Vi behandler altså over to millioner pasienter hvert eneste år. Det er veldig mange henvisninger. Det er veldig mange konsultasjoner. Veldig mange får god behandling. Så det å si at to temaer som har fått mye medieoppmerksomhet, skulle ha bidratt til å påvirke legenes faglige vurderinger av den enkelte pasient, er ganske søkt.

Jeg håper virkelig ikke at representanten Hoksrud insinuerer at norske leger ikke gjør jobben sin, eller at norske leger tar andre hensyn enn pasientenes ve og vel, eller at norske leger skulle sette norske innbyggeres rettigheter til side. Det er en ganske alvorlig påstand, og den vil jeg i så fall ta sterkt avstand fra.

Bård Hoksrud (FrP) [10:20:56]: Jeg bare registrerer at det har vært en eksplosjon i disse avvisningene. Samtidig som avvisningene øker, blir ikke kapasiteten hos de private benyttet. Hernes Institutt i Innlandet opplever gang på gang at vurderingsenheten i de regionale helseforetakene heller avslår henvisningen fra fastlegene enn å sende en pasient til f.eks. Hernes Institutt. I 2024 fikk Hernes 118 færre henvisninger, til tross for at sykefraværet øker. Alle snakker om hvor viktig det er å redusere det, mens et godt tiltak for å holde folk i arbeid, ikke blir brukt. Det er bare rart.

Det samme opplever Kristina Klinikken i Vestfold, hvor Helse sør-øst sender færre pasienter på ortopedi og lar pasienter på nevrologi, som Sykehuset i Vestfold har lang venteliste på, vente til fristbrudd istedenfor å bli sendt til Kristina Klinikken, som har kapasitet.

Det er bra at statsråden sier man skal benytte mer privat kapasitet, men hvorfor gjør ikke sykehusene det statsråden sier, og bruker den ledige kapasiteten som står hos de private, slik at ventetidene går ned og vi ikke risikerer at det går utover folks liv og helse?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:21:59]: Ventetidene, som begynte å øke i 2017, går nå ned. Det skal vi være veldig glade for. Vi gikk inn i fjoråret med fem dager lengre ventetid enn året før, vi gikk ut av fjoråret med to dager kortere ventetid enn året før. 18 000 færre venter på helsehjelp, antall fristbrudd går ned, antall langtidsventende går ned. Vi har nå kortere ventetider enn året før på samtlige fagområder. Det er fordi norsk helsepersonell, ledere og ansatte har gjort en kjempejobb. Det er satt inn hundrevis av tiltak – bedre oppgavedeling, bedre teknologi, utvidede åpningstider. Alle bidrar. Dette skal ha effekter over tid. Vi skal ha en markant reduksjon av ventetider i år, og alt ligger nå til rette for det.

Et av de tiltakene sykehusene gjør, er jo å kjøpe mer kapasitet hos ideelle og private. Det kan sikkert være eksempler på at enkeltaktører leverer færre tjenester, men det er bøttevis av andre eksempler på andre ideelle og private aktører som leverer mer enn før. Nå har vi ikke de endelige tallene for i fjor, men sannsynligvis er det rekord i bruk av ideelle og private. Det synes vi er greit, så lenge det er de offentlige sykehusene som har hånden på rattet.

Bård Hoksrud (FrP) [10:23:04]: Jeg registrerer at statsråden prater om at ventetidene går ned, men avvisningene går opp, og det betyr altså at det er færre som får behandling.

I Midt-Norge skal kjøp av somatiske spesialisthelsetjenester reduseres med 60 pst. – det til tross for at Midt-Norge er et av helseforetakene hvor ventetiden fortsatt øker, og hvor avvisningsandelen økte med nesten 60 pst. fra 2023 til 2024. Rammen for endoskopiske undersøkelser i Midt-Norge var i 2024 omtrent 7 000 undersøkelser, og rammen for 2025 er satt til kun 3 300. Det er ikke gjort noe i helseforetaket som tilsier at det offentlige helsevesenet skal klare å ta unna 4 000 flere pasienter i år enn de gjorde i fjor, bortsett fra at det avvises flere pasienter, selvfølgelig. Innføringen av et screeningprogram for tykktarmskreft i Trøndelag var forsinket på grunn av Helseplattformen. Det forventes en økning i behovene for regionen i 2025 sammenlignet med 2024, og sykehusmiljøet rapporterer om at de har mindre kapasitet i 2025 enn i 2024.

Hvor mener statsråden at disse 4 000 overskytende pasientene skal behandles, når man altså kjøper mindre tjenester og mindre behandling? Men det er vel kanskje avvisningene som skal gjøre det?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:24:08]: Det er beviselig feil at det kjøpes mindre kapasitet, og så vil kjøpene gå opp hos noen og ned hos andre. Det viktigste er jo ikke antall kjøp. Det viktigste er: Fungerer politikken?

Representanten viste til Helse Midt-Norge. Det helseforetaket som har de korteste ventetidene i landet, er St. Olavs hospital i Trondheim. De kan vise til en fremragende utvikling; det er 18 000 færre som står i helsekø. Det viser jo at dette virker. Så er ikke vi fornøyd enda. Vi skal betydelig ned, og det jobber vi med hver dag i partnerskapet ventetidsløftet. Regjeringen har bevilget flere milliarder kroner ekstra til sykehusene. Det settes i gang tiltak over hele Sykehus-Norge, og dette er noe vi står sammen om – arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverne, både i offentlig og privat sektor, sykehusene våre og regjeringen. Denne politikken virker, og vi kommer nå til å se en markant reduksjon i ventetider det neste året, og det er jeg veldig glad for.

Bård Hoksrud (FrP) [10:25:10]: Jeg registrerer at statsråden ikke tar inn over seg at avvisningene fyker i været. Det betyr altså at det er færre pasienter som får behandling.

Medicus er en privat aktør i Trøndelag, som i dag tar unna 5 000 av de endoskopiske undersøkelsene per år. Det er en aktør med høy kvalitet, stor oppslutning hos fastlegene i regionen og fornøyde pasienter. Men siden Helse Midt-Norge på magisk vis skal redusere hvor mange endoskopi-undersøkelser man skal utføre, opplever denne aktøren at en må avvikle store deler av miljøet knapt to år etter at man har bedt om at det samme miljøet, oppdragsgiver, må utvide tilbudet betydelig både i areal, utstyr og personell. Utstyr og kompetanse flyttes til andre helseregioner. Medicus har gjennomgått og vurdert å delta i anbudsprosesser i Helse sør-øst og Helse vest det siste året. Felles for alle anbudsprosessene de har sett på, er at det har vært kortsiktige hasteanbud hvor pris er det eneste kriteriet. Jeg trodde at kvalitet også var viktig. Det er altså sånn at kvaliteten er mindre viktig for deler av helsevesenet enn det er f.eks. når vi bygger nye veier i dette landet. Er ikke kvalitet i tjenestene pasientene får, viktig nok for statsråden og helseforetakene til at kvalitet faktisk skal vektlegges i anbudene?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:26:15]: Jeg mener det viktigste er at folk i Norge får rask og god helsehjelp av høy kvalitet. Jeg hører at representanten Hoksrud er mer opptatt av systemene og mer opptatt av enkelte private aktørers interesser og kommersielle grunnlag enn hva som faktisk gir effekt for pasientene.

Det er jo feil når representanten sier at det er færre som behandles. Vi har aldri behandlet flere ved norske sykehus enn nå. Aldri har vi behandlet flere ved norske sykehus enn nå, og ventetidene går ned for alle fagområdene. Det er fordi sykehusene våre både bygger opp sin egen kapasitet, øker sin egen aktivitet, utvider åpningstidene, får til bedre oppgavedeling og implementerer ny teknologi som gjør at vi kan jobbe smartere og mer effektivt, kaster ut tidstyvene som stjeler tid fra leger, fra sykepleiere, fra helsefagarbeidere og annet helsepersonell, og som effektiviserer våre offentlige sykehus. Det må vi jo være veldig glad for. Nå omstiller vi og moderniserer Helse-Norge til å møte de utfordringene som kommer. Det er min jobb – hver eneste dag – ikke å ivareta enkelte private aktørers kommersielle interesser.

Bård Hoksrud (FrP) [10:27:19]: Det er bra med rask og god helsehjelp. Det er vi helt enige om, men det er altså fastleger nå som sier at de slutter å henvise fordi de ser at pasientene ikke blir tatt imot i spesialisthelsetjenesten. Det synes jeg er alvorlig. At statsråden ikke synes det er alvorlig, får være hans problem.

I tillegg til at den private kapasiteten som kan behandle pasienter, ikke brukes så godt som den lett kan, ser vi at ambulansetilbudet nå kuttes en rekke steder i landet. I Nordland og Lofoten har det blitt foreslått å fjerne ambulanse. I Innlandet legges det opp til å fjerne ambulanse, i tillegg til flere andre prehospitale tjenester. Statsrådens partifelle og ordfører i Lavangen, Hege Rollmoen, sier til Folkebladet at hun har fått nok, og ber om at statsråden griper inn i situasjonen de nå står i. Vil statsråden gripe inn, eller er det greit at helseforetakene fjerner trygghet under beina på folk ved å redusere ambulansetjenestene rundt omkring i hele landet?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:28:04]: Alle i Norge skal være trygge på at de har tilgang til god helsehjelp, uansett om de bor i øst, vest, nord eller sør, eller i byer eller i grisgrendte strøk og distriktene. Det er en kvalitet ved Norge at vi har den grunnleggende tryggheten, for det gjør at folk kan leve gode liv over hele landet. Den kvaliteten skal Arbeiderpartiet og Senterpartiet ta vare på. Det er derfor vi har gjort ekstraordinære grep, bl.a. når det gjelder Helse nord, som har fått tilført mange hundre millioner kroner ekstra for å ivareta viktige trygghetsfunksjoner og beredskapsoppgaver.

Det er derfor vi sørger for at den omstillingen som skjer, og som må skje fordi vi også har mangel på helsepersonell – vi kan mangle opptil 180 000 helsepersonell fram til 2060 – må skje på en måte som skaper trygghet. Trygghet er at vi har gode prehospitale tjenester over hele landet. Trygghet er at vi har en allmennlegetjeneste som virker. Vi overtok en fastlegeordning i krise, og den er vi nå i ferd med å reparere. Aldri har vi rekruttert flere fastleger. Det innebærer at vi også har et desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud, og det ivaretar denne regjeringen.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:29:19]: 2024 er det verste ventetidsåret for norske pasienter siden 2012. Helseministeren sa i sin styringstale til sykehusene at ventetiden skal ned, og at samarbeid med private er fint fordi det gjør oss bedre. Men i sitt oppdrag til sykehusene derimot ber ikke helseministeren sykehusene om å øke bruken av ledig privat kapasitet. Han ber dem «kartlegge» kapasitet hos private aktører innen fagområder med flest ventende og lengst ventetider.

Det kan virke som om statsråden har misforstått noe grunnleggende i samarbeidet med private. De kan skalere opp og ned basert på etterspørsel i mye større grad enn det offentlige. Denne fleksibiliteten gjør det svært attraktivt for det offentlige å samarbeide med private. Men etter tre år med feilslått politikk er regjeringen altså villig til å ta samarbeidet så langt at de skal «kartlegge» kapasiteten. Mitt spørsmål er enkelt: Hvis Støre-regjeringen ønsker at sykehusene i større grad skal bruke private for å redusere ventetidene, hvorfor ber ikke helseministeren sykehusene om å utlyse anbud?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:30:23]: I motsetning til partiet Høyre har jeg tillit til de offentlige sykehusene. Jeg ser at de offentlige sykehusene øker innkjøpene fra ideelle og private. Jeg ser at de offentlige sykehusene øker sin egen kapasitet og fornyer, forsterker og forbedrer tilbudet sitt. Jeg ser at ventetidene går ned, jeg ser at det er 18 000 færre som venter. Det er feil å si at det er det verste ventetidsåret. Jeg hører at partiet Høyre stadig snakker om at det er så mange som står i helsekø, men det var altså ikke ett år under Solberg-regjeringen at det ikke var minst 200 000 som sto i en helsekø. Det vil alltid være noen som venter på hjelp, for det går noe tid fra en henvisning gis, til spesialisthelsetjenesten kan starte behandling. Det er ikke det som er avgjørende. Det avgjørende er: Hvor lenge venter de? Nå går altså ventetiden ned på alle fagområder. Det er jeg veldig glad for og takker norsk helsepersonell for å ha bidratt til.

Så har vi store ambisjoner for å fortsette denne nedgangen, og i det ligger alle de tiltakene som jeg nå har redegjort for. Jeg er helt sikker på at det kommer vi til å se en positiv utvikling for også det neste halvåret.

Marian Hussein (SV) [10:35:48]: Jeg fikk ikke svar på om statsråden da vil nekte private helseaktører å etablere seg i Norge, for å forebygge et todelt helsevesen. Vi ser at kommersialiseringen av helse truer det offentlige helsevesenet. Stadig flere kommersielle aktører etablerer seg, sykehusene blør både penger og ansatte til kommersielle helseaktører, og beredskapshensynet, som er særlig viktig i den tiden vi lever i, blir stadig viktigere. Da har vi ikke råd til å miste dette helsepersonellet til ikke-kritiske helseoppgaver. Når flere helsekroner går rett i lommen på private aktører, undergraver det også den sterke, offentlige helsetjenesten vår.

Så hører jeg at statsråden forsøker å framstille det som om man ikke har kontroll på hvorvidt avtalespesialister eller fastleger etablerer seg. Der har det offentlige kontroll, og der samarbeider man godt. Hvilke grep har statsråden i det hele tatt tenkt å gjøre for å forhindre en todeling av helsetjenesten vår?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:36:53]: Det svarer jeg gjerne på. Det viktigste er å gjøre den offentlige helsetjenesten så god at den er førstevalget både til innbyggerne og til helsepersonellet.

For å være det beste valget for helsepersonell må vi være den beste arbeidsgiveren. Derfor gjør vi nå store grep for å gjøre de offentlige sykehusene mer attraktive. Mer tillit til fagfolk, mer autonomi, mer frihet, ta bort tidstyver, bedre oppgavedeling og mer tillit – alt dette er viktig for å rekruttere og beholde helsepersonell. Vi jobber veldig godt med fagorganisasjonene på det.

Så skal være førstevalget til innbyggerne våre. Det er derfor vi har lansert ventetidsløftet for å få ventetidene ned, slik at folk skal være trygge på at de får god og rask hjelp i det offentlige når de trenger det. Det skal ikke være behov for å tegne private helseforsikringer i Norge.

Så har vi endret lovverket, slik at private helseaktører nå må rapportere til både kommunale og nasjonale helseregistre. Det er vi enige om, og det er veldig viktig for å ha større oversikt. Vi har hatt på høring et forslag som vi har fulgt opp fra enigheten i Stortinget, som også innebærer hjemler for en godkjenningsordning for private. Nå skal ikke jeg forskuttere den høringen, for den er akkurat avsluttet, men regjeringen tar jo sikte på å følge opp det forslaget vi selv har foreslått.

Marian Hussein (SV) [10:38:01]: Ni av ti fastleger mener at private helseforsikringer bidrar til økt ulikhet og risiko for overbehandling i helsevesenet. De siste 20 årene har private helseforsikringer økt kraftig, og bare siden Støre-regjeringen overtok, har godt over 120 000 flere skaffet seg private helseforsikringer. Avkommersialiseringsutvalget var veldig tydelig på at man må stramme inn på ordningen. Sykehusutvalget understreket at denne utviklingen kan bidra til å svekke oppslutningen rundt den offentlige helsetjenesten vår på sikt, og i Hurdalsplattformen har regjeringen vært tydelig på at de har et ønske om en omsetningsavgift på private helseforsikringer.

Enda har vi ikke sett noe til dette. Samtidig ser vi at statsråden i hvert fall i sin retorikk har en omfavnelse av de kommersielle helseaktørene i sitt ventetidsløfte. Problemet her er jo ikke ventetidsløftet, men at regjeringens lovnader forblir ikke-innfridde av statsråden. Så hvilke planer har han for å innfri det han har lovet velgerne?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:39:13]: Jeg ser på utviklingen av antallet private helseforsikringer som et symptom på at det er for mange i vårt land som er bekymret for om de får rask og god helsehjelp når de trenger det. Alle vi som er velferdsstatens sterkeste forsvarere – den politiske bevegelsen vi er en felles del av, og som tross alt har hatt ansvaret for de aller viktigste velferdsreformene i Norge etter krigen, som har bygget opp et samfunn med små forskjeller og like muligheter, der vi tar vare på hverandre, og det ikke skal være lommebok, bostedsadresse eller utdanning som avgjør hvor god hjelp man får – må også være velferdsstatens fremste utfordrere når ting ikke fungerer som det skal.

Det at ventetidene begynte å øke i 2017, har skjedd parallelt med at antall private helseforsikringer har økt. Så hvis vi ønsker å skape trygghet i befolkningen for at disse produktene ikke er nødvendige, må vi bevise at de offentlige helsetjenestene kan yte rask og god hjelp når det er behov. Blir man akutt eller alvorlig syk i Norge, får man verdens beste hjelp av offentlige sykehus raskt, men for en del elektive behandlinger er ventetidene for lange. Det er derfor vi nå jobber for å få dem ned. Da tror jeg også antallet private helseforsikringer og etterspørselen etter dem vil gå ned.

Marian Hussein (SV) [10:40:20]: Jeg skal be en annen statsråd komme opp for å svare.

Storbyene er ikke lenger for vanlige arbeidsfolk med vanlig lønn. SV har i mange tiår advart mot konsekvensene av manglende sosial boligpolitikk, og det har fått brutale konsekvenser for arbeidsfolk. Null prosent, altså ingen, av de omsatte boligene i Oslo har en helsefagarbeider råd til i denne byen. Fagarbeiderindeksen, som ble lagt fram denne uken, var med andre ord alt annet enn oppløftende lesing for framtidens helter, som vi trenger flere av. Skal vi tro framskrivingene, vil det også gjelde mulighetene for sykepleiere i boligmarkedet. Boligprodusentene rapporterer at vi har den laveste byggeaktiviteten siden andre verdenskrig, og at den lave boligbyggingen vil ramme alle som trenger et sted å bo. Hva vil statsråden gjøre for å stimulere til og tilrettelegge for mer boligbygging?

Statsråd Erling Sande [10:41:27]: Takk for eit viktig spørsmål.

Vi ser no at presset på bustadmarknaden er høgt, og at det blir bygd for få nye bustader. Det heng òg i hop med den dyrtida vi har vore inne i. Difor har det heilt sentrale for Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering vore å føre ein økonomisk politikk sånn at vi får kontroll med prisveksten og forhåpentlegvis får snudd renteoppgang til rentenedgang. Det vil vere det overordna viktige også når det gjeld å få auka aktivitet i bygging av nye bustader.

Vi har også, i godt samarbeid med SV her på Stortinget, styrkt Husbanken. Husbanken er eit fantastisk verkemiddel som vi no brukar meir aktivt, og på det viset gjev fleire moglegheit til startlån, noko som også kan trigge bygging. Vi styrkjer også dei andre ordningane.

Så jobbar vi kontinuerleg med forenkling, og det er viktig. Vi må forenkle reglar og bruke digitalisering, sånn at bygningsbransjen kan få ned kostnadene sine.

Marian Hussein (SV) [10:42:48]: Jeg hører at regjeringen venter og ser på renten, mens SV hjelper til med å styrke Husbanken som en viktig aktør. Men jeg hørte heller ikke der et svar på hva man gjør for å stimulere til mer boligbygging – når boligbyggerne sier ifra om at man ikke har nok boligbygging nå.

Dessverre er det ikke bare utfordringer med å bygge og kjøpe bolig i denne byen, det er stadig flere som også har store problemer med å betale husleien sin. På over to år har leieprisen økt med over 20 pst. Skal fagfolk ha råd til å bo i nærheten av jobben, må det tas kraftige grep, og det må skje nå.

Samfunnet er helt avhengig av at alle samfunnslag har råd til å bo i byene. Uten helsefagarbeideren, sykepleieren og barnehagelæreren vil byene stoppe opp. Stortinget har vedtatt at regjeringen må gjeninnføre Husbankens tilskudd til utleieboliger. I statsbudsjettet for 2025 la regjeringen null kroner på ordningen. Hvilke grep tenker statsråden å foreta seg for å sørge for nok rimelige utleieboliger for folk?

Statsråd Erling Sande [10:43:48]: Eg veit ikkje om eg er heilt einig i korleis svaret mitt blei gjeve att, for eg trur både Senterpartiet og Arbeidarpartiet, i lag med SV, er einige om at vi i fellesskap stimulerer Husbanken. Vi hadde lagt til grunn ein ganske høg vekst i Husbanken allereie i det forslaget som vi presenterte, og vi styrkte ordninga ytterlegare her i Stortinget i gode rundar om budsjettet. Det er viktig, for det at dei som er vanskelegstilte på bustadmarknaden, kan få hjelp av fellesskapet knytt til å få lån, betyr òg at fleire kjem i posisjon til å kjøpe seg bustad. Det at ein ønskjer fleire bustader, er òg med på å tryggje bygging av fleire bustader.

Så må eg få leggje til at det vi gjer knytt til forenkling, også er ganske viktig, for ein god del av dei byggjesøknadene som trass alt er på gang, stoppar opp på grunn av at ein kanskje ikkje tilfredsstiller krava til dokumentasjon eller har fylt ut rett skjema, osv. Klarer vi å forenkle dette, får vi bygd kjappare, og det er også viktig.

Ola Elvestuen (V) [10:49:26]: Til det siste vil jeg påpeke at i Grønn bok, slik den ble lagt fram i høst, sto det vel at det var umulig å si om de nye tiltakene og tiltakene i statsbudsjettet ville føre til reduserte utslipp eller ikke. Så noen pådriver var de jo ikke.

Som statsråden sier: Europa går målrettet fram. Det er en målrettet regelutvikling for å nå 55 pst. innen 2030. Norge trenger den samme utviklingen her og de samme regelverkene for å gjøre det – særlig gjelder det for norsk næringsliv, og særlig for å få tilgang til de støtteordningene som nå utvikles i Europa, men da må vi innlemme direktivene.

Vil det med denne regjeringen komme flere direktiver på plass, eller kan vi i beste fall få disse tre direktivene som man nå krangler så mye om? For norsk næringsliv viser dette i hvert fall at det ikke kan være noen framtid med denne sammensetningen.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:50:32]: De direktivene representanten viser til, tilhører i all hovedsak en annen fagstatsråds område. Vi er opptatt av at klimasamarbeidet med EU skal fortsette, både fram mot 2030 og etter 2030, noe som regjeringen har vært veldig tydelig på at den ønsker. Det henger selvfølgelig veldig naturlig sammen med at vi er en del av et europeisk marked, og av at norsk næringsliv og norsk industri – bedrifter – leverer sine varer og tjenester til det markedet. Da er det viktig at vi er en del av den samme omstillingen.

Det har vi gjennomført på en veldig god måte; det er mange gode eksempler på det på klimaområdet fra denne perioden. ETS2, altså det oppdaterte klimakvoteregelverket for bl.a. skipsfarten, ble innført på rekordfart. Det viser at vi, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tar dette på alvor og finner gode løsninger. Det skal norsk næringsliv være glad for, for den omstillingstakten er det viktig at vi opprettholder i årene framover.

Ola Elvestuen (V) [10:51:33]: Det området hvor vi henger lengst etter resten av Europa, er på arealbruk og arealbruksendring, bl.a. avskoging. Det avskoges ca. 60 000 dekar i Norge hvert år, ifølge Landbruksdirektoratet, altså 60 km² – det er på størrelse med Nesodden kommune. Fra regjeringens side, er det vel knapt noe tiltak som har kommet for å begrense denne avskogingen. Selv ikke i naturmangfoldsmeldingen vi skal behandle i morgen, ligger det tiltak for å begrense dette. Spørsmålet er: Vil statsråden komme med tiltak for å redusere avskoging i Norge fram mot 2030? Vi skal altså ha null utslipp innen 2030, og vi har underskrevet i Glasgow at vi også skal stoppe avskoging i verden innen 2030. Vil Norge komme med tiltak i Norge for å redusere avskoging innen 2030?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:52:32]: Det enkle svaret på det er ja. Vi har kommet med tiltak allerede. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen som representanten gir av hvordan vi finner løsninger i naturpolitikken. Vi har allerede levert et naturskogkart som viser for første gang hvor naturskog finnes i hele Norge. Det gir et helt annet kunnskapsgrunnlag for norske kommuner når de skal sette seg ned og lage sine planer. Allerede fra dag én kan de gå inn og se hvor naturskogen er, og hvor det er viktige verdier som det er viktig at man ser på før man lager kommunale planer. Det gir også muligheter for å planlegge annerledes allerede før ting kommer på spissen, f.eks. i en detaljert konsekvensutredning. Det mener jeg er veldig bra, for det gir kommunene et bedre beslutningsgrunnlag når de skal foreta sine beslutninger, og det sørger for at vi avveier ulike hensyn på en best mulig måte. De tiltakene følger vi opp, og den kunnskapen er jeg helt sikker på at kommer til å bli godt brukt av norske kommuner i årene framover.

Ola Elvestuen (V) [10:53:33]: Nå er vi litt over i plan- og bygningsloven, så jeg tror jeg skal gå over til kommunalministeren.

I den samme rapporten sier Miljødirektoratet at for å redusere avskoging må vi styrke innsigelsesinstituttet og statlige planretningslinjer slik at klima- og miljøhensyn blir ivaretatt i større grad. Dette med avskoging har jo ligget flatt. NRK gjør sine undersøkelser – de har gjort mange – f.eks. om bit-for-bit-nedbygging. De hadde for en stund siden et oppslag om de hundre største nedbyggingene, der kommunalministeren kommenterte at «i det store bildet har jeg inntrykk av at kommunene gjør en god jobb for å sikre god arealforvaltning». Samtidig har vi fått Viken Park, som har blitt vedtatt, med nedbygging av natur. Det er altså en stor nedbygging av natur i Norge.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva gjør statsråden for at vi skal redusere avskoging i Norge i årene framover og følge opp klimaavtalen med EU?

Statsråd Erling Sande [10:54:40]: Klima- og miljøministeren viste jo til heilt konkrete tiltak. Frivillig skogvern er eit anna tiltak ein gjer for å ta vare på skog. Verdiane som ligg i skogen, har også ein effekt på det.

Eg har lyst til å gripe fatt i det som representanten Elvestuen innleia med, nemleg reportasjane om nedbygging av norsk natur, for det har vore diskutert før i denne sal. Nokre av desse inngrepa ligg for det fyrste i førre regjeringsperiode – dei fleste av dei. Dette er altså inngrep i perioden 2017–2022, og planane for desse inngrepa, både reguleringsplanane og arealplanane, ligg jo mange, mange år før det igjen. Det eg er oppteken av, er at kommunane i dag har eit godt planverk og ein god plan- og bygningslov og gode forskrifter som følgjer det opp, som gjev dei gode verktøy til å gjere viktige avvegingar i arealplanlegginga deira. Mitt inntrykk er at det tek kommunane på største alvor.

Une Bastholm (MDG) [10:55:51]: Mitt spørsmål går til miljøministeren, så vi får invitere ham opp igjen.

Noe av poenget med samarbeid om klima og natur er jo å få naturen til å bli tatt vare på i praksis. I forrige uke ble det sluppet en bombe i Asker formannskap. Det viste seg at Forsvarsdepartementet og Chemring Nobel har planer om å plassere en stor sprengstoffabrikk midt i Hurummarka. Hurummarka er Asker kommunes største sammenhengende friluftsområde og skogsområde. Asker kommune er Norges åttende største kommune, og den er i storbyregionen Oslo, så dette er et friluftsområde som er svært opptatt og veldig viktig for befolkningen. Det er flekkvis naturskog i området, og det er altså snakk om en arealbruk, uten noe omsyn til begrensning, på rundt 400 fotballbaner – av det man kjenner til til nå.

Kan statsråden garantere at naturen også vil bli tatt hensyn til i mulighetsstudien som skal komme den 25. februar, og at naturens stemme blir forsvart i regjeringen i denne saken?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:56:59]: Naturen skal bli godt tatt vare på og godt utredet i alle saker. Det er et perspektiv som hele regjeringen stiller seg bak, og som jeg har en forventning om at alle, enten de som utreder tiltak, eller kommuner, når de ser på et tiltak, tar med i beregningen og jobber med på en grundig, skikkelig måte. Det er et viktig perspektiv for å sørge for at man har best mulig beslutningsgrunnlag.

Når det gjelder det beslutningsgrunnlaget, har denne regjeringen i tillegg gjort mye og varslet mye for å styrke det framover. Jeg nevnte naturskogkartet i mitt forrige innlegg. Jeg er opptatt av at vi nå får brukt det så raskt som mulig og på en best mulig måte. Vi har i år bevilget 50 mill. kr til arbeidet med arealregnskap. Det mener jeg er et veldig godt tiltak, som kommer til å virke framover. Vi har også tydeliggjort og gitt klarere føringer i nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og til de statlige planretningslinjene. Det er også gode grep for å sørge for at kommunene gjør en tilstrekkelig vurdering av natur.

Une Bastholm (MDG) [10:58:02]: Per nå er det ikke offentlig kjent om man reelt har gjort vurderinger av andre lokasjoner enn midt i Hurummarka, hvor det er mye naturskog, og hvor det også er en del tidligere flathogd skog som er på vei tilbake. Det er altså et typisk eksempel på det statsråden i flere uttalelser har sagt at vi må begynne å ta bedre vare på, for det er her det rikeste naturmangfoldet er, det er her flest rødlistearter i Norge bor – i naturskog.

Prosessen nå er at det skal legges fram en mulighetsstudie for Asker kommunestyre 25. februar. I det hele tatt vil det å se på andre lokasjoner være veldig viktig, for her er det snakk om Forsvarsdepartementet og sikkerhetspolitiske hensyn, som gjør at sannsynligvis vil veldig mange av de vurderingene ikke kunne være offentlige. Så jeg trenger en garanti fra statsråden med ansvar for natur om at naturens stemme i det hele tatt vil få en plass i Forsvarsdepartementets arbeid med den mulighetsstudien, for det de vil vektlegge, er sikkerhet og økonomi.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:59:09]: Som representanten Bastholm viste til, er dette en sak som først skal opp i Asker kommunestyre. Hvordan Forsvarsdepartementet jobber med sin del av den prosessen, får Forsvarsdepartementet svare på.

Som jeg var tydelig på, er mitt perspektiv at natur skal være vektlagt, hensyntatt og sett på i alle saker som er av betydning for naturen. Det er helt avgjørende hvis vi skal klare å gjøre noe med bit-for-bit-nedbyggingen av naturen, sørge for at de klare nasjonale målsettingene som er satt i naturmeldingen, blir nådd, sånn at vi i framtiden klarer å ta bedre vare på naturen vår enn det som har vært tilfellet tidligere.

Jeg har en forventning om at man følger det opp på alle forvaltningsnivåer. Kommunene må gjøre sin del av jobben, fylkeskommunene må gjøre sin del av jobben, og staten må selvfølgelig også gjøre sin del av jobben. Der har denne regjeringen vist retning. I Nasjonal transportplan sier vi veldig tydelig hvordan vi ønsker å planlegge eksempelvis transportsektoren framover, for å sørge for at de gjør gode vurderinger. Det mener jeg man skal gjøre innen alle andre sektorer.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:04:14]: Jeg setter stor pris på at statsråden går inn på problemstillingen og drøfter den. Det er veldig bra at vi kan ha sånne diskusjoner i Stortinget.

Først vil jeg bare si at når det gjelder kraftutbygging, hadde Solberg-regjeringen i snitt 2 TWh i året i kraftutbygging, mens 0,4 TWh er resultatet hittil. Det er klart at det også gjør noe med strømprisen – men la oss se framover.

Hvis jeg kan være lite grann mer spesifikk, skjønner jeg det sånn at det er signal om at regjeringen her kan se på enkelte bestemmelser. Vil det da være aktuelt å si at konsesjonssøknader over 1 MW ikke lenger må forelegges Stortinget, fordi det har gjort at det i praksis ikke blir nye kraftsøknader? Det andre er: Kan man vektlegge andre tunge samfunnshensyn enn flom og skred, nettopp mer kraftproduksjon?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:05:18]: Det er riktig at det ble bygd ut mer kraft under Solberg-regjeringen, men det ble jo bygd ut på en måte som skapte en tillitskrise knyttet til hele konsesjonsregelverket vårt. Det gjorde at særlig utbygging av landbasert vindkraft – som er der vi har det største potensialet – stoppet fullstendig opp og nå er svært vanskelig å ta opp mange steder. Det har jeg stor respekt og forståelse for, til tross for at f.eks. Miljødirektoratet sier at potensialet for mer landbasert vindkraft, også med små konsekvenser for natur, fortsatt er stort i Norge. Det er en tillitskrise vi egentlig har slitt med denne regjeringsperioden, men vi har funnet løsninger. Vi har gjort mer for å gi lokale myndigheter mer selvbestemmelse, gi flere insentiver og også sørge for bedre rammer for å ta vare på naturen og skissere hvordan konsesjonsprosessen skal skje.

Selve regelverket knyttet til utbygging av vannkraft i vassdragene våre er energiministerens ansvarsområde. Han må komme tilbake og svare på detaljene i det, men vi er alltid åpne for å være med på å diskutere denne balansen på en best mulig måte.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:06:21]: Før jul opplevde vi store pristopper i strømprisen. Energiministeren ble sitert av Financial Times på at vi hadde en «shit situation». Effektoppgradering av vannkraftverkene vil effektivt kunne halvere denne typen pristopper – eller mer enn halvere. På tross av det betydelige behovet for effektoppgradering av vannkraft for å redusere strømpristoppene, ser man eksempler på – f.eks. kraftprosjektene i Røldal-Suldal – at det kommer innsigelser som illustrerer at fornybar kraft med stor samfunnsnytte ikke prioriteres høyt nok.

Høyre har et forslag i naturmeldingen som tydelig prioriterer opp hensynet til fornybar kraft i arealsaker, men ser ikke at regjeringen gir sin støtte til det. Når skal etater og statsforvaltere få tydelige politiske føringer om at vi trenger mer fornybar kraft, og at det må prioriteres relativt høyt i arealprosesser?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:07:26]: Den føringen kan man slå opp og lese i naturmeldingen, for der har regjeringen vært veldig tydelig på å si at der vi må bygge ned arealer i årene framover, er det i stor grad til kraft og til nett vi trenger i den omstillingen vi skal ha i årene framover, og for å sikre vår konkurransekraft.

Jeg synes det er litt rart at representanten trekker fram en spesifikk sak som nå er til behandling, og har forhåndskonkludert før man egentlig har fått se hele beslutningsgrunnlaget. Grunnen til at jeg synes det er rart, er at spørsmålet her er balansen mellom mer fornybar kraft og bedre effektutnyttelse av kraftsystemet vårt og det å ta vare på villreinen vår. Villreinen er noe vi står i fare for å miste hvis vi ikke sørger for en bedre beskyttelse av den. Vi er opptatt av å se på hvordan vi kan få til to ting på én gang – både effektoppgraderinger og tiltak som sørger for at vi tar vare på villreinen for framtiden. At Høyre uten egentlig å se på beslutningsgrunnlaget i det hele tatt, har valgt å forhåndskonkludere, synes jeg er litt spesielt.

Bård Hoksrud (FrP) [11:12:15]: Jeg tror statsråden bør ta seg en tur ut og prate med noen fastleger, for det er klare tilbakemeldinger om at de opplever at det å henvise betyr at det bare blir avvist, og de opplever veldig ofte avvisninger. Verken statsråden eller jeg vet om dette er reelle avvisninger eller ikke, men det er veldig rart at det skjer akkurat i samband med at statsråden har gått høyt ut med at ventelistene skal ned. Vi får altså tilbakemeldinger både fra fastleger og fra pasienter om at de ikke får det tilbudet de trenger.

Siden statsråden tok opp det han gjorde: Arbeiderpartiet snakker ofte om moderasjon i lederlønninger og kritiserer ofte private bedrifter for både høye lønninger og fallskjermer. Det er derfor interessant å vite hva statsråden på generelt grunnlag mener – om det er riktig av et helseforetak å gi 1,8 mill. kr i lønn til en seniorrådgiver, og om statsråden faktisk har tillit til styret i Helse Midt-Norge, som har gitt den tidligere direktøren en så raus lønn i den nye jobben, med bakgrunn i sterk kritikk i rapporten fra Riksrevisjonen.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:13:17]: Det er nok mange som bør gå i seg selv og vurdere om man har tatt bekymringer på alvor tidsnok. Det er jo Riksrevisjonens rapport ganske tydelig på. Jeg tar fullt ansvar for det denne regjeringen gjør, og så får andre, tidligere regjeringer og regjeringsmedlemmer ta ansvar for de beslutningene de har tatt, hvilke advarsler de valgte å lytte til, og ikke valgte å lytte til, hvordan de vurderte situasjonen, og hvordan dette ble gjennomført. Jeg gjentar at kontrakten med leverandøren av Helseplattformen ble inngått i 2019. Det var lenge før denne regjeringen kom inn i Helse og omsorgsdepartementet.

Antallet avviste henvisninger har økt noe hvert eneste år i mange år. Det er ingen grunn til å tro at det er en sammenheng mellom ventetidsløftet og avvisningene. Dette følger vi med på måned for måned. Dette er også diskusjoner i partnerskapsmøtene om ventetidsløftet, der også fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene sitter. Når det gjelder hvilke lønnsbetingelser som gis til helseforetakene, er det etter norsk lov helseforetakene som vurderer, og de må de ta ansvar for at avtalene de inngår, står seg i møte med offentligheten.

Mudassar Kapur (H) [11:18:46]: Det er helt greit at statsråden anerkjenner problemstillingen, det skulle bare mangle. At man har sendt noen paragrafer på høring, er også bra, i hvert fall når man er inne i sitt fjerde år i regjering. Men det jeg er ute etter, er å få noen konkrete svar på hvilke forenklinger som kommer, og om de kommer. Jeg spurte helt eksplisitt etter om det vil bli lagt fram noe for Stortinget i løpet av denne stortingsperioden, og det får jeg ikke svar på – altså helt konkrete forenklinger. La meg ta en ting som statsråden selv er opptatt av, at søknader blir liggende mellom kommune og søker. Vel, Høyre har foreslått at man burde innføre en egen frist for når den enkelte søker kan få et komplett mangelbrev, slik at det ikke blir en evig pingpong mellom søker og kommunen. I praksis kan det gå fem, seks, sju, åtte måneder før søknaden en gang blir ansett komplett nok for byggesaksreglene som gjelder, når det gjelder frist for behandling. Denne type saker har vi ikke fått noe av. Så jeg spør igjen: Når kommer disse forenklingene?

Statsråd Erling Sande [11:19:49]: Eg står her og prøver å forklare så godt eg kan at det er eit stort arbeid på gang i forhold til byggteknisk forskrift. Det skjer i regi av Direktoratet for byggkvalitet, og eg inviterer gjerne representanten til ein prat om det der eg meir i detalj kan leggje fram det spennande og viktige arbeidet som dei gjer.

Forenkling er viktig, ikkje berre for byggjebransjen. Det er også viktig for kommunane, og fleire kommunar brukar no eByggesak og tek i bruk digitale verktøy som vi i fellesskap tilrettelegg for dei. For mange kommunar kan det vere krevjande å ha det verktøyet som skal til for effektiv saksbehandling på byggjesaker. Då må vi stille opp og sjå kva vi kan gjere i fellesskap for å tilretteleggje for det. Vi har nokre eksempel, som er brukt tidlegare. Ved å digitalisere eksempelvis nabovarsel veit vi at vi har spart over 1 mrd. kr berre i porto, så langt digitaliseringa har kome der. Det er eit eksempel på det potensialet som ligg i denne digitaliseringa som vi no utviklar.

Mudassar Kapur (H) [11:20:54]: Jeg er enig i at digitalisering av nabovarsel er en smart måte å gjøre det på. Jeg vil bare minne statsråden om at dette er noe som veldig mange kommuner var i gang med for lenge siden. Det har vært mulig å sende digitalt nabovarsel, f.eks. her i Oslo, helt siden 2018, 2019, 2020, så det er ikke slik at dette er noe helt nytt, men det kan godt hende at det er en ny nasjonal standard som statsråden har satt, uten at det nødvendigvis bidrar til å gi et godt nok svar på det jeg er ute etter.

Jeg kan jo ta tak i det ene som statsråden selv nå trakk opp som det store arbeidet som foregår. Det har egentlig vært det samme svaret jeg har fått i snart fire år, uavhengig av hvem som har vært statsråd, men nå er det byggteknisk forskrift – der gjøres det et stort arbeid. Kan statsråden i det minste her i Stortinget gi tre–fire helt konkrete eksempler på hva man nå skal forenkle i byggteknisk forskrift, slik at man får opp byggetakten i landets byer og kommuner?

Statsråd Erling Sande [11:21:52]: No blir vi litt tekniske, men det desse første rundane går på, handlar bl.a. om trapperom, trapper og gangar, og det handlar rett og slett om at reglane kanskje finst på ulike plassar i forskrifta og kan vere vanskeleg tilgjengelege for dei som skal forhalde seg til dei. Ved å digitalisere det får du lettare tilgang til det som er relevant akkurat for deg som utbyggjar. Vi tilpassar, og direktoratet prøver å leggje til rette for at desse nye reglane og utforminga digitalt har API, eller grensesnitt, som gjer at endringar i lov og forskrift kjem automatisk inn i dei verktøya som utbyggjar brukar. Det gjer konstruksjonsarbeid og planlegging lettare, som eit sånt eksempel som representanten etterspør.

Mudassar Kapur (H) [11:22:47]: Dette var eksempler på hvordan det skal være lettere å få tilgang til regelverket. Det jeg lurer på, er hvilken type forenklinger man er i gang med. Solberg-regjeringen sørget f.eks. for at det skulle bli enklere, og til og med søknadsfritt, å sette opp enkelte typer bygg, slik at man hadde en del preaksepterte løsninger. Det er noe man kaller for reell forenkling av plan- og bygningsloven.

Mye av det statsråden tar opp gjennom nå flere runder med spørsmål, er fortsatt at det gjøres et stort arbeid. Når jeg ber statsråden være konkret, handler det om at det skal bli lettere å få tilgang til regelverket. Det er et minimum. Det jeg er ute etter, er: Hvilken type regelverk er det egentlig statsråden nå kan sørge for at blir forenklet, slik at vi får byggetakten opp, og slik at byggekostnadene går ned? Solberg-regjeringen sørget f.eks. for at det kunne bli søknadsfritt å sette opp flere bygg. Man gjorde noe med universell utforming. Dette var helt konkrete grep som fikk ned kostnadene per kvadratmeter, og det er de forenklingene jeg er ute etter, som jeg ikke får svar på.

Statsråd Erling Sande [11:23:50]: Det er litt krevjande når representanten spør om byggteknisk forskrift og eg prøver å forklare det arbeidet som pågår med byggteknisk forskrift, og så er ein misfornøgd fordi ein ikkje får svar på kva som skjer innanfor plan- og bygningslova.

Vi har òg forenkla i statlege planretningslinjer når det gjeld eksempelvis spreidd bustadbygging i distriktskommunar. Det at ein differensierer, gjer at ein får enklare moglegheit til å byggje i områda utanfor pressområda, som eit eksempel på korleis ein også forenklar forskriftene.

Eg trur vi må ta inn over oss at den grunnleggjande utfordringa som har følgt som følgje av dyrtida, er at prisveksten har vore stor og renteveksten høg, og difor har det vore så viktig for Senterpartiet og Arbeidarpartiet å føre ein økonomisk politikk for å få ned prisveksten og stoppe renteveksten. No ser vi trass alt forhåpentlegvis ei lysning i horisonten, som også kjem til å påverke bustadmarknaden over tid.