Mona Nilsen (A) [11:10:02]: I en verden preget av økt polarisering og konflikt er det viktig at vi som fellesskap bidrar til å sikre et livssynsåpent samfunn med respekt for alle.

Tro- og livssynssamfunnene betyr mye i hverdagen for mange mennesker og lokalsamfunn. Det samme gjør Den norske kirke med sin særskilte rolle som levende og inkluderende folkekirke. Like viktig som retten til å tro er retten til å ikke tro, og vi vil heller ikke akseptere hatkriminalitet i samfunnet vårt. Derfor er det viktig å legge til rette for en debatt som skal bidra til dialog, integrering og konfliktdemping og til å oppnå forståelse og fellesskap.

For Arbeiderpartiet har det vært viktig å sørge for et så bredt forlik som vi har i dag. Det er svært viktig for tro- og livssynsfeltet å ha en lov som kan stå seg over tid. Det er en forskjell fra loven som ble vedtatt med et knapt flertall i forrige periode. Vi har funnet en god balanse mellom de ulike hensynene loven må ta høyde for.

For Arbeiderpartiet har det i arbeidet vært viktig å ta nye steg for å styrke arbeidet med likestilling og kjønnsbalanse i tro- og livssynssamfunnene. Når mennesker med ulike livssyn gis rettigheter og anerkjennelse, reduseres faren for at tro og identitet blir brukt som grunnlag for polarisering. Det handler ikke om å viske ut forskjellene, men om å skape rom for dialog og forståelse. Et samfunn som respekterer mangfoldet, gir alle muligheter til å uttrykke sin tro uten frykt for undertrykkelse eller vold. Med vekt på dialog, forståelse og respekt for hverandre bidrar vi til å skape et samfunn med færre konflikter og større fellesskap.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:12:08] (ordfører for saken): Våre tros- og livssynssamfunn er viktig for svært mange nordmenn, og de betyr mye for beredskapen og lokalsamfunn over hele landet. Jeg er derfor glad for at vi i dag skal vedta kloke og balanserte endringer i trossamfunnsloven med bred støtte, noe som vil sikre at den vil stå seg over lang tid, slik trossamfunnene selv har ønsket seg. Det har for øvrig vært en glede å være saksordfører i denne saken, og jeg vil takke Høyre, SV og Venstre for gode forhandlinger om forlik og Fremskrittspartiet for å være åpne for å støtte mye.

En ekstra takk går til Arbeiderpartiets komitémedlemmer for gode runder med oss i Senterpartiet i forkant av lovforslaget og ansvarlig statsråd Toppe for å ha lyttet genuint til innspillene både fra oss og ikke minst fra trossamfunnene.

Som resultat av høringene har departementet først og dernest komiteen, valgt å ikke gå videre med enkelte forslag som å kutte tilskuddet til trossamfunn som motarbeider demokratiske prinsipper, da vi ikke stiller tilsvarende krav til andre sivilsamfunnsaktører. Vi har heller ikke vedtatt kravet om at samfunnet må ha 40 pst. kjønnsrepresentasjon i styrende organer, men innfører heller et aktivitetskrav i loven som forplikter samfunnet til å jobbe for det samme.

Den mest omdiskuterte saken har vært antallskravet. Det er et stort flertall i denne salen for at antallskravet for statstilskudd skal være høyere enn 50, slik det er nå. Departementet og komiteen mener det antallet er for lavt for at man skal lykkes med å oppfylle kravene i loven, samt gi myndighetene både den kontrollmuligheten og den gode dialogen som trengs for å understøtte det livssynsåpne samfunnet som vi ønsker oss. Derfor blir antallskravet nå 100 i tråd med Stålsett-utvalgets anbefalinger.

For ikke å hule ut økningen i antallskravet har komiteen valgt å øke nedre grense for antall medlemmer i den foreslåtte unntaksregelen, fra 75 til 85. Komiteen har ellers vært opptatt av å presisere at om lag-prinsippet ikke innebærer en utvidelse av eksisterende praksis, men å rydde mer opp i utfordringene med dobbelt medlemskap. Derfor ber vi nå regjeringen utrede tiltak for enklere opprydding i dobbelt medlemskap og for å gi den enkelte bedre oversikt over sine medlemskap.

Til slutt vil jeg understreke komiteens tilfredshet med de foreslåtte tiltakene fra departementet om forbedret dialog mellom trossamfunnene og myndighetene. Dette blitt veldig viktig framover, og jeg imøteser at de får virke, og jeg registrerer med glede at flere av dem allerede er i gang.

– Med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Tage Pettersen (H) [11:14:53]: Dette er dagen for å vise at vi politikere på tvers av partier ofte faktisk er enige om de store linjene. Alle skal ha sin del av æren for dette i dag, men saksordføreren fortjener litt ekstra skryt.

Jeg vil, i motsetning til representanten Nilsen, si at utgangspunktet for dette lovarbeidet var en god lov som ble vedtatt i forrige periode, hvor vi på et par vesentlige områder den gang ikke klarte å sikre et bredt nok politisk flertall, som er grunnlaget for at disse spørsmålene nå er tatt opp igjen.

For Høyres del var proposisjonen regjeringen la fram, den beste versjonen av hva de selv sendte på høring, og vi er glad for at et krav om kjønnsbalanse endte med et aktivitetskrav, og at demokratikravet endte med et ønske om en bedre dialog. Så lever vi også godt med de nye minimumskravene til antall medlemmer og er fornøyd med at vi her på Stortinget strammer til litt ekstra på grensen for allerede registrerte samfunn.

Høyre har hele veien vært veldig tydelig på at det vi har vært mest opptatt av i denne runden, er å sikre en forutsigbarhet gjennom en bredest mulig politisk enighet her i denne salen. En samlet komité er også opptatt av at medlemmer i tros- og livssynssamfunnene må få en større kontroll over egne medlemskap, og at det må bli enklere både å få innsikt i egne medlemskap og avslutte uønskede medlemskap. Og her ser vi fram til hvilke anbefalinger regjeringen kommer tilbake til Stortinget med.

Norge har lang tradisjon for å finansiere både majoritet og minoriteter likt, noe som sikrer et livssynsåpent samfunn, hvor alle er like mye verdt. Flere har imidlertid etter hvert blitt enige med oss i Høyre om at dagens modell ikke vil være bærekraftig på sikt, og regjeringen har også prisverdig nedsatt et eget utvalg som nettopp skal vurdere finansieringsmodeller for trossamfunn. Da vil jeg i den sammenhengen være tydelig på at for Høyres del skal Grunnloven § 16 selvfølgelig ligge til grunn for det arbeidet.

Når vi diskuterer tro og livssyn, synes jeg kanskje redelighet i debatten bør holdes høyt. Senterpartiets talsperson for tro og livssyn har i romjulen hatt et leserbrev på trykk over det ganske land, og det var ikke akkurat juleevangeliet som var tema. Det var både faktafeil, skremsler og en beskrivelse av Høyres politikk som jeg tror få faktisk kjenner seg igjen i, og jeg har behov for å nevne det.

For å avslutte vil jeg legge til at Høyre er opptatt av å ivareta det livssynsåpne samfunnet og mener at vi gjennom denne proposisjonen som vi nå behandler i dag, sikrer en økt forutsigbarhet for tros- og livssynssamfunnene og ikke minst en økt legitimitet for Stortingets prioriteringer til dette området.

Silje Hjemdal (FrP) [11:17:55]: Som representanten fra Høyre underbygde, har også Fremskrittspartiet påpekt ved en rekke anledninger at dagens modell ikke er bærekraftig. Imidlertid har Fremskrittspartiet en ganske prinsipielt annerledes tilnærming til dette. Vi mener at både samfunnet, Kirken og staten selv er best tjent med et fullstendig skille mellom kirke og stat, og at en politisk styrt kirke mister sin nødvendige legitimitet. Derfor er vi også imot den type trosfinansiering som i dag skjer, og selv om de fleste i norsk politikk i dag er enige om at hva enkeltmennesket tror på, ikke er en sak for staten. Vi mener at det er kun rett og rimelig at staten heller ikke bør kunne bruke skattekroner på å finansiere det. Fremskrittspartiet mener prinsipielt at tro er en privatsak, og derfor skal den ikke motta offentlig støtte.

Dette synet fremmet vi også under behandlingen av ny trossamfunnslov i Stortinget våren 2020, der vi la fram vårt primære ønske om en alternativ modell for finansiering av trossamfunnene hvor staten har et mindre ansvar for driften av disse. Kirken og andre trossamfunn bør i utgangspunktet finansiere seg selv, og derfor viser vi også til Fremskrittspartiets partiprogram og våre alternative statsbudsjetter, der vi har argumentert for hvorfor en alternativ finansieringsmodell, gjennom reduksjon av driftsbevilgningene til Den norske kirke og andre trossamfunn, har vært lagt fram.

Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet vil komme tilbake i en senere sak med et eget forslag om å avvikle statsstøtten til tros- og livssynssamfunn. Det er det viktig for meg prinsipielt å vise til i dag når vi behandler denne saken, fordi vi støtter noen av de endringene som er foreslått, dette nettopp fordi vi opplever det som en innstramming og i hvert fall et steg i riktig retning med hensyn til å gjøre noe.

Så må vi bare innse at foreløpig er Fremskrittspartiet alene om å gjøre de store endringene i finansieringssystemet. Likevel synes jeg det er bra at vi har en debatt i dag om hva som skal være statens rolle i dette, og hva som ikke skal være det.

Kathy Lie (SV) [11:21:05]: Det er ikke veldig lenge siden trossamfunnsloven sist ble behandlet og vedtatt i Stortinget, og mange har ment at det er for tidlig å endre den nå. Når det er sagt, mener jeg vi har gjort gode endringer og har landet en bred enighet om disse, slik at det står seg godt i tiden framover og gir forutsigbarhet for samfunnene. Regjeringen har også varslet at de vil evaluere denne loven etter fem år.

Som tidligere nevnt, er det i hovsedsak to endringer – antallskrav og aktivitetsplikt – som er direkte lovendringer, i tillegg til at vi har behandlet «om lag-prinsippet».

Det har vært mange ulike innspill og meninger om antallet medlemmer et trossamfunn må ha for å være berettiget til å motta statstilskudd. Når vi nå øker antallet fra 50 til 100, er det for SV sin del en endring fra 50, som vi stemte for sist, mens andre partier igjen ville hatt et mye høyere antall. Vi mener 100 er et antall som gjør at vi får robuste nok trossamfunn, uten at for mange mister sine tilskudd. Et høyere antall vil snevre inn mangfoldet av tros- og livssynssamfunn i Norge og gjøre det vanskeligere å drive trossamfunn i flere små samfunn.

Regjeringen foreslo at tros- og livssynssamfunn som var registrert med minst 100 medlemmer 1. januar 2026, men senere falt under 100, ikke skulle miste tilskuddet så lenge de var over 75 medlemmer. Dette mente vi var et for lavt tall, og komiteen har gått inn for å heve dette tallet til 85. Det er vi glad for.

Vi har alltid vært opptatt av at likestilling skal gjelde over alt i samfunnet, også i tros- og livssynssamfunn. Inntil i dag har det ikke vært et krav om likestilling i trossamfunnsloven. Dette har vært en svakhet som vi mener det er på tide å gjøre noe med. Samtidig er vi enig med høringsinstansene, som peker på at et absolutt krav på kort sikt ville vært svært krevende. Vi støtter derfor at det innføres et aktivitetskrav hvor det kreves at tros- og livssynssamfunnene får en plikt til å jobbe aktivt for minst 40 pst. av både kvinner og menn i sine samfunn. Det er i samsvar med likestilling og diskrimineringsloven.

Andre endringer i loven handler om å rydde opp i problematikken rundt dobbeltmedlemskap, slik at dobbeltmedlemskap i både registrerte og uregistrerte samfunn blir behandlet likt. Vi ber også regjeringen utrede og fremme forslag til tiltak som gjør det enklere å rydde opp i uønskede dobbeltmedlemskap, og tiltak for å gi den enkelte bedre innsikt i og kontroll over egne medlemskap.

I tillegg til lovendringene er det positivt at regjeringen tar initiativ til bedre dialog og flere møteplasser mellom regjeringen og tros- og livssynssamfunnene. Her er det allerede etablerte paraplyorganisasjoner, som f.eks. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som er viktige dialog- og samarbeidspartnere. Disse tiltakene vil bidra til mer tillit og forståelse i befolkningen og bidra til at alle i dette landet trygt kan tro eller ikke tro på det de selv vil.

Grunde Almeland (V) [11:24:16] (komiteens leder): Vi har de siste årene, de siste regjeringsperiodene, gjort ganske store endringer på dette feltet, alt fra endringer i selve trossamfunnsloven til endringer på området når det gjelder OVF, fordelingen av bygningsmasse. Vi har hatt en rekke tiltak som har truffet dette feltet. Jeg har derfor stor forståelse for at når det nå kom en ny proposisjon, med endringer i trossamfunnsloven nok en gang, var det en del av høringsinstansene som kanskje var litt slitne av nok en gang å måtte stå overfor endringer på feltet sitt, med den potensielle uforutsigbarheten det gir.

For meg og for Venstre er det likevel veldig godt å vite at de endringene vi nå gjør, tross alt er på de områdene som det har vært størst debatt om de siste årene. Vi har faktisk klart å samle et bredt flertall i Stortinget som skal gi nettopp det feltet trenger: nødvendig forutsigbarhet. I den sammenheng ønsker jeg å gi mye ros både til statsråden, for å ha lagt til rette for at vi på Stortinget har kunnet gjennomføre denne prosessen på en god måte, og ikke minst til saksordføreren, for å ha klart å dra i land det som er et historisk godt forlik på et felt som er viktig for veldig mange.

Når det er sagt, er det noen områder Venstre har vært spesielt opptatt av. Jeg skal ikke nevne alt, men jeg vil gjerne nevne at likebehandlingsprinsippet er Venstre grunnleggende opptatt av at skal ligge fast – Grunnloven § 16 fjerde punktum. Det ble i høringen stilt en del spørsmål om betydningen endringen i om lag-prinsippet ville ha for nettopp den likebehandlingen. Jeg er veldig glad for at vi har klart å samle oss om å være tydelig på at likebehandlingen står fast. Vi har en klar forståelse av hva om lag-prinsippet betyr i den nye loven. Jeg har stor tro på at også i den prosessen som statsråden har initiert, om å se på finansieringssystemet, vil likebehandlingsprinsippet ligge fast – selv om Venstre gjerne ønsker velkommen en diskusjon om hvilke oppgaver vi skal legge til trossamfunnene og ikke, og hvordan det eventuelt skal finansieres, enten innenfor den modellen eller utenfor, som selvstendige oppdrag. Det kommer vi tilbake til.

Det siste Venstre har vært særlig opptatt av, er det som går på dobbeltmedlemskap. Jeg er derfor veldig glad for at vi klarer å få til et vedtak om det i dag, der vi sørger for både en opprydding, som jeg vet veldig mange av trossamfunnene lenge har bedt om at vi tar tak i, og at vi tar tak i også den enkeltes rettighet til å få større innsikt i og kontroll over sine egne medlemskap. Venstre er veldig fornøyd med det vi skal vedta i dag.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:27:29]: Det er ikke lenge siden denne salen feiret en ny trossamfunnslov. Den fornyet og forenklet rammeverket rundt tros- og livssynssamfunnene i Norge. Tre lover ble til én, og vi var enige om at medlemskravet skulle være 50 personer. Det er verdt å minne Stortinget om hva dette tallet representerer: Det er 50 mennesker som samles i en kirke, i et bedehus – i trossamfunnet sitt, som utgjør en sentral del av livet og lokalsamfunnet deres.

Derfor var det en stor skuffelse at regjeringa, og senere flertallet i Stortinget, kun få år etter at loven trådte i kraft, foreslo å endre den, uten at en har hatt tid til å evaluere loven. Ved å heve medlemskravet til 100 medlemmer for å få statstilskudd rammer en først og fremst nærmere 200 små trossamfunn. Det er feil å hevde at disse trossamfunnene har mindre verdi bare på grunn av størrelsen, for tvert imot kan små trossamfunn, kanskje på små steder, være enda viktigere for dem som er en del av dem, fordi fellesskapet for mange er mer personlig og kanskje tettere – nesten som en familie. Nå mister altså flere av disse statsstøtte hvis de ikke klarer å slå seg sammen eller finne andre løsninger.

Det er verdt å minne om at det ble vurdert enda strengere tiltak, inkludert krav om opptil 500 medlemmer, absolutte likestillingskrav og et såkalt demokratikrav, m.m. Mange av disse forslagene fremmet Arbeiderpartiet da. Selv om regjeringa har moderert disse forslagene, har de langt på vei gått fra å fremme noe Kristelig Folkeparti mener ville vært virkelig ille, til noe som er mer unødvendig og dessverre skadelig for noen trossamfunn.

Samtidig viser dette at hovedlinjene i den trossamfunnsloven som vi fikk vedtatt, heldigvis står seg godt.

La det være tydelig: Ingen trossamfunn mottar tilskudd på grunn av hva de tror på eller hvilke overbevisninger de har. De får tilskudd for at mennesker kan utøve sin tro i fellesskap med andre, noe som igjen er et stort samfunnsgode. Med enorm dugnadsinnsats, men også med statstilskudd, blir det mulig for mennesker over hele landet å komme til dekket bord hver søndag, uavhengig av om det er et planlagt eller et spontant besøk. Det er også et stort sosialt arbeid hele året rundt.

Jeg ser med stor bekymring på den økende tendensen de siste årene der vi politikere i økende grad ønsker å legge flere reguleringer på trossamfunn, samtidig som mange har blitt mer villig til å true med kutt i støtten til dem. Bit for bit innskrenker dette religionsfriheten.

Norge skal være et land med stor takhøyde for ulike teologiske standpunkter, og vi må sikre at vi fortsetter å ha et godt tilskudd til trossamfunnene. Trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet, godt forankret i internasjonal rett, og det er vår plikt å beskytte denne friheten. Kristelig Folkeparti har vært tydelig på dette, både forrige gang, da det var Kristelig Folkeparti som la fram trossamfunnsloven, og i dag, når vi ser behovet for å verne om de mindre trossamfunnene.

Kristelig Folkeparti kommer til å stemme imot lovendringene.

Statsråd Kjersti Toppe [11:30:47]: Regjeringa ønskjer eit livssynsope samfunn, der alle har respekt for og kunnskap om livssynet til andre. Trus- og livssynssamfunna er viktige både for enkeltmenneske og for storsamfunnet. For mange menneske utgjer dei viktige fellesskap, og dei skapar tilhøyrsle og identitet. Samtidig er både finansiering av, kontroll med og innsyn i trus- og livssynssamfunn viktige offentlege oppgåver, og det skal stillast krav til samfunna utan at ein grip inn i trusfridomen.

Tilskota til Den norske kyrkja og andre trus- og livssynssamfunn støttar opp under trus- og livssynsfridomen og bidrar til eit livssynsope samfunn der tru og livssyn har ein naturleg plass.

Dei føreslåtte endringane i trussamfunnslova inneber at trus- og livssynssamfunn som krev tilskot, må bekrefta at dei vil arbeida for å oppnå minst 40 pst. kvinner og 40 pst. menn i styrande organ som forvaltar tilskotet, og berre samfunn som over tid ikkje har tiltak, kan nektast tilskot. Stillingar og verv som oppfyller vilkår for lovleg forskjellsbehandling på grunn av kjønn er unntatt frå kravet om aktivitet.

Vi har òg lagt fram forslag om eit krav om 100 medlemer for å ha rett på registrering og tilskot, med eit unntak om å verna minoritetssamfunn. Eg tar til etterretning at Stortinget støttar framlegget om ei nedre grense for allereie registrerte samfunn, men at det i staden for ei nedre unntaksgrense på 75 medlemer skal vere ei nedre unntaksgrense på 85 medlemer.

Det såkalla om lag-prinsippet for utrekning av statstilskot til trus- og livssynssamfunn utanom Den norske kyrkja skal igjen gjelde også for talet på tilskotsteljande medlemer, slik det var etter den tidlegare lovgivinga. Dette vil i første rekkje få praktisk betydning ved behandling av klagesaker, som gjeld relativt få dobbeltmedlemer.

Eit livssynsope samfunn treng møteplassar som legg til rette for god dialog og samarbeid mellom trus- og livssynssamfunn og styresmaktene. Det vil bidra til å auka kunnskapen om regelverk og ordningar hos trus- og livssynssamfunna, samtidig som styresmaktene får meir innsikt i og kunnskap om samfunna. Difor har eg i proposisjonen lagt fram forslag til tiltak for å styrkja dialogen, rettleiinga og opplæringa, slik at den gjensidige kunnskapen og dialogen mellom styresmaktene og samfunna vert betre. Blant anna er det eit forslag om anten årlege eller halvårlege kontaktkonferansar, der vi skal ha den første i år, og det arbeidet ser eg fram til.

Eg vil til slutt takka komiteen og saksordføraren for at vi i denne saka får til eit så breitt politisk fleirtal som innstillinga gir inntrykk av. Det er eg veldig takknemleg for, og det trur eg òg er veldig viktig for aktørane på trus- og livssynssamfunnsfeltet.

Margrethe Haarr (Sp) [11:38:30]: En helhetlig og aktiv tros- og livssynspolitikk er avgjørende for et livssynsåpent samfunn, et samfunn bygd på gjensidig respekt hvor alle har rett til å utøve tro og livssyn i trygge fellesskap som skaper tilhørighet og identitet. Et livssynsåpent samfunn med gode arenaer og rutiner for dialog, samtale, innsyn og kontroll vil styrke tilliten.

Det er flere ulike forslag til endringer i trossamfunnsloven, og jeg er glad for at vi har greid å lande et bredt politisk flertall i denne saken. Avstanden har vært stor på noen områder da vi først gikk inn i saken, men vi har greid å finne fram til en enighet som gir forutsigbarhet, og som vil kunne stå seg i mange år framover. Dette er noe både tros- og livssynssamfunnene selv har ønsket seg, og et bevis på styrken i det norske demokratiet. Dialogen har vært god, og selv om vi har vært uenige, har vi funnet fram til gode kompromisser vi alle kan stå inne for.

I spørsmålet om medlemskrav, dobbeltmedlemskap og «om lag-prinsippet» har hele komiteen greid å samle seg om rammene. Senterpartiet er veldig fornøyd med at hele komiteen har blitt med på å støtte et medlemskrav for statstilskudd på 100 medlemmer, noe som også har vært vårt primærstandpunkt.

Når det gjelder aktivitetskrav, er jeg fornøyd med at vi har landet på en modell der de ulike trossamfunnene må jobbe aktivt for å oppnå 40 pst. representasjon av begge kjønn i de styrende organene for å kunne motta statstilskudd. Dette er et viktig og riktig tiltak for å sikre en bedre likestilling i trossamfunnene.

Jeg ønsker derfor å takke komiteen for et godt samarbeid, og for at vi nå får en trossamfunnslov som vil kunne stå seg godt i lang tid framover.