Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:02:29] (komiteens leder): Først vil jeg takke komiteen, komiteråden og alle gode hjelpere her på Stortinget for arbeidet med årets budsjett. Vi kom i mål i år også.

Det er mange i Norge som føler utrygghet og usikkerhet ved inngangen til et nytt år. Flere pasienter venter lenger på behandling enn på lenge. Kreftpasientene opplever at kreftbehandlingen tar lengre tid enn den skal, og antallet fristbrudd øker dramatisk. Halvveis i Støre-regjeringens periode peker pilene feil vei i norsk helsetjeneste.

Flere hundre behandlingsplasser i rus og psykisk helse er lagt ned. De mest sårbare pasientene som er så alvorlig syke at de lever 15–20 år kortere enn gjennomsnittet i vårt samfunn, henvises til stadig lengre køer og færre behandlingsplasser å velge mellom. De rammes hardt av Arbeiderpartiet og Senterpartiets ideologiske motstand mot private helsetilbud. Det kan være lett å distansere seg fra konsekvensene av å legge ned fritt behandlingsvalg – tenke at i Norge har alle rett på god helsehjelp, så dette ordner seg. Men det gjør ikke det.

Jeg møtte Joakim for noen måneder siden hos Allos Stiftelsen i Steinkjer – en 22 år gammel mann med en vanskelig oppvekst. Han fortalte det samme til meg som da han møtte VG: Han drømmer om å bli sveiser og om å være et helt vanlig A4-menneske. Han har vært i behandling i tolv måneder og har ikke vært så lenge rusfri siden han var 14 år. Hans behandlingsplass i Steinkjer blir borte, og det finnes ingen avtale med det offentlige om å fullføre behandlingen der. Så Joakim ble utskrevet, og til tross for lovnader fra det offentlige helseforetaket om å sikre forsvarlig behandling ble han plassert i en ubemannet leilighet i et belastet miljø i en by i nord. Det gikk ikke 48 timer før Joakim ble overfalt, skadet, innlagt med store skader og fikk behandling på medisinsk avdeling. Han er nå innlagt i akuttpsykiatrien.

Dette gjør meg skikkelig sint og trist. Gode behandlingsplasser legges ned samtidig som svært sårbare pasienter trenger helsehjelp og at vi stiller opp for dem. Støre-regjeringens periode kan gå over i historien som år hvor rusomsorgen i Norge ble bygget ned, plass for plass, menneske for menneske.

Folk som Joakim og andre rusavhengige går ikke i fakkeltog for å beholde tilbudet sitt. De har ikke krefter til det. Ikke kan de stole på garantier om fortsatt hjelp heller. I Høyre har vi vært dypt bekymret for rusomsorgen og konsekvensene av avviklingen av fritt behandlingsvalg lenge, og vi har spurt regjeringen om hva som er planen videre. Den 26. oktober i fjor sa statsminister Støre i Stortinget:

«Jeg kan forsikre at de som er i behandling ved de stedene som er omfattet av denne ordningen, skal få fullført behandlingen.»

Nei, det kan du ikke, statsminister. For Joakim, som i et år av sitt unge liv har kjempet for å få fotfeste og kjempet for drømmen om å bli et A4-menneske, mistet plassen sin hos Allos Stiftelsen. Vi kan ikke være bekjent av dette.

For å sikre en bedre rusomsorg, for å møte mennesker med psykisk sykdom bedre og for å sørge for kortere ventetider mener Høyre det er helt nødvendig å styrke sykehusøkonomien. Ventetidene har økt med to uker på to år, og sykehusene styrer mot underskudd. Høyre styrker sykehusene med 1 mrd. kr mer enn regjeringen. Det vil gi en aktivitetsvekst på 2,3 pst. mot regjeringens 1,8 pst. For å redusere ventetidene foreslår vi å øremerke 300 mill. kr til å kjøpe behandlinger hos private og ideelle. Skal pasienter få raskere hjelp, må vi ta i bruk mer av den ledige kapasiteten som finnes. Pasienter som trenger behandling, bryr seg ikke om de får det på et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus. Det viktige for dem er å bli friske.

Så noen ord om prosessen regjeringen har startet i Helse nord. Det er utfordringer i nord, men når regjeringen forankrer hele prosessen med at det mangler helsepersonell i nord, er det rimelig uklokt å gjøre det på en måte som faktisk bidrar til at det er vanskeligere å rekruttere helsepersonell i nord. Konstant usikkerhet om hvor en fremtidig arbeidsplass vil ligge, verken stabiliserer eller rekrutterer. Tiden for omkamper må være over. Høyre står ved den sykehusstrukturen vi gikk til valg på i 2021.

Oppsummert: Samtidig som ventetidene øker og stadig flere opplever fristbrudd, reduserer regjeringen den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene, de avvikler fritt behandlingsvalg og vurderer å fase ut private aktører i velferden. Det er feil medisin. Høyres hovedprioritering neste år er redusert ventetid for pasientene og rask hjelp av god kvalitet når du trenger det. Det er Høyres viktigste mål når det gjelder helse.

Med det tar jeg opp Høyres forslag og de forslagene vi er en del av.

Truls Vasvik (A) [10:18:15]: Ventetidene i spesialisthelsetjenesten er en utfordring, og fristbruddene er for mange. Arbeiderpartiet tar dette på største alvor. Det er ingen tvil om at vi må gjøre det vi kan for å holde ventetidene så korte som mulig for alle som har behov for hjelp i vår felles helsetjeneste. Det tror jeg alle som sitter i salen, kan være enig i.

De siste ukene har jeg besøkt flere sykehus, kommuner og tillitsvalgte i våre nordligste fylker. Der råder en dyp bekymring for at økt privatisering utarmer den offentlige helsetjenesten. Det er vår felles helsetjeneste som er der når det skjer noe akutt, det er vår felles helsetjeneste som er der når barn blir født, og det er vår felles helsetjeneste som utdanner dem som skal jobbe i tjenesten framover. Derfor er en utarming av den offentlige helsetjenesten så farlig, fordi det i ytterste konsekvens fører til dårligere beredskap i hele landet.

Med budsjettet vi vedtar i dag, tar vi ansvar for vår felles helsetjeneste. Vi styrker sykehusøkonomien med over 2 mrd. kr, ut over kompensasjon for lønns- og prisvekst. Dette kommer på toppen av en allerede betydelig styrking på 4,7 mrd. kr i revidert budsjett. Slik kan sykehusene opprettholde sin aktivitet på tross av kostnadsøkninger og pandemiettervirkninger, og med det skal også ventetidene ned.

På mine besøk i Lofoten, Vesterålen, Salten og Ofoten, Helgeland, Bodø og Tromsø har flere påpekt at det er behov for mer penger, og at den utviklingen vi ser i nord nå, bare er starten. Om vi ikke gjør noe, vil personellutfordringene som truer et likeverdig helsetilbud i nord, bli en realitet også i resten av landet.

Derfor er jeg glad for at vi skal bruke 240 mill. kr årlig for å sikre rekruttering av helsepersonell og god samhandling mellom tjenestene i nord. Vi legger også til rette for å videreutvikle tilbudene i Alta og Kirkenes, slik at vi kan styrke helsetilbudet, begrense vikarbruk og innleie og få flere faste ansatte i helsetjenestene våre.

Fagfolkene er det viktigste vi har, og kompetansen må bygges nedenfra. Vi styrker derfor Tørn-ordningen og utvider den til også å være i spesialisthelsetjenesten, og vi øker antallet LIS1-stillinger i medisin. Samtidig fortsetter krafttaket vi har tatt for å ruste fastlegeordningen for framtiden. Slik styrker vi grunnmuren i vår felles helsetjeneste – det er vesentlig om vi skal opprettholde et likeverdig helsetilbud over hele landet.

Ting henger sammen, og derfor er det også viktig å ha gode utdanninger. Desentralisert sykepleierutdanning rundt om i landet, f.eks. i Sandnessjøen, legger til rette for at sykepleierstudenter kan få utdanne seg og få jobb i samme distrikt som de bor og lever livet sitt. Også på Notodden er det gjort gode forsøk på det, og vi ser at det er en stor gruppe mennesker som søker, og de blir værende der de er – altså i distriktene.

Vi må også, for å løse utfordringene vår felles helsetjeneste står overfor, benytte oss av muligheter teknologien gir. I 2024 etablerer vi en helseteknologiordning som skal gjøre det gunstig for kommuner å investere i helseteknologi. Slik bidrar vi til at det gis rom for innovasjon, bedre samhandling og informasjonsflyt, til beste for både fagfolkene og pasientene – rett og slett til beste for vår felles helsetjeneste.

Det høres tilforlatelig ut når høyresiden argumenterer for at løsningen på utfordringene med ventetidene er et større mangfold og valgfrihet i tjenestene våre, og høyresidens foretrukne løsning for å skape nettopp denne valgfriheten er ordningen med såkalt fritt behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg bidro imidlertid ikke til å få ventetidene ned. Det har evaluering av ordningen vist. Snarere var det en åpen dør for private helsetilbydere til fritt å etablere seg, for deretter å sende regningen for pasientbehandlingen til det offentlige, som ikke visste hva de skulle betale før slutten av året. Ei heller bidrar det til å løse den virkelig store utfordringen i helsevesenet, nemlig mangelen på folk.

Det blir ikke mer helsepersonell av å etablere flere helprivate tilbud på siden av det offentlige. Derimot vil det true bæreevnen i vår felles helsetjeneste, og på sikt vil det kunne føre til en todeling av helsetilbudet. Fortsatt skal vi ha både ideelle og private aktører og tilbud, men det må være på det offentliges premisser.

Vi skal ha en offentlig helsetjeneste som tar imot deg når du trenger det, som fagfolkene våre vil jobbe i, og som gir trygghet – for pasienter, pårørende og ansatte. Denne regjeringen har startet snuoperasjonen for å få ned ventetidene og sikre en bærekraftig og framtidsrettet helsetjeneste med god bemanning. Det viser vi tydelig med dette budsjettet. Det er nødvendig, skal vi klare å sikre et likeverdig helsetilbud uavhengig av adresse, størrelse på lommeboka eller hvem du er.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:32:48]: I rapporten frå totalberedskapskommisjonen står det:

«Helseberedskap er en avgjørende del av innsatsen for å håndtere de fleste typer kriser. Flere av de mest alvorlige krisescenarioene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har til felles at krisen kan innebære et stort antall døde og alvorlige skadde og syke.»

I Noreg har me ei samla offentleg helseteneste. Helseberedskapen byggjer på den daglege drifta i den sivile helsetenesta. Det vil seia at alt som svekkjer den offentlege helsetenesta, svekkjer beredskapen vår når me treng han for å redda liv. Nedlegging av akutte tenester, private helsetenester som veks på kostnad av det offentlege, sentralisering av tilbod og helsepersonell som sluttar å jobba som helsepersonell, er eksempel på dette. Det må me kjempa imot med alt me har. Det offentlege helsevesenet er for verdifullt til ikkje å gjera det.

Det er viktig å sikra sjukehusa våre. Pandemien var ei svært krevjande tid for sjukehusa. Sjølv jobba eg på ei kreftavdeling i starten av pandemien. Mange kreftpasientar har open retur til sjukehuset. Tilbakemeldinga frå mange av dei var at dei anten ikkje torde å oppsøkja sjukehuset eller ikkje ville belasta oss. Ein treng ikkje å vera helsepersonell for å forstå konsekvensane av det.

Gjennom pandemien var det mykje sjukdom og låg terskel for å måtta vera heime for dei tilsette. Konsekvensen blei mykje fråvær.

Den ekstraordinære kostnadsveksten har gjort drifta av sjukehusa utfordrande dei siste åra. Det har òg det store behovet for oppgradering av sjukehusbygg. Eg er difor glad for at Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV har føreslått store aukingar i løyvingane til sjukehusa, og eg er spesielt glad for ekstra løyvingar til Klinikk Alta, til Kirkenes og Kristiansund, i tillegg til ei rekrutteringspakke til Helse nord.

Situasjonen i Helse nord er særleg krevjande. For skal me sikra god helseberedskap i heile landet, er me avhengige av at det finst akuttilbod i heile landet. Heile landet er stikkord her. Partia på høgresida føreslår gjennomgåande distriktsfiendtlege kutt. Korleis skal me kunna oppretthalda viktig helseberedskap i distrikta om det blir vanskelegare å bu der? Partia på høgresida kuttar i drivstoffavgifter, dei vil ikkje ha gratis SFO eller billegare barnehage, dei vil ikkje ha gratis ferjer, dei vil gjera det vanskelegare å pendla, dei vil ha mindre matproduksjon, dei kuttar til fylkeskommunar og kommunar, og ikkje eingong kulturlivet skal få plass på bygdene.

Sjukehusa våre står i ein krevjande situasjon. Det er viktig at dei får tilført ekstra midlar, men det er òg svært viktig å gjera endringar i finansieringssystemet. Det vil skje gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Det er kritikkverdig at lite har skjedd med helseføretaksmodellen sidan han blei innført. Me ser ganske tydeleg at slik dagens modell er, blir konsekvensane underskot i sjukehusa og kutt i tilbod for små bygdesjukehus og til dei tilsette, som må springa meir og fortare. Det held ikkje.

No trengst det ikkje berre pengar, det trengst sterkare verkemiddel, og det trengst at finansiering og styring av sjukehusa blir kraftig endra. Det har det dessverre ikkje vore vilje til før, men det kjem på nyåret i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Skal me sikra ei trygg og sikker helseteneste og helseberedskap i heile landet, må folk bu over heile landet. Då må ansvarlege parti faktisk prioritera heile landet.

Bård Hoksrud (FrP) [10:46:36]: Valget er over, og jula er i ferd med å innta både regjering og storting, men jeg hadde faktisk håpet at løfter i valgkampen om å styrke eldreomsorgen skulle bli fulgt opp. Det blir med en flau bris.

De 1 500 såkalt nye sykehjemsplassene var plasser som skulle fordeles på både nye og rehabiliterte sykehjem og omsorgsboliger. Da bleknet de såkalt nye plassene kraftig, og det hele framstår i beste fall som en omgåelse av sannheten, men mer som et stort løftebrudd. Da vet vi at for Arbeiderpartiet og Senterpartiet finnes det ingen grenser for hva man er villig til å si for å lure velgerne i valgkampen.

På helsefeltet vil Fremskrittspartiet i 2024 sørge for at enten man trenger en sykehjemsplass, en omsorgsbolig eller behandling på et sykehus, eller man har psykiske utfordringer og/eller utfordringer innenfor rus, skal man få hjelp når man trenger det. Det aller, aller viktigste er at folk får hjelp, ikke hvem som gir hjelpen, så lenge folk blir friske.

For meg og Fremskrittspartiet betyr det ingenting om menneskene som gir hjelpen, er ansatt i det offentlige eller i ideell eller privat sektor. Det viktigste for Fremskrittspartiet og pasientene er at man får best mulig og raskest mulig hjelp. Er det ikke det, da? Når jeg hører på sosialister og kommunister, begynner jeg dessverre å lure.

For Fremskrittspartiet er valget enkelt: Vi ønsker å sikre et godt helsevesen både for den enkelte og for samfunnet, og som sørger for å gjøre folk friske raskest mulig. At folk raskt skal bli friske, er bra for samfunnet, men enda bedre for den enkelte, som raskest mulig blir frisk. Fremskrittspartiet foreslår derfor å styrke de offentlige sykehusene med 1,1 mrd. kr for å øke pasientbehandlingen i sykehusene.

I tillegg foreslår vi å kjøpe ledige plasser hos private, slik at om man trenger en operasjon, skal man få det raskest mulig. Køene skal ned, og man skal slippe å stå i lange køer. Vi behøver ikke å importere pasienter til norske private sykehus når vi har norske pasienter som står i kø for å få den samme behandlingen. Så mener flertallet i denne sal at det er bedre at de står i en offentlig kø enn å få behandling privat, for de private skal vi ikke bruke.

Fremskrittspartiet foreslår 300 mill. kr mer for å sikre at flere får behandling innenfor rus eller psykisk helse, på steder som Fekjær, Modum Bad, Vitalis, Vangseter og andre som kan gi hjelp og faktisk har ledig kapasitet.

Fremskrittspartiet vil at folk raskere skal få nye medisiner og foreslår 300 mill. kr. Det vil bety raskere behandling for pasienter som har kreft og MS, og andre som trenger nye medisiner.

Fremskrittspartiet vil raskere utrydde livmorhalskreft. Det er mulig og vi vil, spørsmålet er jo hvorfor ikke de andre partiene vil.

Vi foreslår penger til utdanning av 100 flere LIS1-stillinger.

Flere sykehus har fulle intensivavdelinger i perioder. Derfor må vi også sikre flere intensivplasser.

Vi vil etablere flere døgnplasser i psykiatrien. Vi ser mennesker som trenger plass, og som ikke får det, og vi ser fortvilelse i både familie, venner og nabolag.

Kuttet som er foreslått i refusjonen til kiropraktorene, er både dumt og korttenkt, for denne behandlingen sørger for at mange som er på vei ut av arbeidslivet, med behandling faktisk kan fortsette på jobben. Å gjøre behandlingen dyrere for den enkelte betyr at flere ikke har råd, og folk blir syke og detter ut av arbeidslivet. Det har vi ikke råd til, for vi trenger flere folk i jobb i framtiden.

Fremskrittspartiet vil ha slutt på at eldre blir sett på som en salderingspost. Eldre har bidratt, og mange lever et godt liv. De fleste bidrar masse til frivillighet, de stiller opp for familien og henter i barnehage og skole. Derfor har vi selvfølgelig råd til å sørge for at de som trenger pleie- og omsorgstjenester, skal få det uten å ha dårlig samvittighet og føle at de er en byrde for samfunnet.

En viktig del av det å gi god omsorg og pleie er også å gi eldre frihet til selv å få lov til å bestemme hvem som skal levere tjenestene. Det skulle blott mangle. Vi vil at pengene følger den enkelte som trenger tjenester, så kan den enkelte selv få bestemme hvem som skal levere tjenestene til seg.

Vi vil ha flere typer aktivitetstilbud. Det kan være dagaktiviteter i regi av kommunen, det kan være frivilligheten, og det kan være andre, som Inn på tunet. Det finnes mange forskjellige tilbud der ute, og vi heier på disse. Derfor foreslår Fremskrittspartiet også penger for å stimulere til kreativitet og aktiviteter som skapes lokalt og i samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige.

Fremskrittspartiet foreslår at det øremerkes 600 mill. kr til å styrke bemanningen i eldreomsorgen, dette for ytterligere å forbedre og sikre enda flere tilbud. Det må bli slutt på lottotilstandene vi ser i dag. Det er ikke kommunen og postnummeret ditt som skal avgjøre hvor god eller dårlig eldreomsorg du får.

En styrking av bemanningen handler også om å ta alle de tusenvis av personene som hver eneste dag jobber i eldreomsorgen innenfor både hjemmetjeneste, sykehjem og omsorgsboliger og på sykehus rundt omkring i landet, på alvor. Den jobben de gjør, er helt uvurderlig, og derfor må vi styrke bemanningen i kommunene og ved sykehusene for å sikre at de kan gi bedre tilbud og ha en god arbeidshverdag. Det handler om å ha vilje til å handle. Fremskrittspartiet har den viljen, men ellers ser det ikke ut til å være mye vilje hos de andre i denne salen.

Jeg tar opp de resterende forslagene som Fremskrittspartiet er med på.

Marian Hussein (SV) [11:00:30]: Arbeidet med dette budsjettet har – for meg, i hvert fall – vært preget av det som kalles «work–genocide balance», for i over to måneder har vi sett på videoer og bilder fra de forferdelige lidelsene som utspiller seg på Gazastripen. Snart er 20 000 mennesker drept. 70 pst. av dem er kvinner og barn, og på et tidspunkt kunne vi lese i avisene at de fleste som var drept, var femåringer. Sykehus, ambulanser, FN-skoler og mye annet som ikke skal være militære mål, har vært mål for militære og blitt bombet sønder og sammen.

Nylig var president Zelenskyj her. Han sto på talerstolen her nede. Han viste til at han og hans nasjon nå kjemper for en verden der stater holdes ansvarlige, og at vi kjemper for en regelstyrt verden. En av disse reglene er folkeretten, som vi må forvente at verdenssamfunnet hegner om og kjemper for. Derfor er det skuffende at bruddene på folkeretten på Gazastripen ikke sanksjoneres mer, og at så mange stater ikke har krevd våpenhvile og politiske løsninger for det palestinske folk.

I en tid preget av krig og stigende dødstall blir de nære tingene som sikrer oss trygghet i hverdagen, enda viktigere. Det handler også helsebudsjettet om – ting som sikrer fødende kvinner, folk som er eldre, og kanskje ved livets slutt, eller dem som har vært utsatt for skader, gode tilbud.

Flere foregående talere har vært inne på situasjonen i Helse nord. Helse nord dekker 43 pst. av Norges landareal. Det er mange ideologiske skillelinjer som preger mange debatter i denne salen, men den viktigste skilnaden er mellom dem som tror på helseforetaksmodellen, og dem som ikke tror på den. Sosialistisk Venstreparti har alltid vært imot helseforetaksmodellen, for det vi ser utspille seg nå, er at når politikere så fort distanserer seg og overlater så mange avgjørelser til helseforetakene, får man absurde situasjoner. Som i går, da Oslo universitetssykehus, et sykehus som har brukt nesten 200 mill. kr på innleie, går til det grepet å kutte i faste stillinger i tro om at de skal få bedre budsjettbalanse.

Dette er en modell som også har tilrettelagt for privatisering av helsetjenestene våre, for man kan se veldig tydelig fra modellen ble innført til situasjonen vi har i dag, hvor helseforetakene går i underskudd, mens de private helsetilbyderne øker og får mer og mer profitt. Vi ser personellflukt fra de offentlige helsetjenestene og nedbygging av de tingene som ikke lønner seg i helseforetaksmodellen, som psykisk helse, føde, rehabilitering og geriatri. Tiden der helsepolitikere skyver helseforetaksmodellen foran seg, må være forbi.

Vi i SV er glade for å ha fått gjennomslag for å gi Helse nord 200 mill. kr for å sikre rekruttering og kutte innleie. Dette er en situasjon som er aldeles krevende, men vi har også vært enige med regjeringen om at man skal stabilisere personellsituasjonen i eksisterende sykehus og helsetilbud og begrense bruken av innleie. God beredskap og sikkerhet i helsetjenestene våre i hele Nord-Norge er viktig.

Jeg må bare benytte denne anledningen til å si at jeg vil takke for samarbeidet så langt, men også invitere dem som ønsker å sikre en offentlig helsetjeneste, til faktisk å bli med på det arbeidet framover, når regjeringen en gang etter jul – inshallah – legger fram sin helse- og samhandlingsplan, for vi kan ikke både sikre offentlig helsetjeneste og tillate veksten av det private, og vi kan ikke fortsette å skyve helseforetaksmodellen foran oss på bekostning av våre offentlige helsetjenester. La oss sikre Helse-Norge trygghet framover. La oss satse på den offentlige helsetjenesten.

Seher Aydar (R) [11:13:50]: Når vi skal diskutere helsebudsjettet, er det naturlig å sende en tanke til alle helsearbeidere som har mistet livet når de har behandlet pasienter i Gaza, og sterkt fordømme at sykehus blir bombet. For det er også med det bakteppet vi diskuterer bedre helsetjenester, som alle i hele verden alltid trenger.

I Norge er det aller viktigste vi gjør for å sikre like helserettigheter til alle, å sikre at de offentlige helsetjenestene er gode, tilgjengelige og billige. Halvparten av befolkningen har ikke økonomisk trygghet lenger. Økonomisk usikkerhet betyr noe for helsa. Det må også bety noe for helsepolitikken vi fører. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Derfor er styrking av fellesskapsløsninger helt avgjørende for bedre vilkår for god helse.

For å få det til må helsehjelp bli billigere. Egenandelstaket øker i en tid der flere står i en økonomisk usikker situasjon på grunn av økte priser på alt man trenger i hverdagen, som mat, rentehevinger og dyr strøm. Rødt foreslår å kutte egenandelstaket for helsetjenester med over 1 000 kr. Det vil si at man maksimalt skal måtte betale 2 000 kr før man når frikortgrensen. Det ville gitt billigere helsetjenester for over 1,5 millioner personer. Vi vil sikre at barn får gratis helsehjelp fram til de er 18 år, og Rødt senker også ikke møtt-gebyret i sitt alternative budsjett. Nå er det på tide at regningen sendes til de aller rikeste i samfunnet, ikke til de sykeste.

Forskjellene i samfunnet kommer også til uttrykk i munnen – altså tennene. Det er fordi tennene ikke behandles som en del av kroppen. Rødt jobber for en skikkelig tannhelsereform som likestiller tannhelse med andre helsetjenester. I vårt budsjettforslag innfører vi en egenandelsordning også for tannhelse, som starten på en tannhelsereform. Reformen innfases ved å ta deler av regningen for de aller største utgiftene. I tillegg er stønadspotten for tannbehandling underfinansiert og må styrkes hvis alle som har rett til gratis tannbehandling, skal få det. Rødt setter av mer enn 3 mrd. kr til første skritt på veien mot gratis tannhelse for alle.

Det er mange som er bekymret for sykehustilbudet sitt rundt om i landet. Sykehusene våre er drevet etter markedsøkonomiske prinsipper. Det skulle liksom gjøre dem effektive. I stedet har det ført til at kravet om å drifte med overskudd har gjort budsjettene så stramme og kravene til rask gjennomstrømming av pasienter så høye at fagfolkene slutter. Vi kan ikke spare oss ut av helsepersonellkrisen. Vi må bygge gode arbeidsvilkår og sterke fagmiljøer. Skal vi styrke sykehusene våre, må vi ta makten vekk fra overbetalte direktører og begynne å lytte til fagfolkene, til pasientenes behov og til politiske beslutninger.

I Oslo tvinges det nå gjennom et prosjekt som ingen vil ha, og som kommer til å sette sykehusøkonomien på hele Østlandet i fare.

Helse nord er i en prosess som setter folks trygghet på spill. Fødeavdelingene rundt om i landet er skåret ned til beinet. Psykisk helse blir snakket opp av politikerne, men bygd ned av helseforetakene. Listen er dessverre altfor lang.

Innsparingstiltakene i helseforetakene går ut over både ansatte og pasienter. Rødt øker derfor basisstøtten og går inn for avvikling av innsatsstyrt finansiering. Sykehussektoren må frigjøres fra foretaksmodellen og bedriftsøkonomisk styring.

Vi må ta et oppgjør med en bemanningspolitikk som gjør at pengestrømmen til kommersielle vikarbyråer bare øker og øker. Dette er penger som kunne vært brukt til å styrke vårt eget lag. Vi må styrke grunnbemanningen, få belastningen ned og sikre at helseforetakene selv tar ansvar for å bemanne sykehusene. Bemanningsbyråene lager ikke leger og sykepleiere, de rekrutterer de folkene vi trenger selv, og selger dem dyrt tilbake til det offentlige.

Helsepersonellmangelen møter vi aller best ved å styrke sykehusene våre til gode arbeidsplasser. Velferd er ikke noe vi har fordi det lønner seg, men for å gi alle best mulig livsbetingelser. Kampen mot Forskjells-Norge er også en kamp for helse, leveår og livskvalitet.

Vi trenger å styrke det offentlige helsevesenet, og vi trenger å gjøre det både på sykehusene og i kommunene, for det er i kommunene mye av velferden skjer. Det er derfor Rødt går inn for å øke kommunenes økonomi, både de frie midlene og den generelle pengestrømmen til kommunene, for det er vi helt avhengige av hvis vi skal ha gode velferdstjenester der folk bor.

Seher Aydar (R) [11:18:44]: Representanten tar selvfølgelig opp det forslaget Rødt er med på.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:27:30]: Skal vi greie å gje alle i Noreg eit godt helsetilbod i framtida, treng vi at alle gode krefter bidrar. Vi treng alle mann på dekk. Då er det merkeleg å sjå ei regjering og eit raudt stortingsfleirtal her i dag som innimellom ser ut til å vere meir opptekne av kven ein kan kaste av båten, enn kven ein kan mobilisere i den felles innsatsen på dekk som vi må ha viss vi skal løyse utfordringane i ei framtid med fleire som kjem til å trenge helsehjelp, færre hender tilgjengelege for å drive det og stadig større behandlingsmoglegheiter viss vi brukar ressursane våre riktig.

Dette er svære utfordringar, og dei må etter Venstre sitt syn løysast ved at vi for det fyrste greier å få til eit godt, nært og tillitsfullt samarbeid mellom det offentlege helsevesenet, ideelle aktørar og frivilligheita i Noreg og det private næringslivet. Alle gode krefter må bidra. Vi treng ikkje ein ideologisk kamp om kven som skal få lov, og kven som ikkje skal få lov å spele ei rolle i helsevesenet i framtida, og vi treng det aller minst på dei områda der presset no er størst. Dei aller mest hjelpetrengande er innanfor rus og psykiatri. Det er område der vi verkeleg treng å ta alle gode krefter i bruk.

Vi treng også å jobbe tungt og systematisk med å utvikle helsevesenet som ein god plass å arbeide og stå i jobb, uansett kor i helsetenestene ein er. Dei tilsette i helsevesenet, ikkje minst dei som jobbar i pleie- og omsorgsyrke, sjukepleiarar, helsefagarbeidarar og andre yrkesgrupper som jobbar med pasientar i det daglege, må få ein betre arbeidskvardag. Det handlar om utdanning og kompetanseheving, det handlar om å jobbe med godt leiarskap i helsetenestene, det handlar sjølvsagt om løns- og arbeidsvilkår for dei som står i pasientnært arbeid, og det handlar om raskare innfasing av ny teknologi, ikkje berre på toppen og på «high tech» medisinsk behandling, men òg nede i pleie- og omsorgstenestene.

Venstre har i sitt alternative statsbudsjett kome med nokre forslag som handlar om nettopp dette. Vi går inn for meir midlar til rekruttering og oppretting av roller for avansert klinisk allmennsjukepleiar i kommunane, for utdanningsstillingar og rettleiing for sjukepleiarar og jordmødrer. Venstre føreslår òg å prioritere tydeleg barn og unge og psykisk helse. Vi vil styrkje ressursane til helsestasjons- og skulehelsetenesta, styrkje ruspolitikken og styrkje tilskota til psykisk helsevern i kommunane, nede på grunnplanet.

Så er det eit anna område som eg og Venstre vil løfte fram, og som må løftast fram, og det er kvinnehelse. Vi har fått eit grundig utvalsarbeid som dokumenterer det vi alle eigentleg veit, at kvinner si helse jamt over ikkje blir teken like mykje på alvor som menn si helse i helsevesenet. Venstre meiner at innhaldet i den NOU-en vi har fått om kvinnehelse, fortener at vi får ei eiga stortingsmelding om kvinnehelse. Vi har frå Venstre si side i vårt alternative budsjett allereie begynt å gå laus på nokre av dei områda som blir peika på i den utgreiinga: styrkte midlar til jordmorkapasitet. Venstre ønskjer å lovfeste retten til heimebesøk av jordmor. Vi føreslår å løyve midlar til å starte opp eit systematisk eige forskingsprogram på kvinnehelse, der det ikkje er mangel på prosjekt og initiativ frå forskingsmiljø og andre, men det er mangel på pengar. Vi føreslår å styrkje Ammehjelpen. Vi føreslår styrkte midlar til støtte og rettleiing ved abort, og vi føreslår å styrkje ressursane til frivillige organisasjonar som jobbar både med kvinnehelse og med rus og psykiatri, og andre gode, frivillige krefter som vi treng å støtte sterkare opp om.

Det var ein kort gjennomgang av profilen i Venstre sitt alternative statsbudsjett når det kjem til helse og helsepolitikk. Så skal eg i eit anna innlegg gå igjennom vårt syn på mange av dei mindretalsforslaga som ligg i innstillinga frå helsekomiteen, der vi ikkje har vore med på innstillinga.

Eg ønskjer også å ta opp framlegg nr. 47, som eg òg skal kome nærmare tilbake til.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:37:11]: Trygghet for helsehjelp til oss selv og våre er viktig for alle. Det gjelder også oss som diskuterer her i dag, og det gjelder ikke minst folkene som har valgt oss rundt om i det ganske land. Avveiningene mellom spesialisering og nærhet vil alltid være krevende. Noe bør og skal være spesialisert, men noe er det viktig i seg selv at er nært, som akutt- og fødetilbud. Det gjelder både i sør og i nord, for det er slik at tid har enten mer helse eller mindre helse som konsekvens.

Sykehusene er sterkt presset, og ventetidene har økt de siste årene. Ansatte forteller om krevende arbeidsdager og opplever forventningen om at det å springe fortere skal være løsningen. Akkurat nå kan en lese i Stavanger Aftenblad at «den største risikoen er at helsefolkene våre ikke orker å jobbe der lenger». Derfor mener vi at sykehusene må styrkes. Vi i Kristelig Folkeparti begynner med én milliard, men det er også noen utfordringer med tanke på struktur. Jeg tror at alle er enige om at det viktigste vi gjør, er å klare å holde på den kompetansen vi allerede har. Den offentlige helsetjenesten må – og jeg gjentar: må – være en attraktiv arbeidsgiver, selv om mangfoldet av aktører også må bestå, fordi det offentlige har vært og er en viktig medspiller sammen med ideelle aktører.

Vi lever i en tid der det offentlige helsevesenet er avhengig av en del ideelle og frivillige aktører for at samfunnet skal gå rundt. Det regjeringen har takket disse ideelle aktørene med, er å fjerne en forutsigbarhet. Det bekymrer meg, særlig når det gjelder lavterskeltilbudene og det forebyggende arbeidet, spesielt innenfor psykisk helse. Det skulle bli bedre, ble det sagt. Svaret på om de får penger, får de først i april. Det blir ikke mye hjelp til dem som trenger det mest da.

Det er bra at trenden er snudd innenfor fastlegeordningen, men det er fortsatt ca. 200 000 som står uten fastlege. Samtidig risikerer de innbyggerne som har minst mulighet til å svare på hva de selv trenger, å få dårligere hjelp fra sommeren 2024 til sommeren 2025. Da forsvinner nemlig primærhelseteamene, som har hatt en svært god effekt på den gruppen som roper lavest, i påvente av at det skal opprettes profesjonsnøytrale takster. For disse pasientgruppene burde det her være mulig med en overgangsperiode og en ordning.

Norge står overfor store teknologiske skifter i årene som kommer. Det gjelder selvfølgelig også helsevesenet. Det er snart på tide at vi kommer videre fra faksen, for det er realiteten, men det må også fungere, og det må være tilpasset den jobben som gjøres i sykehus, hos fastleger og på sykehjemmene. Vi kan ikke ha en like kronglete innføring av felles journal i hele landet som det vi har hatt på St. Olavs hospital. Både ansatte og pasienter fortjener bedre.

Kunstig intelligens gjør sitt inntog også i helsetjenesten. Det håper jeg blir en utvikling vi er med på innenfor trygge rammer. Vi trenger å møte mennesker med fagkunnskap og omtanke når vi har behov for helsehjelp, men alt skal være til hjelp for å gjøre en jobb god nok for helsevesenet.

Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag.

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:48:30]: Budsjettet som regjeringspartiene og SV har blitt enige om, og som Stortinget i dag skal behandle, er et budsjett som bygger en bærekraftig helsetjeneste i hele landet.

Fagfolkene våre er den viktigste ressursen i vår felles helsetjeneste. Helsepersonellkommisjonen var tydelig på at vi i framtiden må utnytte de ressursene vi har, bedre, og i årets budsjett prioriterer regjeringen tiltak for å holde på og rekruttere fagfolk.

Vi fortsetter å ta fastlegesituasjonen på alvor og har satt i gang flere tiltak for å bygge en mer bærekraftig allmennlegetjeneste. Vi ser allerede en positiv utvikling i antall fastleger og innbyggere på fastlegeliste, men dette er ikke nok. Derfor foreslår regjeringen å bevilge 250 mill. kr for å sikre helårseffekten av det pasienttilpassede basistilskuddet. Sånn kan fastlegene redusere listelengden og bruke mer tid på pasientene med størst behov. I tillegg satser vi på styrket rekruttering, og foreslår 126,6 mill. kr til ALIS-avtaler og 33 mill. kr til 66 nye LISl-stillinger i 2024. Dette vil gjøre det mer attraktivt for unge leger å velge spesialisering i allmennmedisin.

Mange pasienter opplever fortsatt lange ventetider til utredninger og behandlinger. Derfor foreslår regjeringen å styrke spesialisthelsetjenesten med 2,2 mrd. kr i 2024 for å øke aktiviteten i sykehusene våre. For å tilby gode tjenester i hele landet trenger vi helsepersonell med høy faglig kompetanse, som får brukt tiden og kompetansen sin rett. Helse nord opplever særlige utfordringer med rekruttering av fagfolk. Derfor foreslår regjeringen og SV til sammen 240 mill. kr i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse nord. Videre foreslår regjeringen lån til Ålesund sjukehus og til Ny sikkerhetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus.

I budsjettet prioriterer regjeringen innsats rettet mot våre eldre. Bo trygt hjemme-reformen skal bidra til aldersvennlige samfunn og en helhetlig eldrepolitikk. Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 375 mill. kr for å følge opp reformen i 2024. Vi sikrer investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. I tillegg vil regjeringen bruke 58 mill. kr på Tørn-prosjektet, som bidrar til riktig organisering og oppgavedeling for fagfolkene våre.

God psykisk helse er viktig. De som har psykiske helseutfordringer, skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Derfor har vi lansert en opptrappingsplan, som Stortinget har sluttet seg til, hvor målet er å øke bevilgningene til psykisk helse med 3 mrd. kr over ti år. For 2024 foreslår vi å styrke psykisk helse og rus med 360 mill. kr. Særlig barn og unge skal prioriteres. Tiltakene som vi foreslår, er bl.a. styrket døgntilbud innen psykisk helsevern, økt tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, digitale tilbud og oppsøkende arbeid.

Digitalisering er et veldig viktig verktøy for en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Derfor foreslår regjeringen å bruke 150 mill. kr til å etablere en helseteknologiordning, i tillegg til 100 mill. kr til styrking av digital samhandling. Tiltakene er etterspurt i helsesektoren og vil bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet, mer effektive helsetjenester og til å støtte arbeidshverdagen til fagfolkene våre. Satsingen på digital samhandling tar nå en tydelig retning, med tilpasset innføring av fire samhandlingsområder innenfor en samlet styringsramme på 1,25 mrd. kr over seks år.

Regjeringspartiene er glad for det gode samarbeidet med SV. Sammen foreslår vi et budsjett som utjevner sosiale forskjeller i helse gjennom å bygge bærekraftige helsetjenester.

Tove Elise Madland (A) [12:08:26]: «Å leva det er å elska» er ein kjent salme. Eg er glad for at me sist uke vedtok eldrereforma «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime». Det viktigaste me som folkevalde kan gjera, er å laga ein politikk som gjer at innbyggjarane kan leva eit godt og sjølvstendig liv. Inkludering, medverking og eit godt tilrettelagt universelt samfunn er det beste me kan skapa. Å skapa gode lokalsamfunn er ein viktig faktor i eldrereforma, og det handlar òg om det som skjer utanfor helse- og omsorgssektoren. Det handlar om folkehelse. Difor er eg glad for at «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime» er tverrsektoriell. Ho handlar altså ikkje berre om helse, men ho ser heile mennesket – ser at menneske har ulike behov og fleire behov.

Gjennom sosiale aktivitetar og ei aldersvenleg frivilligheit bidreg me til aktivitet og deltaking og fremjar sjølvstende og meistring, samtidig som me nettopp hindrar einsemd og sosial isolasjon. Det er fantastisk flott å dra rundt i våre kommunar og sjå alt det viktige arbeidet som blir gjort. I min eigen heimkommune, Vindafjord, har me Handlebussen – bussen som hentar deg og køyrer deg til butikken. Ein kan handla, og etter handlerunden set ein seg i kaffikroken og «slår av ein drøs», som me seier i Vindafjord. Sanitetsforeininga inviterer til seniortreff på bygdehuset. Dette er levande lokalsamfunn i praksis. Dette treng me meir av.

Frivilligheita er heilt avgjerande. Landet vårt består av tusenvis av frivillige aktørar som kvar einaste dag bidreg til å skapa gode kvardagsaugeblikk, samtidig som dei mobiliserer til seniorkrafta i samfunnet vårt. Dette viser viktigheita av at eldrereforma «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime» nettopp er tverrsektoriell. I politikken heng jo alt saman med alt. Sånn er det òg her.

God eldreomsorg skapar me når alle krefter dreg saman, og me som folkevalde ser heilskapen i den politikken me skapar.

Silje Hjemdal (FrP) [12:10:46]: God eldreomsorg er, som representanten fra Arbeiderpartiet påpekte, mye lettere å få til når man drar lasset sammen, men da er man også nødt til å prioritere det. I altfor lang tid har eldreomsorg vært underprioritert. Det som er synd, er at dette er nok et budsjett uten penger av betydning for å møte de behovene som er i sektoren framover. Kanskje man ikke skulle være så overrasket, all den tid regjeringen faktisk gikk til kamp for å legge ned eldreombudet.

Fremskrittspartiet har imidlertid i sitt alternative statsbudsjett satt av midler til å møte de faktiske behovene for økt bygging av 3 000 sykehjemsplasser. Vi mener det er riktig og faktisk helt nødvendig. TV 2 avslørte så sent som i august at 3 000 personer står på venteliste for sykehjemsplass, og mange av disse har faktisk ventet i mange år. Fremskrittspartiet er enig i intensjonen om at flest mulig skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker å gjøre det, men det må ikke bli en hvilepute for ikke å bygge flere sykehjemsplasser – og det må faktisk gjenspeiles i budsjettene som vedtas her.

De som får demens, vil statistisk sett ha behov for sykehjemsplass innen to–tre år etter at diagnosen er et faktum. Når vi vet at nærmere 40 000 mennesker vil få demens i årene framover, er det klart at behovet for sykehjemsplasser er tvingende nødvendig.

Dessverre står Fremskrittspartiet alene om å satse betydelig på eldreomsorg, og jeg mener at det er særdeles viktig å ta vare på dem som har bygget landet vårt. Vår primærpolitikk er en statlig finansiert eldreomsorg, som vi mener ville bidratt til å løse de utfordringene som vil komme i årene framover. Dessverre står vi også alene om det.

For oss i Fremskrittspartiet er det viktig å løse de faktiske utfordringene framfor å ri ideologiske kjepphester, og derfor inviterte vi tidligere i år til et bredt forlik for å løse de utfordringene vi står overfor. Dessverre ble vi møtt med en ganske så kald skulder fra regjeringen.

Jeg tror det er tvingende nødvendig å tenke nytt innenfor eldreomsorgen. Antall sykehjemsplasser og manko på helsepersonell er to av de områdene som utpeker seg som spesielt utfordrende. Derfor mener jeg og Fremskrittspartiet at til syvende og sist er det faktisk viljen til å sette av betydelige midler til eldreomsorg som er løsningen, og foreløpig er det dessverre bare Fremskrittspartiet som prioriterer dette tilstrekkelig.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:14:05]: En av dem jeg har blitt bedre kjent med det siste året er Anniken Nordengen. Anniken er et kjent ansikt for mange etter å ha vært med i tv-serien Petter uteligger. Hun er barista på Erlik Kaffe i Oslo og selger av gatemagasinet =Oslo. I over 20 år var Anniken amfetaminavhengig, men for sju år siden klarte hun å bli rusfri. Det var en tøff kamp, men Anniken klarte det til slutt.

Mange år med amfetaminavhengighet har satt dype spor hos Anniken, ikke minst med tanke på livskvaliteten. Anniken fikk nesten alle tennene sine ødelagt og hadde bare fire tenner igjen da hun ble rusfri. Ødelagte tenner har på tært på både den fysiske og psykiske helsen til Anniken, og for ett år siden bestemte hun seg for å ta grep. Hun skulle få utbedret og erstattet de manglende tennene sine. Det var en av de siste brikkene som manglet for å få en mer normal hverdag etter rusavhengigheten. Men da Anniken sjekket opp rettighetene hun hadde som tidligere rusavhengig i over 20 år, der ødelagte tenner var en direkte konsekvens av rusen, fant hun ut at hun sto på bar bakke og selv måtte betale flere hundre tusen kroner for å få utbedret og erstattet de manglende tennene.

Høyre mener at vi har en god tannhelsetjeneste i Norge. Tannbehandling er i dag gratis for én av fire innbyggere, inkludert bl.a. barn og unge, personer med ruslidelser og eldre på sykehjem eller som mottar hjemmesykepleie. I tillegg har personer som har ulike tannlidelser, gode ordninger med reduserte priser. Tannhelsen er også god i Norge. Tall fra SSB viser at nesten 80 pst. av den norske befolkningen har god tannhelse. Høyre vil videreføre en god tannhelsetjeneste, og vi mener prioriteringene framover først og fremst må være å sikre tilbudet til dem som trenger det mest, ved å utvide skjermingsordningene, styrke TOO-ordningen og forebygge dårlig tannhelse hos eldre. Å smøre jevnt utover er ikke svaret for dem som trenger tannhelsetjenesten mest.

Historien til Anniken er mye av grunnen til at Høyre i dag foreslår å få utredet en utvidelse av tannhelserettighetene. Høyre vil at tannhelsetilbudet til mennesker som tidligere har vært rusavhengige og opplever store tannhelseproblemer på grunn av det, skal få bedre hjelp, og at det tilbudet skal styrkes og bedres. Det kan ikke være sånn at manglende tannhelserettigheter blir et insentiv for å falle tilbake til aktivt rusmisbruk og rusavhengighet for å få dekket tannhelseregningen. God tannhelse er også en viktig del av ettervernet, og et bedre tannhelsetilbud kan bidra til at mennesker holder seg rusfrie og får økt livskvalitet.

Morten Wold (FrP) [12:17:24]: Regjeringens politiske korstog mot alt som ikke er offentlig, skaper utfordringer i helsevesenet. Privatdrevne institusjoner er en ressurs og en bidragsyter, f.eks. innen rus, psykiatri, rehabilitering og behandling av angst, depresjon, traumer og spiseforstyrrelser. Hos de private er det stor fagutvikling, de representerer mange viktige distriktsarbeidsplasser, og de gir et tilbud kommunene alene aldri vil kunne gi.

Fjerning av ordningen med fritt behandlingsvalg har vi debattert mange ganger. Beslutningen er fortsatt like uforståelig, og politikken flertallet i salen står bak, fører til todeling av helsevesenet og rammer de svakeste. Det står private aktører klare til å bidra, men regjeringens ideologiske kamp mot dem synes viktigere enn at folk skal få hjelpen de trenger.

I forrige uke ble detaljene for en ny anbudskonkurranse om behandlingsplasser ved ideelle organisasjoner i Helse sør-øst offentliggjort. Per nå kjøper Helse sør-sst behandlingsplasser fra 23 ideelle institusjoner, totalt 739 sengeplasser. Det skal reduseres til 605 fra 1. januar 2025, en nedgang på 134 senger.

Det skjer samtidig med at vi ser at helsekøene har økt med 23 pst. siden dagens regjering tiltrådte. Flere enn 255 000 nordmenn står i helsekø. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett setter vi av 2 mrd. kr til å styrke sykehusbudsjettene, der deler av beløpet er øremerket til å inngå behandlingsavtaler med private tilbydere. På den måten får folk raskere behandling, uten å måtte betale fra egen lomme. Vi setter av 100 mill. kr kroner til 500 heldøgns omsorgsplasser innen rehabilitering.

Vil det ideologiske korstoget fortsette når den nye helse- og samhandlingsplanen legges frem neste år? Signalene er at rehabilitering i spesialisthelsetjenesten skal legges ned, og at kommunene skal få større ansvar for dette. Dette er alvorlig for driften hos private rehabiliteringsvirksomheter. Det er høyt spesialiserte kompetansemiljøer innen rehabilitering som står i fare for å bli bygget ned, og det er kun et fåtall av norske kommuner, noen av de aller største, som vil makte å drifte rehabiliteringstilbud på linje med det som i dag tilbys fra private og ideelle aktører.

Fremskrittspartiet står fast på at det er resultatene som teller. Folk må få den hjelpen de trenger, uansett hvem som leverer tjenesten. Det haster med en realitetsorientering og en politikk som setter pasientenes behov først. For Fremskrittspartiet betyr det ikke noe hvem som tilbyr tjenestene, men at folk faktisk får hjelpen de har behov for.

Even A. Røed (A) [12:20:11]: Vi mangler folk i helsevesenet. For å møte denne utfordringen må digitale verktøy utnyttes klokere og bedre. Digitalisering og kunstig intelligens kan både gjøre oss mer effektive og øke kvaliteten.

Digitalisering som bidrag til bedre og mer effektive helsetjenester? Mange spør, og mange rynker på nesen. Dette er luftige lovord vi har hørt før, og vi vet hvor det bærer. Det er grunner til å påstå at langt fra alle digitaliseringsprosjekter har vært vellykkede. Det koster mye penger, og i enkelte tilfeller med intet eller dårlig resultat.

Det er en realitet at vi blir flere eldre, og at vi blir færre yngre. Vi går mot en framtid der vi har færre hender å ta av. Det legger press på helsetjenestene våre. Vi skal fortsatt ha en helsetjeneste i verdensklasse, og det krever at vi tenker nytt om hvem som skal gjøre hva i helsetjenestene.

Jeg har lest boka til Ishita Barua med tittelen Kunstig intelligens redder liv. Der beskriver hun på en svært god måte hvordan kunstig intelligens kan være med som beslutningsstøtte ved undersøkelse etter polypper som kan føre til tarmkreft. Det kan være en digital kollega med bedre syn som er like oppmerksom uansett forhold, en digital hjelper som kan være støtten som øker kvaliteten, øker oppmerksomheten og reduserer forskjellene som naturlig er mellom en fullt uthvilt og konsentrert lege og den legen som har helt vanlige utfordringer en dag, som gjør at konsentrasjonen er dårligere.

Dette er digitalisering som gir økt kvalitet, mer effektivitet og en bedre brukeropplevelse. Den gjør helsetilbudet vårt bedre, som i eksempelet med polyppundersøkelsen, for ikke å snakke om bildediagnostikk basert på KI, som er tatt i bruk ved Helse sør-øst og i mammografiprogrammet, og ikke minst turnusplanlegging i Oslo og Trondheim. Begge deler gir økt kvalitet og bedre ressursbruk, uten at det går ut over nødvendig pasientkontakt.

Eksemplene er gode nettopp fordi de er unnfanget i fagmiljøene, blant fagfolk og med utgangspunkt i konkrete behov. Det må også være veien videre for digitaliseringen. Derfor er jeg stolt av at vi i regjering har lagt om digitaliseringspolitikken. Tiden for gigantprosjekter som i hovedsak er definert av store leverandører uten sterk klinisk forankring, skal være over.

Det er ikke god digitaliseringspolitikk å legge opp til at en IT-løsning skal løse alle problemer. Det er god digitaliseringspolitikk å ta utgangspunkt i behovene og problemene og finne løsninger som reelt sett løser dem.

Derfor er det så bra at vi har fått på plass en helseteknologiordning med 150 mill. kr, som gir kommunene flere muligheter til å løse behovene og utfordringene i sine kommuner. Derfor er det så bra at vi har utviklingen med bildediagnostikk i Helse sør-øst, utviklingen av helsekort for gravide og flere tilskuddsordninger som går til mindre prosjekter som bidrar til stegvis digitalisering av helsevesenet. Vi må ha med alle på laget, og digitalisering er ett av en rekke tiltak som må til for at vi skal rigge helsetjenestene våre for framtiden.

Kamzy Gunaratnam (A) [12:23:16]: Statsbudsjettet for 2024 er ett statsbudsjett, men konturen av alle statsbudsjettene vi har levert siden 2021, viser hva vi prioriterer, og denne regjeringen prioriterer kvinnehelse. Kvinnehelseutvalget kom med anbefalinger i mars, som jeg gleder meg til at vi skal følge opp både i en kvinnehelsestrategi og i den nasjonale helse- og samhandlingsplanen. Abortutvalget, som vi satte ned, leverte sin utredning i forrige uke, og vi vil følge dette opp. Arbeiderpartiets standpunkter er tydelige: friheten til å bestemme selv og å rigge helsetjenestene til å følge opp både før og etter svangerskap eller abort. Sammenhengen mellom abortlov og helsetjenester skjønte ikke representanten Hoksrud, men det betyr altså at vi på helsetjenestesiden må investere både i tjenestene og i prevensjon.

Regjeringen har satt i gang et større arbeid om svangerskaps-, føde- og barseltilbud, som vi også skal følge opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og dette ser jeg fram til.

Vi har styrket og endret basisfinansieringen til fastlegeordningen, slik at kvinnehelse prioriteres. Dette betyr i praksis at kvinner skal få mer oppfølging av fastlegen sin. Med 2024-budsjettet etableres det en ny nasjonal kompetansetjeneste for sykdommene endometriose og adenomyose ved Oslo universitetssykehus. Vi trenger denne kompetansetjenesten fordi kunnskapsnivået blant helsepersonell og spesialister er svært varierende, noe som fører til problematiske kvalitetsforskjeller i behandlingen av pasientene.

I 2023 har Forskningsrådet gitt 60 mill. kr til seks ulike forskningsprosjekter innen kvinnehelse. Det er viktig, for vi trenger mer kunnskap. Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning får en bevilgning på rundt 15,5 mill. kr. Vi må vurdere hvordan forskningen kan styrkes, og det er derfor regjeringen i sin langtidsplan for forskning og høyere utdanning øker forskningen på kjønnsforskjeller i helse.

Mer gjøres for å løfte kvinnehelse. Vi styrker helsestasjonene og skolehelsetjenesten med titalls millioner kroner. I tillegg etableres det kompetansemiljø for disse tjenestene. Vi styrker ammehjelpen, og vi styrker det flerkulturelle doula-tilbudet. Men det handler ikke alltid om mer penger. Hvert år bruker staten nesten 400 mrd. kr på helsetjenester, og noe av det viktigste vi gjør, er å vri disse pengene mer i retning av likeverdige tjenester.

Jeg er relativt ny i denne komiteen, og der vi møter mangfoldige utfordringer med mangfoldige tiltak, opplever jeg opposisjonens tiltak som kun privatisering og fritt brukervalg. Man skulle jo tro at kun privatisering og fritt brukervalg vil redde verden, men det redder ikke engang køene.

Siv Mossleth (Sp) [12:26:28]: I dag er det fem dager igjen til jul, og vi kan telle ned på en hånd. Det er mange som gleder seg til jul, men tidligere i dag tok jeg en kikk på Instagram, og der så jeg en post av Martine Halvorsen om julens viktigste telefonnummer. Det var til Mental Helse, Alarmtelefonen for barn og unge, Rådgivning om spiseforstyrrelser, Vold- og overgrepslinjen, Kirkens SOS, RUStelefonen, brann, politi og ambulanse. I posten skrev hun at du aldri er alene, og at det finnes noen å prate med. Dette understreker hvor viktig den nylig vedtatte opptrappingsplanen for psykisk helse er. Både forebygging, akutthjelp og behandling er kjempeviktig.

En sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste er avgjørende for å hindre økte sosiale og geografiske helseforskjeller og en todeling av helsevesenet. Samtidig er organisasjonslivet og frivilligheten viktig for samfunnet vårt, og jeg er glad for at regjeringen er tydelig på at frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift.

Både i 2023 og 2024 er grunnfinansieringen til sykehusene økt, samtidig som innsatsstyrt finansiering er redusert i 2023. Det er viktig å gjøre endringer i finansieringen av sykehusene.

I nord er vi vant til stormer, spesielt i vinterhalvåret, men nå stormer det også rundt spesialisthelsetjenesten. Denne stormen dreier seg i stor grad om bemanning, akuttfunksjoner, fødetilbud, geografi og klimatiske forhold. Jeg vil understreke at Senterpartiet ikke vil sentralisere akuttfunksjoner og fødetilbud i nord, og jeg er veldig glad for at økonomien i Helse nord styrkes i statsbudsjettet, både i statsbudsjettet for 2024 og i nysalderingen.

Den satsingen som er gjort for å få flere medisinstudenter og sykepleiere i nord, er viktig. Det er tydelig og nødvendig for å opprettholde gode helsetjenester til folk og for å rekruttere og beholde dyktige fagfolk i særdeles viktige yrker. Det er også viktig at alle som har informasjon om og synspunkter på situasjonen i Helse nord, kommer fram med disse i høringen, som kommer etter at Helse nord har lagt fram anbefalingen sin på nyåret. Så får vi se alt som trenger å komme fram, svart på hvitt, og at det kan dokumenteres og registreres og tas hensyn til i videre behandling.

Sandra Bruflot (H) [12:29:40]: Finansdebatten er tiden for å skryte av budsjettet sitt, enten man mener det er et klimabudsjett, et budsjett for barn og unge, eller en seier at vi har gått fra krone- til prosenttoll på potet. Likevel tror jeg ikke at noen av regjeringspartiene kommer til å gå opp på denne talerstolen og si at nå er det ruspasientenes tur, bare se på budsjettet, bare se på prioriteringene våre for neste år.

Samtidig som vi venter på det som skulle være Arbeiderpartiets svar på rusreformen, aner vi ikke når forebyggings- og behandlingsreformen skal komme. Mens vi venter, har regjeringen satt ned et utvalg som skal se på hvilke tvangsmidler politiet skal ha overfor rusbrukere. Er det derfor det tar så lang tid, fordi man ikke vil si hvordan man skal forebygge og behandle bedre, uten å vite hva vi kan tvinge rusbrukere til? Vi har forsøkt å få svar på hvilke tvangsmidler det kan være – er det spyttprøver, er det ransaking – men vi har ikke fått noe svar fra regjeringspartiene, så da venter vi.

Samtidig som vi venter på en reform som ikke er en reform, venter flere i behandlingskø. Fritt behandlingsvalg er avviklet. Behandlingsplassene skulle erstattes, men for mange pasienter stemmer ikke det. Tilbudet de har fått i stedet, er av dårligere kvalitet, det er dagtilbud i stedet for døgn, eller de har ikke noe tilbud.

For noen dager siden kom det siste anbudet fra Helse sør-øst ut. Det viser at de legger opp til en nedgang i antall døgnplasser innenfor rusbehandling på over 100 plasser. Samtidig korter de ned lengden man er på avrusning. Køene blir kanskje kortere av at vi får flere inn fordi man ikke er i behandling så lenge, helt til den samme personen må stille seg i kø for avrusning igjen.

Jeg tror man glemmer litt hvor mye tillit og relasjoner har å si for denne pasientgruppen. Hvis man må operere og må på opptrening etterpå, kan man si ca. hvor lang tid det kommer til å ta, men for å holde ut abstinenser og være rusfri over tid har relasjoner masse å si. I denne pasientgruppen er det mange som har ødelagte relasjoner bak seg, og da er tid helt avgjørende.

Bekymringen for stoda i rusomsorgen begrenser seg ikke til dette budsjettet. Vi mener regjeringen gjør for lite for å sikre god behandling, men dette budsjettet endrer dessverre ikke på den bekymringen.

Helt til slutt: I likhet med representantene Hussein og Aydar synes også jeg det er veldig spesielt å ha helsedebatt samtidig som sykehus og helsepersonell er mål i Gaza. Diskusjonene vi har rundt prioriteringer, virker meningsløse samtidig som sykehus ikke har strøm, premature barn tas ut av kuvøser, befolkning ikke har vann og mat, og barn dør i tusentall. Så på slutten av helsedebatten må det være lov å håpe at starten på 2024 blir en helt annen enn slutten på 2023.

Siv Mossleth (Sp) [12:32:57]: Jeg må få lov til å fortsette der representanten Bruflot slapp.

Internasjonal solidaritet er veldig viktig for Senterpartiet, og jeg vil derfor berømme regjeringa for å være offensiv i arbeidet med å få til en våpenhvile i Gaza hvor sykehus og sivile bombes. Det er også riktig og viktig å bistå den ukrainske helsetjenesten med donasjoner av legemidler og utstyr, med medisinsk evakuering og med behandling av ukrainske pasienter i Norge.

Det er forunderlig hvor lite sammenheng det er i Fremskrittspartiets politikk. Helseforetaksmodellen ble innført i 2001. Da ble den entusiastisk omfavnet av John I. Alvheim, daværende helsepolitiske talsperson i Fremskrittspartiet. Han uttalte at dette er bortimot en blåkopi av Fremskrittspartiets politikk. I store trekk kunne jeg ha skrevet dette selv, sa Alvheim den gangen.

I 2019 fremmet Senterpartiet et forslag om å avvikle helseforetaksmodellen. Fremskrittspartiet stemte mot å avvikle foretaksmodellen. Nå sier Hoksrud at Fremskrittspartiet er mot foretaksmodellen. Jeg vet ikke når dette skjedde, og jeg vil ikke dra ut debatten ved å spørre. Jeg bare refererer til fakta. Senterpartiet har aldri vært for foretaksmodellen. Den fungerer ikke godt nok, men det er flertall for denne modellen. Derfor vil vi gjennomføre konkrete endringer for å redusere markedstenkningen.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:35:02]: Sidan Venstre ikkje sit i helsekomiteen, vil eg raskt gå gjennom korleis Venstre stiller seg, og kva framlegg vi støttar av alle dei mange mindretalsframlegga som ligg føre i samband med helsebudsjettet.

Først og fremst: Vi støttar innstillinga til B, I–III, som er framlegg frå ein samla opposisjon, som vi diverre kanskje ikkje får fleirtal for i den endelege voteringa i dag. Venstre gjev iallfall si støtte til alle dei framlegga, både om behovet for ei habiliterings- og rehabiliteringsreform, om utviding av retten til tannbehandling for tidlegare rusavhengige og om ei skikkeleg utgreiing og open høyring om innføring av anbod på blå resept.

Vidare stemmer vi for framlegg nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus, om lengre tid på overgangsordningar for fritt behandlingsval. Vi stemmer for framlegg nr. 2, frå dei same partia, om at vi må få til ein god overgang frå forsøket med primærhelseteam, som har vore ei viktig ordning for å fornye måten vi jobbar med helsearbeid i kommunane på. Det må ikkje gleppe no når denne ordninga blir avslutta og vi skal over i noko nytt.

Vi stemmer for framlegga nr. 3 og 4, frå Høgre og Framstegspartiet. Vi stemmer for framlegg nr. 6, frå Framstegspartiet, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus. Situasjonen knytt til Helseplattforma er no så alvorleg at vi er einige i at vi parallelt med det arbeidet som elles skjer, må gjere vurderingar av kva som er alternativa til ei avvikling av Helseplattforma, dersom dette ikkje kjem på skjener igjen.

Vi støttar også framlegga nr. 7 og 8, frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, om å gjeninnføre den gylne regel og få på plass stillingar som nasjonal sjefssjukepleiar og nasjonal sjefsjordmor, som er viktige initiativ for å arbeide systematisk med desse profesjonane framover.

Vi støttar framlegg nr. 9, frå Framstegspartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti, og framlegg nr. 12, frå Framstegspartiet, Raudt og Pasientfokus, som også handlar om Helseplattforma. Vi stemmer for framlegg nr. 19, frå Framstegspartiet og Raudt, nr. 21, frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, nr. 24, 25, 26 og 28, frå Framstegspartiet og Pasientfokus, og tilsvarande framlegga nr. 30, 31, 32, 40 og 41. Alle dei siste framlegga er frå Framstegspartiet, og vi stemmer sjølvsagt for vårt eige lause framlegg nr. 47, om å få ein ny nasjonal strategi for antibiotikaresistens. – Dermed trur eg eg klarte det akkurat innanfor tida.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:38:31]: Jeg har gratulert regjeringspartiene mange ganger i høst, og jeg tenker at det er en passende anledning igjen å gratulere regjeringspartiene med å ha lagt fram sitt første statsbudsjett som ikke kutter i bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger for sårbare eldre. Selv om regjeringen ikke kutter, slik den gjorde i fjor, gjør den i år et annet grep som kan få store konsekvenser for bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i årene framover. Når det blir flere eldre i årene framover, vil det også være flere eldre som er sårbare, og som trenger og har krav på en sykehjemsplass. Derfor er det viktig at vi bygger flere sykehjemsplasser i kommunene, slik at eldre som trenger hjelp, får det og ikke havner på en lang venteliste. Det er også viktig for at pårørende ikke skal slite seg ut i motbakke, men at man får hjelp til sine nærmeste. Det var grunnen til at Høyre i regjering la til rette for bygging og modernisering av 20 000 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, satte i gang et kompetanseløft for helsepersonell og sikret helsefrivilligheten forutsigbare og trygge rammer.

I valgkampen gikk regjeringen ut og lovet at det skulle bygges 1 500 nye sykehjemsplasser i kommunene neste år. Jeg er ganske sikker på at folk flest oppfatter det slik at det totale antallet sykehjemsplasser i Norge skulle økes, og at ventelistene for å få sykehjemsplass med det ville gå ned. Men i statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å fjerne kravet til kommunene om å øke det totale antallet sykehjemsplasser for å få statlig støtte til bygging av flere sykehjemsplasser. Når det kravet fjernes, kan det bidra til at det ikke blir flere, men færre sykehjemsplasser, og at det blir lengre ventetid. Dette gjør regjeringen mens vi står på kanten av det som kommer til å bli en formidabel økning av eldre i befolkningen. TV 2 har gjort en kartlegging som viser at 3 000 står på venteliste for å få sykehjemsplass, og at det er over 150 kommuner i Norge som ikke har en plan om å bygge flere heldøgns omsorgsplasser innen 2030.

Høyre mener at det må bygges flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene, og at eldre og pårørende må sikres forutsigbarhet og trygghet i møte med alderdommen. Derfor foreslår vi i dag – og vi står alene om det forslaget – å øke det totale antallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene, og at det kravet skal videreføres. Det er et krav som sørger for at vi har en sikkerhetsventil med tanke på å møte behovene framover, slik at vi sikrer at eldre som trenger det, får en sykehjemsplass, og at man ikke bare skal vedlikeholde og rehabilitere, men faktisk øke det totale antallet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:41:37]: Det virker som om debatten er i ferd med å ebbe ut. Jeg har lyst til å takke komiteen for en god budsjettdebatt og for et godt år. Vi er en bra gjeng, rett og slett. Så vil jeg gi en stemmeforklaring.

Når det gjelder anbud på blåreseptmedisiner, er vi i innstillingen helt tydelig på at vi er svært usikre på konsekvensene av det regjeringen nå innfører. Det virker ikke å være forsvarlig utredet, det har ikke vært på reell høring, og vi er rett og slett veldig usikre på hva dette har å bety for pasientenes tilgang til den medisinen de trenger. Derfor støtter vi de løse forslagene, nr. 44 og 45, som Fremskrittspartiet har fremmet i dag. Hvis vi blir kritisert for det av regjeringen, sender jeg den kritikken tilbake med én gang: Når man innfører den typen ting, får man virkelig legge alle konsekvensene på bordet først, slik at vi er sikre på hva vi faktisk vedtar her i Stortinget.

Representanten Olaug Bollestad var inne på primærhelseteamene, og jeg vil også nevne det. Jeg synes det er svært skuffende at man ikke sikrer en overgangsperiode for dette veldig gode prosjektet, som handler om å gi gode tjenester på fastlegekontoret, i et tverrfaglig samarbeid. Jeg har selv vært på Brumunddal legesenter, og også på et legesenter her i Oslo: Det er helt fantastisk å se hvordan det gir helhetlig hjelp, kanskje til de aller svakeste – de som trenger mye hjelp, de som er kronisk syke og trenger god oppfølging i primærhelsetjenesten. At man ikke sikrer en overgangsordning, men har tenkt – virker det som – å innføre det samme om et års tid, er på en måte litt smålig. Er det fordi man ikke vil si at dette var et godt prosjekt fra den forrige regjeringen, og at primærhelseteam funker? Jeg stiller spørsmål ved det.

Vi vil også støtte forslag nr. 47, fra Venstre, som er fremmet i dag. Det handler om en strategi for antibiotikaresistens. Det går veldig sakte med det arbeidet. Et arbeid var igangstartet da vi gikk ut av regjering. Antibiotikaresistens er virkelig en av våre største helsefarer, om ikke den største. Det nytter nesten ikke å motta kreftbehandling eller noen annen type behandling og kirurgi i Norge hvis vi ikke har virksom antibiotika tilgjengelig – antibiotika som vi ikke er resistent mot. Derfor støtter vi forslaget til Venstre, og vi mener at den strategien må komme på plass, jo før jo bedre – helst i første halvår, ikke i annet halvår. Vi må i hvert fall håpe at regjeringen leverer på det Venstre ber den om.

Marian Hussein (SV) [12:44:53]: Det var egentlig representanten Svardal Bøe og Høyre som fikk meg til å tegne meg på nytt. Vi kan vel si at partiet Høyre ikke er kjent for å ha bygget ut velferd, eller at de ser positivt på fellesskapsløsninger. Under Solberg-regjeringen så vi også hvordan partiet Høyre faktisk bygde ned velferd, og kanskje ikke ivaretok de svakeste i samfunnet, med kutt i brillestøtte og karensår i AAP-ordningen.

Jeg er stolt over at det flertallet vi fikk i 2021, nå brukes til å bygge ut velferd, til å sikre at vi faktisk får en tannhelsetjeneste og en tannhelsereform. Et av gjennomslagene SV har hatt hittil i år, er at vi til sammen har sikret en milliard mer til munnhelsetjenesten, slik at personer som Anniken eller de eldre, som representanten Svardal Bøe trakk fram, får mulighet til å få et godt liv med en god munnhelse.

Det er viktig å vise at det i politikken er i de ulike budsjettene man ser hvem det er som faktisk ønsker å bygge ut velferd, bygge samfunn og satse på bedre trygghet til mennesker. I dette budsjettet har vi sikret 300 mill. kr til at tannhelsetjenesten i det offentlige faktisk får mer ressurser til å kunne ansette flere mennesker og til å kunne sikre at de som har rettigheter under dagens lov, som eldre og mennesker med ulike rus- og psykiske utfordringer, får den hjelpen de har krav på. Dette vil gi fylkeskommunene bedre muligheter, istedenfor at man i en parallell verden kanskje hadde opplevd kutt på mer enn en milliard, med Høyres alternative budsjett.

Med det takker jeg også komiteen for en god debatt.

Seher Aydar (R) [12:47:24]: Jeg tegnet meg egentlig til en stemmeforklaring, men jeg tror jeg må kommentere andre saksfelt litt allikevel.

Til stemmeforklaringen først: Rødt kommer til å støtte forslaget i innstillingen om primærhelsetjenesten. Det kommer vi til å stemme for. Vi kommer også til å støtte de løse forslagene om blå resept og antibiotikaresistens. Vi synes, i likhet med flere, at blåreseptordningen må evalueres før man kan sette flere ut på anbud.

Jeg må kommentere det representanten fra Arbeiderpartiet sa om at kvinnehelse er høyt prioritert av regjeringen. Jeg vil heller si at det er behov for enormt mye mer prioritering av kvinnehelse. Store kunnskapshull og sviktende tjenestetilbud gjør at kvinner kommer dårligere ut enn menn i helsetjenestene. Kvinner blir nedprioritert i helseforetakene. Jeg synes det er fint å høre at regjeringen skal komme med tiltak for å styrke fødsel og barsel, men jeg mener at det ikke kan gjøres med mindre man ser på finansieringsordningen til sykehusene, og det må også komme på plass. Mange kvinner blir stående uten helsetilbud, og da er det viktig at de faktisk får det tilbudet de trenger. Rødt bevilger 187 mill. kr mer til forskning og tiltak innen kvinnehelse og reproduktiv helse, for vi mener at man trenger å prioritere både kunnskapen og også pengene for å sørge for at den blir brukt.

Så må jeg kommentere innlegget til representanten fra Senterpartiet om Helse nord, om at Senterpartiet ikke vil sentralisere sykehus, og om tryggheten til befolkningen. Jeg mener at det i så fall er veldig bra, men da må det være reelt. Da trenger befolkningen i nord tryggheten i at stortingsflertallet i dag sier at de ikke skal miste en eneste akuttfunksjon eller fødeavdeling. Det kommer til å være behov for å se på veldig mye mer, som hvordan det skal prioriteres og organiseres, for sykehus er så mye mer enn det, men det å gi befolkningen i nord den tryggheten mener jeg bare skulle mangle. Det må på plass hvis de mener alvor med at også befolkningen i nord fortjener den tryggheten. Det gjelder egentlig både Høyre og Senterpartiet, som har sagt fine ting om det behovet. Da må man faktisk sette handling bak de ordene.

Helt til slutt synes jeg det er interessant å høre representanten fra Høyre si om tannhelse at de er mer opptatt av tilbudet til dem som trenger det mest. Dette skulle også jeg ønske var en realitet, men det er det jo ikke. Mennesker som har rett på tannhelsehjelp, skal få det gjennom en post som finnes til stønader i helsebudsjettet. Det er penger som går til det. Høyre kuttet i de pengene da de satt i regjering, som har gjort at det har blitt underfinansiert, og det var allerede vanskelig å komme gjennom det nåløyet. Høyre bør i så fall sette av de pengene, slik de snakker om.

Bård Hoksrud (FrP) [12:50:42]: Det er fantastisk å høre på representanten Mossleth, fra Senterpartiet. For over 20 år siden ble reformen om helseforetakene vedtatt. Det har skjedd mye siden den tid. Jeg føler Senterpartiet er litt som de to gamle, gretne gubbene på The Muppet Show, som sitter og følger med og bare er kritiske til alt og alle.

Verden har gått videre, vi må gå videre, og det betyr faktisk at Fremskrittspartiet i lang tid nå har vært tydelige på at vi ønsker å avvikle helseforetaksmodellen, nettopp fordi vi ser at det er en dårlig modell, og den fungerer ikke etter intensjonen lenger. Det er bra.

Så er det jo morsomt: Høyre var her, med representanten Svardal Bøe, som var veldig tydelig på at vi skal bygge flere nye plasser, men Høyre har ikke lagt inn en eneste krone mer for å bygge sykehjemsplasser. Det betyr at det blir færre rehabiliterte.

Fremskrittspartiet tar konsekvensen av at vi faktisk sier at vi skal bygge flere nye plasser, og vi må rehabilitere, og vi må også sørge for mange av dem som har funksjonsnedsettelser og er unge personer med psykisk utviklingshemning, som altså står år ut og år inn og venter på å få en omsorgsplass. Det har Fremskrittspartiet tatt høyde for, og derfor har vi lagt inn 250 nye plasser, også for å sikre at den gruppen skal få boligen sin, som de har ventet på i mange år. Det handler om vilje til å prioritere og si at dette vil vi.

Det er i realiteten bare Kristelig Folkeparti i denne salen som har lagt inn lite grann ekstra penger utover det som ligger inne fra regjeringen – og Fremskrittspartiet, som har sagt at dette er viktig, dette vil vi satse på, og dette skal vi bygge opp.

Så må jeg innom representanten fra Arbeiderpartiet, som liksom er opptatt av kvinnehelse. Det er kjempebra, men de har altså lagt ned ABC-klinikken. For meg er det et tilbud som er viktig for mange kvinner. Det er kjempebra at et kompetansesenter for endometriose kommer på plass. Det er vi helt enige om. Men samtidig legger de ned Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi, og så skal de lage et nettverk – og det er fordi det er ti år. Det er realiteten; det er det som ligger der. Det blir altså ikke lenger, og da har man opprettet et, og så har man lagt ned et. Det er mange kvinner som har hatt kreft og har senskader, som faktisk trenger mer klinisk forskning på dette. Det er det som nå blir redusert, og tilbudet kommer til å bli helt annerledes enn det har vært.

At denne regjeringen satser voldsomt på kvinnehelse, er en sannhet med store modifikasjoner når representanten fra Arbeiderpartiet var så høy og mørk.

Som sagt, jeg håper flertallet i denne sal snur seg om og ser at de bør støtte Fremskrittspartiets forslag om å bygge flere plasser, for behovene kommer til å bli store, og vi trenger både nye og rehabiliterte. Det handler om vilje til å prioritere, og det har Fremskrittspartiet.

Even A. Røed (A) [12:53:56]: Flere har vært opptatt av rus, og jeg deler engasjementet til bl.a. representanten Bruflot. Hun etterspurte forebyggings- og behandlingsreformen. Den kommer selvsagt, og vi er i full gang med å jobbe med den. Den kommer til å bli viktig nettopp fordi vi trenger et behandlingstilbud som er bedre enn det er i dag.

Så til virkemidler: Arbeiderpartiet har vært klokkeklare på virkemiddelbruk overfor mennesker som bruker rus. De skal være forholdsmessige. Det har jeg sagt tidligere, og nå har jeg også sagt det fra talerstolen. Det mener jeg er en forutsetning for all mulig bruk av tvangsmidler, om det handler om rusavhengige eller andre.

Så til anbudet, som er blitt referert til her over flere runder, fra Helse sør-øst: For det første har det akkurat kommet, så detaljene i det er selvfølgelig vanskelige å kommentere. Det som er verdt å kommentere, er at det tidligere anbudet har dreid seg om hovedtyngde på ni og tolv måneder. Det nye anbudet dreier seg om tre, seks og ni måneder. Det vil si at selv om antallet plasser er lavere, vil behandlingskapasiteten kunne bli høyere fordi man har større pasientgjennomstrømming i en sånn type anbud enn i det andre.

Vi kan godt diskutere hvorvidt vi skal organisere behandlingstilbudet på den ene eller andre måten. Det tror jeg det er veldig lurt at det er en kunnskapsbasert tilnærming til, og det er jeg trygg på at Helse sør-øst også legger til grunn. Det er en forventning om at det medfører at vi har en behandlingskapasitet som gjør at man får den hjelpen man trenger, på den tiden man trenger den, og at det følges opp på en god måte.

I tillegg ligger det i anbudet at det også skal være individuelle ordninger, for det er noen som trenger behandling med lengre horisont enn ni måneder. Derfor er individuelle ordninger også viktige.

Jeg mener det er kjempeviktig at vi i diskusjonen rundt sånne typer saker faktisk forholder oss til det som er fakta, for det blir bedre debatter av det. Da er det også viktig å lese detaljene i det anbudet som har kommet fra Helse sør-øst. Jeg ser fram til å følge opp det videre.

Det har vært mye diskusjon om fritt behandlingsvalg, og vi har en tendens til å blåse det opp på den ene siden når vi prater om hvordan det utfordrer den offentlige helsetjenesten, og så blåser man det opp på den andre siden når man snakker om hvor mye det har å si for antall plasser og behandlingskapasitet i vår felles helsetjeneste. Jeg tror det er fint om vi legger oss på den fornuftige linjen. Fritt behandlingsvalg dreier seg om 25 000 pasienter. Vår felles helsetjeneste dreier seg om 2 millioner pasienter. Det er utrolig viktig å ha med seg at hovedvekten av behandlingen skjer i de offentlige helsetjenestene. Det vil også gjøre at vi kan absorbere de pasientene vi trenger, inn i vår felles helsetjeneste og levere gode, trygge helsetjenester også for framtiden.

Truls Vasvik (A) [12:57:11]: Da komitéleder Trøen sa at vi nærmet oss slutten, trodde jeg på det og tegnet meg. Så ser jeg at vi har klart å provosere fram noen flere, men det er nå så.

Jeg vil svare ut et par av tingene som har kommet fram. Representanten Hjemdal tok opp dette med et bredt forlik – at hun hadde fått en kald skulder fra alle andre partier. Da er det vel kanskje tilnærmingen til forlik som er litt spesiell – når alle andre sier nei. Det er klart at når forliket er basert på at man skal begynne med Fremskrittsparti-politikk, og så skal vi se hvor langt vi kommer, er det krevende å forholde seg til ordet «forlik». Jeg vil bare påpeke det.

Representanten Wold brukte ordet «korstog» – ikke mindre enn det – om regjeringens politikk mot private. Det er en voldsom ordbruk rett før jul. Med all respekt: Det er ikke riktig. Det kjøpes mye av det offentlige. Det skal vi fortsette med. Da fritt behandlingsvalg ble tatt bort, økte også innkjøpene med 10 pst. fra Helse sør-øst. Vi skal ha både ideelle og private aktører framover, men på det offentliges premisser.

Så fortsetter representanten Wold med å si at det ikke betyr noe hvem som utfører tjenestene så lenge folk får hjelp, og det er nettopp poenget. Folk må få hjelp, og noen folk må gi den hjelpen. Når vi mangler ansatte, er det viktig at vi prioriterer bruken av de ansatte riktig. Derfor er det viktig at vi har kontroll på dette.

Jeg regner med at representanten Svardal Bøe, akkurat som vi gjør, gleder seg voldsomt til tannhelseutvalgets rapport. Da skal vi ta tak i problemet til både Anniken og flere. Det blir bra.

Svardal Bøe fortsetter i sin iver med å kritisere oss i regjeringspartiene, også når det gjelder bevilgninger til sykehjemsplasser. Jeg sier som sist: Vi har tillit til våre lokalpolitikere, de vet hva som fungerer best i sin kommune. Jeg er helt sikker på at iallfall Arbeiderpartiets folk vil prioritere riktig. Vi er veldig klar over utfordringsbildet i mange kommuner.

Til primærhelseteam: Det var en forsøksordning. Noe av poenget med en forsøksordning er at den skal være tidsbegrenset, og vi skal teste ut forskjellige ting. Det var en varslet nedtrapping, og nå har vi fått en nedtrapping, inkludert økonomi, som varer fram til 1. juli 2024. Det kom ikke som noe sjokk. Samtidig legger en endring og styrking av pasienttilpasset basistilskudd bedre til rette for at kontoret kan hente inn annet personell generelt. Derfor er det viktig å ta med dette og se på det som en helhet når vi skal behandle den saken.

Til Venstres løse forslag om antibiotikaresistens: Det er allerede svart på av statsråden i et spørsmål fra representanten Bollestad 27. november 2023, og er godt ivaretatt der. Til kompetansetjenesten, fra Hoksrud på slutten – denne raljeringen med tiårshorisont: Det var også sånn det var da de selv satt i regjering.

Helt til slutt: Takk for debatten. Det var en økning av lydnivået etter hvert, det er et godt tegn. Jeg tillater meg å si det mange har sagt: Vi står her og diskuterer viktige saker for norsk helsevesen samtidig som bombene faller i Gaza. Vi blir minnet på det i avisen hver dag – vi ser det utenfor vinduet her i salen. Vi er nødt til å ta tak i det, og jeg er glad for at Norge står i front.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [13:00:31]: Jeg skal gi en liten stemmeforklaring, og jeg har noen kommentarer.

Representanten Vasvik sier at primærhelseteam var et prøveprosjekt. Prøveprosjekter som er gode, og pilotprosjekter som er gode, er det klokt å fortsette med. Vi inviterte flere til å møte noen av disse helseteamene. Det var én representant fra Senterpartiet som møtte, ellers var det bare opposisjonen.

Da har jeg en historie om en pasient. Det var tre til å ta seg av ham fordi det krevde så mye. Vedkommende skadet seg, klorte seg i ansiktet og trengte masse folk rundt seg. Så kom det inn et team, det var flere øyne, flere folk, som så, man la pasienten i narkose og fant ut at alle tennene måtte ut. Han hadde tanninfeksjon langt ned i tannbeinet. Etter det kunne han bo i fellesskap med andre uten så mye folk rundt seg. Det er det vi snakker om i primærhelseteam: å møte hele pasienten. Det at vi velger å la det stå ubrukt nå, fra 2024 til 2025, er det ingen andre enn dem som har minst, som taper på. Det er uklokt å legge ned.

Jeg har noen kommentarer til, og det er til representanten Hoksrud: Det høres ut som det kun er Fremskrittspartiet som gjør noe når det gjelder helse og eldreomsorg. Det er det altså ikke. Det nytter heller ikke, som representanten Vasvik sa, å komme og be om et forlik – hvis vi bare gjør sånn som vi vil, skal vi få til et forlik. Forlik handler om å stille null, og så forhandler vi ut ifra det hvis vi skal få til noe. Det mener jeg at de eldre i dette landet hadde fortjent.

Så mener jeg at vi i fellesskap må se nærmere på Husbanken. Hvis fleksibiliteten øker og flere får støtte, er det flere – og da snakker jeg ikke bare om eldre – som får mulighet til å bo i egen bolig, og vi som offentlig etat slipper å være de som leier ut til folk som faktisk hadde hatt lyst og evne til å eie sin egen leilighet. Det er også å løfte folk.

Til slutt en stemmeforklaring: Selv om jeg har fått til svar fra statsråden at de jobber med en plan for antibiotikaresistens, stemmer Kristelig Folkeparti for de løse forslagene nr. 44, 45 og 47.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [13:03:22]: Eg vil starta med å takka representanten Hoksrud for ei avklaring. Det kan jo vera krevjande for oss å forhalda seg til vingling.

Eg tenkte eg skulle gjera to ting. Den fyrste er å leva opp til Hoksruds bilete av oss senterpartistar som gretne, og den andre er ei så uvanleg øving som å tenkja høgt på talarstolen.

Det har vore ein interessant debatt i dag. Me har hatt vidt forskjellige diskusjonar, men det er interessant å høyra kor lite reelle nye løysingar det kjem. Situasjonen me står i i dag, er jo annleis. Me har mangel på helsepersonell – det nyttar ikkje å spytta inn uendeleg med pengar – me har auka spesialisering, og me har ein enorm framgang i teknologi, i tillegg til sentralisering. Det er ein dårleg kombinasjon. Helsepolitikk er ikkje eit vakuum. Det handlar om mange område.

Så synest eg det er litt interessant å høyra på opposisjonen. Nokre delar av opposisjonen er litt som å høyra scenen med Anakin Skywalker, eller Darth Vader, i Star Wars, når han roper «more» – beklagar dersom eg «spoilar» heile Star Wars for dykk her, forresten. Andre kuttar i tiltak som er retta mot område med fraflytting. Me veit at det å byggja opp distrikta er å styrkja helsevesenet, og det er å skapa likeverdige tenester. Folk vil som oftast jobba der dei bur, og då er det viktig med desentralisert utdanning, arbeidsplassar og kompetanseutvikling på arbeidsplassen, og at me har ein god distriktspolitikk som f.eks. å halvera maksprisen på FOT-ruter eller å halvera maksprisen for barnehageplass.

Me treng ei endring i finansiering og styring av helsevesenet, me treng gode stadlege leiarar, og me treng mindre byråkrati. Sidan me òg står her i dag og diskuterer offentleg versus privat: Er det sånn at private liksom har ei utømmeleg mengde med helsepersonell? Det trur eg ikkje. Debatten hadde nok tent på at me såg dei same utfordringane, og at me saman fann nye løysingar på nye problem.

Så vil eg avslutta med å ønskja dykk ei god jul, og så får me håpa at me får eit betre 2024 enn 2023 var.

Erlend Svardal Bøe (H) [13:06:10]: Jeg skulle gjerne hatt mer enn en kort merknad, men sånn er det.

Jeg vil bare svare ut noen ting. Først til representanten Hussein: Det hadde vært fint hvis SV var like opptatt av hvordan velferd finansieres, som hvordan velferd utvides. Da tror jeg det kunne ha blitt veldig bra. Det er faktisk sånn at vi i Høyre prioriterer, og det er klart at når en i regjering velger å prioritere de friskeste pasientene i tannbehandlingen, de som er fra 21 til 25 år, og ikke prioriterer eldre og dem som sliter med rus, så går det i feil retning.

Til representanten Vasvik: Det handler ikke om tillit, det handler om hvilke krav vi fra Stortinget stiller til de statlige tilskuddsordningene vi har her.

Jeg har blitt gjort oppmerksom på fra komitelederen at jeg har glemt å si en ting, og det er å takke statsråden for samarbeidet i året som har gått, i mange krevende saker. Det vil jeg gjerne gjøre – på vegne av komitelederen også, sånn at jeg har husket på det.

Sandra Bruflot (H) [13:07:21]: Nå er jeg midt mellom representantene Svardal Bøe og Hoksrud på slutten, men legg merke til det, gutter, at jeg har 3 minutter igjen.

Det er betryggende å høre det Arbeiderpartiet sier om tvangsmiddelbruk. Det som bekymrer meg, er at Senterpartiet er på en helt annen linje, med justispolitikere som sier at det er et paradoks at vi ikke kan ta tilfeldige spyttprøver av folk på gaten når vi mistenker at de bruker rusmidler, for vi tar jo promilleprøver av sjåfører. For å si det sånn: Vi heier veldig på Arbeiderpartiet i den dragkampen, og det er betryggende å høre at de er så tydelige når det gjelder tvangsmiddelbruk, og sier at det skal være forholdsmessig.

Ja, anbudet til Helse sør-øst er annerledes, for det er færre døgnplasser, men kortere opphold. Men minus og minus blir ikke pluss i dette tilfellet. Bekymringen er at tre til seks måneder er for lite. Det er for korte opphold, nettopp fordi sjansen for å holde seg rusfri øker jo lenger man er rusfri. Dette er i tillegg pasienter som i mange tilfeller har ødelagte relasjoner, og bare det å få den relasjonen som trengs for å få nok god hjelp til holde seg rusfri lenge og til å klare å være det også når man er ferdig i behandling, tar tid.

Gjennomstrømmingen går opp, men det viser ikke nødvendigvis at kvaliteten er god, eller at de blir rusfrie. Dette er paradoksalt nok motargumentene når Høyre og andre vil måle ventetider og få dem ned: Ja, men det er ikke nødvendigvis bra med korte ventetider hvis det skyldes at behandlingen er raskere og kortere. Det er vi helt enige om, men plutselig er det et argument for at anbudet fra Helse sør-øst kanskje er bedre enn det forrige. Den vil jeg ikke helt være med på.

Vi er alvorlig bekymret for at det blir færre døgnplasser i rusomsorgen. Vi håper også at tallene ser annerledes ut når anbudsrunden er ferdig, for det vet jeg at det er åpent for. Det kommer vi til å følge veldig nøye med på.

Bård Hoksrud (FrP) [13:09:41]: Det er snakk om de gamle, gretne gubbene, men de er ikke alltid sure, de heller da. De smiler litt av og til, de også, så det er bra.

Når det er snakk om vingling, mener jeg at når man har holdt på i over 20 år, er det faktisk av og til smart å spørre seg selv: Bør dette være noe som fortsetter, eller ikke? Og når man snakker om vingling, er kanskje ikke Senterpartiet de rette til å snakke om det. Bare kort tid før valget sa man at hvis drivstoffprisen ble over 20 kr, skulle man ikke sitte i regjering, og man har sagt at det ikke blir noen nedleggelse av akuttmottak eller fødeavdelinger i Nord-Norge. Realiteten er at de ikke ville støtte et forslag fra Fremskrittspartiet den 4. desember, som ville sagt klart og tydelig: Vi slutter å bruke masse energi og masse byråkrati på noe vi egentlig er uenig i. Det hadde vært smart. Så vingling – ja, ja. Jeg er ikke sikker på om Senterpartiet er det spøtt bedre; de er kanskje mye verre.

Truls Vasvik (A) [13:10:55]: Denne gangen klarte jeg å vente på Svardal Bøe og Hoksrud, så de er nå tomme for taletid. Det er et godt tegn.

Representanten Svardal Bøe sier at dette ikke er snakk om tillit til våre lokalpolitikere. Jo, det er nettopp det det er. Hvis vi mener at vi er nødt til å stille krav fra Stortinget for at lokalpolitikerne skal gjøre som vi tenker, er det et spørsmål om tillit. Kommunene og KS ber om mer fleksibilitet, for det er faktisk forskjell på Tromsø, Vinje og Oslo. Vi må forutsette at våre lokalpolitikere vet sine egne innbyggeres beste.

Til Hoksrud: Når man begynner å komme inn på drivstoffpriser i helsedebatten, tenker jeg det er på tide at vi avslutter den.

Fra denne salen – og jeg regner med at jeg har hele salen med meg når jeg sier dette – og til dem som er på vakt i jula: God vakt!

Siv Mossleth (Sp) [13:12:00]: Drivstoffprisene har ørlite å gjøre med helsedebatten, i og med at ambulanser og alt sånt stort sett går på bensin eller diesel.

Jeg må bare gjøre representanten Hoksrud klar over et par ting: Det første er at Senterpartiet skal ha sagt at vi ikke ville være i en regjering som øker drivstoffavgiftene så mye at drivstoffet ville koste over 20 kr. Det har heller ikke Senterpartiet i regjering gjort.

Når det gjelder de samlede avgifter på bensin, var de høyere i alle de årene som Fremskrittspartiet satt i regjering eller støttet budsjettet. Det samme gjelder for diesel- og årsavgiften. Jeg har en tabell på dette som jeg skal sende til representanten Hoksrud straks.

Truls Vasvik (A) [13:13:58] (ordfører for saken): En velferdsstat som vår er avhengig av et trygt og kvalitativt godt sykehustilbud i hele landet. Sykehusøkonomien må da være god nok, og den må også ta høyde for pris og kostnadsvekst og legge til rette for økt aktivitet.

Helse nord står i en særlig krevende stilling – det har vi allerede pratet mye om i dag. Det gjelder både rekruttering av personell og økonomi, og det har jeg som sagt selv fått se når jeg har reist nordafor nå. Derfor er det riktig og viktig at vi også i nysalderingen øker bevilgningen til Helse nord.

Med 200 mill. kr ekstra i vedlikeholdsmidler bidrar vi til å gjøre det mulig å gjennomføre nødvendig vedlikehold av bygg og medisinsk-teknisk utstyr. Der er jeg helt overbevist om at vi alle vet at behovet er stort, og nå blir det muligheter til å gjøre det litt bedre.

Med 208 mill. kr til helikopterlandingsplasser i Namsos, Kirkenes og Hammerfest bidrar vi også til å sikre trygge og gode helsetjenester i hele landet. Det er derfor helikoptrene våre skal lande iallfall så nær sykehusene som mulig, og ikke på nærmeste flyplass som er langt unna.

Vi har akkurat debattert budsjettet for neste år. Det er vel litt av den berømte lufta som siger ut av ballongen, men jeg vil påstå at iallfall denne saken gjør at inngangen til 2024 blir litt lettere.

Bård Hoksrud (FrP) [13:15:25]: Jeg klarte å bruke opp tiden min i den forrige saken. Her er det nye muligheter, men jeg tror ikke jeg skal gjøre det. Jeg skal bare redegjøre veldig kort.

Vi har i den forrige debatten hatt en diskusjon som handlet om hvilke forutsetninger sykehusene og helsevesenet vårt skal ha i 2024. Det som bekymrer meg, er at vi ser at underskuddet er på over 1 mrd. kr i helseforetakene. Det bekymrer Fremskrittspartiet veldig mye, for det betyr at man har et underskudd som man også må ta med seg i 2024 med de utfordringene som man vet at sykehusene står overfor. I fjor kom det ekstra penger, så det er mulig å legge inn ekstra penger, sørge for å gjøre noe med de enorme underskuddene som er i sykehusene, gi sykehusene en mulighet til å gå inn i 2024 med et mindre underskudd og sørge for at de er rustet til å møte de behovene som vil komme til neste år.

Jeg tror ikke jeg skal redegjøre for noe mer, for ikke å provosere komiteen mer enn det jeg gjorde i den forrige saken. Men jeg ønsker å ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:16:44]: Forslaget til budsjettendringer som Stortinget behandler i dag, er en revidering av budsjettet for 2023. De fleste forslagene er tekniske endringer. Jeg vil likevel trekke fram noen av forslagene og kommentere dem litt nærmere.

Det er viktig at vi har et godt helsetilbud og god beredskap i Nord-Norge. Helse nord og Helse Midt-Norge har hatt behov for å oppgradere landingsplassene sånn at helikoptre kan lande ved sykehusene i Namsos, Hammerfest og Kirkenes. Kostnadene for landingsplassene har økt i 2023, bl.a. på grunn av nye krav fra luftfartsmyndighetene. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 46 mill. kr til Helse Midt-Norge og 162 mill. kr til Helse nord for å sikre at den nødvendige utbyggingen av landingsplassene blir fullført.

Sykehusene har de siste årene stått i en økonomisk krevende situasjon. Helse nord har ekstra store utfordringer knyttet til rekruttering av personell og økonomi. Helse nord har fått i oppdrag å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling. Det er godt kjent, og de arbeider med forslag til det, som vil bli sendt på høring i januar 2024. På bakgrunn av endelige forslag fra Helse nord, vil regjeringen deretter gjøre en helhetlig vurdering, og prosessen her er godt kjent. Regjeringen foreslår likevel å bevilge 200 mill. kr til Helse nord for å investere i nødvendig medisinsk utstyr og sørge for at nødvendig vedlikehold av bygg ikke stopper opp i den krevende situasjonen.

Denne regjeringen tar prevensjon på største alvor. Det er et pågående gonoréutbrudd, og regjeringen setter alle kondomer til verks for å bekjempe utbruddet. Regjeringen foreslår å bevilge 4 mill. kr til kondomordningen i Helsedirektoratet for å sikre et fortsatt tilbud om gratis kondomer.

Med det anser jeg budsjettåret 2023 som godt ivaretatt.

Grunde Almeland (V) [13:21:26] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid både i året som er gått, og selvsagt i saken her i dag.

Det er på mange måter et godt år å være kulturpolitiker i. Vi har mye å være stolt over, alt fra en nobelprisvinner i litteratur til utrolig mange kulturarbeidere som har vist fram at det virkelig er liv i Kultur-Norge, etter flere tunge år der man bl.a. har måttet stenge ned og hatt for lite aktivitet.

Samtidig er det for veldig mange i kultursektoren fortsatt ganske trange kår. Mange i kultursektoren er tydelige overfor komiteen om at det trengs gode tiltak for å sørge for at vi fortsetter den gode stimen norsk kulturliv er inne i, og at det i framtiden fortsatt er mulig for norske kulturarbeidere og forfattere å vinne nobelpriser og mange andre priser.

Budsjettet vi skal diskutere i dag, har jeg som venstrerepresentant noen spørsmål til, for kultursektoren har et stort potensial for utvikling som regjeringen ikke makter å gripe fatt i. Det virker ikke som regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2024 tar inn over seg det faktum at det å satse på utvikling av kulturell og kreativ næring kan styrke og berike hele det norske kulturlivet.

Vi har i dag et ubrukt mulighetsrom når det gjelder å styrke eksporten av norsk kultur for å nå nye markeder. Mulighetene for vekst og verdiskaping er stor, men Norge ligger i dag bak andre sammenlignbare land, som Sverige. Norge bør ha som ambisjon å ta en større del av det globale markedet for kreativ næring. For å få til dette må vi styrke vår innsats og sikre bedre tilrettelegging for vekst i næringen.

Jeg må si jeg savner en mer ambisiøs satsingsvilje i regjeringens forslag til kulturbudsjett. Det er nødvendig å styrke organisasjoner som arbeider for å legge til rette for internasjonal aktivitet og gjennombrudd gjennom prosjekter som er tilpasset de forskjellige bransjenes behov. Eksempelvis har organisasjoner tilknyttet nettverket Norwegian Arts Abroad en struktur som gjør dem til et effektivt virkemiddel for å tilrettelegge for å realisere den internasjonale satsingen.

Venstre foreslår i sitt alternative budsjett å styrke en rekke ordninger som legger til rette for profilering av Norge i utlandet. For å markere at det trengs en egen satsing på internasjonalisering og eksport, foreslår vi at det opprettes en egen post hvor de reelle tilskuddsmottakerne er flyttet over og styrket med friske midler.

I Venstre er vi overbevist om at økt forståelse for og satsing på kreativ næring og kulturen vår vil kunne gi oss et nyskapende og bærekraftig kulturliv. Vi mener også at det ligger stor kunstnerisk verdi i økt kultureksport, fordi det vil gi norske kulturaktører muligheten til både å gi og hente internasjonale impulser. Når det er vanskelige tider for kultursektoren, er nettopp det å finne flere bein å stå på veldig viktig.

Det siste året har vi sett store omstillingsprosesser i virksomheter som leverer på viktige kultur- og samfunnsoppdrag fra det offentlige. Store kulturinstitusjoner som Nationaltheatret, Kode, Kilden teater og konserthus og Operaen i Bjørvika varsler om eller står midt i utfordrende omstillings- og nedbemanningsprosesser. Arbeidsgiverforeningen Spekter gjennomførte i september i år en undersøkelse som avdekket at mange av deres medlemmer innenfor kultursektoren står i en krevende økonomisk situasjon. Over halvparten sier det kan bli aktuelt å nedbemanne i året som kommer.

Det som gjør situasjonen enda mer alvorlig, er at 52 pst. sier de må holde ledige stillinger ubesatt. I tillegg sier 75 pst. at de må redusere bruken av frilansere og vikarer. Det betyr at det blir færre tilgjengelige oppdrag for dem som arbeider som profesjonelle utøvende kunstnere i dag.

Selv om kulturlivet sliter over hele fjøla, er det de nye og mindre etablerte aktørene som sliter aller mest. Det er en ærlig sak at regjeringen er uttalte motstandere av gaveforsterkningsordningen, men når de fjerner en ordning som har betydd så mye for veldig mange små og mellomstore kulturaktører som er svært sårbare for bortfall av også denne typen inntekter, hjelper det fint lite å snakke varmt om at regionale kulturfond vil komme på plass en eller annen uviss gang i framtiden.

Det er fortsatt mange utfordringer jeg håper kulturministeren tar på alvor – om ikke i dette budsjettet, så i hvert fall i året som kommer.

Jeg tar opp forslagene Venstre har sammen med andre, og forslaget Venstre alene står bak.

Torstein Tvedt Solberg (A) [13:33:16]: Verden er mer urolig enn på lenge. I flere land ser vi at antidemokratiske bevegelser får rotfeste og makt, det er krig i Ukraina – i vårt eget nabolag – Midtøsten er i full fyr, og grusomhetene i Gaza bare fortsetter. Samtidig ser vi økende forskjeller, der dyrtid, høye renter og stigende priser får hver og en av oss til å kjenne på om vi har råd, og hva vi skal prioritere. Kort sagt så stormer det.

Når det stormer i verden, er det viktigere enn noen gang at vi har tro på å dempe konflikt, at vi prøver å forstå hverandre i stedet for å gå i hver vår skyttergrav. Skal vi få til det, trenger vi kulturen, for her kommer kulturen inn – i hovedrollen. I stormen søker vi mot det som binder oss sammen, alt det vi har til felles. Derfor trenger vi ikke mindre, men mer kultur nå i krisetider – mer kultur som binder folk sammen og fyller livet vårt med innhold, og som gir fellesskap og møteplasser som bare blir viktigere og viktigere.

Derfor er jeg ekstremt stolt av det ambisiøse kulturbudsjettet denne regjeringa har lagt fram. Se bare på satsingen mot barn og unge. Mange unge lever store deler av livet sitt på digitale flater. De overøses med reklame og informasjon. De leser stadig mindre og bruker stadig mer tid på sosiale medier. Det trengs en helhetlig politikk for å møte dette.

Derfor er det så ekstremt viktig at vi nå sikrer at fritidsaktivitetene ikke blir dyrere, men at det blir mer til fritidskasser og idrettens innsats for å holde prisene nede. Vi innfrir på full momskompensasjon også i år, og ordningen er økt med 750 mill. kr siden vi tok over. Derfor er det også viktig at vi øker innkjøpsordningen for skolebibliotekene, sånn at enda flere får tilgang til bøker. Derfor er det så viktig at det skapes og finnes kunst og kultur i hele landet.

Kulturpolitikken er viktigere enn noensinne. Jeg må si jeg er glad for at det er nettopp Arbeiderpartiet som styrer. For når lesertallene går ned og Pisa-tallene viser at barna blir dårligere til å lese, er ikke løsningen dyrere bøker, som Høyre foreslår gjennom å legge moms på bøker. Og når flere kulturinstitusjoner melder om at de må nedbemanne etter flere år med ABE-kutt fra høyresiden, er ikke løsningen å fortsette med enorme milliardkutt som svekker kulturlivet ytterligere, som både Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti foreslår i sine alternative budsjetter.

Derfor er jeg glad for at dette budsjettet prioriterer kulturlivet over hele landet. Det er f.eks. 50 mill. kr mer til lokale kulturtiltak i hele landet. Jeg vil spesielt trekke fram prosjektmidler til nytt teater og museum i Stavanger. Vi styrker også kulturfondet og får endelig opprettet den lenge etterlengtede ordningen for scenekunstkompanier. Vi setter av mer penger til en regional filmsatsing fordi vi vil at det skal skapes mer innhold og flere gode historier rundt omkring i hele landet.

Dette er også et budsjett som styrker kunstnerøkonomien. Det blir flere stipender og mer til kulturfondet. Vi styrker kultureksportsatsingen under Utenriksdepartementet, og til våren skal Stortinget behandle regjeringas stortingsmelding om kunstnerkår, der dette er hovedtema.

Det er mer på trappene. Regjeringa har akkurat lansert en ny dataspillstrategi, en ny kulturlov er rett rundt hjørnet, og utviklingen av regionale kulturfond holder på for fullt. Dette er ikke en regjering som ligger på latsiden, og det er nettopp fordi kulturpolitikken nå er viktigere enn noensinne.

Turid Kristensen (H) [13:43:40]: Som Norges idrettsforbund sier: «De frivillige er De uvurderlige.» Uten de frivillige ville vi ikke hatt det rike idretts-, kultur- og organisasjonslivet som vi har i Norge. Jeg har derfor lyst til å starte debatten med en hyllest til frivilligheten og alle de frivillige, som betyr så mye for så mange, og som er nettopp uvurderlige.

Høyre mener det er viktig at vi legger til rette for størst mulig frivillig engasjement i både idrett og kulturliv. Det er viktig at de frivillige får bruke sin tid og sitt engasjement på det de brenner for, framfor administrasjon, byråkrati og søknadsprosesser. Derfor må jeg si at vi venter utålmodig på at regjeringen skal følge opp vedtaket i Stortinget om å sørge for en bedre innretning på tilskuddsordningene til frivilligheten. Vi må få på plass ordninger som gir større forutsigbarhet, hvor flere får flerårige tilskudd, hvor søknadsfrister, vedtak og utbetalinger skjer tidligere, og hvor tilskudd kan overføres til året etter dersom de utbetales sent. Jeg håper vi snart får dette på plass.

Forutsigbarhet er et stikkord her. Men dessverre kan endringer i regelverk eller presiseringer av hvordan lover og forskrifter skal tolkes, få utilsiktede konsekvenser. Vi er vel mange som i år har fått henvendelser fra organisasjoner som forteller at de ikke lenger har fått innvilget søknader om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner, i motsetning til tidligere år. Det er flere sosiale aktører som har mottatt denne kompensasjonen i alle år siden 2011, men den siste tiden har de fått avslag på søknad og klage. Begrunnelsen for avslaget er at aktørenes virksomhet kommer offentlige oppgaver til gode. Dette skyldes trolig endringer i forskriftene – eller tolkningen av disse – som ble foretatt for noen år siden, men det må være nettopp en utilsiktet konsekvens. Organisasjoner som nå har fått avslag, som fontenehusene og Hopeful, gjør en viktig jobb for å utfylle tilbudet fra det offentlige. De gir et tilbud vi har stort behov for, et tilbud jeg vanskelig kan se for meg at det offentlige kan erstatte. Høyre mener at dette er noe som må rettes opp, og vi er derfor med på å fremme et forslag der regjeringen bes om å endre regelverket for merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner.

Dårlig økonomi får innvirkning på mange områder i familiene, og en av de tristeste konsekvensene er at altfor mange familier ikke lenger har råd til å la sine barn delta på fritidsaktiviteter. For Høyre er det som sagt viktig at alle barn skal kunne få delta, uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok. Tall fra Ungdata viser at 30 pst. av barna med krevende oppvekstvilkår står utenfor organiserte fritidsaktiviteter. Derfor vil Høyre øke tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge, under Barne- og familiedepartementet, med 15 mill. kr, og at pengene skal kunne komme dem som trenger det, til gode allerede fra starten av året. Den økte potten og vår satsing på økt barnetrygd og skattelette til vanlige familier vil bidra til at flere barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter, og det er viktig.

Det er også viktig å legge til rette for dem som ikke ønsker å delta på organiserte aktiviteter, slik at de også kan få mulighet til å drive med det som opptar og interesserer dem. Det er derfor like viktig å sørge for gode anlegg og god tilgang på arealer for dem som ønsker å drive med egenorganiserte aktiviteter. Da må det også satses mer på dataspill og e-sport, som er en helt fantastisk fritidsinteresse, noe vi i Høyre også gjør i vårt alternative budsjett.

Hele 76 pst. av alle mellom 9 og 18 år spiller spill i en eller annen form, ifølge Barn og medier-undersøkelsen for 2022. Mer enn en og en halv million nordmenn spiller minst én gang om dagen. Vi må gjøre mer for at den digitale spillkulturen skal få den anerkjennelsen, støtten og statusen den fortjener. Vi ser at dataspilling blir en stadig større del av tilbudet i fritidsklubbene våre. Mange idrettslag har også nå et tilbud om gaming og e-sport, og det stiftes stadig nye lag og foreninger innenfor både den profesjonelle e-sporten og bredde-e-sporten.

Jeg er derfor veldig glad for at regjeringen omsider har lagt fram en videreføring av Solberg-regjeringens dataspillstrategi, og jeg vil rose statsråden for at hun klarte å få den på plass ikke så lenge etter at hun overtok denne statsrådposten, for nå er det to år siden den forrige regjeringens strategi egentlig utløp. Jeg ser at mye bra videreføres, og jeg ser også at det er flere nye, gode tiltak som vil gi en utvikling av strategien på feltet.

Jeg har likevel lyst til å kommentere ett av tiltakene litt særskilt. Det er et bra tiltak, men det er litt uklart for meg hvordan det er tenkt organisert. Tiltaket jeg tenker på, er opprettelsen av et nasjonalt kompetansesenter for dataspillkultur under Norsk filminstitutt, i samarbeid med Kulturtanken og Medietilsynet. Vi har allerede sterke kompetansemiljøer på feltet, og det pågår bl.a. et arbeid for å få på plass et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for dataspilling og e-sport. Dette er et arbeid som samler flere kompetansemiljøer, hvor Aktive Gamere på Vestlandet samarbeider med bl.a. Norges e-sportforbund, Bredde-e-sport Alliansen og Spillhuset Bergen. De samarbeider også med flere universiteter og fagmiljøer.

Jeg mener det er viktig at regjeringen nå benytter seg av de eksisterende miljøene og støtter det pågående arbeidet, framfor eventuelt å skulle etablere et helt nytt, kanskje offentlig organisert, senter. For alt må ikke skje i offentlig regi, og vi må heller ikke starte helt fra bunnen av. Høyre har valgt å prioritere penger til nettopp Aktive Gamere, Norges e-sportforbund, Bredde-e-sport Alliansen og Spillhuset Bergen i vårt alternative budsjett. Jeg håper at regjeringen vil sørge for å få på plass penger til dette arbeidet, senest i revidert nasjonalbudsjett, siden det mangler en satsing på dette i neste års budsjett. Denne strategien strekker seg fra 2024 til 2026, så her er det ingen tid å miste.

Høyre er også enig med regjeringen i at dataspill er en bransje i sterk vekst, og at det er en viktig framtidsnæring, også for Norge. Potensialet for norske dataspill er langt større enn det som tas ut i dag. Det kan faktisk bli en veldig viktig næring for Norge, og det kan skape mange tusen flere nye arbeidsplasser. Sammenlignet med våre naboland Sverige og Finland er vår spillindustri fortsatt liten. Solberg-regjeringen startet et nasjonalt løft for denne næringen gjennom Spillerom, dataspillstrategien for 2020–2022. Det er behov for at denne satsingen fortsetter, noe regjeringen også peker på i den nylig framlagte dataspillstrategien Tid for spill. Jeg er glad for at regjeringen har prioritert noe til dette i sitt budsjett, og for at Høyre også foreslår en ytterligere økning i dataspillsatsingen.

Kultur- og likestillingsfeltet omfatter så mange viktige og gode områder at selv med lang taletid er det ikke helt plass til alt, så jeg tror jeg heller kommer tilbake til flere områder i et senere innlegg.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:57:37]: Jammen er det forskjell på å stå her i år versus i fjor. Da hadde budsjettprosessen stort sett dreid seg om, for oss i regjeringspartiene, å spinke og spare og prøve å verne det lille kulturbudsjettet mot kutt. Sånn er det ikke nå.

Fortsatt må pengebruken holdes nede for å sikre trygg økonomi og arbeid for folk i disse urolige tidene vi lever i også økonomisk, men likevel var det i høst mulig å legge fram det som embetsverket kalte tidenes kulturbudsjett på nesten 25 mrd. kr. Med det innfrir vi mantraet vårt i Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at det nå er på tide å løfte kunst og kultur regionalt og lokalt. Dette er blitt et kulturbudsjett som gir mer kunst og kultur over hele landet. Det er økt med 5 pst. sammenlignet med 2023, og om vi holder strømstøtten utenfor, er økningen på hele 7,7 pst.

Å kunne gjøre aktive grep for å legge til rette for at alle kan delta i og oppleve kultur, idrett og frivillighet uansett hvem man er, og hvor man bor, er et privilegium. Det støtter opp under så vel folks mulighet til et opplevelsesrikt liv som til fellesskapsfølelse, og med det sosial beredskap og en sikring av demokratiet vårt.

Tidenes kulturbudsjett betyr selvfølgelig en rekke satsinger, og den rekken ble enda lenger i samarbeid med SV. La meg derfor få ramse opp noen av dem: Regional og lokal kultur får et stort løft både med engangssummer og med styrking av tilskudd til drift av en rekke kulturbygg, museum og kulturinstitusjoner fra nord til sør samt en rekke summer for endelig å la små, men gode saker og aktører over hele landet få statlige tildelinger, slik at de kan realiseres og styrkes – det være seg alt fra vedlikeholdsmidler for alle de viktige skoleskipene våre rundt omkring, til utvikling og produksjon av ulike opera- og scenekunstforestillinger.

I et år da vi skal vedta den etterlengtede kunstnermeldingen, styrkes selvfølgelig også kunstnerøkonomien betraktelig med dagens regjering. Det opprettes 44 nye kunstnerstipendhjemler, og størrelsen på hjemlene økes. 15 mill. kr ekstra øremerkes vederlagsordningen til kunstnerne, og regjeringen oppretter nå i tillegg en egen tilskuddsordning for scenekunsten som feltet har bedt om i årevis. Nå innfrir vi, og det på et vis som samtidig sikrer at ikke Verdensteateret og Jo Strømgren Kompani havner i limbo før ordningens innretninger er helt på plass. Det er jeg stolt av å bidra til i en tid da norsk scenekunst virkelig gjør det bra på så mange plan, inkludert at Jon Fosse fikk nobelprisen.

Vi i Senterpartiet er også stolte over å ha bidratt til at det nå blir en skikkelig satsing på film og dataspill i 2024 med ytterligere 40 mill. kr, slik at tildelingene til film- og spillfeltet nå passerer 1 mrd. kr. Vi støtter dataspillfeltet med 10 mill. kr, og særlig satser vi på de regionale filmsentrene og filmfondene i 2024 med en styrking på over 30 mill. kr, da de er særs viktige for å lage historier fra sine områder for å speile Norge skikkelig, men også for å bygge fagmiljøer andre steder enn i Oslo.

Vi i Senterpartiet har som kjent vært veldig opptatt av at flere skal lage mer film i Norge, både de internasjonale og de norske selskapene, noe som gjør at gleden vår også er stor over at rammen til filminsentivordningen økes fra 100 mill. kr til 130 mill. kr.

Ellers får vi endelig Bygdekinoen i Finnmark i 2024 siden vårt, ikke Høyres, budsjett blir vedtatt. Høyre kutter som kjent hardt i alle regjeringens distriktssatsinger i budsjettet for 2024, og at de skulle unne folk i Finnmark å se kinofilm, ville jo vært overraskende.

Når partier som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV legger budsjettet for landet, styrkes selvfølgelig også både litteratur- og språkfeltet. Befolkningen i Norge, og da særlig barn og unge, leser mindre og dårligere enn før, noe som er drastisk om man ønsker et opplyst demokratisk samfunn. Derfor styrkes Kulturrådets skolebibliotekordning med 5 mill. kr og produksjon og innkjøp av tegneserier med 2 mill. kr – påplusset ytterligere 2 mill. kr etter forliket med SV. Tegneserier er som kjent en viktig inngang til litteraturen for barn og unge og et godt grep som vi vil bygge videre på i leselyststrategien.

Språkmessig satses det også i budsjettet ved å øke tilskuddet til Nynorsk Pressekontor og til ordboksarbeid. I tillegg får nynorsk teater som Teater Vestland og Det Norske Teatret egne tilskudd til lokale tiltak og prosjekter, og det unike og viktige tegnspråkteateret Teater Manu får økt sitt tilskudd. Ønsket om å fremme bruk og utvikling av kvensk og samisk språk kommer ellers til uttrykk ved at vi styrker Kvääniteatteri med 4 mill. kr og samarbeidet mellom samisk arkiv og Divvun med 2 mill. kr.

Språk- og litteraturfeltet blir for øvrig veldig spennende å følge framover, ikke minst nå som kunstig intelligens har gjort så raskt og stort inntog. En samlet litteraturbransje er bl.a. bekymret for at åndsverkene deres skal brukes i trening av språkmodeller uten at opphaverne får betalt for det. Det er en bekymring jeg forstår, og jeg er derfor glad for at kulturministeren har gitt Nasjonalbiblioteket 3 mill. kr ekstra til deres arbeid med infrastruktur og språkteknologi, i tillegg til regjeringens milliard til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi.

Det som blir vel så spennende framover for alle som ønsker en belest befolkning, er om Høyre med sin litteraturpolitikk vil få noe å si framover. For Høyre går, som jeg sa i stad, for andre år på rad inn for å fjerne momsfritaket på bøker.

Ved siden av å la folk betale 1,2 mrd. kr mer i avgifter til staten ved kjøp av bøker, kutter Høyre ytterligere 255 mill. kr i kulturbudsjettet sitt, noe som en gang for alle slår fast at Høyre ikke lenger er et kulturparti. Men de er ikke i nærheten av å være så antikulturelle som Fremskrittspartiet, som kutter i vei med gravemaskin i kulturbudsjettet sitt, slik de alltid gjør, f.eks. ved å gå løs på NRK, selvfølgelig, med den samme destruktive tilnærmingen som de har til fellesskapsløsninger, som enerettsmodellen, som gjør at Norsk Tipping og Norsk Rikstoto sørger for at spillavhengigheten går ned og kanaliseringen ut av landet også stopper. Med det sørger vi for et stort overskudd til frivilligheten, slik at den kan blomstre.

Å styrke kårene til både idretten og frivilligheten er veldig viktig for oss, og særlig nå framover. Derfor er det en glede at vi nok en gang kan konstatere at regjeringspartiene innfrir løftet i Hurdalsplattformen om full momskompensasjon. Hele 750 mill. kr har vi faktisk økt ordningen med siden vi tiltrådte, etter at Solberg-regjeringen kuttet 50 mill. kr i sitt siste budsjett i denne ordningen. For 2024 vil vi styrke ordningen med intet mindre enn 415 mill. kr til totalt 2,4 mrd. kr, og dette kommer vi til å plusse på ved behov.

Også momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg styrker vi nå ytterligere og da med hele 90 mill. kr. Jeg vil minne om at full momskompensasjon er kravet frivilligheten har hatt siden 2007, som altså ikke ble innfridd før regjeringsskiftet.

Ellers har virkelig frivilligheten og idretten vært langt framme i pannebrasken på så vel kulturministeren som oss i regjeringspartiene under dyrtiden. Hvordan få flere med på aktiviteter igjen etter pandemien nå som alt er blitt så dyrt? Frivilligsentralene viser seg å være et sikkert kort i så måte, og derfor legges det i årets budsjett opp til at vi skal få flere av dem. Fritidsklubbene er et annet slikt kort, som utvilsomt også fører til både aktivitet og inkludering. Det samme gjelder utstyrssentraler og fritidskasseordninger. Derfor har regjeringen i det siste øremerket midler for å styrke disse tiltakene.

Det er også slike treffsikre tiltak som kommuner, frivillige organisasjoner og også private aktører kan søke om støtte til i budsjettposten for inkludering av barn og unge forvaltet av Bufdir. Sammen med SV er den posten under regjeringen Støre faktisk økt med hele 231 mill. kr.

På toppen av dette har regjeringen bevilget 10 mill. kr til en handlingsplan for å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter i 2024, og den samme summen tildeles for å styrke arbeidet i landets ungdomsorganisasjoner. Og vi skal på toppen av det realisere innholdet i landets første strategi for kulturfrivillighet som vi kom med tidligere i år. Der fulgte det med over 70 mill. kr til den frivillige kulturen, i tråd med at kulturens andel av spillemidlene skal gå til regionale kulturbygg, musikkromsordningen, Fond for lyd og bilde, Den kulturelle skolesekken, leselyst, litteratur, ungdom og fritid og Krafttak for sang. Jeg velger å ramse opp alle disse ordningene fordi de nå endelig kan få midler igjen, etter at vi har avviklet de borgerlige partienes baby, gaveforsterkningsordningen, som spiste opp alle pengene til denne delen av den frivillige kulturen.

Jeg kunne sagt ekstra mye om enda flere poster i det budsjettet vi skal vedta i dag, men må begrense meg på grunn av tid. Likevel vil jeg løfte fram at vi har kommet med gode styrkinger på likestillingsfeltet. Vi, regjeringspartiene her på Stortinget sammen med SV, har også sørget for en merknad som gjør at regjeringen i 2024 skal jobbe med å minske de bekymringene mediebransjen har fått etter at momsfritaket på lyd- og bildemedier er blitt endret. Begge deler er jeg glad for.

Når det gjelder kulturminneposten, gleder vi i Senterpartiet oss over midler til verdensarvsenteret for Urnes, og at vi nå jobber med nye og viktige bevaringsstrategier på feltet, for ikke å snakke om det historiske kirkebevaringsfondet, som trer i kraft i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til sommeren.

Avslutningsvis vil jeg si at selv om en kulturpolitiker som meg alltid kunne ønske at kulturbudsjettet var enda større enn det rekordstore budsjettet det er nå, slik at enda flere felt innenfor de rammene vi nå debatterer, kunne blitt styrket, er det ikke tvil om at budsjettet hadde vært langt dårligere om det ikke var vi i Senterpartiet som sammen med Arbeiderpartiet og SV styrte budsjettskuta.

Silje Hjemdal (FrP) [14:14:22]: Fremskrittspartiets hovedlinje i budsjettet er at folk skal få lov til å beholde mer av sine egne penger og bestemme mer over egen lommebok. Derfor foreslår vi skattelette til alle inntektsgrupper, vi ønsker å kutte i avgifter, som f.eks. avgifter på mat og drivstoff, og vi mener at ingen skal betale mer enn 50 øre per kWh for strøm. Vi i Fremskrittspartiet prioriterer f.eks. å bruke pengene på økte personfradrag, slik at de fleste får rundt 5 200 kr i skattelette neste år, i tillegg til en rekke andre reduksjoner. Regjeringen og SV vil f.eks. gi et par hundrelapper i måneden i økt barnetrygd, mens vi ønsker å hjelpe flest mulig i en nå svært vanskelig økonomisk situasjon, som flere av representantene her har vært inne på. Da mener jeg og Fremskrittspartiet at det er avgjørende at folk får beholde mer av sine egne penger, for å gjøre det lettere for familier f.eks. å betale idrettskontingenten, gi økte bidrag til frivilligheten og kulturlivet og ikke minst unne seg gode kulturopplevelser, også det neste året.

Våre viktigste grep for kulturlivet er for det første å sikre at kulturnæringene i størst mulig grad kan stå på egne bein. I denne sal er det ofte likhetstegn mellom kultur og offentlig støttet kultur. Det er et premiss vi nødvendigvis ikke er enig i. Vi er tilhengere av at private tilbydere av kultur skal få slippe å møte den sterke konkurransen fra offentlig finansiert kultur. Det største og groveste eksemplet er NRK – jeg nevnte det kanskje i replikkrunden i sted. Her har vi en statlig finansiert kanal som faktisk får 7,2 mrd. kr av skattebetalernes penger neste år, men som også på en annen måte driver konkurranse mot andre som kunne levert det samme innholdet. Derfor mener vi at det er riktig å kutte til og gjøre en omstrukturering av NRK.

Fremskrittspartiet er også frivillighetens største tilhenger. Vi er en stor heiagjeng som ønsker å sette pris på det arbeidet som legges ned der ute, men da må vi også komme med konkrete forslag som gjør hverdagen for frivilligheten enklere. Derfor er det litt skuffende i dag at flere av våre forslag som kunne gitt en hånd til frivilligheten, blir stemt ned.

Som jeg tidligere har sagt, er det ikke vanskelig å finne kutt i Fremskrittspartiets alternative kulturbudsjett, og det er fordi vi også må prioritere. Denne gangen har vi prioritert helse, politi og ikke minst forsvar. Men som sagt er det også andre gode forslag i dette budsjettet som vi med skuffelse registrerer at de andre partiene ikke kan være med på å støtte, selv om man har uttalt tidligere at man bl.a. er for regelfesting av momskompensasjonen, en regelstyrt filminsentivordning, osv. Men vi skal fortsette kampen.

Sist, men ikke minst, synes jeg at det er viktig å trekke fram noen av de forslagene som vi skal votere over i dag. Vi har noen sammen med Venstre og Høyre. Det synes jeg er bra, spesielt det som går ut på filminsentiv og gaveforsterkning, som har vært nevnt av flere her, men også det om skattefradraget på gaver til frivilligheten, som vi vet er viktig.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Kathy Lie (SV) [14:25:19]: Kulturen er limet i samfunnet. Kunst og kultur rommer enormt mye. Det rommer kreativitet og skaperkraft, det rommer opplevelser, samarbeid, mangfold og følelser fra både deltagere og tilskuere.

Kulturen består av et stort mangfold av mennesker som drives av sin trang til å skape, produsere og opptre innenfor sin kunstform. I tillegg består kulturen av alle dem som tilrettelegger, rigger, bærer og frakter.

Kulturlivet er et arbeidsliv. Mange mennesker skal tjene til livets opphold. Hvis kunstnere og kulturarbeidere ikke kan leve av kulturlivet, må de rett og slett finne seg en annen inntekt, og da blir det mindre kunst og kultur til folket.

Kulturen er som sagt limet i samfunnet. Alle trenger å oppleve kunst og kultur, om det er å lese en bok, se på et bilde, et teaterstykke, en konsert eller en dans, om det er å skrive, male, spille eller danse.

Det sies at dette er det største kulturbudsjettet vi noen gang har hatt, og det er flere gode ting å spore i dette budsjettet, men vi har samtidig hatt vår tids kraftigste prisøkning, noe som har ført til at vi dessverre er lenger unna å nå 1 pst. av statsbudsjettet, som ble lovet i Hurdalsplattformen.

De aller fleste institusjonene innen kulturen har fått et påslag som ligger under antatt prisvekst og enda lenger under antatt lønnsvekst. Mange institusjoner må spare og nedbemanne.

Institusjonene våre er viktige arbeidsplasser for mange, både fast ansatte, frilansere og midlertidig ansatte, men mange kunstnere passer ikke inn i institusjonene. Derfor er det bra at bevilgningen til kunstnerstipendordningen og til kompensasjons- og vederlagsordningene økes i dette budsjettet.

Et rikt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi støtter dem som lager og formidler kunst og kultur, og gjør kunst og kultur mer tilgjengelig der folk bor. Derfor foreslår SV en rekke tiltak for å sikre økt mulighet til å produsere kunst og kultur og tiltak for å gjøre kunst og kultur tilgjengelig i hele landet.

Norsk kulturfond har vært en suksesshistorie for kulturlivet og har sikret midler til skapende og utøvende kunstnere basert på kunstnerisk kvalitet. Armlengdes avstand i kulturlivet er avgjørende, derfor prioriterer vi i SV å styrke Kulturfondet. Vi ønsker også å bevilge penger til en innfasing av regionale kulturfond som kan virke på samme måte regionalt.

SKUDA og Musikeralliansen er viktige tilskudd for å sikre utøvende kunstnere en bedre tilknytning til arbeidsmarkedet. SKUDA har gjennom flere år vist hvordan dette kan gjøres på en svært god måte, og det er nå på tide å opprette en tilsvarende satsing for musikere.

Musikeralliansen har fått midler til å utrede en ordning, og gjennom forhandlingene om revidert budsjett fikk de høsten 2023 3 mill. kr til å etablere ordningen. Det er derfor oppsiktsvekkende at regjeringen har valgt å foreslå et budsjett hvor Musikeralliansen ikke videreføres.

I Hurdalsplattformen lovet regjeringen full regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten. Jeg er glad for at momskompensasjonen i år igjen blir fullfinansiert, men vi venter fortsatt spent på regelstyringen. SV har derfor fremmet et eget forslag om dette i Stortinget. SV foreslår også å styrke ordningen Kulturrom med økte tilskudd til lokaler for kultur i hele landet.

For litt siden kom resultatene av PISA-undersøkelsen, som viste nedslående resultater når det gjelder lesing. Mange unge leser så dårlig at de ikke vil være i stand til å gjennomføre høyere studier. Vi trenger derfor en satsing på bøker og bibliotek.

I SVs alternative budsjett styrker vi innkjøpsordningene for skolebibliotek, sakprosa og tegneserier, og vi styrker Noregs Mållag som en viktig aktør for nynorsk. Vi øker også tilskuddet til litteraturhusene. Vi er glade for satsingen på skolebibliotek, og vi er glade for at vi i budsjettforliket fikk doblet innkjøpsordningen for tegneserier, men vi skulle ønske at regjeringen var villig til å satse enda mer på lesing.

En fri og uavhengig presse er avhengig av rammevilkår som gjør at aviser, tv og radio kan overleve. Derfor vil SV øke pressestøtten og øke tilskuddet til lokalradioene. Vi syns det er leit at regjeringen ikke vil komme oss i møte når det gjelder en ordning for plattformnøytralt momsfritak for mediene, men vi vil gjennom budsjettbehandlingen vi nå har gjennomgått, få en evaluering av virkningen av kuttet som kom så plutselig i fjor.

I SVs alternative budsjett foreslås det også en rekke mindre tilskudd til navngitte mottagere. Jeg er glad for at vi har tilført om lag 50 mill. kr til ulike museer, teatre, arkiv og orkestre. Det vil bety mye for kunst og kultur i hele landet.

Hege Bae Nyholt (R) [14:35:55]: Kjære komité. Kulturen, frivilligheten og idretten er noen av de viktigste arenaene for å bryte ned skillene mellom folk. Det er likevel et sted hvor Forskjells-Norge trer tydeligere fram: fra barn som ikke har råd til å delta på fotballcup eller kulturskolen, til frivilligheten, som er avgjørende for å hjelpe folk som sliter, både nå i julen og resten av året. Ikke minst har vi alle våre kunstnere og kulturarbeidere, derav mange opplever trange økonomiske kår, slik det er skissert i stortingsmeldingen vi hadde høring på sist uke. Derfor må også kulturbudsjettet brukes til å løse forskjellskrisen.

Vi må sørge for at flere kan delta uavhengig av lommeboka. Derfor vil Rødt innføre en makspris på kulturskolen og samtidig styrke ordningen økonomisk, noe som vil være kjærkomment for fattige kommuner.

Vi styrker også prosjekter for inkludering og mangfold i idretten og øremerker ekstra midler til inkluderingstiltak for ungdom i særlig sårbare byområder. I tillegg styrker vi skolebibliotekene over utdanningsbudsjettet og bibliotekene i kulturbudsjettet. Gratis kultur bøter nemlig bitte litt på de voksende klasseforskjellene i samfunnet.

Forskjellene viser seg ikke bare i hvem som har råd til kulturtilbud; det handler også om kunstnerne og kulturarbeidernes økonomi. Også de må ha en lønn som er til å leve av. Idealet om den lidende, sultne kunstneren er avleggs og kan ikke være noe å trakte etter. Som det pekes på i stortingsmeldingen Kunstnarkår, har støtteordningene våre vært instrumentelle for å sikre at større lag av befolkningen har hatt muligheten til å virke som kunstnere, men nå er tiden inne for kraftige løft i kunstnerøkonomien. Da kan vi ikke overlate kunsten og kulturen til markedet alene og til etterdønningene av pandemien.

Derfor oppretter Rødt flere arbeidsstipender for kunstnere. Vi øker stipendsatsene og bevilgningene til utstillingshonorarer. I tillegg styrker vi tilskuddsordninger, som Norsk kulturfond, slik at flere kan få muligheten til å virke som kunstnere. Ordninger som Skuespiller- og danseralliansen har gitt frilanskunstnere innen dette feltet større økonomisk trygghet mellom oppdragene. Det gjør at flere kan forplikte seg til sitt kunstfelt uten å måtte jakte deltidsjobber for å overleve mellom oppdrag eller være avhengig av økonomisk støtte fra familie. Derfor foreslår Rødt å opprette to nye kunstnerallianser, én for musikere og én for filmarbeidere.

En annen utfordring for kunstnerne og kulturarbeiderne som driver alene eller jobber som frilansere, er pensjon og sykepenger. Vi vet at det i dag er et fåtall av disse som benytter seg av de frivillige forsikringene som finnes innen Nav-systemet. Mange blir derfor pensjonstapere eller tvunget ut i økonomisk uføre i møte med sykdom. Derfor setter Rødt av penger til å utrede en bedre ordning for å ivareta pensjonsopptjening og sykepenger for denne gruppen.

Det er også geografiske forskjeller i kulturfeltet, og for å opprettholde en levende kultur i hele landet setter Rødt av penger til bl.a. å styrke litteraturhusene i Stavanger og Bergen. Vi styrker også Den kulturelle skolesekken, som for mange barn i distriktene er et viktig og gratis kulturtilbud. I tillegg foreslår vi et tilskudd til den flytende litteraturbåten Epos, som bidrar til å bringe kulturen inn i trange fjorder og til små steder på Vestlandet.

Rødt mener også at det er sentralt å ivareta kulturarven. Derfor setter vi av ytterligere 20 mill. kr til kulturminner og verdensarven. Vi håper at flere partier vurderer å støtte forslaget.

Med dette er Rødts forslag fremmet.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [14:42:06]: Vi lever i en urolig tid, der vi står i møte med verdensomspennende utfordringer som klimaendringer, krig og økende antidemokratiske bevegelser. Da spiller kunst og kultur, frivilligheten og frie medier en helt avgjørende rolle. Det er nå vi må samle oss om felles verdier. Det er nå vi skal invitere til deltakelse og til å bygge fellesskap.

Regjeringens mål er et samfunn der alle gis like muligheter, uansett hvor du bor, eller hva slags bakgrunn du har. Vi ønsker mindre forskjeller og mer rettferdig fordeling. Vi vil legge til rette for at alle skal ha like muligheter til å ta del i gode kulturopplevelser, fritidsaktiviteter og idrett.

Det er få områder urettferdigheten i samfunnet ses tydeligere enn når barn og unge blir stående utenfor på grunn av foresattes økonomi eller bakgrunn. Regjeringen vil derfor styrke og verne om de generelle ordningene som skal sikre at alle, spesielt barn og unge, gis like muligheter til deltakelse.

Regjeringen har sikret full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Det sørger vi også for i inneværende år. I neste års budsjett er det satt av godt over 2,4 mrd. kr til formålet, en økning på 415 mill. kr. Samlet har regjeringen styrket denne ordningen med nær 700 mill. kr etter at vi overtok. På denne måten støtter vi opp under alle dem som hver dag står på for å skape levende lokalsamfunn med gode oppvekstvilkår for barna våre.

Regjeringens innsats stopper ikke der. Vi er godt i gang med å utarbeide en ny handlingsplan for deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge. Foruten at vi har satt av 10 mill. kr i neste års budsjett til oppfølging av tiltak i planen, foreslår vi allerede i inneværende år å fordele 133 mill. kr til økt deltakelse i kultur og idrett. Vi kan ikke vente når barn og unge står på sidelinjen og vil slippe til.

Som kultur- og likestillingsminister er jeg mektig stolt over å presentere et samlet budsjett på over 24,5 mrd. kr. Jeg er stolt av å leve i et land der vi både kan og vil verdsette betydningen av kunst og kultur, frie medier og likestilling, og jeg er minst like stolt av å representere en regjering som vet å prioritere dette, også når tidene er tøffe.

Regjeringen vil sikre et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet. Vi fordeler i alt 5,7 mrd. kr til musikk- og scenekunstinstitusjoner. Disse kulturinstitusjonene utgjør selve grunnmuren i norsk kunst- og kulturliv, og ivaretakelsen av dem er avgjørende for at hele befolkningen skal ha tilgang på kunst og kultur av høy kvalitet. Mange av institusjonene får også økte tilskudd til å utvikle nye publikumstilbud, bl.a. som følge av at vi fordeler 50 mill. kr til lokale kulturtiltak og prosjekter over hele landet.

Regjeringen vil sikre kulturarbeidsplasser over hele landet og sørge for at kunstnere har rimelig betaling og gode arbeidsvilkår. Derfor trapper vi opp stipendordningene med 44 nye hjemler, og vi øker bevilgningene til kompensasjons- og vederlagsordningene for rettighetshavere og kunstnere. Vi får også på plass en ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper. Regjeringen fremmet i vår kunstnermeldingen Kunstnarkår, som skal behandles her i salen på nyåret. Budsjettet for 2024 er en begynnelse i arbeidet med å styrke kunstnernes kår.

Også på filmfeltet slår vi et slag for nye stemmer og regional kultur. I neste års budsjett styrker vi tilskuddene til den regionale filmvirksomheten med 30 mill. kr, spesielt rettet mot nye talenter og barn og unge. På samme måte styrker vi satsingen på dataspill med 10 mill. kr.

Jeg vil avslutningsvis benytte anledningen til å takke komiteen for et godt arbeid. Selv om vi kan ha ulike prioriteringer, har jeg merket meg at vi står sammen om det viktigste. Vi ønsker å støtte opp under et rikt og mangfoldig kulturliv, vi vil at alle skal ha like muligheter til å delta, og vi deler målet om å ta vare på våre grunnleggende demokratiske verdier.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:00:19]: Denne veka kom meldinga om at Maren Lundby har valt å gje seg i hoppbakken. Ho vil for alltid stå som ei uredd føregangskvinne og ein representant for norsk idrett som til dei grader har gjort Noreg stolt. Ho tok likestillingskampen då ho nekta å godta avslaget på å vere prøvehoppar i Vikersund, og ho var den første som vann gull i stor bakke for kvinner under VM i Oberstdorf i 2021. For ei dame!

Rundt om i landet finst det mange barn og unge som kan tenkje seg å bli den nye Maren Lundby, eller som berre har lyst til å vere ein del av fellesskapet idretten og frivilligheita tilbyr. Vi veit kva det betyr for kvart eit barn å tilhøyre eit slikt miljø, og vi veit kva det betyr for kvar enkelt og for eit lokalsamfunn – det at ein kan delta som aktiv, som frivillig, som trenar og som tilskodar i eit fellesskap.

Altfor mange opplever no ein familieøkonomi som ikkje strekkjer til for aktivitetar. Til det har vi valt ut tre svar:

• eit omfordelande statsbudsjett der dei som har mest, òg bidreg mest

• ei styrking av organisasjonane sine eigne moglegheiter til å inkludere fleire

• ei særskilt ordning på drygt 200 mill. kr, der idrettskretsane og råda bidreg til å dekkje utgiftene til dei klubbane som har utfordringar med mange som ikkje kan betale

Full momskompensasjon med ei styrking på om lag 690 mill. kr og utvikling av ein eigen handlingsplan mot idrettsfattigdom høyrer òg med i satsinga vår. Eg vil òg nemne innsatsen for å få fleire i arbeid gjennom ungdomsgarantien og initiativ som lågare kostnader for barnehageplassar og SFO, noko som bidreg til foreldreøkonomien.

Eg vil seie at eit omfordelande statsbudsjett trengst no meir enn nokon gong. Det skulle berre mangle at ikkje dei som tener mest, òg skal bidra mest. No har orda gått til handling og regjerande politikk. Difor aukar vi sjølvsagt skattane for dei med mest og omfordeler for dei som står i ekstra harde tider.

Idretten og frivilligheita speler ei viktig rolle i å bøte på harde tider gjennom sine tilbod og aktivitetar og ikkje minst inkludering. I Noreg er vi ganske heldige fordi vi har ein så stor og unik frivilligheit, og dei som er frivillige, fortener å bli viste at dei blir sette pris på. Nettopp difor har vi i år igjen sørgt for full momskompensasjon, slik at lag og foreiningar får meir pengar å bruke på meir aktivitet og utstyr for å inkludere fleire.

Vi satsar på frivilligheita rundt om i heile landet, i motsetnad til Høgre. Då dei styrte, var deira takk til frivilligheita det siste året å kutte 50 mill. kr i momskompensasjonsordninga – ei ordning eg er stolt av at vi fullfinansierer, for ho er viktigare no enn nokon gong for å sikre at alle kan ta del i fellesskapet.

Avslutningsvis har eg lyst til å sende ein takk til alle frivillige rundt om i landet når dei aller fleste no tek oss ein velfortent juleferie. Mange plassar samlar frivillige folk i jula òg – folk som anten treng eit fellesskap i lag med andre, eller som av ulike grunnar ikkje har råd til den feiringa det store fleirtalet har. Då vil eg takke frivilligheita for at ein stiller opp, tek seg av kvarandre og stiller opp for det store fellesskapet.

Tage Pettersen (H) [15:04:47]: Den spente og alvorlige situasjonen i verden og i Europa understreker viktigheten av at vi som samfunn og nasjon tar vare på vår kultur og vår historie. Men la meg starte på et sted hvor Høyre og regjeringspartiene er uenige, nemlig om finansiering.

For oss er det opplagt at det offentlige og private sammen styrker tilbudet og rammevilkårene for kulturen, idretten og frivilligheten. I regjering styrket vi derfor insitamentene for private bidrag gjennom gaveforsterkningsordningen og skattefradrag på gaver til frivilligheten. Begge deler har fungert godt for å få økte bidrag fra både enkeltpersoner og næringsliv. Litteraturhusene og litteraturfestivalene har dokumentert at de taper flere millioner på at gaveforsterkningsordningen er avviklet. Regjeringen har også gått bort fra det tidligere løftet om at mange av dem som tok imot gaveforsterkning, ville komme bedre ut med en regjering ledet av Arbeiderpartiet. Kombinasjonen av at midler faller bort i statsbudsjettet, og at regjeringen har avviklet gaveforsterkningsordningen, gjør selvfølgelig situasjonen dobbelt vanskelig for veldig mange.

Organisasjoner tar nå kontakt, og SV bekreftet det også i replikkordskiftet, etter at de får avslag på merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner – i motsetning til tidligere år. Flere sosiale aktører har mottatt denne kompensasjonen i alle år siden 2011, men får nå avslag også etter klagebehandling. For Høyres del mener vi dette er noe som må rettes opp, og vi fremmer derfor forslag som sikrer en forutsigbar og rettferdig finansiering til både små og store organisasjoner innenfor ideell og frivillig sektor.

Venstresidens svar er ofte mer offentlige skattepenger, penger til tiltak politikere – altså vi her i denne sal – synes er viktig, og ikke frie penger feltet selv kan disponere. Det store løftet til de rød-grønne i flere valgkamper har vært å bruke 1 pst. av statsbudsjettet til kultur. Problemet er at når man på den ene siden struper virkemidlene for å stimulere til mer privat kapital, og på den andre siden heller ikke leverer eget mål om 1 pst., blir det vanskelig for feltet. Beregninger fra Creo viser tvert imot at kulturens andel av statsbudsjettet er på sitt laveste på mange år.

Det er gledelig at regjeringen endelig realiserer den etterlengtede ordningen for etablerte kunstneriske virksomheter på scenekunstfeltet. Samtidig må vi ta på alvor det store deler av feltet er opptatt av, nemlig hvordan denne ordningen skal innrettes. Høyre støtter derfor at det bør utarbeides en forskrift eller retningslinjer for etableringen av ordningen for de etablerte kompaniene i dialog med aktørene selv.

SKUDA fortjener også å bli løftet fram i denne debatten, spesielt etter den kanskje stemoderlige behandlingen de fikk i meldingen Kunstnarkår, som vi hadde på høring sist uke. SKUDA er en sentral del av infrastrukturen nettopp i scenekunstfeltet, og årene med pandemi viste oss at ordningen er viktig for mange dansere og skuespillere.

Mange organisasjoner har de siste årene påpekt ulogiske plasseringer i budsjettet. Det gjelder under flere regjeringer. Dette er viktig for å kunne sammenligne aktørene som tilhører samme sjanger, på en bedre måte enn i dag. Derfor har vi denne gangen gjort den jobben og anbefalt en rekke formålsmottagere samlet på en felles post i budsjettet.

Så til noe mer matnyttig. Norge har en helt annen posisjon internasjonalt når det gjelder mat og matkultur i dag enn i tidligere tider. Norge er helt i front av den internasjonale utviklingen med å skape gode matopplevelser. Dyktige kokker og lokale råvarer av høy kvalitet står i sentrum. I februar skal jeg overvære kokke-OL i Tyskland og vil benytte denne anledningen i dag til å trekke fram matkultur som både kultur og kulturminner vi ikke må glemme.

Jeg vil løfte usikkerheten som Norsk håndverksinstitutt nå står i. Regjeringen foreslår en omgjøring av finansieringen, og for Norsk håndverksinstitutt betyr dette at de faller utenfor kriteriene. Ordningen ligger riktignok under Kunnskapsdepartementet, men konsekvensene av endringen vil kunne ramme veldig mange i kultur- og kulturminnevernsektoren hardt. Derfor løfter jeg fram deres betydning for norsk tradisjonshåndverk og oppfordrer til et unntak fra den nye ordningen.

Så har jeg lyst til å avslutte med at flere fra regjeringspartiene har vært oppe og sagt at dette i størrelse er tidenes kulturbudsjett rent økonomisk. Ja, målt ut fra akkurat de samme indikatorene er også Høyres kulturbudsjett som er lagt fram, tidenes største kulturbudsjett.

Margrethe Haarr (Sp) [15:09:42]: Senterpartiet ønsker å legge til rette for levende og gode lokalsamfunn over hele landet. Vi ønsker et samfunn der man skal kunne oppleve en meningsfylt hverdag fylt med varierte og inkluderende tilbud, uavhengig av hvor man bor. I dette budsjettet prioriterer Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV en styrking av kulturbudsjettet. I vanskelige tider bør man prioritere kultur og frivillighet fordi det har så stor betydning for folks liv.

Frivilligheten er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Frivilligheten skaper lokalt engasjement, fellesskap og sterke lokalsamfunn. Derfor er det en viktig prioritering for denne regjeringen å legge til rette for frivilligheten, og at alle, uavhengig av økonomiske forhold og sosial bakgrunn, skal kunne delta i ulike aktiviteter. Dette budsjettet prioriterer frivilligheten. Som de fleste andre, opplever også frivilligheten økte kostnader. Da er det ekstra viktig å legge opp til gode og forutsigbare rammevilkår. Full momskompensasjon er det viktigste grepet som kan tas for å løfte frivilligheten og sikre at det legges til rette for økt aktivitet.

Vi vet at barn og unges muligheter for tilgang til meningsfylte fritidsaktiviteter er avgjørende for å forebygge utenforskap. Gjennom ulike tilskuddsordninger og støtteordninger både hos Kulturdepartementet og hos Barne- og familiedepartementet legger regjeringen til rette for at flere skal kunne ha et meningsfylt og inkluderende fritidstilbud.

Denne regjeringen prioriterer små og store kulturprosjekter over hele landet. Uavhengig av hvor i landet man bor, skal man ha tilgang til gode kulturopplevelser. Vi vet at det er med på å forme vår identitet, det inkluderer og engasjerer, og det er aktiviteter som har stor betydning for det enkelte lokalsamfunn.

Jeg må trekke fram et prosjekt som er særlig viktig der jeg kommer fra, og som jeg har jobbet for i mange ulike roller. Det er Norsk Skogfinsk Museum. Jeg er veldig glad for at denne regjeringen har sikret finansieringen av et nytt museumsbygg. Nytt museum har man ventet på lenge og jobbet hardt for å få realisert. I mars neste år er det endelig byggestart. I tillegg prioriterer vi i budsjettet å styrke driftsbudsjettet til museet med 3 mill. kr. I det store bildet er ikke dette mye penger, men for Norsk Skogfinsk Museum er økningen helt avgjørende. Museet har stor betydning for lokalsamfunnet, den skogfinske kulturen og skogfinnene som minoritet. Jeg ser fram til at museet er ferdig, og at vi kan være med sammen med statsråden og resten av komiteen i åpning av nytt museum i 2025.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:12:37]: Målet vårt er eit likestilt samfunn. Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa tek likestillinga på alvor, og pilen peikar i rett retning. Vi har gjennomført mykje denne stortingsperioden for å dra likestillinga framover etter åtte år med Høgre i regjering, som sette likestillinga i revers.

Vi har framleis ein veg å gå for å oppnå full likestilling, for som vi veit, kjem ikkje likestillinga av seg sjølv. Det må harde politiske prioriteringar til, som at denne regjeringa styrkjer retten til heile og faste stillingar, slik at spesielt kvinner skal få moglegheita til å arbeide fullt og ha ei løn å leve av – det handlar om tryggleik i arbeid og tryggleik for arbeid – og som at vi no i budsjettet skal opprette eit femte likestillingssenter i vest, for å ha ein nasjonal struktur på likestillingssentera våre.

Kva er Høgre sitt svar i det alternative statsbudsjettet? Jo, dei føreslår å kutte dette femte likestillingssenteret fordi dei meiner det ikkje trengst. La meg ta nokon kjappe fakta som Høgre kan ta med seg når dei skal peile ut ny likestillingspolitikk for åra framover. På Vestlandet har vi ein veldig kjønnsdelt arbeidsmarknad, og kvinner tener framleis mindre enn menn. Her er det prioriteringar som må til. Då må eg spørje: Er dette eit tiltak frå Høgre for å spare inn pengar til å kutte endå meir i skattane til dei rikaste, som har mest frå før, eller vil dei rett og slett ikkje prioritere Vestlandet og likestillinga? Heldigvis blir ikkje Høgre sitt alternative budsjett vedteke i denne salen, og vi kan glede oss over eit femte likestillingssenter.

Likestillinga skal gå framover. Med Arbeidarpartiet i regjering gjer ho det: Vi innfører kjønnskvotering i norske styrer, vi held no på med innspurten med eigen handlingsplan mot vald i nære relasjonar, trakassering og negativ sosial kontroll, vi set ned eit mannsutval, og vi styrkjer retten til heile og faste stillingar. Likestilling kjem ikkje av seg sjølv. Det er harde politiske prioriteringar som har fått oss dit vi er i dag, og som òg skal ta oss framover, for målet vårt er eit likestilt samfunn.

Tage Pettersen (H) [15:15:30]: Ytringsfrihet og mediepolitikk er et av de viktige ansvarsområdene for komiteen.

Høyre er enig med regjeringen i at ordningen med momsfritak for levende lyd og bilder var for raus, eller at aktører den egentlig ikke var ment for, fikk benytte seg av den. Men vi er ikke enig med regjeringen i det de nå har kommet opp med, og at det er en god erstatning. Det å telle prosentpoeng for å vite om man er innenfor eller utenfor fritaket vil være en enorm brems på innovasjonen. Det ser vi rammer en aktør som TV 2 beinhardt. Høyre mener det er naturlig å vurdere om et fritak kan avgrenses bedre, eller om det kan gjennomføres andre tiltak for å ivareta den opprinnelige intensjonen med fritaket.

For meg er innovasjon viktig for å sikre at redaktørstyrte nyheter er både tilgjengelige og interessante for flere grupper enn i dag. Undersøkelsen fra Stiftelsen Tinius viser oss at mange unge får med seg nyheter, men de velger andre kanaler og/eller plattformer som ikke tilhører de tradisjonelle redaktørstyrte mediene. Det siste året har Høyre tatt til orde for et forslag fra Norsk Journalistlag om å utrede et tilbud for å sikre redaktørstyrt journalistikk til grupper som faller utenfor av ulike grunner. Vi snakker da bl.a. om ungdom, mennesker med dårlig økonomi, deler av minoritetsbefolkningen og mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.

Ytringsfrihetskommisjonen skrev i sin rapport at de globale plattformselskapenes makt må møtes med motmakt. En sterk motmakt er kunnskap. Spesielt for barn og unge er det viktig at vi finner verktøy som gir dem denne makten gjennom kunnskap og reell ytringsfrihet. Et innspill kommisjonen fikk, var behovet for større kunnskap om hvor grensen for ytringsfrihet går og bedre muligheter for bistand når man utsettes for ytringer som er krevende å håndtere. Konkret anbefalte man at det opprettes en nasjonal digital hjelpeportal som kan samle og synliggjøre hvilke grenser som gjelder for ytringsfriheten, og vise vei videre til hjelpeapparatet som finnes, for dem som eventuelt trenger bistand. Høyre foreslår derfor å sette av penger for å utrede en slik nasjonal digital hjelpeportal, i tråd med ytringsfrihetskommisjonens forslag.

Til slutt vil jeg få trekke fram den imponerende jobben stiftelsen Roseslottet gjør i sitt arbeid for demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Komiteen har besøkt dem, og jeg tror vi alle sammen ble bergtatt av både formidlingsevnen og verdiene deres. Høyre følger opp dette med en bevilgning i vårt alternative budsjett og håper både regjeringen og Oslo kommune kommer etter etter hvert.

Kathy Lie (SV) [15:18:28]: Dette blir et innlegg om de små tingene – kall det gjerne skrytelisten. Da må jeg også benytte muligheten til å takke Arbeiderpartiet og Senterpartiet for samarbeidet om mange viktige prioriteringer, som hver for seg ikke er så store, men som har enormt stor betydning for den enkelte mottaker.

Jeg vil først trekke fram 400 000 kr ekstra til punktskrifttrykkeriet, slik at blinde også kan få skrevet ut dokumenter de trenger, alt fra testamenter til festtaler. Jeg vil også trekke fram 2 mill. kr ekstra til Teater Manu, som er Norges eneste tegnspråkteater.

Så gleder det mitt korpsmusikanthjerte at vi er enige om 3 mill. kr mer til Det Norske Blåseensemble og 10 mill. kr til Arktisk Filharmoni. Arktisk Filharmoni er det eneste av våre store filharmoniske orkestre som per i dag ikke er fullfinansiert av staten. De er i den krevende særstilling at de ikke bare skal dekke en by, men alle de tre nordligste fylkene.

Jeg vil også løfte fram ekstra driftstilskudd til Leveld Kunstnartun i Ål, som har kunstnere i residens fra hele verden, og Rosendal Teater, som har det mest sosiale billettsystemet jeg kjenner til, nemlig å betale etter evne. Vi har også styrket Samovarteateret i Finnmark og – til glede for Senterpartiets representant – Norsk Skogfinsk Museum. I tillegg har vi styrket flere viktige tiltak for den samiske befolkningen og andre nasjonale minoriteter i andre budsjettrammer.

Det er mange økninger til museer over hele landet, og jeg vil spesielt trekke fram de fem millionene vi har forhandlet inn til museumsjernbanen Krøderbanen. Det har vært stor jubel for denne bevilgningen fra alle de ivrige frivillige som jobber hver dag for å drive og vedlikeholde denne kulturskatten.

Så er jeg – til slutt – glad for at vi i merknads form stadfester at tilskuddet til skonnerten Anna Rogde er et driftstilskudd og dermed ikke kan regnes som et engangstilskudd. Det er jeg veldig glad for, siden jeg har jobbet hardt for de pengene i flere budsjettrunder.

Torstein Tvedt Solberg (A) [15:20:54]: Når vi nå nærmer oss slutten på denne delen, er det et par saker i debatten som må kommenteres.

Det ene er en liten gladsak: På filminsentivordningen er det 82 mill. kr som blir tilgjengeliggjort neste år. Det er dobbelt så mye som det Fremskrittspartiet sa i replikkordskiftet – jeg tenkte det kunne være bra å ha med.

Jeg merker meg også at opposisjonen ønsker en forskrift for en ny ordning for scenekunstfeltet, og jeg vil bare presisere at grunnen til at flertallet ikke er med på det, er at det i seg selv vil forsinke ikrafttredelsen av ordningen. Det kan høres flott ut med en forskrift, men det vil altså forsinke ordningen betydelig.

Så til kritikken av prisveksten som er lagt inn. Der må en også nevne at både Høyre og Venstre, som har kommet med denne kritikken, har lagt seg på helt samme pris- og lønnsvekst som regjeringa. Og det er jo litt merkelig når en er så bekymret, f.eks. for NRK. Jeg tror de har lagt seg der nettopp fordi det er tekniske beregninger, og har tillit til dem.

Jeg vil igjen bare nevne at det høyresiden gjør, er å fortsette sine politiske ostehøvelkutt gjennom det de kaller ABE-reformen, som år for år svekker institusjonene og kulturlivet rundt omkring i hele landet, og det er dette en nå ser konsekvensene av gjennom kutt og omstillinger.

Jeg vil også si noen ord om mediepolitikken og ytringsfriheten. Der følger dette budsjettet opp de fireårige styringssignalene, og vi tar grep om postombæringen. Når det kommer til mediemomsen, har en i dette budsjettet, denne høsten, funnet en god løsning for papiravisene, men som det har blitt sagt, er det ikke helt i mål for levende bilder. Derfor er jeg veldig glad for det statsråden sier, og som hun også snakket om i den mediepolitiske redegjørelsen, at en jobber videre med det som er uløst. Men det er viktig å ha med seg historikken: Dette var en ordning som ble misbrukt, og derfor måtte en endre det. Det bør høyrepartiene også nevne.

Så har jeg også ventet spent på Høyres ambisjoner som kulturparti, for vi ble jo forsikret om at det skulle komme litt senere i debatten, hva Høyre egentlig nå hadde som ambisjoner. Jeg må innrømme at jeg har ventet litt forgjeves. Jeg har registrert en del kritikk av regjeringa. Jeg har registrert at en ikke er ærlige og snakker så mye om sine egne dramatiske kutt. En løfter fram noen småsaker, men det er først og fremst gamle kjepphester som nevnes, slik som gaveforsterkningsordningen. Den harde sannheten er jo å finne i Høyres alternative budsjett, og på kultur er det kutt, kutt, kutt. Da liker jeg mye bedre denne regjeringas satsinger, og at vi løfter kulturen i de vanskelige tidene vi nå står i.

Turid Kristensen (H) [15:23:56]: Jeg føler også et behov for å kommentere og utdype noen ting i debatten.

Representanten Ask Bakke viste til at det siste Solberg-regjeringen gjorde i 2021, var å kutte i momskompensasjonsordningen. Det hører med til historien at den ordningen ble økt med nesten 1 mrd. kr i løpet av vår regjeringsperiode. Vi må ikke glemme at dette var i 2021. Som mange her kanskje husker, skjedde det noe i 2021. Det var en pandemi. Det var lavere aktivitet, og det ble brukt mange milliarder kroner på nettopp frivillighet, kultur og idrett, for å hjelpe dem i den tøffe situasjonen de sto i. Vi kuttet ikke i idrett, frivillighet og kultur, men pengene – mye mer penger – ble tilført på andre områder.

Jeg er imidlertid enig med representanten i at frie midler, som momskompensasjon, er viktig. Det har vært snakket mye om det i dag, så jeg skal ikke gå inn i det, men de grepene regjeringen har tatt, svekker sektorens muligheter for å skaffe frie midler. Det er noe sektoren er veldig opptatt av, og det er derfor vi snakker så mye om det. Vi kan godt stå her og gi penger til gode tiltak, som vi mener er gode tiltak, men det sektoren skriker mest etter, er frie midler som gjør at de kan bruke mest mulig på aktiviteter og minst mulig på administrasjon.

Når det gjelder frie midler, trengs det også muligheter for å kunne drive utvikling og et bedre inntektsarbeid. Derfor har jeg lyst til å trekke fram Prospera, som er en ideell organisasjon som driver pro bono, som hjelper frivilligheten med det. Det er et enstemmig storting som har sagt at man trenger å satse på dette, så jeg håper virkelig at vi får på plass en søknadsbasert tilskuddsordning til den typen aktivitet, som vil hjelpe sektoren med å skaffe frie midler.

Jeg klarer ikke å la være å kommentere det som handler om likestilling. En påstand som er gal, blir ikke mer sann om den gjentas i det uendelige. Likestilling ble ikke satt i revers under Solberg-regjeringen. Det kan være at vi har noen ulike innfallsvinkler og tiltak som vi ønsker å satse på, men det er altså en påstand som faller helt på sin egen urimelighet. Det er riktig at vi i vårt alternative budsjett fjerner pengene til det som er planlagt som et nytt likestillingssenter, men det handler om at vi sitter og venter på en strategi for likestilling. Den har ikke kommet, og vi vet heller ikke hva planene for dette er. Vi prioriterer derimot noe som Ask Bakke ikke tok opp i sitt innlegg. Hun snakket ikke om menn. Vi prioriterer penger til MannsForum, som er den største norske medlemsbaserte likestillingsorganisasjonen for menn.

Vi har kanskje litt ulik innfallsvinkel, men det er ikke sant at Høyre og partiene som satt i Solberg-regjeringen, ikke prioriterer likestilling.

Grunde Almeland (V) [15:27:13]: Mot slutten av debatten vil jeg også si noen ord om en ordning som engasjerer meg mye, nemlig filminsentivordningen. Filminsentivordningen skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge og fremme norsk kultur, historie og natur. Ordningen skal også bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, stimulere til vekst, en bærekraftig filmnæring og økt internasjonalt samarbeid.

I en evaluering av insentivordningen for film fra 2021 konkluderer Oslo Economics med at insentivordningen har fungert etter sin hensikt på mange områder. Den har bidratt til å trekke flere store internasjonale produksjoner til Norge, til å styrke næringen og til å øke erfaring og kompetanse i norsk filmbransje. Ordningen har også stimulert til økt økonomisk aktivitet både i filmbransjen og i regionene hvor produksjonen foregår. Det er ikke bare filmbransjen som nyter godt av ordningen. Det er også service- og reiselivsbransjen og mange, mange flere.

Med Olsberg-rapporten, som kom i år, har vi fått nok et sett med nye argumenter for hvorfor denne ordningen virkelig trengs å bli satset på. Jeg har forståelse for at regjeringen synes det er vanskelig å trappe opp til det nivået Olsberg-rapporten sier man trenger for å kunne innføre en regelstyrt ordning, som vil si å komme opp på et nivå der man treffer behovet og ønsket i markedet for nettopp denne typen ordninger.

Det er nettopp derfor Venstre har lagt fram to forslag her i dag, som skal gi oss en mulighet til å ta et første steg i den retningen. Det vi gjør, er at vi i Venstres alternative budsjett sørger for å legge inn penger for å betale for all gammel moro. Det frigir nye midler til å kunne gi flere tilsagn i året som kommer, for å sikre flere produksjoner i Norge. Sammen med Fremskrittspartiet foreslår vi å innføre både nye og flere søknadsdatoer, for rett og slett å gi bedre mulighet for norske produksjonsselskaper til å kunne takke ja til de initiativene som kommer utenfra. Ikke minst vil vi at det skal komme en forpliktende opptrappingsplan, sånn at det er mulig for næringen og bransjen i Norge å gjøre investeringer fordi det er en forutsigbarhet der – de vet hva som kommer – selv om det over ett budsjett ikke er mulig å trappe opp til det fulle nivået.

Jeg er skuffet over at regjeringen ikke ønsker å være med på dette, men jeg håper at regjeringen ønsker å se på ordningen framover og viser det engasjementet som veldig mange andre land viser for lignende typer ordninger. Blant annet har Island nå innført en ny sats for å sikre enda flere innspillingsdager på Island. Jeg håper regjeringen har en ambisjon for dette framover.

Silje Hjemdal (FrP) [15:30:30]: Fremskrittspartiet har fremmet flere forslag dette året som går på filminsentivordningen, senest under den store finansdebatten, men nå fremmer vi to forslag sammen med Venstre.

For å oppklare det representanten fra Arbeiderpartiet ville arrestere Fremskrittspartiet på, så er ikke det vår påstand. Dette framkommer i et innlegg fra de regionale filmkommisjonene i Norge 20. oktober. De viser til at man med statsbudsjettet for 2024 er langt unna å nå selv den moderate opptrappingsplanen, og at forventede utbetalinger i ordningen kun er på 42 mill. kr i 2024, nettopp fordi det er en forskjell på forventede utbetalinger og tilsagn. Det er meget enkelt forklart, og hele regnestykket kan leses i artikkelen.

Da jeg var på debatt i Helgemorgen sammen med statssekretæren, oppfattet jeg på ingen måte at dette var påstander som ble tilbakevist. Jeg har forholdt meg til det innlegget bransjen selv har skrevet, det regnestykket de selv har lagt fram, og det regnestykket statssekretæren heller ikke gjorde noe som helst for å motbevise i Helgemorgen.

Man kan gjerne si at det er mulig å gi tilsagn på 84 mill. kr til filminsentivordningen i 2024, men det er noe helt annet enn utbetalinger. Jeg håper at det oppklarte det som ble framstilt som en feilaktig opplysning fra Fremskrittspartiet.

Grunde Almeland (V) [15:32:57] (komiteens leder og ordfører for sak nr. 5): Jeg vil takke komiteen for det gode samarbeidet også på dette rammeområdet. Vi er jo en komité som har stor spredning i våre ansvarsområder, men det er et ansvar vi er veldig glade for å ha.

I disse førjulstider har en rekke småbarnsforeldre som allerede har det stramt økonomisk, akkurat fått beskjed om at enda en renteheving er rett rundt hjørnet. Foreldre teller på knappene. Når barna er lagt, går de over husholdningens finanser for å se hvordan de skal få råd til den nye «Paw Patrol»-bilen fireåringen ønsker seg så intenst til jul.

De har allerede kuttet i små gleder i hverdagen, som en kaffe på det lokale bakeriet på vei til jobb. De tar heller en gratis kaffe fra kaffeautomaten på jobb. De har droppet restaurantbesøk så de skal ha råd til ribbe på julaften. De unnskylder seg overfor venner med at de dessverre ikke har tid til vennejulebordet akkurat i år, for det er for vondt å innrømme at de rett og slett ikke har råd.

Hva står da igjen å kutte? Nå ryker de siste avisabonnementene og Netflix-en, for det må man jo ikke ha. Det er viktigere at tiåringen skal få fortsette på svømmetrening. Nå må rentetoppen være nådd, for snart er det ikke mer å kutte i. Hvis ting blir verre nå, ryker svømmetreningen også.

For andre barnefamilier står det enda verre til. Det blir ikke noen julegaver til barna i år. Pinnekjøtt på julaften kan man se langt etter. Det blir pølser i lompe fra en pose fra matutdelingen til Frelsesarmeen. For dem handler det ikke om å kutte Netflix-abonnementet. Det handler om å klare å beholde huset, om å betale strømregningen som har gått til inkasso, om å ha nok penger til å gi barna sine den maten de trenger, og å få tak i et par vintersko fordi treåringen akkurat har vokst ut av de forrige. Foreldrene står heller over et måltid eller to selv for å unngå at barna går sultne til sengs. I år vil ikke julefreden senke seg over alle hjem.

Det er all grunn til å rose frivillighetens utrettelige innsats med å dele ut matposer til titusener av de aller fattigste i landet – for det meste arbeidsledige, barnefamilier eller flyktninger – men når matkøene blir lengre og lengre, er det noe alvorlig galt, for det er staten, ikke frivilligheten, som skal sørge for at ingen går sultne til sengs.

I dag bor 11,3 pst. av barn i Norge i en familie med vedvarende lavinntekt. Det utgjør om lag 110 700 barn. De er fattige i et av verdens rikeste land. De er fattige og omringet av overflod. Det er 13-åringer som drar hjem eller henger på bensinstasjoner etter skolen, mens andre barn i klassen drar videre på fotballtrening eller på kino for å se «Den første julen i Skomakergata».

De ønsker seg antagelig ikke den dyreste mobiltelefonen eller en Canada Goose-jakke til 10 000 kr – selv om noen sikkert gjør det også. De ønsker seg noe langt mer oppnåelig, som nye vintersko.

Hvordan har vi kommet hit? Hvordan har regjeringen latt dette skje på sin vakt? Et kutt i makstaket på barnehageprisene på 1 000 kr i måneden er vel og bra, men det monner ikke. Det må kraftigere lut til.

I høst leverte en ekspertgruppe om fattige familier sine anbefalinger. Deres to hovedgrep er å øke og skattlegge barnetrygden og å innføre løpende barnehageopptak. Dette skal finansieres gjennom å avvikle kontantstøtten og fjerne foreldrefradraget. I Venstres alternative budsjett følger vi opp anbefalingene fra denne ekspertgruppen. Vi øker barnetrygden betydelig med den modellen utvalget foreslår.

For Venstre er det svært viktig at barnefamilier med lav inntekt ikke skal komme dårligere ut med denne omleggingen, herunder grupper med særlige tillegg i dagens modell for barnetrygd. Vi mener også at det må utredes hvorvidt barnetrygden skal inngå i inntektsgrunnlaget for mottakere av andre trygdeytelser før omleggingen iverksettes.

Vi kan simpelthen ikke akseptere at barn blir stående utenfor fellesskapet. Vi vet så altfor godt at en oppvekst i vedvarende lavinntekt kan resultere i lavere deltakelse i barnehage og fritidsaktiviteter, dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse.

Staten kan ikke utligne alle forskjeller, men vi må gjøre alt det som står i vår makt for å sikre at alle barn får en trygg og god barndom. Vi kan ikke gi barn alt de ønsker seg til jul, men vi må sørge for at alle barn har mat på bordet, tak over hodet og vintersko.

Kathy Lie (SV) [15:42:21]: Som saksordfører for Rødts forslag om en opptrappingsplan for barnetrygden vil jeg starte med å takke forslagsstillerne for et viktig initiativ og et godt forslag. Så vil jeg takke komiteens medlemmer for at alle bryr seg om barnetrygden og mener den er et viktig grep for å hjelpe flere barn og familier. Etter veldig mange år hvor barnetrygden ikke økte og det var lite fokus på barnetrygdens betydning for familiene, har vi de senere år sett at denne universelle ordningen har blitt stadig viktigere for å sikre særlig barn i familier med dårlig råd.

Forslagsstillerne foreslår å justere barnetrygden for barn mellom 6 og 18 år, slik at satsene blir like for alle barn. De foreslår at regjeringen skal foreslå lovendringer som hindrer avkorting av barnetrygden mot andre ytelser, og at regjeringen skal legge fram en plan for opptrapping av barnetrygden og sørge for årlig regulering av den, f.eks. ved å knytte barnetrygden til grunnbeløpet.

Komiteen har valgt å behandle dette representantforslaget sammen med behandlingen av budsjettet fordi det griper inn i budsjettbehandlingen. I høringen til budsjettet fikk vi også gode innspill om barnetrygd, som vi har tatt med i behandlingen.

En enstemmig komité innstiller på at vi ikke skal vedta dette representantforslaget nå. Det betyr ikke at vi ikke er enig med forslagsstillerne i at barnetrygden er viktig og bør økes. De fleste partier har ulike forslag til økning av barnetrygden i sine alternative budsjetter.

I oktober la ekspertutvalget om barn i fattige familier fram sin rapport, hvor de foreslår flere drastiske grep, bl.a. en utjevning av satsene slik at barnetrygden blir lik for alle barn, og en kraftig økning finansiert gjennom skattlegging av barnetrygden og avvikling av kontantstøtten og foreldrefradraget. Rapporten er nå ute på høring. Flertallet i komiteen mener vi ikke bør gjøre endringer i innretning av barnetrygden før høringen er gjennomført og har gjennomgått politisk behandling.

Regjeringen Solberg økte barnetrygden for barn under seks år, noe som har resultert i at man har sett en nedgang i barnefattigdom blant de yngste barna. Samtidig har fattigdommen økt i familier med barn over seks år. Høyre foreslår i sitt budsjett for 2024 å prisjustere barnetrygden og øke den med 1 000 kr per måned for barn under seks år istedenfor å redusere barnehageprisene. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett å allerede nå gjøre de endringer som ekspertutvalget foreslår. Regjeringen har i sitt forslag til budsjett foreslått å redusere barnehageprisene med 1 000 kr per måned, og med 1 500 kr for dem som bor i distriktskommuner.

SV har i sitt alternative budsjett foreslått å øke barnetrygden med 200 kr per måned for barn fra 6 til 18 år, i tillegg til de 200 kr vi ble enige om i revidert budsjett, samt å fortsette SFO-reformen ved å inkludere gratis halvdagsplass for 3. trinn, og også å øke tilskuddet til inkludering av barn og unge i lokale fritidskasser.

I budsjettforliket mellom SV og regjeringen har vi dermed fått til en rekke tiltak som sammen virker positivt inn på familienes økonomi. Barnehagen blir 1 000 eller 1 500 kr billigere. Barnetrygden ble prisjustert i 2023 og blir med forliket fra revidert budsjett økt med 400 kr per måned for barn over seks år. Utvidet barnetrygd for enslige forsørgere ble betydelig økt i 2023. Det har blitt gratis halvdagsplass i SFO for 1. og 2. trinn, og fra høsten også for 3. trinn. Lokale fritidskasser er økt med 50 mill. kr, i tillegg til regjeringens satsing. Jeg vil også minne om at vi i denne periodens første budsjettforlik ble enige om at barnetrygden ikke skulle regnes som inntekt ved beregning av sosialhjelp.

Med årets budsjettforlik har vi redusert gapet mellom små og store barn betydelig, og dette arbeidet vil vi fortsette med. Man kan kalle det en opptrappingsplan om man vil, eller en forberedelse til en mer radikal omlegging av barnetrygden. Ekspertutvalgets anbefalinger er interessante og må ses nærmere på. Det er besnærende å se på mulige måter å dekke kostnadene på for å få til en kraftfull økning, samtidig som vi bevarer det universelle ved barnetrygden. Legitimiteten ved at dette er en ytelse som tilfaller alle barn og skal dekke ekstra utgifter ved det å ha barn, er viktig. Det er også viktig å utrede konsekvensene av skattlegging, og om det er best med pris- eller lønnsjustering, og hvilke ytelser som bør avvikles til fordel for økt barnetrygd.

Gjennom et godt representantforslag fra Rødt og en spennende rapport fra ekspertutvalget har vi fått fokus på hvor viktig barnetrygden er for familiene. Denne debatten har bare begynt. Jeg ser fram til det videre arbeidet for at alle barn skal få en god oppvekst, for en god barndom varer livet ut.

Mona Nilsen (A) [15:54:07]: Mange merker høyere priser og renter i hverdagen. Nå er det viktig å sikre gode velferdstjenester for alle. Vi skal stille opp for dem som trenger det mest. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har derfor, sammen med SV, blitt enige om et statsbudsjett som både styrker velferden og hjelper folks hverdagsøkonomi. Samtidig ser vi klare tegn på at trygg styring virker, og at vi har lysere tider i vente.

Barnefamiliene er spesielt utsatt i en tid med prisstigning og økning i renten. De har gjerne lavere inntekter, høyere lån og større utgifter enn andre deler av befolkningen. Derfor reduserer vi maksprisen i barnehagen med 1 000 kr per måned – og med 1 500 kr for dem som bor i distriktene. Har man tre barn i barnehagen samtidig, er det tredje barnet gratis å ha der. Fra 1. august neste år koster det altså omtrent like mye å ha to eller flere barn i barnehagen som det kostet å ha bare ett barn i barnehage under Erna Solbergs regjering. Mens Høyre økte barnehageprisen hvert år de styrte Norge, har Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjort barnehagen billigere. Dette er et historisk løft for barnefamiliene, og det bidrar til å redusere forskjellene mellom folk.

Vi vet at når prisene går ned, går deltakelsen opp. Flere barn får mulighet til å være med i barnehagefellesskapet, samtidig som vi legger til rette for at flere foreldre kan jobbe. Fra neste år blir det også gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassingene. Fra før har vi innført gratis halvdagsplass for første- og andreklassinger. Det er ikke bare et godt inkluderingstiltak, men også et godt integreringstiltak. Ingen barn trenger å stå utenfor skolegjerdet og se de andre leke fordi foreldrene ikke tar seg råd til SFO.

Billigere barnehage og SFO er som et kinderegg, med tre gode resultater på én gang: flere barn får delta i lek og læring, barnefamiliene får bedre økonomi, og flere kommer i arbeid. Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har vi totalt økt barnetrygden med hele 2,4 mrd. kr. I lag med SV er vi enige om å øke barnetrygden for barn over 6 år med hele 1,9 mrd. kr for 2024.

Vi vet at jo eldre barna blir, desto dyrere er det å ha barn – enten det gjelder storspiste tenåringer, flere ettermiddagsaktiviteter eller større behov for klær og utstyr. I samme ånd økes utstyrsstipendet og borteboerstipendet for elever i videregående skole, i tillegg til styrking av fritidskasser og BUA, noe som gjør at flere barn kan delta på aktiviteter.

Vi ser dessverre at det nå er en økning i antall barn som trenger å bo på en barnevernsinstitusjon, og disse barna har større utfordringer enn før. Derfor foreslår regjeringen en økning i det statlige barnevernet med 570 mill. kr. De mest sårbare barna og deres familier skal i størst mulig grad bli tatt vare på av de offentlige institusjonene, og det er et mål å øke andelen private ideelle aktører gjennom langsiktige avtaler. Regjeringen har derfor også økt bevilgningen til dette arbeidet med ytterligere 70 mill. kr. Dette vil altså Høyre kutte.

Arbeiderpartiets hovedprioritet er å styrke velferden og sørge for en god oppvekst for ungene våre. Derfor bidrar statsbudsjettet neste år til å dempe konsekvensene av den krevende tiden vi lever i. Folk skal være trygge på at fellesskapet stiller opp i en tid da økonomien er stram.

Tage Pettersen (H) [16:03:58]: Vi befinner oss i en uoversiktlig og uforutsigbar verden. Krig og usikkerhet rammer oss her hjemme gjennom økte kostnader til bolig, dyrere matvarer og høyere strømpriser. De siste to årene har de fleste familier fått mindre å rutte med. Prisen på mat og andre varer har økt betydelig, og renten er satt kraftig opp. Ifølge en SIFO-rapport er 153 000 husstander «ille ute» økonomisk.

Vi kan ikke vente på at problemene skal gå over av seg selv. Høyre vil ta ansvar for å være med på å skape en bedre framtid. Dyrtid rammer særlig barnefamilier, dem med høye renteutgifter og dem med lave inntekter. Pengene strekker rett og slett ikke lenger til. Derfor prioriterer Høyre i sitt alternative statsbudsjett lavere skatt på vanlige inntekter, økt barnetrygd og gratis kjernetid i barnehagene for flere familier. Hadde vi styrt landet, ville regningene ha blitt enklere å betale.

I debatt etter debatt om økningen i barnetrygden forsøker regjeringen å ta æren for det SV har klart å forhandle inn. Denne gangen har SV vunnet fram med en økning for barn over seks år. Regjeringen, på sin side, mangler en tydelig prioritering for hvordan den kan hjelpe folk med å betale regningene i en tid hvor alt har blitt dyrere.

I midten av oktober leverte regjeringens egen ekspertgruppe om barn i fattige familier sin rapport. En av deres hovedanbefalinger var at barnetrygden må videreføres og økes. I vårt alternative statsbudsjett øker vi barnetrygden, der regjeringen har foreslått en realnedgang. Vi hever barnetrygden med 1 000 kr mer i måneden for dem som er opp til seks år. Samtidig prisjusterer vi den for alle.

Når vi har tatt det grepet vi har tatt i vårt budsjett, hvor vi ikke er med på å senke maksprisen, men i stedet øker barnetrygden for barn mellom null og seks år, er det nettopp for å treffe flere. Hvem er det som ikke drar nytte av lavere makspris i barnehagen, som regjeringen innfører? Jo, det er nettopp de familiene som har aller minst, de som i dag har gratis kjernetid i barnehagen – men de vil dra nytte av økt barnetrygd. I tillegg tar vi et annet grep som treffer nettopp denne gruppen: Vi utvider gratis kjernetid. Vi øker inntektsgrensen for når man kan få gratis kjernetid, slik at enda flere av de familiene som har det aller tøffest, vil få hjelp med vårt budsjett. Og vi har i dette budsjettet prioritert skattelette for dem med lave og vanlige inntekter, for at folk skal få mer å rutte med og beholde mer av egne penger.

Arbeiderpartiets folk er bitre i både leserinnlegg og poster i sosiale medier. De er bitre fordi Høyre har en mer omfordelende og sosial politikk for barnefamiliene enn de har selv. Men uansett hvordan partiets tillitsvalgte vrir og vender på retorikken, er faktumet det at familiene kommer bedre ut med Høyres opplegg, fordi vi gir mer barnetrygd til alle, målrettede reduksjoner til dem som trenger det mest, og skattelette for dem med lave og midlere inntekter.

Senest i dag er Nils Kristen Sandtrøen ute i Moss Avis og sprer helt fullstendig feil påstander om Høyres politikk. Her påstår han at vi øker kontantstøtten. Mer feil kan han egentlig ikke ta, for vi fjerner tvert imot muligheten for å ta ut gradert kontantstøtte.

Mange av de viktigste velferdstjenestene var opprinnelig initiativer fra private og ideelle aktører, som det offentlige gradvis har tatt mer og mer ansvar for. Den norske velferdsmodellen har historisk sett bestått av et samarbeid mellom det offentlige og private og ideelle aktører. I dag er det offentlige bærebjelken, også der private og ideelle aktører er tilbydere, gjennom offentlig finansiering og regulering. Arbeiderpartiets tidligere barne- og familieminister Matz Sandman skjønte dette allerede på begynnelsen av 1990-tallet, og siden har private barnevernsaktører vært et viktig tilbud over hele landet. Dette er en velferdsmodell der alle gode krefter tas i bruk. Høyre vil utvikle denne modellen, ikke avvikle den, men venstresiden har de siste årene gjort det til en paradegren å angripe disse private velferdstilbyderne.

Med det budsjettet vi vedtar i dag, har regjeringen så langt brukt 290 mill. kr på å fase ut eller kvitte seg med kommersielle aktører. Anslaget for det målet regjeringen har satt seg sammen med SV, er en årlig merkostnad på 700 mill. kr – uten at de skapes én eneste ekstra barnevernsplass.

I går dro jeg til Tønsberg og Færder for å besøke barnevernstjenesten der. De var veldig tydelig på noe jeg vil minne oss folkevalgte på, og det er at barnevern er akuttberedskap. Men hva betyr akuttberedskap? Hvis det brenner, kommer brannvesenet. Hvis et barn er i nød, skal barnevernet være der. Dessverre er det ikke alltid slik i dag, som jeg så grundig fikk høre i Tønsberg. Selv om de ansatte der står på dag og natt, finnes det ikke nok barnevernsplasser som de kan benytte. Bistandsplikten brytes for ofte. Derfor må sårbare barn sove på en sort skinnsofa på barnevernsvakta på politiarresten i Tønsberg. Slik skal det ikke være. Det er faktisk helt krise for mange.

For noen uker siden spurte jeg statsministeren i spørretimen om han kunne leve med en slik situasjon, og om han var enig i at vi er i en nasjonal barnevernskrise. Han ville ikke ta det begrepet i sin munn, men jeg tolket han dithen at han også – selvfølgelig, vil jeg legge til – er opptatt av gode og trygge tjenester til sårbare barn. Men det hjelper ikke de ansatte i barnevernet i Tønsberg og Færder som gruer seg til jul, for kanskje må de igjen plassere et barn i en sofa i et mørkt rom uten vinduer. Slik kan det være i kommuner over hele landet denne julen, fra sør til nord.

Den akutte krisesituasjonen i barnevernet skyldes politiske føringer fra regjeringen og SVs nasjonale politikere. Og det er påfallende at dette gjelder de nasjonale politikerne, for lokalt er det ingen rop om at man ikke skal ta i bruk ledig barnevernskapasitet også hos de private, uansett farge på politikerne i kommunestyrene. Det barnevernet etterspør, er mer kapasitet, fleksibilitet og kreativitet – en vilje til å se løsninger, ikke problemer, og til å ta alle gode krefter i bruk, både de offentlige, de ideelle og de kommersielle.

Frank Rossavik har i Aftenposten stilt spørsmål om det er mulig at Kirken for evig tid skal vernes for smertelige endringer. Videre skriver han:

«Problemet er enkelt, og det skremmer vannet av Den norske kirke: Medlemstallet synker. Det gjør ikke behovet for penger over statsbudsjettet. Dermed øker støtten pr. medlem, år for år.»

Siden 2014 har budsjettet til Kirken økt med nesten 1 mrd. kr. I 2011 ble man tildelt rundt 800 kr pr. medlem. I 2024 er tallet 1 600 kr. Samtidig har andelen av oss som er medlem i den samme kirken, gått ned fra 73 pst. i 2015 til 63,7 pst. i 2022. Framskrivinger viser at Kirkens andel av befolkningen går under 50 pst. i 2035. Andre tros- og livssynssamfunn har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norsk kirke, målt per medlem. Resultatet blir da at jo mer Kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter. De andres medlemstall synker jo ikke. Dette er ikke bærekraftig på sikt. Derfor tar vi de grepene vi tar i vårt alternative budsjett.

La meg avslutte der jeg begynte dette innlegget. Våre politiske valg og våre politiske løsninger må gi svar på de utfordringene vi som innbyggere møter i hverdagen. Jeg er – naturlig nok, vil sikkert de fleste si – fornøyd med det budsjettet Høyre legger fram på dette området. Våre løsninger treffer barnefamiliene på en bedre måte enn det som blir vedtatt i dag, og våre løsninger ville bidratt til at flere barn kunne plasseres raskere i gode barnevernstiltak. Dette er politiske valg, og jeg er glad for at vi får fram de tydelige skillelinjene i politikken gjennom debatten.

Margrethe Haarr (Sp) [16:18:35]: Vi lever i en vanskelig og urolig tid, der krig og konflikt preger nyhetsbildet. Det norske samfunnet påvirkes av det som skjer rundt oss, først og fremst menneskelig, men også økonomisk, noe som igjen påvirker hverdagen negativt for mange.

Rammene vi har for årets budsjett, er fortsatt stramme, men regjeringens prioritering er tydelig: Budsjettet skal skape trygghet, prioritere gode velferdstjenester, utjevne sosiale og geografiske forskjeller og stille opp for dem som trenger det mest.

Jeg er glad for at vi har en regjering som tar det ansvaret de er satt til, og at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sikrer et ansvarlig budsjett. I tillegg er jeg veldig glad for at vi har et budsjett som prioriterer barn og unge.

Det er mange barnefamilier som har det økonomisk tøft nå. Andelen barn og unge som lever i familier med lav inntekt, er økende. Dette er en utvikling som bekymrer flere av oss, fordi vi vet at disse barna har lavere deltakelse i fritidsaktiviteter, dårligere fysisk og psykisk helse og høyere frafall fra videregående skole. Det er en oppvekst som kan føre til at barn også faller utenfor seinere i livet. Det er derfor utrolig viktig at vi tar den utviklingen på alvor.

Det tas en rekke grep for å styrke barnefamilienes økonomi i dette budsjettet. Sammen med tiltak som er satt inn tidligere, er dette et stort bidrag til barnefamilienes økonomiske situasjon. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil gjennom dette budsjettet redusere maksprisen i barnehage ytterligere, gi gratis deltidsplass i SFO også for 3. trinn, øke bostøtten, øke minstesatsene, gi skattelette og øke barnetrygden Dette er grep som vil bedre barnefamilienes situasjon og naturlig nok ha størst betydning for dem som trenger det mest.

Barnetrygden er en universell ytelse som alle barnefamilier får, men det er naturlig at den har størst betydning for de familiene som har minst. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser betydningen barnetrygden har for barnefamiliene, og har derfor, sammen med SV, prioritert å øke barnetrygden flere ganger, og vi gjør det igjen for neste år.

Tidligere i år ble rapporten fra ekspertgruppen om barn i fattige familier lagt fram. De foreslår en rekke tiltak for å redusere andelen barn som lever i familier med lav inntekt. Utvalget trekker fram betydningen barnetrygden har for disse familiene, og har en klar anbefaling om å øke barnetrygden, men også å endre innretningen. Rapporten er sendt ut på høring, og jeg ser fram til å få den til behandling i Stortinget. I den forbindelse vil det være naturlig å vurdere endringer også av barnetrygden, på lik linje med de andre tiltakene som foreslås i rapporten.

Regjeringen har en klar målsetting om å redusere antallet barn som lever i lavinntektsfamilier. I tillegg til de mer generelle tiltakene til barnefamiliene settes det av midler til inkludering av barn og unge. Deltakelse på fritidsaktiviteter er viktig. Barn som lever i familier med lav inntekt, har begrenset mulighet til å delta på disse aktivitetene hvis vi ikke setter inn tiltak som sikrer en lavere kostnad eller at flere av tilbudene er gratis. Derfor er jeg så glad for tilskuddordningen for inkludering av barn og unge. Denne tilskuddsordningen vil med dette statsbudsjettet få en ytterligere styrking på 50 mill. kr.

Gjennom denne tilskuddordningen kan kommuner og andre organisasjoner søke om tilskudd til gjennomføring av tilbud som sikrer en bedre inkludering av barn og unge, som lokale fritidskasser. Dette er målrettede og tilpassede tiltak i samarbeid med kommunene og organisasjonene, tiltak som treffer godt, og som vil utjevne forskjeller.

En av våre viktigste oppgaver er å legge til rette for at barn og unge får trygge og gode oppvekstsvilkår. Et godt barnevern er det viktigste bidraget vi kan gi til de mest utsatte barna. Regjeringen har tydelige mål for utvikling av denne tjenesten og er i gang med å håndtere de utfordringene som ligger der i dag. Barnevernet skal gi trygghet og hjelp til barnet og til familier som trenger det. Regjeringen har varslet at de vil komme med en kvalitetsreform som skal bidra til å svare ut flere av de utfordringene vi ser i barnevernet.

Jeg ønsker å rose statsråd Toppe for at hun ikke har lukket øynene for de utfordringene tjenesten har, for de er ikke nye. Hun har tatt grep for å bedre situasjonen. Samtidige ønsker jeg å si at vi har helt fantastiske ansatte i barnevernet, som hver dag gjør en enorm innsats, men vi må likevel erkjenne at systemet de jobber i, som skal ta vare på barna, ikke nødvendigvis er godt nok.

Statsråden har satt ned en rekke utvalg for å få innspill på utfordringsbildet og ikke minst på hvilke grep som er nødvendig å ta. Resultatet av dette arbeidet og hovedgrepene regjeringen vil ta, vil komme i kvalitetsreformen. Det er også nødvendig å ta noen mer akutte grep nå for å imøtekomme de utfordringene som har kommet, og det er satt av en betydelig økning på statsbudsjettet til barnevernet neste år.

Antallet barn som trenger et tilbud i en barnevernsinstitusjon, har økt mye på kort tid, og vi trenger flere plasser. Vi må sikre at det offentlige har nok kapasitet til å gi et godt tilbud til de barna som trenger det mest. Det er derfor satt av midler til å styrke og omstille de statlige barnevernsinstitusjonene samt øke andelen ideelle, og det er en økning til kjøp av spesialiserte fosterhjem. Disse grepene er helt nødvendige for at vi skal klare å sikre et godt og trygt tilbud til de mest sårbare barna vi har.

Silje Hjemdal (FrP) [16:29:26]: Denne delen av debatten viser igjen noe som ofte skjer på dette huset, og det er at vi tenker litt i silo. Vi må av og til prøve å løfte det litt opp, for ting henger sammen. Det var vi også inne på i den andre debatten. Det er ofte klokt å se ting i sammenheng. Derfor vil jeg påstå at det viktigste for familiebudsjettet ligger vel så mye i andre rammer enn akkurat bare denne.

Det er en kjensgjerning, som flere har vært inne på her i dag, at mange nå sliter økonomisk i det som kalles en dyrtid. Derfor er det viktige grepet som må gjøres, for Fremskrittspartiet først og fremst at folk må få lov til å beholde mer av egne penger. Og det mest effektive grepet mot barnefattigdom er som kjent å få folk i arbeid.

Fremskrittspartiet er også veldig klar på at det er en forutsetning at man trenger en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk, for dette henger sammen. Det meste av barnefattigdom skyldes nemlig ikke at vi ikke får hjulpet alle med dårlig råd, men at det kommer mange mennesker som nødvendigvis ikke har forutsetninger for å klare seg selv. Da kan vi ikke ta imot flere mennesker enn vi klarer å integrere og hjelpe.

Jeg synes også det er rett å komme inn på ekspertgruppen som nylig leverte rapporten om barnetrygd og ytelser. Det virker som at man her har gjort en grundig jobb. Jeg kan nødvendigvis ikke si at Fremskrittspartiet kommer til å gå for alle forslagene, men det jeg kan love, er at vi i hvert fall ser fram til den høringsrunden og vil ha en konstruktiv tilnærming til dette, da flere av funnene her er ganske så interessant.

Og selv om det sorterer under utdanningskomiteen, må jeg nesten også nevne viktigheten av løpende barnehageopptak i dag. Det er nok et eksempel som krysser denne siloinndelingen, og som også representanten fra Arbeiderpartiet var inne på når hun nevnte barnehagepolitikk, for dette henger så tett sammen med familiepolitikken. Derfor er det viktig for oss å prøve å få gjennomslag for det også etter hvert. Det at folk har forskjellige jobber og forskjellige innretninger på livet sitt, gjør også at Fremskrittspartiet framholder sitt syn på at tredelingen av foreldrepermisjonen fremdeles er for rigid, og at det bør være opp til familiene selv å få lov til å bestemme dette, uten at nødvendigvis vi folkevalgte her på huset skal sitte og bestemme over voksne mennesker som helt fint klarer å ta avgjørelser på vegne av sin familie og sin livssituasjon.

Et annet lite hjertesukk når det gjelder barnevern, er tilstanden hva gjelder helsekartlegging. Det var egentlig en ganske bred enighet om viktigheten av å få på plass dette, men vi ser av budsjettet for i år, og også tilbakemeldingen fra departementet, at dette er rett og slett bare ikke kommet på plass, slik som i hvert fall jeg den gangen oppfattet at intensjonen var. Jeg mener at regjeringen må levere, for de barna som er under det offentliges omsorg, absolutt fortjener det.

Videre synes jeg det er viktig å understreke at Fremskrittspartiet fortsetter kampen mot vold og overgrep, og derfor gir vi også flere økninger, bl.a. til utvidelse av Stine Sofie Senteret, nettopp fordi vi vet at det er veldig mange barn og deres familier som trenger oppfølging der. Vi ønsker Trygg på trening, fordi vi vet at dessverre er mange barn utsatt for overgrep i forbindelse med fritidsaktiviteter, og mange barn og unge trenger hjelp.

Og sist, men ikke minst, må jeg også minne om et kutt. Det gjelder rett og slett tros- og livssynssamfunnene. Fremskrittspartiet framholder også i dette budsjettet at tro er en privatsak, og mener at det nå er på tide at man ser på den finansieringsmodellen og begynner å kutte i denne typen støtte.

Hege Bae Nyholt (R) [16:38:50]: For Rødt er kampen mot Forskjells-Norge den aller viktigste. De økende klasseskillene merkes i landets barnefamilier nå. Vi ser det på statistikken over såkalt barnefattigdom, dvs. fattige familier. Barn er ikke biologisk fattige, men foreldrene deres kan være lavtlønnet, uføretrygdet, gå på arbeidsavklaringspenger, ja, rett og slett slite med å få endene til å møtes. I dag kom det nye tall fra SSB som viser at realinntekten i familiene synker og andelen barn i lavinntektsfamilier øker. Den er nå på 11,5 pst. Det tilsvarer to–tre barn i hvert eneste klasserom.

Vi vet at én ting som hjelper mot fattigdom, er å gi folk mer penger. Her vil jeg lede salens oppmerksomhet til forslaget fra Rødt, som vi også behandler i dag. For det første vil jeg si at jeg er glad for at regjeringen, etter påtrykk fra SV, går for å øke barnetrygden, men det trengs flere grep. Derfor har Rødt fremmet et forslag, som vi også behandler i denne debatten, om en opptrappingsplan for barnetrygden. Dessverre har en samlet komité valgt å avvise forslaget vårt. Da blir det ikke noen prisregulering av barnetrygden, slik Rege-utvalget har foreslått, og da forhindrer vi heller ikke avkorting av andre ytelser mot barnetrygden.

Rødts forslag kunne gjort livet lettere for dem med dårligst råd. Det kunne gitt dem større trygghet. Her håper jeg at flere av representantene som vanligvis er på lag med oss i kampen mot Forskjells-Norge, husker fjellvettregelen om at det går an å snu i tide, og stemmer for forslaget til Rødt.

Noen av våre aller mest sårbare barn skal få hjelp av barnevernet. Det er fellesskapets ansvar å beskytte utsatte barn og sørge for at alle barn får vokse opp i trygge omgivelser og får hjelp i tråd med sine behov.

Barnevernet ligner ikke på andre velferdstjenester. Få av oss er noen gang i kontakt med barnevernet, og enda færre har erfaringer med barnevernets tiltak. Barnevernsbarn har ingen sterke lobbyorganisasjoner i ryggen. De genererer ingen kortsiktige overskudd i noe budsjett. Derfor er det utrolig viktig at vi ikke overlater omsorgen for de aller mest sårbare barna og ungdommene våre til kommersielle profittmotiverte aktører. Alle penger bevilget til barnevern skal gå uavkortet til barnets beste, ikke til å berike velferdsprofitører.

Rødt mener at barnevernsdrift skal være forbeholdt offentlige og ideelle aktører. Vi er glade for at statsråden og Rødt langt på vei er enige om dette. Men barnevern er dyrt, sånn er det bare. Å øke den offentlige og ideelle kapasiteten krever penger, og det krever at man satser på å bygge opp fleksibel kapasitet til å håndtere de tyngste sakene, der uforutsigbarheten er størst. Det er det som må til for å få bukt med dyre enkeltkjøp fra kommersielle, og Rødt gjør dette i sitt alternative budsjett.

Til slutt vil jeg lede oppmerksomheten mot Rødts løse forslag i salen, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utvikle flere avlastningstilbud for aleneforeldre etter modell fra Rødhette og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vi foreslår i dag at regjeringen skal se på hvordan man kan utvikle tilbudet til aleneforsørgere etter modell fra Rødhette, og det håper vi å få støtte for i salen. Avlastningstilbud for aleneforeldre, som Rødhette, fyller et hull i velferdsstaten. Tilbudet er et samvirke mellom foreldre og sosialarbeidere. Man bidrar til å avlaste andre foreldre og får avlastning tilbake.

Aleneforsørgere er en utsatt gruppe, både for konsekvensene av priskrisen vi står i nå, og i mer normale tider for stress, ensomhet og dårlig økonomi. Rødhette har som mål både å tilby barnepass og å utvide aleneforeldrenes nettverk. Oslo kommune støtter Rødhette, men vi mener at behovet er stort, og å støtte utvikling av tilbud i flere av de store byene ville være et familiepolitisk kinderegg.

Med dette tar jeg opp Rødts forslag.

Statsråd Kjersti Toppe [16:49:25]: Krig, uro og etterverknadar av pandemien har ramma verdsøkonomien hardt og gjort verda meir utrygg. Prisane har auka òg i Noreg. No er det viktig å oppretthalda velferdstenestene våre og vareta dei som har minst.

Regjeringa har i den dyrtida vi står i, arbeidd for å sikra gode levekår for barn og unge, å hindra at fattigdom går i arv og å sikra at alle barn har anledning til å delta på viktige samfunnsarenaar i sin oppvekst. Regjeringa har prioritert ei stor satsing på rimelegare barnehagar, og i 2024 er vi einige med SV om både å sikra meir gratis kjernetid i SFO og å auka barnetrygda for barn over seks år med 2 400 kr i året. Til saman har vi i realiteten styrkt barnetrygda med 5 mrd. kr på to år. Når det gjeld Dokument 8-forslaget frå Raudt om ein opptrappingsplan, er eg einig i at barnetrygda er ei veldig viktig yting for barnefamiliar. Auken i barnetrygda bør likevel verta vurdert i dei årlege budsjettprosessane.

Regjeringa vil arbeida for å gjera fritidsaktivitetar tilgjengelege for alle barn. Vi har no styrkt tilskotsordninga for inkludering av barn og unge med til saman 181 mill. kr. No føreslår regjeringspartia, saman med SV, å styrka tilskotsordninga med ytterlegare 50 mill. kr. Dei skal prioriterast til fritidskassar, slik at barn og unge får delta i fritidsaktivitetar. Vi føreslår òg å auka løyvingane til barne- og ungdomsorganisasjonane med 10 mill. kr.

Regjeringa føreslår i budsjettet å forlengja stønadsperioden i foreldrepengeordninga ved 80 pst. lønsdekning. Det vil gi foreldre meir tid i lag med ungane, det legg til rette for at mor kan amma lenger, og det kan òg redusera behovet for å ta ulønt permisjon.

Vald og overgrep mot barn og vaksne inneber store lidingar for den enkelte og store utgifter for samfunnet. Regjeringa har difor sett av 100 mill. kr til auka løyvingar til tiltak i opptrappingsplanen mot vald i nære relasjonar og vald og overgrep mot barn. På budsjettet til Barne- og familiedepartementet er det m.a. sett av 10 mill. kr til foreldrestøttande tiltak og 10 mill. kr til å starta etablering av ein undersøkingskommisjon.

Det har kome fram opplysningar i andre land om ulovlegheiter i internasjonale adopsjonar og om alvorlege tilfelle i enkelte utanlandsadopsjonar til Noreg. Regjeringa har difor i 2023 sett i gang ei ekstern gransking som skal gå gjennom systemet for utanlandsadopsjonar. Regjeringa har i år òg fått på plass viktige tilbod til dei adopterte og familiane deira, og føreslår auka løyvingar til desse tilboda i 2024.

Etter fleire år med nedgang er det no ein auke i talet på barn som treng å bu i barnevernsinstitusjon. Desse barna har òg større utfordringar enn før. Vi føreslår difor ein auke i løyvinga til det statlege barnevernet på 570 mill. kr. Regjeringa vil styrkja og omstilla det statlege institusjonstilbodet, slik at barna med dei største og mest samansette behova, kan verta varetatt i dei offentlege institusjonane. Vi vil òg auka delen ideelle leverandørar gjennom langsiktige avtalar, og vi har føreslått å auka løyvinga til dette med ytterlegare 70 mill. kr for 2024. Vi har fått ei anbefaling frå eit institusjonsutval, som blir veldig viktig i dette arbeidet framover for ei ny retning på barnevernsinstitusjonane.

I 2024 forventar vi ein auke i talet på nye barn i omsorgssentra for einslege mindreårige asylsøkjarar under 15 år. Vi har ein stor auke på 340 mill. kr til desse sentra. Det er viktig. Denne auken er òg grunna i behovet for betre bemanning.

Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kyrkjer vil verta lansert på nyåret. Dei neste 20–30 åra skal staten bruka inntil 500 mill. kr årleg på istandsetjing av kulturhistorisk viktige kyrkjebygg. Vi har lagt opp til at overskotet frå Opplysningsvesenets fond vert sett av til føremålet gjennom eit generasjonsfond. Aldri har vi sett ei tilsvarande satsing på å vareta denne delen av historia vår. For regjeringa er det viktig at desse kyrkjene òg vert brukte. Skal eg kommentera éin ting frå opposisjonen sine forslag, er det at eg er enormt skuffa over både Høgre, Venstre og Framstegspartiet for det store kuttet dei har til folkekyrkja vår.

Torstein Tvedt Solberg (A) [17:08:21]: Jeg må si jeg er enormt stolt over den økningen som ligger til barnevernet, og det vi gjør i dette budsjettet for de mest sårbare barna. Det er en økning på nesten 1 mrd. kr, men viktigst: Det er et taktskifte der barnas beste betyr mest, der vi går bort fra anbud, enkeltvedtak og profitt og over til langsiktige tiltak og avtaler.

Denne økningen og de politiske signalene har f.eks. sikret at Familiesenteret på Vestlandet består, og en økning i spesialiserte fosterhjem, både de statlige og de ideelle, noe som er viktig. Vi legger i budsjettet opp til en etablererstøtte til ideelle så en kan få enda flere gode, nye tilbud, og det settes av penger til å bygge opp nye tilbud og ny kapasitet.

Endelig ser vi noe handlekraft. Denne handlekraften fra regjeringa erstatter Høyres utredninger, rapporter og manglende tiltak, for det må jo sies at krisen i barnevernet var like stor da. Alle de rapportene som kom i de forrige periodene, var alvorlige. De snakket om svik, ansvar på avveie og dårlig rettssikkerhet, og de ansatte aksjonerte, f.eks. i heierna-kampanjen.

Vårt svar på dette nå er tydelig: Det er handlekraft. Vi sier at ethvert barn og enhver familie er unik. Standardisering og stykkpris, det å sette barn ut på anbud, er ikke en del av løsningen. Vi må kunne se på tvers av sektorer og ha et mangfold av verktøy for å gi ansatte i barnevernet de beste mulighetene til å gi barna en ny hverdag. Tilbudene må kunne endres og tilpasses barnas utvikling, ikke tilpasses et ønske om fortjeneste og forretningskultur.

Denne omstillingen og opptrappingen synes jeg også jeg ser støtte til i institusjonsutvalget, der en nå foreslår det som en kan kalle en ny og bedre struktur – eller, som statsråden kalte det, arbeidet med en ny retning – der en tilpasser seg barnas mer sammensatte behov, og der en har tilbud som er der når det trengs, faktisk når det brenner.

Det er det at en ikke er kommet lenger på dette som jeg mener er Høyres store svik. De tok ikke tak i disse strukturelle problemene da de styrte. Vi arvet et system som var og er dyrt og dårlig, og som har enkeltvedtak og tilbud som ikke hjelper barna godt nok, støttet opp under av utallige rapporter.

Tilbake til denne brannmetaforen som Høyre selv dro opp: Nå er det sånn at når det begynner å brenne, er det ingen der til å hjelpe, da må man sende ut et anbud – og hvis det begynner å brenne i nabohuset samtidig, er det vel et nytt anbud som må på plass. Jeg sliter veldig med å se i Høyres alternative budsjett hva svaret deres er nå, for de vil ikke være med på denne strukturelle endringen, være med på å få på plass en ny retning. De kutter i økningene. Det vil gi et dårligere tilbud til barna.

Fra vår side skal vi være ærlige på at den omstillingen vi nå gjør, og den oppbyggingen vi jobber med, tar tid. Det koster mer å etablere og få på plass nye ting enn bare å drifte, men jeg tror på sikt at det blir billigere med langsiktige avtaler enn med de dyre enkeltkjøpene vi i for stor grad ser nå. Likevel, det absolutt viktigste er først og fremst at jeg tror det vi nå bygger opp, blir bedre for barna. Det er dette rapportene og de faglige rådene anbefaler og har etterspurt, og det er dette grepene våre i budsjettet støtter opp om, og egentlig bare er en start på.

Regjeringa jobber nå med oppfølgingen av institusjonsutvalget. Statsråden kalte dette en ny retning, og jeg ser veldig fram til det videre arbeidet for å bidra til et enda bedre tilbud til de aller mest sårbare barna.

Turid Kristensen (H) [17:12:30]: Jeg må først si at jeg synes det er fascinerende hvor mye tid regjeringspartiene bruker på Høyres, Venstres og Fremskrittspartiets budsjetter framfor å snakke om sine egne. Jeg vet ikke om det kamuflerer dårlig tillit til eget budsjett, manglende satsing eller hva det er, men vi får i hvert fall lys på vårt, selv om beskrivelsen kanskje er ganske mangelfull i en del tilfeller. Nok om det.

Det er mange her i dag som har snakket om dyrtiden vi lever i, hvordan den rammer barnefamilier, og hvordan høye renteutgifter, høye matpriser osv. gjør at pengene ikke lenger strekker til. Jeg var bare nødt til også å nevne det, for dette preger mange av alle de henvendelsene vi som politikere får, og de tiltakene vi prøver å sette inn for å hjelpe i dette.

I en slik situasjon er det klart at politikken må bidra til å lette børen. Som min partikollega Tage Pettersen allerede har snakket noe om, prioriterer derfor Høyre lavere skatt på vanlige inntekter. En familie med vanlig inntekt vil kunne få ca. 5 000 kr mindre i skatt i år. Vi øker barnetrygden med over 11 000 kr for alle barn under seks år, og vi prisjusterer den for alle barn, noe som er markant bedre enn det regjeringspartiene la opp til i sitt budsjett, men som er blitt litt justert takket være SV. Vi øker også inntektsgrensen for dem som får gratis kjernetid i barnehagen, noe som innebærer at 13 500 flere barn faktisk vil få gratis kjernetid i barnehagen. Dette er tiltak som monner, og som gjør at regningene vil kunne bli enklere å betale for mange.

Det blir også snakket om at Høyre prioriterer skattelette til de rike. Jeg var inne på det tidligere i dag – en løgn eller mangelfull sannhet blir ikke mer sann selv om den gjentas. De store pengene i både dette budsjettet og tidligere alternative budsjetter fra Høyre handler om å hjelpe folk gjennom en dyrtid. Det handler om å styrke privatøkonomien. Det handler om å sikre landet økt trygghet og økt beredskap. Det handler som å sørge for at man i Norge skal ha mer å leve av i framtiden. Det er dit de store pengene går, og det skaper også inntekter og muligheter for oss politikere til å sette i gang gode tiltak for dem som trenger det aller mest.

Selv om vi også i dette alternative budsjettet har flere tiltak for å hjelpe, er det behov for enda mer. Det handler om å forsikre oss om at det ikke går mer ut over barn og unge. Det er leit å se alle dem som holdes utenfor fritidsaktiviteter, idrettsaktiviteter osv. I en mer urolig verden er kanskje nettopp det å delta i fritidsaktiviteter viktigere enn noen gang. Det er viktig for å skape tilhørighet, for at de skal oppleve mestring og vennskap, og for å hindre at barn og unge faller utenfor. Det bidrar til å binde oss sammen. Vi møtes på tvers av sosial og økonomisk bakgrunn, etnisitet og andre ulikheter som kanskje skiller oss mer i hverdagen. Dette styrker samholdet, og det bygger tillit. Derfor har Høyre i vårt alternative statsbudsjett prioritert å øke ordningen med tilskudd til inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter. Den økte potten til dette, sammen med økt barnetrygd og skattelette, vil bidra til at flere barn og unge kan få delta nettopp i fritidsaktiviteter.

Høyre prioriterer også i vårt alternative budsjett penger til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og deres arbeid med å videreutvikle portalen som skal gjøre det lettere for organisasjonene å finne lokaler de kan drive sin virksomhet i. Dette er også gjort for at de frivillige skal kunne bruke sin tid på aktivitet framfor byråkrati og administrasjon, som vi snakket mye om i forrige debatt. Vi har også prioritert penger til f.eks. Stine Sofies Stiftelses arbeid med støtte til pårørende for dem som har vært rammet av vold og overgrep, for å nevne noen små enkelttiltak.

Jeg vil gjerne litt tilbake til barnetrygden, for å øke barnetrygden er en av de mest målrettede måtene vi kan svare på noen av de økonomiske utfordringene vi står i i dag. I dag behandler vi også et representantforslag fra Rødt om en opptrappingsplan. Det må jeg si er et prisverdig initiativ, for det er utvilsomt en viktig universell ytelse. Men som komiteen skriver i merknadene, har vi nettopp fått rapporten fra ekspertgruppen om barn i fattige familier, og her foreslås det en rekke spennende tiltak, både for å utjevne forskjellene mellom store og små barn og for å øke satsene. Denne rapporten er ute på høring, og den har ikke vært til politisk behandling. Derfor kommer vi ikke til å støtte de endringene i denne omgang, men vi ser fram til å arbeide videre med det.

Til slutt vil jeg varsle at Høyre støtter Rødts forslag om tiltaket Rødhette for aleneforeldre.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [17:17:53]: Dette statsbudsjettet er eit ansvarleg budsjett som – som dei siste åra òg – omfordeler godt og set fellesskapet først. Vårt mål er at barn og unge skal vekse opp i eit samfunn med små forskjellar og store moglegheiter, men i dag er realiteten at altfor mange ungar veks opp i familiar som slit økonomisk. Dei siste åra har mange kjent på kroppen kva det vil seie.

Dessverre blei altfor lite gjort dei åtte åra høgreregjeringa styrte, men med Arbeidarpartiet og Senterpartiet ved roret tek vi dette på høgste alvor, og våre barn og unge rundt om i landet fortener eit krafttak. Som sagt var ikkje tiltaka frå den førre regjeringa tilstrekkelege. Her trengst det handling, og det blir det i dette budsjettet.

Vi har bl.a. auka inkluderinga av barn og unge i fritidsaktivitetar med 44 mill. kr – og ytterlegare 50 mill. kr for fritidskasse med SV i forliket. Her er BUA og utstyrssentralane gode eksempel på korleis barn og unge får moglegheit til å ta del i fellesskapet uansett størrelsen på lommeboka til foreldra.

Vi har sørgt for full momskompensasjon til lag og foreiningar, noko som gjer at ein kan skape meir aktivitet for barn og unge, og at fleire kan ta del i fellesskapet. Vi har auka grunnstøtta til barne- og ungdomsorganisasjonane med 10 mill. kr, så fleire barn og unge kan få skapt aktivitet i sitt nærmiljø og få lov til å drive med det dei synest er aller, aller kjekkast på fritida.

Vi har auka barnetrygda òg i årets statsbudsjett. Vi har sørgt for gratis kjernetid i SFO for første-, andre- og tredjeklassingar og styrkt helsestasjon- og skulehelsetenesta.

Dette er noko av det vi gjer for å inkludere fleire. Lista er utømmeleg mykje lengre, men det handlar om at fleire barn og unge skal få moglegheit til å ta del i eit samfunn der forskjellane er små og moglegheitene uendeleg store.

Dette kan ofte bli ein debatt om både millionar og milliardar, men det handlar i botn og grunn om livet til folk. Det handlar om barn og unge si moglegheit til å få vekse opp i eit trygt samfunn, få ta del i fellesskapet og ha fritidsaktivitetar som gjev meining. Dette fellesskapet skaper vi i lag. Med dette statsbudsjettet gjer vi fellesskapet endå litt breiare og sørgjer for at endå fleire barn og unge kan få ta del i det. Det gjer meg ganske stolt.

Kathy Lie (SV) [17:21:16]: Barnevernet er et viktig sikkerhetsnett for barn som utsettes for omsorgssvikt, som er sårbare og trenger hjelp. Regjeringen og SV satser mye på å styrke det offentlige barnevernet og fase ut de kommersielle aktørene fra et marked med store fortjenester og profitt til eiere, ofte utenlandske. I dette budsjettet tas det store grep for å styrke det statlige barnevernet. Vi har også sørget for at ideelle aktører får mer forutsigbarhet, med mer langsiktige avtaler.

Det er en kjensgjerning at etter åtte år med Solberg-regjeringens privatiseringsiver er mange av barnevernets institusjonsplasser nå drevet av private, kommersielle aktører. Det lar seg ikke snu over natten, men vi mener det er en viktig jobb å sørge for å bygge opp vårt offentlige barnevern med både kapasitet og kompetanse. Skattebetalernes penger skal ikke gå til velferdsprofitørene. Vi mener alle pengene skal brukes på barna.

Høyresiden beskylder oss for å drive fram ideologisk tankegang, foran hensynet til sårbare barn. Til det er det bare én ting å si: Ideologi går begge veier. SV mener det offentlige skal drive tjenestene som det offentlige har ansvar for. Høyresiden mener det er fint at private markedskrefter har sugerør inn i statskassen.

I SV foreslår vi noen grep for å styrke barnevernets arbeid. Vi mener det trengs bedre representasjon fra barna selv og vil opprette kommunale brukerråd, hvor barna er representert. Vi ønsker også at det startes et pilotprosjekt med mangfoldskontakter i barnevernet. Det mener vi er et viktig grep for å ivareta barn med minoritetsbakgrunn på en bedre måte.

I revidert budsjett fikk vi økt bevilgningen til spesialiserte fosterhjem, noe som ga gode signaler ut til Bufetat med tanke på rekrutteringen av spesialiserte fosterhjem. I dette budsjettet ønsket vi også å styrke fosterhjemsarbeidet generelt.

SV foreslår også å gi barnevernet omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år. Det er kommet sterk kritikk av forholdene for ungdom på asylmottak. Det er mangel på oppfølging og dårlig tilrettelagt for normale aktiviteter. Det rapporteres om at ingen følger opp om de får i seg nok mat, eller om de får nok søvn. Hvis vi ønsker at disse ungdommene skal integreres i det norske samfunnet på best mulig måte og få en god framtid og et voksenliv hvor de kan få seg utdanning og jobb, er det nødvendig å gjøre en større innsats.

Vi har i budsjettforliket styrket Norges kvinnelobby, FRI, Rosa kompetanse justis og Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet. Vi ønsket også å øke bevilgningene til incest- og voldtektssentrene og til voldsforebyggende tiltak.

Det er viktig å ha en helhetlig tankegang rundt dette. Trygge familier med gode relasjoner og fravær av vold og diskriminering gir flere trygge, robuste barn og mindre behov for barnevern, og det er et godt mål i seg selv.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [17:24:27]: Barnetrygden er en viktig og universell ordning som er en viktig del av Senterpartiets politikk. Vi er et parti som er tuftet på kampen om å få et samfunn med størst mulig utjevning sosialt, økonomisk og geografisk. Barnetrygden er for oss derfor et veldig godt grep som treffer alle barnefamilier over hele landet, uten stigmatisering.

Selv om vi som parti lenge har hatt som mål i våre programmer å øke barnetrygden, har det tatt mange år før andre partier har blitt like ivrige. Omsider løsnet det i 2019 da Kristelig Folkeparti – ikke Høyre, akkurat – fikk Solberg-regjeringen med på en økning på 84 kr i måneden. Deretter har denne viktige ordningen økt. Ikke minst har den økt etter at Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen med SV har sørget for nettopp det i alle statsbudsjettene vi har tatt ansvar for siden regjeringsskiftet. I 2024 økes barnetrygden endelig også for barn over seks år. Hele 25 mrd. kr skal Norge bruke på barnetrygd neste år. Min påstand er at vi strengt tatt allerede driver med den opptrappingspolitikken som Rødt ønsker seg i sitt forslag, selv om den skal jobbes videre med.

Som både statsråden og andre her i dag har gjort rede for, er det ikke bare barnetrygden regjeringen har satset ekstra på for å gjøre det lettere for barnefamiliene våre nå i denne dyrtiden. Vi har økt potten for inkludering av barn og unge med over 230 mill. kr, slik at det virkelig har blitt en stor sum som nå fordeles til gode for aktiviteter rundt omkring i landet, som utstyrssentraler, fritidsklubber og kontingentkasser. Idretten har ved flere anledninger fått øremerkede midler på grunn av dyrtiden. Vi har sikret full momskompensasjon for frivillige lag og foreninger. I tillegg får ungdomsorganisasjonene 10 mill. kr ekstra å rutte med, og 40 mill. kr kommer til forsterket innsats i områder med levekårsutfordringer.

Vi har ellers sørget for en historisk reduksjon i barnehageprisene, fra 3 000 kr per barn i måneden til 2 000 kr, og til bare 1 500 kr i sentralitetsklasse fem og seks – samtidig som vi allerede har gjort det gratis fra barn nummer tre. Vi har også innført gratis deltidsplasser på SFO for 1. og 2. trinn og nå, på toppen av det, utvidet ordningen til 3. trinn.

Ved siden av alt dette kommer det på andre budsjetter en rekke andre ytelser for dem som har minst. Mer vil komme etter at ekspertutvalget for barn i fattige familier har kommet med sin anbefaling, og regjeringen skal lage en stortingsmelding om tematikken. Det er nødvendig, og vi i Senterpartiet ser fram til både det arbeidet og å innføre enda flere tiltak enn alt vi allerede gjør på dette feltet i budsjettet for 2024.

Statsråd Kjersti Toppe [17:27:16]: Det vart sagt at vi ikkje skal bruka tid på andre sine budsjett. Men vi brukar tid på vårt eige budsjett, og skulle det vera eit anna budsjett, er det SV sitt. Eg er veldig stolt over det som vi har fått til i fellesskap på område i mitt departement.

Eg vil snakka litt om barnehagar, for sjølv om det er på kunnskapsfeltet, betyr det veldig mykje for barnefamiliar. Vi har redusert prisen med 1 000 kr og halvert prisen i distriktskommunar. Det betyr veldig mykje for mange kommunar som ønskjer tilflytting av barnefamiliar, så dei kan bruka det òg på den måten. Det er allereie gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms, det er gratis barnehage for tredje barn, og no halverer vi barnehageprisen i mange distriktskommunar og set han ned med 1 000 kr. Dette er ei stor velferdsreform, som vi har gjennomført dei siste to åra, og det kan vi ikkje snakka nok om. Rege-rapporten, om barn i fattige familiar, hadde to hovudtiltak. Det eine var å gjera barnehagen meir tilgjengeleg, og det andre var å styrkja barnetrygda. Vi har no gjort begge delar. Så skal vi gå inn på forslaga, men at barnehage er viktig, at det betyr noko i den dyrtida vi har no, er eg heilt overtydd om.

Når det gjeld barnevern, vil eg presisera i debatten her at ja, det er veldig alvorleg at det er brot på bistandsplikta. Det tar eg på stort alvor. Men det er ikkje slik at vi har noko forbod mot å bruka kommersielle i dag. Eg har sagt at barn skal verta varetatt, vi skal få til ei omstilling, men her og no må vi få opp kapasiteten ved å bruka offentlege og ideelle, men òg kommersielle, og vi vil helst ha dei vekk frå enkeltkjøp og inn i avtaler. Det er veldig viktig for meg å presisera.

Til slutt, når det gjeld finansiering av trussamfunn: Det er eit veldig stort kutt som både Høgre, Venstre og Framstegspartiet gjer. Ein problematiserer at denne finansieringsordninga ikkje er berekraftig, men det er Stortinget sjølv som har vedtatt ho for ganske få år sidan. Det er grunnlovfesta at vi skal ha ei landsdekkjande folkekyrkje og understøtta ho med pengar, så det er ikkje berre å vedta at no skal vi kutta dette. Det kan vera grunnlovsstridig, og ikkje minst så vert det ikkje ei folkekyrkje.

Til slutt vil eg berre seie tusen takk for samarbeidet til dei gode folka i opposisjonen og ikkje minst òg til dei gode folka i posisjonen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [17:30:34]: Jeg måtte tegne meg til én sak til. For de aller fleste av oss betyr kirkene våre mye, om vi er troende eller ikke, særlig nå når det er jul. For mange blir det nemlig ikke julestemning uten at en er med på julegudstjeneste eller julekonsert i høytidelige og fint pyntede kirkerom. Også ellers i året er kirkene våre viktige for folk, da det som regel er der de fleste markerer både dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Kirkene er også naturlige samlingspunkt i et lokalsamfunn, f.eks. i kriser. Dessuten er kirkene våre viktige kulturminner, som byr på historie og opplevelser både for tilreisende og for dem som sogner til kirken. Mange er som små, desentraliserte museum å regne, og de gir stolthet og er viktige for folks identitet.

Utfordringen med kirkebyggene våre, særlig de som begynner å bli gamle og gjerne stammer helt fra middelalderen, er at det er krevende og dyrt å drive med vedlikehold av dem, særlig for kommunene, som i all hovedsak er kirkeeierne, og ikke minst dersom man som kommune er eier av mer enn én kirke som har en eller annen vernestatus. Da kreves det ekstra mye ressurser for å vedlikeholde kirken på riktig kulturminnevis for ettertiden.

Denne julen er jeg derfor utrolig stolt av et arbeid som vi har holdt på med over lang tid, og av at det har blitt realisert, nemlig at regjeringen har tatt en historisk avgjørelse om å opprette et evigvarende fond til nettopp kirkevedlikehold. Fondet har i utgangspunktet en verdi på hele 10 mrd. kr, da det er tuftet på de verdiene som er igjen etter det gamle Opplysningsvesenets fond, som Stortinget i forrige periode bestemte skulle gå til kirkevedlikehold.

Den gang vi inngikk det forliket, så nok ikke komiteen for seg at det skulle ende opp sånn som dette, med et generasjonsfond. Det er som sagt historisk, og det vil sikre alle disse kulturhistoriske byggene for framtiden, uansett om folkekirken bygges ned, slik tydeligvis, og dessverre, både Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet legger opp til i sine alternative budsjetter.

Grunde Almeland (V) [17:33:02]: Vi går mot slutten av debatten, og jeg har også behov for å komme med et par ekstra kommentarer.

Jeg begynner med barnetrygden, som vi har diskutert mye i dag: Jeg vil si til representanten Sem-Jacobsen at det ikke er antall kroner brukt på ordningen som ene og alene er det man bør måle med tanke på om den er treffsikker nok. Hele poenget til ekspertutvalget er at en omlegging ville sørget for at med de samme midlene ville man truffet enda bedre. Og med den påplussingen som Venstre foreslår, ville man faktisk redusert fattigdommen med 14 pst. Så man må også se på hvordan man gjør dette – det har i hvert fall vært poenget for Venstre i denne debatten.

Vi har snakket mye om institusjonsplasser og kjøp, og jeg reagerer litt på ordbruken som til og med statsråden bruker når man snakker om at man setter barn på anbud. Vi har helt klart en diskusjon om hvordan man innretter innkjøp av tjenester på en god måte, men det er tross alt ikke barna som settes ut på anbud, det er hvilke tjenester man skal kjøpe inn, som diskuteres.

Jeg er ikke overrasket over at regjeringen gjør de grepene den tross alt flere år har varslet at den skal gjøre. Det jeg er overrasket over, er at man ikke har bygd opp et tilbud før man fjerner det som eksisterer. Konsekvensen av det er at man må ha den type debatt vi hadde for en uke siden, der regjeringen i etterkant likevel må komme med midler for å kunne kjøpe inn private tjenester – fordi man ikke klarte å gjennomføre de ambisjonene man hadde i forbindelse med regjeringens budsjett. Venstre er enig i at man må få ned andelen enkeltkjøp. Jeg tror det er mange gode grep Venstre kan være enig med regjeringen om her, men jeg synes vi skal en respektfull tone i den debatten.

Så vil jeg avslutte med noe positivt: Om ca. ett år skal statsråden gjøre noe som hun burde glede seg til, og det er å møte i Genève for FNs barnekomité og rapportere på hva Norge gjør for å ivareta barns rettigheter på en god måte. Den rapporten skal leveres allerede til sommeren, nærmere bestemt 15. juni. Noe av det jeg kan forutse, vil jeg påstå, at FNs barnekomité kommer til å være opptatt av, er i hvor stor grad Norge er flink til å ivareta den grunnleggende retten barn har til medvirkning i alle prosesser. Barneombudet har gjentatte ganger kritisert norske myndigheter for ikke å ha gode nok medvirkningsprosesser. Det mener jeg vi bør ta på alvor. Det er grunnen til at Venstre har foreslått 6 mill. kr til et eget kompetansesenter for barns medvirkning, og jeg håper det er en idé statsråden ønsker å stjele, sånn at hun møter med gode kort når hun skal møte i FNs barnekomité i januar 2025.

Mona Nilsen (A) [17:36:17]: I en svært urolig geopolitisk situasjon er det mange som søker trøst og fellesskap i Den norske kirke og andre trossamfunn. Vi ser også en økende polarisering – og den enormt viktige jobben som Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn faktisk gjør. Derfor har vi også styrket STL. Fremskrittspartiet har en rørende bekymring for kalde kirker, men når de samtidig kutter 256 mill. kr til den samme kirken, kan man undre seg: Er det bedre at den står tom også til neste jul?

Vi kan betrygge Høyre om at vi ikke bitre. Men det hadde vi kanskje vært hvis vi i dette budsjettet hadde fjernet skolefrukt, gjeninnført karensår for dem som går på AAP, avviklet feriepenger på dagpenger, fjernet gratis ferje, som ville påført folk langs kysten store utgifter, redusert gratis tannhelsetilbud for dem mellom 21 og 24 år, økt maksprisen i barnehagen, redusert timeantallet for gratis SFO – og lista er lengre.

Det er også svært rørende å høre at Høyre er så bekymret over omleggingen av det statlige barnevernet. Jeg går ut fra at Høyre har fått med seg at på barnevernsfeltet jubler man over tilskuddene som har vært gitt, 570 mill. kr bare til statlige barnevern, i tillegg til de 70 mill. kr for å styrke statlige og private ideelle aktører.

La meg minne om at under Høyre økte man de private kommersielle aktørene på bekostning av de private ideelle. Om det skyldes ideologi kan sikkert Høyre svare på selv. Like fullt finnes det nok av dem som ser på barnevern som et marked for egen forretningsmodell. Jeg vil også minne om at i 2019 var det en kampanje som het #heierna. Det var faktisk et rop om hjelp fra fagfolk for å få oppmerksomhet på et barnevern på gale veier. Det gikk sågar så langt at barne- og familieministeren under Solberg-regjeringen måtte redegjøre for Stortinget, og et enstemmig storting krevde at rettssikkerheten ble satt på dagsordenen.

Til slutt: Jeg kan betrygge alle i denne salen om at jeg ikke er bitter. Jeg er svært fornøyd med at Arbeiderpartiet og Senterpartiet – med SV – har fått til et statsbudsjett som sikrer gode velferdstjenester og fellesskap som stiller opp for dem som trenger det mest, for folk skal være trygge på at fellesskapet stiller opp i en tid der økonomien er trang.

Statsråd Kjersti Toppe [17:39:31]: Eg hadde berre behov for å informera kort om barnetrygda og det som skjer no, etter at utvalet leverte sin rapport. Utvalet sin rapport har vorte sendt på høyring. Det hadde vore umogleg å innføra ein type skattlegging eller ei sånn omfordeling som Venstre føreslår, frå nyttår, for da måtte ein iallfall hatt ei lovendring først, og det hadde ikkje vore mogleg. Og om vi skal gjera det, må ein òg ta stilling til om ein ikkje skal auka barnetrygda, men finansiera det ved å skattleggja dei rike barnefamiliane. Det er noko som ein må gjera ei vurdering av, men det vil bety å innføra eit nytt prinsipp, der ein skal bruka barnetrygda ikkje til å fordela mellom dei med og utan barn, men mellom barnefamiliar. Så det kjem vi tilbake til.

Det andre eg føler for å presisera noko om, gjeld barnevern. Ein kritiserer regjeringa for ikkje å byggja opp før ein fjernar – det er ikkje realiteten. Vi har prioritert pengar i alle budsjetta våre til nettopp å byggja opp og styrkja dei offentlege institusjonane. Vi har ikkje fjerna plassar som det er behov for, fordi dei er kommersielle. Den store forklaringa, eller det som har skjedd, er at vi har hatt ein stor auke i behovet frå 2023 til 2024. På enkelte plassar har det vore ein auke i åtferdsplassane på 40 pst. frå eitt år til eit anna. Det er ein stor grunn til at vi har stått i ei kapasitetskrise, for dei plassane er òg vanskelege å etablera.

Når det gjeld språkbruken – om det er barn på anbod – er eg veldig opptatt av språk, så eg skal gå gjennom om eg har sagt ting på ein måte som ikkje er verdig. Det som er mitt poeng, er at det i barnevernet er veldig mange enkeltkjøp, altfor mange enkeltkjøp. Da blir det kvart barn som skal ut på anbod, ikkje ei heil teneste eller ein heil institusjon. Ein har anbod på kvar enkelt teneste til kvart enkelt barn. Eg håper at heile Stortinget meiner, uavhengig av kva ein elles meiner om bruk av private og kommersielle, at det er langsiktige avtalar som er det beste.

Silje Hjemdal (FrP) [17:42:42]: Da blir jeg møteplageren. Når det harseleres med Fremskrittspartiets bekymring for kalde kirker, trodde jeg det var opplagt for lenge siden. Jeg synes det er veldig merkelig at en sånn påstand igjen blir dratt opp, når jeg gang på gang i denne debatten har nevnt ulike tiltak som Fremskrittspartiet er for, bl.a. en universell strømstøtte med en makspris, som Arbeiderpartiet er imot. Hadde bare den samme representanten hatt den samme bekymringen for andre felt.

Jeg har snakket med mange politikere nordpå, også fra Arbeiderpartiet, som er langt fra like begeistret for dette budsjettet som det tidligere taler var. Man kutter i politi, og man legger ned Operasjon Spiderweb, som etterforsker seksuelle overgrep mot barn. Det bekymrer meg. Det bekymrer meg at man kutter i samferdsel. Kanskje har man fremdeles noen kroner her østpå, men der jeg er fra, er det fremdeles store behov for utbygging av vei, så det bekymrer meg. Det skaper et kaldere samfunn. Skal vi klare å ivareta hverandre også i framtiden, må fisken fram. Næringen må ha vei å kjøre på. Vi må komme oss på jobb. Vi må kunne levere i barnehage. Så hvor næringslivspolitikken er oppi dette, kan man jo også spørre seg om.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen nevnes. Ja, det har faktisk Fremskrittspartiet vært veldig klar på at er noe vi prioriterer i dette budsjettet, og det er en helt ærlig sak. Da er det kanskje ikke mer penger til absolutt alle trossamfunn som blir vår prioritering. Det er en del av politikken. Da må man også tørre å kutte. Man kan rett og slett ikke slippe unna med å love mer til absolutt alle andre og løpe og gjemme seg når man skal forsvare kuttene sine. Fremskrittspartiet er i hvert fall ganske tydelig på hvor vi kutter, men vi er også veldig tydelige på hvor vi prioriterer. Det er helse, samferdsel, sikkerhet og trygghet for innbyggerne våre, og da kommer faktisk økt støtte til moskeer og kirker lenger ned på listen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [17:47:16] (leiar for komiteen): For Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering er det avgjerande viktig å leggje til rette for at folk skal kunne bu, arbeide og leve eit godt liv i heile Noreg, og leggje til rette for å binde landet saman. Gode kommunikasjonar er avgjerande for det viss vi skal leggje til rette for eit godt liv for folk i både bygd og by.

I ei tid der ein ser at mange har krevjande utfordringar, der ein både har stor prisvekst og mange som merkar konsekvensane av det, er det òg viktig korleis ein prioriterer. Eit av områda vi har vore opptekne av å prioritere, er nettopp å vareta gode kommunikasjonar og føreseielegheit knytt til det i heile Noreg.

Det samferdselsbudsjettet som vert behandla i dag, er altså på ca. 91 mrd. kr. Det er ein auke på 8 mrd. kr samanlikna med det salderte budsjettet frå i fjor. Det er tydelege prioriteringar på mange viktige område knytte til både veg, bane, luftfart og kystføremål. Vi er opptekne av at ein skal ta vare på det ein har, samtidig som det er viktig å leggje til rette for nye investeringar, slik vi gjer på vegsida med å varsle oppstart av prosjekt som Røldal–Seljestad, Oslofjordforbindelsen og Sørfoldtunnelene.

Det er viktig å leggje til rette for kvardagen til folk i heile Noreg. Difor har vi over tid satsa på prosjekt for å redusere ferjekostnader og gje gratis ferje til øysamfunn og ein rekkje andre plassar langs kysten. I budsjettet i år har vi redusert prisar på FOT-rutenettet, med halverte maksprisar frå april neste år, vi har satsa på å betre vilkåra for pendlarane, og vi har ei tydeleg satsing på breiband.

Det som er interessant, er korleis dei ulike partia vel å prioritere, og der skil vi lag. Eitt av dei områda er nettopp breibandsatsinga. Eg registrerer at Høgre i sitt alternative budsjett føreslår å halvere løyvinga til utbygging av breiband neste år, ut frå ein argumentasjon om at utbygginga går så fort at ein er usikker på om pengane vert brukte godt nok og riktig nok.

Eg har fått gleda av å reise og besøke ca. 200 kommunar i løpet av det siste halvtanna året. Eg har ikkje møtt ein einaste person rundt i distriktskommunane som har argumentert med at utbygging av høghastigheitsbreiband går for raskt, heller ikkje frå næringslivet. Tvert imot, næringslivet er oppteke av at ein skal halde oppe tempoet i utbygginga av høghastigheitsbreiband. Lokalsamfunna er det, privatpersonar er det. Dei er opptekne av at den løyvinga er riktig.

Eit anna område som òg har vekt ein del debatt i salen gjennom hausten, er ordninga med gratis ferje. Fleire parti i denne salen føreslår å kutte kraftig i den ordninga. Er det ikkje slik at ho betyr noko for folk langs kysten? Vi har jo fått eit eksempel på det no. Til tross for at vi har klart å få fleirtal og forsterka den ordninga i fleire rundar i Stortinget og løyvd pengar til gratis ferje, har altså det nye fleirtalet i Rogaland fylke valt å kutte i ordninga med gratis ferje, i strid med intensjonen som ligg frå Stortingets side.

Kva skjer då? Vel, eg fekk vere til stades på folkemøtet på Kvitsøy i helga. Der møtte eg bl.a. Ole Olsen, som er dagleg leiar for trevarefabrikken Meling AS. Til Stavanger Aftenblad uttaler han at det som har skjedd i Rogaland, er respektlaust og uføreseieleg, og at å snu tre månader etter innføringa av gratis ferje viser at politikarane ikkje forstår næringslivet.

Dette er eit vedtak i Rogaland fylke, men viss partia Høgre og Venstre hadde fått gjennomslag for sine forslag i denne salen, er det ikkje berre Rogaland som hadde mista gratis ferje. Ein hadde mista gratis ferje langs heile kysten – ei viktig ordning for å redusere kostnadene for næringslivet og ei viktig ordning for å binde Noreg saman.

Det betyr noko kven som styrer. Det er viktige prioriteringar vi gjer for å leggje til rette for utvikling i heile Noreg, og det budsjettet som vert vedteke i dag, er nettopp eit budsjett som prioriterer det i stor grad.

Marte Mjøs Persen (A) [17:57:35]: Vi bor i et land som både er langstrakt og allsidig, med fjord og fjell, kyst og vidde, innland, by og bygd. Regjeringspartiene sier at økt framkommelighet og bedre sikkerhet skal ligge til grunn for vår samferdselspolitikk, sånn at folk og varer kommer trygt og raskt fram.

Med mye vær og vind og klimaendringer som gir oss enda våtere og villere vær enn selv det jeg som vestlending er vant til, er det ikke alltid like enkelt å vite hvor innsatsen skal settes inn, både fordi behovene er store, og fordi prioriteringene ikke alltid har vært tydelige. Men vår samferdselsminister er inne i kjernen av utfordringen i samferdselspolitikken når han er så tydelig på at vi må prioritere det å ta bedre vare på det vi har, utbedre det vi kan, og bygge nytt der vi må, med en ramme rundt som handler om at vi skal nå klimamålene våre og verne om naturen vår og matjorden vår.

Budsjettet som vi i dag vedtar, legger til rette for bedre framkommelighet og økt sikkerhet. Det innebærer framdrift i viktige riksveiprosjekter, som bl.a. E134 Røldal–Seljestad, for å nevne et viktig veiprosjekt fra mitt hjemfylke, men som også er et viktig nasjonalt prosjekt for bedre å knytte Østlandet sammen med Vestlandet. Det gir ikke bare bedre framkommelighet, men også sikkerhet for alle som ferdes langs veien, ikke minst alle dem som har veien som sin arbeidsplass og kjører tungtransport mellom øst og vest.

Ekstremværet Hans viste hvor sårbar infrastrukturen vår er når været blir ekstremt, og det rammet små og store samfunn hardt. Fortsatt preger det hverdagen til mange. Det er derfor viktig at forslaget til statsbudsjett tar sikte på å bygge opp igjen den viktige infrastrukturen. Ekstremværet Hans viste oss også at infrastruktur som var godt tatt vare på, holdt bedre stand mot de store vannmassene. Det gir oss en viktig lærdom om at det å ta vare på det vi har, er viktig for å forebygge skader som følge av våtere og villere vær i årene som kommer, det gir bedre driftsstabilitet og sørger for at veier og jernbane holdes åpne.

For et mangfoldig land som vårt gir ikke ordet transportpolitikk eller samferdselspolitikk de samme assosiasjonene, og det kommer vi til å høre også i denne debatten. Vi kommer til å snakke om litt ulike ting. I byene er økte midler til kollektivprosjektene som er under bygging, slik at vi når lovnaden om 70 pst. statlig finansiering, viktig. Langs kysten er reduserte kostnader som følge av billige og gratis ferger viktig. Prioriteringen av jernbane gir økte avganger, bedre stabilitet og økt komfort for alle som pendler med tog.

Til sist vil jeg legge til at for mange av oss er veien, skinnene og fjorden, enten vi ferdes med bil, tog, buss, sykkel, for den del apostlenes hester, båt, ferge, bybane eller fly, en vei til jobben, skolen eller aktiviteter. Men for mange er det også selve arbeidsplassen. Da er jeg glad for at vi har en regjering og en statsråd som forstår viktigheten av seriøsitet i arbeidslivet og har laget en egen handlingsplan for sektoren mot sosial dumping. Regjeringen gjør veiene våre tryggere, både bokstavelig og i overført betydning.

Trond Helleland (H) [18:08:05]: Først må jeg replisere at det er litt oppsiktsvekkende at fraksjonslederen for Arbeiderpartiet sier at det er et feilgrep med Nye veier når en i innstillingen og i rapporter sier at en faktisk har spart eller frigjort 51 mrd. kr. Det må være Norges mest lønnsomme feilgrep. Så er det sagt.

Men tilbake til dagens tekst: Vi har nå et budsjett til behandling som er en videreføring av det nivået vi har ligget på i de siste to årene. Jeg har lyst til å poengtere at i den tiden vi satt med regjeringsansvar, fikk vi, med god hjelp av Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, til en dobling av samferdselsbudsjettene. Vi er stolte av det løftet som regjeringen Solberg fikk til for å knytte Norge bedre sammen. Vi fikk kortere reisetid på jernbane og vei, vi fikk økt konkurransedyktighet for norsk næringsliv, vi fikk flere togavganger, mer effektiv sjøtransport osv. Men økte bevilgninger alene var ikke nok, og derfor brukte vi mye tid på å modernisere sektoren. Jeg har nevnt Nye veier, men andre reformer har også bidratt til mer konkurranse, nytenking og økt effektivitet i sektoren.

Det er viktig at dette arbeidet både blir forsterket og at det fortsetter, og at en kan ta i bruk nye og bedre løsninger. Derfor er vi skuffet over at dagens regjering – når vi nå er halvveis i perioden – stort sett har brukt tid på å reversere reformer og skrinlegge prosjekt eller strukturendringer som vi hadde lagt opp til. Jeg håper at vi, når vi får en ny nasjonal transportplan til våren, kan se en fornyelse av i hvert fall noe av det reformarbeidet som har gitt mer muligheter for å bygge ut.

Det har heldigvis vært bred tilslutning til både totalrammen og den prosjektporteføljen som ble lagt fram. Det er ikke sånn at noen partier i forrige periode sa at nei, nå må vi bare ta vare på det vi har, vi må ikke bygge nytt. Tvert imot var det en iver etter å bygge nytt i hele Stortinget, i hvert fall blant dagens regjeringsparti. Derfor er det viktig at vi fortsetter den kursen – selvsagt med å ta vare på det vi har, men også med å fullføre de prosjektene som er nødvendige for å knytte Norge sammen.

God samferdselspolitikk er god distriktspolitikk. Det er det vel få som er uenig i. Derfor mener jeg at det å få på plass en E6 med tuneller i Nordland, det å få bygd en ny oslofjordforbindelse, det å knytte Stavanger og Bergen sammen gjennom Hordfast, det å få på plass en effektiv og god jernbaneforbindelse mellom Bergen og Oslo med Ringeriksporteføljen, er saker jeg håper dette stortinget nå vil sette ny fart i og ikke legge vekk.

Jeg har allerede vært inne på dette med Nye veier. De har gjort mye for å bedre effektiviteten i veibyggingen. Det har også ansporet Vegvesenet og gitt Vegvesenet muligheten til å bygge på en annen måte, bl.a. med prosjektstyring og prosjektportefølje.

Veiene er livsnerven i folks hverdag, det er jeg helt enig i, og de er avgjørende for næringslivets konkurranseevne. Gode transportløsninger er en forutsetning for at folk skal kunne leve, bo og jobbe i hele landet. I den perioden vi styrte, ble det åpnet 800 km ny vei, og reisetiden f.eks. mellom Ålesund og Oslo ble redusert med 2 timer. For Oslo–Trondheim og Oslo–Kristiansand ble det nærmere halvannen time kortere reisetid. Det er vel ikke et mål at det skal gå saktest mulig mellom våre viktigste byer. Målet må være å få en effektiv transport, sånn at laksen kommer ut og turistene kommer inn og hverdagspendlingen kan gå på en grei måte.

Vi har prioritert vedlikehold. Det ble lagt inn. Vi har også satset på en egen pott for fylkesveiene, og det blir videreført av denne regjeringen. Det har vært veldig mye snakk om det, men det har ikke vært noe særlig løft i det beløpet som skal gå direkte til fylkesveier.

Jernbanereformen skulle jeg gjerne snakket mye om, og det har vi gjort før. Det har vært et spesielt år for jernbanen, med driftsavbrudd og med bruer som har kollapset osv. I går sto trafikken i Oslo-området fullstendig. Så det er fortsatt mye å ta tak i i samferdselssektoren. Det håper jeg vi får god anledning til å diskutere, både i dag og når vi skal begynne med Nasjonal transportplan.

Jeg tar opp det forslaget vi er med på.

Frank Edvard Sve (FrP) [18:20:35]: Vi har diverre sett ei regjering som ikkje akkurat satsar så veldig mykje på samferdsel, og det som har vorte levert frå regjeringa på samferdsel, har ikkje vore noka suksesshistorie.

Det som derimot har vore ei suksesshistorie, er Nye vegar. Framstegspartiet er veldig tydeleg på at Nye vegar må få fortsetje, at dei må kunne få utvikle seg og få gjennomføre både dei prosjekta dei har sett i gang, og dei som er planlagde, og kunne vere med på å skape og byggje Noreg – og faktisk gjere det på ein rimelegare måte, som kjem endå fleire prosjekt til gode. Med den bakgrunnen legg vi i Framstegspartiet inn 1 mrd. kr ekstra til Nye vegar for å sikre framdrift og bygging av dei prosjekta som Nye vegar har ansvaret for.

Det er ein situasjon i landet som er bekymringsfull, og det er dei skyhøge tala på drepne og hardt skadde i trafikken. Det trur eg alle parti kan vere einige om. Det er alarmerande. Det å fokusere på å betre vegane, byggje trygge vegar og gjere tiltak for å tryggje og sikre vegar, er eit hovudgrunnlag i Framstegspartiets budsjett. Mange meiner at vi kanskje har bygd og legg på pengar på store prosjekt. Denne gongen gjer vi også det, men vi har veldig sterkt fokus på vegvedlikehald.

Vi legg inn ei kraftig satsing på vegvedlikehald på riksveg, på 1,2 mrd. kr, og ikkje minst legg vi inn øyremerking til fylkesvegane på 500 milliardar – nei, på 500 millionar! Det kunne gjerne ha vore milliardar, men det er altså 500 mill. kr til fylkesveg. Fylkesvegane står for ca. halvparten av ulykkene, og det er openbert at det er der det største vegvedlikehaldsetterslepet er. Det er over 100 mrd. kr i samla vegvedlikehaldsetterslep, og vi må gjere noko med etterslepet på vegvedlikehald på både riksveg og fylkesveg. Vi er veldig tydelege på trafikktrygging. Det er ikkje berre vegvedlikehald, det er også ei rekkje andre tiltak. Det går faktisk an å løyve midlar til gang- og sykkelveg. Vi har lagt av 200 mill. kr for å ha konkrete tiltak til sykkelveg og til skuleveg. Det er viktig å skilje trafikantane i trafikken, og då er det også viktig å ha konkrete øyremerkte midlar til det.

Vi legg også inn 200 mill. kr til kant- og midtmerking. Dette er tiltak som er billege, og det er gjeve klar melding om at midtmerking, rumlefelt og kantmerking tek ned 40 pst. av ulukkene. Det er verknadsfullt, det er fornuftig, det er billeg, og det er tiltak som vi legg inn. Underskinne med tanke på motorsykkel er også eit billeg tiltak det går an å få gjort noko med, og som faktisk gjev effekt.

Vi er i ein situasjon der vi ser at transport-, bygg- og anleggsbransjen er i kneståande. Det å gjere tiltak som gjer at fleire kjem i jobb, at fleire entreprenørar vil ha arbeid, er viktig. Difor er det viktig å byggje veg, byggje større prosjekt, byggje trygge og sikre vegar, men også å gå på dei prosjekta det er mogleg å gjere utbetringar på. Difor har vi lagt inn 475 mill. kr til ei rekkje tiltak i budsjettet vårt, der vi viser til prosjekt som vi har sjekka ut at kan setjast i gang. Det er mindre prosjekt, det er prosjekt som vil gje god effekt, og det er prosjekt som også vil lage tryggare vegar. Når det gjeld bl.a. utbetring, veit vi at det f.eks. på rv. 3 er område der ein kan sjå på sideterreng og breiddeutviding. Det er ei rekkje tiltak på vegnettet som gjer at det vert tryggare vegar. Det å bruke pengar på slike prosjekt, er viktig.

Vi reduserer ferjetakstane. Vi er eit av dei partia som meiner at ferje er ein del av vegen, og vi ønskjer å ha billegare ferjer. Det er eit prosjekt og eit område vi har vore tydelege på. Det er ueinigheit i salen om det, men vi har vore tydelege på at vi skal prioritere det.

Likedan med jernbanen: Vi meiner at jernbane er viktig. Det er viktig når det gjeld drift, og det er ikkje minst viktig når det gjeld vedlikehald. Det å auke satsinga på vedlikehald, men også satsinga på å byggje ut jernbane, er viktig. Eg kjem frå Sunnmøre, og det er sikkert mange som tenkjer at vi berre tenkjer på veg, rassikring og sånne ting, men det er umogleg for oss å ikkje sjå at dette er viktig for dei folkerike områda. Difor har vi lagt det inn som klare prioriteringar, både tilskot til vedlikehald og klare prioriteringar om å byggje jernbane.

Vi er eit samferdselsparti. Framstegspartiet har alltid prioritert samferdsel. Denne gongen er det veldig mykje fokus på vedlikehald, trygge og sikre vegar.

Eg tek opp forslaga frå Framstegspartiet.

Mona Fagerås (SV) [18:32:26]: Transportsektoren står for om lag en tredjedel av alle klimagassutslippene i Norge, og disse skal halveres innen 2030. Det er behov for en radikal omfordeling av samferdselsbudsjettet. Vi må bevilge langt mer til miljøvennlig transport og trygge og gode hverdagsveier. I vårt budsjettforslag omprioriterer vi store summer fra klimafiendtlige motorveier til jernbane, kollektivtrafikk og gang- og sykkelveier.

Toget er en klimavinner og en viktig del av det grønne skiftet. Jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen som en erstatning for firefelts motorveier og fly. Derfor er vi veldig glad og stolt over å ha forhandlet inn en bevilgning på 300 mill. kr mer til vedlikehold av jernbanen i budsjettavtalen for 2024. Regjeringen har lyttet til SV og gått med på en større satsing på jernbanevedlikehold. Vedlikehold av jernbanen har dessverre vært nedprioritert lenge. Godt vedlikehold er god klimatilpassing og kan redusere kostnadene hvis ekstremvær skulle inntreffe, slik vi så i sommer på Dovrebanen.

Å satse på vedlikehold er kanskje ikke den mest forførende politiske saken, men det er helt nødvendig. Som politikere har vi ansvar for å prioritere det viktigste og det som haster mest, ikke bare de nye, skinnende prosjektene som gjør at politikere får lov til å klippe snorer.

I vårt alternative budsjett prioriterer vi billigere billetter på tog. Vårt ønske om rabatt til studenter og barn henger sammen med at vi ønsker å styrke økonomien til noen av dem som sliter mest nå i dyrtiden: studenter og barnefamilier. Å senke billettprisen for studenter og barn er et spesielt godt sosialt tiltak og et godt miljøtiltak. Mange har mindre å rutte med nå enn før. Da må vi sikre folks tilgang til helt nødvendige tjenester, som offentlig transport er. Vi må likevel ikke glemme de andre strekningene. Jeg vil i den sammenheng trekke fram viktigheten av å opprettholde framdriften på Stokke–Sandefjord på Vestfoldbanen.

Gods på bane og sjø taper i forhold til gods på vei. Dette er i strid med god miljø- og klimapolitikk og med Stortingets mål for godstransporten. Det trengs mer støtte til gods på bane, og vi har flere ganger etterlyst en mer langsiktig satsing på miljøstøtteordninger.

Vi vil også utvide statens tilbud om byvekstavtaler og kollektivstøtte til flere byer i landet. Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige og trivelige. Færre skal trenge å bruke bilen til jobb, barnehage og skole. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp.

Folk velger tog og kollektivtransport når det går raskt, er punktlig og har en fornuftig pris. Her har vi i SV fått et gjennomslag i budsjettforhandlingene med 30 mill. kr i varig bevilgning til byvekstavtalen i Tromsø. Dette er en viktig bevilgning for å sikre nok midler til miljøvennlige samferdselstiltak og transportutvikling i Tromsø by.

Nye motorveier skaper mer privatbilisme, økte klimagassutslipp og naturødeleggelser og koster evinnelig mange penger som heller kunne vært brukt til miljøvennlig transport. Derfor vil SV skrote miljøfiendtlige samferdselsprosjekter, som ferjefri E39 på Vestlandet. Det trengs ny vei og jernbane mellom Voss og Arna, og dette må prioriteres på bekostning av Hordfast. Voss–Arna har av publikum i en NRK-måling blitt kåret til Norges verste vei. 41 mennesker er blitt drept langs denne veien siden 1990. Å bygge ut jernbanen er helt nødvendig for å oppgradere jernbaneforbindelsen mellom Oslo og Bergen.

Kort oppsummert om SVs samferdselspolitikk: Det er bedre å bygge langt og trygt enn bredt og dyrt. Derfor sier vi ja til mer miljøvennlig transport og trygge hverdagsveier og nei til firefelts motorveier, som er svinedyre, øker privatbilismen og ødelegger god matjord og natur.

Geir Jørgensen (R) [18:43:11]: La meg starte med å gjøre noe jeg ikke gjør så ofte. Det er å skryte litt av det budsjettforliket som regjeringen, med SV, kommer med. For første gang får vi et samferdselsbudsjett som på noen punkter bidrar til å bygge landet tettere sammen. Dette kunne Solberg-regjeringen gjort for lenge siden, men vi er glade for at vi nå endelig får den helt nødvendige veiutbyggingen og starten på ny E6 gjennom Sørfold. Det er en god start. I Rødt vil vi heller ikke stoppe der. Hvis man har en flaskehals på 40 mil, nytter det ikke å nøye seg med de første 15 milene, men det er en god start, så la oss berømme regjeringen for det.

Samtidig ser vi at det er ting i Rødts ånd som er kommet med, og at man har klart å redusere noe av de enormt høye prisene som har vært på kortbanenettet. Det er bra for både Nord-Norge og Vestlandet. Likevel ser vi at det ennå ikke er blitt de vanlige veiers tur. Man gjør i denne regjeringen som den forrige gjorde: Man skyver et fjell av utgifter til veivedlikehold foran seg. Nå er vi på intervallet mellom 90 og 105 mrd. kr i etterslep på veivedlikehold, og vi må lure på når dette skal begynne. I Rødt budsjetterer vi med en god start. Vi gir 1 mrd. kr mer til veivedlikehold enn i det eksisterende budsjettet. Jeg synes det kunne være riktig å ta tak i dette, for dette går ikke over. Tallet blir større og større for hvert eneste budsjett vi legger fram.

Da er vi nødt til å gjøre noe. Vi må hente inn midlene. Den kom vel som manna fra himmelen, spesielt for høyresiden, den Menon-rapporten som her i dag blir brukt som et sannhetsvitne for at Nye veier har vært en suksess. Det høyresiden ikke sier, er at de langsiktige konsekvensene av Nye veier er svært usikre. Nye veier har heller ikke konkurrert seg fram til de prosjektene de har. Nei, de fikk milliardene, porteføljen – det hele – i 2016. Det er rapporten også innom, at dette er størrelser som det er svært vanskelig å måle opp mot hverandre.

Derfor foreslår vi i Rødt å legge ned Nye veier. Hvis det er sånn at man har gjort noen nyvinninger og fått ny kompetanse og ny innsikt i prosjektplanlegging og alt som finnes, i den tiden Nye veier har eksistert, budsjetterer vi med at både de ansatte og deler av porteføljen skal inn i Statens vegvesen. Der kan de få lov til å bruke sin kompetanse til beste for samfunnet. De aller største motorveiprosjektene i porteføljen går Rødt inn for at skal reforhandles. Vi vil likevel holde unna to særskilte prosjekter som Nye veier har nå, og det er ny E6 Kvænangsfjellet og rassikring av rv. 13. Dette er viktige prosjekter som blir gjennomført, så vi holder dem utenfor.

Vi er ennå ikke kommet dit vi skal være i kollektivtrafikken. Vi så under pandemien at antallet kollektivreisende gikk ned av helt naturlige årsaker, og vi har ikke hentet oss helt tilbake til der vi var. Vi foreslår et flatt kutt på 25 pst. på all lokal kollektivtransport i hele landet. Dette koster penger, men vi budsjetterer med 2 mrd. kr for å få det til. Vi kan ikke helt stole på regjeringen, som skal gjøre det ene og det andre billigere. Hvis det er sånn at fylkeskommunene eller kommunene sitter igjen med enten tapte inntekter eller regninger her, er vi nødt til å fylle på med penger hvis vi skal få dette til.

Så skal vi ha en stor omlegging. Vi skal ha mer gods på sjø og bane framover mot lavutslippssamfunnet. Vi styrker også tilskuddene til effektive og miljøvennlige havner med 50 pst. Med det har jeg lagt fram Rødts budsjett.

André N. Skjelstad (V) [18:51:40]: Transport er en av de største kildene til klimagasser. Derfor er det viktig at vi har det i bakhodet. Det er ikke så mange som har pratet om det. En tredjedel av de norske klimagassutslippene kommer fra transportsektoren. Derfor mener vi det er helt nødvendig at vi finner velfungerende miljøvennlige transportløsninger. Samtidig er det viktig når det gjelder bl.a. lokal luftkvalitet, støy og forurensning. Næringstransporten er viktig, og dette er også en viktig del av rammebetingelsene for næringslivet. Derfor er det viktig at vi satser på miljøvennlige alternativer som er elektrifiserte, og på elektrisitet, avansert biodrivstoff, biogass, grønn ammoniakk og utslippsfritt hydrogen. Miljøvennlig transport er nøkkelen til å kutte i utslippene. Dersom vi gjør dette miljøvennlig og effektivt, vil det være trygt og rimelig. Hvilke transportløsninger som er de rette, vil variere fra sted til sted. Det bør ikke satses på bare én teknologi, men på noen grunnleggende prinsipper. I vårt alternative budsjett prioriterer vi jernbane, kollektivtransport og gang- og sykkelveier, for vi mener det er viktig for å nå de målene jeg nevnte i stad.

I regjeringens budsjettforslag har man ikke adressert de utfordringene som kollektivtrafikken står overfor når det gjelder ekstraordinær prisvekst. Kostnadsveksten for kollektivtransporten er forventet å bli høyere enn prisveksten for øvrig. Vi er derfor bekymret for rutetilbudet over hele landet. Fylkeskommunene må kunne prioritere mer penger til kollektivtransporten, men staten må også bidra slik at tilbudet ikke kuttes. Sammen med lavere billettpriser for kollektivtransport, som vi prioriterer, ønsker vi derfor å bevilge mer til kollektivtransporten i vårt alternative budsjett sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette vil gi lavere billettpriser og et bedre tilbud for de reisende. Det må være enklere å leve miljøvennlig sånn at vi får folk med på klimaomstillingen. Når de klimavennlige løsningene blir de billigste og mest praktiske, vil flere velge å reise utslippsfritt.

Det må påpekes at regjeringen svekker den storstilte satsingen vi hadde på elbil da vi satt i regjering. Det må være mer attraktivt å velge det enn en fossilbil. Slik det legges opp, ødelegger man konkurranseforholdet mellom elbil og fossilbil og setter målet om kun salg av nullutslippsbiler og lettere elvarebiler i 2025 i fare.

Videre er vi enige med regjeringen om hvor viktig FOT-rutene er. Vi synes også det er viktig.

I vårt budsjett er vi helt tydelige på at vi ønsker å satse på fylkesveiene. Vi tror at vi etter hvert er nødt til å ha en egen pakke for å komme i mål med fylkesveier, for etterslepet på fylkesveier er formidabelt. Vi tror ikke at fylkeskommunene selv kan klare å løse dette. Vi tror også at vi må bygge noe annet og utbedre andre veier gjennom vedlikehold, men vi mener det er fylkesveienes tur nå. Det er helt nødvendig fordi det er de som er tilførselsårene til de store, og mange plasser har vi ikke et kollektivnett med bl.a. jernbane. Dette er ikke minst viktig på kysten.

Vi er tydelige på at vi synes det er viktigere med flere avganger på ferjene enn lavere pris. Det sier også næringslivet. Jeg hørte på en replikkveksling i stad. Det har en viss kostnad å måtte stå over, selv om representanten Gjelsvik glemte det i sine svar i replikkordvekslingene med dem som mente noe annet. Det har faktisk en stor kostnad for næringslivet. Det er ikke bare slik at det er gratis. Kostnaden er like stor ved å stå over og måtte vente på en til to ferjer.

Vi er med på de forslagene vi er med på, men i tillegg kommer Venstre til å støtte forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, som omhandler Strynefjellet og å sørge for framdrift i prosjektet med arm til Geiranger.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:02:29]: Økt framkommelighet og bedre transportsikkerhet ligger til grunn for regjeringens samferdselspolitikk. Utfordringene fra 2023-budsjettet er godt kjent: Krig, energikrise i Europa og høy prisvekst. Oljepengebruken måtte ned, og vi står overfor harde prioriteringer på statsbudsjettet. Regjeringens viktigste jobb er trygg og ansvarlig økonomisk styring.

I arbeidet med Nasjonal transportplan må vi sørge for at planene for samferdsel blir mer realistiske. Hovedretningen er at vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt når vi må. Nye veier og jernbaneanlegg er mer avanserte og dyrere å drifte og legger derfor et større beslag på budsjettene. Mer ekstremvær setter også nye krav til infrastrukturen vår. For at vi skal ha et godt, trygt og fungerende vei- og jernbanenett i mange år framover, er vedlikeholdsinnsats avgjørende. Ved å ta vare på den infrastrukturen vi allerede har, kan vi bedre driftsstabiliteten og sørge for at veier og togskinner holdes åpne.

Utbyggingsaktiviteten er stor, og det bygges nytt over hele landet. I byene er det stor satsing på kollektivtransporten, og det legges enda bedre til rette for syklister og fotgjengere. Vi har prioritert økte midler til de store kollektivprosjektene som er under bygging. Nå er det statlige bidraget økt til 70 pst., og vi innfrir dermed Hurdalsplattformens punkt om økt bidrag til disse prosjektene.

I Nordland er byggingen av ny lufthavn i Mo i Rana godt i gang, og i Bodø nås stadig nye milepæler i forberedelsene av flytting av lufthavnen. Statens vegvesen, Nye veier og Bane NOR har store og små prosjekter i gang i alle landets fylker. Budsjettet for neste år sikrer full framdrift i disse. Med 2024-budsjettet varsles det også oppstart av tre nye veiprosjekter: E6 Megården–Sommerset i Nordland, som allerede er nevnt, E134 Røldal–Seljestad i Vestland og E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 i Akershus. Regjeringens tydelige beskjed er at disse prosjektene skal starte opp. I tillegg viderefører vi de forberedende arbeidene på fellesprosjektet Vossebanen og E16 Arna–Stanghelle i Vestland.

Vi har satt av 100 mill. kr til å styrke digitaliseringen og teknologiutviklingen i Statens vegvesen. Dette skal bidra til økt framkommelighet og bedre håndtering av ras og flom. Vi øker også bevilgningen til Entur for å videreutvikle salget av kollektivbilletter i Norge, for å kunne få salg av internasjonale jernbanebilletter.

Vi binder landet sammen. Vi sikrer at flere innbyggere får like muligheter, og en viktig satsing i Hurdalsplattformen er bedret flyrutetilbud på kortbanenettet. Med budsjettet for 2024 får vi en halvering av maksimaltakstene, økt kapasitet og nye ruter mellom Stord og Oslo og mellom Kirkenes og Tromsø. Vi viderefører også ordningen med gratis ferjer og halverer ferjetakstene. Vi innfrir nå målene fra Hurdalsplattformen om billigere ferje.

Regjeringens prioriteringer på jernbane gir et bedre togtilbud med en mer pålitelig jernbanehverdag for reisende og godskunder. Oppgraderte togsett og helt nye tog gir en mer behagelig reiseopplevelse for de reisende. I tillegg blir det avgang hver time mellom Oslo og Gjøvik, og mellom Arna og Bergen blir det avganger hvert kvarter.

Etter ekstremværet Hans har det vært nødvendig å prioritere midler til vedlikehold og utbedring av jernbane- og riksveinettet. I tillegg har vi gitt kompensasjon til persontogoperatørene og en midlertidig støtteordning for godsoperatører. Randklev bru skal selvfølgelig opp igjen, og trafikken på Dovrebanen skal i gang så raskt som mulig.

Regjeringen styrker satsingen på byvekstavtaler for å utvikle attraktive og klimavennlige byer. Satsingen skal bidra til at flere tar grønne samferdselsvalg og velger kollektivtransport eller tar seg rundt til beins eller på sykkel. I dette budsjettet har vi prioritert nye byvekstavtaler for Nedre Glomma og Kristiansands-regionen, og i tråd med budsjettavtalen med SV vil det statlige bidraget i byvekstavtalen med Tromsø økes med 30 mill. kr årlig. Det gir et viktig løft for Tromsø i avtaleperioden fram til 2032.

Statsråd Karianne O. Tung [19:16:00]: Ny teknologi og digitalisering gir store muligheter. Det gjør livet vårt enklere, skaper nye jobber og gir grobunn for nye næringer, næringsutvikling og nødvendig omstilling. Ved hjelp av teknologi reduseres avstandsulempene vi tradisjonelt har hatt i dette landet, og man kan like gjerne jobbe fra Stokkøya, Stokmarknes eller Stavanger. Man kan være gründer, oppdretter eller sykepleier. Teknologi vil treffe en uansett i arbeidshverdagen og i hverdagen.

Gjennom bruk av digital teknologi skal produktiviteten økes og klimaavtrykket reduseres, og vi skal sørge for at vi gir gode tjenester til innbyggerne våre. Derfor er digitalisering viktig for denne regjerningen, og derfor er det digitale avtrykket i budsjettet for 2024 også så sterkt. En solid, sikker og landsdekkende digital grunnmur er forutsetningen for å lykkes med digitaliseringen.

Tilgang til raskt bredbånd snur opp ned på en rekke forutsetninger, muliggjør gode offentlige tjenester i hele landet, og sørger for at vi kan utnytte og forvalte naturressursene våre på en mer bærekraftig måte. Nye arbeidsplasser skapes «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Utfordringer blir til muligheter nettopp fordi det nå er mulig. Raske bredbåndstjenester sørger for at storfamilien kan gjøre det en storfamilie ofte gjør: spille Roblox, kommunisere med skolen, strømme filmer fra Netflix og ha hjemmekontor.

Derfor er målet regjeringen har satt om at alle skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd innen utgangen av 2025, så viktig. Markedsaktørene har bidratt sterkt, men vi ser at staten må ta et større ansvar for bredbåndsutbygging i områder der det er ikke er lønnsomt å bygge. Hvis ikke blir det ikke raskt bredbånd for alle – bare nesten alle.

Tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser at nær 97 pst. av norske husstander har tilbud om bredbånd på minst 100 Mbit/s i nedlastingshastighet, og over 95 pst. har tilbud om gigabit-bredbånd. Tallene er i verdenstoppen.

Selv om vi nærmer oss målet, er det fortsatt betydelige geografiske forskjeller i bredbåndsdekningen, og de siste prosentene er dem som er mest krevende å nå. Derfor forsterker vi satsingen på utbygging av bredbånd. Nå bygger vi for framtiden.

Forslaget om 400 mill. kr til bredbånd i 2024 innebærer en økning, og sammen med lokale bidrag vil dette gjøre det mulig å gi mange tusen husholdninger ny eller bedre bredbåndstilknytning. Det er den nest høyeste bevilgningen de siste ti årene. I tillegg fjerner regjeringen kravet om lokal medfinansiering, noe som vil bidra til at flere vanskelige prosjekter kommer i gang.

Men med større bruk og tilgang til bredbånd øker også sårbarhetene. Den digitale grunnmuren må være sikker. Derfor bevilger regjeringen nå også 188 mill. kr til telesikkerhet og beredskap. Både næringslivet og de kommunale digitale tjenestene i et distriktsområde må sikres gode reserveløsninger når naturkatastrofer og dataangrep rammer. Det sørger vi nå for.

Når vi gjør oss mer avhengig av den digitale infrastrukturen, må vi også sikre at den fungerer når vi trenger den som mest. Vi sørger for beredskapsavtaler med viktige tilbydere, og vi sørger også for at midler til systemet for mobilbasert befolkningsvarsling og reserveløsningen for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet blir gjennomført – for hvert minutt teller.

Denne regjeringen tar et krafttak for digitalisering i offentlig og privat sektor gjennom å sikre en god, trygg digital grunnmur. Sammen gjennomfører vi nå den digitale omstillingen som framtiden krever.

Jone Blikra (A) [19:28:18]: Jernbanen er et grønt og effektivt alternativ for transport av mennesker og gods. Tog er et viktig verktøy for å frakte mange mennesker og stort volum av gods over lange avstander. Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre en enklere hverdag for de reisende. Vi må kunne gi et tilbud som er forutsigbart, sikkert og til en pris som er konkurransedyktig sammenlignet med andre transportformer.

I budsjettet for 2024 er det satt av store beløp til framdrift på intercitystrekningene og på å få Dovrebanen oppe og gå på hele strekningen, en fortsatt framdrift på nytt signal- og sikringssystem, elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen, modernisering av godsterminaler og bygging av dobbeltspor Bergen–Arna, for å nevne noe. Det er mye som må og kan gjøres for å riste i jernbanesektoren.

Når det i 2024-budsjettet er budsjettert med å bruke 32,3 mrd. kr på jernbaneformål, må vi også se på hvordan milliardene brukes og forvaltes. Som følge av dette mener Arbeiderpartiet at tydelig statlig styring er mest hensiktsmessig når det gjelder både å gi de reisende et attraktivt togtilbud og å ta vare på infrastrukturen.

Den statlige jernbanen er utviklet av fellesskapets midler gjennom over 150 år. For oss er det viktig å bevare sterke statlige togselskaper. De borgerliges alternativ – der mer eller mindre selvstendige selskaper, de fleste eid av staten, skal levere tjenester til hverandre og tidvis konkurrere seg imellom – er både kostnadskrevende og nærmest umulig å styre. Et konkret eksempel: Et tog fra Go-Ahead trengte reparasjon, og kjørte til Mantenas anlegg i Skien. Det er nemlig mulig, for der er det en kobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Toget måtte flyttes inne på verkstedområdet. Vy-lokførere kan ikke flytte Go-Ahead-lokomotiv. Go-Ahead måtte sende en Go-Ahead-togfører i taxi fra Arendal – to timer og tre kvarter hver vei – for å flytte toget, altså fordi det var feil farge på jakken.

En slik type organisering bygger opp under en organisasjonskultur hvor det er lønnsomt å la ansvaret for helheten ligge. Når hver lille enhet skal maksimere inntekter og minimere ansvar, blir konsekvensen at ansvaret for helheten pulveriseres. Det er en stor fare for at hensynet til kundene blir borte i selskapenes egne interesser. Et borgerlig ideologisk prosjekt med en form for lekeliberalisme, der statlig eide selskaper sender fakturaer og bestillinger til hverandre og tydelig ledelse og ansvar smuldrer bort, er ikke svaret.

Regjeringen er i gang med opprydding når det gjelder både selskapsstruktur og en enklere og tydeligere ansvarsfordeling mellom Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet, Bane NOR og andre aktører i sektoren. I 2019 sørget Solberg-regjeringen for at Spordrift, som arbeider med drift og vedlikehold i jernbanesektoren, ble skilt ut som et eget selskap for å legge til rette for økt konkurranse om drift og vedlikeholdstjenester. Det er nå ryddet opp i. I løpet av 2023 vil det bli ansatt ca. 1 300 medarbeidere i Spordrift, som er tilbake som en egen divisjon i Bane NOR. Dette vil føre til en mer helhetlig kontroll over tilstanden på infrastrukturen, i motsetning til å splitte opp ved å konkurranseutsette tjenestene i flere små, geografiske vedlikeholdspakker. Opprydding, effektivisering og modernisering av norsk jernbane er i gang og vil fortsette.

Så en liten visitt til trafikksikkerhet og innlegget fra Fremskrittspartiet: Vi er opptatt av trafikksikkerhet. Det er 90 pst. større sjanse for å bli skadet og drept på en fylkesvei. Det er ofte ikke selve veibanen, men veiskuldre og det som møter deg utenfor veien, som gjør at det blir en alvorlig ulykke. Her er det fylkene som har et stort ansvar, og det er gjennom å sørge for at fylkene har en økonomi som igjen sørger for godt vedlikehold, man øker trafikksikkerheten. Det å svekke fylkeskommunen, som Fremskrittspartiet og Høyre gjør, er å svekke trafikksikkerheten.

Erlend Larsen (H) [19:33:20]: En god og ambisiøs samferdselspolitikk er livsviktig for norsk næringsliv. Moderne og sikre veier, jernbane og havner korter inn avstanden fra produsentene i Distrikts-Norge til kundene i Europa. Solberg-regjeringen kortet inn kjøretiden på viktige strekninger. Dette bidrar til å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig mot andre land med lavere kostnader. Det har gitt tryggere veier og lavere klimagassutslipp.

Jeg savner ambisjonene hos dagens regjering, ambisjoner om å fortsette å utvikle infrastrukturen for innbyggere og næringsliv. Høyre i regjering moderniserte transportsektoren. Reformene har bidratt til mer konkurranse, nytenkning, økt effektivitet og mer samferdsel for pengene.

I en framtid hvor vi får mindre inntekter fra olje og gass, må vi ha en mer effektiv drift av landet vårt. Vi kan ikke tillate sløsing og økte kostnader av ideologiske grunner. Reverseringene dagens regjering driver med, forbereder ikke Norge på en framtid uten oljeinntekter. Det overordnede og langsiktige målet for vår samferdselspolitikk er et transport- og kommunikasjonssystem som er sikkert, fremmer verdiskaping i hele landet og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Det går ikke å sammenligne vårt budsjett med regjeringens budsjett tall for tall, for vi utvikler konkurranse slik at vi får mer samferdsel for pengene enn regjeringen gjør med sine reverseringer. Et eksempel er konkurranse på jernbanen, som ville gitt en betydelig besparelse. Denne besparelsen takker dagens regjering nei til, noe som fører til mindre penger til å utvikle Norge for.

Vi i Høyre er opptatt av å utvikle Avinor-modellen, en modell som er en god løsning for landet vårt. Skal modellen fungere, må Avinor sikres forutsigbarhet og stabilt inntektsgrunnlag. Dagens regjering har svekket Avinor-modellen betydelig ved endringer i avgifter og kvoteregler for taxfree.

Vi kan være enige om at det er et paradoks at alkohol og tobakk skal være med på å finansiere norsk luftfart, men dette er ikke en særnorsk ordning hvor det finnes enkle alternativer. Dette er en internasjonal ordning hvor særnorske endringer kun vil favorisere utenlandske lufthavner. Stabile inntekter er minst like viktig for de lufthavnene som ikke er eid av staten. Disse lufthavnene er spesielt sårbare for svingningene i regjeringens politikk.

Nå har Avinor økonomiske utfordringer. De trenger å øke inntektene med 200 mill. kr. For ett år siden budsjetterte Avinor med et tap på 270 mill. kr som følge av regjeringens endringer i taxfreekvotene. Etter hva jeg forstår, blir tapet omkring 400 mill. kr for i år. Dette sier mye om hvordan endringer i reglene slår ut.

Samferdselsministeren legger regningen over på flyselskapene og passasjerene. Våre flyselskaper sliter med ettervirkningene fra pandemi og krigen i Ukraina. De sliter også med en svak kronekurs, økende drivstoffpriser og stor prisvekst på reservedeler og nødvendige produkter. Regjeringen fører en politikk som rammer norsk luftfart svært hardt.

Norskregistrerte og norskeide flyselskaper er en viktig del av vår nasjonale beredskap. Flyselskapene står på terskelen til det grønne skiftet med behov for innkjøp av nye fly og økt innblanding av bærekraftig drivstoff. Dette er virkelig ikke tiden for å svekke flyselskapenes økonomi.

Det er viktig for norsk luftfart å få ned klimaavtrykket. Det er viktig for klimaet, og det er viktig for troverdigheten og aksepten til luftfarten. Norge har gode forutsetninger for å bli en testarena for utslippsfri luftfart. En testarena må utvikles sammen med bransjen. Derfor har vi tidligere etterlyst et partssammensatt utvalg som kan trekke lasset sammen med hver sin kompetanse. Et nasjonalt testsenter vil bli et viktig virkemiddel til det grønne skiftet. Et nasjonalt testsenter vil også være viktig for å sette norsk industri i en god posisjon når teknologier skal utvikles.

Kortbanenettet er en viktig del av vår infrastruktur. Det er betimelig å redusere de høye billettprisene for å reise ute i distriktene. Reduserte priser har også en pris. Det er gjort en beregning som viser at det er behov for å øke setetilbudet med 12 pst. En økning i flyavganger vil øke slitasjen og forkorte levetiden til flyene. I luftfartsmeldingen er det antatt at det er behov for å fornye dagens kortbanefly i 2035. Per i dag finnes det ikke nye fly av tilsvarende størrelse på markedet som egner seg til å overta for dagens fly. Vi etterlyser derfor en plan for hvordan kortbanerutene skal håndteres dersom det ikke blir mulig å erstatte dagens rutefly.

Dette er absolutt relevant når vi snakker om Avinor-modellen, for et av de aktuelle tiltakene kan være å forlenge rullebanene ved flere av våre lufthavner fra 800 til 1 200 meter. Dersom dette blir nødvendig, må det finansieres via Avinor-modellen. Skal dette gjennomføres, må Avinor sikres nødvendige inntekter, inntekter de har mistet som følge av endringer i taxfreekvotene.

Geir Inge Lien (Sp) [19:38:20]: Senterpartiet og regjeringa er heilt tydelege på at billige og gratis ferjer skal bestå. Høgre vil tvert imot fjerne ordninga med gratis ferje og har ved første anledning vist at dei gjer alvor av dette. I Rogaland har Høgre fjerna gratis ferje på seks samband. Høgre meiner at det at det skal bli slutt på gratis ferje som f.eks. til øyene Smøla, Midsund og Aukra. For næringslivet på desse øyene utgjer gratis ferje ein enorm kostnadsreduksjon og bidreg til å vege opp for avstandsulemper.

Vi har eit eksempel frå Smøla, der transportfirmaet Brødrene Sætran sparer over 450 000 kr på å sleppe å betale ferjebillettar. Vikenco på Aukra fortel at dei berre på sambandet Aukra–Hollingsholmen no sparer 3,5 mill. kr på gratis ferje. Dette sikrar arbeidsplassar.

Senterpartiet har redusert avstandsulempene ved å gjere alvor av prinsippet om at ferjene er ein del av vegen. Gratis ferje på små samband har ført til lettare kommunikasjon både for private og for næringslivet. Likevel vil Høgre no reversere gratisferjene, for både folk og næringsliv.

Det er ikkje måte på kor mykje pengar Høgre – og Venstre – har til kollektivtilbod i byområda. Der er det ikkje noko problem å styrkje byvekstavtalane og dei særskilte tiltaka innanfor byområda, som vi bruker over 8 mrd. kr på. Her går fleire milliardar til subsidiering av tog, trikk og bane i byområda. 500 mill. kr for at folk og næringsliv skal få redusert sine kostnader på ferjene? Nei, det har dei ikkje.

Venstre har faktisk flytta eit beløp tilsvarande det gratisferjene kostar, over på byvekstavtalane. Vi må spørje oss: Når døydde Distrikts-Venstre?

Vidare vil Høgre, Venstre og Framstegspartiet kutte milliardar til fylkeskommunane i forhold til statsbudsjettet regjeringa har lagt fram. Fylkeskommunane byggjer og driftar fylkesvegane og ferjene våre. Regjeringa ser at det er viktig å sørgje for at dei har gode økonomiske rammer både til dette og til å drive vidaregåande opplæring. Det er då spesielt trist å sjå at Framstegspartiet, som så ofte ber for si sjuke mor om tilstanden på vegane våre, kuttar i dei rammene som nettopp skal gå til fylkesvegane.

Dei klare føringane til Stortinget og regjeringa er at dagens ordningar skal bestå. For samfunns- og næringsutviklinga sin del må vi stoppe Høgre, Venstre og Framstegspartiet i å reversere gode tiltak.

Verdiskapinga i Noreg skjer ikkje på eit kontor, ho skjer ute i distrikta. Vi treng gode samferdselsløysingar for å skape, og for å leve, i hele landet. Dette veit Senterpartiet, og det vil vi levere på.

Til slutt må eg nemne at vi i Senterpartiet veit at det er enorme summar som skal fordelast. For Senterpartiet er det difor viktig at vi gjev auka mobilitet ved å knyte i hop bu- og arbeidsregionar og dermed

• får ei økonomisk og geografisk omfordeling

• sikrar verdiskaping og bulyst i heile landet

• skaper sunn aktivitet i anleggsbransjen, med riktige kontraktar

• tek inn over oss ei anna geopolitisk verkelegheit, og dermed byggjer opp under beredskapen og sikkerheita i heile Noreg

Vi må òg i større grad ha politisk styring på prioriteringa av prosjekt og – ikkje minst – midlar.

Å våge å prioritere er det viktigaste vi kan gjere no. Skal vi sikre samfunnsutvikling og vekst i heile landet, er det ikkje nokon veg utanom. Dermed sikrar vi tryggleiken til folk og moglegheitene til folk – uavhengig av sosial bakgrunn eller kvar dei bur.

Dette er i vår tradisjon – og ingen er betre enn Senterpartiet til å ta dette arbeidet vidare.

Tom Einar Karlsen (A) [19:43:19]: I samferdselsdebattene snakker vi ofte om den fysiske infrastrukturen vår, altså asfalt, betong og skinner. Det kan man forstå, for det er veldig konkret og håndgripelig. Men transportsektoren vår fungerer ikke uten alle de menneskene som jobber der, og jeg vil si noe om nettopp det.

Det er nemlig slik at noen må kjøre lastebiler, busser, tog og taxi, noen må stå bak roret på ferjer og på skip, noen må sitte bak spakene i fly, og noen må bygge og vedlikeholde all den infrastrukturen vi har og skal få. Dersom disse «noen» skal kunne fortsette med det, må det være mulig for dem å leve både av og med det yrket de har valgt.

Dessverre finner vi blant disse mange av dem som har vært mest utsatt for sosial dumping og forverrede lønns- og arbeidsvilkår. Den forrige regjeringens liberalisering av taxibransjen hjalp ikke akkurat på det, snarere tvert imot.

Marked og konkurranse kan være gode verktøy for å løse enkelte samfunnsoppdrag, men bare når det konkurreres på noenlunde like og rettferdige vilkår. Dersom man kun konkurrerer på lavest mulig lønn og dårligst arbeidsvilkår, blir den totale samfunnsnytten negativ.

Det kreves nå en bred innsats for å rydde opp, og jeg er glad for at regjeringen har tatt tak på flere områder. Vi har fått en egen handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren, og det jobbes med nye og bedre reguleringer på flere områder. Senest i dag kom det melding fra samferdselsministeren om at regelverket for kabotasje i turbussnæringen tydeliggjøres, slik at vi får redusert innslaget av lavtlønnede og utenlandske turbussjåfører i Norge.

På vei og bane er hovedfokuset dreiet mot å ta vare på og ruste opp det vi har, og som allerede i dag er arbeidsplassen til tusenvis av folk. Kontroll- og tilsynsvirksomheten videreutvikles og styrkes på flere felt for å luke ut useriøse og trafikkfarlige aktører. Og kanskje viktigst av alt: Denne regjeringen forstår den viktige rollen som fagbevegelsen spiller i den norske modellen.

De ungdommene som hvert år reiser rundt på LOs sommerpatrulje, omtaler gjerne seg selv som «vaktbikkja i arbeidslivet», og det er i grunnen en presis beskrivelse av hva fagorganisering dreier seg om. Styrking av tilsynsmyndighetene er både viktig og riktig, men det vil aldri kunne erstatte sterke og kompetente arbeidslivsorganisasjoner og den jobben de gjør med å drive fram bedre vilkår for arbeidsfolk, også i transportsektoren.

Summen av alle tiltakene regjeringen har kommet med, både i dette budsjettet og ellers, bidrar til å redusere arbeidslivskriminalitet og skaper samtidig en tryggere hverdag for alle reisende i landet vårt.

Avslutningsvis vil jeg si noe om de menneskene som bor slik til at de er avhengig av ferje i hverdagen, og de som bor på de stedene der kortbaneflyplassen utgjør det viktigste kollektivtilbudet. I forrige stortingsperiode begynte nemlig billettprisene på ferje og fly å bli så høye at det ble vanskelig å snakke om at vi har et helhetlig transportsystem som fungerer for folk over hele landet.

Våren 2021 snakket jeg med spesialsykepleieren Hanne Marie Krogh Karlstad fra Rolløya i Troms og Finnmark fylke. Hun kunne bruke opp mot 6 000 kr i måneden bare på ferjebilletter for å komme seg på jobb på sykehuset i Harstad. I tillegg til disse ferjebillettene kom selvfølgelig drivstoffutgifter og bompenger.

Den billetten som Hanne Marie betalte 147 kr for i 2021, kan man nå få for 62 kr om man har Autopass og forskuddsavtale. På naboøyene i Vågsfjorden, der de ikke har broforbindelse i det hele tatt, er ferja nå helt gratis. I tillegg har regjeringen lagt inn penger i budsjettet til å halvere maksprisen på FOT-rutene som flys fra kortbanenettet.

Dette budsjettet betyr mye for folk som bor slik til at de ikke har så mange transportalternativ å velge imellom, og jeg er veldig glad for at regjeringen også ser de menneskene.

Liv Kari Eskeland (H) [19:47:52]: Me føler unekteleg at det no er eit kvileskjer når det gjeld utvikling i samferdslesektoren. I det meste av det regjeringa no held på med, peikar ein mot ein ny NTP, som kjem til våren. Fram til då er det ikkje så veldig mykje som skjer i vår sektor.

I valkampen kom det lovnad om igangsetjing av tre prosjekt som har vore gryteklare i over eitt år. Utover det er det fint lite. Det me då forventar, og det ganske snart, er at det vert lagt fram proposisjonar som me får handsama her i Stortinget, slik at dei lovde prosjekta kjem i gang.

I dette kvileskjeret vel regjeringa å bruka tid, pengar og merksemd på å setja i gang, evaluera og vurdera suksesshistorier som Nye vegar, eller avvikla jernbanereforma, som heilt sikkert kan utviklast og forbetrast, men som trass alt har gjeve oss mykje meir samferdsle for dei pengane me puttar inn i sektoren.

Me har sjølvsagt respekt for at kvar regjering må finna sin måte og sin veg å styra landet på, men der Solberg-regjeringa sette i gang reformer og dreiv utvikling, har denne regjeringa sett det som si oppgåve å driva med avvikling og reversering. Så no jobbar Kystverket med å setja i gang reformer, reversering og omorganisering, i staden for å byggja fiskerihamner og farleier. Nye vegar vert granska og evaluert og har trussel om omorganisering og avvikling hengjande over seg. Sjølv om rapportar så langt har vist at både dei og Statens vegvesen har fått betydeleg meir ut av pengane ein har løyvd etter at Nye vegar kom på plass, heng dette spøkelset over dei.

Samtidig opplever me at det grøne skiftet i skipsfarten ikkje får den draghjelpa ein burde hatt gjennom differansekontraktar. SV gjekk høgt på banen i sitt alternative budsjett og snakka om 1 mrd. kr til differansekontraktar, men då denne posten var ferdig forhandla, stod ein igjen med null. Me mistar styringsfart og mål på det grøne skiftet i den delen av næringa. Då er det å håpa at investeringsstøtta som Enova no kjem med for hydrogendrivne skip, kan bidra, men det er langt frå sikkert. Føreseielege vilkår er det næringa treng, og investeringsstøtte representerer ikkje ei slik langsiktigheit.

Det same gjeld SV sitt ønske om å få fart på det grøne skiftet i bygg- og anleggsbransjen, der Høgre deler denne ambisjonen. Diverre førte heller ikkje her forhandlingane med regjeringspartia fram.

La oss snakka om noko hyggjelegare. Eg vil dra fram nokre lyspunkt frå vårt alternative budsjett, som kanskje kan vera til inspirasjon fram mot revidert. Me set av ein pott til differansekontraktar, slik at næringa kan ha føreseielege driftskostnadar for frakt av varer og tenester med fossilfrie energiberarar.

Me set òg av ein god sum for å speeda opp etableringa av ladestasjonar for tungbil – noko som rett nok kom inn i budsjettet etter forhandlingane med SV – og me vil gjera det i kombinasjon med døgnkvileplassar, som me òg har sett av pengar til. Sjåførar er mangelvare, og verre vert det i åra som kjem, og då er det viktig at dei har gode arbeidsforhold langs vegane våre. Her blir det òg spennande å følgja med på korleis regjeringa følgjer opp det samrøystes vedtaket frå Stortinget om å gjera ladepunkt for ferjer tilgjengeleg òg for tungbil og andre som kan nytta framlagt straum på kaiane våre.

Til sist vil eg gjerne fokusera på rapporten til Riksrevisjonen, som går i rette med korleis dei midlane me løyver, vert nytta best mogleg. Her håpar eg at statsråden følgjer opp og tek grep om situasjonen. Me kan ikkje akseptera at 2 mrd. kr berre dunstar bort utan at nokon kan gjera greie for kvar dei har teke vegen, og kva nytte dei har gjort for trafikantane.

Høgre driv ikkje med kvileskjer. Me held fram arbeidet med å modernisera sektoren og jobbar med korleis me skal få meir veg for pengane. Me har i dette budsjettet følgt innspelet frå Statens vegvesen om ein større fleksibilitet innan budsjetteringa for å kunne flytta midlar frå eitt driftsår til det neste, med inntil 10 pst. av løyvinga. Dette gjev fleksibilitet, det betyr at det vert meir igjen for pengane, og me slepp brems og stopp og start og gass, som me alle veit gjev lite økonomisk køyring. Det gjeld òg for korleis me forvaltar våre vegmidlar.

Linda Monsen Merkesdal (A) [19:52:55]: Det er interessant å høyra på debatten og korleis opposisjonen snakkar varmt om alt dei ikkje fekk prioritert då dei sat med makta.

Endeleg har me eit realistisk samferdselsbudsjett. Endeleg har me eit budsjett som prioriterer, og endeleg har me eit budsjett som set av faktiske – ekte – pengar i statsbudsjettet til K5. E16 og Vossabanen er eit svært viktig prosjekt som regjeringa har prioritert høgt. Regjeringa har sett av midlar til å vidareføra førebuande arbeid for prosjektet. Dette er pengar som vil sørgja for å halda framdrift på K5, eit fellesprosjekt for veg og bane, det første fellesprosjektet i sitt slag.

Mange lurer nok på kvifor denne vegen er så viktig. Har ein køyrt på denne vegen eller teke toget på denne strekninga, lurer ein ikkje på det. Dette er ei strekning der ein utviklar ein naturleg kink i nakken fordi ein konstant ser etter stein som kan falla ned frå fjellet, eller ein utviklar ein eigen kvilepuls medan ein ventar på at ras skal bli rydda vekk. Ikkje minst utviklar ein òg ein eigen fleksibilitetsmuskel for kva for ein omkøyringsveg som er mogleg å spora opp.

Denne rasutsette vegen er også svært ulykkesutsett. Berre i løpet av dei to siste månadane har det vore svært alvorlege ulykker på denne strekninga, ulykker som har ført til dødsfall. Personleg har eg opplevd stygge nestenulykker og har stått fast i ras. Mange har liknande opplevingar. Det finst tallause historier, og nokre gonger kunne det ha gått skikkeleg gale. Det handlar ofte berre om sekund.

Dette er altså E16, europavegen mellom dei to største byane i Noreg, ein veg som er arbeidsplassen til veldig mange menneske. Yrkessjåførar og innbyggjarar fortel om slitasje, redsel og nøye planlegging før ein ferdast på denne strekninga. Dei har eit tydeleg krav: ny veg og bane no. Arbeidarpartiet og Senterpartiet har hatt eit godt samarbeid om denne saka og viser tydeleg i budsjettet at me prioriterer liv og helse, K5 og samferdsel på Vestlandet.

Eg har ein draum, ein draum som med stort sannsyn vil bli verkeleg, for dagens regjering skal leggja fram ein realistisk NTP. Der har eg store forhåpningar og forventningar til at K5 skal bli prioritert. No vil det ikkje bli milevis med konvoiar av køyretøy som skal protestera på E16. I dag vil eg retta ein ekstra takk til alle som har stått på for denne strekninga.

Tage Pettersen (H) [19:56:11]: Første gang jeg ble valgt inn i bystyret hjemme i Moss var i 1991. Allerede den gang snakket vi om den gordiske knuten med en jernbanetrasé som deler byen i to på langs, og rv. 19, som binder E18 i Vestfold og E6 og E18 i Østfold sammen med ferjetrafikken som deler byen i to på tvers.

Budsjettet vi nå behandler, er grunnlaget for investeringer 33 år senere. Jernbaneutbyggingen gjennom byen er i gang, riktignok en del milliarder og seks år forsinket, men trafikken som ikke byen har noen glede og liten nytte av, har økt til et sted mellom 25 000 og 30 000 ÅDT gjennom byens sentrum.

Statens vegvesen er glad i utredninger. Av og til lurer jeg på om de utreder så lenge at de håper at prosjekter som er vedtatt, riktignok uten anbefaling fra fagmyndigheter, faller ut før neste Nasjonal transportplan. Rv. 19 fikk vi første gang inn i NTP fra 2018. I inneværende NTP ble veien igjen gitt prioritet, men i Vegvesenets prioriteringer før neste NTP er strekningen igjen foreslått utelatt. Med den bakgrunnen spurte jeg samferdselsministeren i oktober om han kunne bekrefte at prosjektet for rv. 19 gjennom Moss fortsatt prioriteres av Statens vegvesen som angitt i gjeldende NTP, og å gjøre rede for om tilstrekkelig planmidler ligger inne i 2024 for å holde fremdriften oppe. Svaret var at Statens vegvesen har igangsatt kommunedelplan for prosjektet, og at det ligger inne i etatens planleggingsprogram for 2023 og 2024. Men han sa:

«Jeg har gitt føringer til Statens vegvesen om å vurdere ressursbruken til planlegging opp mot handlingsrommet for å sette i gang nye prosjekter for å unngå at det blir brukt unødige ressurser på planlegging som det senere vil være nødvendig å gjøre på nytt før det er aktuelt å starte prosjektet.»

Det er et svar det kan tolkes mye ut av.

Derfor var det gledelig å lese nettutgaven av Moss Avis 25. november, der statsråden var intervjuet da han endelig besøkte Moss under omvalgkampen til Østfold fylkesting. Der bekreftet han at planleggingen av rv. 19 vil fortsette. Journalisten minnet statsråden om at etaten ikke skal bruke penger på å legge planer som ikke skal realiseres, og til det svarte statsråden:

«Det er riktig. Og som sagt, det finnes en del argumenter for å gjøre ferdig. kommunedelplanen som Vegvesenet er så godt i gang med.»

Det ville være en betryggelse for det politiske og veldig tverrpolitiske miljøet hjemme i Moss, og for så vidt også i Østfold, om statsråden også i denne debatten vil bekrefte at planleggingen av rv. 19 vil fortsette i 2024 med det samme tempoet.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [19:59:13]: De naturverdiene som kommer fra havet, har gjort oss til verdens beste land å bo i. Sterke kystsamfunn der fisken har drevet fram innovasjon og utvikling og skapt arbeidsplasser og industri, er den historien vi har bak oss. Nå må vi spørre oss hva slags framtid vi skal tilby kysten. Jeg kommer fra et fylke som er underfinansiert på alle fronter over mange, mange år, men nå har det faktisk skjedd noe. Med Senterpartiet i regjering har det blitt gratis barnehage, gratis ferje, halv pris på FOT-rutene, økt fradrag på studiegjeld, politiutdanning i Alta og nasjonalt tilsynsråd for kriminalomsorgen i Vardø.

Senterpartiet har i regjering gjort historisk mye godt for Finnmark. Nå skal vi rette blikket tilbake til kysten for å sikre verdiskaping og arbeidsplasser. Vi trenger opprusting av infrastrukturen vår sånn at vi kan utvikle flere helårs arbeidsplasser og få lokalt eierskap i alle næringer. Full bredbåndsdekning og opprusting av havnene i Kjøllefjord og Vardø er gode mål som regjeringen har satset på.

Samtidig: Milliardene sitter løst når det skal bygges tog i kvikkleire, men 90 mill. kr for å ruste opp samtlige havner på Sørøya, Norges fjerde største øy, er det kjempevanskelig å få til. For de 90 mill. kr kunne vi sikret enorm verdiskaping – når fiskeri- og oppdrettsnæringen får bedre vilkår for driften sin.

I årets budsjett har vi økt potten for tilskudd til fiskerihavnetiltak, den såkalte post 60. På dette viset styrker vi Kystverket, og vi setter kommunene i stand til å løse sine lokale behov for utbedring. Når pengene kommer raskt i arbeid, er verdiskapingen god. Og med Senterpartiet i regjering sikrer vi økt verdiskaping i hele landet.

Stein Erik Lauvås (A) [20:01:56]: Det er mange behov og hensyn som skal ivaretas i transportsektoren, og det er behov for utbedring og bygging av infrastruktur i Østfold og Vestfold, i Troms og Finnmark og til lands og til vanns i alle våre fylker. Men jeg vil minne om at vi må se over landegrensene, og denne gangen spesielt til Sverige. Noen av de viktigste prosjektene, som også Nordisk råd peker på, er jernbaneforbindelsene mellom våre land.

Jeg vil i første omgang peke på Oslo–Stockholm som ett av de prosjektene, av flere grunner. Dersom vi får til en jernbane mellom våre to hovedsteder, der en klarer å komme fra plattform til plattform på, la oss si, 2 timer og 55 minutter, vil det gi store gevinster og spart reisetid for folk og gods. En slik jernbane, med en reisetid på rett under 3 timer, vil også være en reell konkurrent til flyet og spare enorme klimagassutslipp, da det både tidsmessig og prismessig vil være det beste alternativet.

Og det er fullt mulig. Her finnes det utregninger og beregninger for både trasévalg – spesielt det gjennom Østfold, selvsagt – og finansiering, som jeg mener står seg godt. Ikke minst får vi også ta med oss at den sittende svenske regjeringen, med statsminister Kristersson i spissen, har vært entusiastisk for en slik jernbaneutbygging mellom Oslo og Stockholm.

Vi har også fått en ny sikkerhetsdimensjon i våre nordiske land, når Finland, og forhåpentligvis snart Sverige, er medlem av NATO. En moderne, rask og trygg jernbane fra vest til øst og omvendt vil også sikre forflytningen av militære kapasiteter, som det heter, og vil være med på å styrke totalforsvaret i våre nordiske land.

Det er altså mange grunner til at vi burde få en løsning med en ny togtrasé fra Oslo til Stockholm på under 3 timer. Jeg håper at både komiteen og statsråden er med på å drive dette fram i 2024. Det er mange som heier på en sånn løsning. Norsk og svensk næringsliv gjør det, Nordisk råd gjør det, og ikke minst vil klima og miljø være vinnere med en slik ny bane mellom våre hovedsteder.

Til slutt, etter hva jeg nå forstår, er det bare våre svenske venner som er skeptiske til å etablere et nordisk ministerråd for transport, noe som ifølge et enstemmig vedtak i Nordisk råd bør komme på plass. Så jeg håper at vi kan jobbe sammen om å få dette på plass i løpet av første halvår i 2024, og at et nordisk ministerråd for transport endelig kan se dagens lys.

Da kom jeg meg jammen gjennom uten å herje med verken bompenger eller partier som har lovet for mye. Så jeg ønsker både komiteen og statsråden en riktig god jul.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [20:05:02]: Det er fascinerande å høyre representanten Eskeland frå Høgre snakke om at regjeringa har eit «kvileskjer» på samferdselsområdet. Arbeidarpartiet og Senterpartiet i regjering, med god støtte frå SV, bidreg til viktige prioriteringar innan samferdsel. Men viss ein ser på Høgres alternative budsjett – kva ligg det der? Jo, der ligg det betydelege kutt på samferdselsområdet: Det er kutt på jernbane, det er kutt på veg, det er kutt på FOT-ruter. I tillegg er det store kutt på utbygging av breiband, og det er kutt i økonomien til fylka – fylka, som har ansvaret for kollektivtransport, for fylkesvegar og for ferjer.

Til representanten Helleland, som brukar stadig nye grunngjevingar for kvifor ein skal kutte i ordninga med gratis ferje: No er altså grunngjevinga at det er så mange som køyrer rundt for å finne dei strekningane der det er gratis ferje. Veldig mange av dei strekningane der det har vorte gratis ferje, er til øysamfunn eller til andre plassar der ein er heilt avhengig av ferje som ein del av transporttilbodet.

Så høyrer ein at det er betre at ferja går enn at ho vert gratis. Men i Rogaland fylke, som er brukt fleire gonger som eksempel i denne debatten, har altså eit fleirtal i Rogaland fylkeskommune, med Høgre i spissen, innført betaling på ferje igjen, og dei argumenterer med at viss dei ikkje hadde gjort det, så ville dei ha kutta i rutetilbodet for å få økonomien til å gå i hop. Kva gjer då Høgre i Stortinget? Jo, for det første drar dei inn over 200 mill. kr i ordninga med gratis ferje, og på toppen av det så kuttar ein 1 mrd. kr i økonomien til fylka. Det vert altså ikkje fleire ferjeavgangar gjennom det – det vert innføring igjen av betaling på ferje, og i tillegg vil det verte fare for kutt i rutetilbodet.

Så merka eg meg representanten Sve, som nok ein gong snakkar om kor dårleg fylkesøkonomien er, og konkret i Møre og Romsdal. Vel, det er altså sånn at alle parti i denne salen stemte for det nye inntektssystemet for fylka, inklusiv partiet til representanten Sve. Så viss ein vil styrkje økonomien til Møre og Romsdal, må ein altså styrkje fylka sin økonomi, og ikkje gjere det som representanten sitt parti, Framstegspartiet, føreslår, nemleg å kutte 1 mrd. kr, noko som ville ført til store kutt for Møre og Romsdal sin del.

Heilt avslutningsvis, når det gjeld gratis ferje – og representanten Skjelstad frå Venstre, som er så bekymra for at hyttefolk kan få gratis ferje når dei ein gong imellom er i område der det er gratis ferje: Vel, dei som får den største rekninga når Venstre føreslår 1 mrd. kr i auka kostnader til dei som tek ferje, det er dei som er avhengige av ferje i kvardagen, det er næringslivet, det er dei som pendlar, det er dei som verkeleg har fått ein betre kvardag no, og som med Høgre og Venstre sine budsjettforslag hadde fått ein dramatisk forverra situasjon.

Kirsti Leirtrø (A) [20:08:19]: Vi har nettopp behandlet en riksrevisjonsrapport om drift og vedlikehold av veinettet vårt i perioden 2015–2021. Konklusjonen er at kostnadene økte betraktelig, men det har verken gitt bedre framkommelighet eller tryggere veier.

Samferdselssektoren har under forrige regjering blitt mer fragmentert, og kostnadene på drift og vedlikehold har flydd i taket. Vi har en stor jobb å gjøre med å få til en mer rasjonell drift og få ned kostnadene. Mye av dette er en del av bestillingen i arbeidet med Nasjonal transportplan.

Vi i Arbeiderpartiet vil bruke samferdselsmidlene til mer enn å bygge infrastruktur. Vi vil bygge sterke kompetansemiljøer hos norske entreprenører og sørge for at de bruker innovasjon og ny teknologi. Da må vi gi norske entreprenører muligheten til å vinne anbud. Vi har altfor mange eksempler på anbud vunnet av utenlandske entreprenører kun basert på pris, noe som har kostet oss dyrt i både kroner og ikke minst tap av norsk kompetanse. Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Med samferdselsminister fra Fremskrittspartiet i mange år har dessverre handlingsrommet til de neste regjeringene minsket betraktelig. De innførte f.eks. OPS-prosjekt hvor kostnadene binder opp de neste 20 års samferdselsbudsjett med milliarder, og i tillegg har to av prosjektene blitt flere titalls milliarder dyrere enn forutsatt. De finansierte også veibygging med bruk av bompenger – 12–14 mrd. kr årlig de neste 15 årene. Tar vi i tillegg med kostnadsveksten, sier det seg selv at vi har store utfordringer.

Tilstanden på bruer, tunneler og fylkesveier i en tid med mer flom og ras, krever et langt mer systematisk arbeid og tøffe prioriteringer for å bedre både trafikksikkerheten og framkommeligheten og ikke minst øke beredskapen.

Vi må få mer igjen for hver krone, og vi må ta betydelig bedre vare på det vi allerede har.

Per Ivar Lied (Sp) [20:11:12]: For Senterpartiet er det avgjerande å binde heile landet saman, både bygd og by. Difor har vi prioritert gode kommunikasjonar, både veg, bane, luft og sjø. Senterpartiet og Arbeidarpartiet halverer billettprisane på FOT-rutene, og vi har innført gratis ferjer på ei rekkje samband langs kysten.

På slutten av den blå perioden med Høgre og Framstegspartiet kom det eit massivt kystopprør, frå sør til nord, ikkje minst på grunn av svinedyre ferjebillettar. Det tok Senterpartiet og Arbeidarpartiet fatt i, og no er ferjeprisane halverte.

Likevel er statleg underfinansiering av ferjene ei utfordring. Ta Møre og Romsdal som eksempel. Ingen i Møre og Romsdal meiner vi har éin ferjeavgang for mykje. Likevel gjev staten 262 mill. kr mindre enn det fylket bør ha til dagens tilbod. Det gjev fort kutt i vidaregåande skular, og då er det alvorleg når Høgre og Framstegspartiet i sine budsjett kuttar 1 mrd. kr til fylka.

Så vil eg gå over til fylkesvegar og vegvedlikehald. Noreg som land har ei kjempeutfordring på vegvedlikehald, ikkje minst fylkesvegar. Det gjeld både veg, bruer, tunnelsikring og skredsikring.

Statens vegvesen i Region midt har laga ein rapport om skredsikring. I Region midt, Trøndelag og Møre og Romsdal, er det tre skredpunkt der riksvegane har høg skredfare. På fylkesvegane er det 15 slike punkt i same kategori, og 14 av desse er i Møre og Romsdal. I middels skredfaktorgruppe er det 23 skredpunkt på alle riksvegane i Region midt, og på fylkesvegane er det 104 skredpunkt. Nesten alle, 100 av dei, er i Møre og Romsdal. I lågaste skredfaktorgruppe er det samla 380 skredpunkt der absolutt dei fleste er på fylkesvegar, heile 341 skredpunkt, med 287 av dei i Møre og Romsdal.

Det er altså eit utruleg stort behov. Dette er bortimot alle på Stortinget einige i, og kvifor klarer ein då ikkje å løfte dette skikkeleg? Dette er vegar pendlarar og næringsliv brukar kvar dag, og med ekstremvêr vert dette endå meir utsett og farefullt – og krevjande og viktig – i åra som kjem. Det ser vi akkurat no med vêret på Vestlandet og i nord, med mange titals ras og stengde vegar.

Dette er ei oppgåve som eit samla storting må ta fatt i, og det er svært viktig med arbeidet regjeringa no gjer med ein nasjonal gjennomføringsplan for rassikring av alle riks- og fylkesvegar med høg eller middels skredfaktor. Det ser eg fram til.

Geir Inge Lien (Sp) [20:14:17]: Vi har ein del å ta tak i. Det står framleis igjen ein del oppryddingsjobb etter den førre regjeringa. Difor brettar vi opp ermene og tek tak der det trengst mest.

I drosjemarknaden er kaoset snart komplett. Det er ei rekkje drosjeselskap som går konkurs, frikøyrarar som flyktar når Vegvesenet har kontroll, og inntog av ulike app-aktørar som sender pengane ut av landet, utan å skatte på rett vis. Vi kan dagleg lese om kundar som vert lurte av useriøse aktørar.

Tiltaka til Senterpartiet og regjeringa kjem på løpande band no. No kjem det ei sentraltilknytingsplikt og ei mellombels maksimalprisforskrift. Senterpartiet jobbar vidare for å sikre at turane skal registrerast i taksameter, slik at alle aktørar får same konkurransevilkår, ved at dei reine app-selskapa ikkje kan sende pengane skattefritt ut av landet. Vi vil ha tilbake løyvedistrikt og ser det som naturleg at fylka igjen er løyvemyndigheiter.

Utfordringane er forskjellige mellom by og land. Vi ser difor òg på tiltak for å løyse utfordringa næringa har med å få tak i leigesjåførar i distrikta. No når overgangsperioden frå bankgarantien er over, får vi forhåpentlegvis òg redusert antal u- og halvseriøse aktørar i marknaden.

Ei drosjenæring der kundane er trygge, og der sjåførane har ei anstendig inntekt å leve av, ligg til grunn for regjeringas politikk. Vi i Senterpartiet meiner difor det er rett at drosjeutvalet har fått eit tilleggsoppdrag om å sjå på anbodsrutinane det offentlege har. Det offentlege er nemleg heilt avhengig av drosjen, og over heile landet køyrer dyktige og dedikerte sjåførar ungane våre, dei sjuke og dei eldre dit dei skal. Mange plassar er dette det einaste transportalternativet folk har.

Det er vårt oppdrag å sikre at drosjen får gode vilkår, sånn at vi har ei trygg næring i byane og i distrikta, og eit trygt og seriøst drosjetilbod over heile landet.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [20:17:16]: Vi bor spredt i Norge, med næringsliv og bedrifter langs kysten. Transport er derfor veldig viktig for folks hverdagsliv, for konkurranseevne og for vekst og utvikling. Transport på havet er velfungerende og sikkert og passer også godt til vår næringsstruktur og vårt bosettingsmønster. Derfor er det ikke særlig overraskende at skipene frakter store mengder gods.

Regjeringen vil fortsette å prioritere investeringer på kystområdet for å sikre næringslivet et effektivt transporttilbud som vil bidra til at vi kan nå målene om et miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet innen 2050. Utbedringer av havner og farleder vil styrke framkommeligheten til sjøs og bidra til et bedre og mer tilgjengelig og grønt sjøtransporttilbud.

Samtidig vil vi ha enda mer fart i utviklingen av kystsamfunnene og stimulere til vekst, bosetning og verdiskaping. For å lykkes med det er det helt avgjørende at fiskerihavnene oppgraderes. Med dette budsjettforslaget sikrer vi en solid økonomisk ramme for Kystverket, som gir en klar retning og en tydelig satsing på kysten.

I 2024 vil det bli startet opp tre store fiskerihavnprosjekter i Troms og Finnmark i tillegg til to store farledstiltak i Vestland og Østfold. Prosjektene kommer i tillegg til en rekke andre satsinger Kystverket allerede er i gang med, bl.a. innseiling til Mo i Rana i Nordland, og Bognes–Tjeldsundet–Harstad i Nordland og Troms. I alt vil det bli brukt om lag 615 mill. kr til store prosjekter i fiskerihavner og utbedringer i farvann. Utover dette skal planleggingen av ytre molo i Vardø ferdigstilles så raskt som mulig, slik at vi kommer i gang med dette arbeidet.

I 2024 skal Kystverket også lyse ut en anbudskonkurranse om Stad skipstunnel. Når denne er gjennomført, vil vi ha langt mer presis informasjon om hva prosjektet koster.

Noe av det første denne regjeringen gjorde, var å tilbakeføre ansvaret for fiskerihavnene til staten. Vi har gjenreist tilskuddsordningene for fiskerihavner, og vi foreslår nå å bevilge 77,5 mill. kr til ordningen i 2024. Dette er en økning på mer enn 40 mill. kr siden 2023. Ordningen sikrer en gjennomføring av viktige fiskerihavnprosjekter langs hele kysten, som bidrar til å trygge og styrke eksisterende næringsvirksomhet i kystkommunene og skape ny aktivitet.

Om lag 90 pst. av godsmengden som eksporteres, transporteres på sjøen, og velfungerende sjøtransport er derfor en helt sentral forutsetning for at samfunnet skal fungere i ulike krisesituasjoner. Derfor er vi glad for at denne regjeringen også styrker kystområdet i budsjettopplegget.

Marte Mjøs Persen (A) [20:20:34]: Jeg tegnet meg egentlig på grunn av representanten Eskelands hvileskjær, som representanten Gjelsvik også kommenterte. Når man i denne salen hører høyresiden snakke om sin egen fortreffelighet i transportpolitikken, melder det seg et behov for å minne om at forrige NTP faktisk ikke fikk det nødvendige flertall i Stortinget, men til slutt ble vedlagt protokollen i stillhet, som det heter.

Det er kanskje ikke så hyggelig å påpeke at de fire borgerlige partiene ikke ble enige seg imellom om Nasjonal transportplan, til tross for at det var de som la fram forslaget til NTP, og at det var et klart borgerlig flertall på Stortinget i den perioden. Det er jo ingen tvil om at Nasjonal transportplan ville hatt større legitimitet og kunne vært et nyttig og praktisk planverktøy for oss alle dersom de borgerlige partiene hadde sikret et politisk flertall bak den, og det greide de dessverre ikke. Det kan også være greit å huske mellom alt selvskrytet.

At det i den forrige perioden var et betydelig budsjettmessig etterslep i oppfølgingen av Nasjonal transportplan, kan vi også peke på, på tross av at det den gangen var et klart borgerlig flertall her i denne salen. Ifølge beregninger fra Fremskrittspartiets egen samferdselsminister, og tabell 6.1 på side 230 i Prop. 1 S for 2018–2019, skulle altså den årlige bevilgningen over statsbudsjettet vært på 72,1 mrd. kr til NTP-formål. I virkeligheten var bevilgningen bare 62,8 mrd. kr, altså nesten 10 mrd. kr i etterslep bare dette året. Bevilgningen var på bare 65,2 mrd. kr i 2019, som er nesten 7 mrd. kr i etterslep bare det budsjettåret – med god jul og godt nytt år, hilsen Fremskrittspartiets finansminister og samferdselsminister.

Dette er selvfølgelig ikke bare bare. Det er store summer. Alle her, uansett parti, skjønner at det kan være krevende å følge opp egne ambisjoner, men nettopp derfor passer det veldig dårlig å være så bredbent i samferdselsdebattene, særlig nå når vi snakker om budsjettet.

Tilbake til representanten Eskelands hvileskjær er det altså så feil en kan ta. Vi ser selvsagt fram til at regjeringen legger fram vår NTP, men når det gjelder budsjettet vi behandler her i kveld og bevilgningene til NTP-formål, kutter altså Høyre 0,3 mrd. kr, sammenlignet med regjeringen. Kristelig Folkeparti kutter med 2,2 mrd. kr. Venstre er riktignok på omtrent samme nivå, men kutter dessverre gratis ferje, for å nevne noe annet. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje det store spriket mellom de borgerlige partiene.

Regjeringen bruker altså 89,6 mrd. kr på NTP-formål, 1,1 mrd. kr mer enn i saldert budsjett, og altså mer enn det representanten Eskelands parti fant grunn til å bevilge til sin egen plan – eller kanskje det ikke er en plan, men en ønskeliste.

Liv Kari Eskeland (H) [20:23:49]: Til siste talar er det verdt å minna om at dei partia som no sit i regjering, ikkje berre stilte seg bak førre NTP og prosjekta som låg der, dei heiv til og med på prosjekt for ein del milliardar til, som dei ønskte å få inn i NTP-en. Sjølv om det ikkje vart eit felles dokument som alle kunne stilla seg bak, låg det jammen ei god ønskjeliste frå regjeringspartia òg i førre NTP, så det vert spennande å sjå, når regjeringspartia no er komne i posisjon, korleis neste NTP vert. Det ser me alle fram til med spenning.

Det har vore mykje snakk om ferjer og gratisferjer, og det er klart at det som handlar om politikk, handlar om å prioritera. Når me ikkje har prioritert gratisferjer, handlar det om at me synest det er ei skeivfordeling med tanke på dei som må betala for ferjer, hurtigbåtar, etc., men me ønskjer òg å bruka pengane på ein annan måte. Me ønskjer ikkje å bruka pengar på reversering av fylkeskommunar. Me ønskjer heller ikkje å senda rekninga til næringslivet, med store skatteinnskjerpingar som dei må ta. Det er klart at det kjem godt med viss ein har gratisferje òg.

Så er det slik at når ein har desse gratisferjene, vert det meir trafikk, og det vert meir attståiing. Slik sett vert det òg nødvendig å auka ferjetilbodet. Det ser me ikkje at regjeringa gjer. Me ser heller ikkje at regjeringa legg til rette for å utbetra kommunale vegar der det trengst utviding fordi det kjem meir trafikk. Me ser heller ikkje at SV er særleg bekymra for at ein sluttar med samkøyring fordi det no er gratis å ta bilen.

Det er aldri ein god samferdselsdebatt utan at SV dreg fram Hordfast. Det er merkeleg at ein meiner at ein heller skal dra til Voss enn å dra nord–sør langs kysten. Slik er det berre kinesisk planøkonomi som held på – ein driv og flyttar store befolkningsgrupper for at ein skal kunna ta tog.

Det held ikkje me på med, me ønskjer å få etablert ei god transportåre opp og ned langs kysten vår. Der er det òg veldig mange trafikkulukker – eg kunne ha ramsa dei opp. Dessutan er dette eit godt miljøprosjekt: Me kuttar 36 flyavgangar per dag. Det er klart at det vert noko meir trafikk av det, men får ein gode ekspressbussar på el, skal me greia å ta unna dette på ein god og effektiv måte.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [20:27:05]: Noen korte kommentarer til ting som har vært sagt i debatten: Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til det som representanten Larsen sa om Avinor. Det er riktignok ikke veldig knyttet til denne budsjettdebatten, men det er nå tatt opp i debatten, så jeg velger likevel å kommentere det.

Som salen vel er kjent med, er det slik at Avinor er i en krevende økonomisk situasjon. Det mangler om lag 1,8 mrd. kr, og det skyldes i all hovedsak ettervirkningene av pandemien. Vi har ikke fått tall eller prognoser, og vi har ikke fått flytrafikken opp på det nivået som den var på. Det skyldes ettervirkningene av pandemien, men det skyldes selvfølgelig også krig i Europa og etterspørsel som faller som følge av at folk har dårligere økonomi. Det er selvfølgelig et sammensatt bilde. Det blir, med respekt å melde, litt for enkelt å snakke om taxfree-inntekter i denne sammenhengen. Det er ikke tilstrekkelig. Man må gjøre langt flere grep enn akkurat det for å håndtere den situasjonen Avinor er i. Vi kommer til å redde Avinor, redde Avinor-modellen, og vi kommer også til å redde lufthavnstrukturen. Det kommer regjeringen til å levere på.

Så har jeg, i likhet med andre, lyst til å kommentere at det er litt spesielt å kritisere denne regjeringen for å være passiv i samferdselspolitikken når man selv faktisk kutter i samferdselsbudsjettene, målt mot regjeringens forslag og flertallets forslag i denne salen. Det synes jeg ikke holder. Da bør man nok heller se på egen politikk og manglende satsing, som vi da kan karakterisere det som.

Denne regjeringen er i gang med en rekke reformer. Vi gjør endringer på det som den forrige regjeringen hadde av politikk. Vi kan nevne drosje, som har vært nevnt av flere, vi kan nevne jernbanereform, som også har vært nevnt av flere. Høyre har selvtillit nok til å si at hvis man endrer på noe de har gjort, er det reversering. Men hvis noe ikke virker og man forsøker å reparere det og få det til å funke, mener jeg at det er reform – framover, utvikling. Det er det vi holder på med.

Så en kort kommentar til dette med jernbane, som også ble tatt opp i salen, knyttet til forbindelser med utlandet. Det er riktig at våre svenske venner er opptatt av det. Jeg har hatt flere møter med min svenske kollega om hva vi skal gjøre med forbindelsene til både Stockholm og Göteborg. Dette er arbeid som ligger foran oss.

Som alle vet, skal vi gjennom en ny nasjonal transportplan. Det er mange prosjekter vi skal prioritere mellom, men vi skal selvfølgelig også planlegge for framtiden. Det vil vi også ta opp i Nasjonal transportplan.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [20:30:07]: Debatten her har vist at partia på høgresida sprikar i alle moglege retningar, men éin ting er dei einige om, og det er at ein skal kutte i økonomien til fylka. For eksempelvis Akershus’ del vil det kuttet som både Høgre og Framstegspartiet føreslår, utgjere kanskje ca. 150 mill. kr. Det kjem på toppen av det som representanten Eskeland her var oppe og sa, nemleg at ein ikkje skal kompensere for delingskostnader knytte til Akershus. Det er altså eit vedtak som Stortinget har fatta etter at lokale folkevalde og lokalbefolkninga ønskte å få sine eigne fylke tilbake igjen. Det er gjennomført val i dei nye fylka, og etableringa av dei nye fylka skjer om nokre få veker. Kostnadene er komne på, men ein skal altså ikkje dekkje rekninga – i staden skal ein altså påføre kostnader til innbyggjarane i fylket. Det er grovt urimeleg og viser berre korleis ein behandlar innbyggjarane i desse fylka.

Mudassar Kapur (H) [20:31:19]: Det er ikke meningen å forlenge debatten i en annen komité. Likevel, særlig når nåværende leder av denne komiteen og tidligere kommunal- og distriktsminister snakker i store ord om kutt i fylkeskommunene, og når statsråden snakker om at det å reversere egentlig handler om å reparere, synes jeg ikke det kan gå uimotsagt.

Jeg hører flere fra Senterpartiet angripe Høyre for dette engangstrekket til fylkeskommunene. Ja, det gjør vi for å hjelpe barnefamilier og dem som har økonomiske utfordringer. Når folk må snu på hver krone i familieøkonomien, bør det offentlige også gjøre det. I motsetning til hva Senterpartiet og Arbeiderpartiet prøvde å si på inn- og utpust da de satt i opposisjon, har det gått godt med kommuneøkonomien og fylkeskommuneøkonomien. Fylkeskommunene har flere milliarder på bok og i disposisjonsfond.

Når vi først snakker om dette størrelsesbeløpet 1 mrd. kr: Hva er det egentlig Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjør? Jo, de går kirurgisk rett inn til skattebetalerne og henter ut nesten 1 mrd. kr fra skattebetalernes penger for å lage flere fylker, mer byråkrati, flere fylkeshus, i stedet for å lytte til fagrapporter som er tydelige på at det vil medføre dårligere tjenester, stans i kompetansetilstrømming, svakere kompetansemiljøer og å sette viktig utvikling på vent.

Jeg har hørt veldig mye politisk spinn fra denne regjeringen, men å kalle den typen pengebruk for reparering? Jeg tror ikke de som får dårligere tjenester og svekkede fagmiljøer og opplever at utviklingen settes på vent, deler den beskrivelsen.

Så vil jeg si at det også er ganske spesielt at den regjeringen som på inn- og utpust snakker om behovet for prioritering, innstramming av budsjetter og forsiktig pengebruk, er den regjeringen som nå bruker 1 mrd. kr på å lage nye fylker og fylkeskommuner og angriper opposisjonen for ikke å bruke penger på det, når opposisjonen heller bruker de midlene på bedre tjenester og bedre økonomi for barnefamiliene.

Her må jeg si at jeg ikke vet om jeg nå beveger meg utenfor de parlamentariske uttrykkene som er lov eller ikke, men at Senterpartiet står og forteller den typen røverhistorier om sin egen reversering, kunne ikke gå uimotsagt videre.

Frank Edvard Sve (FrP) [20:34:34]: Eg skal sjølvsagt ikkje bruke uttrykket «røvarhistorie» om det som vart sagt, men når det er sagt: Det er umogleg å kome vekk ifrå at det er to parti som sit og styrer regjeringa, og det er Senterpartiet og Arbeidarpartiet. Det er umogleg å kome vekk ifrå det faktumet at det er veldig lite vegbygging og lite futt og fart innafor samferdsel. Det kan ein ikkje vri seg unna.

Tidlegare statsråd, no leiaren i komiteen, uttala at Framstegspartiet kutta 1 mrd. kr til fylkeskommunane. Ja, det er riktig, men vi tilfører 500 mill. kr i øyremerkte midlar til vedlikehald til fylkeskommunane. Det er 200 mill. kr til skuleveg. Så vidt eg veit, er skulevegane langs fylkesvegar, ikkje langs riksvegar. Det er 200 mill. kr til rassikring. Det er pengar til mange andre ting. Eg kan ikkje gå inn på det, men eg anbefaler representantane å lese vårt budsjett. På min kalkulator er det både pluss og minus. Om ein tek minus ein gong og pluss ein annan plass, vert det faktisk ganske likt, og det er ikkje råd å kome vekk ifrå.

Det er heller ikkje råd å kome vekk ifrå at det er ein grunn til at fylkeskommunane slit rundt omkring, og det er regjeringa sin politikk på drivstoffprisar og straum. Spesielt gjeld dette mitt eige fylke, som er eit stort samferdselsfylke med 20 ferjestrekningar og masse buss. For få år sidan var utdanning det desidert største området med over 1,8 mrd. kr. Samferdsel var på 1,45 mrd. kr. Eg sat 20 år i fylkestinget, så eg veit kva eg pratar om når det gjeld tal. I dag er det 2,5 mrd. kr på samferdsel og 1,8 mrd. kr på skule. Kvifor? Jo, det er fordi kostnadsnivået når det gjeld drift av ferjer, buss og samferdsel, er gått rett til himmels. Det er eit faktum om kostnadene. Det er i alle fall ikkje Framstegspartiet som har sørgt for drivstoffprisar som no er langt over 20 kr literen. Det er i alle fall ikkje Framstegspartiet som sørgjer for dei straumprisane vi også skal betale på elferjene våre.

Ta ansvar for eigen politikk! Vi har lagt fram eit budsjett som viser prioriteringane våre innan samferdsel. Ein må slutte å snakke feil om vårt budsjett. Ja, det er kutta 1 mrd. kr i byråkrati, men vi har lagt inn 900 mill. kr eller meir enn det på øyremerkte midlar til samferdsel innafor fylkeskommunane. Då er det viktig å sjå begge delar. Vi satsar på samferdsel. Vi satsar på å byggje landet. Det burde eigentleg regjeringa gjere i langt større grad.

Mona Fagerås (SV) [20:37:39]: Jeg finner ikke at det henger på greip at representanten Eskeland utfordrer SV på klima og miljø, og at vi har gjort en dårlig jobb i forhandlingene på området, samtidig som hun snakker så varmt for Hordfast. Hordfast-prosjektet er et gigantisk pengesluk, og det er en klimabombe. Prosjektet innebærer 55 km med firefelts motorvei med 110 km/t og to fjordkryssinger. Trafikken på strekningen er svært lav sammenlignet med andre motorveiprosjekter. Det er per i dag en årsdøgntrafikk der på 3 400 biler.

Det er mange problemer med dette prosjektet. For det første vil det skape mer biltrafikk og undergrave nullvekstmålet for Bergen og Stavanger, og det vil skape flere miljøutfordringer. Den økte trafikken vil utfordre kapasiteten på tilgrensende veier og kan utløse ytterligere naturødeleggende veiutbygginger i milliardklassen både sør for Hordfast og rundt Bergen. Ny firefelts motorvei med 110 km/t vil skape store inngrep i naturen med konsekvenser for både artsmangfold og klima. Myrområder med høyt karboninnhold vil bli bygd ned, og produksjonen av stål, betong og asfalt samt drift av anleggsmaskiner vil resultere i store klimagassutslipp. De enorme utbyggingskostnadene vil gi mindre penger til vedlikehold, rassikring og utbedring av eksisterende veier i området.

Videre planlegging av Hordfast-prosjektet bør stanses umiddelbart. Jeg mener at man isteden burde satt av penger til eventuelle utbedringer eller avbøtende tiltak langs dagens vei. Hvis man virkelig var opptatt av miljø, slik representanten Eskeland prøver å framstille seg som, hadde man vært imot dette prosjektet.

Geir Inge Lien (Sp) [20:40:18]: Eg må berre kommentere det som har vorte sagt her frå både Framstegspartiet og Høgre.

Det kan iallfall verke som det er totalt kaos i den borgarlege leiren og ein del ueinigheiter. Det er klart at det vi ser på budsjetta, er iallfall at det vil vere stakkarsleg å vere fylkeskommune i framtida om Høgre og Framstegspartiet kjem til makta – der vert det kutt på kutt.

Når det gjeld dette med drivstoffprisar, har vi faktisk minska prisane på både bensin og diesel. Det som gjer at desse no er høge, går faktisk på den internasjonale oljeprisen.

Éin milliard i byråkratikutt, seier Sve. Fylkeskommunedirektøren seier det ikkje går utan at det går til skogen, for det er for store summar å ta for fylkeskommunane når det er kutta så inn til beinet frå før.

Eg trur nok dei kutta som både Høgre og Framstegspartiet legg opp til her, vil svi hardt og gå utover vedlikehaldet på veg, tunnelar, bru og ferjedrifta i fylke rundt om i landet.

Frank Edvard Sve (FrP) [20:41:35]: Eg høyrde faktisk ein gong eit parti seie at dei aldri skulle vere i regjering viss drivstoffprisane var over 20 kr literen. Eg skal ikkje nemne kven det var.

Til den milliarden ein snakkar om å kutte i fylkeskommunen: Kor mange gongar må eg seie at det er kutta i byråkrati, men at vi faktisk legg inn øyremerkte midlar til vedlikehald på fylkesveg? Det veit vi er gjort – i dei kommunane og fylka Framstegspartiet er med og styrer, rasjonaliserer vi i administrasjonen, og så brukar vi pengane på vidaregåande skule, samferdsel og dei områda ein skal drive. Slik er det også i fylka. Verre enn det er det ikkje.

Som sagt: Drivstoffprisane har regjeringa også eit ansvar for, og det var nokon som ikkje skulle sitje der når prisen var over 20 kr literen.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [20:42:51]: Jeg synes det er litt fantastisk å følge med på dette. Til det med drivstoffpriser: Er det ikke sånn at Fremskrittspartiet hadde en minister som jobbet med disse tingene i seks år, kanskje sju? Hva gjorde man da? Satte man ned avgiften? Nei. Nå har denne regjeringen gjort det. De har satt ned både bensin- og dieselprisene. Samtidig har man satt ned avgiften på forsikringer, slik at man faktisk tjener på å kjøre litt bil.

Det som egentlig er grunnen til at jeg tok ordet, er det som har med ferje å gjøre – gratis ferjer. Gratis hurtigbåter skulle jeg ønske at vi også hadde fått til, men da hadde det vel blitt krig her i salen – unnskyld. Likevel: Vi må ha muligheter til å få til utvikling andre plasser også. For å få til utvikling må man bruke penger slik at det gir utvikling.

For oss som har fått gratis ferje, har det ført til at vi får flere folk på besøk til øya vår. Det er det vi ønsker: Vi ønsker flere folk. Når vi ser at det blir et problem, tenker vi at vi må få en større ferje og flere avganger. Det er det som løser det, ikke å sette det ned igjen, for da får vi ikke utvikling. Vi skal ha mer folk, og vi skal ha mer fart.

Jeg reiste med trikk her i Oslo. Det var en fra Høyre som lærte meg noe fantastisk – han står bakerst her og var oppe og snakket i stad. Han sa til meg at for 800 kr kan man faktisk reise en hel måned, og da kan man ha med seg to barn. Man har veldig gode ordninger. I min kommune må jeg kjøre bil uansett hvor jeg skal. Det koster ca. 800 kr for to dagers kjøring når jeg bruker den bilen. Tenk på det. For det kan man reise en hel måned her. Det er helt fantastisk, og sånn utvikling vil vi også ha.

Eigil Knutsen (A) [20:47:27] (komiteens leder og ordfører for sakene): Først vil jeg takke alle partier som deltok i konstruktive forhandlinger om innføringen av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, også de partiene som til slutt ikke ble med på forliket som får flertall her i kveld.

De siste årene har det blitt tatt store grep i skattesystemet. Vi har en aldrende befolkning, en ny sikkerhetspolitisk situasjon og store behov i velferden vår som gir oss større behov for langsiktige inntektskilder til fellesskapet. En god måte å styrke spleiselaget på er gjennom grunnrenteskatter. De er basert på at staten og fellesskapet tar sin andel av investeringskostnadene, samtidig som en får tilbake samme andel av overskuddet.

Gjennom arbeidet med grunnrenteskatt på landbasert vindkraft har Arbeiderpartiet og Senterpartiet vært opptatt av to ting. For det første skal fellesskapet ta del i nåværende og framtidig overskudd som baserer seg på bruk av våre felles naturressurser. For det andre ønsker vi at det framover skal investeres i fornybar energiproduksjon. Derfor foreslo vi for Stortinget en nøytral kontantstrømskatt med rause overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg.

Med det brede forliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti kan bedrifter, investorer, kraftselskap, kommuner og andre være trygge på at dette grunnrenteskattesystemet står seg over tid, sånn at det blir forutsigbarhet i investeringsbeslutningene. Det er bra for fellesskapet og framtidige inntekter fra grunnrenteskatten, det er bra for klimaet at det investeres i fornybar energi, og det er trygt for dem som skal investere kapitalen sin i prosjektene.

I forliket mellom de seks partiene er vi enige om at den effektive grunnrenteskattesatsen settes til 25 pst., at eksisterende vindkraftanlegg får rause overgangsordninger inn i et nytt skattesystem, og at nye vindkraftanlegg få utbetalt skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt.

Dagens vedtak føyer seg inn i en stolt tradisjon, fra grunnrenteskatt på petroleum på 1970-tallet, på vannkraft, som ble innført på 1990-tallet, på havbruk fra 2023 – og nå på vindkraft på land, fra 2024. Jeg vil takke Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti for konstruktive forhandlinger med regjeringspartiene, der vi klarte å legge forskjeller til side og bli enige om et skattesystem for landbasert vindkraft som kan stå seg over tid.

Tina Bru (H) [20:50:34]: I dag vedtar vi å innføre grunnrenteskatt på vindkraft på land. Jeg er glad for at vi har klart å samle et bredt flertall om viktige rammebetingelser for en næring som er helt avgjørende om vi skal lykkes med våre mål om å sikre nok kraft og kutte i klimagassutslippene.

Høyre gikk inn i disse forhandlingene med et sterkt ønske om å bidra til at det bygges ut nok kraft for fremtiden, samtidig ville vi sikre at Norge fortsatt skal oppleves som et trygt land å investere i. Regjeringens opprinnelige forslag ivaretok ikke dette godt nok. Vi er glad for at vi med dette forliket sørger for et betydelig bedre skattesystem.

Vi kom ikke i mål med alt som Høyre ville få til. Vi mente – og mener fortsatt – at det riktigste ville vært å unnta eksisterende vindkraftanlegg fra grunnrenteskatten. Dette er investeringer som er gjort under helt andre forutsetninger, og som ikke kunne forventes å bli pålagt en ny skatt. Vi klarte ikke å oppnå dette i forhandlingene, dessverre.

Samtidig har vi registrert et tydelig ønske fra næringen om et bredt forlik på Stortinget. Så til tross for at vi ikke lykkes med å unnta eksisterende kraftverk fra skatten, er vi samtidig glad for at vi klarte å få til en kraftig forbedring i overgangsordningene for disse kraftverkene. Samtidig har vi fått gjennomslag for en lavere skattesats, som også er av stor betydning for de eksisterende anleggene.

Et annet viktig hensyn for oss har vært at grunnrenteskatten må innrettes slik at den virker investeringsnøytralt. Dette har vi klart å sikre for nye kraftverk ved at disse vil få utbetalt den negative grunnrenteskatten, etter samme prinsipp som på vannkraft og olje og gass. Dette er vi godt fornøyd med at vi klarte å oppnå gjennom gode diskusjoner med regjeringspartiene.

Det er verdt å minne om at vindkraft er en relativt ny næring i Norge. Den første vindkraftparken ble åpnet allerede i 1991, men det er først de siste fem årene at vi har fått en betydelig vekst i produksjonen fra vind. I dag står vindkraft for over 10 pst. av vår kraftproduksjon i et normalår. Med disse endringene i grunnrenteskatten legger vi grunnlaget for at vindkraftsektoren skal bidra enda mer til fellesskapet, både nasjonalt og lokalt, parallelt med den rollen vannkraften har spilt i mange år.

Vi er helt avhengige av nye investeringer i ny, grønn kraft om vi skal lykkes med å holde strømprisene på et rimelig nivå. Uten nok kraft klarer vi ikke å kutte i klimagassutslipp eller legge til rette for ny industri i Norge. Vindkraft er sårt tiltrengt, men også dessverre mye utskjelt de siste årene. Solberg-regjeringen la frem omfattende endringer i konsesjonssystemet for vindkraft i 2020 for å gi bedre lokal forankring av vindkraftproduksjon og ta sterkere hensyn til natur og miljø. Samtidig ble det innført en produksjonsavgift, slik at mer av verdiskapingen tilfaller kommunene. Nå innfører vi grunnrenteskatt. Mitt håp er at dette sammen skal gi et bedre grunnlag for flere investeringer fremover og mer ro rundt næringen, slik at vi får produsert den kraften vi så sårt trenger.

Til slutt vil jeg takke komiteen og flertallspartiene for gode og konstruktive samtaler i arbeidet med denne saken. Jeg er glad for at vi kom i mål til slutt.

Ole André Myhrvold (Sp) [20:53:43]: Grunnrenteskatten har lang tradisjon i Norge. Det handler om at det skal lønne seg å skape verdier på våre felles naturverdier, samtidig som fellesskapet får en god andel av overskuddet fra de verdiene som skapes.

Vannkraften, juvelen i kraftsystemet vårt, har i lang tid vært omfattet av grunnrenteskatt, og i en tid der behovet for mer kraft blir stadig mer framtredende, har det vokst fram en næring knyttet til vindkraft. I dag kommer om lag 12 pst. av strømmen vår fra vindkraften.

Det er både likheter og forskjeller på vind- og vannkraft. Den største forskjellen er kanskje at store deler av vannkraften er regulerbar, mens vindkraften ikke er det. Det er også noen klare fellesnevner, bl.a. de stedegne egenskapene som kreves for å utnytte energipotensialet best mulig. De befinner seg ofte et stykke fra der kraften brukes, og begge energiformer medfører relativt store naturinngrep.

I Norge har vi en lang historie knyttet til at de som har naturinngrepene i sitt lokalsamfunn, skal få kompensert for det. Det bidrar til at verdiene som skapes lokalt, blir igjen lokalt, og at vi sprer kapital ut i landet og bidrar til legitimitet for næringen.

I en tid der vi utvilsomt trenger mer kraft, trenger vi også vindkraft som en del av den miksen, og det å ha grunnrenteskatt som bidrar til å spre disse verdiene, vil bidra til at lokalsamfunn kan ta mer veloverveide valg.

Gjennom forliket mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne skaper vi nå en forutsigbarhet for næringen og rettferdighet for lokalsamfunnene, og vi sikrer fellesskapet en del av overskuddet. Jeg registrerer at det er bred enighet om prinsippet om grunnrenteskatt i denne salen, også utover de som har inngått et forlik, med unntak av Fremskrittspartiet, som tydeligvis er mer opptatt av at selskap registrert i skatteparadis skal kunne utnytte norske naturressurser.

Fordelen med en godt utformet grunnrenteskatt, slik vi nå presenterer det, er at den ikke påvirker selskapenes insentiver til å investere. Gjennom grunnrenteskatten dekker staten samme andel av kostnadene som den mottar av inntektene, tilsvarende skattesatsen. Når grunnrenteskatten utformes på den måten, vil aktivitet som er lønnsom før grunnrenteskatt, også være lønnsom etter.

Vindkraft er fortsatt en ung næring her i landet. Da regjeringen lanserte forslaget om å innføre grunnrenteskatt, vakte det er en del reaksjoner. Etter en omfattende høringsrunde rundt i landet kom regjeringen tilbake med et nytt forslag, der en ivaretok en rekke innspill. Så har vi altså i Stortinget hatt ambisjon om å lande et bredt forlik for å få på plass en ordning som står seg over tid. Endringene skal sikre grunntanken om at lokalsamfunn og fellesskap sitter igjen med mer av inntektene, samtidig som det tas hensyn til flere av tilbakemeldingene fra næringen.

Jeg vil takke partiene som er med på forliket, for godt samarbeid og vilje til kompromisser.

Roy Steffensen (FrP) [20:56:53]: Regjeringen har de siste årene kommet med flere endringer i skatte- og avgiftspolitikken, deriblant innført høyprisbidrag, økt satsen for grunnrente på vannkraft, innført ekstraordinær midlertidig arbeidsgiveravgift, innført grunnrenteskatt på havbruk, i tillegg til generelle skatte- og avgiftsøkninger som bl.a. rammer næringslivet og bedriftseiere hardt. Flere av grepene har vært overraskende, delvis hatt tilbakevirkende kraft samt vært preget av dårlige prosesser. En konsekvens av politikken som er blitt ført, er at «politisk risiko» er blitt et begrep som nevnes når investeringsbeslutninger skal gjøres, både av norske og av utenlandske investorer.

I kveld har vi til behandling en sak om innføring av grunnrenteskatt på vindkraft. Fremskrittspartiet mener at for å redusere politisk risiko og gjenopprette tilliten hos investorer må vi sette bremsene på. Vi foreslår derfor å sende saken i retur. Tiden er inne for å ta en fot i bakken. Med Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen blir skattepolitikken behandlet nærmest som et lappeteppe, der det hver høst diskuteres en ny grunnrente. Dette har bidratt til stor skepsis blant investorer for å investere i Norge, der begrepet «politisk risiko» plutselig nevnes.

Til dagens sak ønsker Fremskrittspartiet primært et teknologinøytralt skatteregime der vindkraft burde vært likebehandlet med vannkraft, men vi mener at sånn som den politiske situasjonen er nå – hvor vi ser at utenlandske investorer har solgt seg ut i fem kvartaler på rad, og hvor norske kapitaleiere flykter fra landet – bør ikke denne beslutningen tas nå. Fremskrittspartiet ønsker derfor å sende saken i retur og i stedet få en bredere, mer helhetlig og prinsipiell debatt rundt grunnrente.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [20:58:51]: Vi trenger mer fornybar energi for å lykkes med klimaomstillingen, og vi må gjøre oss uavhengige av fossil energi og erstatte den med ren kraft uten klimagassutslipp – sånn som vindkraft. Derfor har vi i mange år bygd ut mye vindkraft i hele Norge, og vi kommer også i årene framover til å måtte bygge ut mer ren kraft.

Vindkraftnæringen representerer nå en av de mest lønnsomme teknologiene for fornybar energi og har eksklusiv tilgang på verdifulle arealer der selskaper driver med næringsvirksomhet. Det er ofte snakk om arealer med store naturverdier, med verdi for allmennheten til rekreasjon og verdi som følge av svært gode vindforhold. Regjeringen slår i proposisjonen som vi har til behandling, fast at vindnæringen kan oppnå grunnrente som en følge av utnyttelse av en stedbunden naturressurs, gode vindforhold i Norge og begrenset ressurstilgang på grunn av konsesjonssystemet.

Vi er i den underlige situasjonen i dag at regjeringen kunne fått flertall for sin framlagte proposisjon, men velger å stemme ned sitt eget forslag. SV mener regjeringens opprinnelige forslag er en god og balansert grunnrenteskatt, med rause overgangsordninger for eksisterende vindkraftproduksjon. Brede skatteforlik kan absolutt ha noe for seg for å skape forutsigbarhet og stabilitet i forbindelse med skattereformer og større endringer av hele skattesystemet.

Det er underlig når Arbeiderpartiet og Senterpartiet med åpne øyne lar høyresiden nærmest forhandle vekk grunnrenteskatten, som regjeringen ønsker å innføre, og som saksordføreren også argumenterte så godt for her, gjennom å innføre store skattekutt til eksisterende vindkraftprodusenter.

I forbindelse med komitébehandlingen opplyser finansministeren i et svar til SV at grunnrenteskatten med den modellen som flertallet har framforhandlet, på sikt kan gi et positivt proveny. Det er foreløpig uklart hvorvidt det kommer til å bli positivt proveny, og når det eventuelt blir det, som følge av de rause overgangsordningene for eksisterende vindkraftproduksjon. I tillegg til det er det å gå i gang med umiddelbar utbetaling av den negative grunnrenteinntekten for nye vindkraftprosjekter risikabelt og kan føre til at staten taper penger. Dette er en ny skatt som innføres i en bransje preget av kompliserte eierstrukturer med forgreninger til skatteparadis, og grunnrenteskatten burde fått virke lenger og bransjen blitt mer moden før umiddelbar utbetaling blir gjennomført. SV er for prinsippet om en grunnrenteskatt på vindkraft på land, men modellen er jo ikke likegyldig, så vi stemmer for regjeringens opprinnelige forslag og mot flertallets innstilling.

Med det tar jeg opp forslagene SV har sammen med Rødt.

Sofie Marhaug (R) [21:02:08]: Rødt er òg prinsipiell tilhenger av grunnrenteskatt. Når bedrifter tjener ekstraordinært mye på å bruke vår felles natur, skal fellesskapet sitte igjen med sin andel av verdiene. Det gjelder fossefallene, oljen, fjordene og nå òg fjellene. Fagfolk i SSB og andre steder har slått fast at det har vært store grunnrenteinntekter på landbasert vind, og de har anbefalt grunnrenteskatt med et høyt skattenivå. Derfor støttet Rødt hovedtrekkene i regjeringens eget forslag, som de la fram i september.

Vi deltok i forhandlinger om et forlik her på Stortinget, men regjeringen har gjort sånn som de har gjort mange ganger før: De har latt høyrepartiene og vindlobbyen få vanne ut og svekke deres egen politikk. Når vi nå voterer over dette, vil det bli helt tydelig for alle. Regjeringen hadde flertall for sitt opprinnelige forslag. Rødt kommer til å stemme for en grunnrenteskatt som ligner den regjeringen la fram, men mot forliket, som i praksis er en gavepakke til utenlandske oppkjøpsfond som har kjøpt seg opp i norsk natur. I forhandlinger med høyresiden har regjeringen latt seg presse til å gå med på overgangsordninger som er så rause at de utgjør milliarder i skattelette for eksisterende kraftverk på kort sikt, og på lang sikt er det usikkert om disse kraftverkene i det hele tatt kommer til å betale mer skatt med dette forliket, som forrige taler var inne på.

Vindkraftbransjen er vår tids fossespekulanter. Da utenlandske eiere kom til Norge for å profittere på fossene våre for over 100 år siden, satte Stortinget foten ned. Sånn har det ikke vært med vindkraftutbyggingen. To tredjedeler av vindkraften i Norge er utenlandsk eid, og syv av de ti største selskapene kan spores tilbake til skatteparadis. De har tjent fett på høye strømpriser, de har fått utnytte felles naturressurser og har fått rasere livsgrunnlaget for andre næringer. De har òg ødelagt sårbar natur.

Vindkraftutbyggingen har til og med gått så langt at deler av den er menneskerettighetsstridig. Fosen-saken er fortsatt ikke over, og Rødt foreslår, sammen med SV, at inntektene derfra fryses. Flere av turbinene der burde vært revet. Dette er altså selskaper som har ødelagt norsk natur og gjemt penger i skatteparadis, som høyresiden har kjempet for, og som nå får flere milliarder i redusert skatt som følge av forliket.

Jeg skulle ønske regjeringen sto på sin egen politikk og sikret flertall med hele venstresiden. Da hadde vi fått en rettferdig grunnrenteskatt der verdiene som produseres av fellesskapets ressurser, òg tilfaller fellesskapet.

Sveinung Rotevatn (V) [21:05:19]: Venstre er for grunnrenteskattlegging for den typen økonomisk aktivitet der ein tek i bruk felles ressursar og felles gode, og der det er ein ekstraordinær profitt. Difor har vi også stilt oss bak dei historiske grunnrenteskattane, difor var vi med på forliket om grunnrenteskatt på havbruk tidlegare i år, og difor er vi med på dette tverrpolitiske forliket i dag.

Likevel er det viktig at dersom ein faktisk trur at det er grunnrente i slike bransjar, må staten vere ein reell medinvestor som også er med og tek risiko på lik linje med andre investorar. Difor har vi ønskt å gjere endringar i det forslaget som har lege på bordet, konkret ved å betre forholda for dei eksisterande verka som allereie er bygde under eit anna skatteregime, og å sørgje for at ein får direkte utbetaling av negativ grunnrente for nye kraftverk som vil verte sette i drift. Det har vi fått til gjennom at alle har vore villige til å gje og ta. Det har vorte bra, og i tillegg er sjølve satsen senka til 25 pst., som er same nivå som det som er innført for havbruksnæringa.

Så vart det tidlegare her stilt spørsmål frå SV om det i det heile vil verte nokon inntekter for staten med dette opplegget. Ja, det vil jo det – dersom det faktisk er grunnrente i denne næringa, og dersom det faktisk vert god inntening framover, vil det verte inntekter for staten. I motsett fall vil det ikkje det, men det er jo heile premissen for at vi i det heile diskuterer dette. Så når regjeringa meiner at det ligg føre ei grunnrente og trur at det her vil verte store inntekter framover, får vi tru dei på det, og då vil også staten etter kvart kome godt ut. Samtidig er ein jo ein medinvestor, og medinvestorar må vere med og finansiere.

Vi treng fornybarutbygging framover. Halvparten av energiforbruket i dette landet er framleis fossil. Den halvparten skal verte fornybar, og då trengst det kraft. Det betyr ikkje at vindkraftutbygging på land er uproblematisk. Det finst dårlege prosjekt ein bør seie nei til, det er viktige omsyn ein skal ta til natur, og det er urfolksrettar og andre ting. Det er likevel ikkje noko vi løyser i skattesystemet. Skattesystemet skal sørgje for at samfunnsøkonomisk lønsame utbyggingar vert bygde ut, og at det også vert inntekter til fellesskapet, og så er det forvaltningsavgjerder kva prosjekt som faktisk får konsesjon.

Eg vil også takke dei ulike partia som har vore villige til å gje og ta for å kome i mål med dette forliket som i tillegg til at det er tverrpolitisk, også er breitt – eg vil seie omtrent så breitt som det får vorte, all den tid to av dei tre partia som står utanfor, er prinsipielt mot å byggje ut vindkraft på land. Eg trur iallfall det er bra at dei av oss som er for den typen utbygging, samlar oss om eit skatteregime som kan sørgje for at dette vert gjort på ansvarlege måtar framover, og at staten kan ta del i den ekstraordinære profitten dersom og når han kjem.

Med det vil eg seie takk til partia som har samla seg rundt dette vedtaket i dag, og eg trur at det kjem til å fungere godt, både for Noreg, for skattebetalarane og for vindkraftutbyggjarane.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [21:08:38]: Jeg vil takke regjeringspartiene, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti for gode og konstruktive forhandlinger.

For Miljøpartiet De Grønne er det viktig at det skal lønne seg å investere i fornybar energi. Hvis vi skal forhindre skadelige klimaendringer, er Norge helt avhengig av å bygge ut fornybar energi og ha en skattepolitikk som gjør det mulig. Miljøpartiet De Grønne ønsker å bygge ut mer vind i industriområder, langs motorveier og på steder som allerede er bygget ned, og til havs – ikke i urørt natur.

Jeg er fornøyd med at et bredt flertall er blitt enig om å innføre grunnrenteskatt på vindkraft på land. Med denne avtalen får både eksisterende og framtidige kraftverk mer gunstige og forutsigbare rammevilkår enn opprinnelig foreslått. Det er rimelig å betale grunnrenteskatt når man tjener penger på bruk av vår felles natur.

Samtidig har vi vært opptatt av at Norge skal være et forutsigbart og attraktivt land å investere i. Derfor har Miljøpartiet De Grønne helst ønsket å unnta eksisterende anlegg. Når det ikke var mulig, har vi vært opptatt av at overgangsordningene skal sørge for at de fleste vindkraftverkene kommer bedre ut. Enigheten sikrer også en nøytral utforming av grunnrenteskatten for nye anlegg.

Jeg vil takke regjeringspartiene, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti for gode forhandlinger. Jeg opplever at regjeringen har vært forhandlingsvillig. Det fortjener de honnør for.

Prinsippet om grunnrenteskatt på vindkraft på land står seg bedre når et bredt flertall på Stortinget er enig. Derfor har et bredt forlik også vært viktig for Miljøpartiet De Grønne.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [21:10:25]: Før jeg også sier noen hyggelige ord, vil jeg vil si litt om bakteppet, selv om jeg skjønner at dette ikke er tidspunktet for den store skattedebatten.

Fra Kristelig Folkepartis side mener vi at regjeringa gjennom de siste årene har ført en uheldig skattepolitikk. Den har vært brå, med innføring av nye skatter med tilbakevirkende kraft, og det har vært en dårlig prosess, det har vært uforutsigbart, og det har vært en stor skattebyrde. Denne saken er også et eksempel på det, for dette ble egentlig foreslått for et år tilbake, og så ble det utsatt.

Med det som bakteppe mener jeg at det var veldig klokt av regjeringspartiene å ønske et forlik og også være så konstruktive som de var i samtaler om denne saken. Jeg synes det er mange som har sagt kloke ting. Når det foreligger grunnrente, er vi i Kristelig Folkeparti veldig positive til den type beskatning. Så lenge den er nøytral, betyr det at en får inn penger som kan brukes til å styrke velferden i landet, og en kan også bruke dem til å senke andre skatter som er mer skadelige.

Kristelig Folkepartis utgangspunkt var å unnta eksisterende kraftverk, nettopp fordi de er bygd under et annet skatteregime, som flere har vært inne på. De har hatt en helt annen forståelse av regelverket når de har investert, og dermed er det krevende når det kommer nye regler i etterkant. Vi har også vært opptatt av det som vi lykkes med – utbetaling av negativ grunnrente.

Vi oppnådde ikke fullt ut de kravene vi hadde, men vi fikk til gode endringer som styrker de eksisterende kraftverkenes situasjon. Selv om de ikke ble unntatt, som jeg fortsatt mener ville vært det beste, er det iallfall en mye bedre situasjon. Jeg vil legge til at for noen av disse, som da har investert i et annet regime, ville det i realiteten vært å tappe verdi ut av selskapene fra statens side. Og når vi har fått til det regelverket vi har fått for nye kraftverk, mener jeg at vi har fått et godt regelverk på plass, som gir inntekter til velferd og til å senke andre skadelige skatter, og som også gir mulighet for ny produksjon.

Når jeg hører på noen av de innleggene som har vært, enten en refererer til at selskaper raserer norsk natur eller ei, så vil jeg si at det er jo vi i denne sal, eller regjeringa, som har gitt konsesjoner, som i så fall må ta ansvar for det. Så er diskusjonen om hvor det skal bygges ny vindkraft, en helt annen diskusjon enn den i denne saken.

Kristelig Folkepartis utgangspunkt har vært at vi ønsker en nøytral skatt som kan gi inntekter, men som også kan legge til rette for ny produksjon, og så er det andre reguleringer som eventuelt skal begrense eller legge til rette for mer vindkraft.

Jeg vil takke forlikspartnerne, takke for konstruktive samtaler, og jeg er glad for at vi klarte å oppnå en enighet. Jeg skulle ønske vi fikk det til enda mer i noen av disse sakene – så igjen: Det ligger en rapport i skuffen til finansministeren som han burde tatt opp og søkt et bredt skatteforlik.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [21:13:38]: Jeg har tre poeng som jeg har lyst til å dra fram.

Punkt én er historien til grunnrenteskatten. I Norge har den en lang historie. Når man har store inntekter gjennom bruk av norsk natur, utover det som er normalavkastning, har vi et prinsipp i Norge om grunnrenteskatt. Det er klokt.

Punkt to er lokalsamfunn. I dette forliket legger man opp til at lokalsamfunn som har lagt til rette for vindkraft, neste år får 390 mill. kr i inntekter for det. Også kommuner som legger til rette for vindkraft framover, vil bli kompensert for det, og det vil styrke lokalsamfunnene.

Punkt tre er at det er et bredt forlik. Det er riktig, som SV og Rødt påpeker, at vi primært hadde et annet forslag i vår proposisjon, men vi mente at det var av stor verdi at det var et bredt forlik. Nå har bredden av Stortinget sluttet seg til prinsippet om grunnrenteskatt, og det er en langsiktig skattlegging som vil tjene Norge godt. Dette stortinget vil ikke få glede av økte inntekter, men norske lokalsamfunn vil få glede av økte inntekter. Men vi sitter ikke her bare for å tjene dette stortinget. Vi må finne langsiktige, gode løsninger – og det mener jeg vi nå har gjort i fellesskap – som vil legge til rette for satsing på vindkraft, men også for at kommende storting vil få økte inntekter fra den næringen, og norske lokalsamfunn vil få det allerede neste år.