Stortinget - Møte torsdag den 7. desember 2023

Dato: 07.12.2023
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 95 S (2023–2024), jf. Dokument 8:226 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 17 [22:02:20]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, André N. Skjelstad og Abid Raja om å bedre psykisk helsetilbud for innsatte i fengsel (Innst. 95 S (2023–2024), jf. Dokument 8:226 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtta teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Maria Aasen-Svensrud (A) [] (ordfører for saken): I dette representantforslaget fremmes det forslag om å bedre det psykiske helsetilbudet for innsatte i norske fengsler. Forslagsstillerne peker på et behov for en lovfesting av obligatoriske helseundersøkelser for alle innsatte i norske fengsler umiddelbart etter innsettelse. Forslaget framhever at innsatte i norske fengsler, i likhet med resten av befolkningen, har krav på helsetjenester de trenger. Jeg registrerer også at forslagsstillerne viser til at det per i dag er mange innsatte som ikke opplever å få helsetilbudet de har krav på.

Det fremmes derfor forslag om å sørge for at flere helsetjenester kan tilbys inne i fengselet, og forslag om å treffe tiltak for å øke kompetansen blant både helsepersonell og fengselsansatte om innsattes helseutfordringer, særlig om skadevirkninger ved isolasjon. Forslaget viser til et behov for å lovfeste meldeplikten for fengselslegen ved selvdrap, forsøk på selvdrap og ved uforsvarlig eller manglende medisinsk behandling, å utrede det reelle behovet for psykologer og psykiatere i norske fengsler, samt en rekke andre tiltak.

Forslagsstillerne viser til pasient- og brukerrettighetsloven, straffegjennomføringsloven, EMK, Grunnloven og de såkalte Mandelareglene vedtatt av FNs generalforsamling i desember 2015, som alle viser til grunnleggende rettigheter for domfelte som soner sin straff i fengsel. Forslagsstillerne viser til tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet hva angår selvdrapsforsøk og selvskadingsepisoder i Bredtveit kvinnefengsel og Sivilombudets varsel til Justis- og beredskapsdepartementet om kritiske livstruende forhold. Forslagsstillerne viser videre til uttalelser fra ansattes forbund om bekymringer knyttet til utviklingen av denne situasjonen og ansattes rammebetingelser til å utføre jobben de er satt til.

Jeg takker for et godt arbeid i komiteen og vil redegjøre for Arbeiderpartiets synspunkt når jeg har litt bedre tid.

Ingunn Foss (H) []: Innsatte i norske fengsler har de samme rettighetene til helsehjelp for fysiske og psykiske lidelser som alle andre mennesker i dette landet. Likevel er det sånn at flere innsatte melder om at de ikke opplever å få det helsetilbudet de har krav på.

En undersøkelse fra 2021 gjennomført av Senter for omsorgsforskning har kartlagt helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel. Undersøkelsen viser at ansatte i fengsler rapporterer om at innsatte har mer omfattende psykiske lidelser, somatiske sykdommer og aldersrelaterte lidelser nå enn tidligere. Tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet viser at det siden 2018 har vært 87 tilfeller av selvmordsforsøk og nesten 200 selvskadingsepisoder ved Bredtveit fengsel alene. Etter tilsyn i fengselet i mars 2023 varslet Sivilombudet om kritiske og livstruende forhold. Dette er alvorlig og må gjøres noe med.

Høyre deler forslagsstillernes bekymring på dette feltet, men viser til statsrådens svarbrev til komiteen, hvor mange av de samme utfordringene jobbes med på forskjellige måter, også sammen med Helse- og omsorgsdepartementet. Høyre mener dette er en bedre tilnærming enn å vedta så vidt omfattende forslag i et Dokument 8-forslag. Vi viser også til vårt forslag i behandlingen av Meld. St. 23 for 2022–2023, Opptrappingsplan for psykisk helse 2023–2033, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke kapasiteten innen offentlig finansiert psykisk helsevern for voksne, og barn og unge med minst 7 pst. for døgnbehandling og 15 pst. for poliklinisk behandling frem mot 2040 i tråd med helseforetakenes reviderte framskrivningsmodell for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»

Høyre stemmer derfor imot forslagene i saken.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Med fare for å bli beskyldt for å ha hakk i platen av andre medlemmer i komiteen vil jeg igjen påpeke at vi nok en gang har til behandling en sak som handler om innsatte i norske fengsler – altså soningsforhold for kriminelle.

Det er i det hele tatt veldig mange saker av denne typen som er til behandling i justiskomiteen og kommer til behandling i Stortinget. I en situasjon hvor vi kanskje er det landet i verden som har de beste soningsforholdene, og som legger mest til rette for at kriminelle har relativt korte soningstider, mener man altså at de ikke har det godt nok, og man fremmer ytterligere forslag for å gjøre det bedre for innsatte i norske fengsler. I dette tilfellet gjelder det psykisk helse-tilbud for innsatte i fengsel. I så måte går dette inn i en lang, lang rekke med forslag av denne typen.

Fremskrittspartiet er langt mer opptatt av at vi skal ivareta ofrene. Jeg skulle ønske vi så like mange forslag som handlet om det, til behandling i Stortinget, for det er tross alt ofrene som trenger ytterligere ivaretakelse av samfunnet – borgere som ikke har forbrutt seg mot loven, men som er offer for andres handlinger og kriminalitet, som skal bekjempes. Det er i hvert fall Fremskrittspartiets syn.

Jeg skal ikke dvele mer ved det, men jeg skal benytte muligheten når jeg først er her framme, til å fremme det forslaget Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til, som handler om å øke antallet sengeplasser i psykiatrien. Problemet er åpenbart at vi har en situasjon hvor personer er for syke til å befinne seg i fengsel, samtidig som man ikke har tilstrekkelige tilbud innenfor helsevesenet. Dette problemet må det tas tak i. Vi må slutte å diskutere det, det har vært et problem over tiår, og nå er det på tide at man tar tak i det.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Når det gjelder om jeg skal beskylde Fremskrittspartiet for å ha hakk i platen, er det i hvert fall veldig tydelig at platen står på repeat, for hver eneste gang vi diskuterer kriminalomsorg, skal Fremskrittspartiet gjenta et narrativ om at det er det eneste man bryr seg om. Det stopper ikke å forundre meg at man synes det er overraskende at justiskomiteen i det norske storting diskuterer kriminalomsorg relativt ofte – på samme måte som vi diskuterer politiet ofte, og vi diskuterer domstolene ofte. Det virker som det nesten er et mønster for hvilke saker justiskomiteen diskuterer ofte, for det er saker som er innenfor vårt ansvarsområde.

Kriminalomsorgen utøver de sterkeste tvangsinngrepene mot mennesker i Norge, så at det får noe oppmerksomhet fra den folkevalgte forsamling i Norge, skjønner jeg ikke at Fremskrittspartiet synes er overraskende og kommer så bardust på dem.

Jeg vil gjerne skryte av forslagsstillerne for en rekke gode forslag. Det er positivt at Venstre løfter fram en viktig problematikk, som handler om det psykiske helsetilbudet for innsatte i fengsel. Er det noe vi vet, er det at det dessverre er for mangelfullt i dag. Det er en rekke forslag vi støtter og er med på å fremme, og jeg vil gjerne løfte dem fram. De handler både om å bygge kompetanse og om at man sørger for bedre kartlegging og bedre oppfølging.

Det er viktig å understreke at dette ikke bare handler om rettighetsfesting, kartlegging og gode rutiner. Det handler også om hvilke ressurser kriminalomsorgen har til å følge opp dette i praksis. Der har det skjedd et linjeskifte de siste årene, der man har gått fra å kutte under høyresiden til nå faktisk å ruste opp kriminalomsorgen. Neste uke skal vi diskutere budsjettet, så vi kan prøve å holde debatten til det, men sammen med regjeringen styrker SV kriminalomsorgen betydelig og viser at man er villig til ikke bare å snakke om rettighetene, men til faktisk å legge ressurser på bordet sånn at man kan følge det opp i praksis. Det er positivt.

Miljøpartiet De Grønne har fremmet en rekke forslag i denne saken, og jeg vil gi en stemmeforklaring om at vi i SV kommer til å stemme for løst forslag nr. 10, fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten []: Vil representanten ta opp dei resterande forslaga SV er med på?

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg tenkte Venstre kunne få gjøre det.

Presidenten []: Den er grei.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Først til Per-Willy Amundsen: Det er bare ca. en time siden vi her i salen diskuterte omvendt voldsalarm, og hvordan vi skulle bedre situasjonen for voldsutsatte. Heldigvis er det mulig å ha to tanker i hodet samtidig, og nå skal vi diskutere det psykiske helsetilbudet til de innsatte i fengsel.

Undersøkelser viser at det er en økning i antall innsatte som har psykisk uhelse. Ifølge Kriminalomsorgen viser ni av ti innsatte tegn på psykiske lidelser og/eller personlighetsforstyrrelser. Siden 2008 har 73 personer begått selvdrap i norske fengsler. I 2022 ble det registrert 95 selvdrapsforsøk. Dette er dypt alvorlig og underbygger vår påstand om at helsetilbudet til psykisk syke i norske fengsler per i dag ikke er en rettsstat verdig.

Personer som sitter i fengsel, har i likhet med resten av befolkningen krav på helsetjenester når de trenger det. Allikevel soner mange mennesker som opplever ikke å få det helsetilbudet som de har krav på og behov for. Til tross for at mange ansatte gjør en stor innsats for å forsøke å hjelpe de psykisk syke, har de verken kompetansen eller de nødvendige virkemidlene til å kunne gi de psykisk syke innsatte nødvendig hjelp, noe som er grunnen til at mange av disse innsatte også settes i isolasjon eller sikkerhetscelle og legges i belteseng. Dette gjøres ofte for å hindre at psykisk syke begår selvdrap eller skader seg selv, men fører til at mange av dem bare blir enda sykere, og det øker faren for selvdrap og selvskading.

Ressurssituasjonen i kriminalomsorgen, manglende kompetanse på helse i mange av fengslene og en nedbygging av sengeplasser i psykiatrien utgjør til sammen en svært uheldig miks for de innsatte som har behov for hjelp for psykisk uhelse. Disse forholdene er også en stor belastning for de andre innsatte og de ansatte i fengslene. Derfor mener vi at bevilgningene til kriminalomsorgen må økes, at kompetansen blant de ansatte må styrkes, at flere helsetjenester må kunne tilbys inne i fengsel, og at antallet sengeplasser i psykiatrien må økes.

Nesten alle innsatte skal på et tidspunkt tilbakeføres til samfunnet utenfor fengslene. Det er derfor avgjørende å forberede den enkelte innsatte på livet utenfor murene på best mulig måte. Dette er både den innsatte og samfunnet for øvrig tjent med. Dersom det psykiske helsetilbudet i fengslene ikke forbedres, risikerer man at enda flere blir syke og til og med sykere av å sone.

Jeg tar opp resten av forslagene Venstre har alene eller sammen med andre, og vil varsle at vi kommer til å stemme for forslag nr. 10, fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten []: Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne ble stiftet i solidaritet med tre grupper: framtidens generasjoner, naturen og de andre dyrene og alle mennesker, særlig dem som havner utenfor samfunnet. Derfor er dette et forslag som står vårt grønne hjerte nært, og jeg vil rette en stor takk til Venstre for å løfte problemstillingen, og til SV, som har vært med på å løfte fram veldig mange av tiltakene fra komiteen, og også til Fremskrittspartiet, som er med på forslag nr. 1, om å øke antallet sengeplasser i psykiatrien. Dette er forslag som vi alle støtter.

Jeg vil gi en kort forklaring på de løse forslagene våre i saken. Forslag nr. 12, om å sikre at ingen under 18 år soner i voksenfengsel, henger sammen med vårt syn på justispolitikken, hvor vi ønsker en dreining bort fra stor bruk av fengselsstraff. Vi har stor forståelse for at mange tolker dette innenfor dagens praksis og har andre tanker om hva man burde gjøre på kort sikt.

Forslag nr. 11 handler om å sikre at tilsynsrådene har kapasitet til å gjennomføre flere uanmeldte besøk, og også sikre at minst ett medlem av hvert tilsynsråd har helsefaglig bakgrunn, nettopp for å sikre at det ikke kun er de problematiske juridiske forholdene som blir vurdert i disse tilsynene, men også de innsattes helsetilstand, særlig deres psykiske helse.

Forslag nr. 10 handler om å sørge for at psykiske helsetiltak og stressmestring overfor ansatte i kriminalomsorgen blir lettere tilgjengelig, og at det sørges for et best mulig arbeidsmiljø og psykososial oppfølging av dem som tross alt skal følge opp de innsatte i hverdagen.

Miljøpartiet De Grønnes holdning er at det viktigste man gjør for ofre for kriminalitet, er å sørge for at det ikke blir ofre for kriminalitet – og det viktigste man kan gjøre for at det ikke skal bli ofre for kriminalitet, er å sørge for at de som ellers ville begått kriminalitet, ikke vil begå den kriminaliteten. En satsing på psykisk helse i alle deler av befolkningen tror vi derfor er viktig for å sørge for at færrest mulig blir utsatt for kriminalitet i framtiden, og det er det vi bør fokusere på. Derfor er vi veldig glad for at Venstre fokuserer på nettopp psykisk helse i dette forslaget.

Jeg tar med det opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten []: Representanten Kristoffer Robin Haug har teke opp dei forslaga han refererte til.

Statsråd Emilie Mehl []: Dette er et viktig tema, og jeg er glad for at forslagsstillerne retter oppmerksomhet mot domfelte og innsattes behov for og rett til helsetjenester. Det er dessverre en økende andel av de innsatte i fengslene som har flere og mer sammensatte behov. Innsatte er dømt for mer alvorlig kriminalitet, de idømmes lengre fengselsstraffer, og en økende andel innsatte har også psykiske lidelser. Det stiller større krav til kriminalomsorgen, helsetjenestene og andre velferdstjenester.

Senter for rus- og avhengighetsforskning og Universitetet i Oslo gjennomfører et forskningsprosjekt på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet om levekår, rus og psykisk helse blant domfelte. Det er viktig, og det kommer til å gi oss mer kunnskap om psykiske helseproblemer i denne gruppen.

Det er satt i gang flere viktige tiltak på tvers av justissektoren og helsesektoren. Opptrappingsplanen for psykisk helse omtaler psykisk helsehjelp til både barn og unge og voksne som er dømt til straffegjennomføring og behandling. Regjeringen har også oppnevnt et utvalg som skal utrede ivaretakelsen av siktede, domfelte og innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. Utvalget skal også evaluere ordningene med forvaring, dom til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Utvalget vil belyse flere av de temaene som tas opp i representantforslaget, og jeg ser fram til utredningen, som kommer til å leveres høsten 2024.

Det er den kommunale helse- og omsorgstjenesten som har ansvaret for primærhelsetilbudet til innsatte i fengsel, mens de regionale helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenestene. Kriminalomsorgen skal legge til rette for at domfelte og innsatte får de tjenestene som lovgivningen gir dem krav på, og sikre at vi har tilfredsstillende soningsforhold.

Isolasjon og mangel på fellesskap i fengslene kan ha en negativ innvirkning på psykisk helse. Det er derfor et viktig mål for regjeringen å klare å øke tiden som de innsatte har i fellesskap. Vi har hatt på høring flere forslag fra departementet som skal bidra til å redusere utfordringene med isolasjon. Det er også gjort tiltak knyttet til dette de siste årene. Det er etablert tolv aktiviserings- og ressursteam i fengslene, som, så vidt vi vet per nå, har bidratt til at færre innsatte har vært isolert i perioden etter 2019.

For Senterpartiet og Arbeiderpartiet har det også vært viktig å prioritere kriminalomsorgen i budsjettene, og bevilgningene til kriminalomsorgen er i 2022 og 2023 økt med om lag 200 mill. kr, bl.a. til økt bemanning, samtidig som vi vet at situasjonen er krevende på grunn av høy prisvekst. I budsjettet for 2024 foreslår vi 85 mill. kr i økt grunnbevilgning. Jeg er særlig glad for at vi i budsjettet for 2024 foreslår en nasjonal forsterket fellesskapsenhet, NFFA, ved Skien fengsel, som skal bidra til at også kvinner med store psykiske lidelser får denne typen spesialoppfølging.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Tall fra KDI, Kriminalomsorgsdirektoratet, viser at det siden 2018 har vært 87 selvdrapsforsøk og nesten 200 selvskadingsepisoder i Bredtveit kvinnefengsel. Etter tilsynet i kvinnefengselet i mars 2023 varslet Sivilombudet Justis- og beredskapsdepartementet om kritiske og livstruende forhold. I sitt svarbrev viser statsråden til at deler av styrkingen av kriminalomsorgen i 2023 går til bemanning i det tverrfaglige ressursteamet på Bredtveit, i tillegg til selvmordsforebyggende tiltak. Den 29. november anbefalte Statsbygg at Bredtveit fengsel stenges midlertidig på grunn av ny risikoanalyse for branntilløp. Statsbyggs oppfatning er at bare det å være i bygget representerer en risiko for liv og helse.

Hva planlegger statsråden å gjøre, ikke bare for å gjøre Bredtveit brannsikkert, men også for å oppgradere bygningsmassen, sånn at dette ikke er en medvirkende årsak til unødvendig innlåsing og isolasjon?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er flere viktige forhold som nevnes i premissene for dette spørsmålet. Det ene er at det har vært en utfordring med psykisk helse og selvdrap på Bredtveit. Derfor har også regjeringen gjort flere tiltak knyttet til det fengslet, nettopp for å kunne ivareta de som soner der, bedre. Det er veldig mange som har veldig alvorlige og komplekse lidelser, og som trenger tett oppfølging. Det er også viktig for de ansatte og deres arbeidsforhold.

Det er riktig at vi har fått en brannrapport som har ført til en beslutning om midlertidig stenging av Bredtveit. Nå er det først og fremst viktig at vi klarer å ivareta de sårbare innsatte i løsninger som i første omgang må innebære å flytte dem til andre fengsler. Det er noe det jobbes med nå. Det er også gjort noen akutte tiltak ved fengslet for å sikre at det er trygt å være der inntil man har fått gjennomført den flyttingen. Så må vi komme tilbake til hva som skal skje med fengselet senere.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Litt videre om det: I statsbudsjettet ligger det inne midler til Skien kvinnefengsel, og det er vel dit en del av dem som nå flyttes fra Bredtveit, skal. Kan statsråden garantere at det ikke er regjeringens plan at Bredtveit skal legges ned, og at det er Skien som skal ta imot de kvinnene som nå sitter på Bredtveit?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er for tidlig å si. Regjeringen gjorde en ganske grundig jobb knyttet til Bredtveit for å forsøke å bygge et nytt fengsel på Bredtvet. Det ble avvist av flertallet i Stortinget, og jeg er ganske sikker på at Venstre var imot et nytt fengsel der. Derfor er vi nå i den situasjonen at det ikke er planlagt noen nybygg på Bredtveit, men at vi har måttet finne andre løsninger for et nytt fengsel i Oslo, som det er et stort behov for. Derfor må vi også ta oss noe tid til å vurdere hva som skal være Bredtveits framtid, nå som vi har fått denne brannrapporten. Det er en gammel bygningsmasse, med antageligvis omfattende oppgraderingsbehov og store investeringskostnader som følger med det, dersom man skal rehabilitere eller bygge nytt.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: I svarbrevet viser statsråden til at Helsedirektoratet i sitt utkast til nasjonale faglige råd om kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel foreslår at det skal anbefales at helsepersonell gjennomfører en kort innkomstsamtale senest 24 timer etter innsettelse. Det vises til at den første samtalen skal bidra til å avdekke akutte helse- og omsorgsbehov, avdekke og dokumentere eventuelle skader som er påført i forbindelse med fengslingen, og hindre avbrudd i påbegynt behandling. Det synes derfor å være en faglig vurdering at det er hensiktsmessig med en slik kartlegging.

Hvorfor ønsker ikke statsråden å lovfeste dette?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vet at det i kriminalomsorgen i høy grad fokuseres på hvordan man skal følge opp innsatte med psykiske lidelser, og jeg har tillit til at det følges opp på en god måte også når det gjelder kartlegging. Vi vet bl.a. at Riksrevisjonen har kritisert at det over tid har vært for få kartlegginger, og at det ikke er ensartet nok eller systematisk nok. Derfor har også kriminalomsorgen selv lagt opp til at man ønsker å prøve ut bl.a. prekartlegging av innsatte, sånn at man får gjort det før innsettelsen og dermed kan komme enda tidligere i gang. Det er noe som er en prioritert oppgave for både kriminalomsorgen og departementet, og vi vil gå den veien før vi eventuelt går til det skrittet at vi må vurdere en lovfesting.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Innsattes helsetilstand og rettigheter er et viktig tema, og det er bra at det fokuseres på det i Stortinget. Det er også bra at regjeringen tydelig har uttalt at psykisk helse er et viktig satsingsområde for regjeringen. Fengsling innebærer, som de fleste i denne salen vet, en frihetsberøvelse overfor den enkelte domfelte. Utover dette har innsatte i norske fengsler de samme rettighetene til bl.a. offentlige tjenester som den øvrige befolkningen, også når det gjelder helsetjenester tilpasset deres behov.

Det er derfor bra at regjeringen, på tvers av helsesektoren og justissektoren, har flere pågående arbeid rettet mot innsatte med psykiske lidelser. Blant annet er det oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede ivaretakelse av siktede, domfelte og innsattes alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. Utvalget skal også gå gjennom en rekke andre temaer og problemstillinger, slik statsråden har beskrevet. Utvalget leverer sin utredning høsten 2024. Helsetilbudet til innsatte med behov for psykiske helsetjenester omtales også i den nylig framlagte opptrappingsplanen for psykisk helse.

Jeg ønsker å vise til statsrådens svar om at Helsedirektoratet i sitt utkast til nasjonale faglige råd om helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel anbefaler at helsepersonell gjennomfører en innkomstsamtale senest 24 timer etter innsettelse. Formålet med denne samtalen er nettopp å avdekke akutte helse- og omsorgsbehov, avdekke og dokumentere eventuelle skader som er påført i forbindelse med fengslingen, og hindre at påbegynt behandling blir avbrutt. Det anbefales videre en nær oppfølging av helsepersonell overfor den innsatte.

I tillegg til dette vil jeg si, litt med referanse til de løse forslagene i salen, at Hurdalsplattformen er tydelig på at barn ikke skal sone sammen med voksne. Dette har, så vidt jeg vet, blitt fulgt opp.

Jeg har registrert, både i merknadene til denne saken og i mange andre lignende saker vi har hatt til behandling i justiskomiteen – sist nå i innlegget fra representanten Per-Willy Amundsen – at det alltid er noen som hevder at det i for stor grad fokuseres på rettighetene til dem som soner sin dom i fengsel, framfor f.eks. rettighetene til ofrene for kriminalitet eller de ansattes arbeidsvilkår i fengslene, som om det skulle være en motsetning her. Jeg ønsker å tydeliggjøre at også her, som i så mange andre saker, henger alt sammen med alt. God rehabilitering og straff som virker, vil forebygge gjentakende kriminalitet og være god samfunnsberedskap, både for fellesskapet og for den enkelte. Dermed er innsattes soningsforhold tett knyttet opp mot offervern og vern mot ny kriminalitet.

I tillegg vil jeg understreke at innsattes soningsmiljø er ansattes arbeidsmiljø. Dermed kan disse ikke ses på uavhengig av hverandre, men må absolutt ses i sammenheng når vi framover skal jobbe sammen med et mål om å gjenreise norsk kriminalomsorg.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.

Votering, se tirsdag 12. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel