Stortinget - Møte tirsdag den 5. desember 2023

Dato: 05.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 82 L (2023–2024), jf. Prop. 10 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:24:36]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (justering av terskelverdi) (Innst. 82 L (2023–2024), jf. Prop. 10 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. I dag legger vi fram en videreføring av strømstøtten også gjennom denne vinteren. Det gjør vi fordi det er vår oppgave å sørge for at strømprisene er på et nivå som er til å leve med. Vi skal ikke ha strømpriser som knekker folks økonomi. Tvert imot skal vi gjennom strømstøtteordningen sikre folks trygghet og strømpriser på et rimelig nivå. I de periodene strømprisene er høye – sånn som vi har det akkurat nå – skal folk ha trygghet for at de er beskyttet mot de høyeste strømprisene.

Den enkleste og raskeste måten å gjøre dette på er gjennom strømstøtteordningen. Den norske strømstøtten fungerer i praksis som en form for makspris. Den gjør folks strømpris lavere. Den kutter umiddelbart store deler av strømregningen. Det er den raskeste måten å kutte folks regning på. Ordningen er mye enklere og raskere å få på plass enn kompliserte reguleringer. Med denne støtten kan ikke folks strømpris stige til de mest ekstreme nivåene.

Det er en del som er bekymret for at strømstøtten er så god at folk bruker for mye strøm. Da er det greit å huske på at forbruket i 2022 var 6 TWh lavere enn i 2021. Selv om man justerer for været, ser vi at nedgangen i forbruk fortsatt er betydelig, og NVE mener det er flere ting som tyder på at vi har et permanent lavere forbruk i Norge nå. Blant annet kan noe av årsaken være at vi er blitt mer bevisste. Nordmenn styrer strømbruken sin mer etter når strømprisen er lav, og vi sparer mer på det enkle, de lavthengende fruktene. Næringslivet, det offentlige og industrien har gjennomført flere energieffektiviseringstiltak, bl.a. som en følge av at vi stilte det som et krav for å få utbetalt strømstøtte. Flere investerer også i det som gjør husene mer energieffektive, som bruk av etterisolering, og installering av varmepumper var på et rekordnivå i 2022.

Vi skal tilbake til rimelige strømpriser. Inntil vi er der, skal vi beskytte folk mot de mest ekstreme strømprisene. Derfor viderefører vi strømstøtten sånn vi gjør i dag.

Lars Haltbrekken (SV) []: Strømstøtten har vært viktig for å hjelpe folk med de skyhøye strømprisene som nå har vart en god stund. SV har gjennom forhandlinger med regjeringen flere ganger fått forbedret strømstøtten, noe som har gjort den til en bedre støtteordning for mange. Samtidig er det verdt å merke seg et oppslag i NRK for noen dager siden, som viser at de med de høyeste inntektene, og dermed også det høyeste forbruket av strøm, er de som har nytt best av strømstøtten. SV hadde et forslag som ville ha gjort strømstøtten mer rettferdig, og gitt større støtte til dem med dårligst råd og lavest strømforbruk. Vårt forslag var å ha en strømstøtte som ga høyere støtte for de første kilowattimene man bruker per måned, litt lavere for det over, og også et litt lavere tak enn det taket som er nå, på 5 000 kWh. Dette ville gitt mer penger til dem med dårlig råd og lavt forbruk.

Vi mener derfor det er behov for å se på strømstøtten i tiden framover og evaluere den – og se om det er mulig å få på plass en ordning som kan være mer rettferdig og gi økt støtte til dem som trenger det aller mest.

Samtidig som vi i innstillingen støtter videreføringen av dagens strømstøtte, kommer vi også til å stemme for det løse forslaget som Miljøpartiet De Grønne har levert, hvor man ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ny og mer sosialt rettferdig strømstøtteordning som er innrettet sånn at høyinntektsgrupper ikke mottar mer av fellesskapets midler enn andre.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Trygghet for folks økonomi er en hovedprioritering for denne regjeringen. Derfor mener vi det er viktig at regjeringen har slått fast at den vil videreføre dagens strømstøtteordning ut 2024. Den dekker en stor andel av strømregningene til husholdningene, der dekningsgraden øker i takt med strømprisene. Ordningen har et høyt forbrukstak og dekker den store bredden av norske hjem. Dette har gitt en trygghet for husholdningene i møte med en ny vinter med høye strømpriser.

Som vi har hørt representanten Lars Haltbrekken nevne, har strømstøtteordningen kommet under kritikk den siste tiden fordi den treffer husholdningene ulikt. Flere partier har tatt til orde for å endre modellen eller på ulike måter forsøke å gjøre ordningen mer omfordelende. Jeg vil minne disse representantene om at strømstøtteordningen er en sikringsordning, ikke en omfordelingsordning – en sikringsordning der norske husholdninger får tilbake deler av de inntektene staten har fra fellesskapets kraftressurser. Da mener jeg strømstøtteordningen også må gjelde alle husholdninger i Norge, ikke bare de få.

Brede støtteordninger som baseres på forbruk, slik dagens strømstøtteordning gjør, er vanskelig å innrette til å være omfordelende. Derfor mener vi at omfordeling skjer mest effektivt og treffsikkert gjennom faktiske omfordelingstiltak og ikke gjennom strømstøtteordningen.

For litt over et år siden leverte SSB sin evaluering av regjeringens strømstøtte. Rapporten fant at strømstøtteordningen hadde gitt en betydelig sikringsgrad også for husholdningene med lavest inntekt. Siden da har også regjeringen styrket strømstøtteordningen flere ganger. Rapporten viste også at det er stor variasjon i norske husholdninger. Mange husholdninger har en lav inntekt, men et høyt strømforbruk. Dagens strømstøttemodell sørger for at også disse husholdningene trygges. Samtidig prioriterer regjeringen omfordelende tiltak som å redusere skattene for dem med lav og middels inntekt, og vi styrker ordninger rettet mot husholdninger med lav inntekt.

Jeg ønsker at vi skal beholde dagens strømstøttemodell. Regjeringens strømstøttemodell gir en god sikkerhet for husholdningene og er ubyråkratisk å administrere. Den fungerer, og jeg mener det er uklokt å skape ny usikkerhet for husholdningene når vi nå går inn i en ny vinter. Målet til Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering er å sikre stabile og lave strømpriser, men fram til vi har klart å komme i mål med det, er det utrolig viktig at vi har denne strømstøtten.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: 30 øre – det er det strømprisen historisk har vært de ti siste årene. I fjor, i 2022, lå vi på rundt 200 øre i gjennomsnittlig strømpris året gjennom. Det er meget negativt. Selv med strømstøtten blir det kostbart og dyrt, og for næringslivet, som ikke får noe, blir det meget vanskelig. Strømprisen i år er heldigvis bedre, men nå ser vi strømpriser som går feil vei, vi ser strømpriser som øker, selv om vi har en fornuftig fyllingsgrad. Tidvis har vi vært over normal median fyllingsgrad, men nå er vi på vei ned på grunn av en storstilt eksport. I hele fjor skyldte man på fyllingsgraden som grunn til hvorfor vi hadde så høye strømpriser. Det er vanskelig å bruke det som unnskyldning nå, når strømprisene er normale.

Fremskrittspartiet har foreslått vesentlige skattelettelser for husholdninger og næringsliv, i underkant av 20 mrd. kr, og vi har foreslått tilsvarende sum i avgiftskutt. Regjeringen bruker mer enn 420 milliarder oljekroner i år, opp mer enn 100 mrd. kr siden i fjor, men allikevel svekkes ordningen med strømstøtte. Det er riktignok en krone/KPI-justering, inflasjonsjustering, men det går feil vei. Det burde gått nedover, det burde gått dit Fremskrittspartiet har foreslått utallige ganger, en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre, og spesielt når prognosene som OED lener seg på, viser at strømprisene til neste år forventes å bli fra to til fire ganger høyere gjennomsnittlig gjennom hele året, og med enda høyere priser for NO2.

Ren og rimelig kraft er det Norge – norsk industri, norske husholdninger, hytteliv og næringsliv – er bygget på, og det er det vi må tilbake til. Folk sliter, kontoen er tom, og flere partier tar nå til orde for å svekke ordningen. Enkelte har til og med i sitt alternative budsjett foreslått å gå ned på stønadsgrad når man heller burde styrket den.

Dette er en krise som nå har vart i over to år. Vi er inne i den tredje vinteren på rad, og det er ingen tegn til bedring. Fremskrittspartiet har derfor i sitt alternative statsbudsjett også tatt med en strømstøtte for hytter, opptil 1 000 kWh, og vi tar herved opp både det forslaget og forslaget om 50 øre for husholdninger.

Presidenten []: Da har representanten Marius Arion Nilsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Ove Trellevik (H) []: Me er alle einige om at høge straumprisar er ei ulempe både for hushaldningar og for næringsliv, men det å gjera noko med marknaden, at ikkje marknadskreftene og marknaden skal fungera, er ei dårleg løysing.

Straumprisutvalet konkluderer med at dagens marknadsbaserte kraftsystem har bidratt til meir effektiv utnytting av produksjonsressursane, lågare totalkostnader til kraftforsyninga og mindre bruk av natur til energiføremål. Difor er det viktig at desse marknadskreftene får lov til å verka i energisystemet.

Me er også heilt einige om at dette marknadssystemet gjer at me vert påverka av etterspørsel og betalingsvilje hos andre, som gjer at me kan få for høge prisar på kraft til både forbrukarar i hushaldningane og næringslivet vårt. Difor er Høgre veldig glad for at det er brei og god oppslutning her i Stortinget om den støtteordninga me har. Det er viktig. Eg trur den beste måten å handtera ei støtteordning på, er i forbrukarleddet, altså i sluttbrukarmarknaden, slik at ein sørgjer for at hushaldningane får tilbake mykje av den kjøpekrafta dei høge straumprisane har teke frå dei.

Det å intervenera i sjølve marknaden er svært uheldig. Det er betydeleg betre å ha gode ordningar i sluttbrukarmarknaden. Så kan me diskutera nivået på støtteordninga og kven som skal vera med i ho. Det kan vera både næringsliv og andre, som hytteeigarar, som hadde ønskt å vera med på dette. Det er sjølvsagt òg eit økonomisk spørsmål, som ein må avgjera i budsjettsamanheng. Det aller viktigaste er å sørgja for at hushaldningane har ei god ordning, og at me følgjer godt med på konkurransekrafta til næringslivet, slik at den ikkje vert svekt unødig sett opp mot dei landa me konkurrerer med.

Sofie Marhaug (R) []: Det vi skal vedta i dag, eller som noen kommer til å vedta, er å øke terskelen for strømstøtteordningen fra 70 øre til 73 øre. Strømstøtteordningen kommer til å bli dårligere etter dette vedtaket, hvis målet er å tilbakebetale noen av de store summene som staten tar inn gjennom skyhøye strømpriser.

Strømstøtteordningen var ment å være midlertidig, som et krisetiltak. Nå er den blitt gjort permanent. Likevel har regjeringen sagt at det uttalte målet i Hurdalsplattformen er å sikre konkurransedyktige, rimelige strømpriser. Det har vi ikke. Vi har europeiske strømpriser, drevet opp av prisen på europeisk gass. Vi har mistet konkurransefortrinnet vårt med billig fornybar vannkraft. Det er alvorlig for husholdningene – heldigvis får de litt hjelp gjennom strømstøtten – men det er også alvorlig for næringsliv og industri, som mister det som historisk sett har vært et konkurransefortrinn.

Det koster i gjennomsnitt fortsatt under 12 øre kilowattimen å produsere kraft i Norge i dag. Likevel var snittprisen 2 kr i Sør-Norge i fjor, som representanten fra Fremskrittspartiet helt riktig sa. Det betyr at vi ikke får fordelene av det som egentlig er et konkurransefortrinn med billig fornybar kraft – verken husholdningene eller næringslivet. Jeg tror ikke det er bra for klimaet heller. Det betyr at klimavennlig industri risikerer å måtte legge ned. Alcoa på Lista – hva skjer med dem? Hva skjer med Rec Solar? Det er heller ikke bra i et globalt klimaperspektiv.

Rødt fremmer to forslag i dag, og jeg tar opp disse. Det ene er om makspris, som vi mener er riktig. Vi er nødt til å gjøre noe strukturelt med strømmarkedet. Det er illevarslende når Høyre kommer opp på talerstolen og roser regjeringen for å føre en markedsliberal politikk. Vi kan ikke basere oss på EUs markedsliberale børssystem, som åpenbart er ufordelaktig for oss, både for husholdninger og for næringsliv.

Vi fremmer også et forslag om å innføre et toprissystem, for å unngå sløsing av strøm til luksusforbruk. Vi må få utredet det skikkelig, ikke bare avvise det fra høyeste hold. Rødt er på lag med Fellesforbundets landsmøte, som har vedtatt at de ønsker politisk regulering, og de ønsker å melde oss ut av EUs energiunion. Arbeiderpartiet og en Arbeiderparti-styrt regjering er mot det største forbundet i privat sektor i denne saken. Det burde egentlig få alarmklokkene til å ringe.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Det er bra at vi har en strømstøtteordning, og det er helt greit at vi prisjusterer den i dag. Ordningen kunne likevel vært veldig mye bedre. Realiteten er at regjeringens strømstøtteordning har flere store svakheter. Vi i Miljøpartiet De Grønne mener at vi bør ha en mer miljøvennlig og mer sosialt rettferdig støtteordning.

Dagens ordning, der utbetalingen er basert på strømforbruket, premierer høyt forbruk og svekker insentivene til energisparing. Ordningen skiller ikke mellom basisforbruk og luksusforbruk og innebærer derfor at de som har god råd og høyt forbruk, mottar betydelig mer av fellesskapets midler enn dem som har dårlig råd. Statistisk sentralbyrå viste i sin gjennomgang av strømstøtteordningen fra september 2022 at de 10 pst. rikeste fikk dobbelt så mye fra statens strømstøtte i vintermånedene som de 10 pst. fattigste. Analyser NRK publiserte i forrige uke, viser det samme. NRK slår fast at de som har fått mest i støtte, er de som tjener best og har redusert strømforbruket minst.

Vi kan bedre enn dette. Derfor har vi i Miljøpartiet De Grønne i dag fremmet et løst forslag med følgende ordlyd, som har blitt referert til tidligere:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ny og mer sosialt rettferdig strømstøtteordning som er innrettet slik at høyinntektsgrupper ikke mottar mer av felleskapets midler enn andre.»

Vi takker alle partiene som støtter forslaget. Vi i Miljøpartiet De Grønne mener først og fremst at dette bør løses ved å betale ut en lik sum til alle, slik at insentivene til energisparing ivaretas, samtidig som midlene fordeles bedre. Med dette tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Presidenten []: Representanten Kristoffer Robin Haug har tatt opp det forslaget han refererte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Dette er en gjenganger. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har diskutert strømstøtteordningen – enten endringer eller en forlengelse av den.

Jeg tenkte jeg skulle starte med det positive. Jeg synes det at en har lagt om til time for time, faktisk gjør ordningen bedre. Det gir mange en trygghet og forutsigbarhet som jeg ikke tror man skal underslå. Noe av hovedkritikken fra Kristelig Folkeparti har vært at den langt på vei svekket helsen og ga psykisk uhelse ved at en gikk rundt og bekymret seg i stor grad: Kan jeg sette på vaskemaskinen nå? Må jeg gå og skru ned varmekablene på badet akkurat nå? Det skaper en stor usikkerhet og frustrasjon hos veldig mange. Jeg synes denne endringen bidrar til å skape mer trygghet rundt ordningen.

Det har vært noe av begrunnelsen for Kristelig Folkepartis forslag, som vi har fremmet gjentatte ganger, og som Fremskrittspartiet tok opp nå, nemlig å ha 100 pst. kompensasjon over 50 øre – nettopp for å skape den tryggheten og ikke minst få redusert kostnadene for alle.

Det er flere som løfter fram dette med det solidariske eller at ordningen gjør at mange som har mye penger, også får mye støtte. Jeg tror vi må erkjenne at for noen er ikke strømregningen en bekymring. De bruker den strømmen de trenger, så har de et autotrekk, og så er det betalt. Sånn er det for noen.

For veldig mange andre er det en stor utfordring, og i Kristelig Folkepartis modell mener vi at vi kan løse det. Det koster 4,3 mrd. kr i 2024 å forbedre ordningen til 50 øre ved å øke skattene for dem som har høyest inntekt. Vi har en reell flytting. Det betyr at de som har over millionen i inntekt, sannsynligvis får noe mindre støtte eller kanskje ingen støtte til strømmen, mens de som har lav inntekt, og som vi mener trenger bedre støtte, vil kunne få det. Det betyr at hele ordningen blir mer solidarisk, så jeg mener regjeringspartiene og SV bør tenke på det.

Vi har diskutert denne saken mange ganger. Nå forlenges ordningen ut 2024. Forhåpentligvis kan vi på et tidspunkt droppe hele ordningen fordi strømprisene går ned, men det er utsikter som tyder på at det ikke kommer til å skje. Det er knapphet på strøm, det er gassutfordringer, og det er den europeiske situasjonen. Det er lite som tyder på at vi får veldig lave strømpriser. Det betyr at vi må ta noen vurderinger av hvordan en eventuell ordning skal se ut i framtiden, og da mener jeg, som flere har vært inne på, at en må se på modeller som gjør at en også får et enda sterkere insentiv til sparing. Hvordan kan en premieres for å gjennomføre enøktiltak? Det kan f.eks. være å se på forbruket fra året før, og at en får utbetalt på bakgrunn av det, og dermed vil det lønne seg å gjennomføre enøktiltak.

Disse modellene er ikke treffsikre, heller ikke Miljøpartiet De Grønnes modell, for en vil ikke treffe det faktiske forbruket på samme måte, men hvis vi skal ha en ordning som varer over lang tid, må en i hvert fall gå de rundene. Der ligger hovedansvaret på regjeringen, som har muligheten til å gjøre disse utredningene.

På kort sikt mener vi at vi gjør ordningen mer solidarisk og bedre, og det kan enkelt gjøres ved å skattefinansiere og gi 100 pst. kompensasjon over 50 øre.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Da olje- og energiministeren først var ute i viktig oppdrag, var det hyggelig å få lov til å komme hit og diskutere nettopp denne saken.

Strømstøtteordningen er en sak jeg er stolt over at regjeringen har fått på plass. Den har fungert som en viktig mekanisme for å gi husholdningene mer forutsigbarhet og trygghet for egen økonomi. Det var viktig at ordningen kom på plass raskt da den kom, og det er riktig og bra at ordningen har blitt forlenget og forbedret i en rekke omganger. Ordningen er ikke minst forsterket siden sist vintersesong, siden vi fra 1. september gjorde om ordningen til å basere seg på strømprisene i hver enkelt time, i tillegg til at støttegraden ble økt til 90 pst. hele året. Det har forbedret forståelsen ute blant folk for hvilken støtte man får, og treffsikkerheten til strømstøtteordningen.

Folk skal være trygge på at staten stiller opp, og staten skal stille opp så lenge det er behov for det. Regjeringen foreslo tidligere i år å forlenge ordningen også ut 2024 som en timesbasert løsning, med fortsatt støttegrad på 90 pst. hele året. Samtidig foreslår vi at terskelverdien prisjusteres til 73 øre.

I proposisjonen vi behandler i dag, foreslås det at den midlertidige loven om strømstønad endres i tråd med regjeringens forslag til statsbudsjett, og det mener jeg er riktig, gitt at det skal reflektere det nivået som ordningen skal gi dekning for over tid. I tillegg foreslås det en lovteknisk endring i strømstønadsloven. Det handler om at det i forbindelse med innføringen av timesoppløst beregning var noe usikkerhet knyttet til innføringen av den ordningen – om systemutviklingene hos nettselskapene ville gå raskt nok til at timesbasert strømstøtte kunne iverksettes allerede fra 1. september i år. Det var heldigvis ikke noe problem, så den bestemmelsen om mulig senere oppstart har vært og er overflødig, og foreslås derfor endret.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Inflasjonen er høy og har vært et problem de siste årene, med importert inflasjon via energipriser, drivstoff og generell prisstigning på det meste av innsatsfaktorene. Fram til nå har inflasjonen vært lagt fram både med og uten strømstøtte. Man har fått inflasjonen som en komponent, hvor den hadde vært vesentlig høyere hvis ikke strømstøtten hadde vært såpass høy. Det skulle gjerne vært enda bedre, men i fjor anslo man at inflasjonen ble redusert med ca. 40 prosentpoeng på grunn av strømstøtten. Kan statsråden svare på om svekkelsen av strømstøtten reduserer eller øker inflasjonsimpulsen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er riktig som representanten sier, at energipriser er en del av beregningen for inflasjon, med det er viktig å huske på at inflasjonen bare er et uttrykk for den generelle prisveksten i samfunnet vårt. Uavhengig av energiprisene bidrar strømstøtten med penger inn i økonomien, noe som påvirker aktivitetsnivået i økonomien. Derfor er det også viktig at man tar med seg det når man beregner hvilken effekt strømstøtten i praksis vil ha.

Jeg mener det er bra at vi har en strømstøtte som bidrar til å dempe den krevende situasjonen vi har hatt knyttet til høye strømpriser. Jeg mener det er bra at ordningen har en innretning som gir god forutsigbarhet, men det er ikke først og fremst i utslaget på inflasjon jeg mener strømstøtteordningen er viktig. Den er viktig fordi den legger til rette for at folk kan betale energiregningene sine i en krevende tid.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg støtter statsråden i det siste argumentet. Det er jo for å betale energiregningene, men de blir vanskeligere og vanskeligere å betale ettersom alle andre kostnader nå har gått opp og sparekontoene begynner å tømmes mer og mer. Vi leser nå at alt det husholdninger la seg opp under koronapandemien på grunn av redusert aktivitet, reduserte utgifter og redusert forbruk, nå er forbrukt, og mer til. Hvordan kan regjeringen i en sånn situasjon forsvare at man svekker ordningen – riktignok med få øre, men det går feil vei – kontra å forbedre den, som Fremskrittspartiet har tatt til orde for?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Vi kan alltid diskutere hva innslagspunktet for strømstøtteordningen kan være, og det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet over tid har ment at det burde være på et lavere nivå enn det regjeringen har foreslått.

Det er feil å si at regjeringen svekker strømstøtteordningen når vi prisjusterer. Den blir lik som i fjor, det er det som er begrunnelsen for den prisjusteringen. Det mener vi er riktig fordi det nå er et terskelnivå som balanserer dette. Det skal være forutsigbarhet for folk, man skal kunne betale strømregningene sine, men samtidig skal strømstøtteordningen være med og motivere til f.eks. en del av de energisparetiltakene som vi vet er avgjørende for å frigjøre kraft framover, bedre kraftbalansen vår og sørge for at vi kan få gjennomført mange av de klimatiltakene som vi vet kommer til å kreve mer fornybar kraft i framtiden. Jeg mener den terskelverdien vi har nå – som altså i praksis, i reelle priser, er en videreføring av det nivået vi har hatt – er en riktig terskelverdi å ligge på.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg skal ikke stille spørsmål om det mer strukturelle, for det kan olje- og energiministeren svare på i en annen sammenheng, men manges spådom er iallfall at det dessverre kommer til å være relativt høye strømpriser over lengre tid framover. Stortinget kommer nå til å fatte vedtak om støtte ut 2024, og så vil en sikkert komme tilbake igjen til behov for forlengelse.

Som jeg var inne på i mitt innlegg, mener jeg at strømstøtten har vært en viktig ordning på kortere sikt, noe som måtte komme på plass raskt, og som en valgte en modell for. Noen av oss har foreslått ulike alternativer til den, men nå er denne valgt, og vi har i dag også forslag om å forbedre den enda mer. Men det til side: Hva tenker statsråden framover? Er det behov for å se på alternativer og andre typer insentiver i ordningen, eller er det eventuelt bare å forlenge denne ordningen, og ferdig med det?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Regjeringen vurderer fortløpende hva som er de rette virkemidlene i møte med den krevende energikrisen man har hatt. Det er jo viktig å huske på hvorfor prisene har vært høye. Prisene har vært høye fordi det har vært mangel på energi i Europa samlet sett, som også har påvirket oss. Det krever mange ting av oss. Det krever mer kraft, mer nett og mer enøk, for å ta det som et konkret eksempel. Der har man gjennomført tiltak for å være med og bidra til å utløse det. På biten som gjelder mer enøk, har det skjedd en stor satsing, bl.a. gjennom statsbudsjettet, inkludert den enigheten som regjeringspartiene kom fram til sammen med SV. Det mener jeg er kjempepositivt. Det bidrar til å utløse en del av det sparepotensialet som vi vet finnes. Vi har sagt at det skal være en strømstøtteordning så lenge det er behov for det, men nøyaktig hvordan den skal være, har vi ikke forhåndskonkludert på. Det bør man vurdere fortløpende over tid, etter hvert som man ser hvordan ting utvikler seg.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Jeg lurer på om statsråden har lest fagarbeidene til energikommisjonens rapport og hva de sier om de ulike strømstøtteordningene, for de sier nemlig det samme som har kommet fram i NRK de siste dagene: at regjeringens strømstøtte gir mest til dem som har mest fra før, og at det bidrar til strømsløsing. De anbefaler faktisk strømstøtteordningen som Miljøpartiet De Grønne ved flere anledninger har fremmet i Stortinget, og som man i dag får muligheten til å stemme for å utrede videre. Jeg lurer på: Har statsråden lest energikommisjonens rapport og om arbeidet rundt strømstøtteordningene, og er statsråden villig til å endre strømstøtteordningen til en ordning som er både mer sosialt omfordelende og bidrar til energisparing?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg tror statsråden har lest over gjennomsnittlig mye fra energikommisjonen. Det står mye klokt fra energikommisjonen i de forslagene de har. Samtidig skal vi ikke glemme at strømstøtte ikke handler om folk i makro. Det handler om hver enkelt families evne til å kunne betale sine strømregninger. Det som er vanskelig når en utformer en strømstøtteordning, er å sørge for å lage en ordning som treffer rettferdig for alle typer husholdninger som finnes rundt omkring i landet vårt. Selv om majoriteten av de husholdningene som bruker mye strøm, ikke typisk er i lavinntektsgrupper, vet vi også at det er familier som bor i trekkfulle, krevende hus, som ikke har midler til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak på kort sikt, og som har behov for at strømstøtteordningen er innrettet sånn som den er i dag. Derfor mener jeg at den utformingen man har, er klok akkurat nå.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg sat på kontoret og høyrde på debatten og vart så «avskipla» at eg klarte å gå til feil plass i salen. Ærleg talt: Kva er det ein driv med? Dette landet har alltid hatt fortrinnet med rimeleg kraft til næringslivet, men vi har nok av ulemper i Noreg. Vi bur langt oppe i gokk og har utfordringar med avstandar, kulde og mykje som er negativt i forhold til Europa. Eg sat og høyrde på representanten frå Høgre, som snakka om at marknaden må styre heile greia. Vi vert utsette for europeiske prisar, som gjer at vi får skyhøge straumprisar i ein situasjon der vi ikkje klarer å konkurrere på prisane i Europa og deira grunnlag for å drive næringsliv. Her i Noreg er det heilt andre forhold å drive næringsliv under.

Eg kjem frå eit område som står for ein stor del av verdiskapinga i landet. Møre og Romsdal er eit stort eksportfylke, det same er dei andre fylka langs kysten. Vi slit med skyhøge drivstoffprisar, og no får vi også skyhøge straumprisar. I dag er straumprisen høgare i NO3 og nordover enn han er sørafor. Det er ingen som klarer å forklare det – det er marknaden som styrer det. Om ein skal bruke ordet «greinlaust», er det i alle fall no. Dette er umogleg å forstå, for det er ikkje rasjonelt.

Med så dårlege forhold som vi har for næringslivet i landet, skal vi likevel verte plaga med å knyte oss til Europa, noko som går i disfavør av å kunne drive næringsverksemd på lik linje med resten av Europa. Med den politikken som regjeringa fører i dag, utkonkurrerer vi arbeidsplassane i dette landet. Eg ser at det i saka om denne justeringa vil vere 600–700 mill. kr mindre i utgifter. I hovudet mitt er det slik at det då vert mindre i støtte til næringsliv og hushald, og så må ein spare 600–700 mill. kr. Det er måten regjeringa bidrar til at næringslivet i landet skal gå rundt på – i ein situasjon der skattar og avgifter går til himmels. Raudt raudnar på nivå med skattenivået til regjeringa, og så skal dei altså påføre høgare kostnader for straum.

Ein høyrer at Høgre, som tek mål av seg til å vere eit næringsparti, støttar desse greiene og støttar at vi får dårlegare vilkår i distrikta. Dei støttar å ha høgare drivstoffprisar, og dei vil også her ha dårlegare ramme til straum. Eg vart så forfjamsa at eg gjekk til feil plass i salen.

Ove Trellevik (H) []: Det kan vera greitt å pusta litt innimellom.

Det er slik at både Høgre og dei fleste andre partia ønskjer at rimeleg kraft skal vera eit konkurransefortrinn for norske hushald og norske bedrifter, og det har me meint lenge. Heilt tilbake i 2012 behandla Stortinget ei stortingsmelding om f.eks. nettutviklinga. Stortinget slutta seg til stortingsmeldinga frå Stoltenberg-regjeringa, der ein greidde ut korleis ein skulle få marknaden til å fungere betre, med betre flyt av nett i Noreg og bygging av meir kraft. Men marknaden har altså ikkje fungert, dette har rett og slett ikkje fungert i det heile.

Det er altså nei til «Mongstad-monsteret», det er nei til havvind, det er nei til landvind, og det er til og med nei til solpanelet på taket til naboen. Det er klart at då fungerer ikkje marknaden, når me ikkje er i stand til å tilfredsstille etterspurnaden ved å produsera ny kraft, og me heller ikkje er i stand til å føra krafta fram dit det er etterspørsel.

Så lenge me ikkje klarer å la marknaden fungere optimalt ved å byggja nok kraft og nok nett i tide, vil det verta høge prisar. Det hadde vore veldig kjekt om representanten Frank Sve også kunne vore med og dratt i gang eit verkemiddel som gjorde at me faktisk fekk raskare nettutbygging og raskare kraftutbygging i dette landet.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg tror de fleste vet at jeg er en varm tilhenger av markedsstyring på de aller fleste områder, men strøm til det norske folk, husholdninger og bedrifter er noe ganske annet enn vanlige varer og tjenester. Det er nesten slik at jeg ønsker meg tilbake til debatter jeg har vært med i i dette hus tidligere, hvor det var Stortinget som fastsatte prisen på strøm, både for de enkelte kontrakter og for industrikontrakter.

Vi har også en lov, loven om pristiltak, som i hvert fall Arbeiderpartiet likte i gamle dager:

«Når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, kan Kongen fastsette: 1. vedtak om maksimalpriser, minstepriser, prisstopp, prisberegninger, rabatter, maksimalavanser, leverings- og betalingsvilkår og andre bestemmelser om priser, fortjenester og forretningsvilkår.»

Kongen og regjeringen har altså makt, hvis det er samfunnsmessig forsvarlig, og det er det i realiteten nå.

I § 2 står det:

«Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige. Heller ikke må det kreves, avtales eller opprettholdes forretningsvilkår som virker urimelig overfor den annen part eller som åpenbart er i strid med allmenne interesser.»

Produksjonskostnadene for kraft, for strøm, varierer vel mellom 5 øre og kanskje opptil 15 øre, og så selger man den for flere kroner per kilowattime. Selvsagt er det urimelig. Vi har fremdeles nok kraft, hvis vi passer på at den norskproduserte kraften benyttes i Norge. Det er fullt mulig å regulere eksporten av kraft.

Så kommer man alltid og sier at vi også må kunne importere kraft når det er vanskeligheter hos oss. Det er i tilfelle per døgn og sånt. Vi har hatt mer enn nok kraft, og den er regulerbar. I tidligere tider, da vi ikke hadde disse utenlandskablene, var det ikke noe problem, for denne varen, kraften, kunne ikke transporteres ut av landet. Derfor hadde vi lave priser i Norge. Det var jo en av de få fordelene Norge hadde fra naturens side. Det er helt vanlig markedstenkning at alle benytter seg av de fordeler man har, for å veie opp for ulempene.

Det er helt meningsløst at kraft i Norge koster over 50 øre/kWh. Prisen burde vært nede der den var i gamledager, og det er merkverdig at Arbeiderpartiet sitter stille og ikke gjør noe som helst når de har full mulighet gjennom den loven jeg nettopp har referert fra.

Sofie Marhaug (R) []: Carl I. Hagen bør støtte Rødts forslag i denne saken, der vi går inn for politisk regulert makspris, og ikke Fremskrittspartiets forslag om å øke strømstøtten, for det Carl I. Hagen tar til orde for her, er jo en sosialistisk løsning: politisk regulering av pris bort fra de markedsliberale europeiske børssystemet. Jeg er hjertens enig med representanten Hagen i det.

Det jeg tegnet meg for, før innlegget til forrige representant om prisregulering kom, var egentlig påstandene fra Høyres Ove Trellevik. Det ble framstilt som om grunnen til at vi har høye strømpriser i dag, er at vi ikke har bygget ut nok vindkraft. Det er feil. Vi har kraftoverskudd i Norge i dag. Grunnen til at vi har høye strømpriser nå, er ikke at det er mangel på kraft i Norge. Grunnen til at vi har høye strømpriser i Norge nå, er at vi har prissmitte fra andre deler av Europa, både fra Baltikum og andre steder. I perioder er det via Tyskland, Nederland og Storbritannia, nå er det via Sverige.

Poenget med å si dette er at vi egentlig har mistet kontroll over forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Det er ikke sånn at vi bare kan øke kraftproduksjonen i Norge nå og så vil prisene gå ned. Vi har så enorm prissmitte fra store europeiske markeder at vårt tilbud ikke vil matche etterspørselen. Det er en av de kraftpolitiske usannhetene som blir gjentatt igjen og igjen og igjen, særlig fra regjeringen og Arbeiderpartiet, men også fra Høyre: at vi bare kan bygge oss ut av de høye strømprisene. Det stemmer ikke.

Vi er nødt til å regulere kraftproduksjonen og distribusjonen, sånn som representanten Hagen var inne på. Vi er nødt til å sette prisen på en annen måte. Vi er nødt til å regulere kraftutvekslingen sånn at det blir en reell utveksling, og ikke er en ren prissmitte og stadig mer eksport, særlig gjennom de nye utenlandskablene.

Problemet med kraftpolitikken i dag er mangelen på politisk regulering og mangelen på politisk kontroll, ikke først og fremst kraftmangel. Det kan vi selvfølgelig få. Det er fullt mulig, men problemet med de høye prisene henger sammen med prissmitten. Det koster fortsatt under 12 øre – konsesjonskraftprisen for 2023 er 11,77 øre kilowattimen. Det er snittprisen for hva det koster å produsere kraft i Norge i dag.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Viss representanten frå Høgre hadde fylgt litt betre med, hadde han fått med seg at så tidleg som på slutten av 2021 fremja underteikna fleire tiltak på vegner av Framstegspartiet. Dei som har vore i komiteen etterpå, har også fremja mange tiltak for å auke kraftproduksjonen i Noreg, både det å utnytte vasskraft betre og ei rekkje andre tiltak, bl.a. å strupe kablane til utlandet når det er låge magasinfyllingar i Noreg, for å sikre at vi faktisk har nok kraft i eige land.

Det er eit faktum at det ikkje er kraftunderskot i dag, men ein klarer å ordne seg sånn at ein får skyhøge prisar, fordi dei europeiske prisane smittar over til Noreg. Ein er ikkje i stand til å sørgje for rimeleg kraft til vår eigen industri her i landet. Ein seier at marknaden styrer det, og det blir framstilt som at vi må byggje masse havvind, og at vi manglar linjer. Ja, det er riktig. Høgre vil elektrifisere sokkelen, men det er ingen som klarer å fortelje kva linjer som skal føre straumen frå land og ut på sokkelen, for dei linjene finst ikkje. Det er ikkje kapasitet til å få det til, men dei skal frakte straum ut på plattformene, så skal dei sende gassen til Europa, og så skal dei produsere straum i Europa, for det kan ein ikkje produsere på gassplattformene i Noreg, nei, for det er ei eiga atmosfære. Ein må sende det til Europa, og så må ein lage straum der og sende han tilbake til Noreg – det er heilt ok.

Eg stilte spørsmål til ein tidlegare statsråd om vedkomande kunne garantere at det ikkje var straum frå norsk gass som vart send til Europa, laga straum av i Europa og send tilbake til Noreg, og som eventuelt kunne kome ut på plattformene. Det kunne ikkje statsråden garantere. Då er det fullkome. Då må ein på ein måte begynne å ha ein politikk som gjer at ein sikrar at innbyggjarane og næringslivet faktisk klarer å overleve i dette landet. Det er jo difor vi har peika på 50 øre. Og kva tek staten inn i ekstrainntekter på grunn av dei skyhøge prisane? Kor mange milliardar er det, og kvar har dei milliardane hamna? Det er pengar som ein tek inn frå næringslivet og frå innbyggjarane, og så sit staten og fyller opp statskassa, i staden for at vi skal føre dei tilbake til næringslivet og innbyggjarane.

Ja, eg kan puste innimellom i innlegget mitt. Eg klarer faktisk det – til representanten frå Høgre – men det er vanskeleg å puste for næringslivet langs heile kysten og i distrikta fordi det blir ført ein politikk som rammar næringslivet brutalt. Kvar veke, kvar månad ser vi masse konkursar i mitt eige fylke, og det er i alle fall ikkje på grunn av at Høgre har vore så interessert i å støtte næringslivet. Dei skal ha høgare straumprisar, dei skal elektrifisere sokkelen, og dei skal jammen også ha høgare drivstoffprisar.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det må være lov å si at det er litt spesielt å høre Fremskrittspartiet, som da de hadde olje- og energiministeren selv, argumenterte for dyrere strøm og for utenlandskabler, og som nå, i opposisjon, ikke liker konsekvensene av de tingene som de selv har vært med på. Hadde man den gang vært litt mindre markedsliberalere og litt mer opptatt av hvordan man kunne lage gode innramminger, ja, så hadde vi kanskje allerede hatt f.eks. den styringsmekanismen som regjeringen jobber med å få på plass. Det er noe med å være med og stå opp for de vedtakene og den politikken man har stått for når man selv har hatt makt.

Jeg er enig med dem som peker på at det er mange utfordringer for næringslivet om dagen. Det handler ikke om energipriser isolert sett, det handler om inflasjon, renter, et mer krevende verdensmarked og et mer krevende verdensbilde enn vi har sett på lenge. Men det snakkes her som om Norge på en måte har konkurransevilkår som alle trekker i feil retning, at alt er krevende og vanskelig i Norge. Det er jo heller ikke riktig. Norge har gode rammebetingelser for sin industri, selv om det også er en situasjon i Norge nå som er krevende for deler av industrien, på samme måte som det er det i resten av verden.

Det er også uriktig å framstille det som at Norge ikke fortsatt har gode rammevilkår når det gjelder kraft. Selv i en situasjon hvor vi er blitt påvirket av energiprisene i Europa, har Norge et fantastisk kraftsystem. Vi har f.eks. lavere systemkostnader ved å drive det kraftsystemet enn nesten noe annet land. Vi kan bygge det kraftsystemet vi vil, over tid, og regjeringen har en offensiv politikk for å være med og møte den situasjonen vi har vært i, og sørge for at vi skal ha lave og forutsigbare kraftpriser i framtiden. Vi har styringsmekanismearbeidet, som jeg har nevnt, vi har strømstøtten, som er bakgrunnen for denne saken, og vi har ikke minst en betydelig styrking på energimyndighetssiden, som burde skjedd for lenge siden, og som legger bedre til rette for at vi kan bygge ut kraft og nett raskere. Så det skjer mange ting for å bidra til det. Vi kan til og med være med og vedta akkurat de terskelverdiene vi vil, gitt hvilke innslagspunkt man mener er riktige.

Vi må likevel leve med konsekvensene av valgene vi tar. Hvis vi vedtar at prisene skal være på nivåer som f.eks. stanser all utbygging av det som egentlig er lønnsomme fornybar energi-prosjekter, er det også et valg om å stoppe utviklingen av rammevilkårene for norsk industri. Det tror ikke jeg er riktig. Jeg tror ikke det er riktig å gå tilbake til fortiden. Regjeringen ser seg ikke bakover, vi ser framover, og det er utgangspunktet for den offensive energipolitikken vi fører.

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Det er tilforlateleg å høyra høgresida snakka på den måten ein gjer i denne saka. Mykje av årsaka til høge kraftprisar er jo ein importert straumpris frå Europa gjennom auka tilknyting gjennom utanlandskablar. Det har skjedd under ulike regjeringar. Regjeringa som er i dag, har stoppa nokre av desse prosjekta, nettopp fordi ein har frykta høgare straumpris.

Så har eg lyst til å seia at for Senterpartiet og regjeringa sin del er det ikkje eit optimalt system ein har i dag, med dei store variasjonane i pris. Difor sette ein i gang eit arbeid med straumprisutvalet, der ein gav ei rekkje utgreiingsoppgåver. Dei har levert rapporten sin, som er på høyring. Den skal me gripa fatt i. Det er ikkje akkurat nokon klare tilrådingar, så det er ikkje noka enkel oppgåve, dette. Men det å laga eit system som gjev meir føreseielege prisar – for oss som forbrukarar, for industrien, som treng føreseielege rammevilkår, men òg for dei som skal produsera denne straumen – vil vera viktig i debattar framover.

Og kva er ein rett straumpris? Det er òg eit godt spørsmål. Eg høyrer det blir trekt fram at konsesjonskraftprisen, altså OED-prisen som han blir omtalt som, liksom er gullstandarden. Slik verkar det på nokon. Vel, ein har vel eigentleg aldri selt straum til den prisen til sluttkundar. Det er ein pris ein brukar som eit berekningsgrunnlag, og som ikkje ville ha generert nye kraftprosjekt viss det skulle ha vore prisen ut til marknaden. Det er òg ein realitet ein må bruka i denne debatten.

Så er det eit anna element: Det blir alltid diskutert med utgangspunkt i spotpris. No er det jo slik at det berre er to tredjedelar av straumen som blir omsett i Noreg som går via spotmarknaden. Ein tredjedel av straumen går via fastprisavtalar eller andre typar avtalar. Det er interessant å få meir greie på og meir kunnskap om kor det knekkpunktet faktisk må liggja for å ha ein fungerande marknad som kan handtera svingingane i både produksjon og etterspørsel, men òg om kor mykje ein kan omsetja gjennom fastprisavtalar som kan gje større føreseielegheit. Det tenkjer eg er noko ein må bruka tid på framover, å sjå om ein kan vri meir over på fastpris og ut av spotpris. Det trur eg vil vera ein vesentleg del av løysinga for straumsalet i framtida, og også for å sikra føreseielegheit for den industrien og det næringslivet me har. Så her er mykje ugjort, men ein er i gang.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Nå skal jeg forhåpentligvis ikke dra debatten veldig mye lenger ut, men jeg skal opp hit for å minne både statsråden og andre på at det var Stoltenberg og Åslaug Haga som startet prosessen med de siste utenlandskablene. Hvis man skal fordele skyld og snakke om hvem som har ansvar for å koble oss tettest mulig til Europa, er det nok flere som må dele ansvaret. Fremskrittspartiet var med på det, og det er også riktig at det ble uttalt at strømprisene var ønsket litt høyere, men det var snakk om noen få øre. Det vi ser nå, er utilsiktet og uakseptabelt.

Forsyningssikkerhet har også blitt dratt fram, og disse siste kablene blir da grunngitt med forsyningssikkerhet. Det er med respekt å melde uriktig. Da vi var tilknyttet i Norden, hadde vi den optimale forsyningssikkerheten, med vannkraft i Norge og kjernekraft i Sverige, og vi hadde et optimalt system der. Det vi nå ser, er at man først går inn i 2022 med breddfulle vannmagasiner – det renner over – før man klarer å eksportere helt ukritisk og enorme mengder, og så går ned til gult nivå hos Statnett, altså fare, og mulighet for disse sakstiltakene for å redusere eksport og forbruk. Deretter sier en: Nå redder kablene oss. Det er jo en veldig kreativ historieframskriving.

Styringsmekanismer blir også nevnt. Fremskrittspartiet har tidligere tatt til orde for å regulere og begrense krafteksporten etter forsyningsgraden. Det ble stemt ned av regjeringspartiene. Så har man lovet at man skulle komme med en styringsmekanisme. Som en kuriositet kom dette fram i et intervju med VG i forrige uke, der jeg sa at regjeringen kommer til å skylde på styringsmekanismen og bruke den som forsvar for at de allerede har gjort noe, men dette viste seg ikke engang å ha kommet fra regjering til storting. Det er jo først på plass neste vinter.

Strømpriser er meget viktig for Norge, for norsk næringsliv og norsk industri. Vi har vesentlig høyere arbeidslivskostnader per arbeidstaker i Norge. Industrien sliter, og vi må ha en politikk som tar til orde for å redusere prissmitten fra Europa. For å eliminere den må vi ha et enormt overskudd, og det er det meget lite sannsynlig at det blir noe av. Vår regulerbare kraft gjør at vi er godt rigget og utstyrt når vi har problemer og ulemper, men det gjør også at vi får en høyere vedvarende pris. Det som er sikkert, er iallfall at Fremskrittspartiet mener at ren, rimelig kraft har vært et av våre konkurransefortrinn i hundre år, og vi kommer til å føre en politikk som legger til rette for at det fortsetter å være det de neste hundre årene.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Sakene nr. 4–6 vil bli behandlet under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel