Kathy Lie (SV) [11:24:56]: Netanyahu har uttrykt at Israel skal ta over sikkerhetsansvaret i Gaza når krigen er slutt. En ny okkupasjon av Gaza vil være katastrofal for lokalbefolkningen og et klart brudd med folkeretten, men etter 7. oktober er det vanskelig å se for seg at den sikkerhetspolitiske situasjonen skal fortsette som før. SV mener FN må inn med fredsbevarende styrker når en permanent våpenhvile er inngått, og vi mener at dette må komme raskt på plass. Derfor må arbeidet i FN startes nå. Grunnen må forberedes. Jeg lurer på om regjeringen vil arbeide aktivt for å få med andre land og stille med økonomiske og menneskelige ressurser til en fredsbevarende styrke på grensen mellom Gazastripen og Israel.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:25:42]: Jeg er enig med representanten i at situasjonen er dramatisk endret etter de siste ukenes eskalering, og mange parter, inklusiv FN, er nok i villrede om hva som er den riktigste veien framover. Akkurat nå står vi i en akutt situasjon. Forslagene som representanten nevner, diskuteres, men det er for tidlig å si hva som vil være den hensiktsmessige veien videre. Det jeg kan si, er at Norge står i en unik situasjon gjennom å lede AHLC, altså givergruppen for Palestina. Dette er det eneste forumet hvor Israel og Palestina sitter rundt samme bord, og slik sett kan Norge spille en viktig rolle i å få dette politiske sporet tilbake.

Kathy Lie (SV) [11:26:35]: Volden på Vestbredden har økt dramatisk, og over 200 palestinere er drept siden 7. oktober. Til tross for eller kanskje på grunn av at situasjonen har blitt stadig farligere, har den internasjonale tilstedeværelsen mer eller mindre blitt borte. Internasjonal tilstedeværelse reduserer omfanget av vold og menneskerettighetsbrudd fordi øyne ser og rapporterer ut. Norge var til stede på Vestbredden med observatørstyrker inntil 2021. Det jeg lurer på, er om regjeringen vil arbeide for å gjenopprette en slik tilstedeværelse.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:27:12]: Det er åpenbart behov for vestlig tilstedeværelse på Vestbredden, og vi deler representantens uro over situasjonen på Vestbredden. Risikoen for eskalering er akutt, og i alle våre diplomatiske samtaler understreker vi behovet for at likesinnede land med Norge nå både opprettholder bidrag til den palestinske selvstyremyndigheten og også holder et tett blikk på situasjonen på Vestbredden, slik at dette ikke eskalerer. Hvorvidt veien videre innebærer fysisk tilstedeværelse gjennom observatørstyrker, må vi komme tilbake til.

Mímir Kristjánsson (R) [11:29:07]: Takk for det, jeg rakk ikke engang å drikke vann.

I det pensjonsutvalget har lagt fram, er det en flertalls- og en mindretallsinnstilling. Veldig enkelt forklart kan man si at det ene er en halv skjerming, og det andre er en hel skjerming. Det handler om både hvor lang pensjonsopptjening uføre skal ha, og i hvilken grad de skal skjermes for såkalt levealdersjustering. Spørsmålet er da om regjeringen vil gå inn for full pakke, eller om regjeringen vil gå inn for halv skjerming, slik som flertallet i pensjonsutvalget ønsker.

Statsråd Tonje Brenna [11:29:45]: Det er mye å glede seg til om dagen – i natt kom det godt med snø, det er snart jul, og om ikke lang tid kommer jeg altså til å legge fram en stortingsmelding for Stortinget om pensjon. Jeg tror representanten sammen med mye annet er nødt til å glede seg til det. Men jeg kan si såpass at jeg deler resonnementet til representanten knyttet til at når flere av oss skal stå lenger i jobb, må vi også justere systemet, slik at den som ikke kan velge det, ikke taper på det. I dag er det slik at over tid øker avstanden mellom arbeidsføre og uføre ganske markant med det systemet vi har. Dersom vi legger opp til at flere skal jobbe lenger, vil avstanden bli større. Det handler om både skjerming av uføre, i hvilken grad man kompenserer for at en ikke kan velge å stå lenger i jobb, og hvordan vi regulerer de grunnleggende ytelsene, slik at pensjonsopptjeningen også blir god for dem som ikke kan tjene gjennom arbeid. Begge deler kommer jeg til å komme tilbake til – jeg gleder meg til å legge fram meldingen for Stortinget.

Mímir Kristjánsson (R) [11:30:47]: Jeg gleder meg også til å få den meldingen. Grunnen til at jeg spør om dette, er at det har vært noen lekkasjer fra den meldingen allerede, bl.a. at regjeringen går inn for å øke pensjonsalderen, så den biten er allerede tatt ut. Da er det interessant å vite hva man gjør for å skjerme også, men jeg forstår at her må man smøre seg med tålmodighet. Det var jeg aldri særlig god til – jeg var en som pakket opp gavene mine før jul, og pakket papiret på igjen.

Er statsråden enig i logikken som ligger bak dette spørsmålet, at uføre ikke skal bli rammet av levealdersjustering? Altså: Hva tenker statsråden om de effektene som levealdersjustering har for dem som rent beviselig med diagnose og vedtak fra Nav ikke har mulighet til å stå lenger i jobb? Er ikke det noe som tilsvarer en full skjerming?

Statsråd Tonje Brenna [11:31:40]: Statsråden deler logikken representanten peker på, nemlig at når vi ber flere om å stå lenger i arbeid, må vi gjøre noe for dem som ikke kan velge det. Så er det, som representanten selv sier, slik at pensjonsutvalget har pekt på ulike varianter av skjerming. Jeg tror jeg gir representanten litt for lite å glede seg til framover hvis jeg allerede nå avslører i hvilken grad og hvor mye skjerming vi kommer til å legge opp til. Men jeg er enig i at vi må gjøre mer for å sørge for at de som ikke kan tjene opp mer pensjon ved å stå i arbeid, f.eks. hvis man er på uføretrygd, likevel har en rimelig opptjening.

Hege Bae Nyholt (R) [11:34:23]: Flere europeiske land har i den siste tiden suspendert støtte til palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner. Vi hører også organisasjoner som forteller at de opplever at donorer følger med på uttalelser på sosiale medier fra enkeltindivider for videre å suspendere finansieringen. Det er også kjent at rommet for propalestinske ytringer i Europa er under press. Det gjelder både demonstrasjoner og enkeltindivider.

Har Norge, som jo er leder av giverlandsgruppen, dialog med giverland som har suspendert finanseringen til sivilsamfunnsorganisasjoner i Palestina, om å gjenoppta en slik støtte?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:34:59]: Norge har opprettholdt sin støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner i Palestina. Sivilsamfunnsorganisasjonene der er helt avgjørende ikke bare som tjenesteleverandører, men som en grunnleggende infrastruktur for samfunnsbygging og framtidig demokratibygging i Palestina.

Jeg kan bekrefte at Norge er aktive opp mot likesinnede land når det gjelder støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner, men også i den generelle diskusjonen om å være en langsiktig støttespiller for palestinske selvstyremyndigheter i tiden som kommer.

Hege Bae Nyholt (R) [11:35:43]: I budsjettet for Utenriksdepartementet, på side 115, finner vi arven etter Fremskrittspartiet. Der heter det:

«Bekjempelse av diskriminering, hatefulle ytringer og antisemittisme er viktige prinsipper for det norske engasjementet. Norsk bistand til Palestina går ikke til palestinske fanger i israelske fengsler. Organisasjoner med hovedformål om å boikotte, desinvestere og sanksjonere (BDS) mottar heller ikke norsk bistand.»

Her settes det likhetstegn mellom å bekjempe antisemittisme på den ene siden og å hjelpe palestinske barn helt nede i 13-årsalderen i israelske fengsler på den andre. Dessuten handler det om å støtte opp om den norske fagbevegelsen, den israelske fagbevegelsen og det palestinske sivilsamfunnets krav om boikott. Dette er en enormt uheldig sammenblanding.

Hvorfor går regjeringen god for Israels påstand om at små barn er terrorister, og at boikott av en okkupantmakt som begår grove brudd på folkeretten og ikke retter seg etter resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, er antisemittisme?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:36:44]: Jeg skal unnlate å kommentere de koblingene som representanten gjør her. Jeg kan bare bekrefte at regjeringen er svært opptatt av langsiktig støtte til sivilsamfunnsbygging i Palestina.

Det er viktig at vi sikrer legitimiteten til den støtten som gis for å kunne operere konstruktivt i den politiske samtalen vi er avhengig av for å finne en langsiktig løsning på denne konflikten. Og som representanten påpeker: Som leder av giverlandsgruppen, AHLC, er Norge i en unik posisjon fordi vi da leder et forum hvor både Israel og Palestina er til stede, det eneste forumet i sitt slag hvor de møtes. Det å sikre legitimiteten til hvordan pengene brukes for å bygge det palestinske samfunnet er viktig for Norge.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:41:39]: Jeg takker for svaret, og jeg vil gjengjelde statsrådens hyggelige ord. Han står på for industrien og næringslivet. Likevel savner jeg søkelyset på det eksisterende – jeg føler at det primært fokuseres på nye, grønne satsinger, men der har man et behov for innsatsfaktorene som de eksisterende bringer til torgs. Det er problematisk når Norge er et høykostland, når vi har ca. 40 pst. høyere kostnader per ansatt målt mot gjennomsnittet i EU, og når vi får europeiske strømpriser med en CO₂-komponent på toppen. Det er det vi får nå: Prissmitten fra Europa, hvor man har CO₂-avgift på toppen av kull og gass, gjør at dette blir meget utfordrende i Norge.

Hvordan kan da regjeringen forsvare å videre svekke CO₂-kompensasjonsordningen med 2,4 mrd. kr? Selv om man har økt, øker man den ikke tilstrekkelig, og det i en slik situasjon som vi nå opplever.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:42:44]: Bevilgningene til ordningen øker jo med 1,7 mrd. kr, så det har altså aldri vært investert mer i CO₂-kompensasjon enn nå. CO₂-kompensasjon er en viktig ordning for å unngå karbonlekkasje, altså at norsk høyproduktiv, høykonkurransekraftig grønn industri flagger ut til land som har dårligere utslippskrav enn det vi har i Norge. Det er grunnen til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet forrige gang vi var i regjering, etablerte CO₂-kompensasjonsordningen, og vi vil også være CO₂-kompensasjonsordningens varmeste forsvarere.

Likevel må vi også ta inn over oss at kostnadene til ordningen har eksplodert. Til neste år bevilger vi like mye penger til CO₂-kompensasjonsordningen på ett år som den har kostet alle de andre årene før til sammen, og det er altså tiltak som skal finansieres over statsbudsjettet i en tid da vi må prioritere, i en tid da vi jobber febrilsk med å få ned inflasjonen, i en tid da det er mange i vårt samfunn som opplever dyrtid. Da vi må ha en rettferdig politikk. Vi må ivareta helheten i statsbudsjettet, og derfor mener vi det har vært nødvendig å gjøre noen justeringer for å få denne ordningen mer bærekraftig.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:43:48]: Karbonlekkasjer er jo det vi opplever nå. REC Solar legger ned, Kina får fullstendig hegemoni på silisium- og solcelleproduksjon, og Vesten mister tilgang på viktige komponenter i det grønne skiftet. Det er det vi kan risikere å se på flere områder hvis vi har en politikk med høye CO₂-avgifter. Nå får vi også vedvarende høye strømpriser fra kontinentet, og vi kan risikere at mange flagger ut, fra både Norge og Europa. Alcoa gikk ut med en advarsel om at de vurderer å stenge ned hele aluminiumsverket på Lista, og skulle advarselen fra Alcoa ende med nedleggelse, gjelder det 270 ansatte i Farsund – og i Farsund kommune bor det om lag 10 000 innbyggere. En bedrift med tilsvarende betydning i Kristiansand ville hatt rundt 3 000 ansatte, og i Oslo ville det ha tilsvart 17 000 ansatte. Hvordan kan regjeringen da forsvare en politikk som medfører en utarming av distriktene og (presidenten klubber) potensiell nedleggelse av … (Presidenten avbryter.)

Statsråd Jan Christian Vestre [11:44:56]: Det er i så fall bekymringsfullt, og jeg håper at eieren av den bedriften det blir vist til, også ser alle fordelene med å investere i Norge. Det er riktig som representanten påpeker, at vi har et høyere lønnsnivå enn mange andre land – det er også fordi vi har skapt verdens beste velferdssamfunn – men vi er da pinadø konkurransedyktige. Vi får mer ut av hver arbeidstime enn stort sett alle andre land rundt oss. Vi har fortsatt mulighet til å tegne langsiktige og gode fastprisavtaler og industrikraftavtaler. Vi jobber for å produsere mer fornybar kraft, og derfor hadde jeg også håpet at Fremskrittspartiet ville være med på den store havvindsatsingen. Dette er grønne elektroner vi skal ha inn til norsk industri for å sørge for at vi har nok kraft, men også en vedvarende kraftbalanse som gjør at vi kan presse europeiske priser dit de hører hjemme, og det er i Europa.

Så er det den samlede næringspolitikken som avgjør hvorvidt vi lykkes, og jeg er glad for at det nå er «all time high» investeringsrekord, men det er ikke noen garanti for at det fortsetter. Derfor må vi følge godt med og føre en god og forutsigbar næringspolitikk.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:48:49]: Det er veldig bra, og eg tenkjer at vi da er veldig på linje i kva som skal liggje til grunn.

Da blir spørsmålet oppfølginga av dette. Vi har hatt diskusjonar i denne salen tidlegare, der eg har uttrykt bekymring og også vore kritisk til kapasiteten, eller evna, til staten til å følgje opp sitt eige eigarskap. Vi har knesett nokre viktige, avgjerande prinsipp, men ein er ikkje alltid like flink til å følgje det opp i det vidare arbeidet. Eg tenkjer at dette er eit godt eksempel på det, der eg ønskjer å vite litt meir om kva statsråden meiner ein skal gjere, og korleis ein kan forhindre at dette skjer igjen. Og blir det utvikla nye metodar som gjer at vi i mykje større grad ikkje kjem i etterkant, men at ein rett og slett berre får stoppa at det skjer?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:49:53]: Det er litt uklart hvilken situasjon representanten henviser til, men jeg kan jo redegjøre kort for hvordan vi generelt jobber med alle selskaper når det gjelder forventninger i eierskapsmeldingen, og det er at vi er tydelige på de forventningene i eierdialogen. Denne regjeringen har levert en eierskapsmelding til Stortinget, som et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til, der vi har økt antallet forventninger, og vi har tydeliggjort dem. De er betydelig mer ambisiøse, spesielt på forhold som handler om bærekraft. Da mener jeg bærekraft i bred forstand, både miljømessig bærekraft, klima, vitenskapsbaserte klimamål, men også sosial bærekraft, retten til fagorganisering, å oppfordre ansatte i egne selskaper til å fagorganisere seg, menneskerettigheter, humanitærrett, folkerett, det at man ikke bare skal drive god butikk, men drive butikk på en ordentlig måte. Dette har vært tydeliggjort for alle selskapene.

Så har avdelingen hos oss regelmessig dialog med selskapene, hvor ulike temaer tas opp. I forbindelse med den situasjonen som nå har vært i Midtøsten, hvis det er det representanten sikter til, har jeg forsikret meg om at aktsomhet har vært nevnt spesielt der.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:50:59]: Ja, og det er veldig bra. I den situasjonen vi står i no, er det fare for at det kan skje, at norske våpenleveransar hamner i ein situasjon dei ikkje skal. Det er slik at Nammo har dotterfabrikkar i USA som er interessante for Israel å handle frå, og da er jo spørsmålet: Har statsråden, eller eventuelt departementet, på nokon som helst måte forsikra seg om – spesielt i den situasjonen vi står i no – at dette ikkje bryt med dei prinsippa vi har for sal av våpen?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:51:51]: La meg bare være helt tydelig på at det ikke er solgt våpen fra Norge til Israel, og våpenproduksjonen i Norge er nøye regulert, bl.a. av norsk eksportkontroll. Det har både utenriksministeren og jeg redegjort for i Stortinget før.

Så er det riktig at Nammo, som er delvis eid av den norske stat – 50 pst. av den norske stat, 50 pst. av finske Patria – har datterselskap i USA som produserer våpen, og de er regulert av amerikansk eksportkontroll. Vi har ingen mulighet til å påvirke andre lands eksportkontroll. Men det vi har mulighet til, og som jeg mener vi har en plikt til som deleier av dette selskapet, er å forsikre oss om at selskapet gjør aktsomhetsvurderinger. Det er spesielt viktig i en situasjon som dette, og det har jeg forsikret meg om at selskapet gjør, også i lys av den forferdelige konflikten og de grusomme bildene vi får, og det som nå utspiller seg i Gaza. Jeg forventer at alle selskapene følger opp dette på en aktiv og god måte.

Tobias Drevland Lund (R) [11:56:55]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er mange ting vi ikke rår over, men jeg vil snakke litt om ting vi kan rå over.

Statsråden er inne på noen virkemidler, som han trekker opp her. Problemet er at hovedlinjene likevel virker litt som å være fra NRK-serien Makta, hvor det er kanskje, kanskje ikke, og hvor det er ulike forbehold som tas. Hvis disse rammebetingelsene til en veldig viktig industri først og fremst er gode ord og formuleringene i veikartet for grønt industriløft i Norge – samtidig som man har en industri i Kina på offensiven, og også USA har veldig gode rammevilkår for den samme solindustrien, gjennom Inflation Reduction Act – virker det, med det bakteppet, ganske vanskelig å mobilisere nok privat kapital, som statsråden er veldig opptatt av og snakker mye om.

Derfor er Rødt av den oppfatning at staten burde gå aktivt inn i solindustrien nå og kjøpe seg opp i det som ligner et konkursbo i REC. Hva tenker statsråden om en eventuell styrket statlig innsats inn mot solenergi?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:58:01]: Det er en av grunnene til at vi i to år i regjering nå har styrket Nysnø Klimainvesteringer med 3 mrd. kr. Det er altså tre ganger høyere tilføring av kapital enn den forrige regjeringen tilførte, hvert eneste år. Nysnø er nå en hovedeier i NorSun, som også er solprodusent i Årdal i Norge. Vi bruker også Siva som virkemiddel, vi bruker Innovasjon Norge som virkemiddel, og vi bruker Eksportfinansiering Norge som virkemiddel. Jeg vil ikke på noen som helst måte utelukke at dette kan være aktuelt også for REC Solar.

Så får vi se. Jeg har vært i Mumbai og møtt eieren til REC Solar, Reliance Group. Jeg snakket med dem bokstavelig talt på innpust og utpust om hvorfor de bør satse i Norge. Jeg forklarte dem i detalj om fastprisavtalene og om industrikraftavtalene. Jeg vet at selskapet har hatt tilbud om å tegne industrikraftavtaler på et gunstig nivå – det har eierne fra India valgt å ikke gjøre. Nå er maskinene i Norge, utstyret er i Norge, og jeg håper det er noen som kan ta over dette. Da har vi en aktiv næringspolitikk og mange verktøy i verktøykassen som kan være aktuelle å bruke.

Tobias Drevland Lund (R) [11:59:05]: Jeg er glad for at statsråden to ganger på rad ikke har utelukket det jeg kommer med i denne salen. Det er veldig bra.

I motsetning til f.eks. batterieventyret i Mo i Rana, som vi alle vet hvordan har gått, er dette moden teknologi, og statsråden peker på at vi allerede har produksjonen på plass. Vi har komparative fortrinn i utgangspunktet gjennom lav strømpris – vi har i hvert fall hatt det – og i motsetning til private selskaper vil det ikke være samme insentiver til å flagge ut hvis man f.eks. går tyngre inn fra statens side.

Hvis Norge og EU har en reell intensjon om å bli mindre avhengig av Kina på solceller og silisium, bør også staten være villig til å gå inn og bygge denne solcelleindustrien. Nå hører jeg at statsråden ikke utelukker f.eks. å se på et mer aktivt statlig eierskap, men det konkrete spørsmålet, og det som også veldig mange av disse menneskene som nå er redd for arbeidsplassen sin, lurer på, er: Vil statsråden også vurdere å gå inn i REC Solar for å sikre disse viktige arbeidsplassene i framtiden?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:00:08]: Jeg forstår det spørsmålet godt, men problemstillingen er en helt annen. Det hjelper ikke om staten eier REC Solar hvis det ikke er et marked for europeiskprodusert i Europa. Problemet nå er ikke konkurransebetingelsene i Norge. Problemet er at Kina har oversvømt det europeiske markedet med veldig kraftig subsidierte paneler, noe som gjør at det er store lagre, og det er ikke rom for mer. Det er problemet. Det er altså et etterspørselsdrevet problem. Det løser vi ikke med mer eller mindre statlig eierskap. Det må vi løse europeisk gjennom at Europa forplikter seg til å bygge opp denne verdikjeden i Norge. Det opplever jeg at Europa er opptatt av. Det nevnte eksempelet NorSun i Årdal fikk 600 mill. kr i tilskudd fra EUs innovasjonsfond senest i sommer. Dette er en del av Europas arbeid. Så håper jeg det går fortere, og vi skal gjøre alt vi kan for å trygge norske arbeidsplasser og skape nye arbeidsplasser også i solindustrien.

Stine Westrum (R) [12:02:50]: Enhver dom starter med etterforskning. Flere land har sendt oppfordring til Den internasjonale straffedomstolen om å etterforske mulige krigsforbrytelser i de palestinske områdene. I Dagbladet kan vi lese at Utenriksdepartementet ikke har noen planer om å sende en sånn statspartshenvendelse fra Norge, selv om vi var blant de 38 landene som gjorde det rett etter Russlands forbrytelser i Ukraina.

Hva er grunnen til det, når utenriksministeren gjentatte ganger har advart mot doble standarder i Vestens respons på Russland og Israel?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:03:30]: Som representanten kanskje er kjent med, har justisministeren åpnet for muligheten til å bistå med kapasitet til ICCs etterforskning. Dette må imidlertid basere seg på ICCs egne behov. Det hører også til realitetene at Israel ikke har tilsluttet seg ICC, og at situasjonen derfor er noe annerledes enn i situasjonen med Ukraina. Jeg kan bekrefte at etter justisministerens utspill for noen uker siden har ICC vært i kontakt med vår ambassade i Haag, og det er dialog om saken.

Stine Westrum (R) [12:04:15]: Vil regjeringen ta initiativ til å få Israel listeført i FNs generalsekretærs årsrapport «Children and Armed Conflict», for drap, overgrep og mishandling av palestinske barn, noe som vil medføre krav om handlingsplan for å stanse slike overgrep?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:04:39]: Jeg er ikke kjent med den type initiativ per dags dato.

Ingrid Fiskaa (SV) [12:06:37]: Eg takkar for svaret. Eg høyrer at regjeringa ikkje har ein konkret plan for å få på plass vilkåra for at ein ønskjer å anerkjenna Palestina som ein eigen stat, og kva som skal til for å få prosessen inn på det politiske sporet, som eg òg høyrer at regjeringa ønskjer. I motsetning til regjeringa meiner SV at det å anerkjenna Palestina som ein stat vil vera eit viktig steg i retning av ein politisk prosess. Har Palestina ein avklart folkerettsleg status, vil det gje dei meir tyngde i framtidige forhandlingar, og det vil vera med på å jamna ut maktubalansen mellom Israel og Palestina.

Gjeld det ein annan logikk i dette tilfellet enn på det tidspunktet Noreg anerkjente staten Israel? Då var argumentet at det ville bidra til å få i gang politiske forhandlingar.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:07:39]: Jeg tror ingen i dagens turbulente, uoversiktlige og tragiske situasjon har en plan for hvordan det politiske sporet skal tas framover, men alle leter desperat etter veien videre. Jeg vil understreke at regjeringen ikke anser det som hensiktsmessig å anerkjenne staten Palestina før sitsen er annerledes, og det innebærer bl.a. at Palestina p.t. er en nasjon uten et territorium.

Jeg har lyst til å dra en parallell til 2014, da Sverige anerkjente Palestina. Det skapte betydelig oppmerksomhet, men det medførte på ingen måte noen positiv dynamikk med hensyn til forhandlingene mellom partene – tvert imot. Det medførte at Sverige ble satt på sidelinjen og ikke ble tilkjent et møte på utenriksministernivå med Israel før for to år siden.

Ingrid Fiskaa (SV) [12:08:46]: Det høyrest ut som regjeringa no argumenterer mot å anerkjenna Palestina som stat i staden for å argumentera for, som eg oppfattar vil vera i tråd med Stortingets vedtak nyleg. I så fall skuffar det meg. Dette handlar jo ikkje om Noreg eller Sverige, som i det eksempelet. Det handlar om Palestina, og det handlar om å jamna ut maktubalansen mellom to partar. Han er veldig skeiv i dag. Det å anerkjenna vil vera eit positivt steg i retning av å få til forhandlingar.

Eg skal gje regjeringa eit argument til for å anerkjenna Palestina som stat og vil høyra om statsråden kan vera einig i at det er eit argument. Me treng ei uavhengig etterforsking av krigsbrotsverk i Gaza, i Israel og på Vestbreidda. ICC, Den internasjonale straffedomstolen, er klar til innsats, men blir nekta tilgang av Israel og USA, som støttar dei i det fordi Palestina ikkje er anerkjent som stat. Det er det argumentet dei bruker. Vil det ikkje vera eit positivt steg å anerkjenna Palestina også for å gje ICC tilgang?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:09:55]: Jeg ønsker på ingen måte å skuffe representanten, for jeg forstår hennes utålmodighet. Regjeringen er også utålmodig etter å kunne anerkjenne staten Palestina. Vi er klar til å gjøre det når situasjonen er rede. I mellomtiden er jeg opptatt av at Norge skal være i en posisjon hvor vi kan bidra til en konstruktiv dialog mellom partene, og den posisjonen mener jeg Norge har i dag.

Når det gjelder etterforskning av potensielle krigsforbrytelser, deler jeg representantens ønske om å legge til rette for at det skal skje. Palestina er tilsluttet ICC. Israel er det ikke. Meg bekjent åpnet ICC en prosess for å kunne etterforske krigsforbrytelser mellom Israel og Palestina for noen år siden, og den muligheten ligger der fortsatt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:14:12]: Jeg takker for svaret fra ministeren, og det jeg stiller meg litt spørrende til, er hva regjeringen helt konkret akter å gjøre, eller om man nå passivt sitter og venter på en henvendelse fra ICC. Hvis vi sammenligner dette med Russlands ulovlige invasjon av Ukraina, var regjeringen veldig tydelig og veldig proaktiv. Man har sendt personell fra Kripos og lagd rutiner for hvordan man skulle avhøre ukrainere som kom til Norge, nettopp for å kartlegge hvilke mulige brudd man var utsatt for. Så har jeg fått et skriftlig svar fra justisministeren som sier at man gjør noe lignende nå overfor dem som kommer fra Gaza. Det er positivt. Men det jeg ønsker å utfordre regjeringen helt konkret på, er: Hva akter man å gjøre dersom man avdekker eller får informasjon fra dem som nå kommer til Norge, om at de har vært vitne til eller mulig offer for krigsforbrytelser?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:15:16]: Jeg oppfatter at regjeringen ved justisministeren har vært proaktiv nettopp ved det utspillet den 23. oktober, som stadfestet at vi selvfølgelig vil være innstilt på å bidra positivt. Men igjen: Dette må være basert på ICCs egne behov og ønsker, og derfor er det en pågående diskusjon. Jeg er informert om at ICC har vært i kontakt med vår ambassade i Haag om saken.

Så er det mange spor som Norge kan bidra langs. Representanten var inne på et av de kanskje mest opplagte og veldig viktige, nemlig å legge til rette for at mennesker som kan være offer for eller vitne til krigsforbrytelser i Gaza, og som nå kommer hjem fra Gaza, har en kanal for å få vitne. Derfor har Utenriksdepartementet og politiet et samarbeid for å informere hjemkomne om tipsmottak, og de tipsene vil naturligvis formidles videre til relevant myndighet.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:16:25]: Jeg takker igjen for ministerens svar. Jeg vil gå litt tilbake til mitt grunnleggende premiss for dette spørsmålet og viktigheten av at vi nettopp kartlegger fra norsk side, for Den internasjonale straffedomstolen får ikke tilgang til disse områdene, verken i Gaza, i Israel eller på Vestbredden. Vil ministeren på vegne av regjeringen gi en tydelig oppfordring til Israel om å slippe inn Den internasjonale straffedomstolen, slik at de kan gjennomføre de etterforskningene de ønsker å gjøre?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:17:07]: Det er regjeringens klare utgangspunkt at alle potensielle krigsforbrytelser må etterforskes, og vi oppfordrer alle parter til å legge til rette for at dette kan skje.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:19:34]: Eg forstår det slik at statsråden ikkje har tenkt å gjere så mykje for å endre på instruksen til Utlendingsdirektoratet.

Gaza er for tida verdas farlegaste stad for barn, og FN snakkar om eit folkemord. Meiner statsråden at situasjonen ikkje har endra seg nok til at det er logisk å vurdere søknadene om familiegjenforeining annleis når situasjonen på bakken har utvikla seg så dramatisk?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:20:06]: Det er ulike situasjoner på Vestbredden og Gaza. Når det gjelder Gaza, har Norge aktivt jobbet hardt for å få norske borgere ut av Gaza, og også til en viss grad personer som har tilknytning til f.eks. norske barn i Gaza. Det har vært en spesiell situasjon, men når det gjelder den pågående behandlingen av søknader om familiegjenforening, har altså Justisdepartementet lagt inn en instruks om raskere behandling. Behandlingen vil følge de ordinære prosedyrene og reglene for familiegjenforening.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:20:53]: Takk for svaret.

Den humanitære krisa i Gaza og den farlege situasjonen på Vestbreidda kan medføre at ein får fleire søknader om familiegjenforeining i vekene som kjem. Men kravet om oppmøte på visse utanlandsstasjonar gjer det vanskeleg, for ikkje å seie heilt umogleg, for mange å søkje slik gjenforeining vil krevje. Vil statsråden opne for eit unntak, slik at norske palestinarar som ynskjer å bli gjenforeint med sine kjære, kan levere inn dokument i Noreg på vegner av dei som søkjer?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:21:32]: Jeg kan svare på generelt grunnlag at vi følger situasjonen veldig tett. Vestbredden er i en prekær situasjon akkurat nå. Vi er bekymret for eskalering på Vestbredden, og derfor følger alle deler av norsk myndighetsapparat dette tett. Og representantens oppfordring om å se på de praktiske ulempene ved søknader om familiegjenforening vil også bli vurdert på hensiktsmessig måte i apparatet.

Hårek Elvenes (H) [12:26:01]: Problemet er jo at det er et gap mellom det behovet som Nammo har påpekt. De har indikert et investeringsbehov på ca. 15–20 mrd. kr for å kunne svare for sin del av den økte etterspørselen. Nammo er som kjent en av de fire største artilleriprodusentene i Europa. Ministeren viser til den EU-ordningen, og det er hyggelig at ministeren viser til EU, men utfordringen med denne ordningen er at her må Nammo konkurrere med andre bedrifter. Den har en øvre begrensning, og det er slettes ingen garanti at Nammo vil bli tildelt oppdrag gjennom denne ordningen, som for øvrig bare dekker 45 pst. av kostnaden. I høringssvaret til budsjettet skriver Nammo:

«Og størrelsen på det som i dag finnes av bestillinger fra norske myndigheter, gir heller ikke noe grunnlag for større investeringer.»

Hva er statsrådens kommentar til Nammos syn på saken?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:27:03]: Representanten viser til et stort investeringsbehov, og det er det jo, og Nammo er en viktig produsent, ikke minst av artillerigranater. Det er klart at det behovet må løses i en rekke land på en rekke produksjonsanlegg. Nammo har nærmere 30 produksjonsanlegg i et titalls land, og noe av økningen er det veldig naturlig at vi bidrar til at skjer her i Norge. Nammo investerer mye selv, og vi har som jeg viste til i mitt svar, gjennom vår kunderolle bidratt til ytterligere investeringer i produksjonskapasitet i Norge. Vi er nå på oppløpssiden i prosessen knyttet til EU-programmet ASAP, hvor Norge deltar i tillegg til EU-landene, som da potensielt vil legge til rette for betydelige bevilgninger til økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri, herunder Nammo.

Hårek Elvenes (H) [12:28:06]: I går kom jeg tilbake fra Madrid, der parlamentarikere fra 41 land i Europa var samlet, og den røde tråden og gjennomgangsmelodien der var behovet for å få opp produksjonen særskilt av artilleriammunisjon. Så de tiltakene som ministeren her peker på, forsoner seg med respekt å melde litt smått.

Igjen til Nammos høringssvar til statsbudsjettet, der det står at bedriftene vurderer om deler av ammunisjonsproduksjonen heller bør bygges i utlandet:

«Det er mest naturlig at vi bygger kapasitet der myndighetene støtter investeringer.»

Hva er statsrådens kommentar til at Nammo på grunn av dårlige rammevilkår nå vurderer heller å bygge opp økt produksjonskapasitet i utlandet, der det kan synes som at norske myndigheters støtte til Nammo kan være den utløsende faktoren?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:29:07]: Det er naturlig at Nammo som en internasjonal bedrift utvikler sin produksjonskapasitet både i Norge og i utlandet – i en rekke andre land. Det er f.eks. inngått intensjonsavtaler knyttet til etablering av artilleriammunisjon i Tyskland, i et partnerskap der. Det er i tråd med den norske forsvarsindustrielle strategien at bedriftene ekspanderer også i utlandet. Så er vi selvsagt opptatt av hvordan vi utvikler norsk produksjonskapasitet, og da har jeg vist til en rekke tiltak for å få til det. Det virker for meg som at det er variasjoner mellom land, men at det tross alt som en hovedtilnærming er i tråd med det som er norsk politikk, at vi ikke minst bruker kunderollen vår for å legge til rette for økt produksjonskapasitet, forutsigbarhet, store ordrer. I tillegg vil bl.a. ASAP-programmet potensielt bidra med betydelig investeringsstøtte, medfinansiering. Vi har satt av nærmere 700 mill. kr til ASAP-ordningen fra norske myndigheter.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:33:18]: Eg skal ikkje ta nokon trudelutt i dag, men spørsmålet til samferdselsministeren vert vidare: Når noko så alvorleg vert avdekt som det med Tretten bru – der det viste seg at ein heilt sidan 2016 har visst om at denne brua ikkje tolte si eiga vekt, og så ramlar brua ned – er det openbert at Statens vegvesen og Vegdirektoratet, altså storsamfunnet, har eit betydeleg ansvar når ein set lokalsamfunnet i ein sånn situasjon. Då er spørsmålet mitt, med tanke på ansvar: Kven tek kostnadene? Då tenkjer eg ikkje berre på brua og bygginga av ho, det er jo store samfunnskostnader utover det. Kven dekkjer desse samfunnskostnadene? Kven dekkjer kostnadene med brua og den totale kostnaden?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:34:14]: Vi har fra Samferdselsdepartementets side hatt flere møter og god dialog med Innlandet fylkeskommune. Dette er en prosess som ikke er avsluttet. Vi har ikke utelukket fra statens side at vi vil kunne ha et ansvar i så måte, men vi ønsker å gjennomføre de prosessene som nå pågår, nemlig at vi får på plass den eksterne gjennomgangen hos Statens vegvesen, som skal se på nettopp ansvarsforhold. Hva skjedde rent faktisk? Hvorfor ble ikke dette fulgt opp fra 2016 og framover? Dette mener jeg det er viktig å få gode svar på.

Jeg er også veldig opptatt av at vi skal få den siste delrapporten fra Statens havarikommisjon, som ser på de organisatoriske forholdene og ansvarsforhold også der, før vi fra statens side tar endelig stilling til hvordan vi skal håndtere dette. Vi erkjenner at dette er en betydelig belastning for Innlandet fylkeskommune, det er ikke noen tvil om det.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:35:09]: Eg er veldig oppteken av ansvar. Når det vert avdekt store manglar, må det ikkje berre kome vekk i omfattande prosessar, undersøkingar og kontrollar. Det er avdekt at Statens vegvesen allereie i 2016 visste om at brua berre tolte si eiga vekt. Dei sende brev til Vegdirektoratet, som kom vekk. Det er to statlege instansar. Dette fører til at ei bru kollapsar, og det set fylkeskommunen og kommunen i ein heilt håplaus situasjon. Mitt spørsmål til slutt gjeld rettferdig behandling av kommunen og fylkeskommunen i denne samanhengen. Når desse rapportane er klare og ein har fått dei endelege svara, som eigentleg ligg der allereie, vil statsråden sørgje for at kommunen og fylket får dei tilskota, den støtta og den erstatninga dei faktisk bør ha rett på?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:36:07]: Det er god grunn til å gjøre grundige undersøkelser her. Det er derfor vi berømmer den prosessen som Statens vegvesen satte i gang, og også avventer havarikommisjonens rapport. På det nivået i tidsforløpet vi har kommet nå, er jeg ikke like rede til å konkludere som representanten Frank Sve, men det kan meget godt være sånn at han har rett i det. Det vil disse rapportene besvare, og da vil vi komme tilbake til spørsmålet om erstatning og hvordan storsamfunnet skal bidra for at Innlandet fylkeskommune skal både få dekket kostnader og håndtere ny bru.

Marian Hussein (SV) [12:39:39]: Nylig kunne vi lese om familien til Kamla og Omneya. De to har kommet til Norge, mens faren Talat er igjen i Gaza. De vet ikke når han kommer hjem, eller hvordan situasjonen hans blir.

Vi har lest om hvordan Bergen kommune var tidlig ute med å sette krisestab for å møte evakuerte norsk-palestinere på en god måte. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke andre kommuner har satt krisestab, og hvilken kommunikasjon har statsråden hatt med de berørte, enten det er Palestinakomiteen i Norge eller Den Palestinsk-Norske Forening i Norge, for å sikre at hjelpetilbudet finner veien til dem som virkelig trenger det?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:40:36]: Vi fikk tidlig beskjed om at det var planlagt evakuering av nordmenn fra Gaza. Helse- og omsorgsdepartementet forberedte det. Vi vet at rundt 80 borgere med tilknytning til Norge kom til Gardermoen lørdag 18. november, og så kom det 114 til mandag 20. november, altså forrige mandag.

Det er veldig mange som har lagt ned en stor innsats for å ta dem godt imot, og det vil jeg takke veldig for. De som kom til Gardermoen, møtte Ullensaker kommune, som er vertskommune til vår store nasjonale lufthavn. Ullensaker kommune har håndtert lignende situasjoner tidligere og har forberedt seg godt på denne ankomsten. De har egentlig vært klare siden krigen i Midtøsten brøt ut. De etablerte et mottakssenter med grensekontroll, og de har hatt ulike team. Så er det ulike kommuner som har gjort ulike tiltak.

Marian Hussein (SV) [12:41:42]: Jeg kan ikke registrere å ha fått svar på hvilken kommunikasjon statsråden har hatt med Palestinakomiteen i Norge og Den Palestinsk-Norske Forening i Norge for å sikre at kommunikasjonen og tilbudet som er rundt omkring, går ut.

Det er vel og bra at Ullensaker kommune, som er vert for Gardermoen, møtte de evakuerte med helsepersonell på flyplassen. I Klassekampen i går kunne vi imidlertid lese at mange av de evakuerte ikke har et bosted, og at de har veldig mange ulike behov og mangler også av fysisk art. Da er spørsmålet: Hvordan vil regjeringen imøtekomme dette behovet på en rask og god måte, slik at de som opplever at de fra time til time fortsatt er usikre på om familiene deres lever, også er sikret sine fysiske behov?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:42:39]: Kommunene har ansvaret for å tilby tjenestene ut ifra disses fysiske behov, som representanten Hussein beskriver. Det er den kommunale tjenesten og den psykososiale beredskapen lokalt vi mobiliserer. Jeg har hatt ansvar for kommunikasjon med helsetjenesten lokalt, og den har gått direkte mellom departement og det mottakssenteret som har vært opprettet på Gardermoen, men også via statsforvalter til de kommunene som har tatt imot flyktninger fra Gaza.

Dette er mennesker som vil ha ulike behov. Vi må være forberedt på at de har opplevd stor utrygghet og er preget av den situasjonen de har levd under i flere uker med krig, med mulig mangel på både mat, vann og det å få dekket andre grunnleggende behov.

Seher Aydar (R) [12:47:09]: For det første vet vi alle at det er anbefalinger. Problemet er at det er anbefalinger som setter befolkningen i Helse nord og deres helsetjenester i fare, og de er med rette bekymret. Den bekymringen ville ikke vært der hvis helseministeren hadde sagt – og klart å si i dag – at ingen skal miste akuttfunksjoner, og at ingen skal miste fødeavdelinger eller fødetilbud. Da ville både de ansatte og befolkningen følt den tryggheten de trenger.

Nå vet vi at de private binder opp helsepersonell som vi trenger. Vi kan ikke senke ambisjonene i det offentlige, for da ender vi opp med et todelt helsevesen. Spørsmålet er ikke om folket i nord, i Lofoten eller Narvik, trenger helsehjelp, men hvem som skal tilby dem det. De kommersielle tilbyderne vokser i hullene til det offentlige, og nå lages det store hull. Ja, det er bare anbefalinger, men det skaper bekymring fordi vi ikke har en helseminister som setter ned foten og sier at helsetilbudet skal styrkes, ikke svekkes. Det man har gjort, er å gi rattet til styrene i Helse nord, og de kjører full fart mot fjellveggen – og vi ser en krasjfilm.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:48:16]: Dessverre må jeg korrigere representanten Seher Aydar, for dette er et oppdrag som er gitt av helseministeren, og det er anbefalinger som det fortsatt ikke er tatt noen beslutning på. Det vil ikke bli tatt en eneste beslutning om et eneste tilbud uten at det er grundig vurdert og hørt bredt av kommuner, pasienter, fagfolk, alle som bor og lever i den nordlige landsdelen, og som jobber i vår felles helsetjeneste.

Det jeg savner fra representanten Seher Aydar, er noen forslag til hvordan vi skal løse bemanningsutfordringene i Helse nord. Når det er vakante stillinger i både små og store sykehus, når man må betale tredobbel pris for et årsverk fordi vikarbyråene tar seg grovt betalt, må vi ha noen løsninger – og de savner jeg fra representanten Seher Aydar.

Seher Aydar (R) [12:49:19]: For det første vet vi, som sagt, at det er anbefalinger, men problemet er at det er anbefalinger som skaper usikkerhet. Ja, de ansatte i offentlig helsevesen slutter på grunn av høy arbeidsbelastning og for dårlig betaling i forhold til arbeidsbelastningen de har – mange gjør det. Jeg skulle ønske at oppdraget Helse nord fikk, først og fremst var: Hvordan rekruttere?

Det som nå skjer i praksis, er at vi mister helsepersonell til kommersielle, som ikke først og fremst har et samfunnsoppdrag slik det offentlige har. De har først og fremst et ønske om å tjene mer penger, for de er helkommersielle. Det er det som er poenget her. Den usikkerheten som blir skapt, kommer til å skape enda større problemer og en enda større helsepersonellkrise enn det vi har i dag. Jeg vil minne helseministeren på at helsepersonell ikke er brikker som bare kan flyttes på. Det er ikke sånn at hvis man legger ned et sykehus i Nordland, begynner alle å jobbe på et annet sykehus. Sånn funker det ikke. Så lytt til helsepersonell – det er en veldig god start.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:50:18]: Jeg lytter til fagfolkene våre i nord. Av alle stemmene i denne krevende debatten, har jeg registrert en ting: Det er ingen som sier at svaret er bare å fortsette som før.

En av utfordringene til Helse nord er lange ventetider og mye fristbrudd. Det bidrar til at kommersielle aktører etablerer seg, som vi har sett både i Bodø og i Tromsø. Jeg registrerer ikke et eneste forslag fra partiet Rødt om hvordan vi skal løse kompetanseutfordringene i nord. Jeg vil invitere representanten Seher Aydar og partiet Rødt til å komme med forslag som sikrer nøkkelkompetanse i nord, sånn at vi kan opprettholde den gode kvaliteten som helsetjenesten vår er kjent for.

Lars Haltbrekken (SV) [12:54:47]: Jeg takker for svaret. I årene framover vil vi se et økt press hos oljeselskapene på grunn av oljeskattepakken og det store antallet nye utbygginger som kommer til å komme. Dette vil også ha sine utfordrende sider knyttet til sikkerheten.

Har statsråden noen tanker om hvordan regjeringen skal forsterke innsatsen for å sikre arbeidsfolks sikkerhet offshore samtidig med at det blir en rekke nye utbyggingsprosjekter på sokkelen framover?

Statsråd Terje Aasland [12:55:38]: Når det gjelder økt press på bakgrunn av aktivitetspakken som representanten refererer til, vil jeg bare si at det er totalt uakseptabelt at en gambler med helse, miljø og sikkerhet, eller ikke har helse, miljø og sikkerhet øverst på agendaen i et sånt tilfelle. Det er en forutsetning for den aktiviteten vi skal ha på norsk sokkel, at det regelverket som er, følges opp, og at arbeidsfolkene er trygge når de går på jobb om morgenen, enten det er offshore eller det er på land.

Derfor har denne Safetec-rapporten betydning, for den reiser problemstillingen og gir også en veldig god anledning til nettopp å understreke betydningen av at en jobber godt, målrettet og trygt med helse, miljø og sikkerhet.

I tillegg får Petroleumstilsynet ansvar for nye oppgaver på norsk sokkel, og det er akkurat det samme som gjelder der. Helse, miljø og sikkerhet og forholdet til arbeidstakerne skal være av verdensledende karakter når vi har arbeid gående på norsk sokkel.

Lars Haltbrekken (SV) [12:56:40]: Jeg takker for svaret, og jeg vil si at jeg er glad for å høre statsråden si at det er totalt uakseptabelt å gamble med helse, miljø og sikkerhet.

Så har jeg lyst til å spørre statsråden om en av tingene som kommer fram i denne Safetec-rapporten, og det er at de peker på problemet med at man i vedlikeholdsarbeidet har innført mer enhetspris for ulike vedlikeholdsoppgaver og ikke timepris. Dette kan jo gjøre at vedlikeholdsselskapene presser dem som skal gjøre vedlikeholdsarbeidet, til å gjøre det på kortest mulig tid, siden de ikke lenger får betalt per time de jobber. Spørsmålet er om statsråden vil ta noe initiativ til å endre dette, sånn at man går over til timepris i stedet for enhetspris.

Statsråd Terje Aasland [12:57:46]: Uansett kontraktsutforming skal helse, miljø og sikkerhet og de reglene som er satt rundt det, ha høyeste prioritet. Det skal være trygt å gå på jobb knyttet til aktivitet på norsk sokkel. Om det er enhetspris eller timepris, skal helse, miljø og sikkerhet være i fokus, og det skal være prioritert.

Jeg kommer selv fra en bransje der jeg har vært med på å jobbe akkord, men det var under de forutsetningene og premissene at en aldri forlot sporet knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Det er ganske klokt når en jobber med høyspentinstallasjoner. Det er det samme på norsk sokkel. Det er ganske klokt når en jobber offshore eller med den typen arbeid, at en har dette øverst på agendaen når en foretar arbeid.

Jeg kommer til å følge opp. Om det er enhetspriser eller timepriser som ligger til grunn, er mer en avtale mellom leverandør og kjøper, men helse, miljø og sikkerhet skal det ikke spekuleres i – uansett kontraktsform.

Sofie Marhaug (R) [13:02:20]: Nå spurte jeg om sør for Stad, og det er også der det planlegges for og bygges ut havvind her og nå. Overproduksjon kan gi lave priser i noen timer, men problemet er at det først og fremst gir ustabile priser.

Det vises til at kraftsystemene kan utvikles, og at vi kan få bedre overføringskapasitet, men forskerne ved NTNU mener at heller ikke flere kabler vil løse problemene, for de landene som statsråden ser for seg at man skal utveksle kraft med, er samtidig mettet med den samme ustabile vindkraften. Også annen forskning problematiserer forholdet mellom de vindproduserende landene i Nordsjøen. Eirik Finserås ved det juridiske fakultetet i Bergen har pekt på hvordan havvindanleggene i Nordsjøen står i fare for å stjele vind fra hverandre, og dermed begrense effekten. Likevel legger regjeringen til grunn en rekordhøy kapasitetsfaktor på Sørlige Nordsjø II. Hvordan får statsråden dette til å gå opp?

Statsråd Terje Aasland [13:03:28]: Aller først vil jeg bare understreke at vi skal utvikle havvind i hele Norge, der det er muligheter for å gjøre dette i god sameksistens med fiskeri, natur og miljø. For det er et viktig bidrag til kraftsystemet vårt.

Vi har lagt noen forutsetninger til grunn i den sørlige Nordsjøen, og det er det naturlig at en gjør. Vi har fått sju søkere som ønsker prekvalifisering, og så får vi se hvordan det går i auksjonsrunden, om det er noen som velger å delta i den. Men de rammene må også utbygger forholde seg til. Om det er noe vind som stjeles fra andre, eller hvordan dette er, må utbyggerne vurdere.

Den storstilte utbyggingen av havvind vil være en fordel for norsk industri, norsk næringsliv og norske strømkunder. Vi vil over lengre perioder få store mengder energi som er svært rimelig i forhold til det en ser av kostnadsbildet akkurat nå. Samtidig gir det den kvaliteten at vi kan spare på vannkraften til en situasjon hvor det ikke er tilgang på uregulerbar kraft.

Sofie Marhaug (R) [13:04:34]: Statsråden kan peke på utbyggerne, men NVE har jo selv laget noen beregninger for kapasitetsfaktoren. Jeg synes det er utilfredsstillende at statsråden ikke klarer å svare på problemene med samtidig overproduksjon, for det er et helt reelt problem som vi har forskning på.

Statsråden nevner sameksistens, og det er jeg glad for at han gjør. Havforskningsinstituttet kom i høst med en grundig rapport om vindkraft. Det var ganske nedslående lesning, for i rapporten konkluderer de bl.a. med at utbygging av Hywind Tampen er et eksempel på «dårlig sameksistens». Og videre:

«Debatten om havvind i media er dominert av politikere og havvindutbyggere, forskning- og miljøorganisasjonene er underrepresentert. Dette er ikke bra når en står overfor en så viktig beslutning for miljøet og Norges fremtid.»

Vil statsråden trekke i nødbremsen for Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord med tanke på de kunnskapshullene vi har knyttet til overproduksjon, effekttap og ikke minst sameksistens?

Statsråd Terje Aasland [13:05:45]: Nei, det vil jeg ikke gjøre. Havvindsatsingen er viktig for Norge. Den er viktig for å styrke kraftsystemet vårt. Den er viktig fordi vi kan både utvikle mer fornybar energiproduksjon, kutte klimagassutslipp raskere og bygge en hel industri som kan ha et globalt marked å orientere seg i. Alle de kvalitetene har vi snakket om en rekke ganger i stortingssalen. Så jeg vil ikke gjøre det. Jeg mener det er en stor fordel for Norge at vi utvikler dette.

De bekymrede stemmene om havvind er i hvert fall til stede i salen, representert ved spørreren, men jeg er helt trygg på at de avgjørelsene vi fatter, inneholder en god forståelse av sameksistens, en god forståelse i forhold til natur og miljø. Dette er et viktig tilskudd til kraftsystemet vårt som vi trenger for å bygge en trygg, fornybar framtid.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:09:48]: Statsråden nevner kvalitet i sitt svar, og kvalitet og innhold i skolen er viktig for ungene våre. Det har statsråden også vært tydelig på før. Men regjeringens største prioritering på kunnskapsfeltet er et grendeskoletillegg som utgjør – egentlig svimlende – 1,33 mrd. kr. Mener statsråden det er klok bruk av penger? Og er det forenlig med regjeringens tillitsreform å øremerke midler som fratar skoleeier muligheten til heller å satse på nettopp kvalitet og innhold i tilbudet til ungene våre?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:10:33]: For regjeringen er det viktig at det er flere satsinger innenfor grunnskolen. Det vil jeg legge til at det er, bl.a. knyttet til videreutdanning av lærere, bare for å nevne noe. Det er flere satsinger innenfor grunnskolefeltet.

Det aller viktigste for meg er at ungene har det bra, og at de faktisk lærer og trives på skolen – at de mestrer. Da er det viktig at skolen har midler til å ansette gode lærere. Så vidt jeg har registrert, er representanten også enig i det. Men i Høyres alternative statsbudsjett er det, så langt jeg har kunnet få med meg nå når det akkurat er lagt fram, lagt opp til et kutt på 1 mrd. kr til fylkeskommunene. Det vil kunne få store konsekvenser hvis det skulle bli vedtatt. Det vil utgjøre over 1 000 lærerårsverk, f.eks. i den videregående opplæringen i fylkeskommunene våre.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:11:41]: Regjeringens største prioritering på kunnskapsfeltet er altså 1,33 mrd. kr, som et grendeskoletillegg. Det betyr at en kommune som har fire grendeskoler, men som planlegger for framtiden og ønsker å prioritere kvalitet og innhold i tilbudet til elevene, mister 1,5 mill. kr dersom de samler tre små skoler i én litt større skole for å bidra til attraktive arbeidsplasser for lærere og for å kunne tilby helsesykepleier til elevene og bedre læremidler.

Når vi skal være opptatt av kvalitet og innhold, prioriterer Høyre i sitt alternative budsjett for neste år å fjerne merkelappen på de midlene. Inntektssystemutvalget sa at etter utvalgets vurdering er det et eksempel på en omfordeling innenfor inntektssystemet som legger føringer for hvordan kommunene skal organisere seg. Vil statsråden forsvare den omfordelingen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:12:48]: Det at regjeringen bruker 1,3 mrd. kr, som representanten anfører, for å putte mer penger inn i grunnskolen, tenker jeg er et veldig viktig og riktig tiltak, og det er en av flere prioriteringer i grunnskolefeltet fra regjeringens side. Jeg må si at det er store nok avstander som det er i distriktene om en ikke også i stor grad skal måtte sentralisere skolene i store kommuner med liten befolkning. Regjeringen jobber for at viktige tjenester skal være nær folk, ikke bare være i de store byene, og skolene og barnehagene er da svært viktige tjenester.