Stortinget - Møte tirsdag den 28. november 2023

Dato: 28.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 58 L (2023–2024), jf. Prop. 135 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:19:20]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (synliggjøring av forpliktelser til trygdekoordinering for stønad til enslig mor eller far mv.) (Innst. 58 L (2023–2024), jf. Prop. 135 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, vil også få en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [] (ordfører for saken): Formålet med denne proposisjonen er å følge opp trygderettens og EFTA-domstolens avklaring av at overgangsstønad til enslig mor eller far er omfattet av trygdeforordningen som en familieytelse.

Temaet ble drøftet i Innst. 33 L for 2022–2023, og det som der ble sagt, var at komiteen viste til at statsråden i brev av 12. oktober 2022 til Stortinget har varslet at hun vil legge fram en egen lovproposisjon våren 2023. Komiteen beskrev da at en var tilfreds med det, og det er den lovproposisjonen vi nå skal behandle.

Det er viktig at det er en samlet komité som viser til at det følger av folketrygdloven § 1 tredje ledd at

«[l]oven skal tolkes og anvendes i samsvar med prinsippene om fri bevegelighet og lik behandling slik de kommer til uttrykk i EØS-avtalens hoveddel.»

De individuelle – og jeg understreker de individuelle – rettighetene til fri bevegelighet og lik behandling gjelder med andre ord også for stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15. Komiteen viser for øvrig til Innst. 33 L.

Det er altså en enstemmig komité som står bak dette, med unntak av Fremskrittspartiet. Det er litt spesielt. Jeg må si noen ord om Fremskrittspartiets merknader. Fremskrittspartiet er for EØS-avtalen – samtidig som en her sier at EØS-avtalens forpliktelser ikke skal følges. En protesterer altså mot konsekvensene av EØS-avtalen samtidig som en ikke går inn for en endring. Fremskrittspartiet hadde statsråden i en lengre periode hvor dette var et sentralt tema i regjeringa Solbergs arbeid. Det arbeidet stoppet opp nettopp fordi det var EØS-avtalens forpliktelser som satte en stopper for det. Likevel fremmer Fremskrittspartiet forslag og merknader som er i strid med det de sjøl forstår er en direkte konsekvens av EØS-avtalens forpliktelser.

Torbjørn Vereide (A) []: Prop. 135 L har vore ei førespegla endring som har lege i løypa sidan Prop. 71 L for 2021–2022, då vi diskuterte koordinering av folketrygdlovgjevinga som heilskap. Det er ein viktig grunn til at dette skjer litt sånn gradvis, og det er at vi har eit dualistisk rettsprinsipp. Det betyr at vi ikkje implementerer lovgjeving og våre forpliktingar i EØS si trygdekoordinering direkte inn i vårt eige lovverk, men at vi ser det opp mot kvarandre.

I det som blei kjent som trygdeskandalen, var det veldig mange enkeltskjebnar som blei påverka av at vi som nasjon ikkje forheldt oss riktig til dei forpliktingane. Det har blitt rydda opp i, det blir rydda opp i. Grunnen til at det kjem til å fortsetje å vere eit kontinuerleg arbeid, er at rettsforståing og rettspraksis alltid vil vere ein dynamisk prosess – alltid i endring. Det betyr at nye element i trygdekoordineringa kan dukke opp, men det er vi førebudde på å møte.

Eg opplever det som at dette har vore ein ganske god prosess, der vi tek tak i problemstillinga med stønad til einsleg mor eller far på ein solid måte, og eg tenkjer at dette lover veldig godt for det vidare arbeidet med EØS-trygdekoordineringa vår.

Henrik Asheim (H) []: Det vi gjør i dag, er i realiteten en ganske viktig oppfølging av det forrige taler omtalte som trygdeskandalen. Da den ble avdekket og man etter hvert fikk rapporten Blindsonen, satte man også i gang en lang rekke oppfølginger for å unngå at noe slikt kunne skje igjen, bl.a. et hurtigarbeidende lovutvalg som skulle gå gjennom lovene og nettopp identifisere det som kalles folkerettsmarkører, men som egentlig veldig tydelig i loven sier hvor EØS-retten har forrang.

Jeg tror vi skal være så ærlig å si – og dette har vært tilfellet under vekslende regjeringer – at overgangsstønaden, altså denne støtten til enslig mor eller far, ikke er en åpenbar avklaring. Det er en ordning som fint kan ses på som en trygdeordning med aktivitetsplikt, men som også kan ses på som en familieytelse. Derfor var det viktig og også riktig, mener jeg, av regjeringen å avvente avklaringen fra både Trygderetten og EFTA-domstolen før man kom til Stortinget med denne proposisjonen, rett og slett fordi det er et handlingsrom, og det er mulig at det kan få ulike utfall.

Vi kommer til å stemme for proposisjonen, og jeg ville egentlig først og fremst tegne meg og si at dette også er en litt god dag, fordi man ser at lærdommene av trygdeskandalen, lærdommene av Blindsonen og det som har blitt gjort, nå får direkte konsekvens. Når det gir resultater i konkret politikk, bør vi også kunne glede oss over det, særlig med det alvorlige bakteppet som har vært. Høyre kommer altså til å støtte denne proposisjonen og er glad for at vi også fikk en avklaring før man konkluderte i saken.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Denne saken dreier seg om synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering. Med trygdekoordinering menes mellomstatlig regulering av trygderettslige utfordringer som oppstår som følge av at en person har bodd eller arbeidet i mer enn én stat. Trygdeskandalen har vist oss nødvendigheten av å vite samt forstå hvilke forpliktelser Norge har, jf. trygdekoordinering i EØS-avtalen.

Lovforslaget som vi har til behandling, og de forslag som ligger i loven, viser at EØS-avtalen har forrang over norsk lov og bør settes under lupen. De to siste tiår har det gjentatte ganger vært diskusjoner rundt trygdeeksporten, og det problemet har regjeringen valgt å styre unna, til tross for at dette er en sak som også har engasjert folk i regjeringspartiene.

Årlig eksporteres det mange milliarder ut av Norge. Dette er et problem som Fremskrittspartiet har vært kritisk til over flere år. Her snakker vi ikke om pensjon til nordmenn bosatt i utlandet, som selvfølgelig må få lov å bo akkurat hvor de vil, men om barnetrygd, kontantstøtte, sykepenger, pleiepenger, avklaringspenger og nå også overgangsstønad til personer som ikke bor og oppholder seg i Norge.

Fremskrittspartiet har som utgangspunkt at norske velferdsytelser skal være for norske borgere og andre som bor og arbeider i Norge. Norske velferdsytelser bør som hovedregel ikke gis til utenlandske borgere som ikke bor i Norge. Fremskrittspartiet foreslår derfor å sende proposisjonen tilbake til regjeringen og ber om at regjeringen redegjør for handlingsrommet for å oppnå dette og eventuelt tar initiativ for å reforhandle den delen av EØS-avtalen som omhandler trygder og velferdsordninger. Eksport av norske velferdsgoder til nordmenn som bor og arbeider utenfor Norge, må ta slutt, og det er forunderlig at det bare er Fremskrittspartiet som er opptatt av dette.

Som sagt fremmer vi et eget forslag som adresserer problemet som nevnt ovenfor, og håper at ministeren og regjeringen tar tak i problemstillingen. Med andre ord: Vi har forstått det som står, som Senterpartiet mener at vi ikke har, men det fratar oss ikke muligheten til å be om at man reforhandler den delen som vi mener er urettmessig for norske skattebetalere.

Med dette tar jeg opp vårt forslag.

Presidenten []: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Tonje Brenna []: Lærdommene etter Nav-skandalen og blindsonen danner, som representanten Asheim veldig godt beskrev, bakteppet for denne saken. Vi er helt avhengig av å ha ryddige og etterrettelige avklaringer som gjør klart både hvilke regler som gjelder, og hvilke forpliktelser Norge har.

Stønader til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15 har helt siden inngåelsen av EØS-avtalen blitt vurdert til å falle utenfor virkeområdet til trygdeforordningen. EFTA-domstolen konkluderte i juli 2022 i en rådgivende uttalelse med at overgangsstønaden, som er den viktigste ytelsen etter kapittel 15, må anses som en familieytelse etter trygdeforordningen. I en kjennelse satt med utvidet rett konkluderte Trygderetten i august 2022 med det samme.

På grunnlag av disse rettsavgjørelsene legger departementet til grunn at det er rettslig avklart at overgangsstønaden er omfattet av trygdeforordningens regler om familieytelser. Departementet mener det samme må gjelde for stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid mv., for tilleggsstønader og stønader til skolepenger til enslig mor eller far, som også gis etter folketrygdloven kapittel 15.

Stønader til enslig mor eller far er i norsk rett utformet som en individuell rettighet til den enslige forelderen. For å kunne behandle stønadene som familieytelser etter trygdeforordningen kreves noen tilpasninger i regelverket. I tillegg er det viktig å øke synligheten av og bevisstheten om Norges folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering for disse stønadene.

For det første foreslås det en ny folkerettsmarkør etter modell fra tilsvarende markører i andre kapitler i folketrygdloven. For det andre synliggjøres adgangen til å kunne oppholde seg i andre EØS-stater mens man mottar overgangsstønad. Retten til å motta stønader ved opphold i andre EØS-stater gjelder imidlertid ikke ubetinget, men forutsetter at minst en i familien fortsatt er trygdedekket i Norge. For det tredje foreslås det en tidsbegrensning på seks måneder for unntaket fra kravet om yrkesrettet aktivitet når unntaket gis på grunn av manglende barnepass. Til slutt foreslås det at varigheten på nye stønadsperioder knyttes til barnets alder istedenfor tidspunktet for rett til barnehageplass.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter lovforslaget.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Etter å ha hørt på innleggene er det behov for å komme med min og Senterpartiets vurdering av det store temaet, som altså ikke var en Nav-skandale. Jeg vil understreke det så sterkt jeg kan: Det var ingen Nav-skandale. Problemet var ikke Navs folk og deres arbeid, det var en EØS-trygdeskandale. Årsaken til det er nettopp den praksisen som representanten Torbjørn Vereide var inne på, at endringene er kommet etter tur. En har ikke tatt inn over seg det som er de logiske konsekvensene av EØS-avtalens hoveddel og trygdeforordningen. Derfor har vi altså fått denne rettsskandalen. Norske myndigheter var ikke villige til å rydde opp i dette i denne saken før en fikk vedtak i Trygderetten og i EFTA-domstolen. Sånn kan vi ikke ha det, for hvis vi fortsetter den praksisen – det er flere gjenstående temaer som ikke er avklart, bl.a. på helseområdet – vil vi få flere rettsskandaler. Vi er altså ikke ferdig med dette temaet i forhold til de individuelle rettighetene til fri bevegelighet og lik behandling som følger av EØS-avtalens hoveddel og trygdeforordningen.

Det er helt opplagt at dette vil få store konsekvenser, og at det er til de grader diskuterbart hva som er rett framover. Senterpartiet er imot EØS-avtalen, men når flertallet har vedtatt EØS-avtalen, må de forpliktelser som følger av avtalen, følges opp. Det er kjernen i rettsstaten, og det er det vi gjør. Jeg vil likevel understreke veldig sterkt at vi ikke kan fortsette med å behandle dette etter tur, for da vil vi komme i nye rettsskandaler på nye områder, for hele temaet omfatter mer enn det som er avklart hittil. Helseområdet er et av de viktigste som kommer framover.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel