Stortinget - Møte tirsdag den 7. november 2023

Dato: 07.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 28 S (2023–2024), jf. Dokument 8:241 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:41:17]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja, Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Alfred Jens Bjørlo om en mer motiverende videregående skole (Innst. 28 S (2023–2024), jf. Dokument 8:241 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari-Anne Jønnes (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid. Det har vært skriftlig høring, og vi har mottatt innspill fra KS.

Komiteen er tydelig på at fullført og bestått videregående opplæring er svært viktig, både for den enkelte og for samfunnet. Det er derfor avgjørende at skolen gjennom hele opplæringsløpet fokuserer på faglig og sosial mestring og tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter som legger til rette for fullføring av videregående opplæring.

Den demografiske utviklingen gjør det stadig viktigere å sikre at flere fullfører videregående opplæring. Komiteen mener det er viktig at oppfølgingstjenesten ikke bare skal følge opp elever etter at de har falt ut, men også kan jobbe forebyggende for å hindre frafall.

Videre vil jeg gjøre rede for Høyres syn i saken.

Solberg-regjeringen gjennomførte fullføringsreformen for å ta tak i de overordnede utfordringene i videregående opplæring. Takk til Venstre, som har lagt fram et interessant forslag, som følger opp fullføringsreformen som vi sto sammen om i regjering.

Videregående opplæring har kommet langt – flere fullfører og består, flere velger yrkesfag, og flere voksne er i utdanning. Men fortsatt er det mange som ikke fullfører, og behovet for fleksibel og tilgjengelig videregående opplæring er stort.

Vi mener det er viktig å legge til rette for forsøksprosjekt med inndeling av skoleåret i terminer, med færre fag og bedre mulighet til fordypning, og at dette må ses på i sammenheng med det pågående arbeidet med ny fag- og timefordeling i videregående opplæring.

Som det framkommer av statsrådens svar, har Udir nylig levert en plan for gjennomgang av fag- og timefordelingen som er utarbeidet i samarbeid med berørte aktører. Høyre støtter forslagsstillerne i at en utredning av om timene i noen fag kan samles på én termin for å sikre elevene mulighet til å kunne fordype seg i færre fag over en kortere periode, samt en vurdering av hvordan man kan legge til rette for mer modulbasert opplæring, bør inkluderes i dette arbeidet, slik det ble beskrevet i fullføringsreformen.

Sammen med Fremskrittspartiet og Venstre fremmer vi derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ny fag- og timefordeling i videregående opplæring vurdere hvordan økt faglig fordypning og konsentrasjon, gjennom organisering av fag og timer i kortere terminer eller moduler, kan bidra til økt læring og relevans for elevene.»

Vi støtter forslagsstillerne i at det vil være positivt med en stortingsmelding om oppfølgingstjenesten, men mener det er viktig at vurderingene Stortinget har bedt om, skal følges opp i den varslede stortingsmeldingen om ungdomstrinnet, ikke bli utsatt i påvente av en eventuell stortingsmelding. Derfor foreslår vi, sammen med Fremskrittspartiet og Venstre:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om hvordan Oppfølgingstjenesten i fylkene kan spille en større rolle gjennom å inkludere flere i videregående opplæring og arbeid, med mål om økt gjennomføring av videregående opplæring.»

Presidenten []: Da har representanten Kari-Anne Jønnes tatt opp de forslagene hun refererte.

Jorodd Asphjell (A) []: Takk for et viktig forslag, men jeg er litt undrende til at det kommer nå, og fra Venstre, som har sittet med ansvaret i Kunnskapsdepartementet.

Denne regjeringen har etter bare to år tatt omfattende grep for at videregående opplæring skal være av høy kvalitet og mer motiverende for den enkelte elev og ikke minst for de ansatte i skolen. Elevene har fått større fleksibilitet, utvidet valgfrihet og bedre muligheter til fordypning i enkeltfag. Selvsagt kan dette forbedres og utvides, og det er jeg sikker på at denne regjeringen vil følge opp i det videre arbeidet.

Dette er gjort for at elevene skal oppleve mestring, glede og større motivasjon i skolen. Denne regjeringen har fått bred tilslutning til en ny opplæringslov som har gitt elevene utvidete rettigheter i videregående skole, både innenfor yrkesfag og studiespesialiserende fag og ikke minst innenfor retten til læreplass og videre arbeid. Den nye opplæringsloven legger til rette for mer fleksibel opplæring og bedre tilpasset løp for den enkelte elev, uansett hvilket fagområde en ønsker.

I samarbeid med alle faginstanser må vi bidra til mer valgfrihet og større fordypning og at fagene blir mer relevante for den videre utdannelsen en skal ta, enten det er i skole eller i arbeid. En styrket satsing i grunnskolen med mer praktisk læring vil også bidra til at elever trives bedre i videregående skole. Frafallet starter ikke i videregående, det starter kanskje allerede så tidlig som i barnehage og i grunnskole.

En sterk og offentlig fellesskole skal gi alle elever et bredt skoletilbud av høy kvalitet. Det er vårt ansvar. Vi vil ha en skole som gir motivasjon og læring i et trygt skolemiljø, med kvalifiserte og motiverte lærere. Det at vi nå har innført en fullføringsrett, vil gi unge en trygghet for veien videre, for å sikre at en har en utdannelse for videre studier eller for arbeid.

Et av regjeringens viktigste satsingsområder er å redusere utenforskap. Utenforskap skaper usikkerhet. Det skaper utfordringer knyttet til psykisk helse, og det skaper utfordringer for veien videre i livet. Dette må det jobbes kontinuerlig og målbevisst med på tvers av flere sektorer innen utdanning, men også i arbeidslivet.

Dette forslaget er viktig, men regjeringen er på god vei til å komme gjennom på de områdene som forslaget tar opp.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Videregående opplæring skal gi elever yrkeskompetansen og studiekompetansen de trenger inn i arbeidslivet og videre utdanning, og det skal legge grunnlaget for at de skal kunne delta i samfunnet og leve et godt liv. Alle elever skal få faglige utfordringer og oppfølgingen de trenger for å lære godt og gjennomføre.

Nærings- og samfunnslivet vårt trenger flere fagarbeidere for å bygge den moderne velferdsstaten og en industri i verdenstoppen. For mange får i dag ikke læreplass, og for få gjennomfører med fag- eller svennebrev. Regjeringen er i gang med å gjennomføre et kraftfullt løft for yrkesfagene som skal begynne med å styrke praktisk læring i grunnskolen, bedre yrkesfagopplæring i skole og læretid og øke innsatsen for seriøse vilkår i arbeidslivet.

Hurdalsplattformen og regjeringen er offensiv i å styrke videregående opplæring i forlengelsen av en ungdomsskolereform og en varslet ungdomsmelding som skal gjenerobre praktisk læring som verktøy for å motivere og kvalifisere flere.

Opposisjonen fremmer en rekke forslag i salen i dag, som enten slår inn åpne dører eller er skivebom. Jeg tar det systematisk.

For det første: Gjennomgang av fag- og timefordelingen er det spesifikt satt av midler til i statsbudsjettet for 2024, og Utdanningsdirektoratet går i gang med det. Det blir prematurt å konkludere i Stortinget nå i spørsmål knyttet til programfag.

For det andre: Modulstrukturert opplæring vedtok Stortinget at skal være hovedregelen for voksne i videregående skole. Utprøving pågår i 42 kommuner og 5 fylkeskommuner, og etter planen skal nye modulstrukturerte læreplaner rulles ut for skoleåret 2024–2025 for grunnopplæring, i utvalgte lærefag og opplæring i kombinasjon av disse. Statsbudsjettet rommer også midler til det videre arbeidet der.

For det tredje: Fylkene har videre store muligheter for å tilby kombinerte fagretninger. Senterpartiet mener pålegg om enkeltmodeller ikke er veien å gå. Det som derimot kan være noe å tenke på, er å øke fleksibiliteten for fylkene ytterligere. Jeg vil ta et lokalt eksempel. Innlandet fylkeskommune har hatt god oppslutning om ambulansefag i kombinasjon med studieforberedende opplæring. Modellen innebærer at elevene går tre år i skole og har en annen fag- og timefordeling enn den nasjonalt vedtatte modellen med to år i skole og to år i lærebedrift. Etter tre år får elevene generell studiekompetanse i tillegg til å være kvalifisert for å søke læreplass i bedrift. Utdanningsdirektoratet har godkjent modellen, men det kreves at fylket også tilbyr den ordinære fag- og timefordelingen i henhold til den nasjonale modellen. Den type krav er uheldig og setter fylkene i en skvis.

For å realisere retten til fullføring av yrkesfaglig rekvalifisiering kreves det stor innsats fra fylkene. Regjeringen prioriterer det økonomisk. Vi må få mer fleksibilitet, ikke mindre.

Himanshu Gulati (FrP) []: Videregående opplæring gir ikke bare elevene nødvendig kunnskap og ferdigheter, men er også avgjørende for deres deltakelse i arbeidslivet og samfunnet som helhet. Derfor er det essensielt at så mange elever som mulig lykkes med denne utdanningen. Fylkeskommunene som skoleeiere spiller en nøkkelrolle i å utnytte handlingsrommet i opplæringsloven, for å sikre at opplæringen er motiverende, tilpasset den mangfoldige elevgruppen og relevant for arbeidslivets og samfunnets behov.

Regjeringen Solberg, som Fremskrittspartiet var en del av, la fram stortingsmeldingen om fullføringsreformen, med mål om å løse flere utfordringer i videregående opplæring. Disse inkluderer tilpasning til elever med svake faglige forutsetninger, studieforberedelse og tilpasning til en mangfoldig elevgruppe og voksne elever.

NHO har en rekke ganger påpekt viktigheten av å dimensjonere utdanningstilbudene etter arbeidslivets behov og sikre at innholdet i videregående opplæring er arbeidsrelevant. Dette er også Fremskrittspartiet svært opptatt av. Vi må ha et utdanningssystem som i større grad ser på det verdiskapende arbeidslivets behov og er på arbeidslivets og samfunnets premisser når det gjelder den kompetansen man trenger der ute.

Det er mange gode forslag som har vært diskutert i komiteen i behandlingen av denne saken. Forslag om å dele skoleåret i kortere terminer eller moduler for å øke faglig fordypning og relevans er etter min mening et skritt i riktig retning. Dette vil gi elevene muligheten til å fordype seg i færre fag over en kortere periode, noe som kan øke både motivasjonen og læringen. Forslaget er i tråd med intensjonen i fullføringsreformen, som vektlegger mer fordypning, relevans og valgfrihet.

Fremskrittspartiet mener at oppfølgingstjenesten i fylkene kan spille en større rolle i å inkludere flere elever i videregående opplæring og arbeid. En dedikert stortingsmelding om oppfølgingstjenesten som fokuserer på økt gjennomføring av videregående, vil være et positivt skritt i riktig retning for å få flere elever til å fullføre utdanningen.

Å styrke videregående er ikke bare en investering i enkeltindividene, men også i samfunnet som helhet. Ved å tilpasse opplæringen til arbeidslivets behov, øke faglig fordypning og relevans samt inkludere flere elever gjennom oppfølgingstjenesten kan vi legge grunnlaget for en framtid dere flere unge mennesker lykkes i arbeids- og samfunnsliv. Det gir økt verdiskaping, som vil bidra til finansiering av velferdssamfunnet og gi flere elever trygghet, da økt gjennomføring og arbeidsmarkedstilpasset opplæring vil gjøre det lettere å komme ut i jobb.

Grete Wold (SV) []: Denne saken tar opp mange viktige forhold, og det er ikke vanskelig å stille seg bak forslagsstillernes ønske og intensjon om en motiverende skole der alle gjennomfører. Gjennomført videregående opplæring er viktig av så mange grunner, og enhver utdanningspolitiker må selvsagt være opptatt av det.

Årsakene til frafall i videregående skole er, som bl.a. Skolenes landsforbund skriver i sitt høringsinnspill, komplekse og sammensatte. Bemanning, klassestørrelse og ikke minst lærerens tid til å følge opp den enkelte elev er spesielt viktig, og for de elevene som er i ferd med å falle ut av skolen, kan det være helt avgjørende. Derfor er kontaktlærerrollen viktig, og den må styrkes. Vi må derfor i vår iver etter å skape en mer motiverende og god videregående opplæring ikke ty til løsninger som medfører økt ustabilitet for lærerne. Lektorlaget advarer om at en fagstruktur der fag med få timer bare tilbys i enkelte terminer, kan føre til økt bruk av deltidsstillinger og midlertidighet. Det er ikke det vi trenger, eller i det hele tatt kan risikere, nå.

Motivasjon er selvsagt helt avgjørende for all læring. Regjeringen gjør mye bra på dette området nå, og SV regner med at statsråden tar med seg alle gode innspill i det arbeidet som nå pågår med gjennomgang av fag og timefordeling.

Så vil jeg si litt om forslaget som SV fremmer sammen med Rødt i dag, og det går på det siste punktet i denne saken og omhandler oppfølgingstjenesten. Oppfølgingstjenesten gjør en uvurderlig jobb med å forebygge og bistå elever som står i fare for, eller som har falt ut av videregående opplæring. Det er avgjørende at de har forutsetninger, ressurser og muligheter til å følge opp alle som har behov for det.

Et tett samarbeid med andre instanser er viktig, og det er i seg selv tidkrevende, så vi må sikre at ressurser og kompetanse til å gjøre nettopp det er på plass. Denne oppgaven løser ingen alene. Når det er 13 500 unge som er registrert hos oppfølgingstjenesten, betyr det at oppgaven med å hindre at ungdom faller ut av opplæring er stor. Og bak dette tallet er det unge mennesker med hver sin unike historie, sin bakgrunn og sitt individuelle behov for oppfølging og bistand.

Vi ser også nå at det er mange som sliter etter pandemien, noe som kan få konsekvenser i lang tid framover. Det å komme tidlig inn er så klart avgjørende, og besparende, også her.

Vi ser at det er variasjon i landet når det gjelder oppfølgingstjenestens ressurser og i hvilken grad man får kontakt med de aktuelle ungdommene. SV er derfor, som forslagsstillerne, opptatt av at vi må kvalitetssikre og øke bevisstheten rundt denne viktige tjenesten. Vi mener at en strategi er et riktig virkemiddel her, og vi fremmer derfor sammen med Rødt forslag om nettopp det.

Med det tar jeg opp forslaget.

Presidenten []: Dermed har representanten Grete Wold tatt opp det forslaget hun refererte til.

Abid Raja (V) []: I går hadde jeg gleden av å være i statsrådens hjemkommune og snakke for elever i videregående skole, faktisk over tusen stykker, som var samlet til et seminar som handlet om frihet, psykisk helse, endringsprosesser og motivasjon.

Målet med norsk utdanningspolitikk skal være at elever opplever en meningsfull, utfordrende, givende og lærerik skolehverdag. Slik sørger vi for at alle får et godt utbytte av skolegangen og er godt rustet for framtiden. Likevel vet vi at elevenes motivasjon i skolen er dalende. Tall fra de årlige elevundersøkelsene viser at motivasjonen faller i løpet av den videregående opplæringen – dessverre. Denne utviklingen har gått feil vei de senere årene, med stadig lavere motivasjon for læring blant elever. Denne utviklingen må snus, og for Venstres del krever dette at man også ser på organiseringen av skolehverdagen på en ny måte.

Lied-utvalget leverte i 2019 en utredning som la grunnlaget for Solberg-regjeringens fullføringsreform. En sentral del av utvalgets mandat var å vurdere i hvilken grad dagens modell for videregående opplæring bidro til økt lærelyst og motivasjon. Utvalget pekte tydelig på at økte valgmuligheter og en endret innretning av videregående opplæring var viktig for å øke elevenes motivasjon.

Venstre arbeider for en skole som motiverer barn og unge til læring. For å oppnå denne målsettingen har vi stor tro på å gi elever økt fordypning og mer valgfrihet i egen skolehverdag. Venstre fremmer derfor en rekke forslag som vil gi elever mer frihet, motivasjon og læring i den videregående opplæringen.

Et slikt forslag, som vil gi økt motivasjon for elevene og bedre muligheter for fordypning, er å åpne for bruken av modulbasert opplæring på videregående skoler. I dagens system møter elevene opptil åtte fellesfag, som undervises parallelt gjennom hele skoleåret. Jeg undrer meg over hvorvidt denne strukturen legger best til rette for fordypning og konsentrasjon. Venstre ønsker derfor i større grad å benytte seg av modulbasert opplæring i den videregående opplæringen, for å sikre bedre dybdelæring, konsentrasjon og motivasjon for elevene.

I dag utgjør fellesfagene to tredjedeler av timetallet på studiespesialiserende utdanningsprogram. På de yrkesfaglige linjene er valgmulighetene enda mindre. Samtidig vet vi at valgfag spiller en sentral rolle for å holde motivasjonen oppe gjennom skolegangen, for å velge fag selv kan styrke lysten til å gå på skolen, til å lære og til å fullføre. Derfor er et annet viktig forslag i denne saken å øke fleksibiliteten rundt og antallet timer i programfag i videregående opplæring.

Med det tar jeg opp våre forslag.

Presidenten []: Representanten Abid Raja har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Et av regjeringens viktigste mål er at så mange som mulig fullfører videregående opplæring og blir kvalifisert til videre utdanning og arbeid. Derfor er jeg også glad for de historiske utvidelsene av rettighetene for elever i videregående opplæring i ny opplæringslov.

Jeg deler representantenes vurdering av at vi trenger en enda mer motiverende videregående opplæring. I dag er det sånn at de aller fleste ungdommer begynner i videregående opplæring, og da må opplæringen være tilrettelagt for alle. Fullføringsreformen og grepene vi sammen har tatt gjennom ny opplæringslov, legger til rette for en fleksibel opplæring og bedre tilpassede løp. Det vil gagne alle elever og lærlinger.

Vi ønsker alle at den norske fellesskolen skal være et motiverende sted å være og å lære. Jeg mener at dagens fag- og timefordeling ikke legger tilstrekkelig til rette for valgfrihet, fordypning og relevans. Dette påvirker naturligvis også hvor motiverende skolen oppleves. Derfor er jeg også glad for at vi nå, sammen med alle relevante aktører, setter i gang arbeidet med å komme fram til en ny fag- og timefordeling som gir elevene mer valgfrihet og større muligheter til fordypning, og gjør at de opplever at de lærer i enda større grad enn i dag, og at det er relevant. Vi må heller ikke glemme at fagfornyelsen relativt nylig ble implementert i norsk skole. Den skal også bidra bl.a. til mer dybdelæring.

Regjeringen ønsker å redusere utenforskap, særlig blant unge, og jeg er enig i at oppfølgingstjenesten har en sentral og viktig rolle for å forhindre utenforskap. Det bekymrer meg at vi ser en økning i antall ungdommer som verken er i skole eller i arbeid. Økningen av ungdommer som er i målgruppen til oppfølgingstjenesten, er størst blant dem som er 17 år eller yngre. Det må vi gjøre noe med. Vi skal se på hvordan oppfølgingstjenesten kan videreutvikles, bl.a. i lys av den nye fullføringsretten. Men som alle vet: Det kan være mange og sammensatte årsaker til at ungdom faller utenfor. Regjeringen mener derfor det er nødvendig at det bl.a. er satt i gang en pilot for å finne ut mer om hvordan oppfølgingstjenesten og Nav kan samarbeide bedre for å redusere frafall fra videregående opplæring.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er glad for engasjementet i denne salen for at vi skal ha en motiverende videregående opplæring der valgfrihet, fordypning og relevans bidrar til at alle opplever mestring og kommer ut av videregående opplæring kvalifisert for videre utdanning og arbeid.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: I forbindelse med behandlingen av opplæringsloven ble opplæringskontorenes rolle betydelig styrket. De skal nå ha et blikk på elever i ungdomsskolen for å bidra til å redusere frafall og fange opp elever som trenger et klapp på skulderen, litt ekstra omsorg eller også en liten dytt. I denne saken peker mange partier på at oppfølgingstjenesten bør få en større rolle. Hvordan vil statsråden følge opp det?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Regjeringen ønsker å redusere utenforskap, særlig blant unge. Jeg er enig med representanten i at oppfølgingstjenesten har en viktig rolle i dette. Som jeg nevnte tidligere, skal vi derfor se på hvordan oppfølgingstjenesten kan videreutvikles, bl.a. i lys av den nye fullføringsretten. Det blir viktig også framover.

Grete Wold (SV) []: Motivasjon er åpenbart avgjørende for læring, og vi har jo både indre og ytre faktorer som spiller inn når vi blir motivert for å lære. Personlig mener jeg at vi alle har det i oss – at vi ønsker å lære, vi ønsker å mestre, og vi ønsker å bidra i et fellesskap. Vi ser allikevel at det er mange årsaker som slår inn som gjør at mange ikke finner motivasjon til å være i videregående opplæring.

Nå har man også lagt fram et forslag om nye fraværsregler, og tanken er vel at man ønsker en bedre ordning enn den som er i dag. Så er det ikke alle som er enig i at forslaget er en bedre ordning. Kunne statsråden si litt om hvordan man nå griper an dette arbeidet, og hvordan man sikrer at de elevene som f.eks. har en kronisk lidelse eller av andre årsaker ikke klarer å være på skolen, også blir ivaretatt?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Når det gjelder fraværsreglene, er det viktig at vi får en type fraværsregler som sikrer at elevene er til stede i undervisningen, men som samtidig tar høyde for at det er ulike årsaker til at ikke alle har anledning til det, og ivaretar også den gruppen på en god måte.

Vi har nå dialog med de ulike aktørene for å se på hva vi vil sende ut på høring knyttet til utforming av regelverket, som baserer seg på direktoratets og aktørers innspill til det som så langt har kommet fra direktoratet.

Abid Raja (V) []: Jeg tror jeg hørte statsråden si noe om at hun for så vidt er enig i at dagens modell kanskje ikke er den beste til å fremme motivasjon, og da tenker jeg at vi i utgangspunktet er enige. Venstre har likevel fremmet hele åtte konkrete forslag for å skape en mer motiverende videregående skole. De blir dessverre nedstemt av regjeringspartiene, men jeg lurer på hva statsråden konkret vil gjøre for å skape mer motivasjon hos elevene på videregående skole.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vi ønsker alle at den norske fellesskolen skal være et motiverende sted å være og lære, og det er jeg glad for Venstre-representantens engasjement rundt. Jeg er enig med representanten i at dagens fag- og timefordeling ikke legger tilstrekkelig til rette for valgfrihet, fordypning og relevans. Dette påvirker selvsagt også hvor motiverende videregående opplæring er for elevene. Derfor er jeg glad for at vi sammen med relevante aktører nå setter i gang arbeidet for å komme fram til en ny fag- og timefordeling som gir elevene mer valgfrihet, større mulighet til fordypning og opplevd relevans. Dette arbeidet kommer vi til å følge tett i tiden som kommer.

Abid Raja (V) []: Jeg stusser litt over at statsråden helt innledningsvis i svaret sitt sa at hun var opptatt av fellesskolen, men kanskje glemte friskolene. Jeg lurer på om hun gjør en distinksjon mellom fellesskolen og friskolene når det gjelder å fremme motivasjonen.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Den norske fellesskolen er en viktig del av den norske samfunnsmodellen, og det er først og fremst der vi legger vekt på at det skal være et motiverende sted å være og lære. Jeg er veldig glad for det supplementet som friskolene og privatskolene er i Norge. Det er viktig at vi har rom for dem som ønsker å velge noe annet, og vi er opptatt av at det skal være høy faglig kvalitet på opplæringen de gir til elevene våre.

Abid Raja (V) []: Jeg stusser egentlig enda mer, for nå ble det enda litt tydeligere at man vil ha motivasjon i fellesskolen, men hva med de barn og unge som velger å gå på en privatskole, det være seg en realfagslinje eller en idrettslinje, og som har valgt det fordi det tilbudet passer dem bedre? Mener ikke statsråden det er like viktig å jobbe for motivasjon på de skolene, at vi også skal styrke tilbudet, kvaliteten og motivasjonen på de skolene hvor barn velger å gå, og på andre skoler som ikke er offentlige, men private og allikevel lovlige?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er helt enig med representanten. Det er viktig at de også, som det beskrives i hans innlegg, opplever motivasjon, mestring og læring, og at det er godt å være elev også på de skolene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Elise Waagen (A) []: Vi står på trappene til historiske utvidelser i den videregående skolen. I våres behandlet vi en opplæringslov som trer i kraft fra neste høst. Med rekvalifiseringsretten og fullføringsretten gjør vi store, viktige endringer som gjør at flere kommer seg gjennom og fullfører videregående skole. Vi vet at det er nøkkelen til å få muligheten til en trygg, fast jobb og et sikkerhetsnett i arbeidslivet.

Den videregående skolen har nå vært utsatt for store, viktige endringer, og mye er på gang med fagfornyelsen og de viktige endringene i opplæringsloven. Når vi nå stemmer imot forslagene som fremmes her i dag, er det nettopp fordi dette er prinsipper som vi har slått ring rundt i denne salen tidligere, og mye av dette er arbeid som allerede er igangsatt, noe statsråden redegjorde tydelig for i sitt svarbrev til komiteen og i sitt innlegg.

Med fag- og timefordelingen er det satt i gang et viktig arbeid, og modulbasert opplæring skal bli den nye normalen for de voksne fra 2024. Når det gjelder oppfølgingstjenesten, ga en samlet komité viktige premisser og bestillinger til regjeringen da vi behandlet opplæringsloven. Dette har jeg full tillit til at regjeringen følger opp.

Denne debatten er litt som å rygge inn i fremtiden. Denne diskusjonen har vi hatt før. Vi har slått ring rundt prinsippene, og nå er regjeringen godt i gang med å følge opp.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel