Presidenten [15:56:45 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Greni (Sp) [15:57:07 ] : Jeg er vikar for saksordføreren,
og på vegne av saksordføreren og komitélederen vil jeg takke for
samarbeidet i denne saken.
I perioden 22. april–30. april i år forhandlet
hovedsammenslutningene Akademikerne, LO Stat, Unio og YS Stat om
nye hovedtariffavtaler i staten for perioden 1. mai 2024 til 30. april
2026. Forhandlingene endte med mekling, som ble avsluttet 15. og
16. mai i samsvar med tjenestetvistloven § 17.
Akademikerne og Unio tok medlemmene ut i streik etter
at det 24. mai ble klart at det ikke var grunnlag for å fremme et
meklingsforslag. Samtidig ble staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
enige med LO Stat og YS Stat om nye tariffavtaler. Tilrådinga fra meklingsresultatet
ble sendt til avstemning. Akademikerne og Unio varslet en opptrapping
av streiken fra 3. og 4. juni, og regjeringen vedtok 2. juni å fremme
forslag til lov om tvungen lønnsnemnd, og at tvisten mellom Akademikerne
og staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet skal
avgjøres i Rikslønnsnemnda. Streiken ble avsluttet samme dag.
Regjeringen vedtok 5. juni samme vedtak for
tvisten mellom Unio og staten.
Komiteens tilråding i saken er fra en samlet
komité, om at
Stortinget samtykker i at Kongen på
vegne av staten kan bringe tvister i forbindelse med hovedtariffoppgjøret
i staten 2024 inn for Rikslønnsnemnda
Stortinget samtykker i at medlemmene av Akademikerne og
Unio får utbetalt lønn i samsvar med beslutningen til Rikslønnsnemnda
Stortinget samtykker i at medlemmer av LO Stat og YS får
utbetalt lønn i samsvar med møteboka til Riksmekleren, datert 24. mai
2024, gitt at de i avstemningen i disse arbeidstakerorganisasjonene får
ja
dersom avstemningen resulterer i nei, samtykker Stortinget
i at tvister mellom staten og LO Stat eller YS Stat avgjøres i Rikslønnsnemnda,
og at medlemmene får utbetalt lønn i samsvar med avgjørelsen til Rikslønnsnemnda
Det har i etterkant av at innstillingen ble
lagt fram, blitt kjent at flertallet av medlemmene i LO Stat stemte nei
til årets resultat av lønnsoppgjøret. YS Stat har sagt ja til lønnsoppgjøret.
Avslutningsvis vil jeg trekke fram at en samlet
komité i innstillingen uttrykker tillit til lønnsnemndssystemet
som en viktig del av den norske lønnsdannelsen, og at eventuelle
endringer i sammensetning eller oppgaver må gjøres uavhengig av
konkrete konflikter og i samsvar med alle arbeidslivets parter.
Anne Kristine Linnestad (H) [16:00:15 ] : Denne proposisjonen
handler om utbetaling av lønn. Selve lønnsnemndsaken ble debattert
tidligere denne uken.
La meg allikevel si at denne saken er knyttet
til forhandlingene mellom staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
og hovedsammenslutningene Akademikerne, LO Stat, Unio og YS Stat
om nye hovedtariffavtaler i staten for perioden 1. mai 2024–30. april 2026.
I 2016 fikk Akademikerne gjennomslag for sin egen tariffavtale,
og i 2022, under dagens regjering, ble det opprettet en egen likelydende
avtale med både Unio og Akademikerne.
Høyre mener det har fungert godt med to tariffavtaler
i staten. Det har vært et viktig verktøy for å rekruttere og beholde
høyt kvalifisert arbeidskraft i offentlig sektor, og muligheten
til lokale oppgjør har vært et viktig verktøy for å bidra til dette.
Konfliktene som resulterte i streik i denne saken, baserer seg som
kjent på uenighet om Unio og Akademikerne skal få beholde sin egen
tariffavtale eller ikke. Høyre mener at et viktig bidrag til denne
konflikten er at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne i 2022 vedtok å starte et arbeid
for å oppnå likelydende hovedtariffavtaler til hovedoppgjøret i
2024. Dette er etter vår mening en politisering av trepartssamarbeidet og
har bidratt til å øke konfliktnivået i lønnsoppgjøret.
Denne streiken ble, som kjent, avsluttet etter
at arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna grep inn med tvungen
lønnsnemnd og sa at tvistene skulle avgjøres i Rikslønnsnemnda.
Høyre har registrert at Unio gjennom media har ytret ønske om at
Stortinget skal ta grep og sørge for en endret sammensetning av
Rikslønnsnemnda når avgjørelsen om Unio og Akademikernes hovedtariffavtale
skal fattes. Høyre har tillit til det norske forhandlingssystemet
og prosessen Rikslønnsnemnda fører i slike saker.
Rikslønnsnemnda spiller en sentral rolle i
det norske tariffsystemet, og vi mener derfor det ville være svært skadelig
om Stortinget skulle gjøre endringer eller utskiftinger midt i en
pågående arbeidskonflikt. Skal det gjøres endringer i sammensetning
eller oppgaver, må det gjøres i samråd med alle partene og utenom
pågående saker i nemnda. Denne proposisjonen handler, som sagt,
om utbetaling av lønn, og Høyre støtter innholdet i proposisjonen.
Statsråd Karianne O. Tung [16:02:59 ] : Statens mål i dette
lønnsoppgjøret er likelydende hovedtariffavtaler, et oppgjør innenfor
en ansvarlig økonomi i tråd med frontfaget, og å sørge for kontroll
med lønnsutviklingen i staten. Jeg får meldinger om at ulike avtaler
fører til lønnsforskjeller som kun er avhengig av hvilken fagforening
du er medlem av. En slik utvikling kan ikke jeg forsvare. Staten
har derfor i dette lønnsoppgjøret lagt fram et likt tilbud til alle
de fire hovedsammenslutningene. Dessverre ble vi ikke enige med
Akademikerne og Unio, og vi fikk en konflikt i staten for første
gang siden 2012.
Denne uken kom resultatet av uravstemningen
som viser at LO Stat sa nei og forkastet forhandlingsresultatet mellom
staten og LO Stat. Nå har vi sammen bedt Rikslønnsnemnda om å løse
tvisten. YS Stat stemte ja, og jeg er glad for at vi nå har en avtale
med dem. Tilbudet som staten har lagt på bordet til alle hovedsammenslutningene
i dette oppgjøret, er et godt kompromiss som vil ivareta hovedsammenslutningenes
ulike interesser, de statlige virksomhetenes behov samt sikre alle
ansatte en lønnsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet
viser til at konflikten med Akademikerne og Unio skyldes at regjeringen
vil frata Akademikerne og Unio muligheten til å ha sin egen tariffavtale.
Det stemmer ikke. Staten inngår fire hovedtariffavtaler, én med hver
av hovedsammenslutningene, og disse reforhandles annethvert år.
I mediene har jeg også sett påstander om at
det ikke er ført reelle forhandlinger i årets lønnsoppgjør. La meg være
helt tydelig: Staten har forhandlet og har også beveget seg underveis
i forhandlingene. Så er det sånn at partene har ulike posisjoner,
og man blir ikke alltid enige. Jeg respekterer retten til arbeidskamp
og forholder meg til at Rikslønnsnemnda nå skal løse tvistene. Resultatet
som nemnda kommer fram til, må alle partene respektere.
Lønnsoppgjørene i Norge er basert på frontfagmodellen.
Frontfagmodellen bidrar til å sikre vår konkurranseevne og gir et
godt grunnlag for å sikre høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.
Årslønnsøkningen i frontfaget er i år anslått til 5,2 pst. Statens
tilbud var i tråd med dette. Inntil avgjørelsene i Rikslønnsnemnda foreligger,
er lønnsoppgjøret ikke avsluttet, og iverksettelsen av lønnsoppgjøret
må derfor vente.
Jeg er ellers veldig glad for at komiteen støtter
forslagene som regjeringen har lagt fram.
Presidenten [16:05:37 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 15.
Votering, se fredag 21. juni