Presidenten [10:24:24 ]: Etter ønske
fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vi det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra
medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Torbjørn Vereide (A) [10:24:46 ] (ordførar for saka): Først
vil eg som saksordførar takke komiteen for eit godt og konstruktivt
arbeid.
I denne meldinga som er til behandling i Stortinget i
dag, blir det gjort greie for trygdeoppgjeret for i år og for inntektsutviklinga
blant den eldre befolkninga. Som vedlegg til meldinga følgjer det
bl.a. protokoll frå dei drøftingsmøta regjeringa har hatt med organisasjonane til
pensjonistane, dei funksjonshemma og arbeidstakarane i forkant av
oppgjeret.
Drøftingane med organisasjonane om det talgrunnlaget
som skal leggjast til grunn for reguleringa, er blitt gjort i tråd
med avtalen mellom regjeringa og organisasjonane. Føremålet med
drøftingane er å sikre ei felles forståing mellom partane. I oppgjeret
for i år var det full einigheit om talgrunnlaget som skal leggjast
til grunn.
Trygdeoppgjeret for i år sikrar ei god realinntektsvekst
for meir enn 1,5 millionar pensjonistar og trygda. I år aukar alderspensjonane
med 4,58 pst., med ein auke frå 1. mai på 2,76 pst. Uføretrygd og
andre trygdeytingar for personar under 67 år aukar med 5,15 pst.
i år, med ein vekst på 4,56 pst. frå 1. mai.
Stortinget har gjennom breie pensjonsforlik
knytt til pensjonsreforma fastlagt klare reglar for korleis reguleringa
skal skje. Dette systemet har lege fast i snart 15 år, med ei omlegging
i reglane for regulering av pensjonar under utbetaling frå 2022,
slik at dei no følgjer eit faktisk gjennomsnitt av løns- og prisveksten.
Regelverket er fullt ut regelstyrt og føreseieleg, og det opnar
ikkje for skjøn. Dei aller fleste av organisasjonane peiker på at dette
er i samsvar med reglane Stortinget har bestemt.
I innstillinga frå komiteen har mindretalet
fremja ein del forslag som går ut på å auke pensjonsnivået til pensjonistar
med låge inntekter, noko òg Pensjonistforbundet har teke til orde
for i sitt skriftlege innspel. Eg har stor forståing for synspunkta,
men hevinga av minstenivåa passar ikkje inn i dei rammene som Stortinget
har lagt for trygdeoppgjeret. Dei aller fleste partia på Stortinget
har tidlegare i år samla seg om eit breitt forlik om pensjonssystemet
for framtida. Der har dei bl.a. sagt at vi skal ha jamlege evalueringar
av pensjonssystemet, sånn at endringar kan skje etter grundige utgreiingar
og gjennomtenkte løysingar.
Henrik Asheim (H) [10:27:41 ] : La meg begynne med å takke
saksordføreren for en god redegjørelse om hvordan dette gjennomføres,
og takke komiteen for godt samarbeid.
Som saksordføreren sa, er dette regelstyrte
ordninger. For Høyre er det viktig å ivareta den modellen som vi
har, og vi kommer derfor til å støtte oppgjøret slik regjeringen
foreslår. Det hindrer heller ikke den politiske debatten og vedtakene
som kan gjøres om ulike ytelsesnivåer i ulike ordninger.
Med referanse til de mindretallsforslagene
som er lagt inn: Denne saken handler om hvordan man regulerer, og
så har vi alltid ulike forslag til nivåer i de ulike budsjettdebattene.
Det siste året har også et historisk bredt
flertall samlet seg om en fornying av pensjonssystemet vårt. Der
har vi blitt enige om viktige og langsiktige grep som innebærer
en annen og høyere regulering av garantipensjonen, og at vi skal
innføre en ny sliterordning i folketrygden, i tråd med den som i
dag er i privat AFP, slik at de som trenger å gå av før pensjonsalder,
også får et tillegg i sin pensjon. Vi har blitt enige om at partene
sammen skal komme frem til tiltak som gjør det lettere for flere
å stå lenger i arbeid, og vi har fått på plass en skjerming for de
uføre som ikke kan jobbe, for å kompensere for levealdersjusteringen,
og at den skjermingen vil være i tråd med det som de arbeidsføre
jobber mer.
Når vi skal gjøre denne typen vedtak i dag,
tror jeg det er viktig at vi har et bredt flertall rundt måten vi
regulerer på. Det viste vi at vi hadde i forrige periode, og det
har vi nå. Derfor kommer altså Høyre til å støtte innstillingen
slik den ligger.
Tor Inge Eidesen (Sp) [10:29:30 ] : Det er helt riktig, som
saksordføreren bemerket, at denne meldingen og trygdeoppgjøret er
regelstyrt. Det baserer seg på klare regler for hvordan vi skal
regulere opp de ulike pensjonene. Så er det jo sånn at det er forskjell
på hvordan man regulerer pensjoner under opptjening og pensjoner
under utbetaling.
I år er vi i den spesielle situasjonen at Stortinget
tidligere i år inngikk et bredt pensjonsforlik og har vedtatt en
ny måte å regulere enkelte av minsteytelsene på. Det gjelder satsene
for minste pensjonsnivå, og det gjelder satsene for garantipensjon.
Så er det sånn at Stortinget må få en sak og
endre reglene helt konkret før de nye reglene trer i kraft. Men
det er klart at det er en vesentlig forskjell mellom nivået som
vi nå regulerer på, ut fra de reglene som gjelder, og det som vil
komme i framtiden. Det er jo en grunn til at vi har laget en ny
metode å regulere dette på, og det er en erkjennelse av at disse
minsteytelsene blir underregulert.
Det hører også med til historien at Stortinget
flere ganger har grepet inn og regulert utenom det som er reglene.
Det er likevel sånn at denne regjeringen, sammen med SV, i budsjettvedtak
flere ganger har vedtatt en oppjustering av minste pensjonsnivå
og garantipensjon for enslige, så i denne omgang er det ikke noe
grunnlag for å gå utenom reglene. Det er vår konklusjon.
Derfor støtter vi, selvfølgelig, innstillingen
og går ikke inn i noe mindretallsforslag.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:31:40 ] : Det som har overrasket
meg mest etter at jeg kom inn på Stortinget og kom inn i denne komiteen,
er den oppfatningen som flertallet i denne sal har om at bare man
oppnår en pensjonsalder – om den er 62 år, 67 år, eller hva den
måtte være – så har man fått utdelt en Sareptas krukke som er utømmelig.
Det er altså en oppfatning som flertallet har. Det har forundret
meg egentlig i alle saker som vi har diskutert når det gjelder pensjon
og minstepensjon etc. Jamfør det forbedrede pensjonssystemet som
ble vedtatt, bl.a. mot Fremskrittspartiets stemmer, synes det som
om man fortsatt lever i villfarelsen av at bare man oppnår pensjonsalder,
så har man fått utdelt en Sareptas krukke. Jeg kjenner mange i denne
salen som sannsynligvis har bedre råd enn meg, og slik er det. Jeg
kjenner også noen pensjonister, men de fleste av dem jeg kjenner,
har ikke en Sareptas krukke.
Ser man på skattenivået, har man redusert skattenivået
for folk flest som er i inntekt, men ikke for pensjonister. Man
legger til grunn at gjenlevendetillegget fra og med i år ikke skal
øke på lik linje som resten av pensjonene – nei, fordi man mener
at de har så god råd at de trenger det ikke.
Stortingets flertall har for flere år siden
vedtatt at man fra Pensjonistforbundets og organisasjonenes side skulle
kunne forhandle om andre ting som vedkommer pensjonistene, som eldrepolitiske
tiltak, og som at pensjonistene stiller opp i frivillig arbeid med
sin – hva skal man si – restkapasitet. Det er ikke tilgodesett på
en god måte, og her mener vi at regjeringen har et potensial i å nå
det som Stortingets flertall faktisk har bestemt.
Og så er det det minste pensjonsnivået som
Fremskrittspartiet mener skal være på et nivå som er til å leve av,
uten særskilte tilleggsytelser – det at man klarer å løfte pensjonsnivået
opp til EU60, og det at man får en plan for en årlig opptrapping
for å nå dette nivået. Det mener vi fortsatt må være et av hovedelementene
som man legger til grunn, for å få nivå opp på et grunnlag som gjør
at man ikke trenger andre tilleggsytelser for å leve.
Med dette regner jeg Fremskrittspartiet og
Rødts forslag i saken som tatt opp.
Presidenten [10:34:10 ]: Representanten
Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp de forslagene han viste til.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:34:27 ] (komiteens leder):
Jeg ser at enkelte bruker en god del tid om dagen på å si at nå
går alt så mye bedre, det går mot lysere tider, krisen er i ferd
med å snu, det blir økt kjøpekraft framover. Det er kanskje lysere
tider framover for en god del – heldigvis, det er bra. Men det er
også mange som ikke kjenner seg igjen i den historien. Mange av dem
som i utgangspunktet hadde minst, opplever fortsatt dyrtid, priskrise
og fattigdom med uforminsket styrke. For mange av dem som mottar
uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, minstepensjon og sosialhjelp, fortsetter
krisen hver eneste dag. De ser at det går så det griner for andre
i samfunnet. Lønnsomheten i store deler av næringslivet er rekordhøy
og formuene vokser. Vi hadde tidligere i dag en sak om denne salens
lønnsnivå. Slik blir det fort når vi har et system hvor store deler
av fordelingen og inntektene folk mottar, blir endret år for år
med prosenter. Da blir økningen mindre for dem som hadde lite i
utgangspunktet. Slik blir det når man ikke gjør ekstra løft på toppen
og i tillegg.
Derfor trengs det fortsatt mer rettferdig fordeling, og
derfor foreslår SV i årets trygdeoppgjør en rekke grep for å bedre
økonomien til folk – en egen plan for å få minstepensjon og garantipensjon
for enslige opp mot fattigdomsgrensen med en start på 10 000 kr
ekstra, øke minsteytelsene i arbeidsavklaringspenger og uføretrygd og
øke den økonomiske sosialhjelpen opp til hva et minste livsopphold
faktisk krever. Men dessverre går det som det pleier i denne årlige
saken om trygder og ytelser – slike forslag blir stemt ned. Flertallet
her på huset ser at folk har for lite, men velger å ikke stemme
slike forslag inn.
Heldigvis har SV muligheten gjennom vår posisjon
i Stortinget til likevel å presse fram de samme forslagene i forhandlinger
om budsjettet. Heldigvis har vi fått økt bostøtten og barnetrygden
i revidert budsjett, som blir vedtatt på fredag. Og heldigvis øker
også minsteytelsene for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd 1. juli
i år som følge av SVs gjennomslag i fjor. Vi har allerede økt minstepensjonen
med flere tusen tidligere, og det samme med den økonomiske sosialhjelpen.
Men vi vet at det ikke er nok, mange står fortsatt i en krise. Derfor
skal vi fortsette jobben for rettferdig fordeling.
Nå går det mot sommer, det er lysere tider,
men det lyset må gjelde for alle, også dem med minst. Det er helt nødvendig
for at alle skal ha et trygt gulv å stå på for å kunne delta i samfunnet.
Da er det helt nødvendig å utjevne forskjellene i samfunnet som
har fått vokse seg altfor store.
Med det tar jeg opp forslagene SV har sammen
med Rødt i saken.
Presidenten [10:37:24 ]: Representanten
Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han viste til.
Mímir Kristjánsson (R) [10:37:32 ] : Bakteppet for denne saken
er at det lever mange titusener av mennesker i Norge på pensjoner,
uføretrygd og arbeidsavklaringspenger som er fattige. De har ikke
gjort noe annet for å bli fattig enn å bli gammel eller syk, men
det holder i Norge slik nivåene på våre laveste trygdeytelser er. Det
er greit å bare ta tallene slik at folk er klar over hva vi snakker
om:
En samboende minstepensjonist har 187 000 kr,
en enslig minstepensjonist 257 000 kr, en samboende ufør 282 000
og en enslig ufør 307 000. Dette er utbetaling av trygder som er
langt under det som det er mulig å leve et skikkelig liv av for
de aller fleste i Norge. Og i en tid som den vi har vært gjennom,
der prisene har løpt løpsk på mat, energi, bolig og bensin, er det
klart at disse gruppene har blitt fattigere og fattigere. Det er
de gruppene vi snakker om i dag, som først og fremst har blitt rammet av
den dyrtiden vi har vært inne i.
Derfor har Rødt, sammen med SV og Fremskrittspartiet,
fremmet en rekke forslag for å gjøre noe som kan sikre at de som
er på de laveste ytelsene, kan ta igjen noe av forspranget, litt
opp mot det som er en lønn å leve av, en ytelse å kunne bli gammel
i verdighet på.
Det er f.eks. to måter å gjøre det på. Det
ene er å innføre et kronetillegg i trygdeoppgjøret for uføre, sånn
at mekanismen blir akkurat som i et lønnsoppgjør i arbeidslivet,
der de lavtlønte får et ekstra tillegg. Det andre er å lage en opptrappingsplan
for minstepensjonene, for de minste ytelsene, slik at vi sikrer
at ingen ytelser er under EUs fattigdomsgrense. Det burde altså
være et minimum for et land som vårt.
Så sies det fra flere av de andre partiene
at dette er et regelstyrt opplegg, og at denne saken skal handle
om sånn og sånn, og ikke om sånn og sånn. Det er helt riktig, men
det er bare fordi de partiene har bestemt at det skal være sånn.
Denne salen bestemmer nøyaktig hva den vil i dag. Man er fullt i
stand til å stemme over disse regelendringene. De reglene som det
henvises til, er vedtatt av de partiene som henviser til reglene,
og hvis de vil endre på de reglene for å hjelpe minstepensjonistene
eller uføre på minstetrygd, er de hjertelig velkommen til å gjøre
det ved voteringen i dag. Da kan det skje. Det er ingen andre, utenforstående
høyere makter som hindrer at det skjer.
I tillegg er det ikke sånn at dette er litt
feil sak å ta det opp i, og at Høyre neste uke kommer til å stemme
for en opptrappingsplan for minstepensjonene. Det har jo Høyre stemt
imot ved andre anledninger òg, så det er alltid feil å ta opp akkurat
denne typen forslag for de partiene som er mot dem.
Vi kommer til å fortsette å ta opp slike forslag
ved alle anledninger vi har.
Statsråd Tonje Brenna [10:40:46 ] : Det er riktig, som representanten
sa like før meg, at det ikke er høyere makter som har bestemt at
det er denne måten vi gjennomfører trygdeoppgjøret på. Det er det
denne salen som har bestemt det, selv om jeg selvfølgelig som statsråd
skal vokte meg for å ikke si at det er sammenfallende med høyere
makter.
Våre eldre skal ha det trygt og godt, både
i form av tilgang på trygge tjenester og omsorg og i form av inntekt
når man ikke lenger kan jobbe.
I meldingen som er til behandling i Stortinget
i dag, redegjøres det for årets trygdeoppgjør og inntektsutviklingen
blant den eldre befolkningen. Som vedlegg til meldingen følger bl.a.
protokoll fra de drøftingsmøtene som regjeringen har hatt med pensjonistenes,
de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner i forkant
av oppgjøret.
Drøftingene med organisasjonene om det tallgrunnlaget
som skal legges til grunn for reguleringen, har vært gjort i tråd
med avtalen mellom regjeringen og organisasjonene. Formålet med
drøftingen er å sikre en felles forståelse mellom partene. I årets
oppgjør var det full enighet om det tallgrunnlaget som legges til
grunn.
Årets trygdeoppgjør sikrer en god realinntektsvekst for
mer enn en og en halv millioner pensjonister og trygdede. I år øker
alderspensjonen med 4,58 pst., med en økning fra 1. mai på 2,76 pst.
Uføretrygd og andre trygdeytelser til personer under 67 år øker
med 5,15 pst. i år, med en vekst på 4,56 pst. fra 1. mai.
Stortinget har gjennom brede pensjonsforlik
knyttet til pensjonsreformen fastsatt klare regler for hvordan reguleringen
skal skje. Dette systemet har snart ligget fast i 15 år, med en
omlegging i reglene for regulering av pensjoner under utbetaling
fra 2022, slik at de nå faktisk følger gjennomsnitt av lønns- og
prisvekst. Regelverket er fullt ut regelstyrt, og jeg mener det
er viktig for at det skal være forutsigbart – ikke åpnes for skjønn.
De aller fleste organisasjonene peker på at resultatet av årets trygdeoppgjør
fullt ut er i samsvar med reglene som Stortinget har bestemt.
I innstillingen fra komiteen er det fremmet
en del forslag fra mindretallet som går ut på å øke pensjonsnivået
til pensjonister med lave inntekter, noe også Pensjonistforbundet
har tatt til orde for i skriftlig innspill.
Jeg har forståelse for synspunktene, men heving
av minstenivåene er ikke en del av de rammene Stortinget har lagt
for trygdeoppgjøret. De aller fleste partiene på Stortinget har
tidligere i år samlet seg om et historisk bredt forlik om framtidens
pensjonssystem, der det bl.a. er slått fast at vi skal ha jevnlige
evalueringer av pensjonssystemet, slik at endringer kan skje etter
grundige utredninger og gjennomtenkte løsninger. Jeg tror det er helt
avgjørende for å sikre forutsigbarhet i oppgjørene våre, både for
den enkelte og også for statens utgifter.
Presidenten [10:43:35 ]: Det blir replikkordskifte.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:43:48 ] : Enighet om tallgrunnlaget,
ble det sagt, og det kan man vel egentlig si så mangt om. Det er
vel slik at hvis man skjønner at man ikke klarer å flytte fjell,
velger man bare å føye seg inn i rekken.
Mitt spørsmål handler egentlig om at statsrådens parti
var med på et vedtak i Stortinget om å regelfeste at organisasjonene
i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene skulle kunne forhandle
om andre spørsmål. De andre spørsmålene som Pensjonistforbundet
bl.a. ønsker å forhandle om, er ting som i sum gjør at staten på sikt
kan spare store verdier, kanskje mange titalls milliarder, ved at
de eldre har en restarbeidsevne som i sum kan bedre disse forholdene,
som teknologiambassadører, frivillighetskonferanser, kulturelle
spaserstokk og eldrerådsopplæring, altså forskjellige ting. Hva
er statsrådens tanker rundt dette, og har det i det hele tatt vært tema
i regjeringen og i departementet?
Statsråd Tonje Brenna [10:44:49 ] : Det har opplagt vært tema
både i drøftingene med organisasjonene, som representanten kan lese
i referatene som er lagt ved saken, og selvfølgelig også i tidligere
statsbudsjett og diskusjoner vi har hatt om eldrepolitikk i bredt.
Jeg må si at noe av det aller flotteste med
den måten vi diskuterer med organisasjonene på dette området, er hvor
breie de er i sin tilnærming, for det er, som representanten sier,
noen som har veldig gode forslag knyttet til hvordan vi kan bli
bedre digitalt på nett når vi er eldre. Andre har konkrete innspill
til hvordan helse- og velferdstjenestene våre kan utbedres, og det
er engasjement på alt fra innretning på kommuneopplegget for finansiering
av kommunene til veldig mange andre store og små ting. Det diskuteres
med organisasjonene. Det diskuteres i regjeringen, selvfølgelig,
og det er også levert i en rekke omganger i statsbudsjettene som
er lagt fram. Så jeg er glad for den bredden pensjonistorganisasjonene
har hatt i sin tilnærming til hva eldrepolitikk er, for det er mer
enn bare helse- og omsorgstjenester og også mer enn bare utforming
av pensjonssystemet.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:45:54 ] : Jeg hører svaret fra
statsråden, men jeg blir jo forundret over at Pensjonistforbundet
i møter opplever at de iallfall i svært liten grad blir hørt. Da
tenker jeg som så: Er det noen av de forslagene som vi kan forvente
kommer til Stortinget i framtiden, som kan være med og gi et løft innenfor
eldreomsorgen ved at frivillige deltar i større grad i det arbeidet?
Statsråd Tonje Brenna [10:46:20 ] : Jeg mener at regjeringen
har levert på en rekke av disse forslagene allerede. Det betyr ikke
at vi er i mål, men det betyr at dette er temaer som går igjen i
de ulike departementenes budsjettprioriteringer. Det har f.eks.
vært et ønske om å styrke muligheten for digital opplæring av eldre
i regi av ulike organisasjoner. Det mener jeg bestemt har vært en
del av andre enn mitt departements budsjetter når de har vært lagt
fram for Stortinget. Det har vært et stort engasjement for omlegging
av inntektssystemet for kommunene. Det har vi nylig lagt fram, hvor
det er en styrking i kroner og øre, men også en mer rimelig innretning
mellom kommunene. Det har vært et engasjement for å styrke frivilligheten.
Frivilligheten har vært styrket i flere omganger. Så på område etter
område leverer regjeringen på det mange av disse organisasjonene
etterspør. Derfor mener jeg at det er helt rimelig å stå igjen med
en uenighet om det mindretallsforslaget i saken her, men å skape
et bilde av at regjeringen ikke er i god dialog og lytter til de
innspillene som kommer fra pensjonistorganisasjonene, medfører rett
og slett ikke riktighet.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:47:30 ] : Det er jo i ferd
med å bli en tradisjon i forbindelse med trygdeoppgjørene å etterlyse
oppfølging av dette viktige vedtaket, som også representanten Olsen
spurte om, og det er også oppfattet som et tydelig løfte om at organisasjonene
skal få forhandle om andre spørsmål av betydning for pensjonistene
i forbindelse med trygdeoppgjørene. Men hvert år blir organisasjonene
skuffet, og vi blir skuffet fordi vi må minne om at det er en forventning om
å få en pott på plass til eldrepolitiske tiltak, som kan utformes
sammen med regjeringen, f.eks. for å legge til rette for mer frivillig
innsats for friske eldre, som representanten Olsen beskrev. Mitt
spørsmål er egentlig enkelt, i forlengelsen av det som allerede
er blitt spurt om: Når skal det pensjonistene opplever som et klart
løfte, bli innfridd?
Statsråd Tonje Brenna [10:48:22 ] : Jeg er litt usikker på
hva spørsmålet er, fordi som det også framgår av saken, har vi fire
drøftingsmøter gjennom året med disse organisasjonene. Det er gode
møter der vi i forkant blir enige om hva det er organisasjonene
har et ønske om å komme med tilbakemeldinger på. Nå sist hadde vi
et eget møte om boligmeldingen, som ligger under kommunaldepartementet,
hvor det var utrolig stort engasjement, men også mange positive
signaler knyttet til det regjeringen har et ønske om å få til. I
tillegg har vi hatt diskusjoner om alt fra felles helse- og samhandlingsplan,
til store og små andre temaer. Jeg opplever at det er gode diskusjoner.
Det er avtalt mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene
at man skal ha disse drøftingene. Jeg mener vi bruker dem svært
godt. Så er det sånn, når det kommer til stykket, at regjeringen
legger fram det statsbudsjettet vi mener er riktig. Det er opp til
Stortinget å vedta det. Men i de vedtakene som er fattet så langt
under denne regjeringen, er veldig mange av de temaene som pensjonistenes
organisasjoner har tatt opp, også en del av budsjettene som er lagt
fram, eller som har kommet til i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:49:21 ] : Som det også framgår
av innstillingen, er det ikke enighet om at dette innfrir det vedtaket
Stortinget har gjort, og det som også pensjonistene og Pensjonistforbundet
opplever som et tydelig løfte, om at det skal settes av en egen pott
hvorav man sammen kan finne fram til eldrepolitiske tiltak, som
f.eks. å kunne styrke frivilligheten. Jeg merker meg den forskjellen
i virkelighetsforståelse som fortsetter å eksistere, og det kanskje
det som har vært tradisjonen etter hvert.
Men til noe annet, som også er veldig forutsigbart, og
det er hvordan ytelser øker i prosent år for år, og at avstanden
og forskjellene blir bare større. Fagbevegelsen har skjønt dette
for 100 år siden eller noe sånt, og forhandler og streiker derfor
fram kronetillegg fordi det utjevner forskjeller. Vi får høre at
dette ikke er anledningen for den typen ekstra løft. Derfor vil
jeg heller spørre statsråden på generelt grunnlag om statsråden
i utgangspunktet er for eller mot å øke ytelsene med kronetillegg
utøver de årlige reguleringene.
Statsråd Tonje Brenna [10:50:27 ] : Jeg mener det er en veldig
styrke for utgiftene til folketrygden, for folk i Norge, for dagens
pensjonister og for framtidens pensjonister at vi vet hvordan disse
ytelsene vil utvikle seg over tid. Det må være mulig, enten du er
15, 50 eller 75, å planlegge for hvilke inntekter du skal ha den
dagen du slutter å jobbe fordi du er blitt eldre. Derfor er det
en styrke både at vi har brede pensjonsforlik i Stortinget, og at
vi har en regulering av trygder og pensjoner sånn som vi har, når
vi behandler denne saken. Jeg føler at det legges litt opp til at
vi nærmest skal skamme oss over den måten vi regulerer pensjonene
på i dette landet. Det mener jeg det ikke er noen grunn til å gjøre.
Jeg mener også at de endringene Stortinget har gjort i den senere
tid, med å si at dette skal reguleres med snitt av lønn og pris,
også er en garanti for at man holder tritt med den øvrige utviklingen.
Det er i OECD ingen andre land som har en så liten andel eldre med
lav inntekt som det Norge og Island har. Det er et uttrykk for at
dette går ganske bra og vil gå enda bedre framover.
Mímir Kristjánsson (R) [10:51:45 ] : Statsråden sier at man
ikke skal skamme seg over måten vi regulerer pensjoner på i Norge.
Nå er det ikke noe viktig for meg at folk skammer seg, de må være
så skamløse de bare vil, men realiteten er jo at minstepensjonsnivåene
i Norge ligger under alt vi har av fattigdomsgrenser. Vi har betydelige
historier om og forskning på at de fattigste pensjonistene – ikke
alle pensjonistene, de fattigste pensjonistene, for det er stor
forskjell – sliter med å takle f.eks. en sånn dyrtid som vi nå er
inne i. Dette har jo vært en problematikk som har vært diskutert
i denne salen i mange, mange år, at minstepensjonene er for lave.
Det synes det som det har vært bred enighet om. Så har vi et reguleringssystem
som gjør det veldig vanskelig for de minstepensjonistene å ta igjen
de andre, tvert imot tyder alt på at de rett og slett sakker akterut.
Men mitt spørsmål er enkelt og greit: Er statsråden enig
i at de minste pensjonene i Norge er for lave?
Statsråd Tonje Brenna [10:52:50 ] : Vi har nettopp med et bredt
flertall i denne salen lagt om hvordan dette skal reguleres, til
å være gjennomsnitt av lønn og pris, for at man ikke skal sakke
akterut. Jeg er opptatt av at vi ikke får en politisk debatt og
diskusjon i Stortinget som handler om at den som til enhver tid
har flertall for akkurat det tallet en fant på, kan justere pensjonene
opp og ned. Jeg mener det er en styrke at dette er forutsigbart.
Rødt har et veldig engasjement for denne EU60-grensen
for hva som definerer en fattig og ikke, og det er det flere partier
som har, men jeg vil bare gjøre oppmerksom på at det er en grense
som ikke tar inn over seg f.eks. at man har velferdstjenester som
er veldig tilgjengelig og rimelig i Norge. Jeg antar at de partiene
som er opptatt av EU60, ikke mener at man skal begynne å betale
mer for velferdstjenestene, altså bør man ta inn over seg at det
kanskje ikke er det mest relevante målet å legge seg på.
Det er også sånn at det er ulikt hva folk tjener
i Norge, og noen har det mer krevende enn andre. Det er hevet over
enhver tvil. Men vi må ha reguleringer av pensjonene våre som er
rimelige, og som sørger for at man ikke sakker akterut. Det mener
jeg at Stortinget for alvor har tatt inn over seg med de kloke avgjørelsene
man har tatt i løpet av 2022. Derfor er jeg sikker på at dette kommer
til å være godt for landets pensjonister også i framtiden.
Mímir Kristjánsson (R) [10:53:58 ] : Dette er en litt fortegnet
versjon av hvorvidt pensjonistene sakker akterut eller ikke. Gjennom
pensjonsreformen, som det skrytes enormt mye av her inne fra de
store partiene, innførte man en underregulering. Så endret man på den
underreguleringen og fikk en ny underregulering. Det er ingen som
er uenig i at snitt av pris og lønn er underregulering sammenlignet
med lønnsvekst over tid. Det er helt unntaksvise år der det er lønnsomt.
Over tid er snitt av pris og lønn en underregulering sammenlignet
med lønnsregulering. Det er alle enige om, og jeg ville faktisk
tro at det er hele hensikten, for å sikre at utgiftene til pensjoner
ikke skal bli for høye, altså med andre ord at man tar fra pensjonistene
gjennom den underreguleringen.
Men jeg vil vel egentlig bare stille det spørsmålet
jeg stilte i stad, en gang til, som jeg følte jeg ikke fikk svar
på: Er de laveste pensjonene i Norge for lave? Det lurer jeg på
om statsråden mener.
Statsråd Tonje Brenna [10:54:58 ] : Det er mennesker som lever
på de laveste pensjonene i Norge som har det vanskelig. Det er ikke
noe poeng for meg heller å late som noen annet. Men jeg mener allikevel
at det er summen av de grepene vi tar knyttet til velferdstjenester,
måten vi styrer økonomien på for å få prisveksten og renten ned,
måten vi regulerer pensjonssystemet vårt på, sammen med veldig mye
annen politikk, som skal gjøre livene til mennesker, som også er
avhengig av denne type inntektssikring, best mulig. Derfor mener
jeg at det er viktig at vi har forutsigbarhet i reguleringene.
Så er spørsmålet: Hva er alternativet? Er det
mulig å finne på en annen måte å regulere disse ytelsen på som er
helt perfekt, som ikke bare handler om å legge på mer og mer penger
hvert eneste år. Det er mulig at det kunne fungere i representantens
partis bilde av hvordan økonomien skal styres. Det vil ikke fungere
for undertegnende, for vi er avhengig av to ting på én gang: at
folk skal ha forutsigbarhet for egen inntekt, men også at vi vet
at vi har penger til å finansiere de utgiftene vi har fra statens
side. I dag står det fire arbeidstakere bak hver pensjonist. I 2060
står det to. Det er ganske enkel matematikk å forstå at vi må ha
kontroll på utgiftene for å sikre morgendagens pensjonister.
Presidenten [10:56:01 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se voteringskapittel