Presidenten [10:02:27 ]: Presidenten
vil ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe.
Videre vil det ikke bli gitt anledning til
replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Fjerde visepresident Kari Henriksen (A) [10:02:52 ] (ordfører
for saken): Stortingets godtgjøringsutvalg har foretatt en grundig
vurdering på nivået på godtgjørelsene til stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer med utgangspunkt i mandat og gjeldende retningslinjer.
Den generelle lønnsutviklingen er den mest
relevante indikatoren for vurdering av endring i godtgjørelsen,
og utvalget har lagt til grunn den økonomiske rammen for frontfaget
på 5,2 pst. ved regulering av årets godtgjørelse for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer.
Godtgjøringsutvalget har i tråd med retningslinjene vurdert
og konkludert med at det ikke er særskilte samfunnsmessige forhold
som tilsier at profil eller ramme for anbefalt regulering av godtgjørelsene
bør fravikes i 2024.
I forbindelse med fjorårets regulering av godtgjørelsen
ba presidentskapet Stortingets godgjøringsutvalg om å synliggjøre
alternativ regulering i form av kronetillegg, som en del av utvalgets
rapport. Dette har utvalget gjort. Presidentskapets flertall stiller
seg bak godgjøringsutvalgets vurdering av helheten og vurderer at
disse alternativene ikke er aktuelle i år.
I løpet av sin valgperiode skal utvalget rapportere om
ordninger og nivå for godtgjørelser til folkevalgte i de nordiske
landene. Dette har utvalget gjort i forbindelse med årets vurderinger.
Sammenligningen viser at nivået på godtgjørelsen til stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer i Norge ligger på et gjennomsnittlig nivå.
Flertallet vil også bemerke at Stortinget i
inneværende periode har fjernet diettgodtgjørelsen og feriepengene
for stortingsrepresentanter med virkning fra 1. januar 2024, og
godtgjørelsene ble ikke økt i 2020 og 2021. Det ble imidlertid tatt
høyde for 2021 ved reguleringen i 2022. Dette stemte Arbeiderpartiet
da imot.
Arbeiderpartiet mener at stortingsrepresentanter ikke
skal være lønnsledende i Norge, men lønnsutviklingen må være i tråd
med lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Å bli valgt som stortingsrepresentant
er en tillitskontrakt og den høyeste stilling man kan få i Norge som
folkevalgt. Det innebærer et stort ansvar og store forpliktelser.
Det skal være mulig for alle å søke dette vervet. Godtgjørelsen
må avspeile dette store ansvaret.
Femte visepresident Ingrid Fiskaa har alternative forslag
og vil redegjøre for det i sitt innlegg.
Innstillinga fra presidentskapet fremmes av
flertallet og innebærer å følge frontfagsmodellen med 5,2 pst. tillegg.
Femte visepresident Ingrid Fiskaa (SV) [10:05:40 ] : Stortingsrepresentantar
er, og skal vera, folkets representantar. Då kan me ikkje samtidig
tilhøyra ein lønsadel med inntekter langt over det folk flest har.
For å kunna representera breidda av innbyggjarane må me ha ein viss
kontakt med det livet fleirtalet lever. Å rykkja frå gjennomsnittet
år for år gjer at representantane fjernar seg frå dei me er her
for. Fleirtalet av partia her ser visst ikkje dette som eit problem.
Kanskje er det fordi ein del heller samanliknar seg med dei som
tener endå meir.
Leiarlønningane både i staten og i det private
har løpt løpsk dei siste åra. SV meiner at Stortinget ikkje bør springa
etter, men heller halda igjen. SV fremjar difor forslag om å setja
ned godtgjeringane for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer.
Det gjer me ikkje fordi folkevalde ikkje gjer ein viktig jobb eller
ikkje har eit stort ansvar, for det har me, og det gjer me, til
liks med svært mange andre i dette landet. Sjølv med forslaget frå SV
vil både stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer framleis
ha ei høg inntekt, nesten 1 mill. kr for stortingsrepresentantar
og over 1,7 mill. kr for statsministeren.
Men SVs forslag inneber at stortingsrepresentantar ikkje
lenger skal vera blant dei 10 pst. høgast lønte i dette landet.
I tillegg vil me ha eit system for framtidige lønsoppgjer med kronetillegg,
tilsvarande det ein arbeidstakar med gjennomsnittsløn får, i plassen
for prosentvis auke. Forskjellen mellom kronetillegg og prosenttillegg
er ikkje uviktig. Prosenttillegg gjer at dei med høgare løn stadig
rykkjar i frå.
Vidare vil SV leggja ned godtgjeringsutvalet.
Det er for det fyrste eit unødvendig byråkratisk mellomledd. For
det andre inneber det ei form for ansvarsfråskriving at eit eige
utval liksom skal bestemma godtgjeringa når det uansett er Stortinget
som tek avgjerda. Og Stortinget bestemmer mandatet dette utvalet
jobbar etter. Me kan ikkje lata som om dette er ei slags objektiv
upolitisk innstilling. Når Stortinget vedtek, må me òg ta ansvaret.
Djupast sett handlar denne saka om demokratiet vårt.
Demokratiet har dårlege vilkår i eit samfunn med store forskjellar
i inntekt, makt og levekår. Det legg til rette for mistru og avstand
– det har me for mykje av allereie. Eit meir moderat lønssystem,
som SV føreslår, vil vera eit lite, men viktig bidrag til større
tillit og tiltru til det demokratiske systemet vårt.
– Med det tek eg opp mindretalsforslaga i innstillinga.
Presidenten [10:08:34 ]: Dermed har
femte visepresident Ingrid Fiskaa tatt opp de forslagene hun refererte til.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:08:48 ] : Det er godt kjent
hvor Rødt står i denne saken. Vi vil få ned forskjellene mellom
folkevalgte og folk som har valgt oss. Et av flere tiltak er å kutte
i godtgjørelsene for oss toppolitikere. Derfor foreslår vi i år
igjen å regulere godtgjørelsene for stortingsrepresentanter til
det som er en og en halv gang medianinntekt, altså ingen luselønn,
at de folkevalgte skal tjene 50 pst. mer enn det en gjør når en
tjener midt på treet i Norge, og at statsråder og statsministeren
skal tjene henholdsvis 1,25 og 1,75 ganger det igjen.
Videre vil Rødt at den årlige lønnsutviklingen
skal følge utviklingen i medianinntekt etter kronebeløp. Det vil
være et solid kutt fra dagens nivå, men samtidig en raus lønnsinntekt.
Samtidig vil det i det minste knytte toppolitikernes godtgjørelse
til vanlige folks lønninger og lønnsutvikling. Dette er kjente takter
og kjente forslag fra Rødt i denne salen, og det er våre primære
forslag i dagens behandling, forslagene nr. 7 og 8 i saken.
Så er det en ting som er litt spesielt i år,
som fikk meg til å utbryte til Dagsavisen «hva er dette her for
noe», da jeg ble kjent med innstillingen fra Stortingets presidentskap.
I behandlingen i fjor, sist Stortingets lønninger ble økt, ba samtidig
presidentskapet om at vi i år skulle få et moderasjonsalternativ
på bordet, og det har vi også fått. Godtgjøringsutvalget har lagt
to såkalte moderasjonsalternativ på bordet. Så påstås det fra presidentskapet
at disse moderasjonsalternativene «ikke er aktuelle i år», og at
det ikke er «særlige samfunnsmessige forhold som bør hensyntas».
Vi har vært igjennom en periode hvor tilliten
til demokratiet virkelig har fått kjørt seg. Vi lever i en tid med økende
forskjeller og svekket folkestyre. Dette er definitivt sånne samfunnsmessige
forhold som er både aktuelle, tungtveiende og bør hensyntas. Derfor
er det synd at Stortingets presidentskap, som ba om moderasjonsalternativ,
velger å se fullstendig bort ifra dem og heller går inn for det
forslaget som gir den største økningen. Derfor velger Rødt å fremme
disse moderasjonsalternativene i dagens behandling, i tillegg til
et ekstra forslag om å fryse godtgjørelsene på dagens nivå.
Vi vil stemme subsidiært for forslagene nr. 9,
10 og 11 og primært for vårt eget forslag til kutt. Det medfører at
stortingsrepresentantene som ønsker moderasjon i lønnsutviklingen,
også kan få anledning til å stemme for det i dag. Det håper jeg
mange vurderer. Høyre har kanskje et ekstra ansvar for å bidra her.
Fremskrittspartiet hevder å være et parti for folk flest. Så vil
jeg spesielt oppfordre Arbeiderpartiets representanter til å se
på innstillingen fra i fjor fra deres egen representant i presidentskapet,
der de nettopp ber om et slikt gjennomsnittlig kronebeløp som lønnstillegg.
Det er akkurat det forslaget nr. 9 i dagens behandling er.
Med det tar jeg opp Rødts forslag.
Presidenten [10:11:52 ]: Representanten
Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:12:03 ] : Vi har bak oss en
periode der mange har kjent rentehevingene på kroppen. Strømpriser
har økt, drivstoffpriser har økt, matpriser har økt. Vi har hatt
lange matkøer i Norge. Det er ikke tvil om at det er store utfordringer
i den tiden vi lever i, men vi som sitter på Stortinget, er ikke
de som sliter med å få endene til å møtes. Det er ikke vi som trenger
ekstrabevilgninger for å øke lønnen vår.
Jeg synes ofte det er overraskende med disse
debattene hvor utrolig lite debatt det faktisk er om godtgjørelsen
til stortingsrepresentanter. Siden jeg ble valgt inn på Stortinget
i 2021, har vi gått fra å bevilge oss selv en lønn på like under
1 mill. kr til nå nærmere 1,2 mill. kr. Det viser også problemet
med at stortingsflertallet gjemmer seg bak en prosentvis regulering
av stortingslønnen, for der vi siden 2021 har økt vår godtgjørelse
med rundt 200 000 kr, har en sykepleier som har hatt tilsvarende prosentvis
vekst, økt sin lønn med rundt 60 000 kr. Er det rettferdig? Mener
landets stortingsrepresentanter i fullt alvor at de tjener for lite?
Mener Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet
helt på ekte at vi nå skal bevilge oss selv nærmere 1,2 mill. kr
i året for å sitte på Stortinget? Skal det virkelig være sånn at
dersom man går inn i et hvilket som helst rom i samfunnet, så kan
man nesten være bombesikker på at hvis en stortingsrepresentant
kommer inn i det rommet, er det er den høyest lønnede personen der?
Stortingsrepresentanter tjener mer enn 95 pst. av Norges befolkning.
Synes vi helt på alvor at det er greit, at det er helt uproblematisk
at det er sånn?
Stortinget er avhengig av tillit. Vi er valgt
av folk for å representere dem. Om vi fryser lønnen på dagens nivå, har
vi fortsatt en god lønn. Om vi kutter lønnen med 100 000 kr, har
vi fortsatt en god lønn. Om vi kutter lønnen med 200 000 kr, har
vi fortsatt en god lønn. Men det kommer ikke til å skje i dag fordi
et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
og Arbeiderpartiet mener at å tjene rundt 1,1 mill. kr i året er
en for lav godtgjørelse og lønn for stortingsrepresentanter.
Ove Trellevik (H) [10:14:51 ] : Eg hadde eigentleg ikkje tenkt
å teikna meg til denne debatten, men viss det etterlate inntrykket
skal vera at me stortingsrepresentantar på ein måte karar til oss,
synest eg det inntrykket er fullstendig feil med omsyn til korleis
me faktisk vert godtgjorde her på Stortinget.
Eg synest den løna me har, er god, ho er grei,
men då eg begynte her på Stortinget i 2013, hadde eg allereie gått
ned i løn då eg vart ordførar, og eg gjekk ned i løn då eg begynte
her på Stortinget. Så det at me følgjer den prosentvise utviklinga
i samfunnet, synest eg er heilt greitt. Viss me skal appellera til
ein brei del av befolkninga om å ta del i demokratiet, ta del i
debatten og få dei til å ønskja å vera folkevalde, må me òg kunne
appellera til breidda i folket. Kanskje me heller skulle hatt ei
ordning med at ein kunne avstå delar av løna si, dersom ein følte at
ein hadde for mykje løn, og følte det var urimeleg at ein hadde
ei nokolunde grei løn.
Eit godt poeng til: Då eg begynte som ordførar
i 2010, sa eg på mange måtar frå meg ein sivil karriere og ei sivil
moglegheit. Det var trass alt i det offentlege eg var – eg er tidlegare
marinemann frå Sjøforsvaret – og hadde ikkje all verdas høg løn.
Eg var statleg tilsett, men me hadde ei grei løn, som gjorde at
eg faktisk gjekk ned i løn den gongen eg vart ordførar, og faktisk
ytterlegare ned då eg hamna på Stortinget.
Så eg synest at me må stå opp for dette sjølve,
me representantar. Me har ei grei løn. Eg skal ikkje ha meir lønspålegg
enn snittet, skulle eg til å seia, men eg ønskjer at me fortset
med den utviklinga me har hatt, og følgjer samfunnet elles.
Mímir Kristjánsson (R) [10:16:43 ] : Det er til dags dato ingen
i Norge som har betalt en regning i prosent, det er ingen som har
betalt for mat i butikken i prosent, det er ingen som har betalt
for strømmen i prosent, og det er absolutt ingen som har betalt
for ferien i prosent.
Om et par saker skal vi i denne salen godkjenne trygdeoppgjøret
for året som var i fjor. Det er altså økningene i trygder og pensjoner
for dem som er syke og gamle i dette landet og har jobbet hardt
i mange år, men som så ikke har mulighet til å jobbe lenger. De
ender på akkurat samme prosent som oss, så dermed kan vel vi andre
klappe oss på skulderen og si at da følger vi lønnsutviklingen deres.
De får 5,2 pst., og vi får 5,2 pst., og dermed har alle fått like
mye.
Alle som skjønner hva som skjuler seg bak de
prosentene, vet at det er tull. De laveste trygdene i Norge, minstesatsen
for en samboende eller enslig trygdet, er 280 000 kr. Hva får minstetrygdede
når de får 5,2 pst.? Jo, de får litt over en tusenlapp i måneden.
Hva er det representantene her får når vi får 5,2 pst.? Det er en
lønnsøkning på nærmere 60 000 kr i året. Det er fra et nivå som allerede
er nærmere fire ganger så høyt som det vi mener at det skal være
mulig for en uføretrygdet eller minstepensjonist å leve av. Det
går nærmere fire minstepensjoner på den godtgjørelsen vi skal ha
utbetalt.
Representanten Trellevik snakket om at han
gikk ned i lønn da han begynte som ordfører, og videre ned da han
begynte her på Stortinget. Det skal jeg innrømme at jeg også gjorde.
Jeg tjente veldig mye penger på reality-tv og mye annet rusk og
rask før jeg ble politiker, og det var det gode penger i på det
frie markedet. Men det er absolutt ingen unnskyldning for at politikerne
i denne sal skal ha millionlønninger langt over lønningene til de
borgerne og velgerne vi representerer.
Det er ingen her som har foreslått at det skal
være dårlig betalt å sitte på Stortinget, men vi – både Rødt og SV
– har altså kommet med forslag som modererer lønningene noe, som
gjør at man fortsatt får en god lønn, men ikke en lønn som er fire
ganger høyere enn de ytelsene i velferdsstaten som denne salen mener
det skal være mulig å leve av.
Så til dette med frivillige ordninger, som
representanten Trellevik nevnte, og at de av oss som er imot lønnen,
kan velge å gi bort deler av pengene: Det gjør vi allerede i Rødt,
og så setter vi pris på om Ove Trellevik også vil betale Rødt partiskatt
i tiden som kommer.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:19:46 ] : Det er veldig få
i Norge forunt å sette sin egen lønn og også å bestemme sine egne
privilegier. Derfor mener jeg at selv om sånne debatter kan oppleves
ubehagelige, er det veldig viktig at Stortinget tar dem, for de
folkene som er utenfor Stortinget, ser hva vi diskuterer, og hva
vi mener når vi setter våre egne lønninger og bestemmer våre egne
privilegier. Det mener jeg at vi må kunne stå for.
Både Rødt og SV har gjentatte ganger foreslått
å sette ned godtgjørelsene. Det har jeg for så vidt – i hvert fall foreløpig
– slått meg til ro med at det ikke er flertall for. I fjorårets
behandling var jeg likevel veldig glad for at presidentskapet ba
godtgjørelsesutvalget om noen andre alternativer til lønnsøkning
– altså ikke kutt, som Rødt og SV vil, men at lønnsøkninger skal
være på en annen måte. Jeg var også veldig glad for at det da var
flere partier, bl.a. Arbeiderpartiet, som argumenterte for et kronetillegg,
som vi jo kjenner igjen fra fagbevegelsen og andre debatter, fordi
nettopp kroner og prosent gir en ganske ulik utvikling over tid.
Presidentskapet har nå innstilt på at det ikke
finnes gode grunner til å bruke det moderasjonsalternativet i år.
Jeg lurer likevel på både om man har endret prinsipielt standpunkt
om kronetillegg fra i fjor til i år, og om disse forslagene kommer
til å ligge på bordet i videre behandling. Er det noe som nå ligger
i skuffen og skal vurderes på nytt hvert år, som et alternativ?
Jeg må innrømme at det også er derfor Rødt
fremmer disse forslagene subsidiært, for vi mener at selv om store
deler av flertallet ikke er enig i det prinsipielle synet til Rødt
og SV om å sette ned godtgjørelsene, bør det være mer åpning for
en debatt om selve lønnsøkningen og hvordan den skal gjøres.
Jeg ser at noen fra presidentskapet har tegnet
seg, så jeg regner med at jeg får svar på det.
Første visepresident Svein Harberg (H) [10:21:43 ] : Jeg vil
først gi Sneve Martinussen rett i at hvilket lønnsnivå vi skal ha,
og hvordan reguleringen skal skje, er en helt kurant debatt å ha
i Stortinget når vi behandler det i Stortinget.
Nå ba presidentskapet i denne runden om å få
alternative modeller og se på det, og så har vi landet på at den modellen
som vi har brukt, og som utvalget anbefaler, er den vi vil gå for.
Det må også være kurant å mene.
Så sa Sneve Martinussen at vi er de eneste
som setter vår egen lønn. Det er en sannhet med modifikasjoner, for
de aller, aller fleste er med og setter sin egen lønn gjennom forhandlinger.
Det er det systemet vi har aller mest av i Norge, der man enten
selv eller gjennom sine tillitsvalgte setter sin videre lønn og
betingelsene rundt sin ansettelse. Så det er ikke så unikt at vi
håndterer det selv.
Grunnen til at jeg tegnet meg, var Mímir Kristjánsson,
som er en god retoriker. Det er klart: Med retorikken «minstepensjonister»
eller «minstetrygdede» opp mot oss høres det ganske forferdelig
ut. Det er jeg enig med Mímir Kristjánsson i. Jeg regner likevel
med at Mímir Kristjánsson ser at det er andre behov når en nå arbeider
som stortingsrepresentant, enn når en er i den situasjonen, og at
det skal være en annen avlønning enn det. Så rent retorisk synes
jeg det er kurant å diskutere nivå og justering, men sammenligningen
med grupper som ellers er helt umulig å sammenligne oss med, synes jeg
ikke tjener debatten.
Presidenten [10:23:08 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel