Tina Bru (H) [11:03:39] (ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteens medlemmer for godt samarbeid om denne saken. Det er ikke så ofte så mange partier på tvers av politiske skillelinjer klarer å finne sammen om lavere skatt og forenklinger for næringslivet, slik vi nå har gjort om opsjonsskatten og tilgang på høykvalifisert arbeidskraft.

Norge er et land med stor kreativitet og mye entreprenørskap. Norske gründere og oppstartsbedrifter er motorer for økonomisk vekst og jobbskaping over hele landet, og forslaget om å utvide opsjonsskatteordningen er et tydelig signal om at vi tror på norske jobbskapere og deres ambisjoner.

Regjeringspartienes motstand mot alle forslag i denne saken vitner derimot om manglende forståelse for de utfordringene som gründerne møter hver eneste dag, og manglende vilje til å gjøre noe med det. Men heldigvis tar flertallet her i dag ansvar, og regjeringen får en marsjordre, som de er nødt til å følge opp. Det er jeg veldig glad for, for de neste tiårene skal Norge gjennom store omstillinger, og vi trenger alle de kloke hodene og praktiske hendene vi kan få. Noen av dem satt kanskje oppe på galleriet her i stad og fulgte debattene tålmodig. Jeg skulle gjerne kunnet anbefale finansministerens TikTok-dansing som et alternativ til å følge disse debattene, men jeg kan dessverre ikke det. Jeg tror det er bedre å høre på hva finansministeren sier her i salen enn å se på TikTok, for dette er viktige saker som vi er nødt til å diskutere for fremtiden vår. Vi trenger alle de nye arbeidsplassene og den økte verdiskapingen vi kan få, inn i en tid da inntektene våre fra olje- og gassnæringen gradvis kommer til å avta.

Skal vi sørge for at de kommende generasjonene også får oppleve høy velstand og god velferd, må vi legge det grunnlaget nå. At Norge har et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, er avgjørende. Morgendagens verdiskapere og kapitalen kjenner ingen landegrenser. Konkurransen om å tiltrekke seg gründere og arbeidskraft vil bare bli tøffere og tøffere, så vi trenger en skattepolitikk som oppmuntrer til vekst, vi trenger innovasjon, vi trenger verdiskaping, og vi må gi norske bedrifter de beste forutsetningene for å kunne konkurrere internasjonalt. Da må vi gi dem gode rammebetingelser og ikke lage flere hindringer og større byrder.

De borgerlige partiene har også foreslått at regjeringen skal utrede og komme tilbake til Stortinget med endringer i formuesskatten, for å legge bedre til rette for gründere og oppstartsbedrifter. Dessverre får vi ikke flertall for det her i dag. Selv om vi hadde tro på og håp om det i starten av behandlingen av denne saken, ble det ikke slik til slutt.

Både tidligere næringsminister Jan Christian Vestre og andre representanter for regjeringspartiene har nylig snakket om at de er villig til å vurdere endringer i formuesskatten. Senterpartiets landsmøte har til og med vedtatt at de ønsker lettelser i formuesskatten. Derfor synes jeg det er litt skuffende at regjeringspartiene så kategorisk avviser å utrede denne typen justeringer, som de tidligere har vært åpne for. Det er likevel en veldig ærlig tilbakemelding til norsk næringsliv. Regjeringspartiene snakker om endringer når det er opportunt, men når det kommer til handling, svikter de. Vi trenger handling nå, ikke bare ord.

Med det vil jeg på vegne av de ulike forslagsstillerne ta opp forslagene nr. 1–5 i saken.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:06:53]: Dette er en debatt om i hvert fall to viktige temaer, både skatt og migrasjon.

Til skatt først: Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen er veldig opptatt av at vi skal ha gode forutsetninger for de små oppstartsbedriftene. Jeg legger vekt på ordet «små», for dette forslaget fra en rekke av partiene fra opposisjonen vil, etter vår mening, utvanne en ordning som i dag er en fordel for de mindre oppstartsselskapene.

I forslaget som ligger til behandling, er det verdt å merke seg noen tall. Jeg er ikke så veldig glad i å bruke for mange tall, men her er tall viktige. Ordningen skal utvides til maksimalt 150 ansatte, til selskaper som har drevet i 12 år, og med en balansesum på inntil 200 mill. kr. Det er ikke spesielt små selskaper. I regnskapsloven som vi har vedtatt her på huset, er det definert hva et lite selskap er, og der kan man gå inn og se at vi snakker om balansesummer på bl.a. 35 mill. kr. Så dette vil dessverre utvanne og gjøre det motsatte av det som for så vidt er den gode intensjonen i forslaget, og skape en konkurranseulempe for de mindre oppstartsselskapene. Det er det ene.

Det andre går på spørsmål om skatt. Hvis dette forslaget skulle få flertall, og det fører til at enkelte betaler mindre skatt, er det dessverre ikke beskrevet hvem som i så fall skal betale mer. For her snakker vi om potensielle endringer i formuesskatten.

Det minner meg om to viktige saker som Stortinget har behandlet i den senere tid. Vi hadde en veldig god behandling av langtidsplanen for Forsvaret, med et godt grunnlag fra regjeringen, der alle partier så på ansvarligheten i det, fordeler og ulemper og hvordan dette skal gjennomføres. Men som Aftenposten skrev i forrige uke: Stortinget hadde én god dag og én dårlig dag i forrige uke. Den dårlige dagen var Nasjonal transportplan, som blir vedtatt med ekstra forslag uten at det er sett på helhetskonsekvenser. Dette forslaget er litt i samme gaten. Man tenker at man kan få i pose og sekk, men sånn er ikke verden, det må prioriteres.

Det samme gjelder forslaget om å åpne opp for mer liberal tilgang til innvandring fra tredjeland. Som det står i svarbrevet fra finansministeren: Vi må huske på at vi skal ha en kontrollert og bærekraftig migrasjonspolitikk, og dette må ses i en helhet.

Derfor er temaene som er tatt opp, viktige, men de må etter vår mening behandles grundig i den helhetlige budsjettprosessen, sånn at vi sammen kan finne ut av det på en god måte – på lik linje med forsvarspolitikken.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:10:07]: Norge står overfor en alvorlig omstillingsutfordring som vi så langt ikke har noen løsning på. Ikke bare skal vi og landene rundt oss slutte å bruke fossile energikilder. Norge må samtidig skape et helt nytt næringsliv som kan gi velferdsstaten nye bein å stå på for framtidige generasjoner. Abelias omstillingsbarometer viser at norsk næringsstruktur ikke er bærekraftig. Velferdsstaten er sårbar fordi eksporten er sentrert rundt noen få råvarebaserte næringer, som påvirkes av eksterne sjokk og svingninger i råvareprisen utenfor vår kontroll. Det skapes få bedrifter som ikke også er leverandører til de næringene vi skal omstille oss bort fra.

Det vi trenger, er flere teknologibedrifter med globale vekstambisjoner. Teknologibedrifter kommer i mange ulike former innenfor alle typer sektorer. Helseteknologi, utdanningsteknologi, mobilitetsteknologi og klimateknologi er noen eksempler. Skal disse lykkes i Norge, trenger de noen målrettede virkemidler som gjør at de klarer å vokse fram i skyggen av de råvarebaserte næringene som dominerer økonomien i dag. Derfor fremmer SV forslag om viktige tiltak som vil gi vekstkraft til teknologibaserte oppstarts- og vekstselskaper.

For det første trenger vi en utvidet opsjonsskatteordning som vil gjøre det lettere for bedrifter med periodevis lav lønnsevne å tilby ansatte eierandeler i selskaper. I dag er grensen for når dette kan gjøres med visse fordeler begrenset og basert på alder og størrelse, som gjør at ordningen går ut på dato før bedriftene har behov for den. Skal vi lykkes med omstillingen, må ikke de flinkeste hodene jobbe med å gjøre olje- og gassnæringen mer effektiv, de må heller fanges opp av framtidsrettede gründerbedrifter som bygger helt nye sirkulære og bærekraftige bedrifter.

Et større mangfold av teknologibaserte næringer er det eneste som kan gjøre oss mindre avhengig av olje og gass. En utvidet opsjonsskatteordning er derfor avgjørende for å sikre at det ufødte næringslivet også får tilgang på de flinkeste folkene.

I tillegg må vi gi våre gründere bedre kort på hånden når de skal ut i verden og konkurrere om de klokeste hodene og flinkeste hendene internasjonalt. Utenlandsk spisskompetanse, som i dag lar seg friste av spennende muligheter, nydelig natur og gode velferdsordninger, faller av på veien, når de må pløye seg gjennom en papirmølle som kan ta månedsvis å forsere. Derfor ønsker vi å be regjeringen utrede forenklinger i regelverket for norske bedrifter som vil rekruttere høykvalifiserte arbeidstakere fra tredjeland.

Forslagene om oppjusteringer i opsjonsskattemodellen og lettere tilgang på internasjonal kompetanse vil gjøre hverdagen lettere for alle som vil skape nytt næringsliv for Norge. Det vil være bra og positivt.

Sveinung Rotevatn (V) [11:13:22]: Vi har ikkje stemt så mykje i lag med SV i skattepolitikk i denne perioden, og i og for seg heller ikkje tidlegare, men i dag gjer vi det, for dette er eit veldig godt initiativ. Det er veldig bra at det no også ser ut til å verte eit fleirtal, det får vi håpe, for to viktige forslag.

For Venstre har det over lang tid vore viktig at vi har gunstige skattereglar for opsjonar til dei som går inn i nye selskap og skal vere med på å byggje dei store. Det er ein viktig måte å tiltrekkje seg arbeidskraft på, ikkje minst høgkompetent, internasjonal arbeidskraft. Difor var vi også glade for at vi fekk til ei eiga ordning for dette i førre regjeringsperiode.

Det er ei god ordning, men vi har også fått tilbakemeldingar om at ho ikkje er god nok, at ho bør utvidast til å gjelde fleire, og det er det dette forslaget vil sørgje for. Det støttar vi med glede. Dette er veldig positivt, og eg oppfattar også at det er eit ønske frå eit samla gründer- og oppstartsmiljø. Er det noko dei som har skoa på, som jobbar med dette kvar einaste dag, tek opp på nær alle møte vi har med dei, er det at opsjonsskatteordninga bør verte betre.

Arbeidarpartiet og Senterpartiet argumenterer mot dette. Eit av argumenta dei bruker, er at nokre no skal betale mindre skatt, og kven skal då betale meir? I alle fall ut frå den informasjonen vi har fått frå departementet, vil det om ein gjennomfører denne ordninga, verte eit provenytap på 25 mill. kr. Det veit alle som har vore borti eit statsbudsjett, at ikkje er eit stort provenytap. Det er ikkje mykje pengar – i denne samanhengen er det nesten ingen ting. Det finst mange måtar å la vere å gjere dette til eit problem på. Ein kan f.eks. la vere å reversere domstolsreforma. Viss regjeringa ønskjer det, er saka løyst. Dette er ikkje veldig vanskeleg.

Eg vil seie at ein skal vere litt forsiktig med å snakke om dynamiske effektar i skattepolitikken, men akkurat her vil eg faktisk løfte det fram som eit perspektiv. Til ein så låg «kostnad» opnar ein moglegheita for å få stor vekst, la bedrifter vekse og kapitalisere på suksessane sine og tiltrekkje seg folk – og ja, også kunne betale meir skatt i framtida. Eg synest ikkje dette er nokon dårleg pakke, snarare tvert imot.

Eg vil også kort nemne det andre forslaget vi støttar her, som eg håpar vil få fleirtal. Det gjeld å innføre eit tech-visum, som forslagsstillarane kallar det, eller eit gründervisum, som vi har snakka om, men eg trur ideen er den same. Skal ein ha tak i kompetent faglært arbeidskraft utanfor EØS i dag, er det vanskeleg. Det er komplisert. Det bør verte enklare. Vi har respekt for at dette er kompliserte reglar, så det er eit forslag om å be regjeringa greie ut dette og kome tilbake, og det håpar eg ho vil gjere.

Samla sett snakkar vi her om forslag i skattepolitikken, i alle fall det første, som faktisk kan vere populære der ute, og eg vil på det sterkaste oppfordre finansministeren til å gripe den moglegheita med begge hender.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [11:16:42]: Investeringene i Norge er nå rekordhøye, langt høyere enn i mange andre områder det vil være nærliggende å sammenlikne seg med, enten det er eurosonen eller USA. En viktig grunn til at investeringene er rekordhøye nå, er at det er lønnsomt å eie bedrifter i Norge og lønnsomt å starte bedrifter i Norge.

De to siste årene har det i gjennomsnitt blitt etablert om lag 6 000 nye bedrifter i måneden. Det er vesentlig flere enn gjennomsnittet i årene før pandemien. Dette er selvfølgelig først og fremst et resultat av at vi har mange flinke gründere i Norge som står på, men det tyder også på at vi har et regelverk som fungerer bra.

Når det konkret gjelder skattereglene for ansattopsjoner, bør vi huske på at det allerede i dag er mange bedrifter som er omfattet av ordningen. Da gjeldende ordning ble innført i 2022, ble det anslått at om lag halvparten av alle ikke-finansierte aksjeselskap med minst en ansatt oppfylte de fastsatte vilkårene. Det er, som statsråden skriver, en temmelig omfattende ordning til særordning å være, og å skulle utvide ordningen vil gjøre at selskapene som i dag allerede er omfattet, mister en relativ fordel sammenlignet med andre eldre og større selskaper som eventuelt vil bli omfattet.

Så er det et spørsmål om EFTAs overvåkningsorgan vil godkjenne en eventuell ny ordning. Uansett om vi ønsker EUs regler eller ikke, må vi alle følge dem, og om det vil bli godkjent, er som sagt et åpent spørsmål i denne saken.

Når det gjelder forslaget om å innføre et tech-visum, er det, som vi vet, forskjell på visum og oppholdstillatelse. Regulering av arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS må balansere flere hensyn. På den ene siden ønsker vi at bedrifter i Norge, både nye og gamle, skal ha tilstrekkelig tilgang på spesialistkompetanse. Samtidig må vi sørge for at vi har en kontrollert og bærekraftig innvandring. Som arbeids- og inkluderingsministeren skriver, må vi sikre oss at norsk arbeidskraft ikke blir fortrengt. Regjeringen mener i den saken at ut fra dagens gjeldende regelverk har vi balansert flere hensyn på en god måte.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:19:22]: Det har vært mye debatt det siste året om rammebetingelser for gründerbedrifter. Også internt i Miljøpartiet De Grønne har vi diskutert dette mye. Vi er alle enige om at gründerbedrifter har noen spesielle utfordringer. Gründerbedrifter starter ofte med en god idé, men det kan være lang vei fra den gode ideen til en bedrift som faktisk har et produkt ferdig til salgs, og derfra igjen til at bedriften går med overskudd. Spørsmålet er hvor det butter for gründere, og hvilke virkemidler som faktisk hjelper dem gjennom «dødens dal», eller med andre ord fasen før de begynner å få egne inntekter.

I forbindelse med Miljøpartiet De Grønnes interne diskusjoner om formuesskatten møtte vi flere gründere. Noen var opptatt av formuesskatten, men skatten som de fleste syntes var vanskelig i perioder hvor inntektene eller finansieringen sviktet, var arbeidsgiveravgiften på de ansatte. I perioder hadde mange måttet grave dypt i egne lommer for å kunne betale denne. For noen gründere treffer imidlertid formuesskatten hardt. Gründerbedriftene kan på et tidspunkt f.eks. få inn mye kapital, som så brukes for å betale lønn og avgifter de neste årene. Man risikerer derfor formuesskatt etter det første året eller de første årene, men etter hvert som man har spist opp kapitalen til lønn og investeringer, forsvinner formuen, og derfor også skatten.

Vi har forståelse for at det kan være vanskelig i gitte situasjoner å måtte betale formuesskatt i en slik situasjon. Derfor har vi foreslått en måte å jevne dette ut på ved at verdivurderingen av oppstartsbedrifter utjevnes over tre til fem år etter at selskapet er registrert. Vi har også foreslått å utjevne verdien av selskap i tre år etter børsnotering for å hjelpe oppstartsbedrifter med å gå på børs.

I komiteen fremmet jeg derfor forslagene nr. 4 og 5, men ved en inkurie har Miljøpartiet De Grønne falt ut av forslagene ved ferdigstillelse av innstillingen. Vi kommer selvfølgelig til å stemme for egne forslag.

Vi vil videre stemme imot forslag nr. 3 fordi det kan være uklart om det er generelle lettelser i formuesskatten som etterstrebes, eller om tanken er at det kun skal rettes mot gründere. Videre er det heller ikke klart hvordan man faktisk skal forstå at alle teknologier bør likestilles i unntaket for immaterielle eiendeler, og hva som vil være de faktiske implikasjonene av dette. Derfor stemmer vi imot dette forslaget.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:21:58]: Norge er, og vil fortsatt være, et godt land å starte bedrifter i. Regjeringen er opptatt av å sikre gode rammevilkår for både nye og eksisterende bedrifter. Det er veldig mye som er viktig her, bl.a. et høyt utdanningsnivå som gir god tilgang til kvalifisert arbeidskraft, godt organiserte samfunnsstrukturer, lovverk, gode sykelønnsordninger og gode permisjonsordninger i et velferdssamfunn. Regjeringen vil i år legge fram den aller første helhetlige stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter.

Næringslivets investeringer i fastlandsøkonomien har aldri vært høyere enn nå, og investeringer i Norge øker mer enn i mange andre land. Vi har velfungerende og godt regulerte kapitalmarkeder. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at oppstartsbedrifter skal få gjennomført lønnsomme investeringer, vokse og bidra til sysselsetting og verdiskaping. Den særlig gunstige skattleggingen av ansattopsjoner gjør det enklere for små oppstartsselskap å tilby attraktive arbeidsbetingelser. Jeg mener vi nå har en god og treffsikker ordning for oppstarts- og vekstselskaper som uansett bør virke lenger før vi vurderer eventuelle endringer. En utvidelse i tråd med forslaget fra mindretallet i komiteen vil utvanne den fordelen oppstartsselskaper har. En utvidelse må også notifiseres og godkjennes av ESA. Det kan bli krevende hvis ordningen også skulle gjelde større og eldre selskaper.

Regjeringen deler ambisjonene for norsk teknologisektor og ser viktigheten av tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Det utdannes i dag mange høykompetente arbeidstakere i Norge. Det er etablert ordninger som legger til rette for at arbeidsgivere ved behov kan rekruttere nødvendig spesialkompetanse fra utlandet. Ved arbeidsforhold på inntil tre måneder er det også for visse persongrupper gjort unntak for kravet om oppholdstillatelse. Oppholdstillatelse for faglærte kan allerede gis etter en forenklet prosedyre gjennom kvoteordningen, og for kort tid siden ble også regler om oppholdstillatelse for selvstendig næringsdrivende gjennomgått og forenklet.

Reguleringen av arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS vil balansere behov for tilgang til spesialkompetanse og hensynet til kontrollert og bærekraftig innvandring. Det er derfor vanskelig å se behovet for å utrede ytterligere forenklinger nå.

Under denne regjeringen har formuesskatten blitt mer omfordelende og rettferdig. For ikke-børsnoterte aksjer vil formuesverdien ofte være lavere enn virkelig verdi. En viktig årsak er at visse immaterielle eiendeler er unntatt fra formuesgrunnlaget etter skatteloven. I praksis er det krevende å anslå markedsverdien av formuesobjekter som ikke omsettes regelmessig i markedet.

Som vi har vist gjennom vår skattepolitikk de siste årene, er vi åpne for å vurdere forbedringer i formuesskatten og andre skatter dersom det viser seg nødvendig for å sikre et velfungerende og rettferdig skattesystem. Vi kommer tilbake til den konkrete innretningen av skattepolitikken i den ordinære budsjettprosessen.

Linda Hofstad Helleland (H) [11:33:24]: Å utvide opsjonsordningen for oppstartsbedrifter er helt nødvendig, og det er nødvendig å rigge Norge for at vekstselskaper skal oppleve en mer internasjonal og konkurransedyktig opsjonsordning. Flere land gjør seg attraktive for at disse selskapene skal etablere seg hos dem, men i Norge opplever dessverre mange av oppstartsbedriftene at regjeringen gjør det motsatte. Hvis vi skal nå målet som regjeringen har satt seg, om at Norge skal bli verdens beste land for gründere, er man nødt til å gasse opp og få opp tempoet. Vi ser at regjeringen bidrar til det motsatte. Det hjelper ikke bare å vise til at man skal komme med en gründermelding når man stikker kjepper i hjulene for oppstartere og gründere, vekstselskapene. De skal kunne føle på forutsigbarhet og at myndighetene ønsker at de skal være her – at de skal tiltrekke seg de beste talentene fra hele verden, at de skal få tilgang på risikokapital, og at de ikke er nødt til å føle seg tvunget til å flytte ut av Norge og til land som i større grad ønsker å bidra til at slike selskaper skal etablere seg og vokse.

Dette er et lite skritt i riktig retning med tanke på å gå fra det tradisjonelle næringslivet slik vi kjenner det, til vekstbedrifter som skal skalere raskt, og som skal bygges på en helt annen måte enn slik vi kjenner tradisjonelle bedrifter.

Venture- og oppstartsdynamikken er veldig annerledes. De største globale selskapene i dag er tek-bedrifter. I Norge har vi noen, som Remarkable og Gelato, men skal vi få flere av dem, er vi nødt til å ta helt andre initiativ. Jeg håper finansministeren benytter tiden til å snakke med disse selskapene, for etter å ha hørt finansministeren i dag føler jeg at man trenger å høre mer direkte fra disse gründerne.

Jeg håper finansministeren vil takke ja til den invitasjonen som lenge har ventet på ham, til å møte NAST og hele oppstartsserien for å forstå hva som nå trengs. Jeg blir usikker når jeg hører finansministeren vise til at man skal se på om man skal komme med et forslag om å utvide opsjonsbeskatningen i statsbudsjettet til høsten. Stortinget skal i dag vedta det. Tusen takk til Pasientfokus, som støtter et så viktig forslag. Jeg må si at etter å ha hørt finansministeren nå er jeg faktisk usikker på om vi kan gå neste år i møte med en utvidet opsjonsbeskatning for oppstartsbedriftene.

Irene Ojala (PF) [11:36:53]: I dagens sak om opsjonsskatt og tech-visum er jeg på vippen. Jeg og teamet mitt har jobbet nøye og godt med saken. Vi har sett på eventuell positiv og negativ betydning vippeforslagene har for Finnmark og resten av Gründer-Nord-Norge, og det vi har fått tilbakemelding på, er at vi i Finnmark trenger gode rammevilkår for oppstartsbedrifter. Det gjør også Norge for øvrig.

Egentlig er jeg en gründer, og etter hvert ble jeg også en politisk gründer. Mitt forretningskonsept her på Stortinget er kvinners rettighet til å føde i trygghet også i Alta. Det koster lite og vil skape trygghet for kvinnelige og mannlige gründere i Finnmarks største by, hvor rundt 70 pst. er private næringslivsaktører.

At jeg stemmer med opposisjonen i dag, vil styrke dem som i Finnmark går med en gründer i magen. Så vet som sagt alle hvorfor jeg er på Stortinget, og siden flertallet i dag støtter gründere, vil man helt sikkert også støtte meg som kvinnelig politisk gründer, slik at kvinner kan få sine kvinnerettigheter til å føde i trygghet innfridd. Det betyr at Pasientfokus stemmer for forslagene nr. 1 og 2.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:38:17]: Eg vil starte innlegget mitt i denne saka med å sitere deLillos, som seier at:

«Når du en gang kommer neste sommer

Skal jeg atter være her

Og vi skal synge gamle sanger om igjen»

Dei forslaga vi behandlar i dag, desse gründervenlege forslaga, om å utvide opsjonsordningane, få på plass ordningar med tech-visum, gründer-visum, gjere det lettare å rekruttere frå utlandet – for Venstre er dette «gamle sanger». Men vi syng dei gjerne om igjen. Og i dag ser det ut som om tida er komen. Dagen er komen for at det faktisk er eit fleirtal i denne salen som syng dei songane. Då syng vi i alle fall med, for dette er viktig.

Dette handlar om å byggje det nye Noreg. Det handlar faktisk om å gje ei heilt konkret handsrekning til dei hardt arbeidande miljøa av folk som jobbar med å byggje nye bedrifter – i all hovudsak teknologibedrifter over heile landet, som skal vekse seg store i framtida.

Eg trur det er viktig å forstå desse bransjane. Det blei argumentert frå regjeringspartia, representert ved både brørne og representantane Sandtrøen og finansminister Vedum, med at den endringa som blir gjort her i dag, ikkje vil vere til gode for oppstartsmiljøa, dei nye bedriftene, fordi ordninga blir utvida for mykje i både tid og rom, hadde eg nær sagt, i pengevolum. Då trur eg ikkje ein heilt forstår dynamikken i desse bransjane.

Det tek tid å byggje dei bedriftene vi her snakkar om. Det tek tid – det er ikkje gjort over natta. Veldig mange av dei bedriftene vi her skal hjelpe fram med opsjonsordningar, skal ikkje bli verande små, dei skal tvert imot vekse seg store. Det er sjølve poenget med dynamikken i desse bransjane, og det er viktig for landet. Ja, vi skal ha mange bedrifter som er små, og dei skal fortsetje å vere små – det er kjempebra – men vi treng òg nye bedrifter som veks seg store, til dels veldig store, i teknologibaserte bransjar. Der må vi òg få rammevilkåra på plass. Og når desse start-up-miljøa og gründermiljøa sjølve er opptekne av å utvide opsjonsordningane, trur eg faktisk, med all respekt, dei veit betre kva dei snakkar om enn representantar frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Raudt, som har eit anna syn i salen her i dag.

Så dette er ein gledesdag for Venstre – det håpar og trur vi i alle fall. No blir det fleirtal for å utvide opsjonsordningane. Kanskje blir det òg fleirtal for å få på plass ordningar eller tech-visum, gründer-visum. Då har vi teke nokre viktige steg i retning av eit meir nyskapande Noreg.

Tina Bru (H) [11:41:34]: Etter å ha fulgt debatten her i salen nå klarer jeg ikke dy meg, for det er noe ufattelig interessant med å høre på argumentasjonen fra Senterpartiet i nesten alle saker. Om man kan trekke EU-kortet, EFTA-kortet, ESA-motstand, prosesser, så brukes det. Det brukes jevnlig. Jeg tror jeg aldri har hørt et parti som er så imot EU, bruke det så mye, for så å argumentere for hvorfor de ikke kan gjøre ting, som det Senterpartiet gjør.

Det er liksom ikke måte på hvor komplisert EFTA er. Nei, de kan ikke utfordre det, det er strenge regler der. Vær litt på, da! Senterpartiet, som er motstander av dette systemet, mener at vi ikke kan la ESA eller EU ødelegge for oss, vi må ha nasjonal kontroll, vi må kunne handle selv. Hvorfor har man denne utrolige frykten for at ESA skal legge seg opp i ting som vi gjør i Norge? Jeg skjønner at man har lyst til være et ansvarlig regjeringsparti, men det er noe med at når man går til valg på at man skal være mer aktiv på den fronten, så går det an å prøve å være det litt innimellom.

Jeg tror ikke man trenger å frykte EFTA i denne saken. Man kan se på andre EU-land. I Sverige f.eks. har de mye bedre opsjonsbeskatningsordninger enn det vi har i Norge. Tyskland har tatt enorme grep og har ekstremt mye bedre ordninger enn det vi har i Norge. Så at ESA akkurat her skulle bli et problem, synes jeg det er vanskelig å tro på.

Det er mange interessante, litt merkelige argumenter som brukes om og om igjen. Det kommer til å fortrenge norsk arbeidskraft hvis vi gjør det enklere for bedriftene våre å hente inn høykompetent ingeniørkompetanse, f.eks. innenfor KI-feltet, for å bygge bedrifter. Er det virkelig der skoen trykker? Er det det som er den store bekymringen for landet vårt i fremtiden, at vi kan fortrenge norsk arbeidskraft? Vi er et land som skriker etter arbeidskraft, som regjeringspartiene er de fremste til å snakke om som en av de virkelig store utfordringene vi må løse.

Jeg lurer på: Hvilke miljøer er det Senterpartiet egentlig snakker med for å lære om hvordan denne delen av næringslivet fungerer? Det sies her at de kommer til å miste en fordel, at det ikke vil være bra for dem. Ok. Samtlige representanter jeg har truffet innenfor dette segmentet som hjelper gründere, hjelper oppstartsbedrifter, hjelper dem å bygge seg store, sier at de trenger dette. Kanskje skulle man tatt et møte med dem før man konkluderer med at dette ikke er noe de egentlig er for, eller har de misforstått og burde vært imot?

For et parti som Senterpartiet, som er så opptatt av norsk eierskap i dette landet vi er så glad i: Legg litt til rette for det, da! Legg til rette for at vi skal ha mer norsk eierskap, og at ingen skal måtte flytte ut av landet for å bygge opp bedriften sin, men at det er så gode ordninger i Norge at det er her man vil være. Det må jo være et felles politisk mål. Det er helt spesielt å se Senterpartiet være så i bakevjen på akkurat dette.

Vær litt på og ikke kom drassende med at 25 mill. kr er veldig vanskelig å prioritere. Man har økt utgiftsveksten med 25 mrd. kr bare siden statsbudsjettet ble lagt frem. Da finner man 25 mill. kr til opsjonsbeskatning hvis man mener det er riktig.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:44:50]: Dette har vært en fin debatt, med mange viktige temaer som har vært oppe. Det gjelder for så vidt også saken vi behandlet før. Der sa representanten Orten at det var viktig med «grundige prosesser» og å ikke håndtere saker «stykkevis og delt» når det gjelder skattespørsmål, bl.a. Det grunnleggende poenget er egentlig ikke svart ut her, og det er nettopp at hvis hele logikken er at man skal gi en konkurransefordel for de mindre selskapene, så vil denne utvidede ordningen gå på bekostning av noen.

Representanten Bjørlo lurte på om vi hadde satt oss inn i hvordan dette fungerer. Det har vi. Ordningen per dags dato gjelder for bedrifter med inntil 50 årsverk. Det er relativt mellomstore bedrifter i norsk sammenheng; det er mange, mange bedrifter som er mye mindre enn det, og som har 80 mill. kr i balansesum. Vi husker fra det forrige innlegget at definisjonen på en liten bedrift i regnskapsloven er 35 mill. kr i balansesum. Så det er fortsatt snakk om ganske store bedrifter dette gjelder for allerede i dag.

Så har Bjørlo et godt poeng, og det er at det ikke er gjort på noen få måneder eller bare et par år å starte opp en sånn bedrift. Det er helt riktig, men dagens ordning gjelder jo for inntil ti år. Man ser hvor fort dagens nyetablerte teknologibedrifter får gjennombrudd i markedet; det går ofte mye raskere enn ti år. Så her har vi satt oss grundig inn i materialet, og vi er veldig trygge på at denne ordningen vil utvanne den fordelen som mindre nyoppstartede bedrifter kan ha.

Noen lurer på: Hvorfor sier da de bedriftene at de vil ha det? Det er jo ikke så rart, for dette er ansatte i sektorer der det omsettes for ganske store pengebeløp, og hvis man da får muligheten til at flere kan få gunstige opsjoner, er det selvfølgelig en mulighet til å få høyere inntekt. Det er formålet med saken nå.

Det leder meg til det avsluttende poenget. Andreas Sjalg Unneland sa noe som jeg ikke vet om var helt bevisst, og det er ikke sikkert han vil være enig i den måten jeg framstiller det på nå. Han sa at dette er viktig for å få tak i «de flinkeste folkene». Det er en holdning som jeg vil advare sterkt mot, hvis vi skal klare å styre samfunnet på en god måte de neste årene. For de flinkeste folkene, hvem kan det være? Jo, det kan være en elektriker i et selskap som har to ansatte, eller bare én. Det kan være en bonde som starter opp med produksjon av gulrøtter, eller det kan være de renholderne vi har sørget for at får tilbake fast ansettelse i Forsvarsbygg. Det er noen av de flinkeste folkene rundt omkring i hele Norge. Man blir ikke nødvendigvis de flinkeste folkene bare fordi man driver i en sektor der det omsettes for store beløp. Det er i hvert fall et verdisyn som vi i Arbeiderpartiet tar sterkt avstand fra, for det er kun som et lag vi kan fungere i samfunnet vårt.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [11:48:04]: Når vi diskuterer skatteregler for ansatteopsjoner, kommer representanten Bru med det jeg oppfatter mer som en generell kritikk av Senterpartiet for å være servil overfor EU. Det er litt pussig, og det er en såpass drøy anklage at det i hvert fall må svares ut. Jeg vil si at Senterpartiet gang på gang har vist at vi tar opp viktige saker og lykkes overfor EU-systemet, enten det er tollvernet, at vi har sikret og bevart eierskapet til norsk vannkraft, eller at vi har reddet differensiert arbeidsgiveravgift. Vi kjemper hver eneste dag for nasjonal kontroll over energipolitikken. Jeg skulle likt å se Høyre vise til samme liste over hva man har oppnådd overfor EU-systemet. Den anklagen var såpass drøy at den i hvert fall måtte svares ut.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:49:12]: Eg skal ikkje la debatten skli ut i all æve, men det var eit par påstandar frå representanten Sandtrøen som eg ikkje synest kan stå usvarte.

Det eine er dette bildet med at det at ein utvidar tida for ordninga blir feil, fordi det går så raskt å byggje desse selskapa. Poenget er: Ja, det kan gå raskt, men det ligg ofte svært lange løp bak å byggje denne typen – også – teknologiselskap. Veldig mykje av det som blir bygd i desse selskapa, er forskingsbasert. Dei utviklar seg over lang tid. Ta eksempelvis eit selskap som Remarkable, som no er kome til ein fase der ein kanskje akkurat står på spranget til verkeleg å gjere det bra. Det selskapet blei danna tilbake i 2013, trur eg; det er iallfall over ti år sidan. Det betyr at veksten kan gå lynfort når han først skjer, men teknologiutviklingsløpa er lange i denne bransjen, og sånn vil det vere i forskingsbaserte selskap. Igjen: Eg trur det er viktig å setje seg ned i lag med dei bransjane vi her snakkar om, skjøne dynamikken, skjøne bransjen og gjere det.

Så er eg sjølvsagt heilt einig med representanten Sandtrøen i at det finst flinke folk i alle bransjar, og det kan vere eit godt poeng at vi skal vere litt forsiktige med å snakke om at dei flinke folka berre finst i desse tech-bransjane. Det er eg einig i, det skal eg vere forsiktig med. Dei flinke folka finst overalt. Men det manglar ikkje akkurat på politisk vilje her i Noreg for å stille opp for flinke folk i andre bransjar frå regjeringspartia si side. Oljebransjen er kanskje den bransjen i Noreg der vi har flest flinke folk, overalt, også heilt ned på golvet, også i kjeledressar og ute på plattformene. Vi har enormt mange flinke folk. Når dei kjem til Arbeidarpartiet og Senterpartiet og seier at no treng vi hjelp, då flyg milliardane. Når bøndene, som det blei snakka om her i dag, kjem til Stortinget og seier at no er det krise, då flyg milliardane. Landbruksoppgjeret og statlege overføringar til landbruket har med Arbeidarpartiet og Senterpartiet ved makta auka med 10 mrd. kr på to år.

No kjem altså teknologibransjen og ber om ei lita justering, som handlar om 25 mill. kr – 2,5 pst. av det ein har gitt til landbruket, eller kanskje 0,25 pst., når eg tenkjer meg om – og då er dette plutseleg vanskeleg. Det seier litt om dei utfordringane vi har i dag, om kor lett det er å få hjelp for dei som har gode vener ved makta og er store, etablerte bransjar som har store apparat i ryggen, og dei nye, framveksande bransjane som slit med å bli forstått, slit med å bli lytta til, slit med at det politiske miljøet ikkje skjøner dynamikken i dei bransjane. Det må vi gjere noko med.

Ja, dei flinke folka finst i alle bransjar. Dei finst i landbruket, dei finst i oljeindustrien, men no skal vi hjelpe ei gruppe som verkeleg òg kan byggje noko stort.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:52:29]: Jeg har lyst til å takke for en god debatt. Jeg er veldig glad for at vi nå får flertall for flere forslag som vil gjøre omstillingen av samfunnet lettere, som faktisk vil gjøre det lettere for oppstartsbedrifter og gründere i Norge, og det er noe vi i SV er opptatt av.

Jeg må si at den kritikken som kom fra Arbeiderpartiet, er en villet misforståelse. Da vi sa at det er viktig å få tak i de flinkeste folkene, er det selvfølgelig en referanse til de flinkeste folkene det selskapet har behov for for å løse det som det selskapet skal jobbe med. Det betyr at hvis det er et elektrikerselskap man snakker om, er det selvfølgelig en elektriker som vil være den flinkeste til å løse oppgaven. At det er mulig å misforstå et poeng som i alle fall jeg opplever som så åpenbart, synes jeg er litt spesielt.

Det kan jo også være en bitterhet for at man går på et nederlag i denne saken og heller velger å stille seg som en motstander mot et ganske konstruktivt og godt forslag som et flertall på Stortinget klarer å samle seg rundt – som handler om hvordan vi faktisk kan gjøre det lettere for bedrifter i Norge og for oppstartsbedrifter.

Det er ellers greit å bemerke at Høyre i den forrige debatten kritiserte SV for at vi bare trekker fram forslag som bidrar til skatteøkninger. Da håper jeg Høyre registrerer og merker seg at dette er et forslag SV har fremmet som bidrar til en skattereduksjon, og som gjør det bedre og styrker vilkårene for oppstartsbedrifter. Det illustrerer nettopp at SV ikke elsker skatt for skattens skyld. Vi elsker skatt fordi det bidrar til et bedre samfunn, men det skattesystemet vi lager, skal være best mulig og tilpasset de samfunnsutfordringene vi står i.

Så mener vi selvfølgelig at det er rom for skatteøkninger i Norge. Hvis det er sånn at regjeringspartiene sliter med å finne 25 mill. kr for å få dette til å gå opp – som flere talere har referert til at er en ganske liten sum i den store sammenhengen – og trenger hjelp til å finne 25 mill. kr på statsbudsjettet, er SV veldig konstruktive med tanke på å klare å finne den summen og sørge for at vi på veien også kan få et enda mer omfordelende skattesystem, samtidig som vi bidrar til å bedre rammevilkårene for oppstarts- og gründerbedrifter.

Heidi Nordby Lunde (H) [11:55:15]: Høyre er for flinke folk over hele landet som vi er så glad i. Jeg tenkte bare jeg skulle trekke linjene litt tilbake til forrige debatt, der SV ville begrense hvor lenge selskaper kunne framføre tap, altså kunne ta tunge investeringer og tap over flere år og dermed øke viljen til risiko, sånn at flere bedrifter overlever lenger. Disse debattene henger jo sammen.

Jeg anerkjenner selvfølgelig det gode i dette forslaget, som vi heldigvis får flertall for. Forhåpentligvis vil disse forslagene vi nå diskuterer, gjøre at flere oppstartsbedrifter lever lenger enn det svært mange gjør, for det er vel bare rundt halvparten som overlever de første fem årene. Vi ønsker jo at flere skal kunne vokse seg store og solide, mens SVs tidligere forslag om å begrense videreført skatt og fratrekk for investeringer og tap kunne bidra til at de faktisk ikke gjorde det. Det er et poeng, for det er fint å ta imot hyllest for at man bidrar til flere oppstartsbedrifter, men disse tingene henger absolutt sammen.

Så er jeg, kanskje i motsetning til min kollega representanten Tina Bru, ikke så veldig overrasket over at Senterpartiet bruker EU og ESA som unnskyldning for manglende egen handlingskraft. Jeg er mer overrasket over at representanten Bru er så overrasket. Jeg er egentlig ganske fornøyd med at vi har en regjering og et Senterparti som viderefører den vellykkede politikken som Høyre hadde i regjering sammen med EU, som sørget for differensiert arbeidsgiveravgift, sørget for norsk eierskap til kraften. Jeg har sjelden sett en så fornøyd Senterparti-minister som forsvarsminister Gram da han nylig signerte en kontrakt med EU om samarbeid innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikk. Jeg er egentlig veldig, veldig glad for det.

I dag har vi meldt oss inn i EU litt sånn vedtak for vedtak gjennom Prop. 74 LS for 2023–2024, og vi gjør jo det nesten hver eneste dag fordi vi anerkjenner og ser at et tettere og nærmere samarbeid med EU sikrer oss. Det har vi fått anbefalinger om gjennom det Senterparti-ønskede EØS-utvalget, og vi har fått det fra forsvarskommisjonen, totalberedskapskommisjonen og helseberedskapskommisjonen, som sier og bekrefter at et nærmere og tettere samarbeid med EU sikrer norske interesser og ikke minst antakeligvis sikrer mulighetene til små og mellomstore bedrifter og oppstartsselskaper, som vi nå egentlig diskuterer.

Helge Orten (H) [11:58:09]: Jeg tror iallfall ikke innlegget mitt skal utløse et nødvarsel.

Først og fremst vil jeg faktisk få skryte litt av SV i denne saken, for når de endelig foreslår noe som bidrar til noen skattereduksjoner, må de få litt skryt for det. Så for all del – jeg ser fram til neste forslag som kan bidra til det samme. Dessverre har jeg kanskje ikke fullt så store forventninger til fortsettelsen. Men når det foreligger et godt forslag, skal den æres den som æres bør.

Jeg tok egentlig ordet etter innlegget til representanten Nils Kristen Sandtrøen, for det er nå engang sånn at kompetanse kommer i ulike format. Det kan være den elektrikeren, eller det kan være noen andre. Det er disse folkene som sitter med en spesiell og god kompetanse, som faktisk etablerer nye bedrifter – som får nye ideer, skaper nye oppstartsbedrifter og skaper vekst og utvikling i samfunnet. Så det er ikke for å skille på typen kompetanse, men for å stimulere til at den kompetansen faktisk kan få muligheten til både å eie og å jobbe i en bedrift som er med på å skape ny aktivitet. Opsjonsskatteordningen ville jo være gunstig nettopp for å rekruttere elektrikeren eller andre som kan bidra til å gjøre den bedriften enda bedre. Da skjønner jeg ikke alle innvendingene som måtte være mot et sånt system. Det er riktig at jeg sa i forrige innlegg at vi trenger grundige utredninger, og at vi bør se på skattesystemet i en helhet. Her snakker vi om en utvidelse av et eksisterende system. Den bekymringen som måtte ligge for hva som da skjer med dem som allerede er innenfor systemet, den skjønner jeg meg ikke på, for om det gjør systemet og ordningen litt bedre, betyr det bare at flere får muligheten, og at flere får muligheten til å bruke denne type ordninger til å rekruttere den kompetansen de trenger for å bygge bedriften.

Det må jo være en fordel at det også finnes ordninger – som jeg vil tro at også Arbeiderpartiet og Senterpartiet burde være opptatt av – som stimulerer flere av de ansatte til faktisk å eie egen bedrift. Det må jo være et gode. Det tenker jeg at en bør ta inn over seg i denne debatten. Hva er «worst case»-scenarioet her? Jo, det kan bli etablert flere bedrifter, og flere kan få muligheten til både å eie og jobbe i egen bedrift. Hvis en lager det til et samfunnsproblem, da har en et mer grunnleggende problem enn det skatteforslaget som ligger på bordet her. Nei, dette bør vi egentlig kanskje vurdere å utvide enda mer, for å gjøre det enda mer attraktivt for oppstartsbedrifter å etablere seg, være i Norge og kunne rekruttere den kompetansen de trenger.