Presidenten [11:06:48 ]: Etter ønske
frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Sandra Bruflot (H) [11:07:26 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for samarbeidet, og jeg forutsetter at hvert
parti vil redegjøre for sine standpunkter.
For Høyre er det en bekymring at det til tross
for at helseforetakene har fått beskjed om å styrke psykisk helsevern
og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, legges ned døgnplasser
innenfor rusbehandling over hele landet. Tronvik er sånn sett bare
ett eksempel blant flere. Samtidig som helseministeren og andre
sier at dette er en del av en faglig utvikling på feltet, peker
Helse Førde på at det er en presset økonomi som gjør at de legger ned
rusbehandlingsenheten, som fram til mai i år har hatt 15 døgnplasser.
Det er spesielt at SV, som sikrer flertall
for regjeringens budsjett, som gir helseforetakene en økonomi som gjør
at de må kutte i behandlingstilbudet, nå stemmer for å opprettholde
akkurat Tronvik. Det er som man sier: litt for lite litt for sent.
Når Høyre stemmer imot, er det fordi vi – til
tross for at vi er helt enig i at Tronvik bør bestå – ikke mener
at vi kan ha et storting som overstyrer helseforetakenes egne vurderinger,
presset fram av en økonomi som flertallet i denne salen har sørget
for. Det vi kan gjøre noe med, er å styrke helseforetakenes økonomi,
som Høyre jo gjorde i sitt alternative statsbudsjett. Man kan også
si noe om hva slags tilbud rusmiddelavhengige skal ha. Derfor fremmet
vi forslag om akkurat det, som Stortinget behandlet for bare et
par uker siden.
Jeg er bekymret når det legges ned døgnplasser
over hele landet, samtidig som behandlingstiden skal bli kortere.
Vi venter fremdeles på en forebyggingsreform som aldri kommer –
tre år etter at rusreformen falt i Stortinget og det hastet å få
på plass noe annet.
Med det sier jeg takk og ser fram til debatten.
Even A. Røed (A) [11:09:33 ] : Det er ikke vanskelig å forstå
engasjementet som oppstår når det blir gjort endringer på noe folk
er glad i. Det ville vært mange ulike saker som skulle diskuteres
i denne sal om hver enkelt endring i tilbud, nedleggelse av tilbud
eller flytting av tilbud skulle vært behandlet i stortingssalen.
I denne salen skal vi både ha forventninger
til, legge rammer for og ha meninger om kvalitet på tilbudene der
ute, men jeg tror ikke det beste for helsetjenestene er at vi diskuterer
enkeltinstitusjoner, enkeltbehandlinger eller enkelttilbud. Det
er faglige vurderinger og må vurderes i lys av de forventningene,
rammene og kvalitetskriteriene og -kravene vi legger.
Styrket økonomi har også kommet på plass gjennom
både ventetidsløftet og en rekke tiltak i Nasjonal helse- og samhandlingsplan,
som vi akkurat har behandlet, der økonomien tas opp.
Bestillingen fra Stortinget og regjeringen
til helseregionene er klokkeklar: Psykisk helse og rusbehandling skal
prioriteres opp. Døgnplasser innen psykisk helse skal bygges opp,
og i behandlingen av rusbehandlingsplasser tidligere i år var vi
også helt klare på at det er en klar forventning om at det er samsvar
mellom behandlingstilbud og de pasientrettighetene pasientene har. Derfor
er vår klare forventning til Helse Førde og til Helse vest at de
leverer på det oppdraget de har fått, og det kommer vi til å følge
med på.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [11:11:18 ] : Styret i Helse
Førde vedtok den 25. januar 2024 med sju mot fire stemmer å avvikla
rusbehandlingseininga ved Tronvik frå 1. mai 2024. Eininga tilbydde
tverrfagleg spesialisert rusbehandling i Helse vest, med 15 døgnplassar.
Styret i Helse Førde viste til at dei ønskjer å gjennomføra kompenserande
tiltak for å kunna vareta behandlingsansvaret for pasientgrupper
og for å sikra tilstrekkeleg kapasitet innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling.
Dei opplyser om at dei har hatt utfordringar med å rekruttera spesialistar.
Dei viser òg til at målet er at ingen fast tilsette skal mista jobben,
og det forventar eg at blir følgt opp.
Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom oppdragsdokumenta
til helseregionane bedt dei om å sørgja for at veksten i ressursbruken
innan både psykisk helse og rusbehandling skal vera høgare. Ventetida
for rusbehandling har halde seg stabilt låg, særleg i Helse Førde
og i Helse vest. Me forventar at Helse Førde og Helse vest leverer
på dette, sånn at pasientar i deira område får den behandlinga dei
har rett på, òg etter at nedlegginga av rusbehandlingseininga ved
Tronvik er gjennomført.
I revidert nasjonalbudsjett kjem det no nesten 2 mrd. kr
til sjukehusa. Det vil hjelpa på den økonomiske situasjonen, og
me forventar difor at oppdraga som blei gjevne frå denne regjeringa,
blir følgde opp.
Bård Hoksrud (FrP) [11:12:58 ] : Det har vært en spesiell opplevelse
å høre på de foregåendende talerne, hvor alle prater varmt om helseforetakene
og oppdrag som blir gitt, og at vi ikke vil blande oss inn. Det
er jo ikke tvil om at for Fremskrittspartiets del er vi opptatt av
å sørge for at pasientene får best mulig tilbud. Denne saken, i
motsetning til den forrige, er en sak som handler om offentlige
tjenester i spesialisthelsetjenesten, om Tronvik. I fjor hadde vi
diskusjon om Mork rehabiliteringssenter, som også var innenfor spesialisthelsetjenesten.
Det handler stort sett om økonomien i helseforetakene. Det er altså
ikke sånn at behovet ikke er der.
Det er spesielt å høre på representanten Røed
fra Arbeiderpartiet, som står her og sier at for kort tid siden,
i forbindelse med Nasjonal helse- og samhandlingsplan, fattet vi
vedtak om at vi skal bygge opp antall døgnplasser og ikke ned. Det
er kanskje derfor man først har lagt ned – for å bygge opp igjen
de plassene man har lagt ned, og så skal man si at oi, nå har vi
økt antallet plasser igjen. For pasientene og alle dem som står
der ute og ikke får plass, hjelper det ingen verdens ting hvis man
ikke får flere plasser. Behovet er jo enormt stort der ute. For Fremskrittspartiets
del er vi opptatt av å sørge for at det skal være plasser, det skal
være nok plasser. Vi mener at helseforetaksmodellen bare bør skrotes,
og at vi må få på plass en annen måte å løse utfordringene i sykehussektoren
på.
Vi har forslag. Vi mener at vi bør sørge for
å ha de lokale sykehusene. Jeg tror det er dem som er nærmest der utfordringene
er, når vi ser hvordan de regionale helseforetakene holder på, både
når det gjelder investering og alt mulig. Uten at det har med denne
saken å gjøre, ser man at det nye sykehuset som skal bygges her
i Oslo, kommer til å suge til seg investeringspenger fra de andre sykehusene
i helseforetaket. Det bekymrer meg.
Så er det morsomt å høre på Rødt. Jeg er kjempeglad for
at forslaget kommer, men Rødt har jo vært en av eksponentene for
å sørge for at det har blitt færre døgnplasser innenfor rus og psykiatri,
ved å heie på å legge ned fritt behandlingsvalg, ved å heie på at
private og ideelle ikke lenger skal få lov til å levere tjenester
innenfor dette området. Men vi støtter forslaget, for vi er opptatt av
dette og har i vårt alternative statsbudsjett foreslått 200 mill. kr
mer for å styrke døgnbehandlingen. Vi ser at det er bygd ned over
20 år, og det var helt feil. Vi er nødt til å bygge flere plasser
og ha flere plasser. Da er det veldig merkelig at man legger ned
tilbud som er gode, og som bør være der.
Jeg tar opp det forslaget som Fremskrittspartiet
er med på.
Presidenten [11:15:48 ]: Representanten
Bård Hoksrud har teke opp det forslaget han refererte til.
Marian Hussein (SV) [11:16:05 ] : Helt siden vi fikk helseforetaksmodellen,
har hver eneste helseminister sagt og i ulike planverk uttrykt ønske
om at man nå skal prioritere psykisk helsevern og etter hvert spesialisert rusbehandling.
Høyre var indignert over at vi støtter et budsjett og hevder at
dette er konsekvensene av det budsjettet, men denne saken viser
også at Høyre setter helseforetaksmodellen foran pasientene.
Vi så også Bent Høies og Høyres forsøk på å
prioritere opp psykisk helse med en gyllen regel. Det fungerte heller
ikke. Det er på tide at Høyre forsøker å finne en annen modell for
å styre spesialisthelsetjenesten, heller enn den evige troen på
helseforetaksmodellen.
Psykisk helsevern er konsekvent blitt nedprioritert
i et system som fordrer mer inngrep enn kanskje langvarig behandling,
og høyresidens tro på stadig innsatsstyrt finansiering gjør også
at psykisk helse taper terreng.
Det kan ikke være sånn at rammene for helseforetaksmodellen
skal gjøre at vi ikke skal ha ambisjoner, som man ser en del partier
noen ganger mangler. Til tross for disse er vi nødt til å sette
hardt mot hardt. Når representanten Røed sier at dette er veldig
tydelige krav, må jeg vel si at ja, kravene er tydelige, men dessverre
følges de ikke opp, og det får heller ikke konsekvenser for de helseforetakene
som stadig bygger ned rusbehandling og psykisk helsevern. Derfor
støtter vi i SV disse forslagene, og vi håper at flere av de partiene
som uttrykker at de er opptatt av psykisk helsevern, faktisk setter
psykisk helsevern og rusbehandling først.
Måten vi drifter og bygger sykehus på, er også
en av grunnene til at psykisk helsevern taper terreng. Når sykehusene
nå må betale for høye materielle kostnader eller avskrivninger til
finans, taper også psykisk helsevern. Jeg er svært bekymret for
psykisk helsevern i forbindelse med byggingen som skal skje her
i Oslo, for vi har allerede fått høre at Oslo universitetssykehus
kan bli nødt til å kutte opptil 150 mill. kr på grunn av byggeprosjektet.
Vi er nødt til å ta noen strukturelle grep
for faktisk å sikre at psykisk helsevern sikres nødvendige midler.
Seher Aydar (R) [11:19:22 ] : Framfor å satse på å bygge opp
behandlingstilbud skjer det motsatte. Eksisterende, velfungerende
og gode tilbud rives ned. Det er et uttalt mål at alle skal ha likeverdige
tjenester av høy kvalitet, uavhengig av levekår og hvor man bor.
Til tross for lovnader om at mennesker med rusmiddelproblemer skal
ha et godt behandlingstilbud, tilgjengelig hjelp av høy kvalitet
og mulighet til å medvirke i egen behandling, legges døgnplasser
ned over hele landet. Tronvik, som er et av eksemplene der rusbehandlingsenhet
legges ned, er den største og eldste rusinstitusjonen i gamle Sogn
og Fjordane. Verken befolkningen eller de ansatte har blitt hørt,
og foretaksstyrene gjør vedtak på tvers av politiske prioriteringer
når kuttforslag behandles i styrerommene.
Det må være samsvar mellom politiske vedtak
og faktisk tilbud. Gang på gang ser vi at verken befolkningen eller
de ansatte blir hørt. Foretaksstyrene gjør vedtak på tvers av politiske
prioriteringer når kuttforslag skal behandles i styrerommene. Ved
nedleggelse av Tronvik vil den samlede kapasiteten i døgntilbud innenfor
tverrfaglig spesialisert rusbehandling gå ned i både Helse Førde
og Helse vest.
I januar holdt tidligere helse- og omsorgsminister Kjerkol
den årlige sykehustalen og trakk fram psykisk helse og rus som viktige
satsingsområder for regjeringen. I sykehustalen sa Kjerkol at ventetiden
skal ned, innsatsen på psykisk helse og rus skal forsterkes, og
det skal tas store grep i sykehusøkonomien framover. Få dager etter
sykehustalen gikk styret i Helse Førde med syv mot fire stemmer
inn for å avvikle Tronvik. Samtidig signaliserte de at nedleggingen
av Tronvik vil føre til lengre ventetider – stikk i strid med signalene
og kravene fra regjeringen.
Folk trenger ikke bare gode ord i taler, de
trenger behandlingsplasser. Nedleggelse av Tronvik er et av mange eksempler
der økonomiske hensyn veier tyngre enn politiske prioriteringer
og behovene til pasientene. Det er ikke ansvarlig politikk, det
er ansvarsfraskrivelse.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:22:02 ] : Pasienter med ruslidelser
har behov for gode, tilgjengelige tjenester, og jeg kan forsikre
om at vi følger nøye med på at de regionale helseforetakene sørger
for å ha nettopp tilgjengelige og gode tilbud til disse pasientene.
Det overordnede oppdraget vi gir til sykehusene,
er å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Sentralt i dette arbeidet er det å bygge opp basistjenester innenfor
TSB i alle helseforetak, samt å holde ventetider nede og ha gjennomsnittlig
kortere ventetider enn for annen sykehusbehandling. Helseregionene
lykkes i stor grad med dette. Ventetidene til rusbehandling er nå
kortere enn de har vært tidligere.
Når det gjelder Helse vest, som denne saken
dreier seg om, er de nær ventetidsmålene innen TSB, og de vurderer
at det er god kapasitet i regionen til å ivareta denne viktige pasientgruppen.
De vurderer at de nå har flere plasser innen tverrfaglig spesialisert
rusbehandling enn det som er nødvendig for å gi tilbud til pasienter
i opptaksområdet. De melder også om korte ventetider for både døgn-
og poliklinisk behandling, i snitt om lag 20 dager. Det kan vi glede
oss over.
De regionale helseforetakene har, som vi vet,
et sørge-for-ansvar for å sikre tilstrekkelig kapasitet. Alle som trenger
det, skal få hjelp av høy kvalitet, og det skal være korte ventetider.
Det er også en del av å sikre at pasientenes rett til forsvarlig
behandling alltid kommer i første rekke. Det løses gjennom tilbud
i egne helseforetak, og det gjennomføres gjennom samarbeid og avtaler
med private leverandører. Helseforetakene står altså fritt til å velge
hvordan de ønsker å organisere sine tilbud, innenfor våre fastsatte
overordnede mål.
Dersom det skulle oppstå en situasjon med manglende
kapasitet i et helseforetak, vil helseforetakene – inklusiv dette
– på kort varsel enten øke kapasiteten i egne helseforetak, utvide
gjeldende avtaler med private leverandører eller inngå helt nye
avtaler. Helse vest har også i sitt svar angående denne saken gjort
rede for at det kan være aktuelt å øke bruken av døgnplasser utenfor
helseforetaket, bl.a. innenfor ideelle aktører, dersom det er behov
for det. Gitt den debatten vi akkurat hadde om en annen sak, er
det positivt at en også samarbeider med ideelle for å sikre et godt
tilbud.
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling er et
fagområde i endring, og vi skal sørge for at disse endringene gir resultater.
Det kommer etter hvert en forebyggings- og rusbehandlingsreform
der vi vil stake ut kursen for framtidens rusbehandling. Det skal
være til det beste for pasientene og deres pårørende.
Presidenten [11:25:04 ]: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [11:25:23 ] : Det er interessant å høre
hvordan statsråden tolker vedtaket fra Nasjonal helse- og samhandlingsplan,
med tanke på at det der står klart og tydelig at antallet plasser
skal opp. Hvordan ser han på det, når det altså over hele landet
kommer meldinger om at det er i ferd med å bli lagt ned plasser,
samtidig som man har sagt at det skal øke? Det kunne vært interessant
å høre hvordan statsråden definerer det – når er det han legger
opp til at man skal øke? Er det når man først har lagt ned, og at
det da skal bygges på nytt igjen? Eller tar han utgangspunkt i at
det i hvert fall må øke i forhold til der vi er per i dag, og der
vi var den dagen vedtaket ble fattet i Stortinget? Det kunne vært
interessant å vite.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:26:06 ] : Det svarer jeg
gjerne på. Jeg tror representanten er enig i at det er en fordel
å sørge for at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel. Da
er det en fordel å øke kapasiteten der det er behov for økt kapasitet,
og så er det kanskje mindre hensiktsmessig å øke kapasiteten der
hvor det ikke er behov for økt kapasitet. Det ville vært en helt
umulig oppgave hvis vi her i Stortinget skulle gå inn i alle små og
store beslutninger over hele landet om nøyaktig hvor mange plasser
som skal ligge hvor. Det er derfor vi har de 100 pst. offentlig
eide og styrte helseforetakene. De er nærmest innbyggerne, nærmest
pasientene, nærmest fagfolkene, de kan vurdere hvilket behov det
er i sin region. Så skal vi legge de overordnede rammene og styringssignalene
og sørge for at dette arbeidet prioriteres, at det er korte ventetider,
at vi gir den absolutt beste hjelpen vi kan gi, og at alle som har
rusmiddelavhengighet og rusrelaterte lidelser, får den beste hjelpen
i vårt felles helsetilbud. Og det har jeg full tillit til at helseforetakene
er i stand til å vurdere.
Bård Hoksrud (FrP) [11:27:08 ] : Jeg tror i hvert fall ikke
det er tvil om at behovet er enormt. Vi vet at når det gjelder f.eks.
personer som skulle vært lagt inn på tvang i denne byen, er det
et svært stort antall som egentlig skulle hatt plass innenfor rus
og psykiatri, som ikke får det, fordi det ikke er kapasitet. Og
så legger man ned plasser som noen av disse kanskje kunne fått.
Det er derfor jeg stiller det spørsmålet som statsråden ikke ville
svare på – eller som jeg i hvert fall ikke fikk noe svar på – om
hvor han setter denne streken, slik at vi kan måle om regjeringen
faktisk følger opp det Stortinget har vedtatt, og om antallet plasser
går opp eller ned, og i så fall ut ifra hva. Det var det jeg gjerne
ville at statsråden skulle være tydelig på: Hvor setter han grensen for
når han skal begynne å definere om det går opp, om man leverer eller
ikke leverer? Det kunne vært interessant.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:27:53 ] : Alle vedtak som
handler om å styrke, trappe opp eller utvide et tilbud, må jo regnes
fra den dagen vedtaket fattes. Det er slik vi pleier å drive med
politikk i dette landet. Men det er noe grunnleggende galt i premisset
for spørsmålsstillingen, for her snakker vi altså ikke om det samlede
tilbudet. Vi snakker om tilbudet i en bestemt helseregion, i en
bestemt helseregion hvor helseregionen sier at de i dag har overkapasitet.
De har i dag tjue dagers ventetid på nødvendig helsehjelp. Mener
da representanten at vi fra Stortingets side skal overstyre disse
beslutningene og risikere at vi i regioner hvor vi har overkapasitet
i tilbud, skal øke kapasiteten ytterligere, med den risikoen og
naturlige konsekvensen at det blir mindre helsepersonell i andre
deler av tjenestene våre og landet vårt, der behovet er større?
En slik hopp-og-sprett-helsepolitikk tror jeg folk i Norge skal være
veldig glad for at vi ikke fører.
Bård Hoksrud (FrP) [11:28:52 ] : Tjue dager venting er tjue
dager venting, det også, for pasienter som ikke får plass, men jeg
skjønner at statsråden ikke synes at det er noe.
Jeg har lyst til å stille et spørsmål. Det
står også i svaret at «Helse Førde framleis kan gje eit forsvarleg
tenestetilbod innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling». Å gi
et forsvarlig tilbud – da blir jeg alltid litt skeptisk og bekymret,
for det er bare avhengig av hvor du legger nivået for hva som skal
til for å få den plassen eller ikke. Er statsråden enig i at det
kan være en utfordring, eller mener han at det nå er helt ivaretatt?
Så skjønner jeg at tjue dager er ingenting
for statsråden. Jeg tror det er viktig at når noen virkelig trenger hjelp
og ønsker hjelp, handler det om å bli tatt inn så raskt som overhodet
mulig, så jeg synes at man burde vært mer offensiv enn det statsråden
er. Jeg skjønner at han prøvde å harselere med det, men for meg
er det viktig at folk raskest mulig skal få behandling når de trenger det.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:29:45 ] : Nå har ikke Fremskrittspartiet
foreslått noen andre langsiktige mål enn dette når det gjelder ventetidene,
så vi kan jo da glede oss over at ventetidene er forholdsvis korte,
og at de er mer eller mindre i tråd med det Stortinget har vedtatt.
Vi har ventetidsutfordringer som er betydelig større i andre deler
av helsetjenestene våre.
Men jeg vil tilbake til det samme poenget:
Hvis Stortinget, herunder Fremskrittspartiet som slutter seg til dette
forslaget, mener at det vet bedre enn Helse vest om behovet lokalt,
og på den måten ber meg om å overstyre en faglig beslutning og pålegge
et helseforetak å opprette plasser det ikke er behov for når de
i dag har overkapasitet, vil det gå ut over det samlede tilbudet.
Da blir det færre leger, færre psykologer, færre sykepleiere, færre eksperter
i andre deler av helsetjenesten vår. Det er uforsvarlig all den
tid vi forvalter knappe ressurser og må sørge for at folk over hele
landet får rask hjelp når de trenger det. Derfor er jeg veldig glad
for at vi ikke styrer sykehusene på den måten representanten ønsker
seg.
Presidenten [11:30:48 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Sandra Bruflot (H) [11:31:07 ] : Representanten Hussein sa
at den gylne regel ikke fungerte. Bare for å minne om hva den gylne
regel, som ble innført under Solberg-regjeringen, var: Det var en
regel om at veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
rusbehandling skulle være høyere enn innen somatikken. Den fungerte
når det gjelder rusbehandling. Veksten innen rusbehandling var høyere
enn den var innen somatikken. Så kan det godt stemme at man ikke
nådde målene innenfor psykisk helsevern, men det var i hvert fall
en klar forventning til helseforetakene om hva som skulle prioriteres.
Så har Stortinget nå tatt et annet grep. Man
har nemlig vedtatt at man skal stanse nedbyggingen av døgnplasser
innenfor psykisk helsevern, men da vi forsøkte å få Stortinget til
å vedta det samme når det gjelder rusbehandling, ble det nedstemt.
Så det representanten Hussein kritiserer, er en gyllen regel som
er ganske lik den litt halvgylne regelen, hvis man kan kalle den
det, som er gjeninnført av denne regjeringen. I tillegg har de stemt
ned vårt alternative budsjett, som ville gitt mer til helseforetakene,
noe som kunne gjort at økonomien kanskje var god nok til å beholde
plasser som Tronvik. De har også stemt mot et forslag i denne salen
om å stanse nedbyggingen innenfor TSB, i likhet med det denne salen
gjorde innenfor psykisk helsevern.
Bård Hoksrud (FrP) [11:32:40 ] : Jeg kunne ikke dy meg etter
at statsråden prøvde seg på et sleivspark på slutten, der han prøvde
å få fram at dette handler om de faglige vurderingene og slikt.
Jeg synes man skal ha med seg hva det faktisk står, at økonomi er
en av de viktige grunnene. Fire av de som sitter i styret, stemte
altså imot forslaget om å legge ned. Jeg vil tippe at de ansatte kanskje
var en del av mindretallet – jeg skal ikke påstå at de var det,
men jeg vil tippe det, for det er ofte sånn at de ansatte er i mindretall
når helseforetakene skal gjøre vedtak når det gjelder økonomi, når
det er økonomien som er det store bildet, og man mener at dette
går ut over det faglig forsvarlige tilbudet. Jeg tror kanskje også de
er opptatt av det faglige innholdet.
Jeg synes det var viktig å
presisere det, når statsråden prøvde seg på at hele det faglige
miljøet og alle var enig i at dette var riktig, og at vi ikke skal
blande oss inn i det. Jeg tror nok at de som sitter tettest på dette,
og som jobber med dette, kanskje er av en litt annen oppfatning enn
det statsråden er, og at økonomi var en ganske vesentlig årsak.
Det er det viktig å ha med seg.
Vi ser nå at det altså er kutt – muligens 150 mill. kr innenfor
rus og psykiatri for Universitetssykehuset Oslo, i Telemark 31 mill. kr,
i Vestfold 39 mill. kr, ut fra en sak som var på NRK for litt siden.
Jeg tror at det nok er behov for å sørge for å passe på at det er
plasser, at de kommer til å være der i framtiden, og at det blir
flere av dem. Det er jeg overbevist om at det er viktig å være tydelig
på fra denne talerstol.
Presidenten [11:34:12 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel