Stortinget - Møte onsdag den 5. juni 2024

Dato: 05.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 364 L (2023–2024), jf. Prop. 75 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [12:00:18]

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om Finanstilsynet (finanstilsynsloven) (Innst. 364 L (2023–2024), jf. Prop. 75 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tellef Inge Mørland (A) [] (ordfører for saken): Nåværende finanstilsynslov er fra 1956 – lenge før folk hadde fått edb-maskiner i hus og Vipps hadde blitt foreldres viktigste kommunikasjonsmiddel med sine barn. Det er derfor på tide å få på plass en ny og oppdatert lovgivning for Finanstilsynet.

Komiteen støtter forslaget om at tilsynet skal ha som formål å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Dem av oss som husker bankkrisen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, vet hvor dramatiske konsekvenser det får for hele samfunnet når finanssystemet nærmest kollapser. Heldigvis er vi på et annet sted nå, med solide banker i Norge, men bankkrisen viste hvor avgjørende det er å ha på plass en velfungerende tilsynsvirksomhet på dette feltet.

Så har komiteen understreket at Finanstilsynet har som kjerneoppgave å føre tilsyn med enkeltforetak, og at regelverksutvikling primært bør ligge til det politiske nivået. Dette er en problemstilling vi har fått innspill på bl.a. fra Finans Norge, og som vi har prøvd å følge opp i komitéarbeidet.

Finansmarkedsfeltet inneholder også mye politikk, og her er det avgjørende at det politiske nivået involverer seg. De siste månedene har vi f.eks. blitt utfordret på hvordan landbrukseiendomslån skal risikovektes, standardmetodebankenes kapitaldekningsregelverk og egenkapitalbevisets stilling for sparebankene av EBA, altså EUs bankmyndighet. I denne typen spørsmål er det helt avgjørende at også Finansdepartementet følger opp fra den politiske siden, for selv om det kan oppleves som tekniske spørsmål, handler det til slutt om helt sentrale politiske problemstillinger, som f.eks.: Hvordan skal landbruksnæringens kår være, og vil vi ha distriktssparebanker eller ikke i framtiden? Svaret på det siste er selvsagt ja!

Komiteen har videre understreket at Finanstilsynet skal være opptatt av hvordan man skal styrke forbrukernes interesser og posisjon i finansmarkedene. Dette har flere høringsinstanser, bl.a. Forbrukerrådet, tatt opp med oss. Det har blitt reist enkelte spørsmål om hvorvidt tilsynet følger opp denne delen av sitt ansvar tett nok og godt nok i dag. I den siste tiden har det rast en stor debatt om hvordan DNB i etterkant av sitt oppkjøp av Sbanken har håndtert kundene der. Nå skal jeg unngå å saksbehandle fra Stortingets talerstol, men jeg er veldig glad for at Finanstilsynet har vært tydelig på banen og fastslått overfor DNB at kunder som har lidd økonomisk tap som følge av «flyttekaoset» for sine fond, kan ha krav på erstatning. Det er i alle fall ett eksempel på at Finanstilsynet følger opp nettopp den problemstillingen rundt forbrukernes interesser.

Med forslaget til ny lov opprettes det også en egen uavhengig klagenemnd for behandling av klager på Finanstilsynets vedtak. Flertallet i komiteen understreker i den forbindelse at man må sørge for at nemnda får den nødvendige kompetansen, og ikke minst at man sørger for en akseptabel saksbehandlingstid. Dessverre er det for mange eksempler på at klagebehandling i det offentlige tar for lang tid, hvilket blir en unødvendig belastning for dem som klager.

Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid. Flertallsinnstillingen er lagt fram, og så regner jeg med at de som står bak mindretallsforslagene, vil redegjøre for disse selv.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Takk til saksordføreren for et godt arbeid og et godt framlegg. Dette er jo en flertallsinnstilling som også Høyre stiller seg bak, så jeg skal ikke bruke lang tid på det.

Vi mener selvfølgelig også at det er riktig og viktig å oppdatere rammene for Finanstilsynets virksomhet, da disse helt åpenbart har endret seg betydelig over tid. Forslaget innebærer å erstatte den nåværende finanstilsynsloven fra 1956 med en ny lov som reflekterer dagens omfang og praksis, og som jeg synes saksordføreren beskrev veldig godt fra talerstolen.

Høyre støtter også at det skal være en egen formålsbestemmelse i ny finanstilsynslov, og at hovedformålet er at Finanstilsynet skal bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Vi merker oss at Finanstilsynets oppgaver som krisehåndteringsmyndighet og deres ansvar for makroovervåkning og forbrukervern skal videreføres, men Finanstilsynets kjerneoppgave er å føre tilsyn med enkeltforetak, og regelverksutvikling bør derfor ligge til det politiske nivået. Er det uklarheter om hvor ansvaret ligger, i Finanstilsynet eller i Finansdepartementet, må Finansdepartementet klargjøre dette. Dette er også viktig av hensyn til konkurransen i bankmarkedet og for å sikre nettopp forbrukervernet.

Så har jeg bare lyst til kort å kommentere Venstres ønske om en presisering av at tilsynsvirksomheten skal være risikobasert og rettes inn mot de områdene hvor det er høy potensiell risiko eller store potensielle skadevirkninger. Det tror jeg det er enighet om, men de ønsker også en presisering om at tilsynsvirksomheten skal være proporsjonal. Jeg har egentlig ikke noen vansker med å støtte det, men jeg mener fortsatt at det ikke nødvendigvis er behov for en slik presisering, for den proporsjonaliteten defineres nettopp av høy potensiell risiko eller store potensielle skadevirkninger.

Høyre slutter seg da til det framlagte forslaget til lov om Finanstilsynet.

Grunde Almeland (V) []: Selv om det tilsynelatende er stor uenighet mellom Venstre og regjeringen om forslag til ny finanstilsynslov, vil jeg starte dette innlegget med å gi ros til regjeringen, for regjeringens forslag til ny finanstilsynslov er på mange områder godt balansert. Det er tatt viktige politiske valg, og det er ikke minst godt redegjort for dilemmaer på de områdene hvor Venstre, regjeringspartiene og stortingsflertallet har kommet til ulik konklusjon. Dette gjelder spesielt knyttet til instruksjonsadgang, forslag om opprettelse av ny, uavhengig klagenemnd, og om det fortsatt skal være et eget styre for Finanstilsynet.

Det eneste området der jeg synes regjeringen og stortingsflertallet svikter noe, er vurderingene knyttet til ansvarsfordeling mellom departement og tilsyn og en utvikling der Finanstilsynet i stadig større grad får oppdrag om å utforme regel- og lovendringer som de selv har ansvaret for å følge opp og sanksjonere. Selv om dette ikke er en eksplisitt del av lovendringene, synes jeg det er en problemstilling som det tas veldig lett på. I proposisjonen avfeies dette med én setning, der departementet slår fast at det etter departementets syn ikke er noen motsetning i at Finanstilsynet driver med både regelverksutvikling og tilsyn – punktum. Spesielt er dette noe merkelig all den tid det i mandatet for lovarbeidet var slått fast at:

«Utvalget skal drøfte arbeidsdelingen og arbeidsformen, herunder vurdere alternative måter å innrette arbeidet på og hvordan tilsynets forvaltnings- og utredningsoppgaver bør fremgå av loven.»

Det er selvfølgelig riktig at det uansett er regjeringen og Stortinget som må ta stilling til Finanstilsynets forslag til forskrifts- og lovendringer, men det ligger mye makt i det å utarbeide forslag, og det ligger ikke minst et skjønn og en tolkning til grunn for hva regelverksutformer har ment med ulike formuleringer og forslag, som potensielt kan være problematisk med en videreføring av dagens praksis.

For å oppsummere: Venstre skiller seg fra regjeringen og stortingsflertallet når det gjelder følgende forslag til ny finanstilsynslov:

For det første: Finansdepartementet bør i minst mulig grad be Finanstilsynet om å lage utkast til lov- og regelverk som Finanstilsynet selv skal sanksjonere. For det andre: Tilsynsvirksomheten bør i større grad enn i dag være proporsjonal, og Finanstilsynet bør i større grad enn i dag vektlegge rollen som veileder. For det tredje: Finansdepartementet skal både kunne instruere Finanstilsynet i alle saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning og i saker der beslutningsmyndighet er lagt til departementet, og i tillegg til det både når det gjelder styret, uavhengig klagenemnd og finansieringen av Finanstilsynet.

Med det tar jeg opp de forslag som Venstre er med på.

Presidenten []: Da har representanten Grunde Almeland tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Et godt og effektivt finanstilsyn bidrar til finansiell stabilitet og velfungerende finansmarkeder. Det har over tid skjedd betydelige endringer på Finanstilsynets område, og finanstilsynsloven fra 1956 har derfor også blitt endret jevnlig. Tiden var likevel moden for en helhetlig gjennomgang av loven, og jeg er derfor glad for at flertallet i finanskomiteen støtter regjeringens forslag til ny finanstilsynslov.

Finanstilsynet vil etter lovforslaget i stor grad ha samme organisering og ansvarsområde som i dag. Finanstilsynets oppgaver innenfor tilsyn, forvaltning og regelverksutvikling videreføres. Det vil bl.a. si at Finanstilsynet fortsatt skal føre et helhetlig tilsyn i finansiell sektor på tvers av foretakstyper og markeder. Tilsynet skal også fortsette å se til at forbrukernes interesser og rettigheter ivaretas av foretakene under tilsyn.

Den nye loven vil imidlertid begrense adgangen til å instruere Finanstilsynet. Begrensningen gjelder for enkeltsaker, unntatt i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning. Dette er nytt i loven, men i tråd med langvarig praksis. Endringen vil bidra til noe økt uavhengighet for tilsynet. Siden departementet som hovedregel ikke skal kunne instruere tilsynet i enkeltsaker, bør departementet heller ikke behandle klager på enkeltvedtak. Det foreslås derfor å etablere en ny klagenemnd som skal behandle de aller fleste klagene på Finanstilsynets vedtak. Det er lagt opp til at denne skal betjenes av klagenemndssekretariatet i Bergen.

Finanstilsynet skal etter forslaget fortsatt ha et styre, men med færre oppgaver enn i dag. Det nye styret skal behandle saker hvor Finanstilsynet ikke kan instrueres, mens det overordnede ansvaret for virksomheten vil ligge hos tilsynsdirektøren. Siden Finanstilsynet ikke skal kunne instrueres i enkeltsaker, er det viktig at tilsynet fortsatt tilføres kompetanse og erfaring utenfra som kan balansere og kontrollere administrasjonen på dette området.

Aktiviteten i finansmarkedene, internasjonal regulering og tilgjengelige tilsynsvirkemidler er i stadig endring. Den nye finanstilsynsloven vil gi Finanstilsynet gode rammer, slik at tilsynet kan møte utviklingen også framover.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Grunde Almeland (V) []: Som jeg påpekte i innlegget mitt, er Venstre uenig med finansministeren og stortingsflertallet i synet på at Finanstilsynet skal ha et eget styre. Som departementet svært godt selv har redegjort for i proposisjonen, er det ingen andre tilsyn som har et eget styre. Hovedregelen er at statlige forvaltningsorganer, herunder ulike tilsyn, ikke har egne styrer, men at det går en ubrutt styringslinje fra statsråden til den aktuelle virksomheten innenfor statsrådens ansvarsområde.

Så spørsmålet mitt er: Hvorfor mener statsråden det er riktig at Finanstilsynet fortsatt skal ha et eget styre for å «balansere og kontrollere» vurderingen fra administrasjonen, mens dette ikke er tilfellet for f.eks. Konkurransetilsynet, som – på samme måte som Finanstilsynet – tar en rekke beslutninger i enkeltsaker av stor samfunnsmessig betydning?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Dette var det også ulike syn på i NOU-en. Denne NOU-en var jo todelt, der flertallet, ved utvalgsleder Endre Skjørestad, pekte på at de fortsatt ville ha et styre. De gjorde en grundig vurdering, og jeg gjorde også en grundig vurdering, og så er det sånn at vi må vi gjøre en vurdering for hver enkelt virksomhet. Så kan man si at hvis Konkurransetilsynet har det sånn, hvorfor skal man ha noe annet for Finanstilsynet? Men nå behandler vi Finanstilsynet. Med høringsinnspillene og med det som står i NOU-en, og også med den balansen det da blir ved at man har et styre som har ekstern kompetanse, og som kan stille spørsmål og ha den rollen som et styre skal ha, mener jeg det som helhet gir en bedre organisering av Finanstilsynet enn uten et styre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tellef Inge Mørland (A) []: Bakgrunnen for at jeg tegnet meg igjen, var innlegget til representanten Almeland fra Venstre. Han var bekymret for ansvarsfordelingen mellom departement og tilsyn, og for at det hadde utviklet seg en praksis der Finanstilsynet fikk veldig store fullmakter, både på regelverksutvikling og på tilsyn. Han mente at vi tok lett på det. Nå har jo både saksordføreren – i første innlegg – og Nordby Lunde fra Høyre nettopp presisert det som står i komiteens egen merknad om regelverksutvikling, og vi peker på at det primært bør ligge til det politiske nivået.

Så vil jeg igjen understreke noe av det jeg tok opp i mitt innlegg, nemlig at vi har en regjering som på viktige politiske områder på dette feltet har engasjert seg, f.eks. når det gjelder spørsmålet om egenkapitalbevisets stilling opp mot EBA – den europeiske banktilsynsmyndigheten. Igjen: Det kan høres veldig teknisk ut, men det betyr veldig mye hvordan vi sørger for en god finansiering av sparebankene våre. Et annet eksempel er det vi nylig hadde, som gjaldt landbrukseiendommer og risikovekting av lån. Vi ser et politisk engasjement på dette feltet som med all tydelighet viser at vi ikke har overlatt til Finanstilsynet alene å styre den type prosesser, som er av stor politisk interesse.

Igjen: Jeg vil bare si at jeg er uenig med Almeland i at vi tar lett på denne problemstillingen. Vi har understreket dette med saksbehandlingen, og vi har en regjering som jobber aktivt med viktige politiske spørsmål på dette området. Så er det selvfølgelig Venstres rett å fremme omfattende endringsforslag, slik de har gjort ved behandlingen av loven om Finanstilsynet, men jeg er glad for at det ser ut til å være bred tilslutning til regjeringens forslag i denne salen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel