Stortinget - Møte onsdag den 5. juni 2024

Dato: 05.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 378 S (2023–2024), jf. Meld. St. 20 (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:37:18]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Opptak til høgare utdanning (Innst. 378 S (2023–2024), jf. Meld. St. 20 (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Selnes (A) [] (ordfører for saken): Først av alt vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i en viktig sak som har pågått siden forrige regjering nedsatte Aasen-utvalget, et utvalg som skulle se på opptak til høyere utdanning i Norge.

Opptakssystemet påvirker alle våre unge mennesker når de skal velge seg til høyere utdanning. Det er viktig at det skal være oversiktlig, og det skal være forståelig. En samlet komité er enig om ganske mange viktige prinsipper i denne saken. Vi kan dele inn opptakssystemet i to: kvalifiseringen til høyere utdanning og rangeringen av studenter eller søkere.

En samlet komité peker på at generell studiekompetanse fortsatt skal være det viktigste grunnlaget for å kvalifisere seg til høyere utdanning, og det er en samlet komité som støtter en opprydding i tilleggspoeng, selv om det er litt ulike nyanser i det.

Når det gjelder rangering, er det òg en samlet komité som peker på at institusjonene i større grad kan bruke lokale opptaksprøver for å rangere inn til høyere utdanning.

En av de virkelig store debattene, som vi også hørte i forrige sak, handler om å fjerne nivåkrav. Det regjeringen gjør, er å fjerne nivåkrav på sykepleierutdanningen. Det ble innført i 2019, og noen vil påstå at vi ikke vet resultatet av det, men det vi vet, er at vi trenger alle sykepleiere vi kan få i Norge. Vår jobb er å rydde bort barrierer, og jeg har stor tillit til at institusjonene klarer å gjøre det som eventuelt må være kompenserende tiltak, slik at studentene består eksamen. Vi trenger sykepleiere i sentrale strøk, og vi trenger sykepleiere i rurale strøk.

Det samme gjelder lærerutdanningen. Der fjerner vi ikke nivåkrav, men institusjonene har mulighet til å søke om dispensasjon. Hvorfor denne forskjellen? Det handler om at det er en mastergrad, og det vil være viktig for oss at institusjonene faktisk gjør kompenserende tiltak der dersom de får mulighet til å fjerne nivåkravene.

Rangering vil fjerne en hel haug med tilleggspoeng. Det som står igjen fra videregående skole, er realfag. Der er det viktig å fokusere på hvordan vi skal få elever til å velge realfag framover, og hvordan realfagene skal virke, og det peker regjeringen på at det skal jobbes videre med.

Likedan opprettholder vi poeng for militær førstegangstjeneste, noe som òg er viktig i den geopolitiske situasjonen vi er i. Det er noe som staten pålegger den enkelte, og det kan faktisk ta to år av livet.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Vi i Høyre er glad for at våre tydelige signaler om viktigheten av realfagspoeng og vernepliktspoeng ble lyttet til. Vi har en realfagskrise, og det er helt nødvendig at vi klarer å rekruttere nok elever og studenter til realfag, både på videregående skole og i høyere utdanning. Vi har en klar forventning om at regjeringen følger opp at realfagspoengene får en innretning som stimulerer til valg av matematikk og fysikk. I en tid der vi er avhengig av at flere unge ønsker seg til Forsvaret, er det viktig å beholde poeng for avtjent førstegangstjeneste.

Høyre ønsker muligheter for alle. I det ligger også at alle fortjener en ny sjanse. De tre årene på videregående skole skal ikke definere mulighetene man har til å utvikle seg, og valg av karriereveier. Høyre er derfor glad for at det er bred enighet om å beholde retten til å forbedre karakterer.

Opptakssystemet til høyere utdanning skal være oversiktlig og enkelt å forstå. Reduksjonen i tilleggspoeng er nødvendig og fornuftig. Det var også derfor regjeringen Solberg nedsatte opptaksutvalget, for å få en helhetlig gjennomgang av opptakssystemet. Likevel er det grunn til bekymring. Støre-regjeringen møter rekrutteringsutfordringer med å senke kravene til både studenter og dem som skal undervise, og det er helt feil medisin.

For Høyre er kvalitet alltid viktigst. Støre-regjeringens fjerning av nivåkravene ved inntak til sykepleierutdanningen er bekymringsfull. Vi mener det vil øke forskjellene mellom utdanningsinstitusjonene og utdanningene. Studentene blir møtt med ulike krav, noe som vil prege studiehverdagen og studieinstitusjonene. Høyre frykter at vi får et a- og b-lag både i sykepleierutdanningene og blant sykepleiere. Pasienter fortjener å bli møtt av kompetente og trygge sykepleiere, uavhengig av hvor i landet de bor. Derfor er vi sterkt kritiske til fjerning av krav om karakteren tre i norsk og matematikk for sykepleierstudenter. Likeledes åpner Støre-regjeringen døren på gløtt for å fjerne kravet om karakteren tre i matte for å komme inn på lærerstudiet. Å beholde kravet inntil videre er ikke nok.

Mandag kunne vi lese i Khrono at hele tolv universiteter og høyskoler ønsker å fylle opp tomme studieplasser på lærerutdanningene i høst med studenter som ikke oppfyller de nasjonale karakterkravene i norsk og matte og antallet skolepoeng. I alt søker de om unntak for 29 utdanningsprogrammer. Tjue av søknadene gjelder utdanning av grunnskolelærere.

Høyre mener utdanningspolitikk først og fremst skal handle om utdanning, om kvalitet og innhold i tilbudet til studenter, og at vi skal sikre at vi har høyt kompetente lærere og sykepleiere for framtiden. Det er illevarslende at Støre-regjeringen lemper på kravene for å fylle opp studieplasser. Det vil få konsekvenser, og det vil kreve mye av institusjonene.

Jeg tar med dette opp forslagene Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Kari-Anne Jønnes har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Jeg vil starte med å takke komiteen og understreke komiteens innstilling, som peker på viktigheten av at opptaksmodellen til høyere utdanning skal være rettferdig, forståelig og effektiv. Det er helt essensielt at de som søker høyere utdanning, får en sjanse til å lykkes og bidra til samfunnet på best mulig måte.

Vi ser at dagens system, til tross for sine mange justeringer over årene, trenger en fornyelse for å møte dagens krav og forventninger fra både samfunnet og studentene. I den sammenheng vil jeg spesielt framheve viktigheten av at flere kommer raskere inn på høyere utdanning. Det er problematisk at mange søkere må vente flere år for å forbedre karakterene sine eller få tilleggspoeng for å komme inn på et studium som har fått et kunstig høyt snitt. Ikke bare forsinker dette utdanningsløpet deres, det kan også demotivere og føre til at mange gir opp drømmen om høyere utdanning. Derfor er jeg glad for at vi nå reduserer antallet tilleggspoeng fra 14 til 3.

Vårt mål er å skape en opptaksmodell som gir flere sjanser og muligheter til å komme raskt i gang med studier og, senere, ut i arbeidslivet. Vi mener at opptakssystemet må være fleksibelt nok til å anerkjenne ulike styrker og talenter hos søkerne, og vi bør unngå å skape unødvendige hindringer som forsinker deres utdanning og karriereutvikling.

Det er avgjørende at vi tilrettelegger for at flest mulig kommer raskt inn i utdanning og ut i arbeidslivet. Dette vil bidra til å møte samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft, spesielt i yrker som sykepleie, hvor det er stor etterspørsel. Vi mener at opptakssystemet må være fleksibelt nok til å anerkjenne ulike styrker og talenter hos de søkerne, og vi bør unngå å ekskludere framtidige sykepleiere på grunn av et karakterkrav i matematikk som ikke reflekterer deres potensial til å bli aldeles utmerkede helsearbeidere.

Jeg håper derfor at Stortinget velger å støtte endringene som vi gjør i opptakssystemet for nettopp å gjøre det mer inkluderende og rettferdig, og spesielt sikre at vi reduserer de unødvendige ventetidene for opptaket til høyere utdanning. På den måten kan vi bidra til en effektiv utdanningssektor hvor alle som er motiverte og kvalifiserte, får muligheten til å begynne sin utdanning uten unødvendige forsinkelser.

Himanshu Gulati (FrP) []: Dette er en viktig melding, som tar for seg hvordan man kan få folk raskere i gang med høyere utdanning, raskere ut i jobb og sikre rekruttering til viktige profesjoner.

Fremskrittspartiet er positiv til mye i meldingen, og vi mener at dette må ses i sammenheng med bl.a. utsynsmeldingen og behandlingen av både opplæringsloven og universitets- og høyskoleloven.

Det er likevel flere ting vi også er uenig i. Fremskrittspartiet har en klar politisk linje med hensyn til motstand mot særbehandling på grunn av kjønn og viktigheten av tydelige kvalitets- og opptakskrav.

Vi er positive til at generell studiekompetanse fortsatt skal være det viktigste grunnlaget for kvalifisering til høyere utdanning. Studiekvaliteten er det som må være avgjørende for at studiene skal være attraktive og tiltrekke seg studenter. Dette er også grunnleggende for kunnskapen og kompetansen til studentene som skal gjennomføre og bestå studiene.

Sykepleierstudiet er det blitt snakket mye om i denne sammenheng. Det er et krevende og komplekst studieløp. Det er bokstavelig talt livsviktig at sykepleiere har god tallforståelse, i tillegg til god muntlig og skriftlig framstillingsevne. Et karakterkrav på tre er det minste vi må kunne forlange for å sikre både kvaliteten på studiet og tryggheten til pasientene – det er i hvert fall Fremskrittspartiets mening.

Det er mye som må gjøres for å få nok gode lærere også. Å senke karakterkravene er etter vår mening ikke veien å gå. Gode regneferdigheter og god forståelse av matematikk er svært viktig kompetanse å inneha i læreryrket. Det gjelder ikke bare de som utdanner seg til mattelærere, men samtlige lærere. Matte er viktig i samfunnsfag, naturfagene og på en rekke andre områder. Lærere må ha en grunnleggende forståelse av matte, og et krav om fire i karakter er ikke urimelig.

Fremskrittspartiet er glad for at det nå er opprydning i opptakssystemet, og er enig i mange av tiltakene som foreslås. Det er bra at flere av tilleggspoengene fjernes. Det har vi tatt til orde for over lengre tid, men vi merker oss at opptaksutvalget tok til orde for å fjerne alle tilleggspoeng, og at Norsk studentorganisasjon støttet utvalget i dette. Samtidig er det fra flere hold presentert gode argumenter for å beholde realfagspoengene og vernepliktpoeng. Vi er derfor tilfreds med at disse poengene beholdes.

Jeg tror de fleste vil være enig med Fremskrittspartiet i at det er viktig å tenke langsiktig og helhetlig når vi utformer en utdanningspolitikk. Grunnlaget for opptak til profesjonsutdanninger og andre former for høyere utdanning blir lagt allerede i barneskolen. Bedre undervisning i matte og naturfag og gode og trygge grunnskoler må derfor være på plass for at det skal være et fungerende og effektivt opptakssystem.

Fremskrittspartiet er glad for at det fortsatt skal være mulig for elever å forbedre karakterer fra videregående skole. Privatistordningen er viktig å bevare.

Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av objektive, forutsigbare og rettferdige opptaksregler. Vi er derfor skeptiske til egne opptaksregler og særbehandling basert på kjønn, rase, religion eller andre identitetsmarkører.

Grete Wold (SV) []: Vi trenger stadig høyere kompetanse på alle områder, og det må gjenspeiles i et fornuftig opptakssystem som er enkelt, gir mening, er oversiktlig og samtidig sikrer at flest mulig får muligheten til å søke høyere utdanning med sine forutsetninger. Utdanning for alle må være det aller viktigste. Det er ikke slik at noen områder er viktigere enn andre. Vi trenger kloke hoder og effektive hender i absolutt alle sektorer framover.

Det er bred enighet om å forenkle tilleggspoengsystemet, og da blir det en diskusjon om og vurdering av hvilke vi ønsker å beholde. Regjeringen foreslår at realfag og førstegangstjeneste skal beholdes, dog med litt mindre uttelling enn tidligere. Det er ikke vanskelig å finne gode argumenter for det. Vi trenger virkelig flere som velger realfag. Vi kan håpe at de som er gode i matte og fysikk, også velger utdanninger som krever nettopp den kompetansen, at det ikke kun er elever som er teoretisk sterke, men bruker poenget til å komme inn på helt andre studier. Vi heier på at mange flere bidrar innen det grønne skiftet, i både privat og offentlig sektor.

Det er også behov for en internasjonal tilnærming til de oppgavene vi har foran oss. Norge har stadig mer kommunikasjon og samarbeid med andre land. Det er derfor mange høringsinstanser er kritiske til å fjerne poeng for fremmedspråk. Både Akademikerne, Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag er klare på at språkkompetanse er noe arbeidslivet etterspør. SV foreslår derfor at det fortsatt skal gis poeng for fremmedspråk, på samme nivå som for realfag.

Så til tiden hvor man er ferdig på videregående. For SV er det viktig å legge til rette for at det ikke kun er de som klarer opptaket til militæret, som kan opptjene poeng. Vi er opptatt av at de som trenger oppmuntring og modning før de søker seg til videre utdanning og studier, også kan ha en mulighet til å opptjene poeng. Da tenker jeg selvsagt på folkehøyskolene våre, som er et utrolig viktig alternativ for alle som trenger et år for å modne, for å finne litt ut hva man vil, og ikke minst bli selvstendige og trygge før man går i gang med studier. SV har programfestet at vi vil beholde tilleggspoeng for folkehøyskole, og vi fremmer også forslag om det i dag.

Med SVs forslag vil vi fortsatt få et sterkt forenklet system. Det blir oversiktlig, og det blir rettferdig ved at det gis tilleggspoeng for både realfag og fremmedspråk mens man er på videregående, og samtidig kan man også få poeng for både førstegangstjeneste og det å bruke et år på en flott folkehøyskole.

Vi fremmer også forslag om kvoter til sykepleierutdanning og legeutdanning i sørsamiske områder, da det er et stort, kjent og dessverre beklagelig problem at vi har en stor og bekymringsfull mangel på samiskspråklige innenfor helsevesenet vårt.

Med det tar jeg opp de forslag SV er en del av.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Samfunnet vårt trenger fagfolk. Det har vi slått fast gang etter gang i denne salen. På ulikt vis og med ulike dialekter har vi slått fast at det er krise – eventuelt at det snart blir krise. Vi er ganske omforente, som er et penere ord for enige, om at folk må fortere i gang med høyere utdanning og dermed komme fortere ut i arbeid og sikre at samfunnshjulene ikke stopper opp. Men i veien for denne ønskede raske veien har det vært et kronglete, omstendelig og kanskje ikke helt rettferdig opptakssystem.

Målet med denne meldingen har vært å gjøre søkeprosessen både mer rettferdig og mer forståelig og ikke minst å sikre at folk kommer fortere i gang med den ønskede utdanningen – framfor å sanke tilleggspoeng i årevis. Dette er en politikk som Rødt er helt enig i, og derfor er det ganske skuffende at vi står alene i vårt forslag om å fjerne samtlige tilleggspoeng. Vårt forslag bygger på opptaksutvalgets rapport, som foreslår nettopp å fjerne alle tilleggspoengene, inkludert for realfag og førstegangstjeneste. Det ville ført til en langt mer rettferdig ordning.

Ja, det stemmer: Vi trenger at elevene våre velger realfag, men vi trenger også at de velger språkfag, fordypningsfag, praktiske fag, og vi bør heller motivere og legge til rette for det i skolen framfor å premiere noen fag.

Og ja, vi trenger et forsvar, og vi trenger at ungdommene våre både ønsker og ser nytten av å tjenestegjøre i Forsvaret, men det bør ikke gi tilleggspoeng. Det var en ordning som ble innført for å kompensere i sin tid, og som ikke lenger er nødvendig. Det er også noe grunnleggende urettferdig i å knytte poeng opp til førstegangstjenesten når ganske mange unge mennesker av ulike grunner er forhindret fra å avtjene nettopp førstegangstjenesten, selv om de kanskje ville ønsket det.

Rødt heier på folkehøyskoler, vi heier på førstegangstjenesten, vi heier på realfag, og vi heier på språkfag. Vi ønsker at ungdommene våre skal ha mulighet til – for å bruke en klisjé – å finne seg selv på en folkehøyskole, eller kanskje lære utholdenhet og disiplin i Forsvaret. Vi ønsker at de skal fordype seg i fag, men det skal ikke være nødvendig for å komme inn på studiet, for så å komme ut i jobb.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Hege Bae Nyholt har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Abid Raja (V) []: Det er ingen tvil om at det er viktig, og en styrke for både folk og storsamfunnet, at systemet for opptak til høyere utdanning er rettferdig, enkelt og forståelig. Venstre deler regjeringens mål om å få på plass et system som har den ambisjonen. Stadige justeringer gjennom mange år har medført et uoversiktlig opptakssystem, og det har vært behov for opprydding.

Så er spørsmålet om vi har kommet nærmere et mer rettferdig system for opptak til høyere utdanning med de endringene regjeringen har lagt på bordet. På noen områder har vi nok det. Venstre støtter avviklingen av alderspoeng og en rekke andre tilleggspoeng som har, slik opptaksutvalget med rette påpekte, holdt karaktersnittet kunstig høyt. Det er ikke god kompetansepolitikk å ha et system som aktivt stimulerer til at studenter med ambisjoner om å bli f.eks. jurister, psykologer eller leger, sitter på gjerdet og venter på å bli «gamle nok» eller – slik det har vært – samler alderspoeng nok for å kunne begynne på studiedrømmen.

Venstre støtter derimot ikke regjeringens forslag om å fjerne nivåkravene for å komme inn på sykepleierstudiet og lærerstudiet. Det er viktig at de som kommer inn på studiet, har forutsetninger for å fullføre og bestå. Etter innføring av nivåkravene under den forrige regjeringen så man at gjennomføringsgraden økte. Det vi trenger, er å sørge for å fortsette på den farbare retningen som ga oss flere ferdig utdannede og godt kvalifiserte sykepleiere og lærere. Å kutte hjørnene ved å jenke på kompetansekrav er ikke med på å bidra til å få flere dyktige lærere ut i norske klasserom. Det er heller ikke med på å gi oss høy kvalitet i helsetjenesten.

Regneferdigheter og god forståelse av matematikk er svært viktig kompetanse å inneha i læreryrket. Vi har allerede i dag utfordringer med at barn og unge ikke utvikler de grunnleggende ferdighetene de trenger i matematikk, så viktigheten av disse ferdighetene gjelder ikke bare de som utdanner seg til matematikklærere, men samtlige lærere. De nye fagplanene legger til rette for mer praktisk og variert undervisning, og lærerens matematikkunnskaper er en forutsetning for å bidra til at flere elever opplever mestring og læringsglede, og får lyst til å velge realfag på videregående skole.

Det Venstre mener regjeringen kunne ha gjort, er å være mer offensiv i å følge opptaksutvalgets forslag til skjønnskvoter og opptaksprøver. Gjennom å vise sektoren tillit kunne vi ha gitt et større rom for å verdsette annen type kompetanse. Når vi fjerner tilleggspoeng, mister man muligheten til å ta med annen kompetanse i vurderingen av hvorvidt en søker er kvalifisert eller har relevant erfaring. Denne typen vurderinger vil fortsatt kunne gjøres i realkompetansevurderinger av søkere til studier der det er praksis. Det kan være studier der annen høyere utdanning, fagskole eller folkehøyskole gir søkere kompetanse som er relevant for å si noe om kvalifikasjonene en søker har for et studium.

Når man fjerner tilleggspoeng, mister søkerne fortrinnet tilleggspoengene har gitt. Venstre mener det burde ha vært åpnet for flere skjønnsbaserte kvoter ved opptak til høyere utdanning, der utdanningsinstitusjonene gis anledning til å vurdere søkere mer helhetlig. Venstre mener vi må fortsette å se på tiltak for å la folk vise at de er kvalifiserte til et studieløp, og vise kompetanse og ferdigheter.

Med det tar jeg opp forslaget Venstre har alene.

Presidenten []: Representanten Abid Raja har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Oddmund Hoel []: Eg vil først og fremst starte med å seie at eg er glad for at Stortinget har stilt seg bak framlegga frå regjeringa om å gjere endringar i eit regelverk som har stor betydning for samfunnet og for den enkelte søkjaren.

I opptaksmeldinga kjem regjeringa med framlegg til ei rekkje endringar i regelverket for opptak til høgare utdanning. Regjeringa vil få flest mogleg raskt i gang med høgare utdanning og sikre rekrutteringa til viktige profesjonar i samfunnet. Regjeringa ønskjer òg å rydde opp i eit opptaksregelverk som over tid har blitt uoversiktleg og unødig komplisert. Me skal få eit opptakssystem som er enklare, meir forståeleg og mest mogleg rettferdig.

Regjeringa meiner ei hovudutfordring i dagens opptakssystem er at for mange søkjarar kjem for seint i gang. Det er uheldig for samfunnet i ein situasjon med mangel på kompetanse og arbeidskraft, og det er uheldig for den enkelte. Det skjer særleg på grunn av dei mange tilleggspoenga søkjarane kan opparbeide seg, opp til 14 poeng til saman, i tillegg til kjønnspoeng på studium som har det. Regjeringa vil avvikle tilleggspoeng for alder, høgare utdanning, fagskule, folkehøgskule og språkfag. Det er nesten alle tilleggspoenga, og me vil stå igjen med maksimalt tre tilleggspoeng med framlegget til regjeringa. Me føreslår berre å vidareføre tilleggspoeng for realfag og førstegongsteneste.

Regjeringa vil behalde eitt poeng for førstegongstenesta for å støtte opp under samfunnsoppdraget til Forsvaret og verdsetje den viktige jobben dei vernepliktige gjer. Me ønskjer òg å behalde to poeng for realfag inntil vidare for å sørgje for god rekruttering til realfag i den vidaregåande skulen. Det er viktig for at samfunnet skal få nok folk med realfagskompetanse. Samtidig vil regjeringa evaluere effekten av realfagspoenga og greie ut om det finst alternative verkemiddel som potensielt kan vere meir effektive for realfagsrekrutteringa.

Ei anna hovudutfordring i dagens opptakssystem er rekrutteringssituasjonen til viktige profesjonsfag. Motiverte personar som har generell studiekompetanse og som ønskjer å studere for å bli sjukepleiar eller lærar, blir i dag hindra i å gjere det fordi dei ikkje oppfyller karakterkrava. Mange av dei bruker i staden tida til å forbetre karakterane i fag dei allereie har bestått, mens andre truleg vel bort utdanningane på grunn av karakterkrava. Dette skjer parallelt med at det er eit stort behov for fleire sjukepleiarar og lærarar, og studieplassar står tomme. Regjeringa føreslår difor å avvikle karakterkrava til sjukepleiarutdanninga, og til lærarutdanninga føreslår regjeringa å behalde krava inntil vidare, men opnar for dispensasjonar. Det vil lette på ein krevjande rekrutteringssituasjon til dei utdanningane samtidig som me framleis skal sikre høg kvalitet, og at dei ferdigutdanna har den kompetansen dei treng.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Solberg-regjeringen hadde et mål om å heve statusen til læreryrket og innførte bl.a. femårig mastergrad. Den samme regjeringen skjerpet kravene, noe som resulterte i at flere ønsket å bli lærer, og flere fullførte og besto studiene. Støre-regjeringen møter nå rekrutteringskrisen med å senke kravene. De lave søkertallene til lærerstudiene er bekymringsfulle. Ser statsråden at lavere krav kan gi lavere status for lærer- og sykepleieryrket?

Statsråd Oddmund Hoel []: Søkjartala for lærarutdanninga gjekk opp fram til 2019, men gjekk deretter ned, og det trass i at Høgre innførte krav som dei meinte skulle auke statusen. Det som me har innsett, men som det ser ut til at Høgre har problem med å innsjå, er at heile situasjonen med rekruttering av kompetanse har endra seg. Det å seie at ein fortset med gårsdagens krav for å møte dagens og morgondagens utfordringar, er ein politikk som ser bakover og ikkje framover. Me har ein annan situasjon når det gjeld rekrutteringssituasjonen til heile arbeidsmarknaden, det gjeld òg dei sentrale profesjonsutdanningane, som gjer at me no må vurdere nye grep for å få tak i dei lærarane me må ha, og dei sjukepleiarane me må ha. Det vil me gjere med å ta dei grepa me gjer her, og det vil på sikt òg auke statusen til dei yrka.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Men læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring, og forskning viser at det skiller så mye som to et halvt års læring mellom elever etter 10. klasse. Regjeringens politikk fører til at utdanningsinstitusjonene har ulike inntakskrav, noe som vil påvirke utdanningsmiljøene og studentene. Læreryrket er et av de viktigste yrkene vi har, det er vi helt enige om. Lærerne skal sørge for at ungene våre lærer å lese, skrive og regne skikkelig. Vi mener at regjeringens politikk fører til at vi får et a-lag og et b-lag av lærere. Det blir ulik kompetanse. Så hvordan kan statsråden forsvare at barn møter lærere med ulik kompetanse, avhengig av hvor i landet de bor?

Statsråd Oddmund Hoel []: Effekten av å fortsetje med Høgre sin politikk er ikkje at ein møter lærarar med ulik kompetanse, det er at ein møter lærarar som har utdanning, men òg mange lærarar som ikkje har lærarutdanning, i skulen. Dette vil auke rekrutteringsproblema i skulen. Me er ikkje bekymra for at det blir eit a-lag og eit b-lag. Me har i dag i utdanningssystemet ulike inntakskrav gjennom ulike poengsummar til ei lang rekkje studium. Det som avgjer kvaliteten på lærarane og på alle andre som blir utdanna i utdanningssystemet vårt, er den evna som utdanningane har til å utstyre kandidatane med den kompetansen som trengst. Det er kva kandidatane kan når dei er ferdige med utdanninga, som betyr noko for korleis dei presterer, det er ikkje kva dei kan når dei begynner med utdanninga, og gjennomføringsgraden i utdanningssystemet har auka på alle utdanningar over dei siste åra. Så Høgre har her ein mistillit til at utdanningssystemet skal kunne gjere jobben sin, som ein gjer på alle andre utdanningar.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Jeg er helt sikker på at vi er uenige om det siste statsråden sa, men jeg har et annet spørsmål. Regjeringen svekker ikke bare kravet til dem som skal komme inn på studiene. Den svekker også ambisjonene til dem som skal undervise, gjennom endringene i dosentstigen. I Stortinget er det bare Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt som mener at det er klokt. Da er mitt spørsmål om statsråden vil ta med seg de tydelige signalene fra Stortinget og revurdere endringene i forskriften.

Statsråd Oddmund Hoel []: Me ser i profesjonsutdanningane – me hadde ein stor og god diskusjon i førre veke her i salen om stortingsmeldinga om profesjonsutdanningane – at det i ein god del av dei er eit ønske om å få meir kompetanse frå arbeidslivet inn i utdanningane. Så då har me teke ein del grep for å få erfaringskunnskapen og den gode profesjonskunnskapen, yrkeserfaringa, inn i utdanningane, og eitt viktig grep er endringar i førstelektor- og dosentstigen. Det vil me vurdere vidare framover.

Grete Wold (SV) []: I Norge har vi 84 folkehøyskoler, godt spredt over hele landet, som har spesialiserte linjer og høyt kvalifiserte lærere på mange områder: mediekommunikasjon, reise, språk, friluftsliv, idrett, solidaritet, bærekraft og kunst. Ikke minst har de tilrettelagt botilbud og tilbud til dem som virkelig trenger noe som er spesielt tilrettelagt. Det er verdifull kompetanse for alle dem som ikke har muligheten til å nå opp i konkurransen om å tjenestegjøre i kongens klær. Hvilke refleksjoner gjør statsråden seg over at vi nå fjerner muligheten til å kunne få tilleggspoeng for folkehøyskole? Så håper selvfølgelig alle at man velger folkehøyskole også av andre årsaker enn tilleggspoeng, men det er nå dog et veldig kraftig signal.

Statsråd Oddmund Hoel []: Senterpartiet er varme vener av folkehøgskulane. Dei gjer ein glimrande jobb i utdanningssystemet ved å vere eit alternativ til dei andre utdanningsslaga. Me håpar flest mogleg tar folkehøgskuleutdanning og brukar det året på det ein kan oppnå og få realisert gjennom eit år der. På den måten er det gode argument for tilleggspoeng for folkehøgskular. Så er det veldig gode argument for tilleggspoeng for fagskular, som me òg hadde, men som me no føreslår å stryke. Me ønskjer jo at fleire skal ta fagskuleutdanning. Det er ei flott og praktisk retta yrkesutdanning. Så er det gode argument for å ha tilleggspoeng for eit års høgare utdanning. Me ønskjer at folk skal få meir breidde i utdanninga. Det er veldig mange gode argument for kvart enkelt av dei tilleggspoenga me har hatt, men det er det som er grunnen til at me har fått eit stort, uoversiktleg og for komplisert system som hindrar folk i å starte på ei utdanning, så no gjer me eit stort og greitt grep for å gjere noko med det.

Hege Bae Nyholt (R) []: Vi kan ikke ha denne debatten uten å snakke litt om privatistordningen, sånn som den er i dag. I dagens system er det sånn at de fleste som går opp som privatist, gjør det gjennom Sonans og Bjørknes, som er private skoler. Jeg har sett eksempler på såkalte studiepakker som koster helt opptil 70 000 kr. Medisinpakken har en sånn pris, mens en del andre ligger på 20 000, 30 000 og 40 000 kr. Dette viser helt tydelig at det finnes et a-lag og et b-lag når det gjelder hvem som har muligheten til å forbedre sine karakterer, og vi mener at det strider mot gratisprinsippet innenfor norsk skole. Derfor lurer jeg på om statsråden deler Rødts bekymring knyttet til dagens privatistordning, og om statsråden også ser behovet for en helhetlig gjennomgang av privatistordningen og bransjen med privatskoler knyttet til denne.

Statsråd Oddmund Hoel []: Regjeringa har samla sett ført ein politikk for opplæring som går ut på at me vil få fleire til å fullføre vidaregåande. Me har innført ein rekvalifiseringsrett til vidaregåande. Fleire vil framover ha det offentlege vidaregåande skulesystemet som den plassen ein kan få dei karakterane ein ønskjer.

Me har vurdert dei private skulane som har det tilbodet representanten nemner. Me ser at det å gjere eit tungt inngrep mot det, eigentleg vil gå kraftig ut over moglegheita til å forbetre karakterar, sånn som samfunnet no er innretta. Me ser òg at graden av forbetring er mykje mindre enn det me først trudde då me gjekk i gang med dette arbeidet. Berre 20 pst. av dei som er privatistar, er forbetringsprivatistar. Eg trur òg dette problemet eigentleg er overdrive, sånn som det har stått fram i debatten.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det stemmer at det ikke er veldig mange elever som tar opp fag ved disse privatskolene, men det stemmer også at det er elever fra de såkalte høyere lag i samfunnet. Det er barn av foreldre med høyere utdanning og økonomisk mulighet til nettopp å kunne betale disse pakkene på 20 000, 30 000, 40 000 og 70 000 kr. Rødt ønsker seg en så god videregående skole at ingen har behov for å måtte ta opp et fag, at ingen skal måtte stryke, at det skal være mulig for alle å gjennomføre. Men i den grad det ikke er tilfellet – og vi har vel alle vært 17 år og ikke helt så påskrudd som vi burde ha vært, og kanskje oppdaget senere at det er nødvendig å ta opp et fag eller sikre seg karakter i et fag – mener vi at det er riktig at dette skjer innenfor skolesystemet, enten som hospitant eller som voksen i voksenopplæringen, hvis du allerede er i en jobb. Derfor lurer jeg på om ikke statsråden ser at det er en utfordring at dette er et tilbud som er for de få, ikke for de mange, og at vi er nødt til å sikre andre ordninger for de som har behov.

Statsråd Oddmund Hoel []: Det er andre grep i endringane me no gjer i opptakssystemet, som òg reduserer behovet for å ta privatisteksamenar for forbetring. Det eine er at vi ønskjer å auke kvoten for førstegangsvitnemål, dvs. at det er fleire som kjem inn på grunnlag av karakterar frå vidaregåande, utan forbetring. Det andre er at vi fjernar eller reduserer karakterkrava på profesjonsutdanningane. Det viser seg nemleg at veldig mange av forbetringsprivatistane vil inn på sjukepleiarutdanninga eller lærarutdanninga, og då bruker eitt år på å ta opp fag for å kome inn på dei utdanningane, framfor å begynne på dei utdanningane direkte. Så vi reknar med at talet på forbetringsprivatistar med dette vil gå ned.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Margret Hagerup (H) []: Kunnskap har alltid vært veien inn i et arbeids- og samfunnsliv hvor man kan delta på like vilkår. At barn lærer seg å lese, er helt avgjørende, og det har en sammenheng med hvorvidt de trives på skolen og har gode relasjoner til medelever og lærere, og om de fullfører skoleløpet.

I dagens arbeidsliv er det antakelig mange vonde rygger og dårlig helse som skyldes at man aldri lærte å lese, skrive og regne på skolen. Det gjør at mange faller utenfor, og at de ikke klarer å holde tritt med samfunnsutviklingen. Utenforskapet koster mye – for samfunnet, men mest for den enkelte.

I norsk skole i dag er det to og et halvt års forskjell i læringsresultater når elevene går ut etter ti års grunnskole. Det er alarmerende. Det skyldes ikke størrelsen på skolen, kommunen eller skolebyggene, heller ikke antall lærere. Det avgjørende er læreren og godt skoleeierskap.

Da Arbeiderpartiet i 2017 gikk til valg på at alle elever i grunnskolen skulle ha nettbrett, svarte Høyre med at det ikke er utstyret i seg selv som bidrar til en god skole. Vi valgte heller å satse på økt lærerkompetanse og tidlig innsats i barnehage og skole. Det er læreren som må ha høyeste prioritet.

En faglig sterk lærer som ser og forstår elevene, kan være forskjellen på om elevene mestrer skolehverdagen eller ikke. Derfor gjorde Høyre grunnskolelærerutdanningen om til en femårig master, og vi sørget for at rekordmange lærere fikk tilbud om videreutdanning. Vi innførte videre kompetansekrav i matematikk, norsk og engelsk, og vi satte som mål at alle som underviser i disse fagene, skulle oppfylle kravene innen 2025. Vi innførte også høyere karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen – og vi så at flere fullførte. Regjeringen snakker mest om alt annet enn lærerne, og søkertallene synker dramatisk.

Samtidig senker regjeringen kravene, og de bruker 1,33 mrd. kr på et grendeskoletillegg som opprettholder en skolestruktur som antakelig ikke bidrar til rekruttering av flere lærere, noe vi så sårt trenger. Dette beløpet kunne vært brukt til å ansette 1 500 flere lærere. Det kunne også blitt brukt til å få flere lærerspesialister, med mål om å være faglig oppdatert på forskning og bidra til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet. Høyre hadde som mål at alle skoler skal ha tilgang på en lærerspesialist i begynneropplæring, men det ble reversert av Støre-regjeringen. Nå finnes det ingen karriereveier i skolen for lærere som ønsker å fortsette å undervise.

Med opptaksmeldingen slår regjeringen fast at den ikke har noen ambisjoner på vegne av norske elever og den skolen de skal møte. Man bygger ned lærernes status og åpner for store forskjeller med tanke på hvilke lærere elevene vil møte rundt omkring i landet. Konsekvensene kan bli et a-lag og et b-lag for lærerne. Det er ikke å ta læreryrket på alvor.

Lise Selnes (A) []: Det er godt å høre mange av innleggene her, som påpeker viktigheten av at opptakssystemet skal bli mer rettferdig, mer oversiktlig og bedre for våre elever i videregående når de skal søke seg til høyere utdanning. Det er heller ingen tvil i debatten om at de store spørsmålene har dreid seg om nivåkrav. Det er her jeg ser de største skillelinjene mellom de politiske partiene.

Når vi i Arbeiderpartiet jobber med utdanningspolitikk, er det også viktig å tenke på hva slags samfunn vi skal ha i framtiden. Det er utfordringer på mange områder. De demografiske utfordringene vi har i Norge, er så store at vi ennå ikke har klart å ta inn over oss hvordan det vil påvirke samfunnet vårt framover. Da er utdanningssystemet ett av verktøyene vi må bruke for å møte de utfordringer som ligger der.

En klok dekan sa til meg at lærerutdanningen er mor til alle utdanninger. Lærerutdanningen er der vi former de lærerne som våre barn skal møte i skolen, om de bor på bygda eller i byen, her i Oslo, i Trondheim eller hvor som helst.

Læreren er en veldig viktig aktør i møte med elevers læring. Derfor opprettholder også regjeringen nivåkrav på lærerutdanning. Samtidig åpner vi opp for at læreinstitusjonene kan få lov til å søke om dispensasjon for å fjerne nivåkravet, men dersom de gjør det, må de også iverksette tiltak.

Det er ingen tvil om at det er viktig at vi fortsatt har masterutdanning for lærerne våre. Vi ønsker kvalifiserte lærere som kan reflektere over eget yrke, som har mulighet til å fordype seg i fag og møte elever med nysgjerrighet, god læring og varierte læremetoder. Det er målet til regjeringen, det er målet til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Men vi må åpne døren og fjerne barrierer for dem som har ambisjoner om å ta utdanningene. Hvis vi ikke gjør det, vil samfunnet vårt stå overfor mange flere utfordringer.

Jeg synes det er feil av Høyre å stemple dem som kommer inn på lærerutdanningen med svakere karakterer, som om det er bestemt at de vil bli dårligere lærere. Det er ingenting som bestemmer at de blir dårligere lærere; det er hva institusjonene faktisk gjør når de skal utdanne, som bestemmer hva slags lærere våre barn og unge skal møte i skolen. Den kampen og den diskusjonen gleder jeg meg til å ta videre.

Vi trenger alle som søker seg til lærerutdanning eller sykepleierutdanning i Norge, og vi trenger at institusjonene har de verktøyene som trengs for å gjøre dem til gode, yrkesaktive lærere og sykepleiere i skoler, sykehus, barnehager og overalt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg synes saksordføreren bidrar til å legge fram saken på en god måte, men jeg vil ta tak i noen av uenighetene.

Vi hadde et opptaksutvalg og en NOU i 2022 som kom med langt mer radikale forslag. Ute i verden ser vi store endringer i vilkår knyttet til høyere utdanning. Derfor er det bra med regjeringens forslag til videreutvikling av dagens system. Det er viktig å være bevisst på hvordan tid og ressurser brukes. Flere bør finne veien til høyere utdanning raskere, fullføre på normert tid, for så å mestre arbeidslivet.

Vi diskuterer en sak der Stortinget støtter regjeringens retning, men der det er en del viktige innholdsmessige diskusjoner, og det henger uten tvil sammen. Vi har vedtatt en fullføringsreform for videregående opplæring, vi har en kommende ungdomsskolereform, og vi har behandlet og vedtatt en profesjonsmelding.

I NOU-en som ligger til grunn for saken, har utvalget tydelig pekt på at fullført videregående kvalifiserer og er hovedveien inn for kvalifisering. Da er det spesielt å høre hvordan opposisjonen, og særlig Høyre, argumenterer rundt verdien av enkeltkarakter, og hvordan enkeltkarakterer kan definere folk.

Parallelt har jeg lyst til å trekke fram at regjeringen har pekt på både en satsing på lesing i skolen og på realfag, for vi ser av skoleresultater at vi må løfte elevene våre på disse områdene. Men jeg lurer rett og slett på hvilken planet Høyre er på når endret demografi og endringer for øvrig ikke skal bli tatt tak i gjennom opptakssystemet. Det med a- og b-lag er også en konstruert uenighet. Den største problemstillingen handler om at vi mangler kvalifiserte lærere. Særlig i Nord-Norge og i rurale områder på Vestlandet mangler man kvalifiserte lærere. Det bidrar regjeringen til å ta tak i nå.

Man har allerede ulike karakterkrav på ulike utdanninger alt etter hvor mange som søker seg til den enkelte utdanning. Det er ikke til å stikke under stol at dette er et marked der det handler om hvor mange som søker, og hvor mange som er interessert i den enkelte utdanningen til enhver tid, som igjen bestemmer hva slags karakternivå og konkurransesituasjon det er for å komme inn på ulike utdanninger. Veterinærutdanningen er et godt eksempel. Vi har stor mangel, men det er skyhøyt snitt, og det er viktig med kjønnskvoter.

Jeg vil i tillegg ta sterkt avstand fra Fremskrittspartiet, som påstår at det er kvoter for raser. I tillegg mener jeg at siste ord bør være at nytt opptakssystem er velkomment, nødvendig og vil gi bedring.

Elise Waagen (A) []: Det er behov for å rette opp i noen av feilinntrykkene som er skapt på denne talerstol. Denne regjeringen måtte nemlig til for å få på plass en rekrutteringsplan for lærere. Nedgangen i søkere til lærerutdanningen startet under forrige Høyre-regjering. Jeg er glad for at vi har fått på plass denne rekrutteringsplanen sammen med partene i arbeidslivet, og det er helt nødvendig når vi vet at det er et sårt trengt behov.

La oss også være ærlig om hvordan det egentlig står til ute i skolen, og når Høyre sier at man skal prioritere lærere og skole. Det er samme parti som i sine alternative budsjetter vil kutte om lag 5 mrd. kr til kommunene og fylkeskommunene. Det er samme parti som vil avskilte erfarne lærere, samtidig som vi vet at de er sårt trengt. Det var også det samme partiet som fikk dommen over sin skolepolitikk, rett etter at de gikk ut av regjering. Da så vi at vi gjorde det dårlig på PISA-undersøkelsen, og at våre elever var blant dem som scoret lavest på leselyst i PIRLS-undersøkelsen.

Det er alvorlig, men svaret kan ikke være å skyve motiverte søkere eller dyktige lærere ut av norske klasserom. Det er viktig å sette institusjonene i stand til å løfte våre studenter, men det kan ikke være sånn at om du snublet i tenårene, er du ikke en god nok sykepleier eller lærer senere i livet. Vi trenger de dyktige søkerne som nå står og skraper på døren og er motivert til å starte, og vi må også slippe dem inn i noen av de utdanningene som er så sårt trengt.

Med denne meldingen rydder regjeringen opp i opptakssystemet, nettopp fordi vi trenger at våre ungdommer slipper inn i utdanningene og ikke må bruke unødvendig tid. Vi sørger for å redusere antallet tilleggspoeng, og vi gjør det mulig å ha en tøff tid i ungdomsårene, men samtidig ha alle dører åpne.

Vi innfører kjønnskvoter, nettopp fordi det er viktig å ha en balanse i arbeidslivet, særlig i våre velferdstjenester, som skal møte oss på vårt mest sårbare.

Jeg har troen på at hvis vi setter våre institusjoner i stand til det, skal de klare å få våre studenter godt igjennom. Det å snakke om et a- og b-lag gir ikke mening, særlig ikke når vi vet at vi har dyktige lærere som tidligere ble tatt opp og utdannet da vi ikke hadde det samme systemet.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Høyre stempler ingen. Det vi har sagt i våre innlegg, er at å fjerne krav handler om ambisjoner, kvalitet, innhold og kompetanse, og det handler om omdømme. Det handler om at vi kommer til å ende opp med institusjoner som har kø av søkere, og institusjoner som har veldig få søkere. Det handler om at vi skal ha høye ambisjoner for dem som skal bli lærere og sykepleiere. Når vi mener at det er viktig å ha fire i matte, og foreslår det – vi mener i alle fall det er feil at regjeringen fjerner kravet om tre – er det fordi det er mulig å ta opp igjen fag. Det er jo det som er bra. Du kan forbedre karakterer, og hvis du klarer å få en treer i p-matte fra videregående skole, er sannsynligheten høyere for at du klarer å formidle matematikk til elever fra 1. klasse og ut gjennom hele skoleløpet. Det er nødvendig fordi matematikk og tallforståelse, regneferdigheter, skal være en del av alle fag. Hvis man ikke som lærer har en grunnleggende forståelse av matematikk i stort, mener vi at det er vanskelig å formidle det godt.

Vi mener også en annen ting, og det er at alle skal møte sykepleiere som kan regne. De skal kunne helt grunnleggende matematiske ferdigheter, men de skal også kunne snakke norsk. Sykepleiere møter folk i hele landet, i alle livssituasjoner, skrøpelige eldre, psykisk syke, barn og unge. De må kunne møte oss og også kommunisere med oss, og de må kunne regne ut hvilken medisindose vi skal ha. Det er jo helt grunnleggende.

For oss er det også viktig å si at vi trenger ikke bare flere sykepleiere i årene som kommer, vi trenger også flere helsefagarbeidere, vi trenger flere helsesekretærer, og vi trenger flere portører. Det er ikke sånn, mener vi – og det mener vi veldig sterkt – at hvis man åpner døren og sier at alle som ønsker, skal få lov til å bli sykepleier, så løser det utfordringene i helsevesenet. Det løser ikke utfordringer med kvaliteten i tilbudet til pasientene, og det løser heller ikke utfordringen med at vi skal rekruttere en mengde andre profesjoner inn i helsetjenestene våre.

Når vi snakker om a- og b-lag, handler det for oss om at alle studier skal ha høy kvalitet, alle studier skal være attraktive, alle studenter skal kunne være trygg på at de møter samme studietilbud, uavhengig av hvilken institusjon de velger. Da mener vi at karakterkrav er helt essensielt.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er ingen som er uenig i at vi vil ha høy kvalitet ved alle utdanningsinstitusjonene våre. Når det gjelder sykepleierutdanningen, har komiteen slått fast at vurderinger knyttet til medikamentregning og nasjonale rammer er noe vi alle er opptatt av. Men hva vil Høyre si til de 12 institusjonene som søker om dispensasjon fra nivåkravet for å komme inn på lærerutdanningen? Hva vil Høyre si til de institusjonene som mener at de kan tilby en faglig kvalitativt god utdanning som gjør at de kan kvalifisere disse til å gå ut i arbeidslivet som gode lærere? Mener Høyre at de utdanningsinstitusjonene ikke har et fullgodt tilbud? Mener Høyre at de utdanningsinstitusjonene ikke vet hva de driver med, og dermed bør bli pålagt å ha et karakterkrav uansett?

Det er mange retoriske spørsmål det går an å stille rundt det, men jeg mener det forteller en del om hvordan Høyre ser på utdanningsinstitusjonene, og hvordan de ser på institusjonenes evne til å levere på det store samfunnsoppdraget de har: å levere godt kvalifiserte fagfolk til viktige jobber.

Når det gjelder lærerutdanningene – dette diskuterte vi også i forbindelse med profesjonsmeldingen i forrige uke – er det ikke slik at bare man har toppkarakterer, er man egnet til å være en god lærer. Man blir skikkethetsvurdert. Det handler om hvordan man faktisk er som menneske i møte med andre mennesker, for det er skyhøye krav til lærerne som skal stå i klasserom med de viktigste blant oss, nemlig den oppvoksende generasjon av barn og unge. Det er ikke slik at karakterene fra videregående er det som definerer om man blir en god musikklærer, en god mat- og helselærer eller en god matematikklærer, for den saks skyld, for man kan lære, utvikle seg og modne, særlig i matematikkfaget. Man kan utvikle seg gjennom hele livet.

Det er selvfølgelig også et spørsmål hva Høyre mener om de elevene som har bestått videregående, men ikke har karakteren 3 eller 4 i matematikk. Er det slik at de aldri skal få sjansen til å bli lærer eller sykepleier i framtiden? Kan de aldri brenne for andre mennesker og ha et sterkt ønske om å gjøre en forskjell?

Senterpartiet er opptatt av at man skal kunne lære hele livet, møte mennesker og stå opp for dem rundt seg. Den muligheten øker nå regjeringen med det nye opptakssystemet, med profesjonsmeldingen, ved å gjøre en bred satsing for å løfte utdanningsmulighetene i hele landet. Det er jeg grepa stolt av, og jeg ser fram til den videre oppfølgingen fra regjeringens side.

Statsråd Oddmund Hoel []: Frå regjeringspartia si side, Senterpartiet og Arbeidarpartiet, handlar dette for det første om tillit. Me har tillit til at ungdomane våre som har bestått vidaregåande, studiespesialisering, og vil forfølgje draumen sin om å bli sjukepleiar eller lærar, og det står ledige studieplassar, skal sleppe å ta opp fag, og at dei blir gode sjukepleiarar eller lærarar, men at dei ikkje skal bruke eit ekstra år på å forbetre karakterar før dei begynner. Me har tru på at dei blir dyktige yrkesutøvarar som me har bruk for i framtida. Me har òg tillit til at utdanningsinstitusjonane våre er fullt ut i stand til å utstyre studentane dei tek opp på dei studia, og som er motiverte for å gå der, med den kompetansen, den kunnskapen og dei ferdigheitene dei treng for å gå ut og bli gode yrkesutøvarar i helsevesenet og i utdanningssystemet, der me treng dei så sårt. Det har me tillit til, og det er det dette dreier seg om. Me må la folk få lov til å forfølgje dei ønska dei har, utan at me legg unødige hindringar i vegen for dei.

For det andre handlar dette om å ha ein politikk som ser framover, som tek utgangspunkt i dei utfordringane me står overfor i dag, ikkje i dei utfordringane me stod i for ti eller tjue år sidan. Det handlar om å ta på alvor at me har ein kompetansemangel i samfunnet som berre kjem til å bli verre. Me treng sjukepleiarar, me treng lærarar, og me treng barnehagelærarar. Me må gjere det som no trengst for å sørgje for at me har utdanna lærarar, og at me ikkje står i ein situasjon der det blir stadig fleire ukvalifiserte lærarar som arbeider i skulen. Det tek regjeringa på alvor. Me har ein politikk som ser framover, og som tek utgangspunkt i dagens og morgondagens utfordringar.

Til slutt har eg lyst til å seie at det er ein historisk dag. Me har hatt eit opptakssystem som har stått seg over lang tid. Det har fått fleire kompliserande element. Me blir i salen i dag einige om eit opptakssystem som ryddar kraftig opp i eit altfor komplisert system, og som òg skal stå seg i lang tid framover. Difor er me svært glade for den gode prosessen som har vore i Stortinget, der framlegget frå regjeringa no får tilslutning frå eit fleirtal. Det er ein stor og historisk gledeleg dag.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Sakene nr. 5 og 6 vil bli behandlet under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel