Presidenten [12:00:31 ]: Etter ønske
fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Tellef Inge Mørland (A) [12:00:55 ] (ordfører for saken):
Nåværende finanstilsynslov er fra 1956 – lenge før folk hadde fått
edb-maskiner i hus og Vipps hadde blitt foreldres viktigste kommunikasjonsmiddel
med sine barn. Det er derfor på tide å få på plass en ny og oppdatert
lovgivning for Finanstilsynet.
Komiteen støtter forslaget om at tilsynet skal
ha som formål å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende
markeder. For de av oss som husker bankkrisen på slutten av 1980-tallet
og begynnelsen av 1990-tallet, vet vi hvor dramatiske konsekvenser
det får for hele samfunnet når finanssystemet nærmest kollapser.
Heldigvis er vi på et annet sted nå, med solide banker i Norge,
men bankkrisen viste hvor avgjørende det er å ha på plass en velfungerende
tilsynsvirksomhet på dette feltet.
Så har komiteen understreket at Finanstilsynet
har som kjerneoppgave å føre tilsyn med enkeltforetak, og at regelverksutvikling
primært bør ligge til det politiske nivået. Dette er en problemstilling
vi har fått innspill på bl.a. fra Finans Norge, og som vi har prøvd
å følge opp i komitéarbeidet.
Finansmarkedsfeltet inneholder også mye politikk, og
her er det avgjørende at det politiske nivået involverer seg. De
siste månedene har vi f.eks. blitt utfordret på hvordan landbrukseiendomslån
skal risikovektes, standardmetodebankenes kapitaldekningsregelverk
og egenkapitalbevisets stilling for sparebankene av EBA – altså
EUs bankmyndighet. I denne typen spørsmål er det helt avgjørende
at også Finansdepartementet følger opp fra den politiske siden.
For selv om det kan oppleves som tekniske spørsmål, handler det
til slutt om helt sentrale politiske problemstillinger som: Hvordan
skal landbruksnæringens kår være, og vil vi ha distriktssparebanker
eller ikke i framtiden? Svaret på det siste er selvsagt ja!
Komiteen har videre understreket at Finanstilsynet skal
være opptatt av hvordan man skal styrke forbrukernes interesser
og posisjon i finansmarkedene. Dette har flere høringsinstanser,
bl.a. Forbrukerrådet, tatt opp med oss. Det har blitt reist enkelte
spørsmål om hvorvidt tilsynet følger opp denne delen av sitt ansvar
tett nok og godt nok i dag. I den siste tiden har det rast en stor
debatt om hvordan DNB i etterkant av sitt oppkjøp i Sbanken har
håndtert kundene der. Nå skal jeg unngå å saksbehandle fra Stortingets
talerstol, men jeg er veldig glad for at Finanstilsynet har vært
tydelig på banen og fastslått overfor DNB at kunder som har lidd
økonomisk tap som følge av «flyttekaoset» for sine fond, kan ha
krav på erstatning. Det er i alle fall ett eksempel på at Finanstilsynet
følger opp problemstillingen rundt forbrukernes interesser.
Med forslaget til ny lov opprettes det også
en egen uavhengig klagenemnd for behandlingen av klager på Finanstilsynets
vedtak. Flertallet i komiteen understreker i den forbindelse at
man må sørge for at nemnda får den nødvendige kompetansen, og ikke
minst at man sørger for en akseptabel saksbehandlingstid. Dessverre er
det for mange eksempler på at klagebehandling i det offentlige tar
for lang tid, hvilket blir en unødvendig belastning for dem som
klager.
Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for et
godt samarbeid. Flertallsinnstillingen er lagt fram, og så regner
jeg med at de som står bak mindretallsforslagene, vil redegjøre
for disse selv.
Heidi Nordby Lunde (H) [12:04:14 ] : Takk til saksordfører
for et godt arbeid og godt framlegg. Dette er en flertallsinnstilling
som også Høyre stiller seg bak, så jeg skal ikke bruke lang tid
på det.
Vi mener selvfølgelig også at det er riktig
og viktig å oppdatere rammene for Finanstilsynets virksomhet, da disse
helt åpenbart har endret seg betydelig over tid. Forslaget innebærer
å erstatte den nåværende finanstilsynsloven fra 1956 med en ny lov
som reflekterer dagens omfang og praksis, og som jeg synes saksordfører
beskrev veldig godt fra talerstolen.
Høyre støtter også at det skal være en egen
formålsbestemmelse i ny finanstilsynslov, og at hovedformålet er
at Finanstilsynet skal bidra til finansiell stabilitet og velfungerende
markeder. Vi merker oss at Finanstilsynets oppgaver som krisehåndteringsmyndighet
og deres ansvar for makroovervåkning og forbrukervern skal videreføres,
men Finanstilsynets kjerneoppgave er å føre tilsyn med enkeltforetak,
og regelverksutvikling bør derfor ligge til det politiske nivået.
Er det uklarheter om hvor ansvaret ligger i Finanstilsynet eller
Finansdepartementet, må Finansdepartementet klargjøre dette. Dette
er også viktig av hensyn til konkurransen i bankmarkedet og for
å sikre nettopp forbrukervernet.
Så har jeg bare lyst til å kort kommentere
Venstres ønske om en presisering av at tilsynsvirksomheten skal være
risikobasert og rettes inn mot de områdene hvor det er høy potensiell
risiko eller store potensielle skadevirkninger. Det tror jeg det
er enighet om, men de ønsker også en presisering om at tilsynsvirksomheten
skal være proporsjonal. Jeg har egentlig ikke noen vansker med å
støtte det, men jeg mener fortsatt det ikke nødvendigvis er et behov
for en slik presisering, for den proporsjonaliteten defineres nettopp
av høy potensiell risiko eller store potensielle skadevirkninger.
Høyre slutter seg da til det framlagte forslaget
til lov om Finanstilsynet.
Grunde Almeland (V) [12:06:21 ] : Selv om det tilsynelatende
er stor uenighet mellom Venstre og regjeringen om forslag til ny
finanstilsynslov, vil jeg starte dette innlegget med å gi ros til
regjeringen, for regjeringens forslag til ny finanstilsynslov er
på mange områder godt balansert. Det er tatt viktige politiske valg,
og det er ikke minst godt redegjort for dilemmaer på de områdene
hvor Venstre, regjeringspartiene og stortingsflertallet har kommet
til ulik konklusjon. Dette gjelder spesielt knyttet til instruksjonsadgang,
forslag om opprettelse av ny, uavhengig klagenemnd, og om det fortsatt skal
være et eget styre for Finanstilsynet.
Det eneste området der jeg synes regjeringen
og stortingsflertallet svikter noe, er vurderingene knyttet til ansvarsfordeling
mellom departement og tilsyn og en utvikling der Finanstilsynet
i stadig større grad får oppdrag om å utforme regel- og lovendringer
som de selv har ansvar for å følge opp og sanksjonere. Selv om dette ikke
er en eksplisitt del av lovendringene, synes jeg det er en problemstilling
som det tas veldig lett på. I proposisjonen avfeies dette med én
setning, der departementet slår fast at det etter departementets
syn ikke er noen motsetning i at Finanstilsynet driver med både
regelverksutvikling og tilsyn – punktum. Spesielt er dette noe merkelig
all den tid det i mandatet for lovarbeidet var slått fast at:
«Utvalget skal drøfte arbeidsdelingen
og arbeidsformen, herunder vurdere alternative måter å innrette
arbeidet på og hvordan tilsynets forvaltnings- og utredningsoppgaver
bør fremgå av loven.»
Det er selvfølgelig riktig at det uansett er
regjeringen og Stortinget som må ta stilling til Finanstilsynets
forslag til forskrifts- og lovendringer, men det ligger mye makt
i det å utarbeide forslag, og det ligger ikke minst et skjønn og
en tolkning til grunn for hva regelverksutformer har ment med ulike
formuleringer og forslag, som potensielt kan være problematisk med
en videreføring av dagens praksis.
For å oppsummere skiller Venstre seg fra regjeringen
og stortingsflertallet når det gjelder følgende forslag til ny finanstilsynslov:
For det første: Finansdepartementet bør i minst
mulig grad be Finanstilsynet om å lage utkast til lov- og regelverk
som Finanstilsynet da selv skal sanksjonere. For det andre: Tilsynsvirksomheten
bør i større grad enn i dag være proporsjonal, og Finanstilsynet
bør i større grad enn i dag vektlegge rollen som veileder. For det tredje:
Finansdepartementet skal både kunne instruere Finanstilsynet i alle
saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning og i saker
der beslutningsmyndighet er lagt til departementet – i tillegg til
det både når det gjelder styret, uavhengig klagenemnd og finansieringen
av Finanstilsynet.
Med det tar jeg opp de forslag som Venstre
er med på.
Presidenten [12:09:19 ]: Da har representanten Grunde
Almeland tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:09:31 ] : Et godt og effektivt
finanstilsyn bidrar til finansiell stabilitet og velfungerende finansmarkeder.
Det har over tid skjedd betydelige endringer på Finanstilsynets
område, og finanstilsynsloven fra 1956 har derfor også blitt endret
jevnlig. Tiden var likevel moden for en helhetlig gjennomgang av
loven, og jeg er derfor glad for at flertallet i finanskomiteen
støtter regjeringens forslag til ny finanstilsynslov.
Finanstilsynet vil etter lovforslaget i stor
grad ha samme organisering og ansvarsområde som i dag. Finanstilsynets
oppgaver innenfor tilsyn, forvaltning og regelverksutvikling videreføres.
Det vil bl.a. si at Finanstilsynet fortsatt skal føre et helhetlig
tilsyn i finansiell sektor på tvers av foretakstyper og markeder.
Tilsynet skal også fortsette å se til at forbrukernes interesser
og rettigheter ivaretas av foretakene under tilsyn.
Den nye loven vil imidlertid begrense adgangen
til å instruere Finanstilsynet. Begrensningen gjelder for enkeltsaker,
unntatt i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning.
Dette er nytt i loven, men i tråd med langvarig praksis. Endringen
vil bidra til noe økt uavhengighet for tilsynene. Siden departementet
som hovedregel ikke skal kunne instruere tilsynet i enkeltsaker,
bør departementet heller ikke behandle klager på enkeltvedtak. Det
foreslås derfor å etablere en ny klagenemnd som skal behandle de
aller fleste klagene på Finanstilsynets vedtak. Det er lagt opp
til at denne skal betjenes av klagenemndssekretariatet i Bergen.
Finanstilsynet skal etter forslaget fortsatt
ha et styre, men med færre oppgaver enn i dag. Det nye styret skal behandle
saker hvor Finanstilsynet ikke kan instrueres, mens det overordnede
ansvaret for virksomheten vil ligge hos tilsynsdirektøren. Siden
Finanstilsynet ikke skal kunne instrueres i enkeltsaker, er det
viktig at tilsynet fortsatt tilføres kompetanse og erfaring utenfra
som kan balansere og kontrollere administrasjonen på dette området.
Aktiviteten i finansmarkedene, internasjonal
regulering og tilgjengelige tilsynsvirkemidler er i stadig endring.
Den nye finanstilsynsloven vil gi Finanstilsynet gode rammer, slik
at tilsynet kan møte utviklingen også framover.
Presidenten [12:10:05 ]: Det blir replikkordskifte.
Grunde Almeland (V) [12:12:03 ] : Som jeg påpekte i innlegget
mitt: Venstre er uenig med finansministeren og stortingsflertallet
i synet på at Finanstilsynet skal ha et eget styre. Som departementet
svært godt selv har redegjort for i proposisjonen, er det ingen
andre tilsyn som har et eget styre. Hovedregelen er at statlige
forvaltningsorganer, herunder ulike tilsyn, ikke har eget styre,
men at det går en ubrutt styringslinje fra statsråden til den aktuelle
virksomheten innenfor statsrådens ansvarsområde.
Så spørsmålet mitt er: Hvorfor mener statsråden
det er riktig at Finanstilsynet fortsatt skal ha et eget styre for å
«balansere og kontrollere» vurderingen fra administrasjonen, mens
dette ikke er tilfellet for f.eks. Konkurransetilsynet, som – på
samme måte som Finanstilsynet – tar en rekke beslutninger i enkeltsaker
av stor samfunnsmessig betydning.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:12:58 ] : Dette var det
også ulike syn på i NOU-en. Denne NOU-en er jo todelt, men flertallet,
ved utvalgsleder Endre Skjørestad, peker på at man fortsatt vil
ha et styre. Så må man gjøre en grundig vurdering – og jeg gjorde
også en grundig vurdering – for hver enkelt virksomhet, selv om man
sier: Ja, hvis Konkurransetilsynet har det sånn, hvorfor skal man
ha noe annet for Finanstilsynet. Men nå behandler vi Finanstilsynet.
Med høringsinnspillene og med det som står i NOU-en, og også med
den balansen det blir ved at man har et styre, med ekstern kompetanse
som kan stille spørsmål og ha den rollen som et styre skal ha, mener
jeg det som helhet gir en bedre organisering av Finanstilsynet enn
uten et styre.
Presidenten [12:13:46 ]: Flere har ikke
bedt om replikk.
Tellef Inge Mørland (A) [12:13:58 ] : Bakgrunnen for at jeg
tegner meg igjen er innlegget til representanten Almeland fra Venstre.
Han er bekymret for ansvarsfordelingen mellom departement og tilsyn,
og at det har utviklet seg en praksis der Finanstilsynet får veldig
store fullmakter, både på regelverksutvikling og på tilsyn. Han
mente at vi tok lett på det.
Nå har både saksordfører – i første innlegg
– og Nordby Lunde fra Høyre nettopp presisert det som står i komiteens
egen merknad om regelverksutvikling, og vi peker på at det primært
bør ligge til det politiske nivået.
Så vil jeg igjen understreke noe av det jeg
tok opp i mitt innlegg, nemlig at vi har en regjering som på viktige politiske
områder på dette feltet har engasjert seg, f.eks. når det gjelder
spørsmålet om egenkapital og bevisets stilling opp mot EBA – den
europeiske bankmyndigheten. For igjen: Det kan høres veldig teknisk
ut, men det betyr veldig mye hvordan vi sørger for en god finansiering
av sparebankene våre. Et annet eksempel vi nylig har hatt, gjelder
landbrukseiendommer og risikovekting på lån. Vi ser et politisk
engasjement på dette feltet som med all tydelighet viser at vi ikke
har overlatt til Finanstilsynet alene å styre denne type prosesser,
som er av stor politisk interesse.
Men igjen: Jeg vil bare si at jeg er uenig
med Almeland i at vi tar lett på denne problemstillingen. Vi har understreket
dette med saksbehandlingen, og vi har en regjering som jobber aktivt
med viktige politiske spørsmål på dette området. Så er det selvfølgelig
Venstres rett til å fremme omfattende endringsforslag, slik man
har gjort ved behandlingen av loven om Finanstilsynet, men jeg er
glad for det ser ut til å være bred tilslutning til regjeringens
forslag i denne sal.
Presidenten [12:15:51 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel