Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2024 *

Dato: 04.06.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 347 L (2023–2024), jf. Prop. 81 L (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 10 [16:13:59]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Endringer i valgloven (offentliggjøring av valgresultater og valgdagsmålinger på valgdagen) (Innst. 347 L (2023–2024), jf. Prop. 81 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Harberg (H) [] (ordfører for saken): De forslag som behandles i denne proposisjonen knyttet til valgloven, er en fortsatt oppfølging av valglovutvalgets innstilling fra 2020, Frie og hemmelige valg.

Ved den store gjennomgangen av valgloven i 2023 ble det varslet at departementet skulle komme tilbake med forslag til regulering på flere av forslagene fra utvalget som ikke da ble utkvittert. I denne proposisjonen kommer derfor departementet med forslag til oppfølging på to av disse forslagene: tilgang til valgresultater før valglokalene stenger, og offentliggjøring av valgdagsmålinger.

Dagens lovverk slår fast at valgresultatet ikke er tilgjengelig før valglokalene er stengt. Bakgrunnen for at dette er en sak nå, er at det ved siden av det loven sier, er etablert en ulovfestet praksis der mediehus etter avtale med departementet kan få tilgang til valgresultater en og en halv time før valglokalene stenger. Valglovutvalget mener dette er uheldig og må endres.

Mediebildet og mediemangfoldet har endret seg betydelig, og det er derfor blitt krevende å plukke ut hvem som skal få tilgang eller ikke. Det er også mange mennesker i mediene som får informasjonen på denne måten. Valglovutvalgets viktigste argument, for å sikre at alle velgere stemmer under samme forutsetninger, er at så få som mulig skal kjenne til resultatene før valglokalene stenger. Departementet følger opp dette synet, og det samme gjør flertallet i komiteen.

Et mindretall fremmer forslag om å lovfeste en unntaksregel som viderefører praksisen om tilgang en og en halv time før lokalene stenger, og utvider den til å gjelde alle som omfattes av medieansvarsloven og har forpliktet seg til Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Pressens organisasjoner har påpekt at en innstramming av tilgangen før valglokalene stenger, vil gjøre det mer krevende raskt å komme med kvalitetssikret informasjon på det tidspunktet valglokalene stenger. De vil selvsagt få full service fra det tidspunktet lokalene stenger, og må nødvendigvis bruke noe tid på å sette sammen opplysningene.

Målet om å sikre et valg der alle stemmer på likt grunnlag og ikke påvirkes av et øyeblikksbilde, både de stadig flere som forhåndsstemmer og de som stemmer ved slutten av åpningstiden valgdagen, gjør at det også foreslås at det nå skal lovfestes at valgdagsmålinger ikke kan offentliggjøres før valglokalene er stengt. Dette er ikke regulert i dagens lov.

Etter gjennomgang av de vedtak vi gjorde i valgloven i juni 2023, foreslås det også to konsekvensjusteringer i andre paragrafer for at lovverket skal være konsekvent.

Utover dette har komiteen imidlertid en tydelig påpekning i sine merknader som det er verdt å peke på, og det er oppfølgingen av Stortingets vedtak om å sørge for at forhåndsstemmer og stemmer avgitt i en annen valgkrets enn der en er manntallsført ved valgoppgjøret, fordeles på den krets der velgeren er manntallsført. Det var en forutsetning at dette også skulle følges opp og være klart foran valget i 2025.

Regjeringen sier nå at dette vil kreve større endringer og ikke kan være klart til dette valget, men at den

«tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging før kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2027».

En samlet komité understreker viktigheten av at Stortinget får en sak i god tid før valget i 2027, slik at Stortinget kan gjøre sine vedtak, og at et system for dette kan være på plass.

Til slutt vil jeg takke komiteen for godt samarbeid, og jeg regner med at mindretallet selv argumenterer for sitt forslag.

Frode Jacobsen (A) []: Takk til saksordfører for både innlegget og arbeidet med innstillingen.

For Arbeiderpartiet var vårt ønske og utgangspunkt klart da vi startet å jobbe med selve saken. Vi hadde et oppriktig ønske om å fortsette med dagens praksis, der enkelte medier kan få tilgang til resultatene av opptelling av forhåndsstemmene litt tidligere enn offentligheten i stort. Men vi synes regjeringen har gode begrunnelser for at dette ikke bør fortsette som i dag, og vi har latt oss overtale til å gå bort fra hva vi egentlig hadde ønsket.

Et stort flertall i valglovutvalget var opptatt av å endre dagens praksis. Så få personer som mulig bør kjenne til valgresultatet så lenge valglokalene er åpne. Dette er heller ikke en praksis som andre land har, så her er det noe Norge har vært alene om. Regjeringens hovedbegrunnelse er at medielandskapet har endret seg og blitt mer fragmentert, både i antall medier og type medier. Skulle vi fortsette dagens praksis, ville det potensielt vært svært mange som har tilgang til å se valgresultater før valglokalene stenger, og slik valglovutvalget beskriver det, vil det bryte med prinsippet om at valgresultatet være hemmelig så lenge valget pågår.

Når det gjelder avholdelse av valg, som også saksordfører var inne på, er det et viktig prinsipp at valgresultatet skal være hemmelig mens valget pågår, og det skal være vanskelig å påvirke valgresultatet gjennom lekkasjer.

La meg også bruke litt tid på det saksordføreren var inne på på slutten av sitt innlegg, og som også komiteen er tydelig på i sine merknader. Det handler om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 780 (2022–2023), som handler om å fordele forhåndsstemmer på stemmekretser. Regjeringen sier i saken vi behandler i dag at dette vil ta tid, og det er greit, men beskjeden til statsråden må være klar: Dette må fikses.

Det er, som komiteen skriver i våre merknader, av stor betydning at forhåndsstemmer blir fordelt på den stemmekretsen velgerne tilhører i manntallet. Med økende antall forhåndsstemmer har dette blitt enda mer riktig. Det har snart gått ti år siden vi startet med elektronisk avkryssing i manntallet, og like lenge har dette vært et tema som valgstyrer og partier har tatt opp over det ganske land.

Nå kommer ikke dette på plass til 2025-valget, og det er synd, men jeg håper statsråden jobber på med dette, og at det er i orden til neste kommunevalg. Jeg har selv noen forslag til hvordan dette kan løses enkelt, dersom statsråden skulle trenge det.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil takka saksordføraren for godt arbeid og gode diskusjonar. Eg støttar gjennomgangen hans av saka. Det er viktig at eit stort fleirtal i komiteen står bak støtta til regjeringa sitt framlegg. Då me handsama vallovutvalet sitt framlegg i fjor, gav departementet beskjed om at spørsmålet om offentleggjering av valresultatet på valdagen var eit tema som måtte greiast ut meir før det kunne koma eit lovframlegg. Det er dette framlegget me handsamar no.

Når både vallovutvalet og departementet har kome fram til at det i vår tid er vanskeleg å setja grenser for kva medium som bør få tilgang til valresultatet mens valet framleis er i gang, er det viktig å vera prinsipiell. Det er eit grunnleggjande prinsipp at valresultata ikkje skal vera kjende så lenge valet går føre seg. Dette prinsippet er viktigare enn å verna om arbeidstilhøva til einskilde medium, særleg i ei tid der stadig fleire aktørar vil demokratiet til livs. Med dette vedtaket får me praksisen inn i lovs form, og eg trur me på denne måten beskyttar Stortinget, uavhengig av val. Difor meiner eg det er rett at me no gjer dette vedtaket. Og så trur eg at media klarar å tilpassa seg, og at ein finn løysingar for å leggja til rette for at dei skal få den informasjonen dei treng, straks vallokala er stengde.

Grunde Almeland (V) []: I det store er Venstre glad for de lovendringene som i dag er oppe til debatt og ligger an til å bli vedtatt med et bredt flertall. At velgere ikke skal utsettes for utilbørlig påvirkning mens man stemmer, er et viktig formål. At man potensielt kan komme til å endre stemmen sin idet man går inn i valglokalet fordi resultatene av hva andre har stemt, sprer seg i offentligheten, må helt klart unngås. Derfor er også Venstre med og stemmer for samtlige endringer til loven i dag.

Når Venstre likevel fremmer et forslag om et tillegg, § 21-8 nytt annet ledd, handler det om å balansere ulike hensyn som Stortinget vanligvis er ganske samstemte om. Vi ønsker at det fortsatt, som det er i dag, skal være en mulighet for redaktørstyrte medier til å få resultatene noe tidligere, slik at de kan ha en god, opplyst og grundig rapportering om valget når valglokalene har stengt. Fram til i dag har dette vært praksis. Klokken 21 kommer de store redaktørstyrte mediene med sine prognoser, og det er naturlig for alle og enhver at det er der man retter oppmerksomheten når valglokalene har stengt. Alle vet at de kan stole på den informasjonen som kommer, og alle vet at den er godt gjennomarbeidet. Når flertallet nå ønsker å fjerne denne muligheten, fjerner man også det fortrinnet redaktørstyrte medier har hatt i å dekke valget. Potensialet for at andre aktører med andre interesser får dominere den offentlige samtalen om valget, blir langt større. Uten unntaket som Venstre foreslår i dag, gjør vi den offentlige samtalen mer sårbar.

Det første og viktigste argumentet flertallet løftet opp både i sin innstilling og i de innleggene jeg har hørt fram til i dag, er at mediebildet er sterkt endret, og at det ikke lenger er lett å sortere hvem som skal eller ikke skal få denne tilgangen til informasjon i forkant. Denne påstanden stemmer ikke. Den er heller ikke i tråd med det samtlige av flertallspartiene stadig også sier, mener og foreslår i mediepolitikken. Til daglig gjøres det denne typen forskjellsbehandlinger og vurderinger av ulike medier i forbindelse med mediestøtteordningen. Høyre foreslo for kort tid siden en egen momsordning for norske redaktørstyrte medier, basert på disse kriteriene som de i denne saken mener det ikke er mulig å bruke. I samarbeidet med domstolene er det i en rekke saker slik at mediene gis tilgang til sensitiv informasjon, under svært strenge vilkår. Og for ikke å snakke om regjeringspartiene – de framhever i mediepolitikken nettopp særstillingen til norske redaktørstyrte medier i møte med f.eks. desinformasjon, en argumentasjonsrekke hvor de, ganske fornuftig, lener seg på dagens praksis og bl.a. rapporten fra ytringsfrihetskommisjonen. I den sammenhengen vil jeg tillate meg å sitere statsråd Lubna Jaffery fra hennes sist avholdte mediepolitiske redegjørelse her i Stortinget:

«For at demokratiet skal fungere, er uavhengige redaktørstyrte medier avgjørende. Befolkningen er avhengig av tilgang til pålitelig informasjon. Mediene må være i stand til å bekrefte eller avkrefte den informasjonen som i dag reiser verden rundt på sekunder. Samtidig trenger vi en kritisk presse som kan stille myndighetene og oss politikere til ansvar. Som ytringsfrihetskommisjonen viser til, er den tilliten befolkningen har til de etablerte, redaktørstyrte mediene avgjørende for hvordan vi vurderer informasjonen vi mottar. Det er viktig at vi har fellesarenaer og et mangfold av redaktørstyrte medier som er til å stole på, og som befolkningen stoler på.»

Og jeg kunne fortsatt, for mye av det statsråden sier, er ganske godt.

Hvis flertallspartiene er usikre på om det er juridisk grunnlag for et slikt skille, anbefaler jeg dem å plukke fram EMDs storkammeravgjørelse Magyar Helsinki Bizottság mot Ungarn fra 8. november 2016. Dette var en tydelig rettslig stadfesting for at pressen har et særlig informasjonskrav i et spørsmål av allmenn interesse som kan skape offentlig debatt i demokratiske rettsstater. Etter dette har det kommet ganske mange flere avgjørelser, både i EMD og i Høyesterett, som bekrefter og stadfester dette, for etter EMK og Grunnloven har medier en særlig rett til informasjon, og vi skiller mellom nettopp redaktørstyrte medier og ting som blogger og andre typer ting. Jeg kunne fortsatt på den juridiske utredningen som nettopp beviser dette på en veldig god måte, som det også står mer om i innstillingen, og som valglovutvalget i stor grad hopper over i sin argumentasjonsrekke. Og det er et viktig poeng, for når jeg og Venstre lener oss på mindretallet i valglovutvalget, er det både fordi jeg mener de har gode argumenter, og også fordi valglovutvalget totalt sett ikke diskuterte denne delen, når man har lagt avgjørende vekt på likebehandlingsprinsippet, slik det står.

Med det tar jeg opp Venstres forslag.

Presidenten []: Representanten Grunde Almeland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Erling Sande []: Val er den mest sentrale hendinga i det norske demokratiet. Difor er det viktig at vala i landet vårt blir gjennomførte på ein god måte, som bidreg til tillit både til valgjennomføringa og resultata. Dette omsynet er spegla i formålsparagrafen i den nye vallova, som tredde i kraft 1. mai i år.

I dei forslaga til endringar i vallova som regjeringa har lagt fram, er nettopp dette omsynet viktig. Forslaga skal sikre at veljarar i norske val røyster under like føresetnader anten dei røyster på valdagen eller tidleg i førehandsrøystingsperioden.

I Noreg har vi hatt ein praksis som har gjort det mogleg for media å vete førebelse valresultat så tidleg som ein og ein halv time før vallokala skal stenge, altså frå kl. 19.30. Dette er ei veldig spesiell ordning, som ikkje noko anna land har. Denne praksisen har heller ikkje hatt heimel i lov, som saksordføraren gjorde godt greie for, men har vakse fram over tid utan ein prinsipiell diskusjon om dette er ønskjeleg. Vallovutvalet var sterkt kritisk til at ein slik praksis kan eksistere utan heimel i lov. Den vurderinga deler eg. Når regjeringa no føreslår å ta inn eit tydeleg forbod i vallova mot å gje ut informasjon om valresultata før kl. 21 på valdagen, vil det innebere at denne praksisen blir avvikla.

At media kan dekkje val på ein god måte og formidle korrekt informasjon om resultata, er utvilsamt viktig i eit demokrati. Norske valstyresmakter skal framleis leggje godt til rette for at media kan dekkje vala og for løpande rapportering av oppdaterte og korrekte resultat, men først etter kl. 21. Sjølv om desse endringane vil innebere at media må endre rutinane sine, vil dei framleis få løpande oppdaterte og riktige valresultat så snart alle vallokala har stengt.

Over tid har vi også fått eit meir fragmentert mediebilete, med mange ulike aktørar. Med forslaget vil alle medium dekkje val med tilgang på den same informasjonen, mens ei ordning der nokre fekk informasjonen tidlegare, ville gjeve nokre eit konkurransefortrinn.

Mindretalet i komiteen føreslår ei ordning basert på tilslutnad til Redaktørplakaten og Ver Varsam-plakaten. Eg meiner at det ikkje er ei god løysing å ha tilslutnad til private organisasjonar som grunnlag for tilgang til offentleg informasjon.

Det er eit grunnleggjande utgangspunkt at veljarar skal røyste under like føresetnader. Det gjer dei ikkje om nokre veljarar har informasjon om førebelse valresultat når dei er i vallokalet, som kan vere resultatet om informasjon om valresultat blir gjort kjend for tidleg.

To utviklingstrekk dei siste åra har ført til at det media dei siste vala har fått tilgang til frå kl. 19.30, er noko vesentleg anna enn ved tidlegare val. For det første er delen førehandsrøyster no rundt halvparten av alle røyster. Sidan dei førebelse resultata gjevne kl. 19.30 inneheld resultata frå førehandsrøystene, er informasjonen om faktiske resultat langt meir omfattande no enn tidlegare.

For det andre var ein prognose for det endelege resultatet tidlegare ein del av det media fekk tilgang til. At statlege valstyresmakter utarbeider ein prognose, er ikkje noko som er vanleg internasjonalt, og denne prognosen blei avvikla før valet i 2023.

I tillegg til forslaget om eit tydeleg forbod mot å gje ut informasjon om valresultatet så lenge vallokala er opne, føreslår regjeringa eit forbod mot å offentleggjere valdagsmålingar før kl. 21. Eit slikt forbod var det også i den tidlegare vallova, så dette er ei vidareføring.

Vallovutvalet drøfta begge desse spørsmåla. Dei forslaga regjeringa har lagt fram, er i tråd med forslaga frå fleirtalet i vallovutvalet.

Presidenten []: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sverre Myrli (A) []: Jeg ønsker også å knytte noen kommentarer til det som står om anmodningsvedtaket i proposisjonen, og som komiteen også grundig har berørt i innstillingen – anmodningsvedtak nr. 780 for 2022–2023 om forhåndsstemmer som er avgitt i en annen valgkrets, og hvordan de skal telles opp. Dette er en sak som er tatt opp veldig mange ganger, og med så mange forhåndsstemmer som det nå er ved valget, ved både kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg, må det være mulig å finne en løsning på dette. Slik systemet er i dag, ved at de stemmene som er avgitt i forhåndsstemmegivningen, ikke telles i den valgkretsen som vedkommende velge bor, er det fryktelig vanskelig å finne ut hvordan folk i de ulike kretsene i kommunen har stemt. Dette er selvsagt av stor interesse for de politiske partiene, men også for valgforskning generelt og for myndighetene. Så jeg er helt enig med det som komiteen skriver i innstillingen, og som både saksordføreren, representanten Frode Jacobsen og flere tok opp i innleggene sine her i dag: Dette kan det ikke være så vanskelig å finne en løsninger på.

Så skjønner jeg nå at det ikke er mulig å få dette på plass slik at det kan ha virkning ved stortingsvalget i 2025. Nei vel, men da må det i hvert fall være mulig å få det på plass til kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2027. Jeg må si at dette må det rett og slett finnes en løsning på.

Dette minner meg om en annen sak som Stortinget har tatt opp veldig mange ganger, og som Stortingets fullmaktskomité i hvert fall ved de tre siste stortingsvalg har tatt opp, nemlig hvor vanskelig det var å finne en løsning på at stemmesedlene ved kommunestyre- og fylkestingsvalg og ved stortingsvalg skulle ha en noenlunde lik utforming. Jeg vil tro at Norge har vært det eneste landet i verden der et kryss ved kommunestyre- og fylkestingsvalg betyr å gi en ekstra stemme til en kandidat, mens et kryss ved stortingsvalg betyr det stikk motsatte. Det er fryktelig forvirrende for velgerne, og det er tatt opp en rekke ganger. Men igjen: Det har vært vanskelig og vanskelig under Kommunaldepartementets ulike ledelser: Dette var det nesten umulig å finne løsning på.

Jeg håper ikke det blir slik med det som gjelder opptelling av forhåndsstemmer kretsvis. Her må det rett og slett gå an å finne en løsning, og dette er ikke vanskeligere enn at det fullt ut skulle la seg gjøre.

Grunde Almeland (V) []: Jeg velger å ta ordet en gang til, for jeg synes det er litt vanskelig å forstå at statsråden oppriktig mener det han sto på talerstolen og sa bl.a. om statusen til Redaktørplakaten og egentlig hele medienes etiske ansvarssystem. Dette er tema som ganske ofte er oppe til diskusjon i stortingssalen i en ganske annen kontekst, der vi tverrpolitisk er veldig enige om den særstillingen bl.a. det etiske ansvarssystemet har, og hvordan man skal forholde seg til det fra politisk hold. Det gjelder også den argumentasjonsrekken som statsråden her fører, og som flertallet fører i saken. Den er ikke i tråd med det partiene selv mener i mediepolitikken. Her er regjeringen i utakt med seg selv, og det mener jeg i hvert fall er viktig å påpeke. Jeg tenker at hvis man også er usikker på om det å vektlegge de etiske ansvarssystemene er riktig å gjøre, så vil jeg igjen påpeke at Den europeiske menneskerettsdomstolen nettopp har trukket fram det som et vektig argument for å gjøre den type forskjellsbehandling. Så jeg kan ikke se hva som er problematisk – ut fra det regjeringen vanligvis gjør – i det tillegget som Venstre her foreslår.

Jeg vil også påpeke at jeg synes det er litt synd at vi i en diskusjon som dette glemmer litt det større perspektiv vi veldig ofte er opptatt av å ta, bl.a. når vi snakker om desinformasjon og den endringen som skjer i hvordan vi som offentlighet bli påvirket. Det å stå her i debatten og snakke om arbeidsforholdene for journalister og hvordan dette gir konkurransefortrinn eller ikke, mener jeg er på siden av det som er hele argumentasjonsrekken for Venstres tillegg, nettopp at det er offentligheten som skal ha best mulig tilgang til god og gjennomarbeidet journalistikk – nettopp fordi vi alle sammen her vanligvis er enige om at det er det viktigste motmidlet for påvirkningskampanjer og desinformasjon.

For å vise til de vedtatte mediepolitiske styringssignalene for perioden vi er inne i nå, åpner de fra regjeringens side med å si at mediene er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati. Nettopp de krisene vi har bak oss, med covid-19 og krigen i Ukraina, illustrerer hvor stort behovet er for troverdige og uavhengige redaktørstyrte medier av høy kvalitet. Og så legger man alltid videre vekt på hvilke virkemidler vi kan ta i bruk, nettopp for å gi de redaktørstyrte mediene den særstillingen for å være den naturlige førstekanalen for alle.

Svein Harberg (H) []: Jeg tar ordet for å presisere at jeg tror vi diskuterer resultatet i denne debatten med litt forskjellig utgangspunkt. Jeg støtter Almeland fullstendig i at vi skal gjøre alt vi kan for å legge til rette for de redaktørstyrte mediene. Det har jeg selv vært sentral i da jeg ledet familie- og kulturkomiteen, som har mediepolitikken, og som Almeland står i nå. Jeg har stor tiltro til redaktørstyrte medier som gruppe, absolutt.

Det som i hvert fall for vår del er grunnen til at vi har landet på at vi nå skal følge det andre prinsippet, nemlig at færrest mulig skal vite noe om resultatene før valglokalene stenger, er for at ikke noen på noen måte skal få fatt i de opplysningene og kunne bruke dem til aksjoner eller hva det måtte være. Det er også en del vi må ta innover oss i dag, at det er mange andre der ute, og jo flere som vet om valgresultatene, på alle mulige områder, så øker risikoen for påvirkning.

Jeg tror jeg vil påberope meg å ha litt sånn føre-var-prinsipp i akkurat det å sikre demokratiet, sikre lik opplysning for alle som er i det stemmelokalet, enten de er tidlig eller seint ute. Så får vi vektlegge det litt forskjellig i denne saken, men det betyr på ingen måte at vi i alle de andre sakene Almeland nevnte, ikke er enige om å kjempe for de redaktørstyrte mediene. Her er det flere hensyn som veies litt opp mot hverandre, og så har vi i Høyre og flertallet landet på at det med at færrest mulig skal vite om det, er så viktig for å være trygg på at folk går til valgurnene uten den øyeblikkspåvirkningen det kan være fare for – vi har ikke sett mye av det så langt, men det kan være fare for at det dukker opp.

Nils T. Bjørke (Sp) []: No sa representanten Harberg mykje av det eg hadde tenkt å seia, men eg meiner at å kopla dette til å ta vare på redaktørstyrte medium, er å dra det vel langt. Det er snakk om dei skal få det litt før, eller om dei skal få det når vallokalet stenger. Det er ingen som vert påverka til å stemma etter at vallokalet er stengt, om dei brukar lite grann meir tid. Eg forventar at ein i samarbeid med media legg godt til rette, sånn at redaktørstyrte medium får den informasjonen fort og slepp å stå i kø for å få han når klokka er der. Det er faktisk viktigare.

Eg trur at kampen for å styrka dei redaktørstyrte media står ein heilt annan plass enn akkurat om dei får tilgang til dette lite grann før alle andre, med den risikoen det inneber. Derfor står eg godt inne for det forslaget me her er med på.

Statsråd Erling Sande []: Eg tok også ordet for å følgje opp det representantane Bjørke og Harberg har vore inne på. Dette handlar ikkje om at verken regjeringa, fleirtalet i denne sal eller for så vidt truleg fleirtalet i lovutvalet har mistillit til dei redaktørstyrte media. Dette er ei prinsipiell tilnærming til spørsmålet om nokon skal ha denne tilgangen til informasjon før vallokala stengjer, og at vi skal byggje eit lovverk som er robust for andre tider og tilhøve enn det vi har akkurat i dag. Det er føremålet med denne lovendringa.

Det bør eigentleg ikkje vere ei oppsiktsvekkande lovendring, all den tid dette systemet, denne praksisen vi har hatt, ikkje har sidestykke elles i andre land vi kjenner til – utan at vi seier at dei landa har noko mindre verdi i verken ytringsfridom eller demokrati enn det vi har. Vi innfører no ein praksis som er den vanlege praksisen også i land det er naturleg å samanlikne oss med.

Presidenten []: Representanten Grunde Almeland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Grunde Almeland (V) []: Noe annet som skiller oss i Norge fra ganske mange andre land vi liker å sammenligne oss med, er den tilliten som er til norske redaktørstyrte medier, og at de store mediene faktisk er det naturlige første kontaktpunktet for offentligheten når det skjer noe i samfunnet. Det er det Venstre også mener det er viktig at vi beholder. Jeg tror ikke det er denne endringen som velter lasset, men jeg mener det er viktig å bruke tid også i denne saken på å minne både regjeringen og flertallspartiene på at nettopp mange små endringer som dette, kan føre til at vi har et helt annet forhold også til norske redaktørstyrte medier enn det vi har i dag. Derfor er det verdt å minne om det regjeringen vanligvis er veldig opptatt av, nettopp den posisjonen de skal ha.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se onsdag 5. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel