Stortinget - Møte torsdag den 30. mai 2024

Dato: 30.05.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 294 S (2023–2024), jf. Prop. 71 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [11:58:38]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 81/2024 av 15. mars 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/2418 om opprettelse av et instrument for å styrke den europeiske forsvarsindustrien gjennom felles anskaffelser (EDIRPA) (Innst. 294 S (2023–2024), jf. Prop. 71 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg av medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Åsmund Aukrust (A) []: (ordfører for saken): Denne saken handler om godkjennelse av EØS-komiteens beslutning om opprettelse av et instrument for å styrke den europeiske forsvarsindustrien, som forkortes EDIRPA. Forslaget er at dette innlemmes i EØS-avtalen. Den beslutningen ble fattet i EØS-komiteen den 15. mars tidligere i år, men det ble gjort under forutsetning av Stortingets samtykke, og det er det vi i dag gjør. Fra komiteens side er det et stort flertall for å gjøre det. Samtlige partier står bak innstillingen, med unntak av Rødt og SV.

EDIRPA er et viktig skritt mot styrking av forsvarsindustrien i Europa gjennom felles anskaffelser. Dette ble fattet og vedtatt av EU-parlamentet og Rådet i fjor, med et formål om å fremme samarbeid mellom medlemslandene for å koordinere og anskaffe kritiske forsvarsprodukter. Alt sammen kom med utgangspunkt i Russlands angrepskrig i Ukraina som et alvorlig bakteppe.

Med et budsjett på om lag 300 mill. euro tilrettelegger EDIRPA for at alle medlemsland kan få tilgang til forsvarsprodukter som haster. EDIRPA har en todelt målsetting: Det er både å styrke konkurransedyktigheten til den europeiske forsvarsindustrielle teknologibasen og legge til rette for mer samarbeid om anskaffelser. Støtten knyttes ikke opp mot konkrete elementer, men skal fungere som et insentiv for felles anskaffelser. Det er mulig å søke både for anskaffelser i 2024 og 2025, men for anskaffelser til Ukraina er det da mulig å søke for det som er påbegynt siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022.

Regjeringen beskriver at deltakelsen i EDIRPA ikke vil nødvendiggjøre verken lov- eller forskriftsendringer fra norsk side, og at tilslutningen vi nå gjør, vil gjøre det enklere å donere forsvarsmateriell raskt til Ukraina. Fra norsk side vil utgiftene for dette for 2024 og 2025 utgjøre om lag 114 mill. kr, og det tas fra den militære støtten i Nansen-programmet.

Med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: EDIP, European Defence Industry Programme, skal ha konkrete tiltak identifisert av EDIS, European Defence Industrial Strategy. EDIS skal styrke konkurransedyktigheten og reaksjonsevnen av EDTIB. Det er EUs forsvarsteknologiske industrielle base. Den skal bedre broen mellom midlertidige anskaffelser, som ASAP, og øke tempoet på leveranser av ammunisjon og missiler til Ukraina og fylle opp igjen landenes lager av ammunisjon. EDIRPA er økonomisk støtte til felles anskaffelser. Dette skal styrke EDF, som er fond som finansierer forsvarsforskning og kapabilitetssamarbeid, som igjen er linket opp til ESA, som er et europeisk samarbeid for å fremme romforskning og romteknologi. Så den som mener at EU ikke består av mye byråkrati, bør tenke om igjen. Det er godt at forsvarsministeren har et solid embetsverk i bunnen, som skal skille alle disse tingene.

Fremskrittspartiet støtter selvsagt dette initiativet og Norges deltakelse i programmet. Det er veldig positivt at norsk forsvarsindustri kommer med i utviklingen av europeisk forsvarsindustri på alle plan. Det viser jo egentlig at der Norge egentlig ønsker å være med, holder EØSavtalen, på grunn av det jeg ved en tidligere anledning også spurte utenriksministeren om, nemlig at vi kan legge press gjennom de avhengigheter som EU har av Norge, når det gjelder gassleveranser eller andre leveranser. Nå har vi også forsvarsindustri, som også gagner Europa og er felles i Europa. Det er positivt. Det skyldes ikke EU, det skyldes faktisk norsk forsvarsindustri og det som også Europa trenger.

Når det er sagt, er det veldig fint at vi er tilsluttet dette, ikke minst når vi nå behandler langtidsplanen for Forsvaret, hvor vi skal ha, og håper å ha, noen fellesanskaffelser som gjør at det europeiske samarbeidet er positivt. Det snakkes også om hyllevarer, og de hyllevarene finnes jo ikke, men de hyllevarene som eventuelt på et eller annet tidspunkt skulle finnes, er det da viktig at norsk forsvarsindustri er underleverandører og systemleverandører av. Det gjør det mulig at vi er med på å utvikle forsvarsindustrien, som er bedre for europeisk samarbeid, og bedre også for norsk forsvarsindustri og norsk teknologisk utvikling. Og la oss også komme med i romvirksomheten.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg vil takka førre talar for smakebiten frå jungelen av instrument, forkortingar og byråkrati i EU og EØS. Mitt innlegg skal likevel handla om noko anna. SV støttar målet om eit meir effektivt forsvarsindustrielt samarbeid i Europa, ikkje minst for å forbetra den militære støtta til Ukraina.

Spørsmålet me er inviterte til å ta stilling til her, er samtidig om dette bør vera ein del av EØS-avtalen. Det er det SV er skeptisk til. For det fyrste er me skeptiske til å utvida EØS-avtalen til å omfatta forsvar. Me meiner at EØS-avtalen er omfattande nok som han er allereie, og ikkje bør utvidast på endå nye felt. For det andre ser me ikkje at det er spesielt praktisk å gjera det på denne måten. Dei andre EFTA-landa seier nei til å delta, og då er det berre Noreg som blir ein del av denne avtalen med EU. Ei betre løysing ville difor ha vore å inngå ein bilateral avtale med EU.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg vil først takke Stortinget for den raske behandlingen av Prop. 71 S for 2023–2024, som omhandler norsk deltakelse i European Defence Industry Reinforcement through common Procurement Act, med forkortelsen EDIRPA. Stortingets raske behandling gjør det mulig å formalisere norsk deltakelse i EDIRPA før søknadsfristen for EDIRPA-støtte utløper den 25. juli i år. Bakteppet er at mange land i Europa har økt sine egne forsvarsambisjoner samtidig som de har donert fra egne materiellbeholdninger til Ukraina. I dette kappløpet etter å gjenanskaffe materiell har ledetiden på leveranser innenfor flere materiellkategorier økt betraktelig. En måte å bidra til reduserte ledetider på er at flere land anskaffer i fellesskap, og EDIRPA er et program der tre eller flere land kan motta støtte for felles anskaffelser innenfor bl.a. luftvern, ammunisjon og plattformer.

Med ny langtidsplan skal Norge anskaffe store mengder materiell samtidig som vi skal gjenanskaffe donert materiell til Ukraina og kunne fortsette å støtte Ukraina i deres forsvarskamp. Sammen med programmet for økt produksjonskapasitet, ASAP, utgjør EDIRPA et nyttig framstøt for å støtte europeiske lands evne til å anskaffe nytt materiell som kan dekke ukrainske eller nasjonale behov.

Det vil være områder der Norge, Island og Liechtensteins interesse for deltakelse i ulike EU-programmer divergerer. I slike situasjoner er det en fleksibilitet i EØS-avtalen som gjør at det ikke kreves enstemmighet blant EFTA-landene for at ett eller to land skal kunne delta i et spesifikt program. Forsvarsindustrielle spørsmål er et godt eksempel på behovet for å en slik fleksibilitet. Uten egen forsvarsindustri eller eget forsvar av betydning vil det sjelden være av interesse for Liechtenstein og Island å delta i programmer som går på å styrke forsvarsindustrien. For Norge, med sin betydelige produksjonskapasitet – innenfor bl.a. artilleriammunisjon, avansert militært sprengstoff, missil og luftvern – vil det imidlertid være større interesse for deltakelse, og det er derfor det har vært naturlig å søke tilslutning til EDIRPA.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel