Presidenten [13:53:21 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Lene Westgaard-Halle (H) [13:54:07 ] : Norge har en lang og
stolt sjøfartstradisjon. De maritime næringene står veldig sterkt
i Norge, og hvert eneste år skaper disse næringene store verdier,
sysselsetter veldig mange og skaper viktig aktivitet og næringsvirksomhet
i hele landet.
På grunn av den sterke internasjonale konkurransen
er det likevel nødvendig med ordninger som gjør de maritime næringene
konkurransedyktige, og som samtidig sikrer kompetansen og sysselsettingen
av norske sjøfolk.
Nettolønnsordningen er en sånn ordning. Den
bidrar til å trygge arbeidsplassene til norske sjøfolk, gjøre norske
rederier konkurransedyktige og ivareta Norges rolle som maritim
nasjon. Ordningen har i dag et tak på 220 000 kr i alle tilskuddsmodeller,
med unntak av tilskuddsmodellen for NIS. Ordningen omfatter om lag 13 000
sjøfolk i Norge. Den er regelstyrt og rettighetsbasert. Denne ordningen
har blitt behandlet i forbindelse med statsbudsjettet.
Stortinget vedtok i 2020 å nedsette et partssammensatt
utvalg for å «vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse,
sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft.»
Det såkalte Holmefjord-utvalget avla som vi vet sin rapport i 2021,
og kom da med flere forslag til hvordan norsk maritim kompetanse
kan styrkes, hvordan sysselsetting og konkurransekraften kan ivaretas.
Holmefjord-utvalget har en todelt innstilling.
Den går på den ene siden ut på at det anbefales å innføre krav om
norske lønns- og arbeidsvilkår for transport av gods og passasjerer
mellom norske havner, og på den andre siden at tilskuddsordningen
for sysselsetting av sjøfolk styrkes og i større grad enn i dag
lovfestes. Utvalget var tydelig på at dette var en samlet anbefaling
der tiltakene henger nøye sammen og ikke vil ha tilsiktet effekt
dersom de innføres hver for seg.
Som en del av Holmefjord-utvalgets arbeid kom
utvalget også med anbefalinger om norske lønns- og arbeidsvilkår
i norske farvann. Regjeringen la i mai i fjor fram forslag om det,
og saken skal etter sigende bli behandlet i løpet av året. Når det
gjelder nettolønnsordningen, mener vi derfor at det – i tråd med
Holmefjord-utvalgets syn – vil være hensiktsmessig å avvente resultatet
av saken om nettopp norske lønns- og arbeidsvilkår og se dette i
den sammenhengen de ønsker.
Sivert Bjørnstad (FrP) [13:56:55 ] : Norsk maritim næring er
en suksesshistorie. Vi har drevet med fiske siden tidenes morgen,
vi har hatt rederivirksomhet og internasjonal handel med skip siden
vikingtiden, og offshore olje og gass har vært bærebjelken i norsk
økonomi i 50 år og har selvsagt vært helt avhengig av vår maritime
kompetanse.
Det er ikke så mange områder et lite land som
Norge kan bli best på, men noe er det. Sjømat og de marine næringene,
offshore olje og gass, fornybar kraftproduksjon og ikke minst den
maritime næringen er felter hvor vi er verdensledende i dag. Maritime
arbeidsplasser finnes over hele landet, og totalt har vi 90 000
ansatte tilknyttet næringen. Verdiskapingen er på godt over 200 mrd. kr, og
målt i verdi er vi på topp fem blant verdens største skipsfartsnasjoner.
Dette har ikke kommet av seg selv. Det skyldes
et langsiktig, godt arbeid, først og fremst i næringen selv, men
også i forvaltningen og blant framsynte politikere.
Ryggraden i den norske maritime næringen er
imidlertid sjøfolkene. Uten dem hadde vi aldri vært der vi er i
dag. De representerer en kunnskap, kompetanse og endringsvilje som
er helt unik, både de som jobber langs kysten og de som seiler på
de sju hav. En av bærebjelkene i dette systemet er nettolønnsordningen,
eller tilskuddsordningen, som den formelt heter. Den gjør at rederier
kan ansette nordmenn uten for stor konkurranseulempe.
Så kan noen selvsagt være prinsipielle og si
at dette er en subsidiering av en næring og noen spesielle arbeidsplasser.
Jeg tror egentlig alle er enige om at det aller beste hadde vært
et system hvor vi ikke hadde trengt tilskuddsordningen, hvor den
var overflødig, men der er vi ikke. Kartet må tilpasses terrenget,
og i den globaliserte verdenen vi lever i, er vi helt avhengige
av dette tiltaket om vi skal ta vare på denne næringen og disse
arbeidsplassene i framtiden. Det er både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden
enige om.
Regjeringen skriver mye fint om maritim næring
i sin regjeringsplattform, og det første kulepunktet under dette
kapittelet er at nettolønnsordningen skal styrkes. Det har vi dessverre
sett fint lite til. Nettolønnsordningen er dårligere i dag enn den
var da regjeringen tok over makten i 2021. Da hadde Solberg-regjeringen
forsøkt å svekke den, men Fremskrittspartiet fikk stoppet det og
heller forbedret den i budsjettforlik.
Så kan man lure på hvorfor regjeringspartiene
ikke skriver et eneste ord i innstillingen. Jeg vet ikke om jeg har
vært med på noe lignende, at man ikke skriver et eneste ord i en
så viktig sak som dette, og det attpåtil på et felt hvor regjeringen
visstnok skal ha en klar og tydelig politikk – selv om de ikke har
vist den fram ennå.
Jeg håper at sjøfolkene merker seg hvem det
er som står opp for deres sak, og hvem det er som skygger banen.
Med det tar jeg opp forslagene vi står bak
i innstillingen.
Presidenten [14:00:01 ]: Representanten
Sivert Bjørnstad har tatt opp de forslagene han refererte til.
Runar Sjåstad (A) [14:00:11 ] : Selvfølgelig er nettolønnsordningen
også viktig for regjeringen. Jeg viser til statsrådens vurdering
av representantforslaget, og det er også en sak som det er kommet
flere høringsinnspill til. Både Det norske Maskinistforbund, Norsk
Sjøoffisersforbund, Maritimt Forum og Norges Rederiforbund har avgitt
høringssvar.
Det er en samlet komité som viser til at tilskuddsordningen
er viktig for sysselsettingen av norske sjøfolk. Nettolønnsordningen
er et viktig virkemiddel for norskeide skip til å tilsette sjøfolk.
Det bidrar til å trygge arbeidsplassene til norske sjøfolk, gjøre
norske rederier konkurransedyktige og ivareta Norges rolle som maritim
nasjon.
Nettolønnsordningen i dag har riktignok et
tak på 220 000 kr i alle tilskuddsmodellene, med unntak av tilskuddsmodellen
for NIS. Ordningen omfatter om lag 13 000 sjøfolk i Norge og er
en regelstyrt og rettighetsbasert ordning. Nettolønnsordningen er
også tidligere evaluert og var sist evaluert av Holmefjord-utvalget, som
ga sin anbefaling i 2021.
Så er det viktig at vi har noen regler, at
det blir håndtert i sammenheng med statsbudsjettet. Og selv om vi har
et regulert arbeidsliv i Norge, hvor vi har et godt lov- og avtaleverk,
og hvor partene i arbeidslivet tar sitt ansvar på en god og ryddig
måte, er det uten tvil viktig at uten en nettolønnsordning ville
flere av arbeidsplassene til norske sjøfolk ha gått over til utenlandske
sjøfolk. Flere av de arbeidsplassene i dag ville blitt erstattet.
Så framstillingen til representanten fra Fremskrittspartiet, at
dette er en ordning som ikke er evaluert, som ikke er tilpasset
dagens behov, og som ikke er i tråd med det partene vil ha, er ikke
jeg helt enig i. Det er en omfattende ordning, men det må håndteres
i sammenheng med statsbudsjettet.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:02:55 ] : Nettolønsordninga
er eit heilt nødvendig verkemiddel for å sikre at norske sjøfolk,
som bur i Noreg, lever på norske prisar og den norske bustadmarknaden
– og alt sånt – framleis kan vere sjøfolk. Så det er eit nødvendig
verkemiddel for å oppretthalde det. Saman med arbeidet som føregår
med å lovfeste norsk løn på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone,
er desse to områda kanskje dei viktigaste for at ein framleis har
norske sjøfolk. Og konkurransen er knallhard. Folk som bur i heilt
andre land, med heilt andre prisar og lønningar, vil utkonkurrere
norske sjøfolk dersom ein ikkje har ei sterk nettolønsordning.
Taket har også vore eit problem – og blir i
stadig større grad eit problem. Spesielt for dei som har lengre utdanning,
meir spesialisert kompetanse og som høgare inntekt, fungerer taket
som ei svekking. Så fleire ting bør her styrkjast.
SV går inn for fleire av dei forslaga som Framstegspartiet
allereie har sett fram, vi står saman med dei om det, deriblant
forslaget som blei lagt fram som laust forslag. Men eg vil oppmode
representanten Bjørnstad om å vurdere det oversendt, for viss Stortinget
kan sjå på forslag nr. 4, frå Framstegspartiet, som peiker på havvind,
er det ei heilt ny satsing, eit område som er under oppbygging.
Der vil eg tru at også eit samla storting og regjeringa vil vere
opptatt av å finne gode ordningar også for aktivitetar som er knytte
til det. Eg overskodar ikkje heilt konsekvensen av det forslaget
akkurat no, så viss representanten Bjørnstad kan vurdere å oversende det,
sånn at vi kan få sett det i samanheng med vidare havvindstrategiar,
kunne det vore noko SV absolutt ville ha anbefalt.
Geir Jørgensen (R) [14:05:36 ] : Norge er et havland, og vi
er en stor sjøfartsnasjon. Vi seiler på alle verdens hav, og den
kompetansen som norske sjøfolk har, er helt i verdensklasse. Likevel
er dette en bransje som er utsatt for et lønnspress, den er sterkt
utsatt for sosial dumping, så nettolønnsordningen skal vi i Rødt
være varme forsvarere av. Vi er, sammen med Fremskrittspartiet,
dem som legger mest midler inn i denne ordningen i våre egne budsjetter,
og dette har vi gjort så lenge vi har vært på Stortinget.
I dagens sak går vi inn i forslag nr. 1 og
2, som vi er sammen med Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
om. Så kommer vi også til å støtte det løse forslaget som er lagt
fram av representanten Bjørnstad i dag. Som kjent er Rødt det eneste
partiet her på Stortinget som har et tydelig standpunkt mot havvind,
men vi har ikke noe standpunkt mot dem som skal jobbe på de skipene, på
de eventuelle utbyggingene som kommer. Som arbeidsfolk skal de selvfølgelig
ha det beste som vi kan gi dem, og vi synes det er ryddig at også
nettolønnsordningen omfatter det.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [14:07:26 ] : Tilskuddsordningen
for sysselsetting av sjøfolk er et viktig verktøy for å opprettholde
den norske maritime kompetansen, for å sikre rekruttering av norske
sjøfolk til norskregistrerte skip og for å bidra til at norske rederier får
konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land.
Etter noen utfordrende år for deler av maritim næring er det nå
økt optimisme, som også reflekteres i antallet sjøfolk og skip i
tilskuddsordningen.
Norsk maritim næring kjennetegnes av innovasjon og
omstillingsevne. Den norske modellen har vært en viktig forutsetning,
og sjøfolkene har vært kjernen i maritim nærings evne til å utvikle
seg i takt med endrede behov, teknologier og markeder. I Norge er
det tradisjon for høy mobilitet mellom sjø og land. Sjøfolkene bidrar med
kompetanseoverføring til ingeniørene, designerne og bedriftslederne
om hvilke løsninger som fungerer best i praksis.
Gode, forutsigbare rammevilkår er viktig for
den maritime næringen. Regjeringen har derfor styrket tilskuddsordningen
sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2022, og opprettholdt dette nivået. Dette innebærer en videreføring
av ordningen, hvor makstaket for tilskudd per sysselsatt for samtlige
tilskuddsmodeller nå er på 220 000 kr, med unntak av i den generelle
tilskuddsmodellen for skip i NIS, hvor taket på 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget
er videreført.
Regjeringen har også valgt å beholde tilskuddsmodellen
for NIS lasteskip i utenriksfart, som Solberg-regjeringen foreslo
å avvikle. Det er for 2024 bevilget om lag 2,4 mrd. kr til ordningen.
Tilskuddsordningen ble lovfestet i 2017.
I tillegg har regjeringen i 2024-budsjettet
endret på kriteriene for å motta sjømannsfradrag, noe som innebærer
at flere sjøfolk vil være berettiget til å motta fradrag. Nærskipsfarten
er viktig for flere lokalsamfunn langs hele kysten. Hvor i landet
kystfartvirksomheten utøves, bør ikke bestemme om sjøfolkene får
fradrag eller ikke. Endringene kommer sjøfolk som seiler i kystfart til
gode og bidrar til at flere sjøfolk kommer inn under tilskuddsordningen.
Vi ser i dag høy aktivitet i maritim næring,
og i 2023 så vi et rekordhøyt antall sjøfolk i tilskuddsordningen. Eventuelle
endringer i tilskuddsordningen vil være gjenstand for behandling
i de ordinære budsjettprosessene.
Presidenten [14:10:04 ]: Det blir replikkordskifte.
Sivert Bjørnstad (FrP) [14:10:20 ] : Mitt første spørsmål til
statsråden er som følger: Det første kulepunktet i kapittelet om
maritim næring i Hurdalsplattformen er: «Styrke nettolønnsordningen.»
Når kan vi forvente at regjeringen begynner å følge regjeringens
politikk?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [14:10:39 ] : Vi har vært
og er – som det er blitt gjengitt fra Hurdalsplattformen – tydelige
på at vi ønsker å styrke nettolønnsordningen. Det har vi gjort allerede
første år i regjering. I 2022, da vi kom til første statsbudsjett,
forelå det et forslag fra Solberg-regjeringen med kutt i ordningen
og et makstak på 189 000 kr for seks av tilskuddsmodellene i ordningen.
I tillegg skulle man avvikle en tilskuddsmodell. Dette kuttet var
på 407 mill. kr. Det første regjeringen Støre gjorde, var å legge
tilbake 200 mill. kr for å styrke det som lå der fra før. I tillegg har
vi som sagt gjort noe med kriteriene, sånn at et større antall sjøfolk
kan være en del av ordningen.
Sivert Bjørnstad (FrP) [14:11:28 ] : Regjeringen viser hele
tiden til et forslag som aldri har vært noen realitet, som aldri
ble vedtatt. Solberg-regjeringens forslag for 2022 ble aldri vedtatt.
Det har aldri vært behandlingen for nettolønnsordningen i Norge.
Da er spørsmålet: Sammenlignet med den ordningen som faktisk var
i 2021, det året regjeringen overtok – er tilskuddsordningen dårligere
eller bedre enn den faktisk var i 2021? Da snakker jeg ikke om forslaget
fra Solberg-regjeringen.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [14:11:58 ] : Som jeg refererte
til, har man gjort noen endringer. Det er flere tilskuddsmodeller
som har fått et makstak på 220 000 kr. Så er det noen modeller hvor
man ser at ordningen er blitt svekket, men for to av modellene er ordningen
styrket. Man må forholde seg til det utgangspunktet som ligger på
bordet når man tiltrer regjering. Det har vi forholdt oss til. Der
lå det som sagt et kutt på 407 mill. kr, som vi da styrket med 200 mill. kr,
og vi klarte å skjerme og beholde ordningen i de videre statsbudsjettene.
Sivert Bjørnstad (FrP) [14:12:33 ] : Jeg prøver igjen: Er ordningen
i dag, i 2024, i sum bedre eller dårligere enn den faktisk var i
2021?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [14:12:44 ] : Ordningen er
styrket ut fra det utgangspunktet vi hadde. Vi har også fått flere
sjøfolk inn i ordningen som følge av at vi endret kriteriene for
hvem som har rett til sjømannsfradraget.
Jeg har lyst til å minne representanten om
at vi lever i en annen tid, en annen verden, enn hva tilfellet var
da Hurdalsplattformen ble skrevet i sin tid. I denne perioden har
det vært utrolig viktig for regjeringen å prioritere trygghet og
beredskap, noe vi virkelig har gjort til fulle. Vi har vært nødt
til å prioritere. Det har vært tøffe budsjettrunder. Verdenen har
som sagt endret seg, og vi har klart å beholde og skjerme nettolønnsordningen
i en sånn situasjon.
Presidenten [14:13:26 ]: Flere har ikke
bedt om replikk.
De talere som heretter får ordet, får også
en taletid på inntil 3 minutter.
Sivert Bjørnstad (FrP) [14:13:39 ] : Det er en kommentar til
forespørselen fra representanten Knag Fylkesnes, om å gjøre om det
ene forslaget til et oversendelsesforslag. Det ønsker vi ikke, og
grunnen til det er at det allerede finnes et regelverk for denne
typen konstruksjonsskip i NIS som driver på med havvind. Problemet
er at kriteriene i ordningen er så dårlige at det treffer veldig
få. Det er bl.a. et krav til minimumsbemanning på disse skipene
som gjør at veldig mange av skipene ikke treffes. Regjeringen har
i over et år hatt et innspill fra partene i arbeidslivet, både fra
LO sentralt, fra alle sjømannsorganisasjonene og fra Rederiforbundet,
om at man gjør om disse kriteriene sånn at det treffer flere konstruksjonsskip
i NIS som holder på med havvind. Det er de innspillene vi ønsker
at regjeringen skal legge til grunn for et nytt og bedret regelverk
for konstruksjonsskip innenfor havvind i NIS. Derfor opprettholder
vi forslaget som det er.
Presidenten [14:14:57 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel