Sveinung Stensland (H) [10:05:00]: Jeg er veldig sterkt tvilende til at alle de 1,6 milliardene er frie midler, og det er det jeg er litt ute etter, hvor stor andel av de midlene som faktisk er frie til å ansette folk. Det var altså ingen svar til de nyutdannede politifolkene som satset på vår trygghet, stolte på myndighetene og nå er urolig for yrkeskarrieren. Faktum er at fra regjeringsskiftet i 2021 til mars i år har antall politiårsverk blitt redusert med 568 politiansatte ute i politidistriktene.

Regjeringen Solberg nådde i 2020 målet om to politifolk per tusen innbyggere. Det ble behørig markert med kake på Statsministerens kontor levert av daværende leder i Politiets Fellesforbund, nåværende statssekretær i Justisdepartementet, Sigve Bolstad.

Vi er nå godt på vei mot under to politifolk per tusen innbyggere. Mens høyreregjeringen satset og nådde målet om to per tusen, har denne regjeringen satset feil og brakt oss under to per tusen. Jeg lurer på om regjeringen har forlatt målet om to per tusen, eller vil justisministeren love at vi er tilbake til over to politifolk per tusen innbyggere før valget neste år?

Statsråd Emilie Mehl [10:06:07]: Jeg synes Høyre har en både utidig og uansvarlig inngang i politidebatten. Jeg lurer litt på hvordan Høyre skulle løst dette problemet selv, for hvis vi spoler tilbake til januar, gikk vi inn i 2024 med et umiddelbart signal om at politiet trengte mer penger for å holde politifolk i jobb. Da gikk Høyre ut og sa at de ville gitt 400 mill. kr til politiet hvis de satt i regjering. Et par dager senere sa jeg at vi kommer med minimum 635 mill. kr. Nå har vi altså kommet helt fram til sluttarbeidet med RNB og lagt det fram, og fasiten er 1,6 mrd. kr. Det er langt over det nivået Høyre ville ha styrt på.

Når det gjelder målet om to per tusen, er det helt klart for oss at vi har større ambisjoner enn det målet. Vi skal ha flere politifolk. Samtidig har vi også gjennomført en områdegjennomgang som peker på at nettopp målet om to per tusen er noe av grunnen til at det er vanskelig med økonomistyring i politiet nå. Derfor må vi komme tilbake med hvordan vi skal legge opp til mer langsiktig og helhetlig styring av politiet i statsbudsjettet for 2025.

Sveinung Stensland (H) [10:07:12]: Det er vel ikke utidig å spørre om man har et mål om to politifolk per tusen, som i sin tid ble lansert av Storberget fra Arbeiderpartiet, men det høres ut som man i alle fall inntar en glideflukt vekk fra det målet.

Jeg vil tilbake igjen til disse studentene, for i tillegg til å gjøre en rekke andre feilsatsinger som vi har stemt mot – de pengene vil vi bruke på å ansette politifolk – økte regjeringen også i 2022 utdanningskapasiteten fra 400 til 500 studenter, altså med 25 pst. Det kommer altså neste år 500 nyutdannede politifolk, og jeg lurer på om de får jobb, sånn som de som allerede er ute, sliter med.

Dette vitner om dårlig planlegging. Jeg lurer på om regjeringen har en plan. Finnes det en plan? Vil regjeringen gi politiet midler til å ansette de 500 nyutdannede som kommer ut neste år, i tillegg til dem vi allerede har, som ikke får jobb? Hele kjernen i det jeg lurer på, er om det finnes en plan for hvordan politiet vil jobbe, for nå driver en med en rekke rare, nye tiltak som hele fagmiljøet stusser ved, inkludert oss i stortingssalen.

Statsråd Emilie Mehl [10:08:16]: Det som er utidig, er at man gir inntrykk av at alt hadde vært så mye bedre med Høyre når realiteten er at det hadde vært mye verre med Høyre. Det som er uansvarlig, er at man gir inntrykk av at hvis vi hadde sagt at vi skal ha to per tusen, hadde vi løst alle problemer. Det er ikke sant, det er feil. Det gir meg et bilde av at Høyre reelt sett ikke har oversikt og ikke har satt seg inn i detaljene i hvordan vi styrer politiet i Norge.

Når det gjelder de politistudentene som blir uteksaminert nå, er det også misvisende å si at man nå snart har 800 nyutdannede uten jobb, for vi har også turnover i politiet, så vi er nødt til å utdanne flere hundre hvert år for i det hele tatt å dekke opp for dem som slutter på grunn av f.eks. pensjonsalder. Derfor er jeg veldig glad for den satsingen Senterpartiet og Arbeiderpartiet har prioritert i revidert nasjonalbudsjett, som er langt høyere enn Høyres nivå, for det kommer til å gjøre en reell forskjell ute i politihverdagen, når det gjelder både politifolk og annet viktig arbeid, f.eks. på sivil side mot organisert kriminalitet eller gjengkriminalitet.

Sveinung Stensland (H) [10:09:19]: Det kan ikke være utidig å peke på en rekke tiltak regjeringen har satt i gang, som vi er uenig i, og som har ført politiet i feil retning – å peke på at det er over 500 færre politifolk nå enn det var da vi styrte. Antallet politiansatte går ned, det går ikke opp. Samtidig går folketallet opp. Da er ikke to per tusen så dumt, for vi må sørge for at politibemanningen står i forhold til folketallet. For å sitere president Barack Obama – han sa vel noe slikt som «don’t do stupid shit». Det er det vi påpeker – det gjøres en rekke ting som ikke er lurt å gjøre.

Hvorfor lytter en ikke til fagfolkene, hvorfor lytter en ikke til Politiets Fellesforbund, hvorfor lytter en ikke til forskere som sier at dette ikke er rett? Det lurer jeg på. Er det slik at det som var Senterpartiets fasit for tre år siden, er fasit den dag i dag? Verden har endret seg, og det er et av argumentene til regjeringen – det er krig, det er krise, det er alt mulig. Kan en ikke ta inn over seg realiteten og se at det en driver med, tar politiet i feil retning?

Statsråd Emilie Mehl [10:10:19]: Hvis Høyre mener det ikke er lurt å gi 1,6 mrd. kr til politiet i revidert nasjonalbudsjett, er det helt greit å mene det. Jeg mener det er veldig lurt, det er nødvendig og vi trenger å ansette flere i politiet. Vi har flere som jobber i politiet nå, enn da Senterpartiet og Arbeiderpartiet tok over, men vi har en større andel sivile stillinger. De trenger vi også. Vi trenger dem til å jobbe mot kriminelle gjenger, vi trenger dem til å jobbe med økonomisk kriminalitet, men så må vi også ha flere politifolk ute i hverdagen. Derfor mener jeg også det er lurt at politiet i Oslo nå f.eks. prioriterer å være mer ute i hverdagen på Grønland, hvor det har vært mye utrygghet i nabolaget, hvor man etter at man begynte å patruljere til fots med politifolk der, har fått viktig informasjon om at folk som eier butikk, som driver næring, og som har barn der, faktisk føler seg veldig utrygge. Så kan man sette inn tiltak på det i den nære hverdagen. Vi må klare både de store spissede prosjektene med sivile stillinger og hverdagen hvor vi trenger flere politifolk.

Sveinung Stensland (H) [10:11:19]: Høyre mener det er lurt å satse på politiet, men det er lurt å bruke pengene riktig. Det er det jeg anklager regjeringen for. En gjør en rekke tiltak, jeg begynte mitt første hovedspørsmål med å peke på en rekke ting som er satt i gang, og som tar politiet i feil retning.

Hvis vi ser vekk fra pengene, har Høyre lansert en rekke forslag. Senest sist uke var vi ute og viste til 22 forslag som har blitt lansert av oss de siste årene – f.eks. innføre omvendt voldsalarm for gjengkriminelle og ilegge multikriminelle gjengmedlemmer oppholdsforbud – i det hele tatt en del tiltak som vil gjøre politiet bedre i stand til å håndtere den situasjonen vi ser i en del av våre store byer. Vi har lansert dette, fremmet det og stemt over det, og regjeringspartiene har stemt imot. Hvis statsråden vil, kan vi gjerne fremme dette på nytt. Hvis vi har et flertall i salen, kan vi få dette på plass før sommeren.

Vil statsråden se på forslagene fra Høyre på nytt og kanskje få på plass en del nye tiltak for politiet, slik at vi kan få det på plass allerede før sommeren? Eller er det helt utelukket å gjøre noe annet enn å hive mer penger på problemene?

Statsråd Emilie Mehl [10:12:21]: Hvis Høyre fremmer forslag i Stortinget, vil mine kollegaer i Senterpartiet og Arbeiderpartiet her i Stortinget ta stilling til det på vanlig måte.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:12:41]: Den siste tiden har vi vært vitne til en rekke alvorlige voldshendelser knyttet til organisert kriminalitet, og mange opplever større utrygghet enn de har gjort før. Trygghet for befolkningen må være jobb nummer én for justisministeren, og hendelsene den siste tiden viser at vi trenger løsninger nå. Da holder det ikke bare å bevilge penger, man må faktisk også si noe om hvordan disse pengene skal brukes. Selv sier regjeringen i RNB at de staker ut kursen for å knuse gjengkriminaliteten. Det regjeringen så langt har gjort, er å bevilge mer penger til politiet, men de sier veldig lite om hvordan disse pengene skal brukes, og hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes. Det holder heller ikke å si at man er opptatt av å ikke legge føringer, all den tid man f.eks. velger hvor tjenestestedet skal opprettes. Helt konkret: Hva er det statsråden foreslår av tiltak for å få bukt med den organiserte kriminaliteten?

Statsråd Emilie Mehl [10:13:38]: Senterpartiet og Arbeiderpartiet har lagt på bordet en tung satsing på politiet for å styrke grunnfinansieringen. Det er viktig for at politiet skal kunne ha IT-systemer når de er ute og jobber i felt, for at de kan kjøpe inn utstyr, skarpskytterutstyr – ting de trenger i operativ tjeneste. Vi har i tillegg til behovet for styrket grunnfinansiering satt av 300 mill. kr som skal gå til tiltak mot kriminelle gjenger.

Så er kanskje det jeg oftest får høre, at man ikke ønsker detaljstyring i politiet. Derfor har vi sagt til politiet at vi har en ambisjon om at vi skal få flere politifolk, vi skal få flere sivile stillinger der det er nødvendig, f.eks. teknologer, økonomer og andre ting som kan bidra til å knuse gjengene. Vi skal etablere et nytt bedragerisenter, og vi skal se på nye regler for sivilrettslig inndragning. Men vi ønsker ikke å spesifisere på krona hvor disse pengene skal gå. Det må være opp til politiet selv.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:14:37]: Venstre har vært klare på hva som burde gjøres for å bruke det handlingsrommet som vi har nå for å forhindre at situasjonen får eskalere. Vi har kommet med helt konkrete forslag som regjeringspartiene har stemt ned, herunder en forsterket akuttinnsats rettet mot barn og ungdom som er i ferd med å bli rekruttert inn i kriminelle gjengmiljøer, og struping av pengesekken til de gjengkriminelle så det gjøres mindre attraktivt å utføre organisert kriminalitet, osv. I etterkant av at dette har blitt stemt ned i Stortinget av regjeringspartiene, har representanter fra justisministerens regjeringskollega, Arbeiderpartiet, kommet med flere av de samme løsningene som oss, men riktignok som forslag inn i sitt eget partiprogram for neste stortingsperiode. Jeg antar at justisministeren ikke har vært invitert inn i dette kollokviet, men jeg antar at hun likevel har fått med seg de konkrete forslagene fra regjeringskollegaene sine. Er det sånn at statsråden er enig i de tiltakene som kommer fra Arbeiderpartiet når de foreslår å bekjempe gjengkriminaliteten, og vil hun gjennomføre noen av dem?

Statsråd Emilie Mehl [10:15:40]: Jeg må be om at representanten spør om konkrete tiltak hvis hun vil at jeg skal kommentere konkrete tiltak.

Når det gjelder det generelle arbeidet mot kriminelle gjenger, er det viktig at vi styrker politiet. Det er helt nødvendig med politiinnsats ute i hverdagen, der folk bor, men også spisset innsats i Økokrim og i Kripos for å ta de kriminelle gjengene og bakmenn. Vi har gitt nye hjemler og verktøy til PST og politiet i innsats mot gjengene. Vi har lagt fram en egen stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, som ofte er en av driverne bak gjengkriminaliteten, hvor vi bl.a. sier at vi skal få strengere regler for inndragning av utbytte. Det er kjempeviktig å slå kloa i det de kriminelle tjener på besittelse og salg av narkotika, for å stoppe lønnsomheten i den virksomheten.

Så la vi også fram og fikk vedtatt, rett før jul, skjerpede ungdomsstraffer, fordi veldig mange av dem som driver med gjengkriminalitet eller rekrutteres inn, er dessverre ungdommer. Derfor trenger vi en raskere reaksjon for dem og en reaksjon som er følbar, og som hjelper dem ut av kriminaliteten og inn i et bedre liv som voksne.

Helge André Njåstad (FrP) [10:19:44]: Eg registrerer at justisministeren seier at me skil oss ut. Diverre gjer me det, me skil oss ut ved at me har færre politifolk enn nabolanda våre, me har mindre væpning, mindre verktøykasse. Det er jo slikt som dei kriminelle legg merke til, at Noreg blir eit attraktivt land å driva kriminalitet utifrå, fordi risikoen for å bli tatt i Noreg er mindre enn i andre land. Det er ei utvikling som Framstegspartiet er bekymra for. Eg registrerer òg at det andre regjeringspartiet retorisk høyrest ut som oss når dei har programprosess, eg registrerer overskrifter som at ein skal knekkja ryggen på gjengane. Når representanten Tajik er i VG med kollegaen til statsråden, er det ein retorikk og forslag som minner om dei forslaga som den blå sida har føreslått, og som har vorte stemde ned. Det eg lurer på: Kvifor skal ein skal driva med å bekjempa kriminaliteten i programprosessar når ein sit i regjering. Er det sånn at det er justisministeren som er bremseklossen for at ikkje Arbeidarpartiet får gjennomført politikken sin?

Statsråd Emilie Mehl [10:20:51]: Som jeg har sagt flere ganger i løpet av denne replikkrunden, har både Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering lagt fram en rekke omfattende tiltak for å knuse gjengkriminaliteten, bl.a. styrking av politiet, tiltak mot økonomisk kriminalitet, tiltak for å stoppe rekruttering av ungdommer. Så oppfatter jeg at temaet her nå er bevæpning. Og det er ikke sånn at det er politi med skytevåpen som skal stoppe gjengkriminelle, at det alene ville ha løst det problemet. Samtidig vet jeg at det har vært en holdningsendring i politiet, man har gått fra at et flertall mener at man ikke ønsker et bevæpnet politi, til at flere politifolk føler seg tryggere når man har det som en generell regel. Jeg tror det er det ganske stor omstilling for det norske samfunnet hvis man skulle ha kommet dit, og at tiden ikke er moden for det nå.

Helge André Njåstad (FrP) [10:21:42]: Eg trur at både folk flest og politiet er modne for å sørgja for at politiet kan føla seg trygge for å gjera ein god innsats for å tryggja oss, så den debatten må me ta. Når det gjeld dei forslaga som blir lista opp, er mange av dei blitt stemde ned, men me får sjå på programprosessen til Arbeidarpartiet, eller kanskje aller helst sjå på valet, så kanskje det blir gjennomført betre politikk. Eg registrerer at justisministeren nyleg har hatt besøk av sin svenske kollega og etablert ein felles stasjon. Han hadde eit lite, friskt utspel, og eg er litt spent på om denne òg reflekterer synet til justisministeren vår, nemleg om bakgrunnen for kvifor Sverige er komne dit dei er komne. Gunnar Strömmar, Sveriges justisminister, erkjenner i Dagbladet at i Sverige har ein hatt ei utvikling med alvorleg kriminalitet, og at ei viktig årsak til det er at ein har hatt ei for stor innvandring og for svak integrering i Sverige. Kva tankar gjer Norges justisminister seg om eit sånt utsegn i Sverige? Er det ei problemstilling ein kjenner seg igjen i?

Statsråd Emilie Mehl [10:22:46]: Det er den svenske regjeringen som må uttale seg om forhold i Sverige. Akkurat det som tas opp her, er jo kanskje en av de store forskjellene på Norge og Sverige, nettopp at Sverige har hatt en annen integrerings- og innvandringspolitikk. Norge har lagt stor vekt på integrering og på å unngå getto-tilstander. Personer som kommer hit, blir bosatt rundt i landet og blir integrert godt i ulike deler av lokalsamfunnene vi har i vårt langstrakte land, mens Sverige har hatt en annen strategi og har hatt utfordringer med nettopp gettoer – store områder med høy konsentrasjon av gjengkriminalitet eller innvandringsmiljøer. Det beskriver egentlig hvorfor Norge kanskje ikke har de samme kriminalitetsutfordringene som Sverige.

Jeg mener det er viktig at vi stopper gjengkriminelle som ønsker å etablere seg i Norge fordi Sverige nå tar tak i sin kriminalitet. Det skal vi absolutt gjøre. Men Norge og Sverige er ikke direkte sammenlignbare med tanke på der vi er nå.

Tor André Johnsen (FrP) [10:24:00]: Det er godt å høre at ministeren i hvert fall sier hun skal bidra til å knuse gjengene. Det er bra, men da må politiet og påtalemyndighetene få verktøy. De må få tilstrekkelige verktøy. Det holder ikke med bare høy stemmebruk eller en hammer. Det må litt mer avansert, moderne verktøy til.

Rett før jul behandlet Stortinget forslag fra Fremskrittspartiet med hele 13 tiltak mot gjengkriminalitet, bl.a. bevæpning, som min kollega Njåstad var inne på. Dessverre ble bare ett av Fremskrittspartiets forslag vedtatt, det om hurtigspor. Heldigvis hadde regjeringen i tillegg et par punkter om slutt på samtykke ved ungdomsstraff og kombinasjonen av ungdomsstraff og fengselsstraff.

Hvordan er nå status på de vedtakene Stortinget fattet? Har påtalemyndighetene fått begynne å bruke disse verktøyene ennå, og mener ministeren at det er nok for å bekjempe den brutale voldskriminaliteten vi ser nå, eller er det behov for mer og flere verktøy?

Statsråd Emilie Mehl [10:25:00]: Hammer bruker jeg til snekring eller møteledelse, og ellers overlater jeg til politiet å ta seg av det operative arbeidet mot gjengene og ikke minst i resten av samfunnet når det gjelder å forebygge rekruttering til kriminalitet. Det er mange som må være med på laget hvis vi skal lykkes med det, f.eks. helse, skole, kommuner og lokalsamfunn rundt i byene våre.

Når det gjelder ungdomsstraff, har vi fått vedtatt en rekke tiltak som vil tre i kraft etter hvert. Vi har også planer om å komme tilbake til Stortinget før sommeren med en proposisjon til, bl.a. for å få etablert hurtigspor i domstolene for ungdommer, sånn at vi klarer å sikre en rask reaksjon når en ungdom har begått noe kriminelt. Den reaksjonen handler både om at det skal være en straff – noen ganger kan det være fengselsstraff; det er det opp til domstolene å avgjøre – og om å få ungdommen ut av gata, ut av det kriminelle miljøet og inn i oppfølging fra dem som er rundt ungdommen, i tråd med det ungdommen trenger.

Tor André Johnsen (FrP) [10:26:06]: Et forslag til ministeren er å bytte ut hammeren med spikerpistol. Det er litt mer moderne og litt mer effektivt. Det er det som er poenget til oss i Fremskrittspartiet. Politiet må få virkemidler som de kriminelle bruker, og det vil si f.eks. bevæpning. Det er et av flere tiltak.

Når det gjelder framdriften her, hører jeg ministeren si «tre i kraft etter hvert». Det er ikke beroligende i det hele tatt. Vi må ha handling nå. Voldskriminaliteten eskalerer og blir bare verre og verre. Domstolene har bl.a. anbefalt at de skal få en mer aktiv rolle i straffegjennomføringen. Brudd på ungdomsstraffen får f.eks. få eller ingen konsekvenser for lovbryteren. Kriminalomsorgen bringer dessverre sjelden saker om brudd på ungdomsstraffen inn igjen for domstolene for omgjøring til subsidiær fengselsstraff.

Derfor vedtok faktisk et enstemmig storting tidligere i vinter, det var vel rett før jul, følgende setning:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om domstolen bør ha en mer aktiv rolle i straffegjennomføringen både med hensyn til fastsetting av vilkår i straffen og for å kunne følge opp gjennomføringen av denne, etter mønster fra narkotikaprogram med domstolskontroll.»

Når kommer den innstrammingen?

Statsråd Emilie Mehl [10:27:10]: Vi kommer tilbake med proposisjonen før sommeren.

Grete Wold (SV) [10:31:01]: Jeg har forståelse for at dette er sammensatt, og jeg deler for så vidt optimismen om at det ordner seg for de fleste på en eller annen måte. Samtidig er det en utrolig krevende situasjon å stå i. Det er nettopp den utviklingen statsråden viser til, som også bekymrer oss. Det er ikke slik at vi kan la markedet styre dette helt for seg selv – noe så grunnleggende som et sted å bo. Løsningen å kun vise til markedet har ofte fungert særs dårlig.

SV er opptatt av å øke antall studentboliger, noe jeg også oppfatter at statsråden er. Samtidig ser vi at aktører som har gryteklare prosjekter, slik som Anker studentbolig, faller mellom to stoler. De mister nå støtte, noe som gjør at de heller ikke kan bistå på samme måte som studentsamskipnadene har gjort. Hvilke konkrete tiltak jobber statsråden med for at også andre aktører enn samskipnadene og markedet kan bistå?

Statsråd Oddmund Hoel [10:31:54]: Det er svært viktig for oss å halde på den veldig gode ordninga me har med studentsamskipnadene som ideelle føretak, som er motorane i studentbustadbygginga. Me har nokon grensetilfelle med private aktørar som er i grenseland når det gjeld forskrifta. Me har halde på ei tydeleg prioritering av dei heilt ut ideelle aktørane, som studentsamskipnadene og nokon andre i same kategori er, blant dei som får tilsegn om støtte til studentbustadbygging.

Det er svært positivt at me har private aktørar som byggjer studentbustader. Det ser me i aukande grad på kommersielt grunnlag, og det kjem me til å sjå meir av. Dei utfordrar samskipnadene på byggjekostnader, og dei utvidar tilbodet. Det er me veldig positive til, men vår hovudlinje i politikken er å satse på studentsamskipnadene og dei ideelle verksemdene.

Grete Wold (SV) [10:32:55]: Det er viktig at vi skal bygge studentboliger. Det har vi allerede vært inne på. Vi vet også at det er mange studentboliger som står og forfaller. Ifølge Samskipnadsrådet gjelder det for deres vedkommende hele 7 000 boliger, hybler. Ved å ikke gi tilskudd til å oppgradere studentboliger, men kun bygge nye, mister man muligheten til å faktisk ta i bruk de hyblene som står mer eller mindre klare.

Studentsamskipnadene sier at de i år kan igangsette arbeid på 800 hybler, og 1 000 hybler neste år. I stedet rives de eller selges ut til et marked, og det er selvfølgelig en dårlig idé. Det er jo ikke bare i samferdselspolitikken det er viktig å ta vare på det vi allerede har.

Hva vil statsråden gjøre med tilstanden på dagens eldre studentboliger, sånn at vi kan beholde flere av dem i markedet?

Statsråd Oddmund Hoel [10:33:45]: Vår prioritering er å få fleire studentbustader. Det betyr at me prioriterer nye studentbustader. Me ønskjer ikkje å bruke den ramma me har til studentbustader i dag, til å prioritere oppgradering.

Me ser det som ein av pliktene til aktørane på bustadmarknaden – det inkluderer samskipnadene – å sørgje for ei drift som òg inneber ein løpande oppgradering av det ein har. Men me har gjort nokon viktige unntak. Me har gjeve tilskot til f.eks. Sogn studentby, som blir oppgradert, som er i ei verneklasse der det ikkje er fritt fram for samskipnaden å gjere kva han vil.

Me har nokon viktige unntak, men hovudregelen er at me ønskjer å bruke dei pengane me har, på nye studentbustader framfor å pusse opp gamle studentbustader.

Grete Wold (SV) [10:34:39]: Jeg ønsker statsråden lykke til med en krevende oppgave på boliger, men vi går litt bort fra det. Det er også viktig at vi sikrer studentene våre en kjøpekraft i det markedet som de tross alt må operere i.

SV har sammen med regjeringen lyktes med å øke studiestøtten først med 7 pst. og så med 10 pst. Det er historisk, det er bra, og det er vi for så vidt fornøyd med. Faktum er dessverre at inflasjonen har spist opp veldig mye av den økte studiestøtten som vi i fellesskap har klart å få til, og kjøpekraften for studentene reduseres år for år, og dessverre også generasjon for generasjon.

SV er opptatt av og ønsker å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Er det et virkemiddel som statsråden er villig til å vurdere?

Statsråd Oddmund Hoel [10:35:24]: Me har frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet si side hatt eit svært gledeleg samarbeid med SV, og det er ein betydeleg realauke i studiestøtta. Han er på ingen måte ete opp av inflasjonen no. I 2024 vil det vere 6 pst. realvekst etter me har teke omsyn til prisauken. Det skal me saman vere utroleg glade for at me har fått til.

Når det gjeld å knytte studiestøtta til G, har valet vårt vore å halde ho knytt til KPI, altså konsumprisindeksen. Det er det mest realistiske som gjeld studentane sine utgifter. G er samtidig ein kombinasjon av KPI og lønsutvikling. Det studentar skal få kompensert for, er prisauken og vel så det.

Hege Bae Nyholt (R) [10:39:37]: Jeg takker for svaret. Jeg hører at statsråden nevner noen tiltak som Rødt også støtter. Likevel har jeg behov for å påpeke at når gjengkriminaliteten har seilt opp som en stor utfordring flere steder i landet de siste årene, har regjeringen vist evne til å kaste seg rundt ved å gjøre prioriteringer for å få bukt med det. 1,6 mrd. kr får politiet i årets reviderte nasjonalbudsjett for å skape trygghet i Norge gjennom innsats mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og kriminelle nettverk. Regjeringen viser en alvorsforståelse når det gjelder gjengkriminalitet.

Allikevel må jeg få lov til å si at denne alvorsforståelsen savner jeg litt når det gjelder menns vold mot kvinner. Jeg vil derfor spørre statsråden om det er satt av ekstra midler – det svarte statsråden litt på, men kan hun utdype: Er det satt av ekstra midler til politiet slik at de kan prioritere etterforskning av partnervold, drapssaker, bedre beskyttelse av voldsofre og forebygging av framtidige partnerdrap?

Statsråd Emilie Mehl [10:40:36]: Som jeg sa, ligger det i budsjettet for i år inne 100 mill. kr spesifikt til å følge opp opptrappingsplanen mot vold og overgrep og vold i nære relasjoner. Samtidig er de 1,6 mrd. kr til politiet ekstremt viktig, også for å etterforske, forebygge og bekjempe vold mot kvinner og partnerdrap. Det er også en del av politiets daglige arbeid og deres ansvarsområde, og noe av det politiet bruker mye tid på, er de sakene som er blant de høyest prioriterte. Når vi styrker grunnfinansieringen i politiet og med det gjør at politiet kan få mer tid og mer folk på jobb, er det også veldig viktig og godt nytt for de sakene som handler om nettopp vold mot kvinner.

Hege Bae Nyholt (R) [10:41:28]: Det er klart at politiet må ha nok ressurser, både økonomisk og menneskelig, til å gjøre sin del av arbeidet med å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner og partnerdrap. Likeledes må det forebyggende apparatet i kommunene være tilstrekkelig finansiert, og da særlig krisesentrene. De 44 krisesentrene i landet har en presset økonomi og kapasitet. Mange sentre står i fare for nedleggelse, og tilbudet avhenger i stor grad av hvor folk bor. I indre Finnmark finnes det ikke et tilbud for kvinner, barn og menn i Sápmi. Det er Krise med stor K, og det står om liv.

Likevel kunne jeg ikke se at krisesentrene er nevnt ett sted i det reviderte nasjonalbudsjettet regjeringen presenterte for en uke siden, ei heller i kommuneproposisjonen. Mener statsråden, som en del av regjeringen, at de fører en forsvarlig politikk for å bekjempe og forebygge partnerdrap når krisesentrene i Norge knapt kan holde det gående?

Statsråd Emilie Mehl [10:42:16]: Jeg mener at vi fører en veldig god politikk for å bekjempe og forebygge partnervold i Norge, og krisesentrene er en viktig del av det. Vi har lagt fram en lang rekke tiltak og ikke minst en tung satsing på politiets brede arbeid, og vold – både vold generelt, vold i nære relasjoner og vold mot kvinner – er en viktig og høyt prioritert del av det. Så kan vi aldri si oss ferdige med denne problemstillingen, for dette er et veldig stort problem i nær sagt enhver krik og krok av Norge. Det bor kvinner over hele landet, og utfordringen med vold i nære relasjoner må vi da også ha med oss overalt og i alt arbeidet vi gjør. Det er et stort arbeid å ta fatt på, så steder der vi kan forbedre oss enda mer, må vi alltid være åpne for.

Hege Bae Nyholt (R) [10:43:12]: Jeg håper at både jeg og statsråden kan leve i et samfunn hvor vi ikke trenger krisesentre, men så lenge vi gjør det, må vi sørge for at de har både ordentlige låsesystemer på dørene sine og rom til dem som trenger beskyttelse.

Jeg vil allikevel flytte fokuset lite grann, over til mannsutvalget, som tidligere i vår la fram sin rapport om menns likestillingsutfordringer og kom med en rekke tiltak for å styrke likestillingen for menn. Jeg vil spørre statsråden, som representerer regjeringen, om regjeringen akter å bruke erfaringene fra mannsutvalgets arbeid og rapporten deres til å bekjempe og forebygge menns vold mot kvinner.

Statsråd Emilie Mehl [10:43:49]: Det er kultur- og likestillingsministeren som vil følge opp mannsutvalget. Det er hun som har mottatt den rapporten. Samtidig er enhver rapport relevant også for andre områder hvor det kan ha betydning, så i den grad det er nyttig for f.eks. kampen mot vold, vil vi selvfølgelig også ta med oss eventuelle innspill fra mannsutvalget.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:47:11]: Det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om hva den reelle kontrollen i dag består i, hvis det er sånn at PST og politiet, og da også tolletaten, ikke har hjemmel til å gjøre noe annet enn personkontroll og grensekontroll. Hva får de sjekket om bord i fartøyene?

Statsråd Emilie Mehl [10:47:26]: Når det gjelder tolletaten, er det et ansvar som hører under finansministeren, så detaljene i hvordan den kontrollen utføres, må jeg komme tilbake til.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:47:43]: Dette er ganske oppsiktsvekkende. Det var altså justisministeren som sto på en pressekonferanse i oktober 2022 og fortalte om innstramming i unntaket fra havneforbudet, nettopp med bakgrunn i risikoen for spionasje, sabotasje, unndragelser og omgåelse av eksportkontrollregelverket. Hvis det er sånn at justisministeren ikke vet hva som sjekkes om bord på disse fartøyene, er det mildt sagt oppsiktsvekkende. Har justisministeren kontroll?

Statsråd Emilie Mehl [10:47:58]: Ja, det har jeg. Det er nettopp de formålene som nevnes her, som er grunnen til at vi har så omfattende kontroll, og som er hele grunnen til at vi har sagt at vi kan stramme inn, men vi har en åpning for at det kan være anløp til disse havnene. Det er nettopp for – blant annet – å forebygge omgåelse av eksportkontrollregelverket, eller at Norge brukes som transittland for transport av ulovlige varer til Russland.

Så er det sånn at vi lever i et åpent samfunn hvor vi ikke kan helgardere oss mot alt. Det gjelder jo all type spionasje, etterretning eller mulig fremmed aktivitet fra russisk side, som er en stor utfordring, og som har vært det over mange år, også da Høyre satt i regjering, uten at man klarte å ha et helt vanntett samfunn den gangen. Men når det gjelder denne problemstillingen, som er omgåelse av sanksjonsregelverket og omgåelse av eksportkontrollregelverket, er det noe regjeringen følger svært nøye med på, og som etatene våre er ute i felt og jobber med hver dag.

Så oppfattet jeg spørsmålet som en detaljert beskrivelse av hvordan det operasjonelle arbeidet utføres, og det må jeg komme tilbake til.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:49:03]: Jeg ba ikke om en detaljert beskrivelse av det operasjonelle arbeidet. Jeg spurte om regjeringa har kontroll. For hvis det er sånn at man følger veldig nøye med på en eventuell omgåelse av eksportkontrollregelverket, spionasjerisiko og sabotasjerisiko, men uten å kunne svare på hvordan en enkelt kontroll av fartøyene foregår, så mener jeg det er oppsiktsvekkende.

Men da vil jeg stille spørsmålet på en annen måte: Hva skal til for at regjeringa nå revurderer dette særnorske unntaket fra havneforbudet?

Statsråd Emilie Mehl [10:49:31]: Og jeg svarte at ja, vi har så god kontroll som vi mener det er rimelig å ha, og vi har en kontroll av nær sagt alle fartøy som anløper de tre åpne havnene. Representanten har jo selv vært regjeringsrepresentant og utenriksminister og vet antakeligvis godt at det er en stor utfordring med fremmed etterretning i Norge, både fra Russland, særlig nå med tanke på krigen i Ukraina, men også fra andre stater, og at vi har omfattende arbeid og tiltak for å forebygge at de lykkes med å bruke lovlig aktivitet til ulovlige formål.

Bård Ludvig Thorheim (H) [10:50:21]: Den nye sjøkabelen utenfor Bø i Vesterålen meldes å være uten forbindelse. Det kan ha naturlige forklaringer, men hendelsen faller inn i et bilde av at norsk kritisk digital infrastruktur er svært utsatt. Den forrige kabelen utenfor Bø ble kuttet i to. Da jeg høsten 2021 stilte spørsmål til statsråden om hvordan man vurderte situasjonen, valgte hun å la kommunalministeren gi et intetsigende svar. NRK har i en sak vist at både den forrige kabelen i Bø og fiberkabelen til Svalbard ifølge AIS-data ble kuttet etter at en russisk tråler hadde kjørt sikksakk over kabelen gjentatte ganger. Er regjeringen for naiv i møte med et nytt trusselbilde? Har man kontroll, og har man nødvendige virkemidler for å hindre sabotasje på norsk kritisk infrastruktur?

Statsråd Emilie Mehl [10:51:17]: Senterpartiet og Arbeiderpartiet tar beredskap, sikkerhet og trusler fra fremmed etterretning på aller største alvor, og det har det vært all grunn til å intensivere etter at krigen i Ukraina brøt ut. Hvis ikke den forrige regjeringen hadde vært så naiv, hadde vi kanskje vært litt lenger framme i å ha hjemler på plass – ha mulighet til å forebygge de tingene – enn man var da vi tok over høsten 2021. Vi har gjort et omfattende arbeid for å bl.a. å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner, innføre nye hjemler for PST i måten de jobber på. Og vi følger selvfølgelig nøye med på aktiviteter langs kysten og på land som kan utgjøre en trussel mot nasjonal sikkerhet eller være et uttrykk for spionasje. Når det gjelder de konkrete sjøkablene: Dersom det blir brudd og man mistenker at det er noe kriminelt, er det en politisak. Derfor kan ikke jeg kommentere etterforskningen, som i hvert fall har vært i ett av de eksemplene som trekkes fram i spørsmålet.

Himanshu Gulati (FrP) [10:56:00]: Jeg er enig med statsråden i at fusk er alvorlig, og at det skal få en konsekvens. Men det som er like alvorlig, er når vi straffer uskyldige mennesker som ikke har gjort noe galt. VG skrev om Katie, som kom til Norge fra Thailand som 16-åring, fulgte den norske drømmen, sto på, kom inn på medisinstudiet, ble anklaget for juks og utestengt, med den konsekvensen det fikk for henne. Hun følte at livet ble satt på vent. Det handlet også om renommé. Hun ble utestengt, men da klagen var ferdigbehandlet, ble hun frikjent, for det viste seg at det ikke var hun som hadde kopiert noen andres notater, men det var andre som hadde kopiert henne, og derfor slo det ut på tekstlikhet. Jeg vil mene at slike saker er rettssikkerhetsmessige skandaler. Når statsråden og regjeringen ikke vil gå inn på å utsette iverksettelse av vedtak inntil klage er ferdigbehandlet, lurer jeg på om statsråden kan garantere at vi ikke ser flere slike saker hvor uskyldige personer må sone en straff for noe de ikke har gjort?

Statsråd Oddmund Hoel [10:57:03]: Det som er ein stor fordel med den nye universitets- og høgskolelova, som Framstegspartiet ikkje ville vedta no, er at ein har fått innført meir nyanserte reaksjonar mot fusk. Me kan få strenge reaksjonar mot dei mest alvorlege tilfella, mens me legg opp til mildare reaksjonar mot dei minst alvorlege tilfella. Dette står heilt klart i proposisjonen som nå har passert Stortinget. Det betyr òg at institusjonane i større grad no må vurdere om utestenging er ein rett reaksjon. Så det er ei kontinuerleg utvikling av feltet og av metodar for fusk, det er det aller viktigaste bak dette, men eg trur me vil sjå ei meir nyansert tilnærming frå institusjonane, som vil hindre ein del av dei uheldige utslaga me har sett.

Himanshu Gulati (FrP) [10:57:59]: Det er bra, og Fremskrittspartiet har støttet at vi får ulike typer reaksjoner på ulik alvorlighetsgrad av fusk, og også det vi ser er misforståelser. Men det mest grunnleggende i et rettssamfunn må likevel være at uskyldige mennesker ikke straffes for noe de ikke har gjort, og det føler jeg at regjeringen og statsråden ikke tar på alvor. Jeg føler at studentenes rettssikkerhet rett og slett kastes under bussen. Jeg vil også sitere Norsk Studentorganisasjons leder, som etter RNB-framleggelsen sa:

«Ingen blir satt i fengsel før anken er behandlet. Studenter bør heller ikke utestenges før klagen vår er behandlet.»

Jeg vil derfor spørre statsråden om han vil ta en ny vurdering av saken og vurdere å følge opp et enstemmig anmodningsvedtak fra Stortinget om at iverksettelse av fuskevedtak ikke starter før klagen er behandlet, for studenter.

Statsråd Oddmund Hoel [10:58:56]: Me følgjer det som er heilt vanleg i forvaltningsretten, nemleg at vedtaksreaksjonen blir gjeve når vedtaket blir fatta, men det er opp til institusjonane å vurdere om den reaksjonen skal setjast i verk med det same eller utsetjast. Det ville jo være ein del av ei samla vurdering av kor alvorleg saka er, m.m.

Me har gjeve svaret vårt til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Det blir behandla der, og det er vårt svar no. Me får sjå kva Stortinget kjem farm til når det blir behandla, men me står på at dette er det som er det både mest rimelege og mest føreseielege for studentane, at dei slepp å få ein reaksjon lenge etter at ein er dømt for fusk.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:04:04]: Men det å rekruttere handler jo også om attraktivitet, og Sykepleierforbundet mener at det å fjerne karakterkravene til sykepleierutdanningen kan redusere statusen til sykepleierstudiet, øke frafallet, bidra til lavere kvalitet og svakere rekruttering til spesialistutdanningene. Det er jo ikke det vi ønsker å oppnå. De sier også at det kan gå ut over pasientsikkerheten, og at «regnefeil og kommunikasjonssvikt kan medføre pasientskade og død». Det er jo relativt sterke ord.

Til tross for dette senker altså regjeringen ambisjonene. I en sykepleiers hverdag beregner man medisindoser i milligram og mikrogram, og en liten regnefeil kan bety forskjellen mellom liv og død. Det burde statsråden ta på større alvor. Er det slik å forstå at statsråden er uenig med Sykepleierforbundet i at det vil gå ut over pasientsikkerheten?

Statsråd Oddmund Hoel [11:05:01]: Eg vil gjenta: Mangel på sjukepleiarar er eit større pasientsikkerheitsproblem enn at me justerer inntakskravet til utdanningane. Det å ha sjukepleiarar som må ta vakt etter vakt og i den situasjonen skal begynne å rekne på medikament og gjere andre ting som er heilt kritiske for utøvinga, er langt meir uheldig enn det å faktisk ha inn studentar som er motiverte, og som går gjennom utdanninga, og som går ut derifrå med bestått utdanning.

Det er framleis slik at ingen kjem ut av ei sjukepleiarutdanning utan å vite forskjellen på milliliter og desiliter. Ein må bestå medikamentprøveeksamen. Me held på nasjonal deleksamen, og me har ein kontroll der. Og når det gjeld statusen til utdanninga, er det ingen teikn til at statusen har auka etter at Høgre sitt karakterkrav blei innført – tvert om.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:06:10]: Det er ikke sånn at alle institusjoner i dag har krav om 100 pst. feilfri medikamentberegningsprøve. Det skulle bare mangle, for universiteter og høyskoler skal uteksaminere studenter fra sykepleierutdanningen som kan håndtere og beregne legemidler, men dette dreier seg ikke om milliliter og desiliter, det er mikrogram. Og dette er forsket på. I doktorgraden til UIO-forsker Mulac vises det til at utilstrekkelig tallforståelse kan få konsekvenser. Av 100 regnefeil førte 78 av dem til skade på pasienten, skrev Sykepleien i 2022. Hvis man rekrutterer sykepleiere som har svakere matematiske kunnskaper, kan det gå på bekostning av pasientsikkerheten, sier hun. 78 av 100 regnefeil førte til skade på pasienten, og det kan jo handle om liv og død. Synes ikke statsråden at det er alvorlige tall, og frykter ikke statsråden konsekvensen av egen politikk?

Statsråd Oddmund Hoel [11:07:12]: Feilmedisinering er eit problem i helsetenesta. Det er for så vidt utanfor mitt område, men den avhandlinga som representanten viser til, viser jo at det er ei lang, lang rekkje forhold i tenestene som må betrast for å få bukt med det. Det er vår klare haldning at utdanningsinstitusjonane er godt i stand til å utstyre dei studentane dei får inn, med den nødvendige kompetansen. Det har vi full tillit til. Det me ser frå Høgre si side, er tvert om ein mistillit til at institusjonane greier å drive ei undervisning som utstyrer kandidatane med den nødvendige kompetansen.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:07:57]: Men når statsråden sier at det er en lang rekke forhold i tjenestene som fører til feilbehandling – jeg oppfattet det i alle fall sånn – vil det ikke være en god ting å starte med å øke ambisjonene til dem som skal inn i vår viktigste helseutdanning? Det er stor mangel på sykepleiere. Vi trenger å gjøre yrket mer attraktivt. Vi trenger å stille strenge krav og vise at dette er et yrke for framtiden. De trenger karriereveier, de trenger en turnus de kan stå i over tid, og det aller første vi burde gjøre, er egentlig å fortelle at de som skal velge sykepleierutdanning, får et yrke med høy status, vi stiller krav, og de trenger høy kompetanse for å stå i den viktige posten. Så hva er egentlig regjeringens ambisjon for sykepleierutdanningen?

Statsråd Oddmund Hoel [11:08:55]: Det er ingen teikn til at statusen til sjukepleiarutdanninga og sjukepleiaryrket har auka etter at Høgre sitt karakterkrav blei innført i 2019 – tvert om. Så er det òg ganske klart at det har først og fremst med forhold rundt pandemien å gjere. Regjeringa og ikkje minst helseministeren arbeider kvar dag for å gjere sjukepleiaryrket meir attraktivt, og eg er heilt einig med representanten i at det er forhold i yrket og i arbeidslivet som er nøkkelen for å gjere yrket meir attraktivt. Vår ambisjon for sjukepleiarutdanningane er å rekruttere motiverte, dyktige søkjarar, både unge og litt eldre, til å bli dyktige sjukepleiarar. Me har veldig gode sjukepleiarutdanningar i dette landet, som er fullt i stand til å utstyre dei med den kompetansen som gjer at desse motiverte folka skal bli utmerkte sjukepleiarar og vere med på å heve statusen til sjukepleiaryrket.