Peter Frølich (H) [13:03:11 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Jeg tror dette er et forslag med gode intensjoner. Hovedformålet
fra forslagsstillerne har vært å tydeliggjøre Grunnloven i den praktiske
virkelighet – at de rettighetene man har der, må veies mot andre
rettigheter. Det er sånn vi vet det er i dag, men forslagsstillerne
har ønsket å tydeliggjøre dette og gjøre Grunnloven kanskje mer
tilgjengelig, eller pedagogisk, ved å synliggjøre nettopp de rettighetsavveiningene som
må gjøres.
De har lagt inn forslag om at begrensninger
i Grunnloven må være fastsatt ved lov, og de har utpekt noen bestemmelser
som uansett ikke kan gis noen begrensninger. Dette har ikke fått
tilstrekkelig tilslutning i komiteen. Arbeiderpartiet, SV og Venstre
har signalisert støtte. Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti går mot forslaget.
Jeg kommer kjapt til å gjengi Høyres begrunnelse.
Vi mener i utgangspunktet at dagens system og praksis for anvendelse
og fortolkning av Grunnloven har stått seg godt og ser ikke det
umiddelbare behovet for å foreta disse endringene.
Det andre er at om man gjør disse endringene,
kan det føre til utilsiktede endringer av rettstilstanden. Vi har
vært innom det et par ganger i løpet av behandlingene i dag, men
dette er et klassisk eksempel på en sak hvor de mangelfulle forarbeidene
rett og slett gjør oss så usikre på om man får utilsiktede endringer
i rettstilstanden, at det i seg selv blir et tungtveiende argument
for Høyre til ikke å støtte endringene.
Jeg håper at de prosedyreendringene som vi
jobber med i komiteen, kan gjøre at vi får et mer gjennomarbeidet
forslag, hvor en klarere utredet konsekvensanalyse i bunnen kan
gjøre at man får en litt grundigere debatt om dette i neste periode.
Frode Jacobsen (A) [13:05:55 ] : Forslaget om en begrensningsregel
i Grunnloven ble opprinnelig foreslått av menneskerettighetsutvalget,
det såkalte Lønning-utvalget, i Dokument 16 for 2011–2012, hvor
utvalget fastslo at begrensninger i Grunnlovens rettigheter måtte
være fastsatt ved lov, respektere kjernen i rettighetene og være
forholdsmessige og nødvendige for å ivareta allmenne interesser
eller andre menneskerettigheter. Det framgikk videre at en slik
bestemmelse ville «bidra til klargjøring og større trygghet mot
vilkårlige beslutninger».
Det er det samme utvalget som er opphavet til
det vi for veldig kort tid siden feiret, nemlig at menneskerettighetene
ble tatt inn i Grunnloven.
Menneskerettighetsutvalget så altså det selvfølgelige,
nemlig at Grunnlovens menneskerettigheter gjelder med begrensninger,
men de valgte å avvike fra malen fra EMK, som har en begrensningsregel
i hver artikkel, og foreslo heller å samle begrensningene i én regel.
Et viktig poeng også den gang var at det skulle framgå tydelig av Grunnloven
hvilke vilkår som skulle følges når begrensninger skulle brukes.
Dette ble ikke vedtatt da komiteen behandlet Innst. 287 S
for 2018–2019 eller Innst. 165 S for 2015–2016. Dette er altså tredje
forsøk, og denne gangen har forslagsstillerne nøyd seg med et ønske
om å kodifisere den begrensningsadgang i Grunnlovens menneskerettigheter
som domstolene legger til grunn. Det finnes begrensningsregler i
dag, forskjellen er at det er domstolene selv som har bestemt begrensningsadgangen,
ikke Stortinget, slik tidligere forslagsstillere har vært opptatt av.
Videre har forslagsstillerne vist til at når
Grunnlovens menneskerettigheter gjelder med begrensninger, kan det
svekke tilliten til Grunnloven og myndighetene at dette ikke framkommer
av grunnlovsteksten, og at det ikke samsvarer med ambisjonene om
å gjøre Grunnloven mer tilgjengelig og mer forståelig for folk flest.
Forslaget denne gangen er altså knappere og
har tatt inn over seg at domstolene allerede har sørget for å klargjøre
begrensningsadgangen, men får heller ikke denne gangen et grunnlovsmessig
flertall.
For Arbeiderpartiet, som har stått bak alle
forslagene siden det første gang ble foreslått, er det viktig å
understreke at også de tidligere forslagene har blitt utformet og
presisert på bakgrunn av innspill fra eksperter, uten at det har
ført til noen enighet om forslagene fra de ble framsatt, til vedtak
skal fattes. Likevel prøver vi igjen, og vi vil bruke tiden fram
til fristen for å fremme grunnlovsforslag går ut, til å søke støtte
og veiledning for nok en gang å framsette et forslag om en begrensningsregel
i Grunnloven. Så kanskje neste gang vil det bli et flertall som
støtter dette.
Med dette tar jeg opp forslaget fra mindretallet,
som Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten [13:08:50 ]: Då har representanten
Frode Jacobsen teke opp det forslaget han refererte til.
Nils T. Bjørke (Sp) [13:09:04 ] : Dei menneskerettsføresegnene
i Grunnlova som ikkje er absolutte, er henta frå internasjonale
menneskerettskonvensjonar som Noreg har slutta seg til. Sidan 2015
har avgrensingsheimlane i konvensjonane lege til grunn for praksisen
i Høgsterett og elles om anvendinga av desse grunnlovsføresegnene.
I førre periode var eg med på å handsama eit
tilsvarande framlegg som dette. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemane frå Arbeidarpartiet, meinte då at avgrensing frå menneskerettane
var vareteke på ein god nok måte, og at innhaldet i ein avgrensingsheimel
i alle høve måtte verta etablert gjennom praksis, slik Høgsterett
hadde gjort.
Avgrensingsheimelen som er føreslått, omfattar
avgrensing frå einskilde av menneskerettsføresegnene i Grunnlova,
men ikkje frå alle. Difor har framlegget eit andre ledd om at det
ikkje i noko tilfelle må gjerast avgrensingar etter førre leddet
i ei rekkje paragrafar i Grunnlova. Unntaket i framlegget til avgrensingsheimel gjeld
dei absolutte menneskerettane som har gjeldt sidan 1814, som til
dømes retten til liv.
Om ein skulle innføra ein generell avgrensingsheimel
for dei menneskerettane som vart innførte i Grunnlova ved grunnlovsjubileet
i 2014, vert det ein trong til unntak frå den generelle avgrensinga
for dei absolutte menneskerettane. Ein slik struktur i Grunnlova
med unntak frå den generelle avgrensinga skaper fare for utilsikta
endringar av rettstilstanden.
Noreg har verdas nest eldste grunnlov som framleis er
i bruk. Ho har enkle og kortfatta føresegner og ein enkel struktur.
Ei avgrensingsføresegn som krev unntak frå unntaket, er ein unødig
komplisert struktur i strid med den historiske oppbygginga og strukturen
i den gamle grunnlova vår, som me er så glade i. Eg tilrår difor
at framlegget ikkje vert vedteke.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:11:16 ] : Det er et selvstendig
poeng at Grunnloven skal være så språklig presis som mulig og lett
å forstå. Det at folk kan lese Grunnloven og se hva som er rammene
for staten Norge, har en verdi. Det ville selvsagt vært utopisk
å dekke alle Norges lover i Grunnloven, men rammene for statens
makt og viktige prinsipper hører helt klart hjemme der.
Grunnloven er et levende dokument. Vi feiret
nettopp 17. mai, og da feiret vi ikke et historisk dokument, men
vi feiret et dokument som er i kontinuerlig utvikling. Derfor har
det vært en positiv utvikling at menneskerettighetene har fått en
stadig sterkere rolle i Grunnloven.
Menneskerettighetene er ikke bare et vern individet har
mot statens vilkårlige og uvilkårlige maktbruk. De setter noen rammer
for hvilke prinsipper vi holder høyt. Selv om det kan høres rart
ut, er det mulig, og til tider nødvendig, å gjøre enkelte inngrep
i menneskerettighetene, for det vil oppstå situasjoner der menneskerettigheter
står mot hverandre, og hensynene må da veies mot hverandre. Det
er ingen tvil, noe Høyesterett også har slått fast, om at Grunnlovens
menneskerettigheter gjelder med begrensninger, selv om det ikke
framgår av Grunnloven selv.
Norsk rett har bygget på det europeiske menneskerettighetssystemet
for sånne inngrep. Det er derfor ønskelig, mest av alt av pedagogiske
grunner, å kodifisere den begrensningsadgangen i Grunnlovens menneskerettigheter
som domstolen legger til grunn. Menneskerettighetsutvalget mente
at fordelen med en generell begrensningshjemmel sammenlignet med
dagens praksis vil være at en generell begrensningshjemmel vil synliggjøre
i Grunnloven flere av de vilkårene som også i dag må være oppfylt
før det kan foretas begrensninger i menneskerettighetene. En generell
begrensningshjemmel vil derfor ikke endre dagens rettstilstand,
men bidra til klargjøring og større trygghet mot vilkårlige beslutninger.
Dette er et forslag som burde fått flertall,
men som dessverre ikke får det i denne omgangen heller. Jeg mener
dette ville være et viktig steg mot en grunnlov der alle i samfunnet
kan slå opp, lese og forstå hvordan staten Norge styres, og hvordan
vi forstår og anvender menneskerettighetene. Dette er ikke bare
fine ord på et papir. Dette er en lov som brukes i domstolene, som
legges til grunn, som vi bruker når vi skal gå inn i helt konkrete
saker. Da er det viktig at Grunnloven er mest mulig i samsvar med
nettopp det statssystemet vi har bygd i denne salen, i dette landet.
Det er synd at det ikke kommer på plass nå, men det er en kamp som
fortsatt er verdt å kjempe.
Presidenten [13:14:40 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel