Presidenten [11:28:20 ]: Etter ønske
fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Himanshu Gulati (FrP) [11:28:44 ] (ordfører for saken): Som
sakens ordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet i denne saken,
som er et representantforslag fra SV om å styrke yrkesfagopplæringen.
SV har lagt fram tolv tiltak de mener vil bidra til dette. Komiteens innstilling
er å avvise forslaget, selv om flere av partiene støtter enkelte
av forslagene.
Så tar jeg på meg partihatten og tar opp de
to forslagene Fremskrittspartiet er med på. Det ene går på at vi må
styrke de fylkesvise yrkesopplæringsnemndenes rolle, slik at fordelingen
av elev- og lærlingplasser i større grad fastsettes ut fra framtidens
og samfunnets behov. Det mener vi vil være et godt tiltak.
Det andre forslaget vi er med på, er å be regjeringen gjennomføre
systematiske piloter på andre modeller enn to år i skole etterfulgt
av to års læretid i bedrift, slik at flere elever som ønsker det,
kan få mer tid i bedrift tidligere i utdanningsløpet. Vi mener det
er viktig at vi tenker nytt og utenfor boksen for å få opp både
attraktiviteten til yrkesfagene og gjennomføringen, og at vi også
her kan lære av de miljøene og stedene rundt omkring i landet som
virkelig har lyktes med egne modeller for å få opp attraktiviteten
til yrkesfagene, få opp søkertallene og ikke minst redusere frafallet.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten [11:30:13 ]: Representanten
Himanshu Gulati har teke opp dei forslaga han refererte til.
Øystein Mathisen (A) [11:30:28 ] : Arbeiderpartiet støtter
intensjonen i mange av forslagene som ligger i Dokument 8-forslaget.
Mye av det som trekkes fram, er ting som allerede er igangsatt og
er i god rute.
Vi ser veldig positive resultater av satsingen
som har vært på yrkesfag i lengre tid. Det er økte søkertall. Det
er flere som oppnår fagbrev eller svennebrev. For at denne utviklingen
skal fortsette, må vi fortsatt gi gode rammer for yrkesfagene, sånn
at elever ønsker å søke seg til disse utdanningsløpene.
Økt fokus på tiltak som fremmer gjennomføring
i yrkesfagopplæringen, er helt nødvendig. Det ble gjort et godt
arbeid i forbindelse med behandlingen av opplæringsloven. Endringer
som ble gjort, styrket yrkesfagene, og noe som vil bety mye, er
fullføringsrett og rett til omvalg. Ansvaret for planlegging og
dimensjonering av yrkesfagene ligger hos fylkeskommunen. Da de er
nærmere tilknyttet behovene som næringslivet og kommunene har i
sin region, mener vi dette er den beste måten å sørge for at vi
svarer på de kompetansebehovene som er ute i landet.
Bevilgningene til formidling og kvalifisering
til læreplasser i videregående opplæring har økt betydelig de siste
årene, med en tildeling på 485 mill. kr for 2024. En sterk og god
fylkesøkonomi er også viktig for å gi gode studietilbud og for arbeidet
med å sikre alle sammen lærlingplasser.
Alle partiene som kutter i budsjettene til
fylkeskommunen, kutter også i muligheten for å utdanne flere fagarbeidere,
kutter i lærerressurser, utstyr og oppfølging av lærlinger. Det
er ikke noe Arbeiderpartiet eller Senterpartiet kommer til å gjøre
i våre budsjetter. Regjeringen har løftet borteboerstipendet og
utstyrsstipendet i videregående opplæring, og det har også stor
betydning for manges mulighet til å fullføre utdanningen.
Vi kan avslutte med å nevne betydningen av
opplæringskontorene, at de skal drive med opplæring og er en viktig
del av utdanningsløpet.
Margret Hagerup (H) [11:32:57 ] : Regjeringen Solberg løftet
yrkesfagene gjennom å øke lærlingtilskuddet, stille krav til lærlinger
ved offentlige anbud, etablere en merkeordning for lærebedrifter
og endre strukturen på yrkesfag, slik at elevene fikk mer og tidligere
spesialisering. Det var fordi vi visste at fagarbeidere er helt avgjørende
for at Norge skal lykkes, og for at vi skal sikre gode tjenester
til alle innbyggere.
Det er derfor svært gledelig at tallene for
søkere til yrkesfag fortsetter å gå opp, og at en samlet komité
er tydelig på viktigheten av fortsatt satsing på yrkesfagene både
i videregående skole og på fagskolene.
Rekordmange oppnår nå fag- eller svennebrev,
og andelen som fullfører yrkesfag, har økt betydelig de siste ti
årene. Da regjeringen Solberg våren 2021 la fram fullføringsreformen
i videregående opplæring, var det en historisk utvidelse av retten
til å fullføre videregående skole. I opplæringsloven er dette fulgt
opp gjennom flere endringer som vil innebære et løft for yrkesfagene. Fullføringsretten,
retten til å ta et nytt fagbrev og rett til omvalg vil bidra til
at flere kan fullføre en yrkesfaglig utdanning.
Læreplasser er avgjørende for å lykkes, og
det trengs et godt samarbeid mellom skole og næringsliv. I arbeidet
med opplæringsloven fikk Høyre gjennomslag for at dimensjoneringen
i større grad skal ta hensyn til næringslivets behov. Det vil sikre
at lærlinger i enda større grad kan lykkes med å komme ut i jobb
etter endt læreløp. Høyre mener offentlig sektor med fordel kan
ta inn flere lærlinger og sikre at de får den kompetansen de trenger
i framtiden.
Heller enn å lovfeste rett til læreplass bør
en bruke tid, krefter og ressurser på å sørge for at fylkeskommunene
og opplæringskontorene sammen med arbeidsgivere har ressurser og
handlingsrom til å finne gode løsninger, både i etablering av nye
læreplasser og i oppfølging av eksisterende læreløp. Høyre har jobbet
for å sikre opplæringskontorenes rolle til å formidle, veilede og
sikre en god gjennomføring av læretiden for lærlinger og bedrifter.
Opplæringskontorene er en avgjørende faktor i det samspillet som
sikrer gode læreplasser som gir gode fagarbeidere.
Yrkesfaglig fordypning, eller YFF, er et viktig
fag både for å gi elevene en smak av yrkesfagene og som en inngang
til læretiden. Kvaliteten på YFF blir til gjennom et godt samspill
mellom skole, bedrift og lærling, og det må være klare rammer for
innholdet i oppfølgingen. Lærere må sikres tilstrekkelig tid til
den oppfølgingen. I Høyre er vi usikre på om det er riktig å regulere
eksakt timetall, som foreslått, og vi frykter at det vil være for
rigid for både skolen og bedriftene.
Høyre støtter imidlertid intensjonen i mange
av forslagene, og vi merker oss at kunnskapsministeren vil be Utdanningsdirektoratet
om en vurdering av YFF-faget for å se om det er behov for å gjøre
endringer for å sikre kvalitet i opplæringen og ivaretakelse av
elevenes rettigheter. Vi mener det er klokt å avvente resultatene
fra dette arbeidet før vi konkluderer.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:36:00 ] : Jeg synes intensjonene
i forslaget vi nå diskuterer, er gode, og at det ligger mye som
er godt tenkt for yrkesfagene her. Vi trenger flere som velger yrkesfag,
og vi trenger flere som fullfører med fag- eller svennebrev og går
ut i arbeid.
Vi vet også at inflasjon i anmodninger gjør
at hvert enkelt anmodningsvedtak blir litt mindre verdt. Dermed
er det bare for meg og en del av regjeringsfraksjonen i Stortinget
å gjenta at det ikke trenger å bli gjort anmodning for at det skal
skje noe godt for yrkesfagene. Det skjer veldig, veldig mye godt
i regi av dagens regjering.
Stortinget har også bidratt godt, bl.a. ved
å vedta bevilgninger som styrker fylkeskommunenes økonomi, og vi
har vedtatt en ny opplæringslov som trer i kraft denne høsten, med
bl.a. den historiske fullføringsretten. Det er nå implementert nye
læreplaner og jobbes videre med det, og det er blitt lagt fram en
strategi for rekruttering av lærere, for vi vet at yrkesfaglærere
er noe av den største utfordringen og akilleshælen for å ha gode
yrkesfagtilbud i hele landet.
Det å styrke yrkesfagene er noe som har engasjert Senterpartiet
både i tidligere regjeringer, i opposisjon og nå igjen i regjeringsposisjon.
Et eksempel på det mener jeg er arbeidslivsfaget. Det er ikke så
lenge siden jeg var og besøkte Gausdal ungdomsskole, som lykkes
utrolig godt med å rekruttere fra alle ulike felt og deler av elevgruppene
sine til arbeidslivsfaget, enten elevene ønsker seg videre til studiespesialiserende,
eller – og kanskje aller viktigst i denne sammenhengen – hvis de
ønsker seg videre til yrkesfag. Da har de både praktisk og billedlig
med seg verktøy i verktøykassen som styrker dem i møtet med å velge
utdanning og fullføre utdanningen videre.
Jeg synes vi kan glede oss over at det nå er
rekordmange som søker seg til yrkesfag, at det er den høyeste andelen
siden 2012, og at vi også har en rekord i antall oppnådde fag- og
svennebrev i perioden 2022/2023, med hele 30 200 fag- og svennebrev.
Dette er enkeltpersoner som har oppnådd en stor bragd de får stor
glede av når de går videre.
Ellers jobber vi på flere måter med å styrke
vilkårene for yrkesfag og det å få læreplass. Det er blitt bevilget
betydelige midler i budsjettene for både 2022, 2023 og inneværende
år for å løfte vilkårene til yrkesfag videre. Vi må stå på, sånn
at folk ser at det er karrieremuligheter her, bl.a. innen fagskolesektoren.
Siste ord er ikke sagt for yrkesfagene. Vi
står på videre. De er ekstremt viktige.
Grete Wold (SV) [11:39:12 ] : Bakteppet for dette forslaget
er faktisk ganske alvorlig og litt dystert – Norge vil mangle 90 000
fagutdannede om ti år hvis vi ikke tar kraftige grep nå.
NHOs kompetansebarometer fra 2023 viser at
behovet for folk med yrkesfaglig utdanning vil være prekært og har
vært det over flere år. Det er derfor avgjørende at vi legger bedre
til rette, slik at flere får fullført yrkesfaglig utdanning.
Det er likevel ikke helt uten lys i denne tunnelen. Tallene
på dem som søkte seg til ulike yrkesfag, har gått opp i år, så vi
heier selvfølgelig alle på dem. Vi må da sørge for at de får så
optimale forhold som mulig, sånn at flere velger å møte opp til
høsten, og at alle klarer å fullføre.
Det er nettopp det SVs forslag – ja, faktisk
alle de tolv forslagene i denne saken – handler om:
Hvordan legge til rette for at alle
har tilgang på en relevant yrkesfaglinje hvor man får testet ut
ulike løp som passer den enkelte både i by og i distrikt? Steigenmodellen
er én av flere som har hatt stor suksess.
Vi må sikre reell rett til læreplass. Uten visshet om at man
får en læreplass, vil flere naturlig nok ikke velge seg inn på det
yrkesfaget man kanskje hadde som prioritet nummer én.
Ikke minst må vi sikre at alle får en kvalifisert faglærer
som tar ansvar for det faglige innholdet og koordineringen av helt
nødvendig opplæring. Relevant kompetanse er helt avgjørende for
at eleven får nødvendig oppfølging, og dermed vil selvsagt også muligheten
for å gjennomføre økes.
Ifølge Utdanningsforbundet fungerer ikke faget
yrkesfaglig fordypning etter hensikten. Det er behov for å ta en
grundig gjennomgang av forskriften. Faget blir nedprioritert, fylkeskommuner
og skoler har store utfordringer både fordi elever ikke får oppfølging
av faglærer, og ved at ansvaret mellom skolen og praksisplassen er
utydelig. Det går selvsagt ut over eleven. I verste fall kan det
ende med at eleven faktisk gir opp og faller ut av utdanningsløpet.
Det har vi ikke råd til, gitt bakteppet med manglende kompetanse
i 76 pst. av de spurte bedriftene i undersøkelsen, som sier at de
mangler fagfolk.
Jeg hadde håpet på noe mer støtte for våre
forslag her i dag. Jeg kan ikke se at det er så store politiske
hindringer i veien for det, men vi jobber videre med dette i SV,
da vi mener det er viktig at vi får et betydelig løft for yrkesfagopplæringen.
Selv om statsråden sier at det er mye bra på gang – det regner jeg
med at vi får høre nå snart – mener SV at det ikke dekker alle de
hull og svakheter som må rettes opp. Vi heier på alle gode tiltak, men
hadde håpet at det også ble lyttet til våre forslag.
Jeg vil selvfølgelig benytte anledningen til
å fremme de forslag som SV har alene eller sammen med Rødt eller med
Venstre, og melde at vi subsidiært også stemmer for forslagene nr. 13,
14 og 15, fra Venstre, som ikke er fullt så gode som SVs forslag,
men de er også viktige skritt i riktig retning.
Presidenten [11:42:03 ]: Då har representanten
Grete Wold teke opp dei forslaga ho viste til.
Hege Bae Nyholt (R) [11:42:18 ] (komiteens leder): Landet
bygges av flittige hender, kloke hoder og bankende hjerter. Det
sa min bestefar til meg. Det hadde han rett i, og det kunne han
si med stolthet og eierskap, for han var en av de mange, mange tusen
som bygde landet. Men landet ble ikke bygd en gang for alle. Det må
stadig utvides, endres, tilpasses og utvikles. Vi er helt avhengig
av dyktige fagarbeidere for å sikre en trygg velferdsstat med god
omsorg for syke og gamle og gode dager for barn og unge. Vi trenger
tømrere, vi trenger «trikkere», eller det heter kanskje elektrikere,
rørleggere, IKT-arbeidere, stillasbyggere, vi trenger sjåfører til
buss, trikk, bane, osv.
Listen er lang og illustrerer bare én ting:
Vi trenger fagarbeideren for at samfunnet skal fungere. Dessverre er
det også sånn at vi mangler fagarbeidere, og vi kommer til å mangle
stadig flere fagarbeidere i årene som kommer. Det er et ansvar som
hviler på oss som komité, det er et ansvar som hviler på oss som
folkevalgte, og det er et ansvar som hviler på samfunnet. Derfor
setter vi enormt pris på at det fremmes forslag som nettopp handler
om å styrke yrkesfagopplæringen, som handler om at de elevene som
velger å gå fagutdanninger, skal ha like høy kvalitet på sin undervisning,
like gode muligheter til å gjennomføre og akkurat de samme mulighetene til
å bli den beste utgaven av seg selv, om det er som rørlegger eller
barne- og ungdomsarbeider.
Vi trenger fagarbeideren, og derfor vil også
Rødt støtte en rekke av de forslagene som er fremmet i dag.
Abid Raja (V) [11:44:29 ] : Å sørge for at elevene som går
på yrkesfag, får et godt første møte med yrkeslivet, er viktig.
Det er den første smakebiten av livet på utsiden av skolegården.
Det gir elevene læring og erfaringer man ikke kan skaffe seg bak
en pult i et klasserom. Derfor må vi gjøre det vi kan for at yrkesfaglig
fordypning får de ressursene og den oppmerksomheten faget trenger
for å være det gode første møtet. Hvis vi ikke klarer det, skaper
vi unødvendige hull i læringsløpet til elevene, som gjør at de mister
motivasjon, og det utsetter dem for situasjoner der de mangler nødvendig
kobling og oppfølging mellom det de skal lære, og bedriftene de er
ute hos for å lære.
Det er bra at statsråden varsler en gjennomgang
av yrkesfaglig fordypning. Venstre er imidlertid enig med forslagsstillerne
i at det ikke er nødvendig å vente på en slik gjennomgang for å
slå fast at det er skolen og lærerne som har opplæringsansvaret
for elevene. Vi må ha som en forutsetning at fagansvaret er plassert
hos fagfolkene. Det er de som til enhver tid har og bør ha både
ansvaret og forutsetningene for å vurdere læringsutbytte og koble
læring til læringsmål og utvikling av ferdigheter hos elevene. Når
regjeringspartiene nå stemmer ned initiativet forslagsstillerne
har tatt, håper vi at de i det minste kan vurdere å følge opp de
viktige problemstillingene forslaget reiser, i gjennomgangen.
Det er viktig for yrkesfagelevene våre at vi
følger opp de bekymringene som har kommet. Tilbakemeldingene fra
dem som er ute og har skoene på, er at det ikke er tilstrekkelig
antall timer til faglærer. Nok tid er en forutsetning for at faglærer
skal kunne følge opp elevene og deres utvikling og behov på en god
måte. Uten nødvendig tid og oppmerksomhet klarer vi ikke å få til
det gode samspillet mellom faglærer og bedrift for å sikre god kvalitet
på opplæringen. Dette samspillet forutsetter at faglærer har nok
tid til å følge opp hver enkelt elev. Derfor har Venstre i denne
saken bedt om at det i statsrådens varslede gjennomgang gjøres en
vurdering av måten faget gjennomføres på i dag, med formål om å
se på tiltak som gir faglærer og bedrift tilstrekkelig tid til å følge
opp elevene.
I lys av innspillene som har kommet i behandlingen av
saken, mener Venstre at vi også bør se på hva vi kan gjøre for å
gi arbeidsgiverne som tar imot elevene, flere ordninger for å sikre
kvalitet og oppfølging ute i bedriftene. Selv om opplæringsansvaret
helt åpenbart skal ligge hos skolen, mener vi at det er viktig å
bygge en struktur rundt opplæringen som gir bedriftene så gode forutsetninger
som mulig, for å ta imot, støtte, veilede og følge opp elevene når
de er ute i praksis.
Med det vil jeg ta opp de forslag Venstre har
fremmet.
Presidenten [11:47:14 ]: Representanten
Abid Raja har teke opp dei forslaga han refererte til.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:47:34 ] : Vi trenger flere
dyktige og dedikerte fagarbeidere. De skal være med på å løse de
store samfunnsutfordringene som ligger foran oss. Derfor må vi legge
til rette for at flere søker seg til yrkesfagene og faktisk gjennomfører
opplæringen.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at det
er viktig å satse på tiltak som kan øke gjennomføringen av yrkesfagopplæringen.
Vi har fortsatt utfordringer, men jeg vil nå i starten vise til
at det også skjer mye positivt. Denne regjeringen har gjennomført
et kraftig løft for yrkesfagene, og det ser vi resultatene av nå.
I år er det rekordmange som søker seg til yrkesfag. 53 pst. av dem
som har søkt til Vg1, ønsker å gå på yrkesfag. Det er den høyeste
andelen siden 2012.
Det er også rekordmange som oppnår et fag-
eller svennebrev. Hele 30 200 oppnådde et fag- eller svennebrev
i perioden 2022–2023, en økning på 1 200 fra året før. De siste
ti årene har det vært en kraftig økning i andelen som fullfører
blant elever som starter på yrkesfag. Dette hadde ikke vært mulig
uten at vi også har kunnet satset økonomisk på dette, sammen med
SV.
Vi vet at en læreplass er viktig for at flere
til slutt sitter med et fagbrev i hånden. Den nye opplæringsloven innebærer
historiske endringer i retten til videregående opplæring. Vi innfører
en fullføringsrett, som vil bidra til at flere fullfører og oppnår
studie- og/eller yrkeskompetanse. Vi innfører også en rett til å
ta et nytt fagbrev selv om man har et fra før.
Selv om søkerne etter den nye opplæringsloven
ikke vil ha en absolutt rett til læreplass, har søkerne rett til
et annet opplæringstilbud på videregående trinn 3 som er bygd på
det programområdet han eller hun har gjennomført på videregående
trinn 2. Sammen med fullføringsretten sikrer dette at søkerne kan
fullføre et fag- eller svennebrev.
Det er imidlertid ikke nok bare å vedta lover.
Jeg vil understreke at det er avgjørende at vi også støtter opp om
og legger til rette for at fylkeskommunene og skolene klarer å realisere
intensjonene bak loven. Derfor har vi prioritert ekstra midler for
å sikre at alle skal få en læreplass. Disse midlene har økt hvert
år siden vi kom i regjering, og i år er det bevilget hele 485 mill. kr.
Satsingen har som mål at alle elever som er
formelt kvalifisert, skal få læreplass. I tillegg vil jeg vise til
at både borteboerstipend og utstyrsstipend for elever på fag- og yrkesopplæring
har økt det siste året. Samlet viser det at regjeringen prioriterer
betydelige økonomiske midler for å styrke fag- og yrkesopplæringen.
Forslagsstillerne viser til Utdanningsforbundets
bekymring om at YFF ikke virker etter hensikten og blir konsekvent
nedprioritert. Jeg tar denne bekymringen på alvor og ønsker å skaffe
meg mer kunnskap om utfordringene det faget har.
Presidenten [11:50:38 ]: Det blir replikkordskifte.
Grete Wold (SV) [11:51:00 ] : Når vi snakker om yrkesfaglig
fordypning, er det noe som ofte blir betegnet som motoren i yrkesfagene.
Det er noe vi trenger – skal vi gå framover, trenger vi en sterk
og god motor. Det som pekes på nå, er behovet for en forskriftsendring. Det
trenger vi nettopp fordi elevene trenger oppfølging fra en faglærer,
og vi trenger en tydeliggjøring av ansvarsfordelingen. Så registrerer
jeg i avslutningen i statsrådens innlegg at hun har tatt imot det
budskapet. Det var noe av bakgrunnen for at jeg var litt forvirret med
tanke på hvordan jeg nå skulle formulere spørsmålet mitt til statsråden,
men jeg oppfatter altså at hun anerkjenner problemet. Hvordan vil
statsråden gripe an denne utfordringen nettopp for å få gjort dette
på en skikkelig måte?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:51:49 ] : Jeg tar bekymringene
som saken viser, på alvor. Jeg ønsker å skaffe meg mer kunnskap
om utfordringene faget har. Før vi eventuelt starter med å vurdere
endringer i forskriften, ønsker jeg meg et bedre kunnskapsgrunnlag. Jeg
kommer derfor til å be Utdanningsdirektoratet om en vurdering av
YFF-faget og i hvor stor grad det er behov for å gjøre endringer
for å sikre kvaliteten i opplæringen og ivaretakelsen av elevenes
rettigheter.
Grete Wold (SV) [11:52:18 ] : Takk for gode svar. Jeg har lyst
til å benytte anledningen til å ta opp fleksible utdanningsløp.
Det vet jeg statsråden også er opptatt av. Jeg henviste bl.a. til
Steigenmodellen i mitt innlegg, som én av flere gode modeller hvor
man har en mer fleksibel tilnærming, noe som kanskje er mer nødvendig
i distriktene enn i byområder som det vi befinner oss i nå.
Er dette noe statsråden også har tatt til seg
og ønsker å jobbe videre med?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:52:50 ] : Fylkeskommunene har
stort handlingsrom til å bruke andre opplæringsmodeller – hvis jeg
forstår representanten riktig – enn den tradisjonelle to pluss to-modellen.
Fylkeskommunene kan f.eks. bruke vekslingsmodeller, slik at elever
kan få mer tid i bedrift tidligere i utdanningsløpet. Jeg besøkte
Thor Heyerdahl videregående skole for ikke så lenge siden, og de
hadde nettopp gjort det, til stor begeistring blant både ansatte,
elever og kommunen. Det var i helse- og omsorgsfaget. Jeg synes det
er veldig interessant. For at flere skal fullføre, er det viktig
at denne fleksibiliteten i regelverket utnyttes på en hensiktsmessig
måte som gir best mulig opplæring til den enkelte. Jeg mener derfor
det er bra at fylkeskommunene vurderer å iverksette slike initiativ
ut fra de behovene de har lokalt, og de prioriteringene de velger.
Grete Wold (SV) [11:53:41 ] : Det er betryggende å høre. Så
vil det ofte oppstå en utfordring når man skal ha en forutsigbarhet
i disse ordningene, og de må justeres. Vi vet at fylkeskommunen
er et av nivåene som har en økonomisk utfordring på dette området.
Veldig store deler av budsjettene går til videregående opplæring, og
det er i utgangspunktet bra. Vil statsråden også ta med seg ønsket
fra flere fylkeskommuner om en noe mer forutsigbar finansiering,
og mulighetene for å utvikle større grad av pilotprosjekter og en
mer fleksibel tilnærming? Det koster penger.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:54:15 ] : Det er som jeg var
inne på i mitt innlegg, allerede satset stort knyttet til fullføringsreformen,
og at den skal være fullfinansiert. En har lyttet til fylkeskommunene
der. Med en så stor historisk endring og med den ønskede fleksibiliteten
som ligger i det, vil vi alltid ha ørene godt skrudd på, lytte og
være lydhøre med tanke på innspill underveis, for det er en stor
endring som nå rulles ut. Det er viktig at vi sikrer elevene best
mulig opplæring og sikrer deres rettigheter.
Hege Bae Nyholt (R) [11:55:09 ] : Mannsutvalget la nylig fram
sin rapport. Et av tiltakene de peker på, er å sikre retten til
læreplass. Det handler om noe så grunnleggende som å gi elevene
på yrkesfag samme type fullføringsrett som elever som «bare» skal
gå på skolen, nå får gjennom den nye opplæringsloven. I dag vet
vi at det er elevene med de tynneste lommebøkene som sliter mest
med å få læreplass. Dette er en kritisk fase for mange unge. Som
utvalget skriver:
«Overgangen til læretid er en sårbar
fase for frafall, og mangelen på læreplass har blitt omtalt som et
strukturelt hinder for gjennomføring av videregående opplæring.»
Dette vil bare bli viktigere de neste årene.
Nå er det rekordmange unge som vil til yrkesfagene, og de fortjener
en rett til å fullføre hele utdannelsen sin, også læretiden. Mitt
spørsmål er derfor: Hva vil statsråden gjøre for at flere skal få
læreplass, og er det aktuelt å lovfeste retten til læreplass?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:56:06 ] : Vi vet at en læreplass
er viktig for at flere til slutt sitter med et fagbrev i hånden.
Den nye opplæringsloven innebærer historiske endringer i retten
til videregående opplæring og innfører nå som sagt en rett for å
bidra til at flere fullfører og oppnår studie- eller yrkeskompetanse,
og ikke minst retten til å ta et nytt fagbrev om man har et fra før.
Det er imidlertid sånn at det ikke er nok bare
å vedta lover. Jeg vil understreke at denne regjeringen har prioritert
å bedre rammevilkårene for fag- og yrkesopplæringen. Det er avgjørende
at vi støtter opp om og legger til rette for at fylkeskommunene
klarer å realisere intensjonen bak loven. I 2023 var det i underkant
av 6 000 søkere som ikke fikk læreplass. Derfor har denne regjeringen
satset betydelig på at flere skal få og bli kvalifisert til læreplass,
og bevilgningene har gått fra 370 mill. kr i 2022 til 485 mill. kr
i år.
Formålet er nettopp å øke fullføringen i fag-
og yrkesopplæringen. I tillegg vil jeg vise til at regjeringen har prioritert
og økt både borteboerstipendet og utstyrsstipendet, og at dette
samlet sett er betydelige økonomiske midler for å styrke fag- og
yrkesopplæringen. Jeg er helt enig med representanten i at det er
veldig viktig også framover.
Presidenten [11:57:45 ]: Då er replikkordskiftet
avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.
Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [11:58:00 ] : Det er tydelig
at denne regjeringen har gjort betydelige løft i yrkesfagene, noe
som reflekteres i økningen av søkere og utstedte fagbrev. Dette
framhever en positiv trend som vi må fortsette å støtte og videreutvikle.
Komiteens innstilling og statsrådens respons
viser at vi er på rett spor, og det er helt essensielt at vi gir
disse tiltakene tid til å virke fullt ut før vi introduserer nye endringer.
Likevel ønsker jeg å trekke fram en sentral del av vår diskusjon,
nemlig viktigheten av faget yrkesfaglig fordypning, YFF. YFF er
fundamentalt for at elevene skal få muligheten til å utforske ulike
lærefag, oppleve realistiske arbeidssituasjoner og knytte viktige
kontakter med potensielle lærebedrifter. Dette faget gir våre unge mennesker
en unik mulighet til å forstå og navigere i framtidige karrierevalg.
Det er derfor viktig at vi fortsetter å satse på og styrke YFF som
en integrert del av yrkesfagopplæringen.
Det er oppmuntrende å se at kunnskapsministeren har
tatt initiativ til å vurdere YFF-faget nærmere. Statsrådens forespørsel
til Utdanningsdirektoratet om å evaluere faget for å sikre at det
holder høy kvalitet og ivaretar elevenes rettigheter, er et vitnesbyrd
om regjeringens engasjement for å forbedre og tilpasse opplæringen
etter våre elevers behov.
Senterpartiet deler oppfatningen om YFFs betydning.
Dette faget er ikke bare viktig for faglig fordypning, men også
for å styrke båndene mellom skole og arbeidsliv, noe som er avgjørende
for en vellykket overgang fra utdanning til yrkesliv.
Jeg må også poengtere det viktige arbeidet
regjeringen har gjort knyttet til opplæringskontorene, hvor vi sammen
i Stortinget tydeliggjorde at opplæringskontorene selvfølgelig skal
drive med opplæring.
Framover er det viktig at vi nøye vurderer
eventuelle nye forslag basert på grundige evalueringer og den faktiske
effekten av tiltakene. Det er vår plikt å sikre at hver elev som
velger yrkesfag, får en utdanning som er relevant, av høy kvalitet,
og som møter samfunnets behov.
Presidenten [12:00:28 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel