Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:24:20 ] (ordfører for saken):
Norges fiskeriavtaler for 2024 og fisket etter avtalene i 2022 og
2023 er i stor grad en rapportering om fisket som har vært gjort
på tvers av landegrenser og i norske farvann. Meldingen omtaler
fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land for 2024 og fisket
etter avtalene i 2022 og 2023. Den gir en innføring i viktige temaer
i det internasjonale fiskerisamarbeidet, som det havrettslige rammeverket,
internasjonale havmiljøprosesser, kontrollsamarbeid og kampen mot
ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Det er i stor grad en administrativ
rapportering.
Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i behandlingen
av saken, og som det framgår, er tilrådingen fremmet av en enstemmig
komité.
Norge er blant verdens fremste havnasjoner
og er i år rykket opp til å bli den største sjømateksportøren. Sjømatnæringen
i Norge er svært viktig. Det er den nest største eksportnæringen
vår. Sjømatnæringen gir eksportinntekter på 172 mrd. kr, den bidrar
til store skatte- og avgiftsinntekter til fellesskapet, skaper stor
aktivitet, verdier og viktige distriktsarbeidsplasser langs hele kysten
vår og er også viktig for leverandørindustrien.
Norge deler rundt 90 pst. av fiskeressursene
med andre land gjennom gjensidige ressursforvaltningsavtaler. For
å sikre at høstingen av fiskebestandene er bærekraftige, har Norge
inngått tosidige avtaler med Russland, EU, Storbritannia, Færøyene,
Island og Grønland. Avtalen med Russland og trepartsavtalen med
EU og Storbritannia er de mest omfattende og gjelder felles forvaltning
av bestandene vi deler i henholdsvis Barentshavet og Nordsjøen.
Den samlede fangstverdien av alle avtalene
i 2023 var på om lag 71 mrd. kr, hvorav Norges del var rundt en tredel
– 20 mrd. kr. Norges holdning til og fordømmelse av Russlands fullskala
militærangrep på Ukraina har ført til historisk strenge sanksjoner.
Det bilaterale samarbeidet med Russland er nedskalert til et minimum.
Samtidig har Norge et ansvar for å forvalte fiskeriressursene i Barentshavet
på en måte som sikrer framtidig høsting av ressursene. Derfor har
Norge valgt å videreføre fiskerisamarbeidet innenfor forskning,
regulering og kontroll, fordi dette er bærende elementer for en
forsvarlig og bærekraftig forvaltning av de bestandene som blir forvaltet
av Norge og Russland, og som er av stor betydning, også for andre
land.
Det er tre overordnede mål som ligger til grunn
for Norges medvirkning i de ulike forhandlingsprosessene og de internasjonale
organisasjonene for ressursforvalting:
å fremme en bærekraftig forvaltning
av de levende marine ressursene, basert på den beste tilgjengelige vitenskapelige
kunnskapen og en økosystembasert tilnærming
å sikre Norge en rettferdig del ved kvotefordeling av fellesregulerte
bestander
å sikre tilfredsstillende kontroll og håndheving innenfor
de forvaltingsregimene Norge tar del i
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [15:28:08 ] : Norge er blant
verdens fremste havnasjoner og en av de største sjømateksportørene.
Vi eksporterte villfanget fisk og fiskeprodukt for 43 mrd. kr i
2023, og rundt 90 pst. av fiskeressursene vi høster av, deler vi
med andre land. Avtalene vi inngår, handler ikke bare om fiskemuligheter,
men også om å samarbeide for en god forvaltning og kontroll av våre
felles fiskebestander. Bærekraftig forvaltning av fiskeressursene
er derfor en grunnleggende norsk interesse og av stor betydning
for Norge.
Norge jobber aktivt og målrettet for å ivareta
våre interesser i de ulike forhandlingsprosessene og i internasjonale
organisasjoner for ressursforvaltning. Norge har videreført fiskerisamarbeidet
med Russland. Det er samarbeid innen forskning, regulering og kontroll
som er bærende elementer i en forsvarlig og bærekraftig forvaltning.
Dette er også av stor betydning for andre land som får kvoter basert
på avtaler med Norge. Vi har kvotebytte med andre land for at våre
tradisjonelle fiskerier skal kunne opprettholdes.
I meldingen har vi gjort rede for uenigheter
som har vært mellom Norge og EU om torskekvoter for EU-fartøy i
fiskevernsonen ved Svalbard. Som Stortinget er kjent med, kom vi
i april 2022 til en forståelse om EUs fiske i de nordlige farvann.
Her er det en balanse mellom økte torskekvoter og tre regulatoriske
tiltak som EU skal gjennomføre for fiske i internasjonalt farvann,
i Norskehavet og Barentshavet. Siden konsultasjonene om implementering
av forståelsen startet i juni 2022, har EU bare sagt seg villig
til å implementere ett av de tre tiltakene. Viljen til å implementere
resten av tiltakene synes å være liten.
Norge har lagt fram forslag som bør være av
økonomisk interesse for EU-flåten, sånn at vi kan komme videre i
samtalene om implementering av forståelsen, og jeg står klar til
å fortsette samtalene om dette.
Fisken i havet tilhører folket i fellesskap.
Fiskeriene er av stor betydning for den norske økonomien og avgjørende
for å sikre aktivitet, bosetting og arbeidsplasser langs kysten.