Mahmoud Farahmand (H) [11:17:57]: Jeg takker statsråden for svaret og ser fram til denne utredningen.

Jeg vil starte dette spørsmålet med et sitat. Det amerikanske fondet Pointiliss Partners uttalte følgende i forbindelse med en viss emisjon som foregikk her i våres: Dette er et korrupt utviklingsland verdig, og dette hadde aldri vært mulig i USA.

Jeg er glad for å høre at statsråden også er opptatt av den vanlige mann og kvinne i gata og deres bidrag til og deltakelse i det norske finansmarkedet og næringslivet. Mengden transaksjoner som overkjører småsparerne, er latterlig høy, noe Finanstilsynet, slik statsråden også påpekte, har bemerket. Særlig striden mellom de to rederiene Solstad Offshore og Höegh LNG har fått mye oppmerksomhet i mediene, uten at det har ført til stort. Nå hører jeg at statsråden er i ferd med å gjøre noe, og så får vi se hva det resulterer i.

Vi er enige om at Norge som et trygt finansmarked skal opprettholdes, og at Oslo Børs som både investeringsmarked og ettertraktet energibørs bør ha tillit. I enkelte tilfeller ser vi imidlertid at småaksjonærer overkjøres fullstendig og blir sittende igjen med smuler. Hva tenker statsråden om Finanstilsynets manglende beskyttelse i disse sakene inntil nå?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:19:08]: Norge har et solid og godt finanstilsyn. Det er også viktig, det de har påpekt, om valget mellom emisjoner med fortrinnsrett eller rettede emisjoner, og at det har vært en ganske stor overvekt av rettede emisjoner, med over 90 pst. Når de har sendt et brev til Finansdepartementet og meg som finansminister sist måned, er det jo fordi de ser at det her er noen utfordringer som vi bør gå nærmere inn i. Så skal vi gjøre en grundig vurdering av det, for det er viktig hvis vi setter ned et utvalg som skal gå inn i og se på regelverket, at vi har et godt og grundig og nytt regelverk. Det er derfor jeg også i svaret til representanten åpner for at vi skal gå grundigere inn i problemstillingen.

Mahmoud Farahmand (H) [11:19:57]: Igjen takker jeg for svaret fra statsråden.

Det virker av og til som om det blir en ansvarsfraskrivelse. Ifølge Oslo Børs er det ikke noe lovpålagt krav om hvordan markedsoperatørene skal følge opp egne regler eller selvpålagte plikter, og at det dermed etter børsens syn innebærer at «markedsoperatørene i større grad står friere til å gjøre egne vurderinger og prioriteringer.»

Finanstilsynet skriver at Oslo Børs har en plikt til å følge opp bestemmelsene om likebehandling når dette er inntatt i eget regelverk. Som jeg sa: Det framstår som om man skyver fra seg ansvaret, med den konsekvens at den vanlige mann og kvinne i gata, eller vanlige folk, som statsråden har snakket mye om tidligere, blir sittende igjen med svarteper.

Med myndigheter som bare sitter og ser på, hvordan skal vi nå sørge for at Finanstilsynet oppfyller sin plikt som tilsyn inntil denne saken er på plass, og at vi på denne måten opprettholder tilliten til Norge som finansmarked, slik at vi ikke framstår som en bananrepublikk, men faktisk beskytter de vanlige småsparerne?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:21:00]: Som jeg redegjorde for i svaret mitt, har Finanstilsynet hatt en aktiv rolle. De har hatt flere vurderinger og uttalelser og utført sin tilsynsoppgave. De har også, som jeg svarte, sendt et brev til meg og bedt om en vurdering av om vi skal se på om regelverket er godt nok, og det har jeg til vurdering i departementet nå. Jeg vil selvfølgelig komme raskt tilbake til representanten, og hvis vi lander et sånt utvalg, kan jeg love at han er en av de første som får beskjed om det.

Kathy Lie (SV) [11:23:48]: VO-linjen er en hjelpelinje for alle som opplever vold og overgrep. De har åpent døgnet rundt. De har en viktig funksjon som samtalepartner og for å gi voldsutsatte viktig informasjon om hvor de kan få mer hjelp, som f.eks. hvor nærmeste krisesenter er, eller hvor overgrepsmottak befinner seg. Vi vet at en stor utfordring for mange voldsutsatte, særlig akutt, er å finne informasjon om hjelpetiltakene. Jeg lurer litt på hvordan statsråden vil jobbe for å styrke informasjonsarbeidet for dem som utsettes for vold og overgrep.

Statsråd Kjersti Toppe [11:24:28]: Eg vil òg understreka at VO-linja fungerer veldig godt i dag. Ho er gratis, døgnopen og landsdekkjande, og det er låg terskel. Den evalueringa som ein nettopp har gjort av dette tilbodet, kjem fram til akkurat det same: at dette er ei teneste som er veldig viktig for mange, og som kan senka terskelen for å ta kontakt med hjelpeapparatet, noko som er enormt viktig. Nordlandsforskning har òg evaluert måten dette er organisert på i dag, og har kome med ei tilråding om at vi skal fortsetja denne måten å organisera det på. Det er som sagt utfordringar vi no ser på, og som eg skal følgja opp. Til dei generelle spørsmåla om å informera godt om alle hjelpetiltak – det kan vera krisesenter og andre ting – har vi ein jobb å gjera. Opptrappingsplanen mot vald og overgrep har òg det som eit prioritert tiltak.

Kathy Lie (SV) [11:25:33]: Som tidligere helsepersonell har jeg møtt flere pasienter som har vært utsatt for vold, eller som jeg mistenker at har vært utsatt for vold, og det kan det ofte være litt vanskelig å snakke om. Helsepersonell er ofte litt usikre på hvordan de kan hjelpe. Her har også VO-linjen en viktig funksjon fordi de gir informasjon og veiledning til ulike yrkesgrupper som jobber med mennesker. Jeg lurer på om statsråden har noen tanker om hvordan vi kan sørge for å styrke at folk som jobber med mennesker og kan møte utsatte for vold og overgrep, skal få mer kunnskap og bli bedre i stand til å hjelpe.

Statsråd Kjersti Toppe [11:26:12]: Representanten og eg har ein ting felles, og det er at vi begge to er tidlegare helsepersonell. Eg har akkurat same erfaring. Det er veldig, veldig vanskeleg når ein mistenkjer eit eller anna og vert usikker på korleis ein kan spørja, og ikkje minst kva ein skal gjera med det. Det trur eg veldig mange kjenner seg igjen i. Opptrappingsplanen mot vald og overgrep er veldig tydeleg på at det trengst tryggleik og kunnskap om vald og overgrep i alle tenester, men kanskje særleg i helsevesenet, som kjem i møte med mange i sårbare situasjonar. Å få kunnskapen ut – tryggleiken om kva ein skal gjera viss det er mistanke om noko – er noko ein må jobba for heile tida. Vi må jobba med det betre enn vi har klart til no, for vi får framleis tilbakemeldingar om det same som eg har lurt på – og som sikkert representanten har lurt på – og det må verta betre i framtida.

Hege Bae Nyholt (R) [11:30:39]: To av de største aktørene i russemarkedet er Russedress og Russeservice, og de er igjen eid av R&U Holding AS, hvor Ole Jørgen Smedsrud er majoritetseier. De nevnte selskapene opptrer som konkurrenter i salg av russekort, russedress og andre produkter, men er dominerende i markedet. Journalist Ivar Brandvol har i sin bok pekt på at det også er et utstrakt samarbeid mellom disse og andre aktører, som f.eks. arrangørene av landsstevnet i Stavanger og Høvik Hørsel, som står for «årets hjemmesnekk». Bør ikke Konkurransetilsynet avlegge disse aktørene et besøk, eller mener ministeren at en sånn type samarbeid er uproblematisk?

Statsråd Kjersti Toppe [11:31:18]: No ligg vel Konkurransetilsynet ikkje under mitt ansvarsområde, så sånn sett kan eg ikkje enno svara på det. Likevel kan eg svara generelt at det er veldig mykje med det vi ser i konkurransen i denne marknaden som uroar meg. Eg og kunnskapsministeren har hatt møte med nokre russeselskap, og det er bekymringsfullt, det vi ser. Eg har òg fått den same informasjonen som representanten tar opp. Det kan jo gjera at det vert enda vanskelegare å vera ein ungdom i møtet med ein veldig sterk kommersiell bransje som i mange år ikkje har hatt så mykje konkurranse, og som køyrer ein til dels veldig aggressiv marknadsføring.

Hege Bae Nyholt (R) [11:32:19]: I nevnte Brandvols bok fortelles det flere historier fra unge jenter som blir invitert med på såkalt prøverulling med dem som leier ut russebusser. På de turene blir jentene, mange av dem mindreårige, skjenket av voksne menn. De samme jentene forteller om pågående forsøk på sjekking fra de samme mennene, og attpåtil skriver Brandvol om hvordan enkelte av disse jentene har våknet opp på hotellrommene deres uten noe særlig minne om hvordan de havnet der. Det gjør meg dypt bekymret.

Forutsatt at Brandvols kilder snakker sant: Kan ministeren akseptere at slike aktører opererer i Norge?

Statsråd Kjersti Toppe [11:32:55]: Nei, under den føresetnaden kan eg sjølvsagt ikkje det. Det å skjenka mindreårige er kriminelt etter norsk lov, og det er totalt uakseptabelt.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:37:13]: Jeg hører at utenriksministeren ønsker å vise fram koblingen til næringslivet, men ikke ønsker å gjennomføre noe forbud. Boikott viser seg jo å ha en effekt på selskapene som blir utsatt for det. Til tross for den totale forakten Israel nå viser for menneskerettighetene på Gazastripen, er det ikke i dag en formell boikott av Israel fra verken Norge eller andre land. Men folket boikotter, så flere selskap, som McDonald’s og Starbucks, rapporterer nå om svakere tall på grunn av redusert etterspørsel.

Tror ikke utenriksministeren at en større og mer formell boikott av selskap som bidrar til å opprettholde ulovlige bosetninger, vil kunne ha en påvirkning på disse bosetningene?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:38:02]: Jeg mener at det er svært viktig at vi tar tydelig avstand fra de ulovlige bosetningene, de voldelige bosetterne som bor der, men også selve eksistensen av bosetningene. Vi anser den klart og tydelig som ulovlig.

Jeg mener også at det er riktig at vi har kommet med denne tydelige frarådingen som kobles til en eksisterende lov, nemlig åpenhetsloven, og gjør det tydelig at dette faktisk er forbudt etter eksisterende lov, men vi veileder selskapene ved å si at det foreligger en kobling. Det mener jeg er riktig.

Jeg vil være helt ærlig på at jeg ikke tror dette vil endre krigens gang. Det er riktig å gjøre det, det er prinsipielt korrekt, men det er ikke slik at det store dramaet rundt Israel–Palestina-konflikten blir løst avhengig av om vi kaller dette en fraråding eller et forbud. På direkte spørsmål må jeg si at vi må passe på ikke å overvurdere betydningen av vår ganske begrensede handel med denne delen av Israel.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:39:02]: Jeg vil takke utenriksministeren for svarene og vil også bare få bekreftet det han sier om at vi nå slutter oss til de sanksjonene som EU har vedtatt. Det jeg fortsatt ikke forstår fullt ut, er hvor langt vår forståelse for Israel skal strekke seg. Man har forsøkt en dialoglinje over veldig mange år nå, som bare har bidratt til at Israel har opprettholdt bosetningene og utvidet dem, og bidratt til at Israel har fortsatt å bombe Gazastripen med jevne mellomrom. Det har nå gått så langt at vi ser en hungersnød på Gazastripen og en total ødeleggelse av bebyggelsen der.

Da er spørsmålet: Hvor lenge skal vi være på et spor der vi bare sier at vi skal være balansert så vi kan spille en rolle overfor Israel, når det er helt tydelig at Israel ikke hører på den typen oppfordringer og ikke endrer seg? Når er det vi må begynne å gå lenger, og da også gå inn for en formell boikott?

Utenriksminister Espen Barth Eide [11:40:04]: Det er lenge siden vi gikk forbi den linjen. Vi gjør veldig mye mer enn bare å drive med dialog. Vi har f.eks. stått helt i spissen for forsvaret av UNRWA. En lang rekke vestlige land – de fleste – kuttet støtten til UNRWA etter påstanden fra Israel om at ansatte hadde deltatt i terrorangrepene. Nå har det kommet en FN-rapport som viser at vi hadde rett, og de aller fleste giverne har nå kommet tilbake. Det har vi bidratt til direkte. Dette er ikke veldig populært i Israel, for å si det forsiktig. Det er veldig populært i Palestina – både i Gaza og på Vestbredden – at vi har vært med og reddet UNRWA.

Vi har også sørget for at de palestinske selvstyremyndighetene ikke gikk konkurs i vinter, da Israel hadde konfiskert mesteparten av de pengene de trenger for å drive sin stat – altså på Vestbredden, i Øst-Jerusalem, der det er muligheter. Det var bare mulig fordi vi er i stand til å snakke med både Palestina og Israel. Jeg mener at hvis vi går enda lenger nå på et konkret, helhetlig boikottspor, mister vi anledning til å gjøre disse tingene, som etter mitt syn er mye viktigere enn litt mer symbolsk boikott.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:44:45]: Det kan jo ikkje stemme at denne regjeringa jobbar for å få auka mobilitet. Vi ser forslag om å lage humpetitten på vegen, såkalla fartsdumpar, ein skal ta ned farta, ein skal stengje vegar, og ein skal gjere vegar om til gang- og sykkelveg. I ei sak i NRK for nokre dagar sidan stod det at den norske bilisten køyrer saktast av alle i heile Europa. Snittfarta mellom byane i Noreg er på 68,5 km/t. I Frankrike er det 105 km/t, i Sverige er det 87,9 km/t, og i Danmark er det 91,1 km/t. Det vi ser no, er tiltak for å senke farta, få meir kø og kaos. Kva er det eigentleg regjeringa ønskjer å gjere for å auke mobiliteten, når vi ser at realitetane faktisk er det stikk motsette?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:45:38]: Jeg kan forsikre representanten Sve om at jeg ikke har tenkt til å bruke 1 380 mrd. kr på å redusere framkommeligheten til folk – tvert imot. I den nye nasjonale transportplanen ligger det inne 29 veitiltak som kommer til å bidra til å øke framkommelighet, ta bort flaskehalser og bidra til skredsikring. I tillegg ligger det en offensiv satsing på drift og vedlikehold, utbedring og mindre investeringer som kommer til å ta bort flaskehalser og bidra til økt framkommelighet og økt trafikksikkerhet. Det representanten Sve er inne på, er det vi har som utfordringer i byene våre, nemlig at byene våre ikke kan drukne av personbiltrafikk. Jeg tror ikke representanten Sve må forveksle mobilitet med bil. Mobilitet handler om flere transportformer. Det handler om å øke kapasiteten på gange, sykkel og kollektiv – særlig kollektiv – på bekostning av bil i de store byene våre.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:46:30]: Eg brukar å seie at ein må måle politikarane på kva dei gjer, og ikkje på det dei seier. Når ein snakkar om at ein skal bruke 1 380 mrd. kr i NTP, trur eg ikkje heilt på det. Når det gjeld Arbeidarpartiet og dagens regjering i praksis, er det slik at det i 2021 låg seks store vegprosjekt byggjeklare. Ikkje eit einaste av dei seks prosjekta anna enn to stykk kjem til å starte før i slutten av 2025, etter at dagens regjering går av. Statsråden har prøvd å ta representanten for at dei brukar mindre bompengar enn det den førre regjeringa gjorde. Ja, det er jo ikkje rart at dei brukar mindre bompengar, når dei ikkje har bygd veg. Av dei seks nye prosjekta som var byggjeklare, er det ikkje eit einaste prosjekt som kjem til å starte i Nygård si driftstid. Då vert det heller ikkje bompengar. Har regjeringa tenkt å byggje veg, eller skal det verte sånn som i desse fire åra?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:47:32]: Jeg er glad for å høre representanten Sve innrømme at det var mer bompengebruk på Fremskrittspartiets vakt. Det legger jeg til grunn i videre debatter med representanten Sve.

I denne nasjonale transportplanen legger vi opp til 29 store veiprosjekter. Det skal bygges ut en rekke jernbaneprosjekter, men ikke minst er det en stor satsing på drift og vedlikehold i alle transportområdene. Representanten Sve vet at det på min vakt har vært startet opp prosjekter. Det er bl.a. OPS-prosjekt i Vestland, og det er OPS-prosjekt i Nordland, Hålogalandsvegen. Det er en rekke pågående prosjekter, og så er det selvfølgelig en rekke mindre prosjekter. Vi starter gjennom stortingsbehandling nå opp tre større prosjekter som skal gå i de kommende årene.

Bård Hoksrud (FrP) [11:51:38]: Jeg hører statsråden si at det er helseforetaket som har ansvaret. Det er statsråden som er øverst ansvarlig for helseforetaket, og jeg forutsetter at han også har ansvaret for pasientsikkerheten hvis dette går galt.

Statsråden sier at vi tilpasser antallet pasienter og har tatt ned antallet. Det betyr tidenes største helsekø – i hvert fall en av tidenes, kanskje var den større forrige gang Arbeiderpartiet satt i regjering – og at helsekøen sannsynligvis kommer til å øke i Helse Møre og Romsdal. Og ja, styret har akkurat vedtatt det, men så vidt jeg vet, har alle de ansatte styrerepresentantene valgt å stemme imot. Man kan jo lure på, når man i dag går ut med 28 nye stillingsannonser fordi man er bekymret for innføringen, om statsråden og Helse Midt-Norge er i ferd med å sette i gang russisk rulett – med pasientenes helse, ansattes sikkerhet og arbeidsforhold som innsatsen i dette spillet.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:52:35]: En av de aller viktigste prioriteringene jeg kommer til å ha som helse- og omsorgsminister, er å redusere ventetidene i vår felles helse- og omsorgstjeneste. Ventetidene begynte å øke i 2017–2018, akselererte under pandemien, og vi har dessverre ikke klart å få dem ned igjen. Det er jeg helt enig med representanten i at må være en viktig prioritering.

Ved all omstilling, og når en tar i bruk nye systemer og gjør endringer, må en også gjøre tilpasninger på kort sikt for å få ting til å fungere. Jeg har tillit til at dette gjøres på best mulig måte, slik at pasientsikkerheten ivaretas, at hensynet til ansatte ivaretas, at en forsøker å finne gode løsninger lokalt, og at denne overgangen forhåpentligvis kan gå så bra som mulig. Men det er altså helseforetaket som har ansvaret for å ivareta disse hensynene.

Bård Hoksrud (FrP) [11:53:29]: Statsråden må gjerne prate om det som har vært bakover i tid, men siden denne regjeringen overtok, har altså ventetiden på behandling på sykehusene økt til et sted mellom 60 000 og 70 000. Det er denne regjeringens ansvar, og det som en nå legger opp til med at Helse Møre og Romsdal må redusere kapasiteten sin – færre pasienter inn – betyr at det blir økte utfordringer med ventelistene. Hvis denne innføringen er så fantastisk bra og prosessen har vært så god, er det jo et sykdomstegn at Legeforeningen i Møre og Romsdal sa nei til å fortsette samarbeidet om innføring og implementering av Helseplattformen. Som vi vet, er det nå 66 leger som søker om annen jobb, og det er 174 som vurderer å si opp. Dette er alvorlig, og det er en risikosport ikke å stoppe opp og ta en ny vurdering av situasjonen. Det kunne vært interessant å høre om statsråden har like god nattesøvn, og hva han gjør for å forsikre seg om at denne innføringen ikke blir en ny skandale, slik som vi har sett på St. Olavs hospital i Trondheim.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:54:30]: Som jeg sa, er det en hovedprioritering at vi skal ha ned ventetiden i våre felles sykehus, og de tiltakene som nå gjøres kortsiktig for å sikre at denne overgangen til Helseplattformen skjer på en forsvarlig og god måte, håper jeg også blir en overgangsperiode. Så forstår jeg at foretaket har lagt stor vekt både på å rekruttere kompetanse og på å få inn ekstra bemanning i denne overgangsperioden, for å sikre at det skjer på en forsvarlig måte. Det er jeg helt sikker på at helseforetaket kommer til å følge veldig nøye med på, og det kommer selvfølgelig også vi til å følge med på, for det er viktig for oss at det er pasientsikkerhet, det er viktig for oss at ansatte har en god og trygg arbeidshverdag med meningsfulle oppgaver, og at systemene fungerer. Samtidig skal vi hele tiden utvikle våre felles helse- og velferdstjenester slik at de yter optimal hjelp og er tilpasset dagens behov, slik at vi også kan få til bedre samhandling mellom de ulike delene av helsetjenesten vår. Den utviklingen stanser ikke.

Seher Aydar (R) [11:59:26]: Takk for svar.

Jeg må si at de tre punktene statsråden nevnte avslutningsvis, er punkter som også har støtte fra et flertall på Stortinget. Det tror jeg er viktige punkter. Jeg er enig i at det er veldig mye bra i helsevesenet vårt, men jeg har lyst til å løfte spesielt to områder som en utfordring: Det gjelder følelsen av å få helsehjelp og erfaringen med kanskje ikke å få det.

Det ene er de økonomiske forskjellene. De vokser, og det er flere og flere som gruer seg til å trekke kortet i betalingsautomaten, enten det er på butikken eller på sykehuset. Økonomi har noe å si for helsen. Ifølge en undersøkelse Opinion har gjort for Frelsesarmeen, dropper eller utsetter nær én av fire å oppsøke helsetjenester på grunn av egen økonomi. Det er det ene punktet.

Det andre punktet handler om at vi snakker om helsepersonellkrisen og er enige om at vi må ha gode arbeidsvilkår, være konkrete og ha sterke fagmiljøer, men skal vi styrke sykehusene våre, må vi ta makten vekk fra overbetalte direktører og begynne å lytte til fagfolkene, til pasientenes behov og til politiske beslutninger. Det er jo ikke det vi gjør i de politiske sykehusprosessene som finnes i dag.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:00:33]: Jeg er helt enig med representanten i at verdens beste helsetilbud skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av lommebok. Det er velferdsstaten. Den absolutt beste forsikringsordningen vi skal ha i Norge, er velferdsstaten. Den har vi bygget sammen, og den skal vi bygge videre sammen. Den har noen enestående egenskaper og muligheter, men den har også noen hull jeg mener vi skal være ærlige om og kommunisere om. Det er først da vi virkelig kan ta tak i utfordringene, når vi også er ærlige om dem.

Jeg er enig med representanten i at skal vi få til gode resultater, må vi jobbe sammen på tvers. Da må vi lytte til fagfolkene. Da må vi snakke med fagforeningene. Da må vi ha god dialog med de ulike profesjonene i hele bredden av Helse- og omsorgs-Norge, sette oss ned sammen og se på hvor vi kan finne gode løsninger. Jeg opplever at Nasjonal helse- og samhandlingsplan i stort er tatt godt imot i sektoren, også fordi den har konkrete tiltak som vi nå kan bygge videre på, nettopp for å sikre at vi har de flinkeste folkene med oss, både nå og i framtiden.

Seher Aydar (R) [12:01:34]: Jeg ser fram til at statsråden tar fatt i faktisk å tette de hullene vi har i helsevesenet vårt, og erkjenner at det er en realitet.

Jeg vil fortsette der jeg slapp, om sykehusprosessene som skaper utrygghet for både befolkningen og ansatte. Det er avgjørelser som blir tatt over hodene på allerede overarbeidede helsearbeidere, og disse bidrar til at vi mister verdifulle fagfolk. I stedet for å løse det problemet er det veldig mange sykehus som f.eks. heller finner løsningen i å ha en innleiepolitikk der pengestrømmen går til kommersielle vikarbyråer, og den bare øker og øker. Det er penger vi kunne brukt på å styrke eget lag. Det er viktig for meg å understreke at bemanningsbyråer ikke lager leger eller sykepleiere; de tar de folkene og rekrutterer de folkene vi trenger, og selger dem dyrt tilbake.

Dette er en del av den løsningen som må være til stede: Vi må ha prosesser og en politikk som gjør det mulig både å beholde og rekruttere folk, og i dag har vi faktisk fortsatt en veldig lang vei å gå.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:02:37]: Jeg tror det viktigste for folk er at det er kvalitet i tjenestene, at en får hjelp når en trenger det, uansett hvor en bor, at det er korte ventetider, at en opplever at en blir sett og hørt, og selvfølgelig også at en møter dyktige fagfolk som har overskudd i hverdagen, er motivert og brenner for yrket sitt. Min opplevelse er at de aller, aller fleste gjør det.

Organisering er selvfølgelig også viktig, men jeg tror ikke vi skal begynne der. Jeg tror vi skal begynne med hva vi ønsker å oppnå gjennom våre felles velferdstjenester, og så sørge for at vi har en best mulig oppgavedeling og organisering.

Den forrige helse- og omsorgsministeren var tydelig på at bruken av innleie og vikarbyråer skulle reduseres. Vi ser nå en positiv utvikling der dette er i ferd med å skje enkelte steder. Jeg er helt enig i at hovedregelen må være at vi har faste stillinger, at vi kan organisere kapasiteten på best mulig måte, og at det finnes gode løsninger lokalt. Det har jeg tillit til at skal skje også i fortsettelsen.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:07:32]: Ikke siden 2014 har så mange nordmenn ventet i helsekø – over 250 000 nordmenn, nesten like mange som bor i Norges nest største by, Bergen. Jeg er litt usikker på om det Vestre svarer, at de grepene regjeringen har tatt, har bidratt til å få ned ventetidene. Det er jo ikke sånn at ventetidene økte dramatisk fra 2017, de økte med én dag. Nå ser vi at ventetidene har økt med to uker på to år, så det er på denne regjeringens vakt man ikke har klart å ta ned etterslepet fra pandemien. Man har ikke klart å få opp aktiviteten i sykehusene, og man har gitt sykehusene et veldig krevende handlingsrom for å løse oppgavene. Jeg hadde håpet at statsråden ville være noe mer konkret når han sa at han gikk på jobb på mandag for å få ned ventetidene – at det var det viktigste.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:08:36]: I dag er det onsdag, det er altså to dager siden mandag, og jeg kan forsikre representanten om at dette er noe jeg er veldig opptatt av, og som regjeringen også er opptatt av.

Jeg er også litt opptatt av at vi ikke må skape et inntrykk av at det er lav aktivitet i sykehusene våre, for det er det ikke. Det var litt mer enn 2,1 millioner pasienter som ble behandlet ved somatiske sykehus i fjor, og det er en økning på 2 pst. fra året før.

Vi vet at sykehusene har vært gjennom en veldig krevende periode etter pandemien. Da ble alt satt på prøve – helsepersonell, sykehus og alle involverte gjorde sitt aller beste over lang tid. Det bør vi fortsatt takke dem for. Det bidro imidlertid også til høyere sykefravær, som vi fortsatt må jobbe med å få ned. Vi har vært gjennom en historisk kostnadsvekst som også har vært krevende for sykehusene, og vi har demografiske utfordringer. Så det er mye for sektoren på én gang, men sektoren kan være helt trygg på at vi skal jobbe sammen for å få ventetidene ned.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:09:39]: Det er selvfølgelig ikke lav aktivitet i sykehusene, men sykehusene har jo selv sagt til Stortinget, og det går frem av budsjettet fra regjeringen, at man ikke er oppe igjen i den aktiviteten man hadde før pandemien, og det er veldig alvorlig. Jeg vet at helseministeren er opptatt av dette, for på mandag sa han i en sak om helseforsikringer at mange er usikre på om de får den hjelpen de trenger i det offentlige.

Det er veldig alvorlig, og det er nettopp derfor vi ikke forstår hvorfor regjeringen ikke gjør mer konkrete tiltak for å få ned etterslepet, og for å sørge for at pasienter ikke må vente så lenge, men kommer seg tilbake til bedre livskvalitet og tilbake i arbeid. Da er det krevende at regjeringen har en stram sykehusøkonomi, og heller ikke ser at det er mye kapasitet i det private som man kan bruke for målrettet å få ned ventetidene.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:10:42]: La meg bare være veldig tydelig på at folk i Norge som har behov for akutt hjelp, får det. Folk i Norge som har alvorlig sykdom som krever behandling, får det. Folk i Norge kan være trygge på våre felles helsetjenester.

Det jeg sa på mandag – for å være helt presis – var at for mange nordmenn er usikre på om de får hjelp når de trenger det. Derfor tror jeg vi har sett en økning i antallet som tegner private helseforsikringer. Jeg er opptatt av at velferdsstaten skal være den desidert beste forsikringen man får. Den finansierer vi over skatteseddelen, og den er lik for alle uansett hvor i landet man bor, og uansett hvilken inntekt man har. Det er derfor jeg er sosialdemokrat.

Så må vi jobbe med mange tiltak for å få ventetidene ned, og vi er allerede i gang. Jeg ser for meg at vi også skal intensivere det arbeidet. Dette er noe av det første jeg har diskutert, også med organisasjonene og fagforeningene i sektoren: Hva kan vi gjøre? Hvilke steiner kan vi snu? Hvordan kan vi tenke nytt og kreativt for å få dette til?

I det ligger det selvfølgelig også en god arbeidsdeling.

Sandra Bruflot (H) [12:15:27]: Jeg fikk ikke helt tak på om statsråden er bekymret, men det er rusorganisasjonene, og det er de pårørende. Det er det i hovedsak to grunner til:

Det ene er at når man fjerner så mange døgnplasser på kort tid som man gjør nå bare i Helse sør-øst alene, blir sterke fagmiljøer, som har drevet med rusbehandling og fått folk rusfrie i flere tiår, borte. Det er allerede mange eksempler på behandlingssteder som må lukke dørene, eller som er bekymret for at de må det.

Det andre er at når man kutter i antall døgnplasser og i tiden pasientene får være i behandling, er vi bekymret for hva det får å si for pasientene. Her er det en pasientgruppe som trenger hjelp ikke bare til å bli rusfri, men til å bore i grunnene til at de ruser seg og har fått et avhengighetsproblem. De har mange ødelagte relasjoner i ryggsekken. Så tid er helt avgjørende, og det sier både rusorganisasjonene og pårørende at de er bekymret for.

Nå slår de alarm. Hva vil helseministeren gjøre for å forhindre at fagmiljøene blir borte, og for å sørge for at de får nok tid?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:16:33]: La meg bare understreke igjen at behandling for rus- og avhengighetslidelser i spesialisthelsetjenesten er hjemlet, forankret, i individuelle pasientrettigheter. Det gjelder altså helt uavhengig av hvor pasienten måtte befinne seg. Så dette er en rett den enkelte av oss i samfunnet har. Det skal ikke være noen pasienter som står i fare for å miste sin rett til behandling, selv om det gjøres endringer i selve behandlingstilbudene. Det gjelder innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og det gjelder også innenfor alle andre fagområder.

Helseforetakene må kunne gjøre endringer og prioriteringer innenfor de rammene som er lagt gjennom styringsdokumentene om det viktige prinsippet jeg nettopp redegjorde for. Også innenfor dette feltet er det behov for omstilling og endring. Mennesker er forskjellige og trenger ulik hjelp. Det må også tjenestene og helsehjelpen reflektere. Men alle har altså rett til behandling, og det skal vi ikke svekke.

Sandra Bruflot (H) [12:17:34]: Jeg synes helseministeren er inne på noe veldig viktig. Det er også bakgrunnen for den bekymringen som kommer, nettopp at det er en veldig stor pasientgruppe med veldig mange ulike behov. Det er en rett man har, men vi er bekymret for at selv om man får et tilbud, får man et dårligere tilbud, et mindre variert tilbud og et kortere behandlingsforløp.

Det vi er bekymret for, er at man her gjør ting i helt feil rekkefølge. Først legger man ned døgnplasser og oppløser fagmiljøer, og så er ikke plassene der hvis man ser at man får flere svingdørspasienter, får økte ventetider og finner ut at disse plassene trengs likevel.

Er det en bekymring helseministeren deler, med det tempoet i nedbygging på feltet som skjer nå? Og hva vil han eventuelt gjøre for å forhindre at det skjer?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:18:25]: Jeg er ikke enig i premisset om at det foregår en nedbygging på feltet, for alle har individuelle rettigheter til behandling. Slik er det nå, og slik skal det være i fortsettelsen. Det har vi også vært veldig tydelige på til tjenestene.

Det må være opp til foretakene og fagfolkene ute, som er nærmest på, å bestemme hvordan dette tilbudet skal organiseres. Det handler om å finne best mulig løsninger for den enkelte. Det handler om at det skjer faglig og teknologisk utvikling på feltet. Det handler om at en skal få god arbeidsdeling, oppgavedeling, og organisere dette på en annen måte.

Gjennom den anskaffelsen som Helse sør-øst nå legger opp til, vil en bl.a. kunne endre behandlingstiden framover til tre, seks og ni måneder, mens det i dag er inntil ni og tolv måneder. Det gir større rom for å lage fleksible løsninger for den enkelte. Denne utviklingen bør vi ikke stoppe. Det er bra med omstilling og innovasjon, og den enkelte skal være trygg på at man får den behandlingen man har rett på.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:22:45]: Vi er enige om problemstillingen, men jeg tror ikke vi er helt enige om en del av tiltakene.

Riksrevisjonen har kommet med en evaluering av rehabiliteringsområdet, som viser at seks av sju kommuner ikke har den rehabiliteringskompetansen som en er lovpålagt å ha. En annen del av det er at en har en anbefalt kompetanse på rehabilitering, som jo handler om ernæringsfysiologer, og der ser vi at det kun er 13 pst. av kommunene som har kompetanse på ernæring. Det er klart at når Høyre foreslår i Stortinget at vi skal ha en rehabiliterings- og habiliteringsreform, og regjeringspartiene stemmer imot den, mener jeg at en ikke nødvendigvis er enig i de tiltakene som en har.

Statsråden nevner modellutviklingsprogrammet, som er et veldig bra program. Høyre foreslo i folkehelsemeldingen i fjor at vi skal videreføre og utvikle modellutviklingsprogrammet. Det jeg synes mangler, er utviklingsdelen av modellutviklingsprogrammet. Så jeg har lyst til å spørre statsråden: Hvordan skal regjeringen bidra til å følge opp det stortingsvedtaket, om ikke bare å videreføre, men også utvikle modellutviklingsprogrammet til flere deler av helse- og omsorgstjenesten?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:23:51]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Som jeg sa: Strategien og øvrige dokumenter ligger til grunn, og de følges opp. Hvis det er områder i de dokumentene som trenger ytterligere oppfølging, skal vi selvfølgelig gjøre det, for jeg opplever at det er bred politisk enighet om at dette er et felt det er viktig at vi prioriterer også framover.

Så tror jeg det også her er viktig at vi har god dialog med både fagforeningene, fagfolkene og dem som jobber ute i tjenestene. De er nært på for å vurdere hva som fungerer godt, hvor det er utfordringer, hvor det eventuelt er barrierer. Det kan handle om kompetanse, det kan handle om økonomi, det kan handle om kultur, og det kan handle om andre ting. Hvis det er nye grep og nye tiltak vi kan gjøre innenfor det som er en stor og viktig ambisjon i bo trygt hjemme-reformen, mener jeg vi skal være åpne for å vurdere de tiltakene. Om det er behov for ytterligere reformer, eller ikke – vel, det viktigste er de tiltakene vi faktisk gjennomfører, og at de bedrer folks livskvalitet i hverdagen.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:24:56]: Jeg blir litt bekymret når jeg hører statsrådens svar, for spørsmålet var hva en skal gjøre for å følge opp stortingsvedtaket om å utvikle modellutviklingsprogrammet. Jeg kan gi statsråden noen anbefalinger der. Det handler f.eks. om Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring. Det er akkurat lagt fram en studie som viser en høyere andel underernærte pasienter i sykehusene – én av tre sykehuspasienter er underernærte. Mindre enn fire av ti får et ernæringstiltak på grunn av det. Vi ser også at halvparten har fått sin ernæringsinformasjon videreformidlet fra sykehus eller fra kommunen. Det betyr at en er altfor dårlig på f.eks. samhandling.

Jeg har igjen lyst til å utfordre statsråden på det forrige spørsmålet mitt – hva en skal gjøre for å utvikle modellutviklingsprogrammet. For én ting er å videreføre det som var et forslag fra Høyre, og som også regjeringen har gjort, og det er jeg veldig glad for, men poenget er at når vi ser store utfordringer både på sykehjem, hos hjemmeboende og i sykehus, må en ha noen tanker om hvordan en skal utvikle det programmet som ligger der. Det vil jeg gjerne igjen utfordre statsråden på.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:26:00]: Som jeg sa: Hvis det er deler av denne strategien, tiltak som er satt i gang, program som er satt i gang, som delvis fungerer, eller som fungerer delvis etter hensikten, og det er hull vi må tette, skal jeg være den første til å erkjenne det. Da må vi ta tak i det.

Jeg kan ikke på stående fot – jeg ber om forståelse for det – si nøyaktig hva jeg skal gjøre med den saken, men jeg merker meg det representanten sier, og tar med meg det inn i det videre arbeidet.

Så mener jeg igjen at vi må være nysgjerrige og åpne for å se på om det er ytterligere tiltak vi kan gjøre i samspillet mellom dem som jobber i tjenestene og som bruker dem, og oss som beslutningstakere og politikere, for å sørge for at det er ordentlige forhold, slik som det skal være.

Det viktigste er likevel at vi følger opp de tiltakene vi er enige om, og det er vi altså godt i gang med.

Sofie Marhaug (R) [12:30:32]: Jeg ville bekymret meg veldig mye mer hvis jeg var statsråden, for her legger man opp til store arealkonflikter.

Et av prosjektene som har blitt meldt inn innen fristen, er ifølge Europower prosjektet til Troms Kraft Vind og Green Nordic på Skjøtningberghalvøya. Av saken kommer det fram at de ikke har avklart prosjektet med reindriftsnæringen, på tross av at utbyggingen er svært omfattende. Jeg mistenker at mange av de innmeldte prosjektene er nettopp sånn, og jeg frykter at denne prosessen legger opp til et Fosen 2, 3, 4 og 5. Jeg skjønner at det skal komme en helhetlig oversikt i morgen over hvilke vindkraftprosjekter som skal følge NVEs hurtigspor.

Et spørsmål jeg tillater meg å stille allerede nå, er om det er en forutsetning med avklaring med reindriften for å komme inn i dette hurtigsporet. Statsråden sa jo at det var for mange som var meldt inn, uansett. Hvor mange av disse prosjektene har en avklaring med reindriften?

Statsråd Terje Aasland [12:31:37]: Jeg er bekymret for at vi ikke har krafttilgang i Finnmark, og at vi har en utvikling som gjør at befolkningsnedgangen er dramatisk stor og en direkte belastning for samfunnet, og samtidig at det er bedrifter som vil investere, trygge arbeidsplassene, skape muligheter, og ikke minst kunne realisere mange unges ønske om å bosette seg i Finnmark, men hvor problemene knyttet til jobb er vesentlige.

Gjennom det konsesjonsløpet og det helhetlige arbeidet som NVE nå skal gjøre, må en ivareta de ulike allmenne interessene. Som jeg sa: Dette gjelder naturmangfold, dette gjelder de samiske interessene, og så videre. Jeg har vært veldig opptatt av, og er opptatt av, når det gjelder reindriften spesielt, at de skal kunne opprettholde sin kulturutøvelse, sin næringsutøvelse og samtidig kunne ha utviklingsmuligheter i et generasjonsperspektiv. Det er en viktig del av den jobben som skal gjøres i det videre arbeidet.

Sofie Marhaug (R) [12:32:40]: Jeg vil minne om at reindriften også er en næring. Dette er en av de tingene som pekes på i sannhets- og forsoningskommisjonen fra reindriften selv, at f.eks. i vindkraftsaker blir det snakket om som om det ikke er næring der fra før, som om det ikke er en næringskonflikt.

Jeg er også bekymret for kraftsituasjonen i Finnmark, og grunnen til at jeg er bekymret for det, er Melkøya. Det politiske vedtaket som skaper kraftunderskudd i framtiden i Finnmark, er vedtaket om elektrifisering av Melkøya. Det hersker ekstremt stor usikkerhet om hvorvidt det i det hele tatt er mulig å oppdrive nok balansekraft til Melkøya.

Mitt siste spørsmål er: Hvor mye vindkraft ser statsråden for seg å bygge innen 2030, realistisk sett, og hva skjer hvis regjeringen ikke klarer å nå det målet, hvis regjeringen ikke klarer å ha nok balansekraft, nok vintereffekt til å levere kraft til Melkøya?

Statsråd Terje Aasland [12:33:45]: Aller først vil jeg tilbakevise påstanden om at vi ikke vektlegger at reindriften er en næring, for det gjør vi, veldig tydelig, hele veien. Jeg sa det selv nå i svaret mitt på det forrige spørsmålet fra representanten Marhaug, at reindriften er en viktig næring, og det blir selvfølgelig vektlagt i konsesjonsprosessene.

Uavhengig av Melkøya, hvis man hadde sagt nei til Melkøya, som er Rødts klare drøm, nei til videreutvikling av olje- og gassressursene i Barentshavet, videreutvikling av arbeidsplassene, tryggheten, muligheten for inntekter, lokale ringvirkninger og så videre, som Rødt konsekvent sier nei til i Finnmark, ville det ikke vært overskudd av kraft. Problemet nå er at det allerede er mangel på kraft i Finnmark til de større industrielle prosjektene, og en mangler infrastrukturen for å få det på plass. Ta en tur, reis en runde i Øst-Finnmark og snakk med næringslivet. Hva er det de trenger? Jo, de trenger kraft som grunnlag for framtidige investeringer, for å trygge arbeidsplasser.

Margret Hagerup (H) [12:37:29]: Jeg vil si det er oppsiktsvekkende at statsråden fortsetter å skylde på Høyre i denne saken, for det er ingen tvil om at en da ikke er i kontakt med aktørene som rammes av dette.

Linda Marchioni ved Rogaland fylkeskommune sa i Stavanger Aftenblad at opplæringskontorene er «oljen i maskineriet og den hemmelige ingrediensen» som gjør at en lykkes i Rogaland, og hun var tydelig på at det er et stort tap hvis rollen skulle svekkes. Det hun også sa i Stavanger Aftenblad, var at signalene må komme til uttrykk i selve forskriften, og at i det siste utkastet som de hadde fått oversendt uken før statsråden hadde et leserinnlegg, kunne opplæringskontorene ikke gi opplæring. Så det foreligger, sånn som jeg forstår det, ennå ingenting skriftlig til dem som rammes av disse endringene.

Det er på overtid å avklare både opplæringskontorenes ansvar, plikter og oppgaver og slå dette fast i skriftlig form, ut til de aktørene som rammes av dette. Så spørsmålet blir: Kommer dette i skriftlig form ut til aktørene som rammes av det – vil dette være en del av forskriften?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:38:28]: I spørretimen 10. april understreket jeg at regjeringen vil sikre at opplæringskontorene fortsatt kan drive med opplæring, og det er det aller viktigste for meg. Denne forskriften vil vi prøve å ferdigstille så snart som overhodet mulig, og jeg tenker aktørene som gjør et viktig arbeid med dette, vil bli fornøyd med det som vil komme.

Margret Hagerup (H) [12:38:55]: Allerede i februar spurte Høyre om dette i et skriftlig spørsmål. Allerede da kunne en gitt ro for denne bransjen. En må vel forvente at forskriften skal tre i kraft i august. Nå er vi snart i mai, og det er mange bedrifter, opplæringskontor og andre aktører som ikke vet hvordan de vil gå høsten i møte, for de har ennå ikke fått noe skriftlig alternativ fra statsråden om hvordan dette kommer til å lande.

Et eksempel: Opplæringskontorene er ansvarlig leder, og bedrift er faglig leder. Hvis bedriften da plutselig blir lagt ned, hvem skal ta ansvaret for at lærlingen får en ny læreplass? Hvis dette ikke blir sikret i forskriften ved at en sikrer en god tekst på dette, risikerer en at denne eleven havner utenfor, står i en kø – og hvem skal da plukke opp den eleven? Det er Høyre bekymret for.

Spørsmålet er: Når kan aktørene, som stadig kontakter oss, forvente at statsråden avklarer opplæringskontorenes ansvar, plikter og oppgaver i ny forskrift, og når får de et alternativ, skriftlig, fra statsråden som viser hva en egentlig mener i denne saken?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:39:59]: Jeg svarer på dette i Stortinget nå, og det vil skriftlig også bli gjort i forskriften. Vi vil jobbe så raskt som mulig. Det er mange gode høringsinnspill som har kommet underveis i prosessen, og de fortjener en grundig behandling. Dette skal være klart i god tid før 1. august.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:44:00]: Vi har opplevd flere ganger i denne salen at statsråden ikke klarer å svare på ja/nei-spørsmål, men det er lov å håpe at det kan ordne seg, så jeg prøver igjen.

Flere kommuner er ganske tydelige i sine tilbakemeldinger, og f.eks. Stjørdal skriver:

«Utfordringer med overkapasitet løses best gjennom samarbeid mellom private, ideelle og kommunale barnehager, og dette er fullt løsbart innenfor dagens regelverk. Private plasser som ikke tas i bruk, koster ikke kommunen noe, og det er derfor ikke behov for en mulighet til å redusere antall plasser hos private barnehager.»

Er statsråden enig i det?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:44:48]: Det jeg synes var spesielt interessant med spørsmålet som ble stilt her i dag, er at det også vises til Gran kommune. Gran kommune støtter muligheten dette forslaget gir kommunene til styring av kapasitet etter behov. Det gir også en mer likeverdig behandling av kommunale og private barnehager, da kommunene til nå kun har hatt muligheten til å regulere overkapasitet i kommunale barnehager. Samtidig ønsker vi at denne muligheten bør kunne inntre oftere, dette fordi kapasiteten bør kunne vurderes i et femårig perspektiv, basert på fødselstall hvert år.

Jeg lurer på hvorfor representanten har vist til det i sitt spørsmål, men samtidig kan jeg si at det også er nyanser i saken.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:45:31]: I denne spørretimen er det representantene som stiller statsråden spørsmål.

Gran er min hjemkommune, og det er mange nyanser i det svaret som jeg godt kan utbrodere. Likevel velger jeg i mitt spørsmål til statsråden – som jeg håper på et ja/nei-svar på – å vise til Arendal kommune, som tar opp både kvalitet, likebehandling og valgfrihet i sitt høringssvar. De mener at nye reguleringer av barnehagesektoren bør bygge på nasjonale regler som sikrer jevnere og høyere kvalitet i tilbudet til barna, økonomisk likeverdig behandling og valgfrihet for foreldrene. Regelverket må sikre forutsigbarhet og bærekraftige rammevilkår for de private barnehagene, slik at det ikke utgjør en risiko for kommunen som har ansvaret for å innfri retten til barnehageplass til alle våre innbyggere.

Er statsråden enig i det?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:46:28]: Jeg er veldig enig i veldig mye av det som Arendal har skrevet i sitt høringssvar. De framhever nettopp viktigheten av likeverdige barnehagetilbud, og forslaget som er ute på høring, skal være med på å tydeliggjøre at formålet med finansieringen nettopp skal gi ungene likeverdige barnehagetilbud, uavhengig av hvem eieren av barnehagen er. Vi mener at det viktigste skal være vektleggingen av at ungene skal få et godt tilbud, uavhengig av hvilken barnehage de går i.

Så ja: Jeg er hjertens enig med Arendal kommune, og i at det skal være jevn og høy kvalitet i barnehagesektoren.