Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:33:48 ] : Det norske pantesystemet
er en suksesshistorie. I fjor ble det samlet inn 585 millioner plastflasker
og 821 millioner bokser gjennom panteautomatene. Det er en innsamlingsgrad
på 98 pst. Dette er gode tall, faktisk eksepsjonelt gode tall. Miljøfotavtrykket
er lite, og det er et ubyråkratisk system som produsentene og handelen
selv har utviklet, takket være økonomisk insentiv i miljøavgiften.
De siste årene har EU lansert store ambisjoner og mange tiltak for
å bli en mer sirkulær økonomi. Det er helt avgjørende og vil redusere
sløsing av naturressurser. Siden regjeringen på dette området ikke
har levert noen nye tiltak, har jeg blitt godt vant til å heie på
EU-initiativ fra denne talerstolen de siste årene, men på noen områder
ligger Norge faktisk langt foran, og pantesystemet er et eksempel
på det.
EU er nå enige
om et krav om ombruk som innebærer retur, vask og gjenbruk av flasker.
Det er det samme systemet som Norge avviklet for over ti år siden
og erstattet med en mer miljøvennlig og effektiv ordning med resirkulering.
For eksempel investerte Aass bryggeri i 2013 stort i moderne utstyr
for å gå vekk fra flaskevaskingen. Kravene fra EU vil føre til at
Norge må ha et dobbeltsystem: ett system for ombruk og ett for gjenvinning. Det
vil i realiteten bety at aktørene må kjøre glass og metall fra butikk
og tilbake til vask og fabrikk, og så ut igjen. Det blir mye mer
og tyngre transport, flere lastebiler på veiene, mer bruk av energi
og vann, og det blir en dyrere prislapp for oss forbrukere når vi
kjøper mat ved matkassen. Det er heller ikke bra for miljøet. Infinitum
har regnet ut at den årlige merkostnaden blir 1,8 mrd. kr. I tillegg
kommer merkostnadene for håndtering i butikk, for oppgradering av
automater og ombygging av butikker for å få plass til panterom.
Det er klart at dette særlig vil ramme små produsenter.
For andre land
i Europa er EUs krav om flere ombruksløsninger et kjempepluss –
jeg er positiv – men for Norge er det tap, tap, tap. Jeg vil derfor
spørre statsråden om han er enig i at dette vil ha svært uheldige
konsekvenser for næringslivet, forbrukerne og miljøet. Dersom han
er enig, er spørsmålet hvorfor regjeringen ikke engang har forsøkt
å ta til orde for at et land med velfungerende panteordning skal
få unntak fra disse reglene.
I E24 i februar
bekreftet regjeringen at departementet ikke hadde tatt opp saken
med EU-kommisjonen, og erkjente at den rett og slett ikke hadde
prioritert det. Statssekretær Kjersti Bjørnstad uttalte at regjeringen ikke
tror at pantereglene vil gi store negative konsekvenser, og at det
må foreligge «tredjepartsverifiserte analyser som viser noe annet
enn EUs konsekvensanalyse for at vi skal fremme norske posisjoner
på området». Jeg vet ikke hva det betyr, for det er ganske åpenbart
at EUs konsekvensanalyse ikke inneholder en særskilt vurdering av
det særegne og suksessfulle pantesystemet vi har i Norge. De tar
jo i all hovedsak utgangspunkt i snittet i EU, som er at veldig
mange land ikke har et utbygd pantesystem for drikkevareemballasje.
I dag kommer den til 94 pst. av innsamlingen fra 3 700 panteautomater
i dagligvarebutikker, og 6 pst. kommer fra 11 300 pickup-steder.
Det er åpenbart dyrt hvis man må legge om hele dette systemet. Da
er spørsmålet om statsråden ikke tror på de konsekvensene, som en
samlet norsk næring har fortalt om, og som han har tall og utredninger om
fra NORSUS og Transportøkonomisk institutt, og en ganske omfattende
livssyklusanalyse. De nordiske bryggeriorganisasjonene, NHO, Infinitum
og flere har lenge forsøkt å få departementet på banen. Da er spørsmålet: Har
regjeringen tatt initiativ til en egen tredjepartsverifisert analyse
for å kunne kvalitetssikre hva som blir konsekvensene med disse
nye reglene?
I årene framover
er det et stort behov for å investere i mer ombruk og gjenvinning
av emballasje, batterier, plast, tekstiler og elektronikk. Det vil
kreve investeringer i gjenvinningsanlegg og systemer for utsortering.
Det vil ha en betydelig kostnad. Da må man i hvert fall forvente at
regjeringen tar ordet overfor EU for å ivareta norske interesser
og spare norsk næringsliv og forbrukere for store kostnader, når
det er omlegginger som ikke vil være bedre for miljøet.
Jeg lurer derfor
på hva regjeringen vil gjøre framover. Vi vet at det vanligvis er
lite handlingsrom knyttet til en forordning, men vi er fortsatt
usikre og spente på om regjeringen kan avklare om de i hvert fall
nå har tenkt til å prøve å få tilpasninger eller unntak for å unngå
store uheldige konsekvenser med hensyn til klima og miljø og ikke
minst også kostnaden for forbrukerne og næringslivet.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:38:58 ] : Den norske
returordningen for drikkevareemballasje fungerer veldig godt og
er en modell som har fått mye og fortjent internasjonal oppmerksomhet.
I Norge har bransjen
utviklet et pantesystem som oppnår høy returandel og høy grad av
materialgjenvinning for drikkevareemballasje, noe som er veldig
positivt.
La meg innledningsvis
si: Vi skal fortsatt, også med et nytt regelverk, ha et velfungerende
pantesystem med utgangspunkt i det systemet vi har i dag. Men samtidig, som
representanten Tybring-Gjedde har vært med på å diskutere mange
ganger i denne salen, må også vi i Norge være med på å redusere
vårt eget avfall. Jeg er sikker på at det finnes et handlingsrom,
og at bransjen vil kunne takle utfordringen med å tilpasse den ordningen
vi har i dag, eller kanskje rettere sagt videreutvikle den ordningen
vi har i dag, ved å legge til ombruksemballasje i framtiden. Norge
har i mange sammenhenger delt erfaring og kunnskap om regulering
av retursystemer for drikkevareemballasje med EU også under utviklingen
av det nye emballasjeregelverket. Det er mye interesse for den norske
modellen der ute.
Miljødirektoratet
deltar i diskusjoner om regelverksendringene på ekspertnivå i EU
og har bl.a. fremmet norske posisjoner om endring av emballasjeregelverket og
sendt innspill. Også her har de delt informasjon om det norske pantesystemet.
Jeg støtter i
utgangspunktet krav som fremmer sirkulærøkonomi, og som bidrar til
ressurseffektivisering. Kravene i den nye emballasjeforordningen,
som ikke er basert på det systemet vi hadde før, er eksempler på
den typen krav.
Europa og Norge
har et for høyt forbruk av emballasje, og det er stort potensial
for å redusere mengdene og dermed også avfallsmengdene. Jeg tror
det er godt synlig for alle og enhver av oss i det daglige at vi
må få ned mengden emballasjeavfall. I Norge har vi et nasjonalt mål
om at avfallsforebygging og virkemidler som bidrar til økt ombruk,
vil bidra til å nå det målet. Økt ombruk bidrar til redusert behov
for uttak av nye ressurser og er en viktig del av sirkulære verdikjeder.
EU-kommisjonens
konsekvensanalyser av forslaget til forordning viste at de nye ombruksmålene
vil gi en positiv miljøeffekt. På bakgrunn av det har regjeringen som
utgangspunkt vært positiv til den nye forordningen. Kravet som stilles,
er at det skal være 10 pst. ombruksemballasje innen 2030. Jeg ser
at det framforhandlede regelverket har flere unntak som tar hensyn
til demografiske og geografiske forhold, som også norske aktører
har vært opptatt av. Regelverket er nylig ferdigforhandlet, og det
kom inn mange endringer i innspurten. Det er derfor fortsatt behov
for å få klargjort en del av detaljene rundt f.eks. unntak. Dette
vil ha betydning for hvordan kravene slår ut i Norge, og jeg vil
følge denne utviklingen nøye.
Når regelverket
skal gjennomføres, vil miljømyndighetene vurdere hvordan ombrukssystemet
kan utvikles på en mest mulig samfunnsøkonomisk effektiv måte i
Norge, og regjeringen vil også arbeide for at regelverket gjennomføres
på en måte som på best mulig måte ivaretar kvalitetene ved det pantesystemet
vi har. Vi forventer at de foreslåtte EU-kravene for ombruk vil gi
behov for tilpasninger for norske aktører, men også at det absolutt
vil være mulig å tilpasse disse ombrukskravene til det gode systemet
vi har i dag.
Jeg forventer
ikke at dette er slutten på det norske pantesystemet, ei heller
at vi går mot en veldig krevende og dyr framtid – i utgangspunktet
heller det motsatte: Dette er starten på en spennende videreutvikling
og et regelverk som gjør det obligatorisk med et pantesystem for
engangs drikkevareemballasje i alle EU-land, noe vi i utgangspunktet
bør være glad for. Med andre ord, vi kan ikke se at de nye kravene
vil føre til at panteordningen skrotes eller forverres, men heller
at den kommer til å gi insentiver til å utvikle flere gode løsninger
som legger til rette for økt ombruk.
Avslutningsvis:
La oss være ærlige og si at sirkulærøkonomi er krevende, og det
er ofte sånn at det enkleste er å gjennomføre tiltak helt nederst
i verdikjeden knyttet til avfallshåndteringen direkte. Det har vi
vært ganske flinke til i Norge, og det skal vi være stolt over.
Men vi er nødt til å begynne å tenke nytt også høyere i verdikjeden.
Et helt avgjørende tiltak for å klare å få til det, er å få gjort
noe med produktene, få gjort noe med ombruk og sørge for at emballasjeavfallet
blir mindre. Det jobber Norge aktivt for knyttet til de internasjonale
forhandlingene om en ny plastavtale, og det mener jeg også vi må
ta i bruk her på hjemmebane.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:44:11 ] : Dette tror jeg var
et veldig lite betryggende svar for hele næringen og for alle aktørene
som er bekymret for at vi får et mindre miljøvennlig og veldig fordyrende
system. Jeg er også litt i stuss når statsråden sier at man har
fremmet norske posisjoner. Til E24 i februar erkjenner departementet
og statssekretæren nettopp at man ikke har prioritert å løfte problemstillinger
knyttet til det særegne og suksessfulle norske pantesystemet, i
arbeidet med emballasjeforordningen. Jeg mener at statsråden kanskje
da bekrefter at det har vært direkte nedprioritert av regjeringen.
Så har jeg et
spørsmål knyttet til positiv miljøeffekt og EUs konsekvensanalyse.
Som jeg nevnte i mitt innlegg, er det helt klart at EU tar utgangspunkt
i EU-land som ikke har et utbygd pantesystem. Norge har hatt det over
lengre tid, vi har et moderne utstyr, det er ubyråkratisk, og det
er nå en returandel på 98 pst. Det er et av de mer suksessfulle
pantesystemene kan man vise til i verden, vil jeg nesten tørre å
si.
Det er også en
rekke andre emballasjetyper og en rekke andre produktområder hvor
det er ingen tvil om at vi trenger bedre utsortering, vi trenger
gjenvinning, og vi trenger å redusere den totale mengden av produkter.
Det påvirker man også gjennom EU, gjennom designkrav i designfasen.
Det er likevel noe helt annet enn det vi snakker om nå, for det
vi snakker om nå, er forslag som kommer til å undergrave et veldig
viktig pantesystem i Norge, og som kommer til å være kostnadsdrivende
både for forbrukerne som allerede har høye priser å håndtere, og
– ikke minst – for aktørene og bryggeriene.
Så sier statsråden
at han er sikker på at det finnes handlingsrom. Ja vel, men aktørene
som har forsøkt å få departementet på banen, og som har sendt felles
brev til EU fra nordiske bryggerier, har nettopp forsøkt å få unntak
for land som har et velfungerende pantesystem, og fått beskjed om
at det ikke finnes. Det er riktig nok ett unntak i de reglene som
nå er, men det unntaket krever såpass høye krav til retur og gjenvinning
av veldig mange ulike produktgrupper at det nesten ikke vil være
noen som vil ha mulighet til å oppfylle det.
Jeg vil igjen
utfordre statsråden: Erkjenner han at dette blir dyrere for aktørene?
Erkjenner han at her burde man ha vært tidligere ute for å påvirke
og få et unntak for det norske pantesystemet? Og i stedet for å
si at han tror eller håper eller vil videreutvikle, er spørsmålet:
Hva konkret vil man gjøre? Vil man nå forsøke å få tilpasninger
i forordningen, i tråd med det bransjen etterspør, slik at man unngår
de negative konsekvensene vi nå ser?
Jeg vil bare understreke
at jeg tror en del av aktørene kanskje blir litt provosert når statsråden
sier at han er sikker på at de vil ta denne utfordringen. De vil
jo ikke få et annet valg. Hvis den norske regjeringen ikke har forsøkt
å ivareta norske interesser, da må de bare gjøre det. Likevel hadde
det jo vært ønskelig at man var tidligere ute og sikret at man ikke
undergraver et så miljøvennlig pantesystem som det vi har.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:47:21 ] : I denne saken
tror jeg representanten og jeg rett og slett er uenige om hva som
er norske interesser, og hva vi i praksis forsøker å oppnå. Jeg
opplever at det representanten sier, er at sirkulærøkonomi er viktig,
men at i denne saken må vi legge sirkulærøkonomi til side fordi vi
har et system som i og for seg fungerer relativt godt innenfor våre
rammer. Det er en posisjon jeg er direkte uenig i, jeg mener at
vi faktisk er nødt til å følge opp ord med reelle tiltak. Vi kan
ikke bare snakke om sirkulærøkonomi, vi må også vise retning for
sirkulærøkonomi. Ombrukskravene som ligger i denne forordningen,
er et direkte krav som vil bidra til å redusere avfallet vårt, altså
akkurat det vi ønsker å være med på å få til når vi skal få til
en overgang til mer sirkulærøkonomi framover.
Så er jeg uenig
i perspektivet om at et ombrukskrav på 10 pst. vil bidra til å undergrave
det norske pantesystemet. Det synes jeg er å strekke seg relativt
langt. Jeg kan ikke se at det er direkte konsekvensanalyser gjort
av uavhengige tredjeparter som bekrefter det.
Vi skal selvfølgelig
gjøre som vi alltid gjør når vi skal følge opp nytt regelverk, nemlig
vurdere EØS-relevans og som en del av det gjennomføre en konsekvensanalyse
og se på hvordan vi kan implementere regelverk – hvis det eventuelt
skulle komme til det punktet – på en mest mulig hensiktsmessig og
fornuftig måte. Men jeg må få lov å minne om at de nordiske bryggeriforeningene
i dette tilfellet ikke har sendt brev kun til den norske regjeringen,
de har i tillegg sendt brev til f.eks. både mine danske og mine
svenske kollegaer, to land hvor de har pantesystemer som ligner
en del på de norske. Jeg er ikke kjent med at verken den svenske
regjeringen, som har en annen politisk farge enn regjeringen her
i Norge, eller den danske regjeringen har utfordret disse ombrukskravene
i seg selv. Det har i og for seg Danmark i dag en panteordning som
har en del ombruk i systemet allerede – et eksempel på at det går
an å få det til. Men heller ikke Sverige, som har et relativt likt
system som Norge, har valgt å spille inn disse spesifikke spørsmålene.
Vi har konsentrert
oss om de forholdene som vi mener har vært viktigst å få gjort noe
med knyttet til krav om ekstra lette plastposer, at de skal være
komposterbare ved industriell kompostering, og krav til bruk av harmonisert
merkeordning på emballasje for å lette kildesortering. Dette spørsmålet
spesifikt tror jeg vi skal klare å håndtere på en fornuftig måte
i de unntakene som allerede ligger inne, f.eks. knyttet til størrelse
på butikker og unntak for mindre områder, altså steder hvor det
bor færre mennesker – at det kommer til å finnes en fleksibilitet
til å gjennomføre dette på en trygg og god måte, på samme måte som
nabolandene våre må gjennomføre dette.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:50:40 ] : Det er i hvert fall
fint at vi nå får en avklaring på at regjeringen ikke har prioritert
å ta opp de problemstillingene som åpenbart ligger der for det norske
pantesystemet i arbeidet i EU, og at man heller ikke har en plan
for å be om et unntak eller noen større tilpasninger i arbeidet framover.
Jeg mener at det er urovekkende, for vi er for reell sirkulærøkonomi,
som både er bedre for materialbruk, som gjør at man faktisk får
ned miljøfotavtrykket, og som gjør at vi reduserer energiforbruket.
Det er det dagens pantesystem innebærer, sammenlignet med den nye
ordningen som man nå vil fase inn. Ja, det er 10 pst. i starten,
men det er også målet i EU at det skal øke fram mot 2040. Det er
klart at det har store konsekvenser for det norske pantesystemet.
Høyre fremmet
for to år siden et representantforslag med over 25 forslag for mer
sirkulærøkonomi. Regjeringen lanserte en handlingsplan etter to
et halvt år der det eneste nye tiltaket var at man skulle sette
ned et utvalg som skulle komme med tiltak. Det er helt greit. Men
når vi nå diskuterer et forslag fra EU som faktisk vil ødelegge
for et pantesystem som har over 98 pst. returandel, og som kanskje
er det mest suksessfulle pantesystemet vi har, med et lukket kretsløp
hvor vi faktisk klarer å gjenvinne det vi forbruker av plastflasker,
er det uforståelig at regjeringen ikke tar det mer på alvor.
Jeg vil bare nevne
at det er mange måter pantesystemet kan bli enda bedre på, for jeg
er enig i at det kan bli bedre. Vi må f.eks. sikre både økt resirkulering
av materialer og gjenbruk av råstoffet i nye brus- og vannflasker
istedenfor at det lages nye flasker av olje. Derfor har Høyre sagt
at man kanskje skal se på grunnavgiften, å gjøre den om til en materialavgift,
slik at man faktisk får mer gjenvunne materialer i nye plastflasker.
Det kan ha en økt kostnad, men det vil være viktig for miljøet og
for sirkulærøkonomien. Men det at Norge ikke tar til motmæle når
EU er i gang med å fase inn krav som kommer til å gjøre at vi må
bruke store kostnader på en ordning som blir dårligere for miljøet,
er vanskelig for meg å forstå.
Det er veldig
mange tiltak som må gjøres innenfor sirkulærøkonomien. Næringslivet
er klare på at det betyr at også de må omstille seg, at de må investere
i nye utsorteringssystemer. Det vil ha en kostnad, men man trenger
ikke en unødvendig ekstrakostnad på 1,8 mrd. kr årlig, i tillegg
til den summen som går til store endringer i logistikk og distribusjon,
og ikke minst til panterom i butikker, som jeg hadde trodd at vi
kunne forlate.
Jeg vil bare avslutte
med å vise til rapporten fra NORSUS, som har utredet konsekvensene
av de nye pantereglene, som konkluderte med at dagens pantesystem
er bedre for både klimautslipp og energiforbruk. Dersom regjeringen
ønsker en tredjepartsverifisert analyse, er de fullstendig åpne
for at vi kunne gjort det selv, slik at vi kunne ha ivaretatt norske
interesser. Jeg synes det er synd for aktørene at det ikke har blitt
gjort.