Stortinget - Møte torsdag den 11. april 2024

Dato: 11.04.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 253 L (2023–2024), jf. Prop. 40 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [12:14:17]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i helse- og omsorgstjenesteloven (overføring av ansvaret for helsetilbodet ved utlendingsinternat) (Innst. 253 L (2023–2024), jf. Prop. 40 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for samarbeidet om saken. Vi skal i dag behandle Prop. 40 L for 2023–2024. I proposisjonen blir det foreslått at ansvaret for helsetilbudet ved utlendingsinternat skal overføres fra Politiets utlendingsenhet til kommunene der utlendingsinternatet ligger.

Departementet mener at forslaget om ansvarsoverføring legger bedre til rette for at helsehjelp blir planlagt og utført av større og mer robuste medisinskfaglige miljøer, og for å sikre helhetlig innsats fra flere helseinnsatser. Å legge helsetilbudet på utlendingsinternatene innunder den offentlige helsetjenesten vil ifølge departementet være et viktig bidrag for å sikre den faglige integriteten til helsepersonellet.

Endringene det nå legges opp til, betyr at ansvaret for å gi tilbud til internerte utlendinger vil bli en ny oppgave for kommunene. Regjeringen skriver at kommunene skal kompenseres fullt ut for disse nye oppgavene. Kommunenes økte utgifter er beregnet til 10,8 mill. kr. Det vil gjøre at politiets rammer vil reduseres tilsvarende. Dette følges også opp i merknader fra flere av partiene i komiteen.

Fremskrittspartiet mener at proposisjonens forslag om å overføre ansvaret for helse- og omsorgstjenester ved utlendingsinternat fra politi til kommune skaper usikkerhet med tanke på organisering og ikke minst økonomi. Ja, det står at kommunene fullt ut skal kompenseres, og det er satt av et beløp til kommunene, men man har ingen garanti for at dette beløpet er nok, at det vil sikre full dekning for økte utgifter i forbindelse med denne overføringen.

Fremskrittspartiet vil også peke på at forslaget som innebærer en endring i helse- og omsorgstjenesteloven for å sikre tilgang til kommunale helse- og omsorgstjenester for internerte, vekker bekymring for hvordan overføringene praktisk skal organiseres. Spesielt er det uklarhet om hvordan transport av internerte mellom internatet og kommunens tjenestesteder skal håndteres. Videre er vi som sagt også bekymret for de økonomiske konsekvensene av bl.a. nødvendigheten av ombygging av fasiliteter, som det framgår av høringssvaret fra bl.a. Politidirektoratet at må kostnadsberegnes.

Med bakgrunn i denne usikkerheten velger Fremskrittspartiet å stemme imot forslaget i dag.

Til slutt vil jeg også vise til SV, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus sitt forslag i saken, om å endre forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket slik at den tydeliggjør internertes særlige rett til helsehjelp.

Truls Vasvik (A) []: Forslaget vi behandler i dag, er viktig. Så vel nasjonale som internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og andre sivilsamfunnsorganisasjoner har i flere år rettet kritikk mot forholdene ved utlendingsinternatet på Trandum, særlig knyttet til helsetilbudet til de internerte. Kritikken har i hovedsak rettet seg mot dobbeltrollen som de innleide legene har, ved at de både er ansvarlige for å yte helsehjelp og samtidig foretar sakkyndige vurderinger, slik som erklæringer om transportdyktighet, såkalte «fit for flight»-vurderinger.

Ved nå å gå over til den såkalte importmodellen ved utlendingsinternat, på tilsvarende måte som for helsehjelp i fengsel, gis helsetjenestene den frie og uavhengige stillingen som forutsettes når helsehjelp skal ytes, slik det er ellers i samfunnet. Det bidrar til et skarpere skille mellom politiets ansvar for drift av mottak og helsepersonellets ansvar for å yte nødvendig helsehjelp, noe som igjen vil styrke tilliten og den faglige integriteten til helsepersonellet.

Med denne endringen overføres ansvaret for helsetilbudet til internerte. Det gjøres altså ikke endringer i de internertes rett til helse- og tannhelsehjelp. Internerte har i praksis de samme rettighetene til helsehjelp og til tannhelsetjenester etter utlendingslovgivningen som etter helselovgivningen.

Som saksordføreren nevnte, er det spesielt viktig at de kommunene som endringene berører, blir kompensert fullt ut for de nye oppgavene som faller på dem. Utredninger gjort av bl.a. Helsedirektoratet peker på at det er behov for å øke kompetansen innen bl.a. psykisk helsehjelp, traumer og torturskader i tillegg til utfordringer knyttet til manglende språkkompetanse og systemforståelse.

Arbeiderpartiet mener derfor at kommunene må tilføres nok ressurser til at de er økonomisk, organisatorisk og personellmessig i stand til å yte den helsehjelpen som det er behov for. I tillegg er det avgjørende at kommunene det er snakk om, samarbeider godt med spesialisthelsetjenesten om helsetilbudet til internerte, kanskje spesielt innenfor psykisk helse.

Flere av høringsinstansene har også foreslått at det bør utarbeides en veileder om helsetjenester til internerte. Arbeiderpartiet mener det vil være en naturlig og viktig forlengelse av ansvarsendringen vi nå vedtar i en særs viktig sak.

Sandra Bruflot (H) []: Høyre støtter forslaget i proposisjonen om å overføre ansvaret for helsetilbudet ved utlendingsinternatet fra Politiets utlendingsenhet til kommunen der internatet ligger.

Det har noe å si for den faglige integriteten at helsepersonellet er uavhengig av politiet og dem som skal stå for returarbeidet. På den måten kan også tilliten til helsetjenesten øke. Internerte ved Trandum har rett til psykisk helsehjelp når de trenger det, og det er en fordel at kommunen som har ansvar for et psykisk helsetilbud generelt, og som har fagfolkene, også har ansvaret.

Det er også et tungtveiende argument for oss at kommunene selv er positive til å overta helsetilbudet. Når det er sagt, forutsetter selvfølgelig både kommunene og Høyre at de blir kompensert fullt ut når de tar på seg nye oppgaver. Det er det spesielt viktig å understreke når dette ikke er blitt gjort før, og det er usikkerhet rundt bemanningsbehov, dimensjonering og beregning av kostnader for kommunene.

Retten til helsehjelp for internerte skal være som tidligere, og vi legger også til grunn at en overføring av ansvaret ikke får betydning for returarbeidet som gjøres ved Trandum.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Det har gjennom mange år blitt retta kritikk mot Noreg når det gjeld forholda ved utlendingsinternatet på Trandum, medrekna helsetilbodet. Kritikken har i hovudsak vore retta mot dobbeltrolla som dei innleigde legane har hatt. Dei har vore ansvarlege både for å yta helsehjelp og for å gjennomføra sakkunnige vurderingar. Det er difor ei god løysing å overføra ansvaret for tilbodet om helse- og omsorgstenester til kommunane der desse utlendingsinternata ligg.

Alle er eller bur i ein kommune, sjølv om ein ikkje har fast opphald. Det er difor viktig at ein har ein heilskapleg innsats i helsetenestene til dei som er og oppheld seg i kommunen, spesielt det psykiske helsetilbodet. Denne løysinga vil gje helsetenesta den frie og uavhengige stillinga som helsetenestene treng.

Det er svært viktig at kommunane blir fullt ut kompenserte for desse endringane som skjer. Kommunane treng fleire ressursar. Det er bra at departementet har forplikta seg til å følgja opp med både midlar og ressursar.

Marian Hussein (SV) []: Den 17. juni 2022 ble følgende anmodningsforslag vedtatt i denne sal:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helsetjenesten på Politiets utlendingsinternat, Trandum, legges under den offentlige helsetjenesten og at beslutningen om dette tas i løpet av 2022, slik at overføringen kan gjennomføres (…)»

Dette er en viktig seier for oss i SV, og denne proposisjonen er en oppfølging av vårt gjennomslag i budsjettsammenheng.

Hvorfor har dette vært viktig for oss? La meg ta denne salen tilbake til 2019, da Atefa Rezaie, også kalt mammaen i Abbasi-familien, ble uttransportert fra Trøndelag med destinasjon Kabul. Dette var en kvinne som var i bevisstløs tilstand og ble erklært «fit for flight» i Norge ved første reise, fra Røros til Oslo og fra Oslo til Istanbul. I Istanbul sa flyselskapet som skulle frakte henne fra Istanbul til Kabul: Dette går ikke, dette er ikke forsvarlig.

Politiets utlendingsenhet hadde en avtale med et legesenter som het Legetjenester AS. Det hadde vært satt ut på anbud i mange år. Firmaet var hovedansvarlig for lege- og helsetilbudet på Trandum og var på flere arenaer samtidig. På den ene siden var en av legene der sakkyndig i vurderingene av hvorvidt de innsatte ved Trandum var helsemessig i god nok stand til å bli deportert fra Norge. På kvelden var den samme legen aktiv debattant på fremmedfiendtlige nettsteder. Bygg grensegjerde mot Sverige – ikke vent til invasjonen, var noe av det denne legen skrev.

Flere av mine medrepresentanter har vært inne på dette med legeetikk, og veldig lenge har mange ment at profesjonell legeetikk kanskje ikke ble fulgt av denne legen, og at det er viktig å trekke en klar skillelinje mellom politikk og helsehjelp.

Tilbake i 2019 tok ikke Stortinget den prinsipielle debatten. Høyresiden tok heller ikke det viktige ansvaret for å sikre disse menneskene helserettigheter. Jeg er glad for at vi nå får en lovsak som faktisk rammer dette inn, og at menneskerettighetene til disse menneskene ikke blir satt ut på anbud, men at vi faktisk innlemmer dem som en del av de helsetjenestene vi skal tilby i kommune- og omsorgstjenestene.

Med dette tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten []: Da har representanten Marian Hussein tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Et utlendingsinternat er en lukket institusjon for gjennomføring av frihetsberøvelse etter utlendingsloven. Målet med oppholdet er å holde internerte tilbake fram til de skal returneres til hjemlandet eller et annet oppholdsland. Internerte har verken lovlig eller fast opphold i riket. De har derfor mer avgrensede rettigheter til helse- og omsorgstjenester enn resten av befolkningen. Det er likevel viktig at de internerte får den helsehjelpen de har krav på, mens de venter på å bli sendt ut av landet.

Det har i mange år blitt rettet kritikk mot forholdene ved utlendingsinternatet. Nasjonale og internasjonale menneskerettighetsorganer og organisasjoner i sivilsamfunnet har bl.a. vært bekymret over dobbeltrollen leverandøren av legetjenester har som behandlende helsepersonell og den som skal vurdere om internerte er i stand til å gjennomføre en flyreise ved uttransportering. Organiseringen av helsetilbudet har også blitt kritisert.

Helsedirektoratet utredet i samarbeid med Politidirektoratet, Politiets utlendingsenhet og i dialog med de berørte kommunene konsekvensene av å innføre den såkalte importmodellen og anbefalte samme organisering som for helsetjenesten for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at ansvaret for å ha et tilbud om helse- og omsorgstjenester til internerte utlendinger blir overført fra politiet til kommunen der utlendingsinternatet ligger. Det vil gi kommuneledelsen ansvar for å utvikle rutiner for systematisk oppfølging og overvåkning av helsetjenesten for internerte og for å følge med i den daglige driften og se til at tiltak og tjenester fungerer.

Forslaget legger også bedre til rette for en mer tverrfaglig og helhetlig innsats fra helsetjenesten og at helsetilbudet i utlendingsinternat blir mindre sårbart.

Forslaget om å legge ansvaret for helsetilbudet til internerte inn under den offentlige helsetjenesten vil bidra til å sikre at internerte får helsetjenestene de har rett til, og at tjenestene er forsvarlige, og til å sikre forsvarlige arbeidsforhold for helsepersonellet vårt.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel