Presidenten
[10:31:49 ]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik:
3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Else Marie Rødby (Sp) [10:32:18 ] (ordfører for saken): Komiteen
har behandlet representantforslaget fra SV om å styrke rettssikkerheten.
Forslagsstillerne viser til at det er en økende fokusering på barns
rettssikkerhet i norsk strafferettspleie, og viser bl.a. til barnekonvensjonen
og hvordan denne setter en standard for hvordan barn skal behandles
i straffesaker. Det er særlig avhør av barn og rett til forsvarer
som trekkes fram i forslaget. Det tas til orde for at det bør utarbeides
et helhetlig kapittel til straffeprosessloven, med egne regler for
barn som er i konflikt med loven. Statsråden har i sitt svarbrev
til komiteen ikke avvist at det kan være grunn til å samle straffeprosesslovens
regler om mistenkte barn i et eget kapittel, men viser til at spørsmålet bør
vurderes i sammenheng med hvordan straffeprosessloven for øvrig
bør systematiseres.
Jeg går ut fra
at de enkelte partiene selv redegjør videre for sitt syn i saken.
Jeg vil redegjøre for det som er Senterpartiets syn.
Senterpartiet
takker for initiativet om et viktig tema, nemlig barns rettssikkerhet,
og støtter intensjonen i forslaget om å sikre og styrke denne. Vi
deler også bekymringen knyttet til barn under 15 år og ser at flere
instanser, herunder Barneombudet, har uttrykt bekymring for ivaretakelsen
av mistenkte barns rettigheter. Under gjeldende lovverk setter menneskerettighetene allerede
klare standarder for individets rettigheter i straffeprosessen generelt
og for sårbare grupper spesielt. I den sammenheng er det nødvendig
å se nærmere på og rette opp i eventuelle svakheter i barns straffeprosessuelle
rettigheter i dagens lovverk, slik at de juridiske forpliktelsene
som følger av menneskerettighetene og andre grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper
som gjelder for barn som en særlig sårbar gruppe, ivaretas i straffeprosessloven.
Vi ser det slik
at disse problemstillingene og de eventuelle endringene er det naturlig
å vurdere i en større sammenheng, som det også pekes på i svarbrevet
fra statsråden. Det gjelder også når det gjelder avhør av barn,
hvor det kan være klokt å se på om gjeldende retningslinjer og det
veiledningsmateriellet som brukes, ut fra en prinsipiell vurdering
heller burde vært regulert direkte i straffeprosessloven.
Når det gjelder
barn med status som mistenkt og tilrettelagte politiavhør, som det
pekes på at primært bør foregå på barnehus, er dette et tema som
regjeringen allerede har berørt gjennom opptrappingsplanen mot vold
og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som vi har til behandling
i disse dager, og i budsjettproposisjonen for 2024. De hensynene
som forslagsstillerne er opptatt av i den sammenheng, mener vi er
godt ivaretatt gjennom arbeidet med og oppfølgingen av denne planen.
Som nevnt innledningsvis
er hensynet til barns rettssikkerhet, enten det er med status som
offer eller gjerningsperson, grunnleggende viktig og hører en moderne
rettsstat til. Som det framkommer av innstillingen, støtter ikke
Senterpartiet representantforslaget som sådant, men viser til at
statsråden har sagt i svarbrevet til komiteen at regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer i denne
forbindelse når det er gjort en nærmere vurdering av spørsmålet.
Hadia Tajik (A) [10:35:22 ] : Arbeidarpartiet vil takka forslagsstillarane
for å ha sett eit viktig tema i fokus.
Barn som er i
konflikt med lova, har eit særskilt behov for vern, nettopp fordi
dei er barn. Det er heller ikkje alltid slik at dei nærmaste omsorgspersonane deira
i tilstrekkeleg grad varetek dette omsynet eller følgjer opp barnet
sitt behov. Difor er det spesielt viktig at staten gjer alt ein
kan for å sikra nok og tydeleg informasjon om barns rettar i ein
slik samanheng, og ikkje minst sørgjer for gjennomføringa av dei.
Til forslag nr.
1, om å samla straffeprosesslovas reglar om mistenkte barn i eit
eige kapittel: Det kan vera aktuelt å gjera, men det må sjåast i
samanheng med korleis straffeprosesslova elles bør verta systematisert
framover. Akkurat dette vart ikkje føreslått i NOU-en om straffeprosesslova,
som vart levert i 2016, men kan uansett verta vurdert i oppfølginga
av denne.
Til forslaga nr.
2 og 3: Eg vil visa til at det i opptrappingsplanen mot vald i nære
relasjonar er føreslått at barn under 16 år som er mistenkte for
seksuelle overgrep, no skal avhøyrast ved barnehusa. Dette er spesielt sårbare
barn, som òg ofte sjølve har vore ofre for overgrep. Det kan òg
vera aktuelt å utvida ansvaret ytterlegare, men det må det vera
naturleg å sjå i ein budsjettmessig samanheng. Det er òg naturleg
å sjå på ytterlegare presiseringar av korleis slike avhøyr skal
føregå, i samanheng med oppfølginga av NOU-en om straffeprosesslova.
Til forslag nr.
4: Departementet er allereie i gang med å undersøkja behovet og
moglegheitene for å endra reglane i straffeprosesslova om forsvararoppnemning for
mistenkte barn, bl.a. etter innspel frå Sivilombodet og på bakgrunn
av lovforslaget frå straffeprosessutvalet.
Det gjer at samla
sett røystar Arbeidarpartiet difor imot forslaga, men me deler altså
langt på veg intensjonen bak dei aller fleste av dei.
Irene Heng Lauvsnes (H) [10:37:26 ] : Høyre støtter intensjonen
i denne saken om å sikre barns rettigheter. Høyre mener òg at det
er behov for å styrke rettssikkerheten for mindreårige mistenkte.
Saker gjennomgått av riksadvokatembetet viser at det er behov for
forbedringer.
Det pågår allerede
et arbeid med ny straffeprosesslov hvor disse forslagene bør vurderes
og ses i en helhetlig sammenheng. Departementet er allerede i gang med
å undersøke behovet og mulighetene for å endre straffeprosesslovens
regler, som forsvareroppnevning for mistenkte barn, bl.a. etter
innspill fra Sivilombudet og på bakgrunn av straffeprosessutvalgets
lovforslag.
Høyre mener det
er viktig å sikre at de som avhører barn, har nødvendig kompetanse
og kunnskap om hvordan man avhører barn og ungdom på en måte som er
tilpasset deres alder, utvikling og erfaringer. Dagens regelverk
gir politiet muligheter for å vurdere om det skal brukes barnehus
for mistenkte barn. Politiet kan gjøre vurderinger ut fra alvorlighetsgraden
i det enkelte tilfellet. Det er viktig at politiet har kompetanse
på avhør av barn, og at barnehus blir brukt i de tilfellene politiet
mener at det er hensiktsmessig.
Barnas særskilte
rettigheter er nedfelt bl.a. i Grunnloven og i barnekonvensjonen.
Norge har siden årtusenskiftet i større grad tatt hensyn til barns
beste på justisfeltet. Dette har gitt seg utslag i endringer i både
lovverk og faktisk straffeutmåling. Det er skjerpede krav til bruk av
ubetinget fengsel, og det er innført nye alternative straffereaksjoner
spesielt tilpasset aldersgruppen 15–17 år, som ungdomsstraff og
ungdomsoppfølging.
Høyre ønsker en
raskere, mer effektiv reaksjon for unge som begår kriminalitet.
Det er et av Høyres ni forslag til tiltak mot ungdomskriminalitet.
Vi ønsker en hurtigdomstol for barne- og ungdomskriminelle for å redusere
tiden fra lovbrudd begås, til straffen gis. Samtidig skal det rehabiliterende
tilbudet styrkes gjennom et mer forpliktende samarbeid mellom politi,
helse, oppvekst og frivilligheten i kommunene.
Høyre støtter
innstillingen til saken.
Tor André Johnsen (FrP) [10:39:58 ] : Jeg må si det er rørende
enighet mellom Høyre og Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne saken.
Det er ingen tvil
om at barnehus er viktig, og vi støtter selvfølgelig intensjonen
i forslaget om å sikre barns rettssikkerhet og sikre barn på en
best mulig måte. Derfor er barnehusene i en viktig nøkkelposisjon.
Poenget er imidlertid at det nå pågår et arbeid med ny straffeprosesslov,
og det er viktig da å se på dagens regelverk i lys av den nye straffeprosessloven.
Politiet har allerede i dag mulighet til å vurdere om f.eks. barnehus
skal brukes for mistenkte barn, og kan ta enkeltvurderinger basert
på alvorlighetsgraden og behovene i hvert enkelt tilfelle. Det mener
vi er tilstrekkelig. Vi støtter derfor flertallet i komiteen og
støtter ikke forslaget slik det foreligger.
Dette blir kanskje
litt på siden, men det står her som merknad fra ganske mange partier,
bl.a. regjeringspartiene, som bl.a. viser til de kognitive evnene
til barn – eller personer under 20 år. Det oppfattes nesten som
en bortforklaring for å bli kriminell, og det er litt interessant. Det
er som sagt litt på siden, men når det gjelder straff overfor unge,
de under 20 år, er de samme partiene knallharde knyttet til samferdsel,
fart, moped, ATV og bil. Da er det knallharde straffereaksjoner
og ingen forsøk på forklaring, bortforklaring og unnskyldning. Men når
det gjelder andre ungdomskriminelle, som vi dessverre sliter med,
i forbindelse med ungdomsvold, knivstikking og ran, er det en sånn
bortforklaring som er ramset opp på side 2 i merknadene fra bl.a.
regjeringspartiene. Det synes jeg er litt spesielt.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:42:17 ] : Barn oppfatter og
reagerer på verden forskjellig fra voksne. Deres kognitive, emosjonelle
og moralske utvikling er ofte ikke ferdig før i starten av 20-årene,
noe som påvirker deres evne til å vurdere konsekvensene av egne handlinger
og utøve selvkontroll. Dette setter barn i en unik og sårbar posisjon,
spesielt når de er involvert i straffesaker, enten som mistenkte
eller som vitner.
Et sentralt problem
er behandlingen av barn under etterforskning, spesielt når de er
mistenkte. De eksisterende retningslinjene for politiavhør av barn
stiller ikke tilstrekkelige og absolutte krav til barnefaglig kompetanse.
Resultatet er at barns sårbarhet gjør at deres rettssikkerhet utfordres
og ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i avhørssituasjoner. Dette
øker risikoen for rettssikkerhetsbrudd, som falske tilståelser eller
misforståelser.
Etter norsk rett
har barn som skal vitne, eller som har blitt utsatt for noe kriminelt,
særlige rettigheter ved avhør. Det viktigste er at avhøret må skje
på barnehus. Der stilles det bl.a. strenge krav til barnefaglig
kompetanse, og informasjonen i avhørene blir tilpasset barnets utvikling.
Formålet er å
sikre at etterforskning og straffeforfølging gjennomføres på en
måte som tar hensyn til barnets sårbarhet. Disse rettighetene har
ikke barn som mistenkes for kriminelle handlinger. Den maktubalansen
som ligger i ethvert avhør, og det skjebnetunge alvoret som innrammer
situasjonen, forsterkes hos et barn. Dette gjelder uavhengig av
om barnet er mistenkt eller fornærmet, og det forsterkes på måter
man ikke nødvendigvis forstår som voksen, hvis man ikke er opplært
i det. SV mener derfor mandatet til barnehusene må utvides til også
å omfatte mistenkte barn. Det var også konklusjonen i rapporten
fra NOVA i 2021.
Barneombudet har
tidligere oppfordret regjeringen til å utarbeide et eget kapittel
i straffeprosessloven med regler for unge lovbrytere. Dette vil
være i tråd med FNs barnekomités anbefaling i generell kommentar
nr. 24. Et eget kapittel om mindreårige vil kunne ha stor betydning
for rettssikkerheten til unge i konflikt med loven. Gjennom å samle
reglene og gjøre regelverket enklere og mer oversiktlig vil man
hjelpe både den mindreårige, forsvarere og verger.
Dagens regler
stiller ikke krav om at mistenkte barn har en ubetinget rett til
offentlig oppnevnt forsvarer under avhør. Dette er et kritisk punkt
for å forhindre uheldige avhørsmetoder. Erfaringer viser at barn
ofte ikke forstår sine rettigheter under avhør, og at de dermed ikke
kan beskytte sine interesser på en adekvat måte.
Vi fremmer en
rekke forslag som vil styrke rettssikkerheten til barn, og det ville
være gledelig om Stortinget kunne samle seg om det, men det blir
ikke en glede for i dag.
Jeg tar med dette
opp forslagene i saken, fra SV og Venstre.
Presidenten
[10:45:08 ]: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Emilie Mehl [10:45:22 ] : Jeg takker for forslaget
og er enig i at vi må sikre barns rettigheter i straffesaker, og
at de blir ivaretatt på en forsvarlig måte.
Jeg vil ikke utelukke
at det kan være grunner til å samle straffeprosesslovens regler
om barn i et eget kapittel. Det kan være noe som gjør regelverket
mer oversiktlig og lettere å forstå, spesielt for barn, men også
for advokater, dommere og andre. Jeg vil også si at en slik løsning
ikke ble foreslått av straffeprosessutvalget, men det er likevel
noe departementet vil vurdere når vi skal jobbe videre med straffeprosessloven.
Dagens regler
om avhør av barn gjelder utelukkende for barn som er fornærmet eller
vitne. Utviklingen av metoder for avhør og Riksadvokatens gjennomgang
av enkeltsaker har vist at det er behov for å styrke rettssikkerheten
også for barn som er mistenkt. Det er gjort flere tiltak for å komme
det i møte. Politihøgskolen og Kripos har laget en egen veileder
om avhør av mistenkte barn i alvorlige straffesaker, og Riksadvokaten
har gitt retningslinjer for å sikre at avhør av barn foregår på
en betryggende måte. I tillegg vurderer departementet å endre reglene
om oppnevning av forsvarer for barn.
I løpet av 2024
vil departementet sørge for at også mistenkte under 16 år i saker
om seksuelle overgrep skal avhøres ved Statens barnehus. Med utgangspunkt
i erfaringene vi gjør oss etter det, vil regjeringen vurdere å utvide
den målgruppen til også å handle om mistenkte barn innenfor de typene
lovbrudd som i dag gjelder for barn som er fornærmet eller vitne.
Jeg er enig med
forslagsstillerne i at tilgangen til forsvarer er viktig for å ivareta
mistenkte barns interesser i straffesaker. Det gjelder ikke minst
i avhørssituasjoner, som kan være spesielt utfordrende for barn.
Departementet er også i gang med å undersøke behovet og muligheten
for å endre straffeprosesslovens regler om forsvareroppnevning for
mistenkte barn, bl.a. på bakgrunn av straffeprosessutvalgets forslag.
Jeg vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer når
departementet har gjort den endelige vurderingen.
Presidenten
[10:47:22 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel