Else Marie Rødby (Sp) [10:32:18] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet representantforslaget fra SV om å styrke rettssikkerheten. Forslagsstillerne viser til at det er en økende fokusering på barns rettssikkerhet i norsk strafferettspleie, og viser bl.a. til barnekonvensjonen og hvordan denne setter en standard for hvordan barn skal behandles i straffesaker. Det er særlig avhør av barn og rett til forsvarer som trekkes fram i forslaget. Det tas til orde for at det bør utarbeides et helhetlig kapittel til straffeprosessloven, med egne regler for barn som er i konflikt med loven. Statsråden har i sitt svarbrev til komiteen ikke avvist at det kan være grunn til å samle straffeprosesslovens regler om mistenkte barn i et eget kapittel, men viser til at spørsmålet bør vurderes i sammenheng med hvordan straffeprosessloven for øvrig bør systematiseres.

Jeg går ut fra at de enkelte partiene selv redegjør videre for sitt syn i saken. Jeg vil redegjøre for det som er Senterpartiets syn.

Senterpartiet takker for initiativet om et viktig tema, nemlig barns rettssikkerhet, og støtter intensjonen i forslaget om å sikre og styrke denne. Vi deler også bekymringen knyttet til barn under 15 år og ser at flere instanser, herunder Barneombudet, har uttrykt bekymring for ivaretakelsen av mistenkte barns rettigheter. Under gjeldende lovverk setter menneskerettighetene allerede klare standarder for individets rettigheter i straffeprosessen generelt og for sårbare grupper spesielt. I den sammenheng er det nødvendig å se nærmere på og rette opp i eventuelle svakheter i barns straffeprosessuelle rettigheter i dagens lovverk, slik at de juridiske forpliktelsene som følger av menneskerettighetene og andre grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper som gjelder for barn som en særlig sårbar gruppe, ivaretas i straffeprosessloven.

Vi ser det slik at disse problemstillingene og de eventuelle endringene er det naturlig å vurdere i en større sammenheng, som det også pekes på i svarbrevet fra statsråden. Det gjelder også når det gjelder avhør av barn, hvor det kan være klokt å se på om gjeldende retningslinjer og det veiledningsmateriellet som brukes, ut fra en prinsipiell vurdering heller burde vært regulert direkte i straffeprosessloven.

Når det gjelder barn med status som mistenkt og tilrettelagte politiavhør, som det pekes på at primært bør foregå på barnehus, er dette et tema som regjeringen allerede har berørt gjennom opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som vi har til behandling i disse dager, og i budsjettproposisjonen for 2024. De hensynene som forslagsstillerne er opptatt av i den sammenheng, mener vi er godt ivaretatt gjennom arbeidet med og oppfølgingen av denne planen.

Som nevnt innledningsvis er hensynet til barns rettssikkerhet, enten det er med status som offer eller gjerningsperson, grunnleggende viktig og hører en moderne rettsstat til. Som det framkommer av innstillingen, støtter ikke Senterpartiet representantforslaget som sådant, men viser til at statsråden har sagt i svarbrevet til komiteen at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer i denne forbindelse når det er gjort en nærmere vurdering av spørsmålet.

Hadia Tajik (A) [10:35:22]: Arbeidarpartiet vil takka forslagsstillarane for å ha sett eit viktig tema i fokus.

Barn som er i konflikt med lova, har eit særskilt behov for vern, nettopp fordi dei er barn. Det er heller ikkje alltid slik at dei nærmaste omsorgspersonane deira i tilstrekkeleg grad varetek dette omsynet eller følgjer opp barnet sitt behov. Difor er det spesielt viktig at staten gjer alt ein kan for å sikra nok og tydeleg informasjon om barns rettar i ein slik samanheng, og ikkje minst sørgjer for gjennomføringa av dei.

Til forslag nr. 1, om å samla straffeprosesslovas reglar om mistenkte barn i eit eige kapittel: Det kan vera aktuelt å gjera, men det må sjåast i samanheng med korleis straffeprosesslova elles bør verta systematisert framover. Akkurat dette vart ikkje føreslått i NOU-en om straffeprosesslova, som vart levert i 2016, men kan uansett verta vurdert i oppfølginga av denne.

Til forslaga nr. 2 og 3: Eg vil visa til at det i opptrappingsplanen mot vald i nære relasjonar er føreslått at barn under 16 år som er mistenkte for seksuelle overgrep, no skal avhøyrast ved barnehusa. Dette er spesielt sårbare barn, som òg ofte sjølve har vore ofre for overgrep. Det kan òg vera aktuelt å utvida ansvaret ytterlegare, men det må det vera naturleg å sjå i ein budsjettmessig samanheng. Det er òg naturleg å sjå på ytterlegare presiseringar av korleis slike avhøyr skal føregå, i samanheng med oppfølginga av NOU-en om straffeprosesslova.

Til forslag nr. 4: Departementet er allereie i gang med å undersøkja behovet og moglegheitene for å endra reglane i straffeprosesslova om forsvararoppnemning for mistenkte barn, bl.a. etter innspel frå Sivilombodet og på bakgrunn av lovforslaget frå straffeprosessutvalet.

Det gjer at samla sett røystar Arbeidarpartiet difor imot forslaga, men me deler altså langt på veg intensjonen bak dei aller fleste av dei.

Irene Heng Lauvsnes (H) [10:37:26]: Høyre støtter intensjonen i denne saken om å sikre barns rettigheter. Høyre mener òg at det er behov for å styrke rettssikkerheten for mindreårige mistenkte. Saker gjennomgått av riksadvokatembetet viser at det er behov for forbedringer.

Det pågår allerede et arbeid med ny straffeprosesslov hvor disse forslagene bør vurderes og ses i en helhetlig sammenheng. Departementet er allerede i gang med å undersøke behovet og mulighetene for å endre straffeprosesslovens regler, som forsvareroppnevning for mistenkte barn, bl.a. etter innspill fra Sivilombudet og på bakgrunn av straffeprosessutvalgets lovforslag.

Høyre mener det er viktig å sikre at de som avhører barn, har nødvendig kompetanse og kunnskap om hvordan man avhører barn og ungdom på en måte som er tilpasset deres alder, utvikling og erfaringer. Dagens regelverk gir politiet muligheter for å vurdere om det skal brukes barnehus for mistenkte barn. Politiet kan gjøre vurderinger ut fra alvorlighetsgraden i det enkelte tilfellet. Det er viktig at politiet har kompetanse på avhør av barn, og at barnehus blir brukt i de tilfellene politiet mener at det er hensiktsmessig.

Barnas særskilte rettigheter er nedfelt bl.a. i Grunnloven og i barnekonvensjonen. Norge har siden årtusenskiftet i større grad tatt hensyn til barns beste på justisfeltet. Dette har gitt seg utslag i endringer i både lovverk og faktisk straffeutmåling. Det er skjerpede krav til bruk av ubetinget fengsel, og det er innført nye alternative straffereaksjoner spesielt tilpasset aldersgruppen 15–17 år, som ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Høyre ønsker en raskere, mer effektiv reaksjon for unge som begår kriminalitet. Det er et av Høyres ni forslag til tiltak mot ungdomskriminalitet. Vi ønsker en hurtigdomstol for barne- og ungdomskriminelle for å redusere tiden fra lovbrudd begås, til straffen gis. Samtidig skal det rehabiliterende tilbudet styrkes gjennom et mer forpliktende samarbeid mellom politi, helse, oppvekst og frivilligheten i kommunene.

Høyre støtter innstillingen til saken.

Tor André Johnsen (FrP) [10:39:58]: Jeg må si det er rørende enighet mellom Høyre og Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne saken.

Det er ingen tvil om at barnehus er viktig, og vi støtter selvfølgelig intensjonen i forslaget om å sikre barns rettssikkerhet og sikre barn på en best mulig måte. Derfor er barnehusene i en viktig nøkkelposisjon. Poenget er imidlertid at det nå pågår et arbeid med ny straffeprosesslov, og det er viktig da å se på dagens regelverk i lys av den nye straffeprosessloven. Politiet har allerede i dag mulighet til å vurdere om f.eks. barnehus skal brukes for mistenkte barn, og kan ta enkeltvurderinger basert på alvorlighetsgraden og behovene i hvert enkelt tilfelle. Det mener vi er tilstrekkelig. Vi støtter derfor flertallet i komiteen og støtter ikke forslaget slik det foreligger.

Dette blir kanskje litt på siden, men det står her som merknad fra ganske mange partier, bl.a. regjeringspartiene, som bl.a. viser til de kognitive evnene til barn – eller personer under 20 år. Det oppfattes nesten som en bortforklaring for å bli kriminell, og det er litt interessant. Det er som sagt litt på siden, men når det gjelder straff overfor unge, de under 20 år, er de samme partiene knallharde knyttet til samferdsel, fart, moped, ATV og bil. Da er det knallharde straffereaksjoner og ingen forsøk på forklaring, bortforklaring og unnskyldning. Men når det gjelder andre ungdomskriminelle, som vi dessverre sliter med, i forbindelse med ungdomsvold, knivstikking og ran, er det en sånn bortforklaring som er ramset opp på side 2 i merknadene fra bl.a. regjeringspartiene. Det synes jeg er litt spesielt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:42:17]: Barn oppfatter og reagerer på verden forskjellig fra voksne. Deres kognitive, emosjonelle og moralske utvikling er ofte ikke ferdig før i starten av 20-årene, noe som påvirker deres evne til å vurdere konsekvensene av egne handlinger og utøve selvkontroll. Dette setter barn i en unik og sårbar posisjon, spesielt når de er involvert i straffesaker, enten som mistenkte eller som vitner.

Et sentralt problem er behandlingen av barn under etterforskning, spesielt når de er mistenkte. De eksisterende retningslinjene for politiavhør av barn stiller ikke tilstrekkelige og absolutte krav til barnefaglig kompetanse. Resultatet er at barns sårbarhet gjør at deres rettssikkerhet utfordres og ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i avhørssituasjoner. Dette øker risikoen for rettssikkerhetsbrudd, som falske tilståelser eller misforståelser.

Etter norsk rett har barn som skal vitne, eller som har blitt utsatt for noe kriminelt, særlige rettigheter ved avhør. Det viktigste er at avhøret må skje på barnehus. Der stilles det bl.a. strenge krav til barnefaglig kompetanse, og informasjonen i avhørene blir tilpasset barnets utvikling.

Formålet er å sikre at etterforskning og straffeforfølging gjennomføres på en måte som tar hensyn til barnets sårbarhet. Disse rettighetene har ikke barn som mistenkes for kriminelle handlinger. Den maktubalansen som ligger i ethvert avhør, og det skjebnetunge alvoret som innrammer situasjonen, forsterkes hos et barn. Dette gjelder uavhengig av om barnet er mistenkt eller fornærmet, og det forsterkes på måter man ikke nødvendigvis forstår som voksen, hvis man ikke er opplært i det. SV mener derfor mandatet til barnehusene må utvides til også å omfatte mistenkte barn. Det var også konklusjonen i rapporten fra NOVA i 2021.

Barneombudet har tidligere oppfordret regjeringen til å utarbeide et eget kapittel i straffeprosessloven med regler for unge lovbrytere. Dette vil være i tråd med FNs barnekomités anbefaling i generell kommentar nr. 24. Et eget kapittel om mindreårige vil kunne ha stor betydning for rettssikkerheten til unge i konflikt med loven. Gjennom å samle reglene og gjøre regelverket enklere og mer oversiktlig vil man hjelpe både den mindreårige, forsvarere og verger.

Dagens regler stiller ikke krav om at mistenkte barn har en ubetinget rett til offentlig oppnevnt forsvarer under avhør. Dette er et kritisk punkt for å forhindre uheldige avhørsmetoder. Erfaringer viser at barn ofte ikke forstår sine rettigheter under avhør, og at de dermed ikke kan beskytte sine interesser på en adekvat måte.

Vi fremmer en rekke forslag som vil styrke rettssikkerheten til barn, og det ville være gledelig om Stortinget kunne samle seg om det, men det blir ikke en glede for i dag.

Jeg tar med dette opp forslagene i saken, fra SV og Venstre.

Statsråd Emilie Mehl [10:45:22]: Jeg takker for forslaget og er enig i at vi må sikre barns rettigheter i straffesaker, og at de blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

Jeg vil ikke utelukke at det kan være grunner til å samle straffeprosesslovens regler om barn i et eget kapittel. Det kan være noe som gjør regelverket mer oversiktlig og lettere å forstå, spesielt for barn, men også for advokater, dommere og andre. Jeg vil også si at en slik løsning ikke ble foreslått av straffeprosessutvalget, men det er likevel noe departementet vil vurdere når vi skal jobbe videre med straffeprosessloven.

Dagens regler om avhør av barn gjelder utelukkende for barn som er fornærmet eller vitne. Utviklingen av metoder for avhør og Riksadvokatens gjennomgang av enkeltsaker har vist at det er behov for å styrke rettssikkerheten også for barn som er mistenkt. Det er gjort flere tiltak for å komme det i møte. Politihøgskolen og Kripos har laget en egen veileder om avhør av mistenkte barn i alvorlige straffesaker, og Riksadvokaten har gitt retningslinjer for å sikre at avhør av barn foregår på en betryggende måte. I tillegg vurderer departementet å endre reglene om oppnevning av forsvarer for barn.

I løpet av 2024 vil departementet sørge for at også mistenkte under 16 år i saker om seksuelle overgrep skal avhøres ved Statens barnehus. Med utgangspunkt i erfaringene vi gjør oss etter det, vil regjeringen vurdere å utvide den målgruppen til også å handle om mistenkte barn innenfor de typene lovbrudd som i dag gjelder for barn som er fornærmet eller vitne.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at tilgangen til forsvarer er viktig for å ivareta mistenkte barns interesser i straffesaker. Det gjelder ikke minst i avhørssituasjoner, som kan være spesielt utfordrende for barn. Departementet er også i gang med å undersøke behovet og muligheten for å endre straffeprosesslovens regler om forsvareroppnevning for mistenkte barn, bl.a. på bakgrunn av straffeprosessutvalgets forslag. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer når departementet har gjort den endelige vurderingen.