Stortinget - Møte torsdag den 7. mars 2024

Dato: 07.03.2024
President: Kari Henriksen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går til votering og startar med å votera over resten av sakene frå tysdag 5. mars, dagsorden nr. 56.

Votering i sak nr. 7, debattert 5. mars 2024

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Marie Sneve Martinussen og Geir Jørgensen om en rettferdig og planmessig omstilling til lavutslippssamfunnet (Innst. 203 S (2023–2024), jf. Dokument 8:37 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 7, tirsdag 5. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram ti forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–4, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 5, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre

  • forslag nr. 6, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 7, frå Terje Halleland på vegner av Framstegspartiet

  • forslaga nr. 8 og 9, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslag nr. 10, frå Une Bastholm på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne

Det blir votert over forslag nr. 10, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med kraft fra land, og pålegge olje- og gassektoren å fjerne alle sine klimagassutslipp ved hjelp av egen strømproduksjon offshore, CCS m.m.»

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne blei med 99 røyster mot 1 røyst ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.24)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 9, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem helhetlige klima- og energiplaner i form av en stortingsmelding hvert år. Meldingen bør inneholde regjeringens politikk for å nå langsiktige og kortsiktige mål, hvordan dette henger sammen med andre politikkområder, og hvordan knappe ressurser skal prioriteres. Den første stortingsmeldingen om dette bes lagt frem våren 2024.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt blei med 88 mot 12 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.42)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 8, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslå nye søknader om elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med kraft fra land.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt blei med 87 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.00)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 7, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav om tilgjengelig erstatningskraft før søknader om elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med kraft fra land kan godkjennes.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet blei med 86 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.17)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 6, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide bindende, helhetlige planer for arealbruk til havs i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanene for norske havområder som skal legges frem for Stortinget i 2024.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne blei med 87 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.35)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide prinsipper for strengere prioritering av knappe biomasseressurser. Prinsippene må sikre at kortsiktige utslippskutt ikke går på bekostning av globale og langsiktige klimamål, og at ressursene prioriteres der det ikke finnes gode alternative nullutslippsløsninger og der det ikke er ønskelig å slutte med aktiviteten som gir utslipp. Regjeringen bes melde tilbake til Stortinget om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre blei med 82 mot 18 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.55)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 1–4, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og at denne legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å gi ytterligere letetillatelser og utvinningstillatelser, eller godkjenne nye planer for utvinning og drift (PUD), eller anlegg og drift (PAD) etter petroleumsloven, inntil en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet er behandlet av Stortinget.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at forslag til ny nasjonal transportplan tar utgangspunkt i transportetterspørselen og transportsystemet i et lavutslippssamfunn i 2050.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en «klimavask» av relevante lover med sikte på å styrke klimahensynet. Dette skal ikke skje på bekostning av natur. Regjeringen bes melde tilbake til Stortinget om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne blei med 82 mot 18 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.14)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:37 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Marie Sneve Martinussen og Geir Jørgensen om en rettferdig og planmessig omstilling til lavutslippssamfunnet – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 84 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.50)

Votering i sak nr. 8, debattert 5. mars 2024

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i finansforetaksloven (utdelinger fra finansforetak mv.) (Innst. 204 L (2023–2024), jf. Prop. 13 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 5. mars

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i finansforetaksloven (utdelinger fra finansforetak mv.)

I

I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

§ 4-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Melding etter første eller annet ledd skal være en kopi av søknaden eller meldingen som sendes til finansforetakets eller datterforetakets hjemstatsmyndighet i annen EØS-stat.

§ 4-1 fjerde til sjette ledd oppheves.
§ 10-6 første ledd annet punktum skal lyde:

Aksjeloven § 8-1 annet ledd og § 8-4 og allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd og § 8-4 gjelder ikke for finansforetak.

§ 20-32 skal lyde:
§ 20-32 Prioritetsrekkefølge ved krisehåndtering eller avvikling

(1) Etter at fordringer som nevnt i dekningsloven §§ 9-2 til 9-4 er dekket, skal følgende fordringer på foretak nevnt i § 20-1 første ledd dekkes i følgende rekkefølge, idet fordringer nevnt under samme nummer har innbyrdes lik rett:

  • 1. innskudd som er garantert etter finansforetaksloven § 19-4 og gjeld til innskuddsgarantiordningen etter finansforetaksloven § 19-12

  • 2. innskudd fra fysiske personer og små og mellomstore bedrifter som overstiger garantibeløpene i § 19-4

  • 3. alminnelig usikret gjeld uten særskilt prioritet samt innskudd fra store bedrifter som overstiger garantibeløpene i § 19-4

  • 4. gjeldsinstrumenter som oppfyller følgende vilkår:

    • a) opprinnelig kontraktsfestet løpetid er minst ett år

    • b) avtalevilkårene og prospekt utarbeidet i forbindelse med utstedelse angir lånets prioritet etter denne bestemmelsen

    • c) instrumentene skal ikke være derivater eller inneholde innebygde derivater. Instrumenter med variabel rente avledet fra referanserente og gjeld notert i utenlandsk valuta skal ikke anses som innebygde derivater forutsatt at hovedstol, avdrag og rentebetalinger er notert i samme valuta.

  • 5. kapitalinstrumenter som utgjør tilleggskapital etter § 14-1 annet ledd

  • 6. kapitalinstrumenter som utgjør annen godkjent kjernekapital etter § 14-1 annet ledd

  • 7. ren kjernekapital etter § 14-1 annet ledd.

(2) Fordringer med opphav i et kapitalinstrument som kun delvis oppfyller vilkårene for å anses som ansvarlig kapital etter første ledd nr. 5, 6 eller 7, skal dekkes tilsvarende som kapitalinstrumenter som fullt ut kan medregnes som ansvarlig kapital etter første ledd nr. 5, 6 eller 7.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

  • 2. Departementet kan gi overgangsregler.

Presidenten: Det blir votert over I § 4-1 tredje ledd og § 4-1 fjerde til sjette ledd.

Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 86 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.26)

Presidenten: Det blir votert over resten av I og II.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 5. mars 2024

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård og Lars Haltbrekken om å redusere søppeleksporten (Innst. 205 S (2023–2024), jf. Dokument 8:34 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 5. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

  • forslaga nr. 2–4, frå Sofie Marhaug på vegner av Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

Det blir votert over forslaga nr. 2–4, frå Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede effektene på resirkulering, avfallsproduksjon og klimagassutslipp av dagens avgift på forbrenning av avfall, og komme tilbake til Stortinget med resultatene senest i statsbudsjettet for 2025.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede alternative innretninger på avgift på forbrenning av avfall, deriblant at avgiften ilegges avfallsbesitter og ilegges alle typer avfall, inkludert avfall som eksporteres, og komme tilbake til Stortinget med forslag til forbedring av dagens avfallsforbrenningsavgift senest i statsbudsjettet for 2025.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som utjevner forskjeller i CO2-kostnader mellom forskjellige avfallsanlegg som følge av at noen av anleggene i dag er inkludert i EUs kvotesystem. Forslaget forutsettes fremmet senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Votering:

Forslaga frå Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti blei med 93 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.28)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024 med forslag til en avgift på alt restavfall, også det som sendes ut av landet.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti blei med 84 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.48)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen evaluere dagens avgift på avfallsforbrenning og hvordan sikre likere konkurransevilkår mellom norske og utenlandske anlegg, utrede hvordan prising av avfall mest mulig effektivt kan bidra til å redusere globale utslipp, utrede konsekvensene for fjernvarme, resirkulering og utslippsreduserende tiltak ved forbrenningsanlegg i Norge samt kostnader for forbrukerne, og komme tilbake til Stortinget senest i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Stortinget går då til votering i sakene nr. 1, 2 og 6 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 7. mars 2024

Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 5. mars 2024)

Presidenten: Presidenten vil føreslå at utgreiinga frå utanriksministeren blir å leggja ved møteboka. – Det er vedteke.

Votering i sak nr. 2, debattert 7. mars 2024

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ola Elvestuen, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om en uavhengig og helhetlig evaluering av Norges engasjement i Afghanistan (Innst. 209 S (2023–2024), jf. Dokument 8:62 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Ingrid Fiskaa på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Christian Tybring-Gjedde på vegner av Framstegspartiet

Det blir votert over forslag nr. 3, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en ekstern evaluering av Norges håndtering av evakueringen av militære styrker og sivile fra Afghanistan i april 2021, hvor kriterier og ansvars- og myndighetsforhold presiseres.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet blei med 86 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.02)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre Forsvarets evaluering av egen innsats under evakueringen fra Afghanistan i 2021.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet blei med 82 mot 18 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.20)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som skal gjøre en uavhengig og helhetlig evaluering av og trekke lærdommer fra Norges militære og sivile innsats i Afghanistan i perioden 2015–2021, Utenriksdepartementets engasjement overfor Talibans ledelse siden 2005, samordningen mellom disse samt behandlingen av afghanere som har jobbet for norske styrker.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre blei med 82 mot 18 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.41)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:62 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ola Elvestuen, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om en uavhengig og helhetlig evaluering av Norges engasjement i Afghanistan – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Forrige kapittel